– Få sjå musklane dine! ropte den minste ulven i flokken, han med den største kjeften. – Eg er opptatt med noko, sa Bomulv og prøvde å kome på noko å bli opptatt med. – Han har musklar av bomull! gaula Storkjeften og myste mot Bomulv. Dei andre småulvane lo håst, gliste og viste dei spisse og glinsande tennene sine. Kvar gong dei lo, kjente Bomulv seg meir einsam. Som om det var natt i hjartet.
M_Bomulv.indd 6
09/03/16 10.12