Nr. 6-2019

NORSK HAGETIDEND Nr. 6 | 2019

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Nummer 6 135. ÅRGANG

Juli 2019 KR 79,-

LABYRINT UTEN PLEN Lokk dyrene inn til

DAMMEN Salt- og vindvennlige

KYSTPLANTER Stig arvet morfars

H

SE

KA

PET S G

A

H AG E

knekker basilikumkoden

TIDSAM 3414-5

06

9 770029 198064 RETURUKE 31

ER

imow.no

DRØMMEDRIVHUS SMAKSBOMBER i fjæra LS

E

lager benk TN

iMOW robotklipper fra stihl

PI K E N

R

tid til å leke —

HAGEGLEDE

E AG

tomater

Premium kvalitet

dyrking

Et trivelig utemiljø er gull verd • Hagedesign • Planlegging • Det grønne uterom • Basseng og vannanlegg • Beplanting og vedlikehold • Stein, betong og trearbeid ®

www.hagespesialisten.no

®

Anleggsgartnermester Torgeir Koteng: Tlf.: 909 19 370, torgeir@hagespesialisten.no Anleggsgartnermester Øyvind Johansen: Tlf.: 907 65 580, oyvind@hagespesialisten.no Blomsterdekoratørmester Sonja Koteng: Tlf.: 905 72 955, sonja@hagespesialisten.no

8

Innhold

NORSK HAGETIDEND NR. 6•2019 8

VED SJØEN Vind og salt er en utfordring for alle som har hage nær sjøen. Men det fins mange planter som trives i slike omgivelser.

17

FRILANDSTOMAT Maria dyrker mange av sine tomater på friland.

Det går bra så lenge forholdene legges til rette og forventningene senkes litt.

22

GARTNEREN Basilikum er en

temperamentsfull plante. Får den det ikke slik den vil, nekter den å samarbeide. Men nå har Hageselskapets gartner knekket koden.

24 UTSIKT Stig og Tor Arnes hage

i Vestfossen er planlagt slik at den rammer inn utsikten mot Fiskumvannet.

35

24 17

22

EN SVARTMALT BENK En hagearbeider trenger hvile, slår Hagepikene fast. De har derfor laget en lang, velkommende benk for trette rumper.

35 Norsk Hagetidend 6 • 2019 3

Ansvarlig redaktør Tonje Waaktaar Gamst tonje@hageselskapet.no Journalist Jorunn Amdal jorunn@hageselskapet.no Redaksjonsmedarbeidere Marianne Enger Utengen marianne@hageselskapet.no Jens Fremming Anderssen jens@hageselskapet.no

41

66

Innhold

39

www.hageselskapet.no Medlemskap/abonnement post@hageselskapet.no Priser Fullt medlemskap inkl. 10 nr. av Norsk Hagetidend kr 640 2 år kr 1180 (kun første periode) Medlemskap uten Hagetidend kr 445 Husstandsmedlem kr 110 Utland kr 750

MØRKBLADET Med sine mørkt

røde blad og lys rosa blomster er blærespirea ‘Diabolo’ et spennende innslag i hagen.

Annonsesalg Lk Media AS Anne-Lise Fængsrud Tlf: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

41 LOKK DYRENE INN Vann lokker dyr

og insekter til hagen din. Er du heldig får du besøk av spennende arter som frosker, øyenstikkere og ulike fugler.

Layout SisDesign as/Sissel Blekastad Korrektur Lotte Holmboe Bildebehandling Arctander Bildebehandling

48 LABYRINT I May Bente og Steinars hage i Haugesund er plen byttet ut med labyrintaktige bed og buktende skiferganger.

62

GJØDSELVANN Bruk brennesle til

å lage gjødselvann. Det lukter ikke godt, men plantene elsker det.

66 VED SJØKANTEN Helt nede i fjære-

Sentralbord/ medlemsservice 94 00 93 01 Redaksjon 94 00 93 12/13

48

Trykk Artko AS, www.artko.no

Medlem av Norsk Fagpresses forening Opplagskontrollert av Fagpressens Mediakontroll

steinene står det nybygde drivhuset der Trude dyrker tomatene sine.

32 Foto: Maria Berg Hestad

4

Norsk Hagetidend 6 • 2019

FASTE SPALTER • MITT HAGEROM 6 • PLUKKET UT 32 NYTT FRA HAGESELSKAPET 46 • NYTT OG NYTTIG 56 • SPATAKET 59 HAGEHJELPEN – VI SVARER 72 • HVA SKJER I HAGELAGENE 73 KRYSSORD 81 • NESTE NUMMER 82

Utgiver Det norske hageselskap Besøksadresse Sandstuvn. 60A, 1184 Oslo Postadresse Postboks 53 Manglerud 0612 Oslo Telefon 94 00 93 01 E-post post@hageselskapet.no Bank 4200 36 64575 Org.nr 874 449 202 MVA

Redaktørens priklerier

H

agen er mitt fristed. Her planlegges luftslott, som skaleres ned til realiserbare småprosjekter som gir stor glede. Men, som i alle paradis finnes det en slange. Min heter skvallerkål!

Fra tidlig vår, fram til staudene får overtaket, utkjemper vi en innbitt kamp på liv og luking. Trolig ville det vært en god investering å ha tatt problemet grundig ved hornene og renset bed for røtter og ukrutt, etter alle kunstens regler. Men se, der er vi forskjellige. Jeg blir utålmodig bare ved tanken. Så jeg napper tålmodig, med verkende rygg og knær, bladhodene av – stilk etter stilk etter stilk.

For alle heltinner og helter baler med en erkefiende.

Sherlock Holmes med Moriarty, Krystle med Alexis, David med Goliat og Askepott med snill pike-syndromet.

Keep your friends close, keep your enemies closer, sa Machiavelli. Ved å holde nært øye med fienden, blir du ikke tatt på sengen. Eller, som her, i bedet. Et godt råd, og muligens et han selv glemte å følge, fordrevet som han ble fra sin stilling og døde i fattigdom. Og som en ekstra skjebnens ironi tror mange det var Gudfaren, i filmtrilogien med samme navn, som opprinnelig snøvlet fram dette rådet til sin sønn.

En dag må jeg bite i gresset overfor skvallerkålen. Men, fram til da, min uvenn, vit at jeg holder øye med deg til vi igjen møtes på standplass! Hver vår – hvert år.

Rest assured, hadde jeg nær sagt.

Nyt juli!

Du har en rekke rabattordninger gjennom ditt medlemskap i Hageselskapet.

Ut juli måned får du f.eks. 40 prosent rabatt på Equus Plus hestegjødsel, + gratis frakt. Minimum 10 pk. á 2 liter.

– Bestill sammen. Se oversikt på s. 47 og på hageselskapet.no/medlemstilbud

ES

EL SK A

P ET

Gode medlemsfordeler

HA G

tonje waaktaar gamst tonje@hageselskapet.no

MEDLEMSFORDEL

SKI FRØBIBLIOTEK ÅPNET Nå kan alle som bruker Ski bibliotek låne frø i tillegg til bøker. Tanken er at frølånerne kan høste frø av plantene de har dyrket og levere disse tilbake til biblioteket til høsten.

LES HAGETIDEND PÅ SKJERM Husk at du også kan lese Norsk Hagetidend på skjerm.

En pdf-utgave av bladet ligger på ”Min side” på hageselskapet.no.

God lesefornøyelse – også på skjerm!

Ekstratilbud til medlemmer!

MITT HAGEROM Ingvill Egeli er glad i å skape vakre tablåer og rom i hagen. Hennes stil er en nordisk variant av fransk landstil – flommende, uregjerlige bed i hvite og rosa/lilla nyanser med innslag av spennende av loppemarkedsfunn og røffe materialer.

Følg henne på Instagram på @ingvillmydland

Stien kantet med hvite og rosa blomster leder oss mot de lokkende hagerommene, halvveis skjult bak beplantning og portaler.

6

Norsk Hagetidend 6 • 2019

Endelig en hortensia som blomstrer i hele 150 dager MAGICAL COLOUR CHANGE

WWW.MAGICALCOLOURSYOURHOME.COM

8

Norsk Hagetidend 6 • 2019

PLANTETEMA

Kystklima

Kysthagens gleder og utfordringer

BESKYTTENDE

Beplanting mot vind og salt øker mulighetene for å lykkes.

Er du en av de heldige som har hus eller hytte ved sjøen? Da er du antagelig også godt kjent med utfordringer knyttet til salt og vind.

TEKST OG FOTO HEGE KRISTIN RØNNING

VAKKER Samplanting

av purpursolhatt (Echinachea purpurea), silkekinagress (Miscantus sinensis) og strandkattehale (Lythrum salicaria) kan være et alternativ der jordsmonnet er bra og det ikke blir for tørt.

V

ed kysten blir plantene påvirket både direkte og indirekte av salt. En ting er direkte sjøsprøyt, men pålandsvind fører også med seg saltdråper langt innover land. Dette vil føre til økt saltinnhold i jorda, i tillegg til at saltet vil legge seg på plantene.

Det er ikke bare ved kysten saltet kan gi plantene problemer. Også veisalting kan gi skader, noe det tas hensyn til når offentlige steder beplantes. Hager som ligger tett inntil veier der det saltes mye, kan også ha utfordringer.

Enkelt sagt vil salt i jorda eller på plantene redusere vannpotensialet og medføre tørkeskader. Det dannes da nekroser, det vil si brune, uttørkede felter på plantene. For å beskytte seg mot saltet har noen vekster kjertler som skiller ut saltet, mens andre har tykke blad eller vokslag som minsker vanntapet.

Vinden ved kysten fører også til at det skjer en ekstra fordamping av vann fra blad og nåler, noe som gjør at de tørker og blir brune. Utsettes plantene både for salt og vind, sier det seg selv at mangel på vann fort blir hovedproblemet. Er jordsmonnet i tillegg skrint, er det lurt å tenke nøye igjennom plantevalget når kysthagen skal etableres.

Norsk Hagetidend 6 • 2019 9

PLANTETEMA

Kystklima

VILTVOKSENDE STAUDER Tar du en liten tur i nærområdene kan du få mye inspirasjon. Bitterbergknapp (Sedum acre), strandvortemelk (Euphorbia palustris) og gullris (Solidago virgaurea ssp. virgaurea) går alle i gult og kan fint gli inn i et staudebed.

Passer det bedre med pastell er fjærekoll (Armeria maritima), strandbalderbrå (Tripleurosperum maritimum ssp. maritimum), blåknapp (Succisa pratensis) og den vakre og teppedannende blodstorkenebben (Geranium sanguineum) gode alternativer. Eller hva med å flytte noen tuer stemorsblomst (Viola tricolor) inn i hagen?

1 4

2

3 5

1 Bitterbergknapp (Sedum acre) dukker opp av seg selv og kan kombineres med andre stauder. 2 Blodstorkenebb (Geranium sanguineum) vokser vilt langs store deler av kysten. 3 Blåknapp (Succisa pratensis). 4 Gullris (Solidago virgaurea) er vanlig i hele landet.

5 Noen trives godt med røttene i fjæra. Strandbalderbrå har mer rødaktig stengel og er lavere og mer kompakt enn ugressbalderbrå.

10

Norsk Hagetidend 6 • 2019

1

2

TRÆR FOR STRANDSONEN Det er også mange busker og trær som vokser naturlig i strandsonen. En favoritt er slåpetornen (Prunus spinosa), eller slåpen som den kalles enkelte steder.

De vakre, brunrøde greinene blir oversådd med hvite, spirealignende blomster tidlig i mai. Om høsten kommer det blådoggete bær, som tradisjonelt har blitt brukt som smakstilsetning i likør. Busken er tornete og kan bli et skikkelig kratt som skjermer bakenforliggende planter.

De samme egenskapene har tindved (Hippophae rhamnoides). Her kommer syrlige, oransje bærfrukter om høsten. Disse har etter hvert blitt en populær ingrediens på restaurantkjøkkenet. På menyen betegnes den ofte som havtorn, som er det svenske og danske navnet på denne busken. Om den ikke fins viltvoksende i nærheten, kan den kjøpes på hagesenter. (For å få bær trengs både en hunn- og hannplante. Red.) Rogn (Sorbus aucuparia) og eik (Quercus robur) vokser naturlig i strandsonen, noe som innebærer at de tåler en del salt og vind. Man kan se at de blir påvirket av forholdene, men de greier seg stort sett godt.

Det er også en rekke andre busker som kan klare de tøffe forholdene langs kysten, særlig hvis de står litt i le. For å få det beste plantematerialet kan det

være en fordel å kjøpe såkalte E-planter. Dette er planter som er produsert i Norge og derfor er spesielt godt tilpasset det norske klimaet.

Svarthyll (Sambucus nigra) fins også forvillet i strandsonen eller kan kjøpes. Dette er en kraftig og hardfør busk som kan bli 4−6 meter høy. På forsommeren kommer store, hvite blomsterskjermer som senere gir purpursvarte bær, såfremt de får lang nok sesong til å modne. Både bær og blomster kan brukes til saft, og bærene er også populære hos fuglene. Svarthyllen tåler både sol og skygge, og egner seg godt som lebeplanting.

