

LOTHEPUSMANUALEN
Samlaget
Oslo 2025
Fortalt til Heidi Molstad Andresen
© Det Norske Samlaget 2025 www.samlaget.no
Omslagsfoto: Agnete Brun Design: Trine + Kim designstudio
Skrift: Questa Slab
Papir: Arctic Volume White 115
Trykkeri: Balto Print
Printed in Lithuania
Foto
Jarle H. Moe, foto s. 24, 26–27, 35, 40, 49, 55, 63, 67, 69, 71, 72, 76–77, 84, 87, 97, 100, 112, 116, 119, 120, 125, 136, 141, 148, 150, 152, 157, 164–165, 168, 180–181, 189, 198, 204, 219 Agnete Brun, foto s. 8–9, 14–15, 60–61, 80–81, 108–109, 158–159, 176–177, 194–195, 224 Bjørn Eidnes, foto s. 36, 56, 128–129, 201 Heidi Molstad Andresen, foto s. 89, 92–93, 184, 211, 220 Aleksander Andersen / NTB, foto s. 19
ISBN 978-82-340-1576-2
Denne boka er trykt på miljøvenleg papir.
Materialet i denne utgivinga er verna etter åndsverklova. Det er derfor ikkje tillate å kopiera, avfotografera eller på andre måtar gi att eller overføra heile eller delar av innhaldet i utgivinga utan at det er heimla i lov eller følgjer av avtala med Kopinor. Det er forbode å bruka heile eller delar av utgivinga som inndata eller treningskorpus i generative modellar som kan skapa tekst, bilde, film, lyd eller andre typar innhald og uttrykk, utan særskild avtala med rettshavarane.
Bruk av materiale frå utgivinga i strid med lov eller avtala kan føra til inndraging, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
INNHALD
NEVENYTTE UTE OG INNE 14
1. Varsku! 16
2. Sprenging pågår ................... 18
3. Eit fjell i fillebitar .................... 18
4. Maks kraft med hammar 21
5. Treverk og tyri 22
6. … og harpiks på sår ............. 23
7. Er veden tørr? ........................ 25
8. Sjå for deg ein hage 25
9. Ein mur for livet 28
10. Storstein for storstein 29
11. Plen som toler folk – og bil ........................................... 33
12. Spaden gjer ikkje jobben 34
13. Heller som held 37
14. Rett sag for rett jobb 37
15. Knivvett ........................................ 38
16. Bryning og beltestrok 39
17. Drillteknikk 41
18. Kjenn hovudbrytarane 42
19. Feilsøking ved straumbrot ................................... 43
20. Sild og sau mot knirk 44
21. Gubberåd mot mugg 45
22. Kjerringråd mot feitt 46
Vaselin-trikset
Å fiksa
Kjelelaus, men ikkje rådlaus
Slik sløyer du fisk
Lothepus-manualen
45. Gå inn skorne .......................... 75
46. Bål du kan stola på 78
47. Å nytta heile dyret 78
ARBEIDSLIV: Å MØTA OPP OG HALDA UT 80
48. Drit i det trygga 82
49. Oppbygging i motbakke ... 83
50. Set deg eit mål ...................... 85
51. Kritikk er gratis trening 86
52. Å jobba hardt vs. smart 88
53. Du får færre sjansar enn du trur ............................... 90
54. Det beste er ikkje godt nok 91
55. Då eg hang fast i helvete 94
56. Fyrstehjelp når det står om liv 96
57. Ryggen hugsar alt ............... 101
58. Lag ein plan 102
59. Ein leiar finn dei beste 102
60. Klar for jobbintervju ........... 103
61. Gå og legg deg! .................. 104
62. Fagbrev fyrst ......................... 105
63. Stå løpet ut .............................. 106
PENGAR ER IKKJE ALT – MEN DEI HJELPER 108
Lettvinte pengar 110 65. Å låna ............................................ 111 66. Skap noke du er stolt av 113
Å pruta 114
Å investera 115 69. Lev enkelt ................................. 121
Millionær utan BankID 122
Verdien ligg i vidaresal
Samliv og økonomi
EG IKKJE VISSTE EG
TIL Å LÆRA
vest(lending) møter Oslo vest ................... 130 Ting eg enno ikkje har lært meg 140 Ting eg lærte lovleg seint 145 Det viktigaste eg lærte av far min .................................. 151 Det viktigaste eg lærte av mor mi 151 Å læra av historia 153
UTE BLANT FOLK 158
74. Nettverk er nyttig 160
75. Bli med på dugnad 161
76. Eit handtrykk gir inntrykk ...................................... 162
77. Slik slepp du slips .............. 162
78. Du og eg 163
79. Ja før nei 163
80. Kunsten å prata om ingenting ................................... 166
81. Heimelaga sider .................. 166
82. Vinopning utan opptrekkar ............................... 169
83. Fyllesjuke 169
84. Hald kjeft! ................................. 170
85. Å handtera sinne ................. 171
86. Livsfare og PTSD 172
87. Sei unnskyld 174
88. Ver snill 175
DET ME IKKJE VIL SNAKKA OM 176
89. Høgde- og sceneskrekk ........................... 178
90. Å tilgi ........................................... 182
91. Å be om hjelp ........................ 182
92. Sliten – eller utbrent? 185
93. Ikkje gi deg 185
94. … men gi deg i tide ............ 187
95. Aldri for seint å skifta meining 188
96. Hald ut ......................................... 191
97. Unn deg ein plan B 192
98. Du må ikkje elska deg sjølv ................................... 193
Ein mentor i livet bør alle ha
Ring ein venn 199
Dusj og deo ......................... 200
Kåtskap eller kjærleik? 202 103. Prestasjonsangst ............. 203 104. Viagra: Knallhard start på dagen 205 105. Sjekketriksa som verkar ....................................... 208
Samtykke. Alltid. .............. 209
Bruk kondom 209
Samliv = samhald 210
Utruskap 213 110. Tillit, men ikkje utan tilsyn .............................. 213
Fatteren er ikkje heime 215 112. Husfred og kvar si dyna 217 113. Flokkdyret i oss ................. 218

