Det enkle og det einsame ferdig_Layout 1 21.11.16 14:00 Side 1
Det enkle og det einsame ferdig_Layout 1 21.11.16 14:00 Side 3
Asta Olivia Nordenhof
det enkle og det einsame FrĂĽ dansk ved Anna Kleiva
Samlaget Oslo 2017
Det enkle og det einsame ferdig_Layout 1 21.11.16 14:00 Side 4
Det enkle og det einsame ferdig_Layout 1 21.11.16 14:00 Side 5
til andreas
Det enkle og det einsame ferdig_Layout 1 21.11.16 14:00 Side 6
Det enkle og det einsame ferdig_Layout 1 21.11.16 14:00 Side 7
ein våt grasplen og meg det blir herleg å gå ut på den her luktar platanlønn
det enkle og det einsame ikkje døy for eiga hand ikkje eige seg sjølv heilt det lovbundne og pliktene sørge for te og appelsinar til dei sjuke at livet kjem utanfrå det tidlegaste vatnet om morgonen
nervane er galnare enn eg
7
Det enkle og det einsame ferdig_Layout 1 21.11.16 14:00 Side 8
varmen og tømmermennene
eg fjernar meg frå dei eg elskar med merkeleg styrke frå heile kroppen
fekk innsikt i korleis eg skal døy
eg såg eksplosjonen innanifrå. frå blodet sitt perspektiv. eg var opprørt over det. kjærasten min sa: rolig olli
no veit eg ikkje lenger, viss eg fekk mulegheita til å oppleve min eigen død slik den i parallelltid allereie har hendt det er ikkje sikkert. så seinare: vi plukka villplommer og kirsebærplommer på ytre amager
ved solnedgang og metroen fór med lyset sitt, som eit strengt, som eit merkeleg harmt samfunn att og fram på himmelen
ingen på fields
ingen på kentucky fried chicken
to menneske framfor ein einebustad. sat med teppe på, snakka med kvarandre
«eg er veldig trøytt no»
«eg er også veldig trøytt»
kvifor er ikkje beinbygninga skjørare
raude raude sol
du så herleg du så likeglad om eg kastar ei plomme i ditt namn 8
Det enkle og det einsame ferdig_Layout 1 21.11.16 14:00 Side 9
og amager kor ømt at du gav meg ei plomme å kaste må skrive til morten!
må skrive til bjørn! jorda er øm og eg er ikkje nok til å forstå det korleis kan vi bli meir forgjeves, meir skitne meir forgjeves, lytt til ordet:
takk
korleis! det gjer vondt frå mensen og dei dårlege minna
låg i ein hagestol ein gong, det er eit dårleg minne
han eg deita sa: kva er det du driv med, kvifor sat du og viste trusene dine til alle eg forstod ingenting, eg hadde ikkje tenkt over det så fleire år seinare
så viser det seg! eg sit og snakkar med ein på ein bar
så seier han: den gongen på det arrangementet der du sat og viste trusene dine til alle
det var første gongen eg såg deg
9
Det enkle og det einsame ferdig_Layout 1 21.11.16 14:00 Side 10
farmora mi fortsette å røyke etter ho hadde fått hjernebløding ho var blitt lam på eine sida av ansiktet
kunne berre så vidt samle leppene nok, ikkje slik at dei var lufttette det må ha gått ut over styrken på sigarettane det tenkjer eg no
eg kan ikkje ha tenkt over det den gongen, eg var ti då ho døydde
når eg konsentrerer meg om å tenkje på henne er det ikkje ansiktet hennar som blir tydeleg
det minnet er øydelagt av fotografi
når eg prøver å komme på korleis ho såg ut hugsar eg i staden kvaliteten på fotografiet
det eine biletet er kornete
det andre biletet er framkalla i eit format som ikkje er standard lenger eg hugsar nokre objekt som var knytte til hennar eksistens
ei bordbrikke i raud skinande voks
ei blomsterkasse i betong, eit hjørne av amagerbrogade fortel meg at her skal eg svinge
her er farmor si gate
viss eg dveler lenge nok ved objekta begynner rom å forme seg 10
Det enkle og det einsame ferdig_Layout 1 21.11.16 14:00 Side 11
ein smal gang
ei dør som fører inn til stova soverommet ei seng.