3

1 Tindved (Hippophae rhamnoides) kalles også havtorn og vokser vilt mange steder.

2 Slåpe (Prunus spinosa) byr både på vakker blomstring og nyttige bær.

3 Viltvoksende samling av rogn, eik, einer og furu kan gi inspirasjon til kysthagen.

NYTTIG Både bær

og blomst kan benyttes hos svarthyllen, og sorten ‘Alv’ produseres som E-plante.

Norsk Hagetidend 6 • 2019 11

PLANTETEMA

Kystklima

BUSKER OG KLATRERE

Svartsurbær (Aronia melanocarpa), buskmure (Dasiphora fruticosa), snøbær (Symphoricarpos albus), alperips (Ribes alpinum) og sølvbusk (Elaeagnus commutata) kan forsøkes, i tillegg til mange ulike japanspirea. Japanspirea (Spiraea japonica) fins i flere størrelser og blomstrer i rosalilla sent på sommeren. Ønsker man å etablere noe som klatrer eller kryper, fins det også noen alternativer. Om høsten er det vakkert å se svabergene dekket av villvin (Parthenocissus). Dette er en klatreplante som tåler nærmest alt og har fantastiske høstfarger. Den kan spre seg, så her er det viktig å passe litt på.

Klatrebeinved (Euonymus fortunei) er ikke akkurat en superklatrer, men er til gjengjeld vintergrønn.

Sorten ‘Emerald Gaiety’ har hvitbrokete blad og tåler litt skygge.

1 Villvin (Parthenocissus) i slående høstfarger. 2 Buskmure (Dasiphora fruticosa) kommer i mange ulike farger – gult, hvitt og rosa. 3 Svartsurbær (Aronia melanocarpa) tåler både litt salt og vind, men bør ikke tørke helt ut.

FORMFULL Kjeglegran kan gi vintergrønn glede.

Norsk Hagetidend 6 • 2019

2

3

DE VINTERGRØNNE Bruk av vintergrønn beplanting kan gi god skjerming av hagen også etter løvfall. Einer (Juniperus communis) vokser ofte naturlig ved kysten, og det samme gjør furu (Pinus sylvestris). Der det er mest værhardt klorer de seg fast i bergsprekkene og former seg vakkert etter vinden. Det kan også være et alternativ å forsøke seg med svartfuru (Pinus nigra). Ønsker man å bevare sjøutsikten kan den lavtvoksende krypbuskfuruen (Pinus mugo var. pumilio) være egnet. På grunn av spredningsfare frarådes det nå å plante vanlig dvergfuru (Pinus mugo).

Blågran (Picea pungens) og kjeglegran (Picea glauca ‘Conica’) tåler også noe salt, men det er nok vanskelig for kjeglegranen å bevare den karakteristiske og stramme formen hvis vindpåkjenningen blir for stor.

Vinterliguster (Ligustrum ovalifolium) tåler en del salt, men bør plantes lunt.

Den beholder det blanke bladverket i milde vintre, men er bare herdig til kli-

12

1

FARGERIK Varmgul mahonia er nøysom og kan

prøves ut i kysthagen.

masone H2–3. Dette er en plante som brukes mye til hekk, men ettersom den er så hurtigvoksende, trenger den hyppig beskjæring.

Glansmahonia (Mahonia aquifolium) beholder også de skinnende bladene hele vinteren. Om våren blomstrer den med varmgule, duftende blomsterklaser og senere kommer det blåsvarte, doggete bær som fuglene elsker.

BLOMSTRENDE BERGSPREKKER Selv om jordsmonnet mange steder kan være skrint, er det mulig å få svaberget til å blomstre. Mange av de lave, typiske steinbedsplantene kan være vel verdt å prøve der. Det må vannes i etableringsfasen og når det er ekstra tørt, men når disse først har slått rot, er det lite vedlikehold som skal til.

Fjærekollen har vi allerede nevnt, men også takløk (Semprevivum tectorum) og snøsløyfe (Iberis sempervirens) tåler denne typen tørke. Takløken er en liten sukkulent som holder godt på vannet. Bladenes form, størrelse og farge varierer mellom de ulike artene. Det samme gjelder de små stjerneformede blomstene som kommer på tykke stilker. Det er imidlertid selve bladrosettene som gjør takløken så spennende. Ulike takløk kan godt blandes, og de er også et morsomt alternativ i potter.

Snøsløyfen er vintergrønn og fin og kommer med et hvitt blomsterteppe om våren.

I tillegg til den viltvoksende bitterbergknappen er det også mulig å plante andre sedum-arter, for eksempel sølvbergknapp

HVITBLOMSTRENDE Snøsøyfe (Iberis sempervi-

rens) kan klippes litt tilbake etter blomstringen for å holde veksten kompakt.

I strandkanten vokser det gjerne mange ulike gress, for eksempel strandrør (Phalaris) og svingel (Festuca). Noen har så stort spredningspotensiale at de må passes godt på hvis de tas helt inn i hagen.

Silkekinagress (Miscanthus sinensis) er derimot en høyreist og flott staude der den vaier i vinden. Aksene er svakt rosa, og blir senere til sølvfargete dusker. Den trenger fuktighet, men er avhengig av god drenering. Det samme gjelder staudehirse (Panicum virgatum). Det fins flere ulike sorter som varierer mye i høyde.

(Sedum spathulifolium), i bergsprekkene.

En liten staude som i alle fall tåler tørke, er lewisia (Lewisia). Den er ikke direkte teppedannende, men kommer i et vell av farger og står som små blomsterbuketter i fjellsprekkene.

Når man skal forsøke å etablere et blomstrende svaberg, gir det et mer naturlig og harmonisk inntrykk om man ikke blander for mange ulike planter. Finn gjerne et fargetema, så vil effekten av de små tuene bli enda større.

1 Takløk er en sukkulent som tåler at det både er næringsfattig og tørt. 2 I loddrette fjellsprekker

kan Lewesia være et alternativ. Dekk til om vinteren for å beskytte mot vintervæte.

1

PRYDGRESS

RØDLIG Mange prydgress har aks i flotte

farger. Dette er et silkekinagress.

2

Norsk Hagetidend 6 • 2019 13

14

Norsk Hagetidend 6 • 2019

1

2

3

4

PLANTETEMA

Kystklima

1 Stor kubjelle (Pulsatilla vulgaris) fins også i rødt og hvitt. 2 Lavendel trives best i full sol og tåler tørke godt.

3 Den lille hagestiklen ‘Blue Hobbit’ får best blomstring der det er tørt, magert og solrikt. 4 Har du et beskyttet og jevnt fuktig sted kan høyreist hjelm (Aconitum) prøves ut.

1

STAUDER FOR KYSTHAGEN Det sier seg selv at man må vurdere å binde opp de høyeste staudene hvis de er svært utsatt for vind.

Både virginialeddblomst (Physostegia virginiana), orientvalmue (Papaver orientale) og hjelm (Aconitum) tåler litt salt og vind, men må kanskje ha litt hjelp til å holde seg oppreist. Ønsker man å spille opp mot blått hav og grått fjell kan hagestikle (Eryngium planum) være et alternativ.

Det er en liten tøffing med stålblå blomster. Dvergvarianten ‘Blue Hobbit’ blir bare 40 cm høy. En annen blågrå og piggete variant er kuletistel (Echinops ritro). Dette er en høyreist staude som virkelig er en 2

bie- og humlemagnet. Den passer godt til å stå for seg selv eller helt bakerst i staudebedet. Et annet blått alternativ er lavendel (Lavandula angustifolia). Den vil ha det tørt, men tåler ikke direkte sjøsprøyt. Salt i lufta håndterer den imidlertid fint.

Det er mye annet å velge mellom også. Hva med kubjelle (Pulsatilla vulgaris), bakkestjerne (Erigeron) eller bakkeryllik (Achillea millefolium)?

Ulike iris tåler også litt sjøpåvirkning. Insektfavoritten purpursolhatt (Echinachea purpurea) kan også plantes i strandsonen, og sikrer en vakker høstblomstring.

3

1 Ulike hageiris kan trives i kysthagen. 2 Bakkeryllik (Achillea millefolium) kommer i karminrødt, rosa og gult. Blomstrer best når den plantes tørt og solrikt.

3 Virginialeddblomst (Physostegia virginiana) er en høyreist og høstblomstrende staude som sprer seg godt hvis det ikke er for tørt.

Som du ser er det mye å velge mellom, og det fins mye mer. Spør gjerne på ditt lokale hagesenter hvis det er noe du har lyst til å prøve ut. Men noe er det viktig å få med seg.

Vi vanner ikke med saltvann nettopp fordi det ikke er bra for plantene. Tvert imot er det mange som bruker salt for å ta knekken på ugress. Derfor

er det ikke så rart at saltsprut gir problemer der det er værhardt ved sjøen.

Er du i tvil om hvor mye salt og vind plantene tåler, så plant i le. Dette kan være i le av annen vegetasjon, gjerder eller bygningsmasse. Planter du i le vil eksponeringen for salt og vind reduseres betraktelig og du får enda flere planter å velge mellom n Norsk Hagetidend 6 • 2019 15

Norsk Hagetidend_Spruzit_90x248 (NOR).qxp_Layout 1 27.04.18 14:23 Seite 1

har ski�et navn

HA G

199, / 249,-

ES

EL SK A

P ET

Effektiv mot 90x248 bladlus og andre skadeinsekter

Bioredskap fra DeWit

MEDLEMSFORDEL

- li� av hvert �l hagen

Bruk plantevernmidler med omhu.

Les etikett og produktinformasjon nøye før bruk.

Klassifisering CLP: Aero. 3 (H229)

I �llegg �l hageredskaper har vi også mye annet �l huset og hagen, alt er hagerelatert og alt er bærekra�ig!

Du finner �dløse og varige produkter i ne�bu�kken.

God sommer!

Vakre putetrekk i 100% lin! Finnes med flere mo�ver. Fargen holder i vask! 649,-

Spray mot Skadeinsekter og Bladlus ✓ bekjemper voksne insekter, larver og egg ✓ kan brukes inne, ute, på balkonger, i drivhus og på friland ✓ inneholder virkestoffer som finnes i naturen

Matchende skjære�øler og bordskånere i bjørkefinèr! 259,- / 219,-

Vilomix Norway AS · Tel +47 32 14 01 00 · www.vilomix.no

www.neudorff.no

Medlemsfordel: 20% på alle varer i ne�bu�kken www.lilleskagen.no / www.hageredskaper.no

MARIAS GRØNNE SKAFFERI MARIA BERG HESTAD er en miljø-

engasjert sivilingeniør, blogger og lidenskapelig grønnsaksdyrker. På 300 m2 byhage holder hun familien på fem med grønnsaker halve året.

Dyrk tomat på friland Tomater er varmekrevende vekster. Jo mer varme de får, jo flere og bedre tomater blir det, sånn er det bare. Men hva gjør man når man vil dyrke tomater uten drivhus? Jo, man forsøker å skape så gode forhold som mulig.

RESULTAT Modne tomater i kjøkkenhagen fra juli/august er ingen utopi om man vet å dressere plantene en del!

Norsk Hagetidend 6 • 2019 17

MARIAS GRØNNE SKAFFERI Stiklinger kan rotes i vann, men det går fortere om de rotes direkte i jord.

1

2

1 Tomater er fine å

Beskytt mot vind Velg et lunt sted, kald nordavind kan være særlig utfordrende for varmeelskende tomatplanter. Så sett plantene inntil en husvegg, sett opp et gjerde, plant en hekk av solsikker eller jordskokk eller flett en levegg av greiner, slik jeg har gjort til en bedkant i skråningen. Det fungerer utmerket.

Jorddekke Jeg dekker alle mine tomatplanter med gressklipp.

Dette for å gi litt næring, men kanskje mest for å holde på fuktigheten i jorda. Spesielt om de står i opphøyde bed eller potter er dette viktig. Et jorddekke binder også jorda godt og hindrer jordsprut opp på bladene.

Varm jord I opphøyde bed, pallekarmer, potter eller bare en opphøyd grønnsaksseng drenerer jorda fortere enn den gjør i bakken. Jorda blir tørrere og luftigere, noe som oppleves varmere for vekstene, de liker ikke å stå med føttene i våt og kald jord. Jo mørkere beholderen plantene står i er, jo mer varme samler den. Svarte flater kan bli riktig varme i solsteiken, men varmen tørker også opp jorda raskt, så man må regne med å vanne ofte.

Tar tyver Drivhuset mitt er uoppvarmet. Jeg må derfor så alle tomater innendørs og ha dem inne helt til været blir varmt nok til utplanting. Det skjer en gang i mai hos meg her i Molde.

Plantene setter raskt fart og trenger å tyves, altså fjerne nye skudd i bladhjørnene. Da passer jeg på å ta stiklinger, altså sette tyvene i en potte med jord, slik at de roter seg og blir til nye planter, klare til å settes ut på friland i løpet av juni.

På denne måten sparer jeg plass innendørs og får mengder med tomatplanter som hver enkelt kanskje ikke rekker å gi massevis av tomater, men ved å ha mange planter som jeg setter tettere, får jeg likevel en stor avling.