EIT FELLES FUNDAMENT

Lothepus-manualen
Dei fleste av oss tok ikkje eksamen i korleis ein sløyer fisk, handterer ei sag eller slår eit pålestikk. Du har kanskje stått der rådlaus sjølv, med ein tett kjøkkenvask og ei flaska kvikkfiks som ikkje funkar? Ja, og kva gjer du om du har svelgt to Viagra ved eit uhell? Når du står aleina på fjellet med ein kompis som har fått nyrestein og ikkje greier å pissa? Når dynamitten ikkje går i lufta likevel? Eller den dagen tankane er så mørke at du knapt orkar stå opp?
Er det forresten sant at hundar og hestar dreg damer?
Kor mykje aftershave er for mykje?
Og kva er eigentleg «godt nok»?
Du kan gjerne kalla denne boka ei slags verktøykassa. Eg har fylt ho med ting eg har hatt bruk for. Ting eg har lært heime, av fyllefantar og entreprenørar, karar utan utdanning og damer utan filter. Heilt sidan eg var småtass, har eg beundra folk som kan noke. Dei som meistrar dei praktiske ferdigheitene eg sjølv har interessert meg for, og som har vore høgt verdsett i miljøet eg kjem frå.
Det meste eg har hatt bruk for, lærte eg altså ikkje på skulen. Men det er òg ting eg kunne ha lært på skulen, men ikkje gadd å læra, fordi eg trudde eg aldri kom til å få bruk for det. Så feil tok eg. Ofte må du ha levd litt for å veta kva som funkar, og
kva du treng. Det betyr også å læra på den harde måten og å drita skikkeleg på draget iblant. Eg har sprengt fjell i nøye planlagde fillebitar, tent ørten millionar og bygd mi eiga stavkyrkja. Men eg har òg gått konkurs, kasta ei halv kassa dynamitt i omnen og nær blitt drepen av ein borerigg og eige overmot.
Så nei, dette er ikkje ei bok som berre handlar om fasit. Det er ei bok om erfaring. Drita tøffe, smarte, ville, dumme og pinlege erfaringar, og sikkert litt løgn og dårleg hugs òg.
Dei siste åra har eg dessutan blitt kjent med heilt nye folk. Folk som aldri har brukt ei motorsag, ikkje kan ro ein båt, folk som berre har sett andre hogga ved på tv. Folk som er glad i noken av same kjønn. Folk som handlar puff til stova til 40 000 kroner. Folk som vart fødd i feil kropp.
Visst fan har eg lært desse folka mykje praktisk arbeid. Men dei same folka har òg vore ei viktig vaksenopplæring for meg. Dei har lært meg ting om å vera menneske og å oppføra seg, som eg aldri har tenkt på eller brydd meg om tidlegare. Ting eg skammar meg skikkeleg over ikkje å ha skjønt før no.
Dei har ikkje minst mint meg på at alle som kan noke, må vera villige til å læra det vidare. Denne boka er mitt bidrag til det.
Den gode nyheita er jo at det aldri er for seint å læra noke som helst. Du treng ikkje vera fødd med hammar i handa eller
Lothepus-manualen
finskor på beina for å greia deg i livet. Du treng berre vilje til å prøva og å halda ut når det røyner på.
Eg håpar boka blir som ein god kompis: Ein du kan spørja til råds, drikka deg full med og flira høgt av – og skulda på om alt går til helvete.
Leif Einar Lothe
Odda, 2025
Eit felles fundament