eg trur eg kan plassere meg sjølv i den senga igjen
men forteljinga som høyrer til senga øydelegg fokuset
vi låg der
saman i den senga
vi såg alltid den store badedag
ei generell forteljing
viss det var onsdag, vi såg alltid den store badedag
det er i det lausrivne at nærværet blir størst
viss eg går ut av soverommet igjen gjennom stova, den smale gangen doen
der vaska eg ein gong ansiktet mitt
kaldt vatn
hender
ansikt
11
Det enkle og det einsame ferdig_Layout 1 21.11.16 14:00 Side 12
spegel
mintgrøn
ein liten pose med lavendel
berre det. at vatnet er kaldt at det gjer godt.
eg hugsar ikkje når eg forstod det at farfar banka dei alle saman slik far min hugsa det:
kvar dag vente på valden og så vart det stilt farmor kunne liggje på kjøkenet
som låg i direkte forlenging av gangen og var like smalt eller ho kunne liggje i gangen
eklast viss det blødde frå henne, viss ein måtte tørke opp når eg først har gangen for meg kan eg vere far min ikkje viss eg begynner å tenkje på barneknea hans
brune shorts
slik det ser ut på biletet:
farmor i kvitt, far i brune shorts
då er alt tapt 12
Det enkle og det einsame ferdig_Layout 1 21.11.16 14:00 Side 13
og eg kan ikkje finne far min sitt blikk der han sit på senga
derifrå kan han sjå spisebordet viss skyvedøra er dratt til sides eg veit at far min rømte heimanfrå då han var fjorten
i nokre år rusa han seg og levde på gata
eg har nyst oppdaga korleis han seinare i livet omtalar mor mi i brev skrivne til andre kvinner
den vesle grisen tok aborten pent, skriv han
viss han banka henne stakk ho til anni, ho ville ikkje at mormor skulle vite det eg veit det fordi anni fortalde det til mormor seinare
eit aldri opplevd minne som er blitt til etter eg såg dei breva:
breva ligg framme
planen hans har aldri vore å sende dei til nokon
mor mi skal finne dei. ho skal øydeleggjast
dei budde i den same leilegheita som eg bur i no
eg trur dei elska kvarandre
neglene mine har vakse ut og blitt klipte ned mange gongar sidan mor mi døydde
fleire gongar sidan far min døydde
eg vaskar av tinga og angrar på det 13
Det enkle og det einsame ferdig_Layout 1 21.11.16 14:00 Side 14
du har same kroppen som farmor di det sa mor mi støtt
du har same mimikken som far din det seier alle
ingen kunne høyre forskjell når eg tok telefonen heime hos mor mi
morfar trudde han prata med dotter si
den siste mannen til mor mi slo henne også
tenkjer på han komme gåande utanfor vindauget
han har henta noko i bilen, forknytt
noko med måten han viste motvilje mot lønsjserveringa på kroa
som om kleda hans var blitt for store
og å sjå han i den nye leilegheita etter mor mi var død han hadde kjøpt to lenestolar, eit tenkt liv framfor seg
frå her eg skriv er alt tapt
halde mor mi på panna, gjere seg viss på ho ikkje har feber
at handflatene ikkje er klamme
at ho sit på sykkelen sin
på veg til havet, vi plukkar hyllebær
all den kjærleiken eg har får plass i eit hyllebær 14
Det enkle og det einsame ferdig_Layout 1 21.11.16 14:00 Side 15
nokon skulle ta frå henne det audmjuke
mor mi
eg skulle ha sagt:
det er ingen som har rett til å øydeleggje deg
så mange fuckhovud
du er nøyen med sminka før vi skal på eit skulearrangement
gløym det
berre gløym det
der er ingen grunn til å vere vennleg mot dei uvennlege
gløym det
det er ingen som har rett til å krevje av deg at du er vennleg mot dei uvennlege
15