Lagre varme Legger man steiner rundt rotklumpen, vil disse varmes opp i løpet av dagen for så å avgi varme sakte gjennom natten, akkurat slik teglstein gjør i vedovnen.

Tomatplanter som vokser på friland, rekker ikke bringe fram like mange modne tomater som en plante i drivhus. Det er summen av varmetimer som avgjør, og det blir det jo mindre av på friland, sammenliknet med i et drivhus. Så for å få en stor avling, må du satse på mange planter.

18

Norsk Hagetidend 6 • 2019

Sjekk sorten Når du skal dyrke tomater utendørs er det en fordel å satse på sorter med kort utviklingstid. Noen er raske og går fra blomst til moden frukt på bare 50 dager, mens andre kan bruke oppimot det dobbelte.

plante sammen med andre vekster, for eksempel jordbær.

Jeg legger gressklipp rundt alle mine tomatplanter for å holde på fuktigheten i jorda. 2 En tyv er et nytt skudd som dukker opp i et bladhjørne.

HENGENDE Inntil det provisoriske gjerdet av gamle panelbord fra stua henger modne tomater.

Gode frilandssorte r

(–som jeg ha

r prø vd): ‘Lille Lise’ – liten busk, ki rsebærtomat ‘Vilma’ – liten . busk, kirseb ærtomat ‘Tiny Totem ’ – liten buskt omat, normalstore tomater ‘Tiny Tim’ – liten busktom at, små tom ‘Norderås b ater usk’ – norsk ku lturar vsor t ‘Hundreds an d thousand s’ – ampelto ‘Sungold F1 mat ’ – sø t kirseb æ rtomat ‘Sputnik’ – liten russisk biff-tomat

MARIAS GRØNNE SKAFFERI

1

2

1 Mørke potter gir

Sats derfor på sorter som sies å være tidlige eller beregnet på friland.

Regn deg tilbake fra når du regner med at frosten kommer hos deg. Den kan slå til allerede midt i september. Er det mindre enn 50 dager til frosten vanligvis kommer, er det ikke noe poeng å beholde nye blomster på plantene etter denne datoen. Fjern derfor alle nye blomster og la planten bruke energien sin på å utvikle de tomatene den har begynt på.

Små busktomater er vanligvis mer herdige og små tomater blir vanligvis tidligere modne enn store. Småvokste sorter trenger heller ikke like mye oppbinding og beskjæring som storvokste. Men jeg, som ofte tar stiklinger av drivhus-tomatsortene mine, ender ofte med biff-tomater også på friland. Jeg syns det fungerer fint, dersom man ikke forventer å få så mange modne tomater per plante.

Pass på poteten Tomat og potet er i slekt, og potet-tørråte rammer også tomat. Faktisk gjør den større skade på tomat, fordi soppen raskt rammer fruktene. De som dyrker mye tomater på friland, bør helst ikke dyrke potet i tillegg. Hittil har ikke jeg opplevd å få tørr-råte på mine tomater, kryss i taket, så jeg tør å ta sjansen på å ha både potet og tomat. Dog prøver jeg å sette dem et stykke unna hverandre.

20

Norsk Hagetidend 6 • 2019

Beskjær I løpet av sesongen fjerner jeg regelmessig blad. Alle de slitne bladene nede på plantene fjernes, og absolutt ingen blad må være i kontakt med jord, helst med god margin, slik at ikke jordbårne sykdommer spres når det sprutregner. Jeg forsøker også å fjerne tyver, samt blad som henger og skygger for tomatklasene.

Jo luftigere man kan holde det rundt plantene, jo større sjanse er det for at de ikke blir angrepet av tørråte. Jeg beskjærer også såkalte busktyper, som egentlig ikke trenger å tyves, men jeg liker ikke når de blir for kompakte. Våte blad er mer mottakelige for tørråte-smitte.

Ettermodne tomater Når man dyrker tomater på friland i Norge, må man regne med at kanskje halve avlingen ikke rekker å modne på planten. Fortvil ikke, la deg heller ikke friste til å lage chutney av alt, de færreste av oss greier å spise mye mer enn ett eller to glass med chutney laget av grønne tomater. Ta heller tomatene inn til ettermodning. Er det meldt plutselig frost, hender det jeg kapper av hele planten ved basis og henger den inn i drivhuset. Mange sverger til å henge tomatklasene sine til ettermodning i gardinstenger.

Så lenge tomaten er fullt utviklet, er sjansen for at den vil ettermodne innendørs stor. Oppbevares de varmt modner de hurtig, sakte om de oppbevares kaldt. Jeg liker å kombinere begge metoder, da har jeg tomater til langt inn på vinteren n

mer varme og bedre drenering. Likevel skjærer jeg gjerne av bunnen på pottene, slik at plantene kan finne vann og næring i bakken under. Jeg dekker jorda med gressklipp for å hindre vannet i å fordampe for fort.

2 Når det er meldt frost, klipper jeg ned alle tomatene på friland og henger dem i drivhuset, eller jeg tar dem inn i stuevarmen.

MODERER AMBISJONENE

Legger man forholdene til rette og forventer mindre avling, kan man egentlig dyrke hvilke sorter som helst på friland.

Høstetiptense på friland litt

e toma lir Høst g jern modne. Når de b lt e ere å h tt r le k t og før de e kallet my litsomme s r li b e n mo d den s att for nnom for gnage g je . Blir tomatene uts llet n a k le s g n e a n g n, k åkers ing eller re ved å høste n n a v n v uje gå s Dette unn ere stadium i sprekke. g li d ti t e å p tomatene n. modninge

HAGESELSKAPETS GARTNER

MARIANNE ENGER UTENGEN er gartner i Hageselskapet og journalist i Norsk Hagetidend. Hun elsker alt som vokser og dyrker både blomster og mat i hagen på Siggerud.

THE PERFECT SPOT

I vinduet, bak en gardin som gjør det litt kjølig, bor fru Basilikum til det er tid for utplanting.

Basilikum på et glass CEPTATURITEM hictint

aut volorum que omnia acitis erumquia et, sendae molupta estiore si corum

FØRSTE AVLING Store, luftige blad,

på vei til kjøkkenet.

Mitt favorittsted på jord er Italia. Folkene, atmosfæren, vinen og ikke minst maten.

Og for meg kan den oppsummeres med én eneste ingrediens: Basilikum.

Jeg har levd i håpet ... Kjøpt basilikum med potte og pose i matbutikken. Stelt planten pent i lyset fra vinduskarmen, i håp om at den skal vare. Vannet og gjødslet, men så opplevd skuffelsen av en seig og uunngåelig død etter dager med småfluer surrende over benken.

Innkjøp av frø og selvsådd tvang seg 22

Norsk Hagetidend 6 • 2019

etter hvert fram. Men uten å tenke sådde jeg like tett som stilkene sto i kjøpepotta. I flere år bedrev jeg, uforståelig nok, denne formen for urtetortur. Dessuten sådde jeg for sent, har det vist seg. Flere somre gikk derfor uten avling av basilikum – den edleste og særeste av alle krydderurter.

Tomatene i veksthuset modnet og måtte igjen fortæres med mozzarella og innkjøpt basilikum.

I flere år lot jeg være å så. Basilikum fikk være basilikum. Så i fjor var den tvungne pausen over. Med nytt mot kjøpte jeg igjen frø og forsøkte en ny vri.

Allerede i februar sådde jeg seks frø i en romslig potte, som etter spiring fikk plass i en litt kjølig, men lys vinduskarm. Basilikumen elsket det! Etter flere uker med kjærlig stell ved siden av brudeorkideen, ble det fart på sakene. Ett etter ett blad vokste fram og flere ble høstet til de deiligste pastaretter.

Da jeg plantet den ut i veksthuset i mai, var fru basilikum både livskraftig og

lovende. Jeg delte planten i tre og plantet den foran tomatene. Plantene vokste kraftig utover sommeren, etter hvert rakk de meg til over knærne. Og hele sommeren knep jeg friske, fine blad. Da sommeren var på hell høstet jeg så mange blad at det var nok til hjemmelaget pesto – Italia-konsentrat på et lite glass.

KONSERVERT Pesto er sommerens

basilikum-konsentrat.

ANNONSE

24

Norsk Hagetidend 6 • 2019

Med utsikt til vann

VI BESØKER

Stig Indregård 1500 m2 Vestfossen Sone H3–4 Følg Stig på instagram: @stigshage FUKSIA i ulike høyder og farger står langs kanten av dammen med koi og gullfisk.

Fuksia fra venstre: ‘Other Fellow’, ‘I Love You’, ‘Die schöne Wilhelmine’ og ‘Carla Johnson’.

UTSIKT Fra terrassen har Stig utsikt både til sin egen dam og til Fiskumvannet. Fuksiaen ved siden av ham heter ‘Beacon Rosa’.

Utsikten til Fiskumvannet avgjorde huskjøpet da Stig og Tor Arne var på boligjakt. Hagen understreker og rammer inn utsikten.

Og det er ikke tilfeldig. TEKST JORUNN AMDAL FOTO MARIANNE UTENGEN OG JORUNN AMDAL

Vi

hadde en plan helt fra begynnelsen, forteller Stig Indregård, som har hovedansvar for planlegging og drift av den frodige hagen.

– Planen var faktisk klar allerede første vinteren etter at vi flyttet hit i 2002, og i det store og hele har vi holdt oss til den. Det er klart at noen planter er flyttet og byttet ut, men stort sett er hagen med

gangveier og bed slik vi forestilte oss den skulle bli. Ønsket om å etablere en dam kom derimot noen år etterpå, legger han til.

Et litt uvanlig trekk er at selve prydhagen med blomsterbed, portal og ikke minst en dyp dam med storvokste koi og gullfisk, ligger midt i hagen, mens plenen er lagt på begge sider.

– Oftest er det slik at bed og blomster er plassert Norsk Hagetidend 6 • 2019 25

langs kantene, mens plenen er i midten. Det ville ikke vi ha. Vi ville ha dam, blomster og farger nær der vi sitter, slik at vi kan nyte det samtidig som vi gleder oss over utsikten mot vannet. Og når vi går på stien midt i hagen føles det som man kommer nærmere plantene, sier Stig.

Blikkfang Dammen med fargerike koi og gullfisk er et naturlig blikkfang i hagen. Fra dammen renner en bekk ned i en litt mindre dam med hvite vannliljer. Dammen med koi er så dyp og stor, ca. 10 000 liter, anslår Stig, at fiskene kan overvintre i den.

Det store staudebedet ligger langs dammene og bekken. Fra terrassen leder en sti kantet med lavendel, under en bue omkranset av roser og klematis, videre mellom stauder og vintergrønt, som skaper høyde og gir struktur, også om vinteren, og ut på plenen. Fortsetter du nedover i hagen kommer du til bålplassen, hønsehuset, drivhuset og komposten, godt skjult bak et levende pilegjerde.

Mens hagefolk flest dyrker tomater og agurk i drivhuset sitt, innrømmer Stig at drivhuset hans stort sett er forbeholdt fuksia.

– Det er bare plass til én eneste tomatplante der, sier han.

FARGER Fuksia og sommerblomster i friske farger foran

inngangspartiet. Fra venstre foran: Fuksiaene ‘Constance’, ‘Gillian Anthea’, ‘Hölderlin’. Bak: Pelargonia ‘Dronning Ingrid’ og fuksia ‘Zets Bravo’. I ampelen Million Bells mix (Calibrachoa mix)

Kjøkkenhagen ligger ved siden av drivhuset. Den er ikke så stor, men Stig kan da høste solbær, stikkelsbær, poteter, jordbær og urter. Et frodig bed med blomstererter sprer sommerduft over store deler av hagen.

Affeksjonsverdi Stig samler ikke på spesielle stauder, men han lar yndlingsstaudene dukke opp litt her og der i hagen.

26

Norsk Hagetidend 6 • 2019

Det skaper en rytme, og gjør at hele hagen henger sammen. Han liker også at staudene får ta plass.

– Heller færre sorter og større tuer, enn flere sorter og mindre tuer, sier han.

Flere steder har han plantet en helt spesiell høstfloks, en plante han fikk av sin morfar for mange år siden og som han har delt og plantet flere steder i hagen.

Stig forteller at han var med morfaren i hagen hans gjennom hele oppveksten, og han nok har arvet en stor porsjon hageglede fra ham.

– Jeg synes det er veldig hyggelig å ha en plante som minner meg om morfar, sier Stig.

De fleste av Stigs planter må finne seg i å holde seg på sin tilmålte plass, men det gjøres unntak for engnellik og noen storkenebber og blåveis. De får

MIDTPUNKT Det store bedet rundt dammen er et naturlig midtpunkt i hagen.

Norsk Hagetidend 6 • 2019 27

1

3

2

4

1 Klematis ‘Ville de Lyon’ og klematis ‘Avant Garde’ 2 Smalbladet

dunkjevle (Typha angustifolia).

3 Klatrerose

‘New Dawn’.