NEVENYTTE UTE OG INNE

Lothepus-manualen
Treng du å vikka ei sag, sprengja eit fjell eller fiksa
Heng med her!
1. VARSKU!
Som ung stod eg i ein tunell på Finse og skulle fyra opp ei svartkrutlunta. Det er bale å tenna på lunta med lighter, så helst bør ein bruka fyrstikker. Det hadde eg ikkje. Eg trudde difor eg var lur då eg tente på ein dynamittgubbe. Dei brenn jo som pokker, så eg gjekk no rundt der, med den påtente gubben inni tunellen. Det eg ikkje tenkte på, er at dersom det hadde kome ein drope vatn ned på den brennande gubben, hadde handa mi gått rett i lufta. Du må aldri ha vatn på brennande dynamitt.
Eg har gjort ein del slike dumme ting.
Ein gong eg var på hytta, heiv eg for eksempel ei halv kassa dynamitt i omnen fordi eg fraus så jævlig.
Nevenytte ute og inne
Det eg ikkje tenkte på, er at det òg kan vera produksjonsfeil og luftlommer i dynamitten, som gjer at han går i lufta utan at det er verken fenghetter eller tennarar i nærleiken. Det gjekk heldigvis bra, men eg kunne like gjerne ha blåst både meg sjølv og heile hytta i lufta.
Det eine poenget her er altså at det i utgangspunktet trengst både fenghetter og tennarar for at dynamitt skal eksplodera.
Dynamitt er nemleg nitroglyserin omgjort til gele, og i mindre mengder kan ein både brenna dynamitt utan at han detonerer, og lagra og transportera han relativt trygt. Før i tida brukte dei faktisk å brenna opp ubrukt dynamitt på arbeidsplassen.
Difor var det altså ikkje fullt så toskete som det kan høyrast ut, å slengja dynamitt i omnen.
Men det var jo inni helvete toskete likevel. For om dynamitt i utgangspunktet ikkje eksploderer utan fenghette og tennarar, ja, så kan han altså gå i lufta av seg sjølv også.
Det gjeld ikkje minst gammal dynamitt. Finn du noke slikt, bør du tilkalla fagfolk med det same. Gammal dynamitt krystalliserer seg og blir ustabil. Det gjer at han kan gå i lufta utan særleg berøring i det heila.
Det andre poenget burde difor vera opplagt: Dynamitt er ikkje noke du køddar med. Gjer du det, kan det vera siste gongen du køddar med noke som helst.
Lothepus-manualen
2.
SPRENGING PÅGÅR
Viss du driv med sprenging og har fyrt opp ei svartkrutlunta og det ikkje eksploderer, står det i forskriftene at du ikkje skal gå bort til staden før det har gått 20 minutt. Men eg har vore med på at det fyrst har smolle etter tre kvarter, så ventetida i forskriftene bør ikkje folk stola på. Viss eg brukar svartkrutlunta og har sett fyr på ei svær salva som ikkje går av, set eg meg i bilen og finn fram kaffien. Eg sit heller i to timar og ventar enn å gå bort for tidleg.
Eg har òg vore borti lunter som ser ut som dei heilt har slutta å brenna. Men i staden ligg dei og ulmar, før dei plutseleg freser til og begynner å brenna som berre det. Slikt er livsfarleg.
3.
EIT FJELL I FILLEBITAR
Før eg sprengjer eit fjell, ser eg nøye på strukturen og hardleiken i fjellet. Jo blautare eit fjell er, jo meir dynamitt må me ha når me skal sprengja det. Mengda varierer faktisk frå 100 gram til 600 gram dynamitt per kubikk.
Når dynamitt går av i eit oppbora hol, sender det ei bølgja av støytar gjennom fjellet. Det gjer at det både blir danna nye

Lothepus-manualen
sprekkar i holet, og at sprenggassar strøymer inn i både nye og gamle sprekkar med eit kolossalt trykk. Resultatet er at fjellet blir brote ifrå kvarandre og kasta opp i lufta.
Jobben min er å skyta i stykke og flytta fjellet ved å utnytta den energien.
Det må eg i tillegg gjera utan at det blir for mykje sprut og ristingar, eller at eg øydelegg fjell som ikkje skal bort.
For å få til det må eg jo fordela energien i dynamitten rett. Då handlar det om kor store og djupe eg lagar borehola, mønsteret eg plasserer borehola i på fjellet, og korleis eg fordeler sprengstoffet i hola. Boremønsteret er altså like viktig som sprenginga.
Viss det til dømes er eit kjegleforma fjell i tettbygd strok som skal vekk, borar eg typisk med ein 48 millimeter bor og lagar eit halvannan meter djupt hol per 1,5 × 1,5 meter. Så reknar eg ut kor mange kilo dynamitt eg treng per hol, til både botnladninga, mellomladninga og fortsetjinga.
Eg kan sjølvsagt ikkje gå inn på dei tekniske spesifikasjonane, for då er me plutseleg inne på korleis ein skal lada ei salva og leggja opp ei salva. Og det har eg ikkje lov til å fortelja. Dei som kan dette, dei kan det, og dei som ikkje kan det, treng jo ikkje å kunna detaljane.
Det viktigaste for meg er at folk skjønar at det er eit krevjande fag. Og at det er jækla moro.