4 Lilje ‘Lollipop’ og

prydkattemynte (Nepeta) ‘Six Hills Giant’ 5 Storstjerneskjerm (Astrantia major) ‘Midnight Owl’ 6 Ingen sommer uten duft av blomsterert.

5

6

frø seg og finne sin egen plass. Noen steder får de stå, andre steder blir småplantene kontant fjernet.

På resten av staudene er Stig raskt ute med saksa og fjerner alle frøstander.

Vann nok Den varme og tørre sommeren 2018 ga mange hageeiere store utfordringer. Heldigvis trenger ikke Stig og Tor Arne bry seg om det kommer vanningsrestriksjoner, de har nemlig eget vann.

– Vi koblet oss på det kommunale vannverket for noen år siden, men beholdt heldigvis den gamle vannkilden for bruk i hagen. Og det er vi utrolig glade for nå, sier han. Det går med noen timer til vanning hver kveld, men det er en jobb som utføres med glede. Og at plantene i denne hagen har fått nok vann og godt stell, er ikke vanskelig å se. De formelig strutter, til og med de som står midt i solsteiken.

Sommerblomster På inngangssiden henger også overdådige ampler med sommerblomster. I begynnelsen var det såkalte hanging baskets, men nå er de byttet ut mot solide selvanningsampler, helt skjult av hengende blomsterpryd. Man må lette litt på vanningen der man kan, sier Stig.

For å få amplene til virkelig å flomme over av blomster, passer Stig på å gi dem svak næringsløsning hver gang han vanner.

– Det er et godt tips, sier han. – Gi litt næring ved hver vanning, det er mye bedre enn å gi en stor dose gjødsel en gang imellom.

KONTRAST Vierhortensia (Hydrangea arborescens) ‘Annabelle’ og engnellik (Dianthus deltoides) ‘Brilliant’ STRUKTUR Rosebue

Å høre på Stigs råd lønner seg. Som utdannet produksjonsgartner vet han hva han snakker om, selv om han ikke har drevet med det på 15 år. Han har tidligere også jobbet på hagesenter og er i dag driftsleder for kirkegårdene i Drammen.

– Det er mest administrasjon, mesteparten av plantestellet skjer nå i hagen hjemme, sier han.

plantet med klatrerose ‘New Dawn’, klematis ‘Hagley Hybrid’ og klematis ‘Mienie Belle’.

Fuksiasamler Det er ingen hemmelighet at Stig er opptatt av fuksia.

Alle som passerer huset i Vestfossen vil legge merke til de fantastiske fuksiaene som pryder inngangspartiet. Alt i alt regner han med at han har rundt 80 forskjellige sorter. De eldste er fra 2010, mens en arvefuksia er over 30 år gammel. Den har en tykk stamme og er blitt et lite tre.

I tillegg til fuksiaene som står på forsiden av huset, står det potter med fuksia mange steder rundt om i Norsk Hagetidend 6 • 2019 29

STIG INDREGÅRD

1

innslag, også i vinterhalvåret.

hagen. Den gamle arvefuksiaen har fått hedersplassen ved siden av sitteplassen.

Mange fuksia minner om hverandre, og det er ikke alltid så lett å vite hva som er hva. For å holde orden på alle navnene, har Stig laget seg en oversikt, slik at ingenting går i glemmeboken.

For Stig er det ikke noe poeng å samle på så mange fuksiasorter som mulig. Han tester ut noen nye sorter hvert år og faser ut dem han ikke er så begeistret for, men som alle hagefolk vet, det er ikke lett å kvitte seg med planter.

Fuksia er ikke særlig glade i høye temperaturer.

Men med rikelig vanning og godt stell, har de klart seg fint gjennom den ekstremt varme og tørre 2018-sommeren. Mye vind har vært et tilleggsproblem, da fuksiaplantene har lett for å knekke.

Alle fuksiaer overvintrer i drivhuset med svak oppvarming på ca. 5 °C hele vinteren. Drivhusplatene er 10 mm tykke, og det er i tillegg til varme, tilstrekkelig for å holde kulden ute og bevare fuksiaene vinteren over n 30

Norsk Hagetidend 6 • 2019

2 3

STIG INDREGÅRD

1 Nederst i hagen er det en hyggelig bålplass. 2 Rimfrost framhever strukturen i hagen. 3 Rosebuen er et sentralt

Norsk Hagetidend_Finalsan_90x248 (NOR).qxp_Layout 1 05.04.18 15:28 Seite 1

JORAKOMPOST varmkomposter den beste jorden - lager du selv!

- Redusert mengde søpPel - Reduksjon i renovasjonsavgift * - ferdig resultat på 6 - 8 uker - liten risiko for skadedyr - to kamMer - enkel tømMing - næringsrik jord

* ulik praksis / komMunene.

Problemer med Ugress?

Vi har åpnet butikk!

Velkommen til Horten.

HA G

ES

EL SK A

P ET

Butikken heter Hortensia og ligger midt i sentrum, Torvet 2 med inngang fra Vestre Braarudgate. Åpent alle hverdager samt lørdag. Søndag etter avtale.

Hage - Hatter og Blomstermakeri

MEDLEMSFORDEL

Tlf. 906 98 915

Følg Face oss på Bo o k, og s m ar k e h v i l k e e d er til i 2 vi skal 019.

20 liters sekker

ØRAS Bed- og pottejord er en næringsrik og torvfri kompostjord for planter og grønnsaker i bed og potter.

Jorda kan fint brukes til ompotting av inneplanter. ØRAS Bed- og pottejord er produsert på kompostert matavfall og hageavfall fra husholdningene, og tilsatt hestegjødsel for en luftigere konsistens. Kompostjord er et naturlig, miljøvennlig og effektivt alternativ til torvbaserte produkter og er full av langtidsvirkende næringsstoffer og nyttige mikroorganismer. Dette er gunstig for plantene og kan gjøre bruk av kunstgjødsel overflødig.

Næringsrik jord for blomsterbed, potter og inneplanter.

Utsalg og produksjonssted er Miljøstasjon Dal Skog, Ørasvegen 85, 2054 MOGREINA. ÅPNINGSTIDER Man, tirs, ons, fre Torsdag Lørdag

Når middelet har tørket, kan vi slippes ut i hagen igjen!

Finalsan Spray Mot Ugress ®

✓ den effektive løsningen mot Ugress ✓ biologisk nedbrytbar* ✓ hurtigvirkende: virker etter 1dag! ✓ virksom også ved lave temperaturer ✓ med aktive virkestoffer som finnes i naturen

2018 7–17 7–20 9–15

Miljøstasjon Dal Skog firmapost@oeras.no Tlf. 63 92 78 80

Bruk plantevernmidler med omhu. Les etikett og produktinformasjon nøye før bruk. * ifølge OECD 301 F

ØRAS Bed- og pottejord

Vilomix Norway AS · Tel +47 32 14 01 00 · www.vilomix.no

www.oeras.no

www.neudorff.no Norsk Hagetidend 6 • 2019 31

PLUKKETUT

TAK MOT SOLA Når sola blir for sterk, er det fint å kunne sette opp et soltak. Denne varianten spennes opp med 15 meter line og 6 karabinkroker. Duken beskytter mot UV-stråling og kan vaskes i maskin. Soltaket heter Dyning. Ikea.no

HULEFØLELSE Hvem har ikke lyst til å krype inn i denne hulen? Her er det plass til mange, og er en ikke fornøyd med utsikten er det bare å snurre rundt, foten kan nemlig roteres 360 grader. Den eksklusive dagsengen heter Nestrest og kommer fra Dedon.

Ballerud.com

TIL Å SPENNE OPP Sunny solseil er trekantet med aluminiumskroker i alle hjørnene. Det festes med tre meter nylontau som følger med. Seilet måler 4x4x5,5 meter og er laget i polyester. Kid.no 32

Norsk Hagetidend 6 • 2019

VUGGENDE

Alle liker gyngestoler – den rolige, vuggende følelsen som får oss til å slappe av. Denne varianten er av det romantiske slaget med myke linjer. Den er håndlaget og fins i svart og naturfarget rotting. Et hendig lite bord passer til. Stolen heter Kendari, bordet Ubud. Jotex.no

NATURROTTING Etter en lang hageøkt, bøyd over en spade eller et bed med skvallerkål, trengs det hvile. Da frister det å strekke seg ut i en god stol og legge beina på krakken. Hvilestolen Praktø, laget av naturrotting vil passe perfekt.

Hillerstorp.se

SOMMERFØLELSE Når sola skinner fra skyfri himmel er det lov å legge seg langflat og bare nyte. For eksempel i Liggestolen, den heter faktisk det, og er en klassiker.

Opprinnelig ble den brukt på danske sykehus og sanatorier i 1930-årene, men dagens utgave til tilpasset dagens mennesker. Den er laget av naturlig rattan, lett og sammenleggbar. Liggestolen.dk

SJØ OG SOL Når solsenga har hjul er det lett å trille den dit du vil den skal stå. Solsenga Columbus har en klar skandinavisk design og er laget av 100 prosent FSC-sertifisert teak og et slitesterkt stoff i hvitt eller svart. Ryggen kan justeres i flere høyder.

Skagerak.dk

DEN ENKLE

Nøktern er kanskje den beste oppsummeringen av Between Lines Deck Chair. Både den og den tilhørende krakken er laget av 100 prosent FSC-sertifisert teak. For å få et mykere inntrykk – og kunne sitte enda mer behagelig, er det laget puter til modellen. Skagerak.dk Norsk Hagetidend 6 • 2019 33

VAKRE BUSKER

BLÆRESPIREA ‘DIABOLO’ (Physocarpus opulifolius) HERDIGHET: H6–7, avhengig av sort.

BLOMSTRING: Hvite–lys rosa

i halvskjermer. Juni–juli.

HØYDE: 2–3 meter.

VOKSEFORM: Bred, opprett vekst med overhengende greiner.

BLAD: Mørkt røde, lappede blad.

BRUKSOMRÅDE: Som hekk, i grupper eller som le. Blikkfang og kontrast til grønn beplanting.

JORD: Moldrik jord, nøytral til sur jord.

SOLFORHOLD: Solrikt, men tåler noe skygge.

FORMERING: Kvist- eller skuddstiklinger.

BESKJÆRING: Forynging ettervinter ved å fjerne tykke greiner.

ATTRIBUTTER: Pollinatorvennlig RISIKO FOR SPREDNING: LO (lav risiko).

TROFAST HAGEVENN

Blomsterskjermene til blærespireaen minner om blomstene hos spirea (Spiraea), men faktum er at planten tilhører en helt annen slekt; Physocarpus. Også det botaniske artsnavnet, opulifolius, har den lånt fra en annen plante; villkrossved, med det botaniske navnet Viburnum opulus.

Men navnet skjemmer som kjent ingen. Dette er en hagebusk å stole på. Lettstelt, lite kresen og frisk; den blir sjelden angrepet av sykdom eller skadedyr. Med vakre, mørk røde blad er sorten ‘Diabolo’ et virkelig blikkfang i hagen. Det fins andre sorter blærespirea, med annen bladfarge, men vi syns at denne er den fineste. Planter du rødbladete sorter av alunrot i bedene nært ved, vil busk og bed spille fint sammen.

Formen er vaseformet, i toppen blir buskene like brede som høye, men under blir det et åpent rom for stauder. Midtsommers blomstrer blærespireaen med blekt rosa skjermer som gir mat til pollinerende insekter. Fargekombinasjonen dyp burgunder og sart rosa er deilig kontrastfylt.

TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

34

Norsk Hagetidend 6 • 2019

HAGEPIKENE KARI GAARDER OG NINA ELLEFSEN

Venninnene flyttet fra Oslo og ut på landet for å realisere hagedrømmen. Hagen deres, Ytre Pallekarm, er tuftet på gjenbruk, rimelige og kreative gjør det selv-løsninger.

En sortmalt benk i haven

PLASS TIL MANGE

Hagepikenes nylagde benk inviterer trette hagearbeidere til å sette seg nedpå en stund.

En hagearbeider trenger også hvile, så vi kan nesten ikke få mange nok sitteplasser i hagen. Små rom hvor du kan slå rompa nedpå og nyte hagens små og store variasjoner i løpet av sesongen. Derfor har Hagepikene denne gang valgt å lage en enkel trebenk.

Norsk Hagetidend 6 • 2019 35

HAGEPIKENE

DETTE BRUKTE VI Benken vår er 2,2 m lang, 39 cm dyp og 45 cm høy.

• Drøye 23 m trelekter (48 x 36 mm) • 2 stk gjengestag (d=12 mm, l=1 m)

med passende bolter og skiver • Baufil • Skiftenøkkel • Trelim for utendørs bruk • Spruteflaske med vann

• Tvinger (lengre enn bredden på benken) • Sag • Slipemaskin • Oljedekkbeis og pensel • Skrudrill med 12 mm trebor, 40 cm langt

SLIK LAGER DU BENKEN 1 Vi startet med å kappe alle materialene i riktig antall og lengder: 6 stk à 2,2 m 10 stk à 45 cm 12 stk à 40,2 cm Beina på benken ville vi ha tette for å få dem mest mulig solide, og fordi vi syns det var litt tøft. Setet ville vi ikke skulle være tett, slik at regnvann kan renne av.

2 Vi fulgte bruksanvisningen på trelimet nøye. Derfor fuktet vi limet med vann.

3 Da vi limte beina la vi annenhver 45 og 40,2 cm lekt, fordi sittespilene skal legges i flukt, som bildet viser. Beina lot vi ligge i press i minimum 4 timer etter liming.

4 I ventetiden beiset vi alle de lange sittespilene svarte.

1

2 3

4

Mens limet tørket beiset vi de lange spilene 36

Norsk Hagetidend 6 • 2019

ss Et godt dunk, så var beina på pla

1

1 Da beina var ferdig herdet, slipte vi dem for å få vekk limrester og pynte på fasaden.

2 Tiden var kommet for å montere det hele sammen. Vi påførte lim og vann på beina, dunket så beina ned på spilene, som lå klare.

3 Så på med tvinger og herding i minst 4 timer.

4 Deretter to strøk beis.

2 3

4

Norsk Hagetidend 6 • 2019 37

HAGEPIKENE

1

2

3

4

5

1 Vi monterte et stag i hver ende av benken for å sikkerhet skyld – og igjen, fordi vi syns det gir et litt røffere utseende. Vi boret et hull tvers gjennom benken med et langt trebor lik diameteren på gjengestaget.

2 Deretter trædde vi gjengestaget gjennom hullet.

38

Norsk Hagetidend 6 • 2019

3 Vi brukte baufil til å sage

staget i riktig lengde.

4 Til slutt monterte vi skive og

mutter i hver ende av staget, og strammet til med en skiftenøkkel.

5 Snipp, snapp, snute!

Nå er hagebenken ute.

VINNER UTEROMSPRISEN 2015

FINALIST UTEROMSPRISEN 2018

FINALIST UTEROMSPRISEN 2017

VINNER AV UTEROMSPRISEN 2014

VINNER UTEROMSPRISEN 2017

NORGES STØRSTE OG MEST INSPIRERENDE BYGGEBLOGG ER BLITT NY!

Visste du at?

Nå kan du se finalistene til årets Uteromspris på vår nyoppussede byggeblogg. Der finner du hundrevis av prosjekter fra tidligere finalister til Inspirasjonsprisen.

Les mer om Inspirasjonsprisen på vår nettside og byggeblogg.

Impregnerte terrassebord i norsk furu er best på pris og holdbarhet!

Vårt Signatur terrassebord er ferdig gråbeiset og passer flott til stein og grønne vekster.

Hold mobilkameratet over denne QR-koden, med kamera- eller QR-app, da kommer du rett inn til inspirerende uteromsprosjekter.

Vi er på jakt etter inspirerende byggeprosjekter med bruk av tre!

Hvert år deler vi ut til sammen 250.000 kr til kreative byggere!

Søknadsfrist er 1. desember. Les mer på www.bergeneholm.no.

Følg oss på /bergeneholm

Skap ulike rom i hagen din med veggene til Fuera.

De finnes i mange størrelser i corten stål, glassfiber eller aluminium. Veggene i glassfiber og aluminium kan skaffes i de fleste RAL fargene. www.fuera.no

Skap din egen oase med vannbordene våre.

De finnes i rund og firkantet variant i corten stål eller coatet aluminium.

ES

EL SK A

P

ET

HA G

Annonse 235 x 156 og 184 x 120 ny 300ppi.pdf 2 01.04.2019 13.06.27

MEDLEMSFORDEL

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

DYRELIV I HAGEN

Dyreliv ved dammen Selv om jeg vet at meitemarken er en av hageelskerens beste venner, er fristelsen for stor. I saktefilm-tempo beveger jeg hånden med det som snart skal bli froskemat til skapningen ved vannkanten.

TEKST OG FOTO RON BRUINVIS

Har du hatt besøk av frosk? Send oss bilder og gjerne en kort tekst.

Send det til hagetidend @hageselskapet.no

I EN BOBLE Ved å bevege seg sakte og forsiktig og uten å kaste skygge, kan en komme tett på buttsnutefrosken.

F

roskens tanker ser ikke ut til å gå fortere enn hånden min. Det ser ut som om hun (kroppsstørrelsen avslører kjønnet) trenger flere minutter for å forstå at det som beveger seg foran henne, er spiselig. Hun leer på hodet og ser ut til å fiksere på fingrene – og bruker minst like lang tid på å avgjøre om hun er sulten eller ikke.

Men så går det så lynkjapt at det er vanskelig å følge bevegelsen. Forsiktig trekker jeg hånden tilbake.

Glad, fascinert og med en smule dårlig samvittighet, jeg innrømmer det.

Helårsglede Da jeg bodde i Hovin i Telemark var jeg den lykkelige eier av en stor tomt med sju hagedammer. Det var en daglig glede å gå rundt eller sitte ved vannkanten og observere livet i dammen. Ikke bare fra issmeltingen om våren til høstens filigransmønstre, som varsler vinterens inntog. Også i den stille, kalde tiden kunne spor i nærheten av råken eller frosne skulpturer av sumpplanter vitne om liv i og rundt dammen. Bare når alt forsvant under en meter snø, ble det virkelig stille.

Norsk Hagetidend 6 • 2019 41

42

Norsk Hagetidend 6 • 2019

DYRELIV I HAGEN

1 En riktig utformet dam trenger lite stell. 2 Myrkongle trives nesten overalt.

RIKT LIV Vann i hagen gir nye og spennende dyrkingsmuligheter.

KLASSIKER Nøkkeroser er dyrket fram i flere farge­nyanser.

Men allerede før all is smelter er froskelivet i full gang igjen. Fra sine gjemmesteder under en stor stein eller et halvråttent tre, blir buttsnutefroskene som de egentlig heter, trukket til dammene som med magnet.

Mange klarer seg også nederst i vannet. Dette delvis på grunn av at de kan puste gjennom huden og delvis på grunn av et nesten magisk fenomen.

For å forklare dette må vi ta et kort dypdykk i fysikkens verden.

Luft i vann Vann har evnen til å oppta oksygen og gjør det faktisk best når vannet er på sitt kaldeste. Da er vannet også på sitt tyngste. Oksygenet finner sin vei inn i

vannet på to måter: Direkte fra luften og produsert av undervannsplanter. Om sommeren, når plantenes aktivitet er på topp, blir det nederste vannsjiktet forsynt med oksygen fra planter, mens det øvre sjiktet påvirkes av luften. Mellom disse to sjiktene er det ikke særlig utveksling, noe vi kjenner når vi tar en liten pause under svømmeturen og lar beina strekke seg ned i det kalde vannet.

Om høsten skjer det en endring. Det øvre sjiktet blir kaldere og oksygeninnholdet økes. Da skjer det en såkalt inversjon av vannsjiktene. Det kalde, oksygenmettede toppsjiktet blir tyngre enn vannet lenger nede og synker. Vannet tar da med seg det livsnødvendige oksygenet, oksygen som trengs for å holde liv i skapningene der nede og for å holde forråtningsprosessene på den aerobe* side. Uten dette hadde planterester begynt å produsere giftige stoffer som hadde tatt livet av våre frosker.

Farlig vandring Men tilbake til den store marsjen mot en ny vår og en ny runde i forplantningen. Delvis legger froskene ut på svømmetur og krabber over isen, delvis legger de ut på imponerende vandringer hvor kryssing av veier får en fatal utgang for alt for mange amfibier.

Men en ny generasjon skal settes ut i livet, koste hva det koste vil!

Allerede tidlig i april kan vi finne store geléklaser som voktes av froskene. På den tiden lever de farlig.

De er svært synlige og tiltrekker seg lett potensielle fiender.

* Aerob – som trenger oksygen for å leve og vokse

Norsk Hagetidend 6 • 2019 43

DYRELIV I HAGEN

En hagedam med frosker kan by på mange interessante opplevelser. Vi kan for eksempel få se både gråhegre og røyskatt ved vannkanten. I lavereliggende strøk har vi også en sjanse for å observere de grasiøse svømmebevegelsene til en buorm på jakt.

Når geléklasene har gått i oppløsning og tusenvis av rumpetroll svømmer rundt i dammen, kommer det også fugler med et sterkt ønske om å fylle magen.

1 Liten vannsalamander er den vanligste av de to salamanderartene våre. Den liker en dyp dam med åpen vegetasjon langs kanten. 2 Storsala­mander har sin europeiske nordgrense i Trønde­lag. Arten er nær truet (NT). Vi har et derfor et viktig ansvar for å ta vare på dem.

1

2

En tidlig morgen så jeg flere krikkender som åpenbart hadde funnet en samarbeidsrutine for å øke fiske­lykken. Side om side gikk de mot vannkanten og drev rumpetrollene dit. Så var det bare å forsyne seg med rumpetroll i det opprørte vannet.

Matfat Alle som har oppholdt seg ved små og større dammer, vet at vann tiltrekker seg både fugler og insekter. Selv om de siste kan være plagsomme, gir tilbakegangen av insekter de siste årene grunn til bekymring. At færre insekter fører til at fuglearter som er avhengig av disse insektene, også går tilbake, er innlysende.

En hagedam kan i denne situasjonen ha en viktig funksjon. Jeg husker godt en sommer hvor en gulerle flere ganger om dagen tok en lang flytur for å jakte på insekter ved dammen. Etter å ha samlet flere godbiter, kunne jeg følge den lenge i kikkerten på vei til ungene. At den målrettet påtok seg turen, er nok et bevis at den fant viktig føde ved dammen.

Luftakrobatikken ved dammen står øyenstikkerne for. Jeg foretrekker egentlig navnet libelle for å unngå en betegnelse som har ført til at mange er redd for disse fantastiske flyvekunstnerne, som faktisk ikke kan stikke. Larvene lever delvis i vannet i flere år før de en vakker dag klatrer opp et sivstrå for å endre livstilen. Det er ikke like dramatisk som sommer­ fugler, men de forvandles fra en dyktig svømmer til en usedvanlig dyktig flyger. De kan fly i alle retninger med brå vendinger og stå stille i luften. I paringsdans må de være samstemte for å klare å fly koblet til hverandre.

Naturens teater En dam tilbyr et utvalg av mat, drikke, byggemateriale, bademuligheter og gjemmesteder for fuglene.

Ender, vadefugler, troster og små sangfugler blir fort vant til tilbudet, og det kan være en god idé å lage en mulighet for å gjemme seg i nærheten av dammen slik at du kan betrakte den i ro og mak. Å se svalene samle leire til reirene sine gjør dammen til noe mer enn bare et element i en hage. Den er en gave til naturen som tas imot med stor takknemlighet og som takkes for med uforglemmelige opplevelser n

44

Norsk Hagetidend 6 • 2019

Rons damtips • Mange fugler kommer til dammen for å finne

mat og vaske seg. Må de stå på kanten, lever de farlig dersom katten er på ferde. I en større dam kan en lage en kunstig øy der fuglene er trygge. Den kan formes som en ring med badeplassen i midten.

BOLIGBYGGERE Svalene samler leire til reirene sine.

• En høy og rett kant på dammen kan føre til at mindre dyr som mus

og pinnsvin faller uti og ikke klarer å komme seg opp igjen. En større stein eller tykk grein kan hjelpe de uheldige på land igjen.

• Dyr som bor i vann trenger skjulesteder.

Vannplanter og mindre steiner gir dem det. Øyenstikkerlarver trenger plantestilker til å klatre opp på for å kunne forvandle seg til flygende insekter.

• Salamandre overvintrer på land, gjerne i råttent treverk. Det kan

være en god idé å grave ned flere gamle trestubber der de kan bo om vinteren.

Norsk Hagetidend 6 • 2019 45

NYTT FRA HAGESELSKAPET Hageselskapet representerer 135 års hagekunnskap og er utgiver av Norsk Hagetidend, landets største hageblad tilrettelagt for norske forhold. Vi har 21 900 medlemmer, 19 regioner, 330 hagelag og administrasjon i Oslo.

Dronning Sonja er Hageselskapets beskytter. Vi bedrer menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser.

Snakk gjerne med oss på Hageselskapet

Hageselskapet er på Instagram @hageselskapet Merk bilder med #hageselskapet

Målet for TV-aksjonen NRK CARE 2019 er å skape et bedre liv for kvinner i fattige og sårbare områder. Det skjer blant annet ved å lære kvinner å starte små bedrifter knyttet til jordbruk. For mange av kvinnene er det å dyrke grønnsaker for salg en mulighet til å få en inntekt, i tillegg INNTEKT Ved å gi kvinner mulighet til å dyrke, til mat til familien, og noe Hagesel- kan de skaffe inntekter til familien, i tillegg til skapet har vært opptatt av som tiltak mat på bordet. for å hjelpe integrering av kvinner med flyktning-/innvandrerbakgrunn i Norge.

Hageselskapet vil samarbeide med TV-aksjonen til CARE 2019. Pengene fra innsamlingen skal brukes til å gi kvinnene opplæring i å starte egen bedrift, mulighet til å starte egne spare- og lånegrupper, få seksualundervisning, opplæring i mødrehelse og i politisk samfunnsdeltakelse, tiltak som skaper ringvirkninger for mer enn 1,5 millioner mennesker. Mer info: care.no

FORSIKTIG MED MYNTEBØTTE! SPATAKET MAI

e Plant mynte i bøtt

av juni har de to myntene mynteplanter også kan vokst seg godt til. Husk at stikke av fra plassen sin. selvså seg og på den måten må fjernes før de Det betyr at eventuelle blomster at greinene får lov til slå rekker å gå i frø. Unngå også rot på jorda utenfor plastkanten.

PÅ PLASS Allerede i midten

Myntene hører til i kjøkkenhagen, men pass på, uten forhåndsregler kan de raskt fylle hele urtebedet.

TEKTS OG FOTO MARIANNE

UTENGEN

romliknende. Husk me en stor plastpotte eller røtter, så at mynteplanter har imponerende Dette gjelder uavavgrensingen må gå dypt. plantekasser eller hengig av om du dyrker i på friland. potten, slik at mynte2 Skjær av bunnen på å hente vann fra plantene får anledning til dypere jordlag. kant-i-kant med 3 Plasser plastpotten jorden. eksempel 4 Er det gress under (for nyanlagt), dekk dersom plantekassene er vil hindre gresset til med avispapir. Avisen vil med tiden fra å vokse opp i bedet, men bruke duk til dette, gå i oppløsning. Unngå å og under kassen vi vil gjerne at jorda over med tiden skal blande seg.

Dypp mynteplan5 Så er det tid for å plante. før planting for å tene i en bøtte med vann oppfuktet, sørge for at de er tilstrekkelig hull og trykk jorda fjern plastpotten, grav et dekke rotklumpen. godt til. Jorda skal så vidt virker stor, Selv om den nedgravde potten holder det med to planter.

er stort nok til å 1 Grav et dypt hull som

2

1

4 3

5

I Hagetidend nr. 4 hadde de ein artikkel om å plante mynte i potte/bøtte. Der skriv det at ein skal skjere botnen av bøtta. Det gjorde eg for nokre år sidan, og tenkte at det var lurt.

Men det som skjedde var at mynterøtene kom ut under bøtta og breidde seg i bedet.

Så etter nokre år hadde mynten flytta ut av bøtta og nesten overtatt bedet. I bøtta var det stort sett berre ugras. Så min erfaring er at mynte er best å dyrke i potte og heller ta seg jobben med å vatne, skriv Kari Vatne.

Hageselskapet er på Twitter @hageselskapet

Lesernes egne bilder CARE/MAKMENDE MEDIA

Støtter d årets TV-aksjon

Hageselskapet er på youtube.com/ hageselskapet

Elskov En tidlig junimorgen våknet jeg av en rar grynting utenfor soveromsvinduet mitt.

Da jeg kikket ut for å se hva dette var, så jeg to pinnsvin som kurtiserte hverandre under plommetreet. De var tydelig elskovssyke. Etter en stund tittet jeg ut igjen, og da var paringen over og de slappet av sammen på plenen. Det var bare så vidt de orket å gløtte på øyet da jeg forsiktig tok bilde av dem, forteller Nina Svae Johansen.

72 Norsk Hagetidend 4 • 2019

HAGETIDEND SVARER: Hei

Kari, takk for tilbakemelding og informasjon. Då det er mi bøtte, lovar eg at eg skal halde eit godt auge med den. God sesong!

Helsing Marianne i Hagetidend

HAGETIDEND RETTER I teksten til dette bildet snek det seg inn en trykkfeil i forrige nummer. Det er en aurorasommerfugl som sitter på vertsplanten engkarse, det og ingenting annet!

46

Norsk Hagetidend 6 • 2019

MER OM TINDVED I Hagetidend nr. 5 skriver vi at ved dyrking av tindved trengs både en hunnplante og en hannplante for å få bær. Det viser seg imidlertid at det fins en sort fra Tyskland som er sambu, det vil si at planten kan bestøve seg selv og dermed gi frukt. Sorten heter ‘Friesdorfer Orange’ og gir store, smaksrike avlinger. Modner i august.

Du finner dine medlemsfordelene no et. ap sk sel ge på ha . under «Vårt tilbud» ål sm For spør ring 94 00 93 01

Du har en rekke fordeler som medlem i Hageselskapet. Rabatter på produkter og tjenester kan gi god innsparing og kanskje betale hele medlemskontingenten din. Ta en titt!

Bruk medlemsfordelene dine!

Som medlem i Hageselskapet får du: • 10 nummer av Norsk Hagetidend

• Kvalitetsredskaper, ARS

Norges største hagemagasin

• 330 hagelag

Hagesaks.no

• Jora kompost

Teamhenriksen.no

med lokale tilbud

• Svar på dine hagespørsmål Personlig svar på e-post.

• Hjelp til hageplanlegging Inntil 3 timers hjelp til medlemspris.

• Halv pris på inngang til Hagemessen på Lillestrøm • Spesialpriser på opplevelsesferier i Danmark Smalldanishhotels.dk

• Garn Madebyyou.no • Startkit for kjøkkenkompost Bokashinorge.no

• Inngang og egenproduserte varer på glassverket Hadeland-glassverk.no

• Juridisk bistand

Langsethadvokat.no

• Hageredskap fra Burgon & Ball Viencompagniet.no • Utvalgte produkter fra LOG via hagelagene

• Gratis tolkning av jordprøver

• Equus Pluss hestegjødsel

Rabatter på: • Hageredskaper fra DeWit

• Hageprodukter i nettbutikk

Lilleskagen.no

• Gardena-produkter Proffhagen.no

Equus-garden.no

Dinlokalegartner.no

• Løk, knoller og frø Hageglede.no

• Metervare, stoff NY! Motestoffer.no

Les mer om alle medlemsfordelene på hageselskapet.no/medlemsfordeler

48

Norsk Hagetidend 6 • 2019

Rundt huset i Bringebærveien har plenen måttet vike for labyrintaktige bed og buktende skiferganger, rosebuer og pioner som duver i ettermiddagssola.

TEKST OG FOTO IRENE JACOBSEN

Hage fra grunnen av

SAMSPILL På veggen vokser en ‘Rose de Rescht’ og i forgrunnen kattebusk (Actinidia) med rosa-hvite bladspisser.

S

MÅ TÅLE REGN

Haugesund har ikke det beste roseklimaet.

De rosene som klarer seg best er de som ikke får alt for mye sopp og som ikke klistrer seg sammen av noen regndråper.

e for deg et typisk norsk byggefelt: 900 m2 tomt, firkantet og flatt, med naboer tett i tett.

Men i Haugesund har May Bente R. og Steinar Eilertsen skapt en hage som ikke ligner på noen av nabohagene.

Hageinteressen oppstod noen år før de i 1999 bygde huset i Bringebærveien.

Det hele begynte da ekteparet overtok Steinars barndomshjem et par kilometer unna. Der kom de til ei bratt fjelltomt med en forsømt hage, omgitt av høye granhekker.

– Sånn vil jeg ikke ha det, tenkte May Bente.

Så de gikk i gang med å sage og rydde. Først plantet de vintergrønt, deretter mer og mer stauder og roser.

– Farmor og farfar hadde en rosehage det gikk gjetord om, begge to var ekstremt opptatt av blomster.

Han var gartneren, hun var flink til å stelle og få det til å se fint ut. At også jeg skulle bli så glad i roser, er nesten litt morsomt, sier May Bente.

Plenen forsvant Da de bestemte seg for å selge huset og bygge et nytt i Bringebærveien, fikk de sjansen til å skape en hage helt fra grunnen av.

Først gjorde de det samme som alle naboene, plantet hekk og anla plen.

– Alle de andre plantet tuja, vi plantet bøk. Jeg ville absolutt ikke ha en tujahekk. Etter hvert ble det så mange bed i den lille hagen at Steinar kastet plenklipperen. Vi hadde rett og slett ikke bruk for den lenger, forteller May Bente.

I stedet for plen la de helleganger av stein. Noe er kjøpt skifer fra gamle løer, noe er funnet i naturen, paret var alltid på leting etter stein som kunne bli hagegulv. Steinar tok seg av de tunge løftene, alt steinarbeidet og treplantingen, mens May Bente hadde kontroll på hva som kom inn i hagen, planting og stell av alle bed.

Norsk Hagetidend 6 • 2019 49

LABYRINT Hagen har blitt til under-

veis, det har aldri vært noen plan.

May Bente ville ha mange bed og har hele tiden tenkt at hagen skulle være spennende å være i, også for barna. Selv om den ikke er stor, er det alltid en ny liten steinsti å løpe på, en sving å runde, nye steder å gå på oppdagelsesferd – det har både egne barn og tanteunger hatt gleden av.

1

2

1 Det er mange år siden gressklipperen ble kastet ut av Bringebærveien. Hekker, labyrinter, smale ganger og bugnende bed fyller hele tomta. 2 Leveggen mot naboen dekkes av ulike klatreplanter.

Potter med farge – Etter hvert som vi fikk stadig større steinflater, ville jeg ha blomster og farger inn i hagen. Potter er tingen, jo større jo bedre, små potter tørker jo ut på et blunk. Nå har jeg et sammensurium av potter og kar i sink, kobber og keramikk.

May Bente har funnet mye fint for en billig penge på bruktmarkeder og loppemarkeder. – Det fins også mange gamle landbruksredskaper som er fine å dekorere med. Det er bare fantasien som setter grenser, konkluderer hageeieren.

– Hagen reflekterer oss som bor her, vår stil og smak. Hva naboen har eller hva som er moderne, er helt uviktig for meg. Akkurat som interiøret viser personligheten vår, tenker jeg at en hage også gjør det. Plant og møblér hagen slik du vil ha den, ikke sjekk hva som blir gjort på andre siden av gjerdet, oppfordrer May Bente.

Arkiv Helt siden oppstarten i 1999 har May Bente spart på hver eneste plantelapp, informasjon om alt hun kjøper havner i hagepermen. Gjennom alle disse årene har hun skrevet ned og notert. Det har vist seg å være nyttig, ikke bare for å huske navn og få informasjon 52

Norsk Hagetidend 6 • 2019

om plantene, men også for å ha oversikt over alt som ikke kommer igjen neste vår.

– At hage er levende, er tydelig. Noen planter lever utrolig kort, andre er seigliva skapninger. Enkelte av favorittene mine er så kortliva at jeg har gitt dem opp, forteller hun. Det gjelder spesielt scabiosa.

– Den er så nydelig at jeg kunne fylt hele hagen med den, men uansett hva jeg gjør, så varer en plante aldri mer enn to år. Til slutt spurte jeg på hagesenteret om det bare var meg, og fikk bekreftet at det er en plante som sjelden lever lenge. Nå ser jeg heller på dem som ettårige, for hos meg er de det.

Til sammenligning har andre favoritter vist seg å være svært så livskraftige. En av pionene stammer fra en rot som May Bentes mor plantet for over 50 år siden.

– Jeg får aldri nok pioner, selv om de blomstrer så kort og de ikke er mye å se på etter blomstringen. Jeg deler plantene i august–september, planter dem grunt, gjerne så grunt at du ser når de første skuddene kommer. Setter du dem for dypt går det veldig lenge før de blomstrer. Mange er redde for å dele pioner, men min erfaring er at det er ikke noe problem. Du må bare ha litt tålmodighet, for det går gjerne et par år før de blomstrer igjen, sier May Bente n

May Bentes rosefavoritter ‘THE PILGRIM’

Austinrose som remonterer bra. Sterk duft, gul farge

‘ABRAHAM DARBY’

Aprikosfarget Austinrose, store fylte blomster.

Utrolig sterk. Tåler godt regn. I Bringebærveien har jeg plantet den sammen med blålilla klematis.

‘FELICITE PARMENTIER’

Historisk duftrose med fylte, hvite blomster, 100–150 cm.

‘MAIDEN BLUSH’

Nydelig gammeldags rose, lett å få tak i. Men den remonterer ikke, dvs. den blomstrer bare én gang.

‘DE RESCHT’

Cerisefarget damaskusrose, tett og fylt. Den remonterer bra, du har glede av den i ukesvis. På lappen stod det at den skulle bli 1 meter, hos meg ble den så stor at den veltet utover gårdsplassen. Jeg klipte den ned til 40–50 cm, det tålte den godt, og et par år etter var den like stor igjen.

TÅLER REGN Austinrosen ‘Abraham Darby’ blir 140 cm høy.

OVERFYLT ‘De Rescht’ har kompakt, buskaktig vekst med store,

6 cm i diameter, velfylte blomster som dufter.

GAP PHOTOS/JO WHITWORTH

‘BONICA’

Klaserose som er lett å få til. Den er lys rosa, remonterer og blir 50–60 cm, sunn og kraftig. Jeg har hatt den i begge hagene mine.

‘LYKKEFUND’

Skal du bare ha én klatrerose i hagen din, plant denne. ‘Lykkefund’ er den mest fantastiske av alle. Den kan fylle en låvevegg. Jeg hadde min på en portal, til slutt måtte jeg klippe den fordi portalen nesten knakk sammen. Når den blomster er det så tett med blomster at bladverket ikke synes. Denne kan alle få til, den har livskraft så det holder.

BLOMSTERRIK ‘Lykkefund’ blomstrer med svært mange roser i knipper. Insektene elsker den også.

JORUNN AMDAL

Norsk Hagetidend 6 • 2019 53

Blomstrende favoritter GAP PHOTOS/ROB WHITWORTH

PIONFAVORITTER

• ‘Bowl of Beauty’ – rosa rufsete med hvit midt.

• ‘Angel Cheeks’ – hvit med lys rosa midt.

• ‘Edulis Superba’ er en av de store som blir mellom 80 og 100 cm, den er skarpt rosa på farge, har blågrønne blad og får fin høstfarge.

STAUDEFAVORITTER

• Salvie, pioner, riddersporer, storstjerneskjerm og prestekrager.

• Den gammeldagse fylte prestekragen Crysantimum maximum er ikke gul i midten, men helt hvit.

Som alle andre prestekrager bør den deles ofte. Om du ikke deler, blir den glissen i midten og går til slutt ut.

1 GAP PHOTOS/JENNY LILLY

KLEMATISFAVORITTER

• ‘Niobe’ – dyp burgunderrød.

• ‘N. Thomson’ – blå med rødrosa striper.

• ‘Chrystal Fountain’ – blå med hvit, frynset midt og grønn knapp.

2

1 Silkepion ‘Bowl of Beauty’ (Peaonia lactiflora) har rosa, koppformete

blomster som kan bli 20 cm i diameter. Blomsten har kremfarget, rufsete midt. Plantene kan bli 80 cm høye. 2 Klematis ‘Crystal Fountain’ klatrer blir ca. 1,8 m høy og har i øynefallende blå blomster med grønt øye.

Blomstrer sent på våren og ofte med remontering om høsten.

3 Stjerneskjerm (Astrantia major).

3

54

Norsk Hagetidend 6 • 2019

HAGESTUE GUIDEN 4.0

AKTUELLE KAMPANJER

Bygg hagestuen i vår guide på nettet!

Et smart verktøy, og du får prisen med en gang.

willabgarden.no

Fraktfritt i hele Norge når du handler for over 20.000 kr.

Det eneste du betaler, er et ekspedisjonsgebyr, 195 kr.

drivhus

•

hagestuer

•

www.willabgarden.no

NYTTOGNYTTIG

Tekstil med gressfrø Et biologisk nedbrytbart tekstil, innsatt med gressfrø og gjødsel, er kåret til Årets Trädgårdsprodukt 2019, Elmia Garden Award. Produktet er enkelt å bruke.

Du klipper ut den størrelsen du skal ha, legger det ut på jorda og i løpet av to måneder er tekstilet brutt ned og plenen har begynt å spire. Produktet er særlig anvendelig på vanskelige steder som bratte skråninger og liknende, da tekstilet holder frøene på plass til de har slått rot. Produktet heter TURFquick og er utviklet av Håkan Isak Yilmaz. Det produseres i Nynäshamn i Sverige.

Flaggermus som leieboere Flaggermus som slår seg til i boliger kan være til plage. Men selv om de støyer og kan lage vond lukt, skader de ikke boligen, slik rotter og mus kan gjøre. Har flaggermus flyttet inn og laget seg ynglekolonier i huset, må de få være der i fred. Alle flaggermus i Norge er fredet.

Det er derfor forbudt å fange eller avlive dem uten tillatelse fra Fylkesmannen. Et alternativ kan være å henge opp flaggermuskasser og på den måten tilby flaggermusene et annet sted å bo.

Levebrød i liten skala

ISTOCKPHOTO

LEVEBRØD Jonas Ringqvist lærer bort hvordan småskaladrift kan lønne seg.

– Det fins store muligheter i småskala økologisk grønnsaksdyrking.

Det kommer nå metoder som gjør arbeidet mer effektivt, samtidig som etterspørselen etter lokale grønnsaker øker hele tiden, sier Jonas Ringqvist.

Han var i vinter på en velbesøkt turné i Aurland, Bergen og Trondheim for

Sunt hjerte med grønne grønnsaker At grønnsaker er sunt, er en kjent sannhet, men nå viser forskning at grønne grønnsaker er ekstra sunne. Årsaken er antioksidanten lutein, et fettløselig stoff som det fins mye av i grønnsaker som spinat, grønnkål, brokkoli, persille og erter. Det er særlig aktuelt for personer med åreforkalkninger og som går med kroniske betennelser i kroppen, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og hjertekrampe.

Lutein kan dempe betennelsen og redusere dermed risikoen for hjerteproblemer, skriver forskning.no. Mer info: forskning.no/1274719

FRUKT.NO

– Vi har det bedre når vi er omgitt av trær, sier Kathleen Wolf, forsker ved University of Washington. Som eksempel viser hun til det som skjedde da mer enn en million asketrær i 15 stater i USA døde i tidsrommet 1990 til 2007 som følge av angrep av asiatisk askepraktbille. For det var ikke bare trærne som døde, det gjorde også mennesker. Forskningen viser at dødeligheten, både av hjerteog karsykdommer og lungesykdommer, økte betydelig i de områdene hvor trærne døde og antall trær ble redusert, sier Kathleen Wolf til Tidningen Utemiljö.

JORUNN AMDAL

Trives med trær

å lære bort småskala grønnsaksproduksjon, et tema som blir stadig mer aktuelt også her i landet. Ringqvist har skrevet boka Odla till försäljning – att försörja sig på småskalig grönsaksproduktion og driver Bossgården utenfor Gøteborg. Der har han produsert grønnsaker for salg i 15 år.

SUNN Grønnkål er godt for helsa.

LIVGIVENDE Å være omgitt av trær er

godt for helsa, viser ny forskning.

SPINAT Grønt reduserer risikoen for sykdom.

56 Norsk Hagetidend 6 • 2019

EU sier nei

Forbud mot nydyrking av myr

Svenske sukkerbetebønder søkte om dispensasjon fra EU-forbudet mot bruk av insektmiddel som inneholder neonicotinoider. De fikk først ja i Sverige, men etter press fra blant andre Naturskyddsföreningen, har EU sagt nei til all bruk av insektmiddelet Imidakloprid. Bakgrunnen for avslaget er at konsekvensene for bier og andre insekter ved bruk av middelet er for store. – Vi må gjøre det vi kan for å beskytte insektene mot ytterligere skader, sier Karin Lexén, generalsekretær i Naturskyddsföreningen i en pressemelding.

Stortinget har vedtatt endringer i jordloven for å stanse nydyrking av myr. Myr lagrer karbon, har et rikt mangfold av arter og demper tørke ved å lagre vann. Derfor er bevaring av myr en viktig klima- og miljøsak, ifølge regjeringen.

– Forbud mot nydyrking av myr er et effektivt tiltak som bidrar til at vi kan oppfylle Norges klimaforpliktelser, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Lange parker varer lengst

Den store bog om

SMÅ HAVER

rækkehushaver villah aver gårdhaver byhaver kolonihaver ●

●

●

●

●

●

●

NINA EWALD

Stor bok om små hager

LANGSTRAKT Den populære parken High Line i New York er anlagt på en gammel jernbanelinje.

Lange, smale parker blir stadig mer populære. De er lettere å anlegge, blant annet fordi de kan utnytte plassen etter veier og jernbanetraseer som ikke lenger er i bruk og knyttes sammen med arealrester. De er dessuten lettere å få folk til å bruke parker som strekker seg ut i lengden. Det er mer naturlig for oss å bevege oss i lengderetning enn å gå rundt og rundt. Lange parker er også nyttige til å binde sammen ulike bydeler og gi innbyggerne lettere tilgang til grønne områder, skriver Tidningen Utemiljö.

Nå som tomtene jevnt over blir mindre, kreves det nye tanker om hvordan vi kan innrette oss i hagen. For å hjelpe oss på vei har danske Nina Ewald laget boka Den store bog om små haver.

Hennes innfallsvinkel er at med god planlegging er det utrolig hvor mye en kan få ut av ganske få kvadratmeter. Som eksempler viser hun 13 små hager, fra 52 m2 til 365 m2, alle med forskjellig stil. Boka er på dansk.

Mer info forlagetnice.dk JORUNN AMDAL

Hage framfor mobil – Legg telefonen fra deg og kom deg ut i hagen! Det er oppfordringen fra det britiske hageselskapet RHS. En undersøkelse RHS har fått gjennomført viser at mens 31 prosent av de spurte vil bruke 9 timer eller mer på en smarttelefon etter skole- og arbeidstid, vil bare 4 prosent bruke tilsvarende mye tid på hagearbeid i en typisk våruke. Som en del av kampanjen Greening Great Britain oppfordrer RHS til at folk legger fra seg telefonen og nettbrettet og kaster seg over spaden, for folkehelsa og miljøets skyld.

VÆR AKTIV Dyrk hagen, ikke nøy deg med å ta bilde av plantene, oppfordrer RHS.

Norsk Hagetidend 6 • 2019 57

GE A

SE L S K A P

E

H

T

Best på skap grønn kunn og hageglede – for norske forhold!

GÅ IKKE GLIPP AV ET NUMMER BLI MEDLEM 10 nummer kun kr 640

NORSK HAGETIDEND – landets største hageblad for norske forhold 10 nr årlig rett hjem for kun kr 640, eller betal kr 1 180 for 2 år.

Få velkomstgave, gode medlemsrabatter, spennende foredrag og aktiviteter i hagelagene våre.

MELD DEG INN PÅ HAGESELSKAPET.NO

SPATAKET JULI

Aktiviteter til nytte og glede i juli Tips!

VARM VANNET

Tomater misliker kalde føtter. Fyll vannkannene og la sola varme vannet.

SPATAKET TEKST OG FOTO JORUNN AMDAL OG MARIANNE UTENGEN

HØYT HENGER DE Nå sprengvokser agurkene.

AGURKTID

NAM Ingenting smaker så sommer som tomat- og mozzarella-salat av egne tomater.

TOMATBONANZA Røde, gule, svarte, grønne, cherry eller biff. Nå er det endelig tid for tomater! Og da tomatene har en tendens til å modne på én gang, må vi nå høste hver dag. Men for den som liker tomat- og mozzarella-salat, er det ikke noe problem. Med basilikum, litt havsalt og en klatt pesto blir det sommermat så god som noen.

Modner flere tomater enn du klarer å spise, eller kanskje mange har sprukket, kan de kokes inn til tomatsaus. Sausen kan fryses ned i porsjoner og tas opp når du trenger det.

Legg tomatene i en gryte med masse hakket løk, hvitløk, litt god olje, finhakkede urter (bruk det du har) og kanskje litt chili. Får det hele koke lenge nok, har du med liten innsats laget din egen velsmakende tomatsaus.

Det er ikke bare i nyhetsredaksjonene det er agurktid. Også i veksthuset og i kjøkkenhagen blir fruktene raskt både store og mange, om været har vært varmt og godt. Nå gjelder det å høste før de blir for store. Sjekk hver dag, slangeagurk legger raskt på seg og drueagurkene har en tendens til å gjemme seg under og innimellom bladverket. Plutselig har de blitt kjempe­ store. Slangeagurkene kan godt få bli litt større enn dem vi kjøper i butikken.

Men vokser de seg for store, blir de grove og ikke like delikate.

Sylteagurk, eller drueagurk som de egentlig heter, får litt tykt skall om de blir for store. Dessuten blir de ikke like fine å legge på glass. Skulle noen likevel klare å vokse seg riktig digre, er det bare å dele dem i biter i stedet for skiver på glasset, de vil smake like godt.

Har du ikke tid til å sylte der og da, legg drueagurkene til mellomlagring i en pose i kjøleskapet. Det er også praktisk å samle opp noen flere før man går i gang og koker opp lake.

Norsk Hagetidend 6 • 2019 59

SPATAKET JULI

PLUKK – ELLER IKKE

NY OMGANG MED SALAT

Passer du på å fjerne visne blomster på sommerblomstene, vil de blomstre lenger og rikere. Lar du være å ta bort visne blomster, vil planten sette frø og regner derfor jobben som gjort; neste generasjon er sikret.

Men heldigvis må ikke alle sommerblomster plukkes! Småblomstrede sorter som lobelia, bacoba, bidens, tvillingblomst (Diascia) og calibrachoa (ofte kalt Million bells) setter rikelig med blomster uten at vi må plukke av visne blomster.

HALVFABRIKATET Om ikke du vil så selv, er det

småplanter å få kjøpt ferdig i hagesenteret.

1

2

3

5

Salat vokser fort, den kan derfor sås utover i sesongen. Men blir det for varmt, vil noen salatsorter streve med å spire. Du kan derfor så salat inne i et kjølig rom, eller i skyggen ute. Når frøene har spirt og fått noen varige blad, kan de plantes ut på sin endelige vokseplass. I tillegg til de vanlige salatsortene vil mange av de orien­t alske bladgrønnsakene som pakchoi og mizuna spire og vokse godt utover ettersommeren.

4

LAG NYE MYNTEPLANTER

1 Praktspragle (Solenostemon syn. Coleus). Super kontrastplante, gjerne plantet alene i en stor potte. 2 Bacoba (Sutera cordata). Som regel hvit, men fins også i blålige og lys rosa nyanser. Ypperlig ampelplante 3 Tvillingblomst (Diascia barberae). Veldig lang blomstring.

Trives best i halvskygge. 4 Bidens (Bidens ferrulifolia) Tåler ikke tørke. Finfliket bladverk.

5 Miksbeplanting av broket møllplante (Plectranthus madagarcarensis) og lilla calibrachoa.

60 Norsk Hagetidend 6 • 2019

Det er enkelt å ta stiklinger av mynteplanter og mange andre krydderurter. Klipp små skudd med litt forvedede greiner og stikk dem i en potte med jord. Dekk med melkehvit plast og sett dem i skyggen.

Hold jorda fuktig. Etter cirka fire uker har de dannet røtter og kan plantes ut på voksestedet. Men for å være helt sikker; sjekk rotdannelsen før du planter dem.

SPATAKET JULI

FORNY STEMOR

SKJERMING Glass slipper inn for mye lys på en skyfri dag. Agryl gir beskyttelse.

HØYSOMMERSKYGGE Nå når sola er på sitt mest intense, kan det blir for mye av det gode.

Særlig i veksthus av isolerglass kan plantene få sviskader på skyfrie dager. For å unngå skader, fest et flak agrylduk (fiberduk – kan kjøpes i hagesenteret) som skyggegardin i taket. Det er ikke mer som skal til.

Duken slipper lyset inn, men beskytter mot de mest intense solstrålene midt på dagen.

KLIPP Stemor kan få lengre levetid om du gir dem en klipp.

Stemorsplantene du satte i pottene tidlig i vår, er trolig blitt lange og strantne nå. Men det er ingen grunn for å kvitte seg med dem for det. En god klipp, helt ned til 1–2 bladpar, litt vann og gjødsel, så vil de skyte på nytt og bli frodige og fine.

DRYPP Et mikrodrippanlegg er nyttig i veksthuset om du er lenge bortreist.

Et lag av gressklipp hindrer fordamping.

FERIEVANN Har du veksthus og er bortreist om sommeren trenger du, med mindre du har en hjelpsom nabo, en eller annen form for automatisk vanningsløsning. Intens innstråling i kombinasjon med plantevekst og stor fordamping, krever jevnlig tilgang på vann. Et vanningsanlegg kan være enkelt eller komplisert, avhengig av ditt behov. Dyser som gir vann ved roten på hver enkelt plante, gjerne i kombinasjon med gressavklipp som begrenser fordampingen, reduserer vannbehovet til et minimum. Husk at anlegget er en investering og kan brukes i mange år.

VANN TIL FUGLENE

Fugler og insekter trenger vann på varme sommerdager. Så pass på at fuglebad, fontener og dammer er fylt opp i tørre perioder.

Norsk Hagetidend 6 • 2019 61

SPATAKET JULI

Lag gjødselvann av brennesle

Stornesle, eller brennesle på folkemunne, har vært sett på som et litt slitsomt ugress.

At et uttrekk av planten kan brukes til å nære jorda, har bedret dens rykte.

Husk at enkelte sommerfugllarver kun spiser stornesle!

SLIK GJØR DU

TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

1

2

1 Unngå grove stilker i vannet, pakk neslene inn i sek-

KLART Når gjødselvannet er ferdig, bør det tynnes ut med rent vann.

62 Norsk Hagetidend 6 • 2019

kestrie, som en tepose. Til min blanding fylte jeg plastbakken med friske neslestilker. 2 Knyt pakken sammen og neslene er klare til å legges i vann.

Forskning har vist at gjødseleffekten av neslevann er relativt liten, fordi man bare benytter seg av de vannløslige næringsstoffene i plantene. Andre mener at nesler bedre kan utnyttes ved at en klipper opp stilkene og graver dem rett ned i det øvre jordlaget. Mot denne praksisen argumenteres at dette kan gi binding av næringsstoffer under nedbrytingen av de ferske bladene.

Men faktum er at brenneslevann tilfører organisk materiale til jorda – noe mikrolivet elsker. Og mikroliv som trives frigjør næringsstoffer i jorda.

NB! For å utnytte næringen i kvistene, legg dem på komposten.

Neslevann lukter ... gjødsel.

Hyppig omrøring gir litt mindre lukt.

1

3

2

1 Fyll så opp bakken med vann. 2 Sett på lokk, men rør ofte i blandingen. Det tilfører luft, som hindrer noe lukt. 3 Etter to uker er

neslevannet klart til bruk. Ta ut "teposen". Hvor tynt du bør blande ut avhenger blant annet av hva du skal gjødsle. Små planter; tynnere blanding. I kjøkkenhagen på høysommer er det helt greit å tynne 1:10. 4 Legg stilkene i komposten, men klipp dem gjerne i biter først. Brennesle har seige fibre som gjør lufting vanskelig om stilkene legges i hele.

4 Norsk Hagetidend 6 • 2019 63

SPATAKET JULI

DE LÆRDE STRIDES

SPATAKET JULI

FYLL VASENE!

DEL RABARBRA Er rabarbraplanten stor, kan den deles nå. Grav opp hele rotklumpen og del den med en skarp spade. Pass på at hver bit har minst et kraftig skudd og flere fine røtter. Tilfør jorda litt god kompost før du setter en rotbit tilbake. Resten av delene kan du plante andre steder eller gi bort til naboer og venner.

SOMMERFIN Stormarikåpe, storstjerneskjerm og bladliljeblomster i en dus og pastell-

farget vase, blir fint til stua, eller utebordet.

Nå som hagen er full av de vakreste blomster bør du unne deg å lage noen herlige sommerbuketter – til stua, til utebordet, eller til noen som rett og slett fortjener det!

KRAFTIGVOKSENDE Rabarbra er ikke så kravstor, men avlingen blir bedre om jorda er god og dyp.

OG NOK EN GANG ...

ENKELT Noen få greiner med kaprifolblomster i en artig mugge, er nok til at det blir

sommerstemning.

64 Norsk Hagetidend 6 • 2019

Luking. Alt ugress du fjerner mens det er lite, sparer deg for mange, lange lukeøkter seinere. Så fjern alt du kan av frøugress før det får sendt tusenvis av nye ugressfrø utover hagen din. Vil du også gå løs på rotugress, vent til etter regnet. Da er det lettere å få has på disse seige plantene vi kjenner så altfor godt.

SELVVANNING FOR GRAVSTED 28x36 cm (5 L)

790,-

51x39 cm (11 L)

840,-

66x39 cm (15 L)

890,-

76x39 cm (18 L)

940,-

ALGINURE GI PLENEN, BLOMSTENE ELLER KJØKKENHAGEN EN SKIKKELIG NÆRINGSBOOST SOM VARER LENGE!

Norskprodusert, frostsikker selvvanningskasse.

ALGINURE produkter er et bærekraftig alternativ til annen gjødsel og jordforbedring.

ALGINURE produkter introduseres nå på det norske forbrukermarkedet.

MILJØVENNLIGE, ORGANISKE JORDFORBEDRINGPRODUKTER BASERT PÅ TANG.

Ideell for gravsted eller langs husveggen.

Alt du trenger i et dryss! www.alginure.no

Selvvanningskassene kjøper du på Salgssteder Oslo: Floriss Byporten Floriss Oslo City Asker: Floriss Trekanten senter

Drømme SAMME STIL Drivhus og båthus sammen

er kanskje ikke så vanlig, men her på Inderøy fungerer det godt. På varmere dager pusler Trude i kjøkkenhagen til venstre, til lyden av måkeskrik og skvulpende sjø.

DEN GYLDNE OMVEI • Tar du en avstikker fra E6 på vei nordover eller sørover, kan du stikke innom Inderøy – en halvøy i Trondheimsfjorden. Inderøy er kjent for sitt frodige kulturlandskap og det at det bor mange kunstnere der, som det sies er tiltrukket av det spesielle Inderøy-lyset.

• Reiselivsaktører på Inderøy har gått sammen om Den Gyldne Omvei, som viser vei til mat-, kunst- og kulturopplevelser langs veien. Her kan du blant annet besøke Nils Aas’ kunstverksted, Inderøy Brenneri akevittopplevelser, Gangstad Gårdsysteri og Ystgård Gartneri.

• Mer info: dgo.no 66

Norsk Hagetidend 6 • 2019

drivhus i fj æra BLOMSTRER Trude Saltnes

Johansen føler at hun har kommet hjem her på Inderøya, med en stadig voksende hageinteresse i og rundt drivhuset i fjæra. Blomsterkassene er gamle fiskekasser.

Sjøsprøyt er ikke noe problem for Trudes tomatplanter, som dyrkes bokstavelig talt i fjæresteinene på Inderøy.

De bor nemlig i ett av Norges mest eksotisk plasserte drivhus.

TEKST BJØRNHILD FJELD FOTO TORE FJELD

Norsk Hagetidend 6 • 2019 67

PRAKTISK Kombinasjonen av tett tak og store vinduer gjør at drivhuset ikke blir for varmt, samtidig som plantene får nok lys.

E

tter mange år i boligfelt i urbane omgivelser i Malvik utenfor Trondheim, tok Trude Saltnes Johansen steget og flyttet til nybygd hus i sjøkanten på Inderøy i Nord-Trøndelag. Våren 2017 gikk flyttelasset, som blant annet inneholdt massevis av egensådde tomater.

– Jeg kjørte skytteltrafikk med tomatplanter, forteller Trude.

Tomatplantene var så heldige at de fikk flytte rett inn i et flott drivhus som Trude og mannen har fått bygd ved siden av båthuset. Her kan Trude dyrke sin ganske nyutviklede hagehobby samtidig som hun bor nær sjøen, som hun elsker.

Trude har lengtet tilbake til Innherred i mange år.

– Jeg tror jeg i bunn og grunn er mer bygdejente enn byjente. Jeg er oppvokst på Steinkjer og har all familien min der. Jeg kjente at jeg ville være nærmere dem og bruke mer tid på dem jeg er glad i, forteller Trude, som ønsker at hagen og huset skal være en samlingsplass for venner og familie.

Fant drømmestedet Paret var egentlig ute etter hyttetomt. Men så dukket huset ved sjøen opp, og de forsto at dette var drømmestedet, selv om huset som sto der var i dårlig forfatning. For å gjøre en lang historie kort: Nytt hus ble bygd, etter hvert kom båthus, drivhus og en helt ny hage.

68

Norsk Hagetidend 6 • 2019

– Og jeg fikk meg jobb på NAV-kontoret her på Inderøy og trives kjempegodt, sier Trude, som har fått selskap i huset av datteren, som har begynt på skole på Steinkjer.

Mannen jobber i Trondheim og er derfor ukependler, men han er på Inderøy hver helg og snekrer stadig nye ting til hus og hage. Siste prosjekt er en daybed laget av europaller, kjempekul!

LETTVINTKjøkkenhagen har fått plass i egenbygde karmer som står på singel.

Dette gjør at ugressproblemet blir minimalt og det er lett å komme til for å stelle.

TROSSER VÆRET Trøndersk sommervær er ustabilt, men Trude tar gjerne et spatak i hagen selv om himmelen er grå og ikke blå.

Norsk Hagetidend 6 • 2019 69

1 For å slippe å gå rundt med vannslangen er det laget automatisk vanningsanlegg i hele drivhuset. 2 Noen sorter tomatplanter kan vokse metervis i høyden – da er det greit å ha drivhus med god takhøyde. 3 Denne «daybeden» er snekret av europaller.

1

2

3

Økende hageglede Ikke alle er født med grønne fingre, men Trude Saltnes Johansen er et godt eksempel på at det er mulig å bli en habil hobbygartner selv om du ikke starter før etter fylte 40.

Da Trude fant at hun fikk til å dyrke tomater med godt resultat, oppdaget hun at hun faktisk var ganske så hageinteressert. Hun hadde bare ikke hatt tid før.

– Etter hvert som barna ble større fikk jeg lyst til å prøve å dyrke noe selv. Jeg prøvde tomater, og det fikk jeg til ganske bra, forteller Trude.

Familien hadde en stor hage også da de bodde i Malvik, men i en hektisk hverdag med små barn ble det lite tid til å dyrke hagen.

Den nye tomta er på 4,5 mål, og drømmen er å lage en stor frukthage etter hvert. Jordbæråkeren er nylig anlagt og gir foreløpig ikke den store avlingen, men neste år håper Trude å kunne spise egendyrkede jordbær med fløte.

I en kjøkkenhage i opphøyde bed på baksiden av drivhuset dyrker hun andre spiselige vekster.

70

Norsk Hagetidend 6 • 2019

Naturlige elementer Trude er opptatt av at hagen skal være både praktisk og pen å se på. Staudebedene er innrammet av store steiner fra tomta, blomsterkassene på veggen er gamle fiskekasser.

– Jeg vet at mye kommer til å bli mislykket, men da er det bare å prøve igjen. Hage må læres, som alt annet. Og jo mer jeg lærer, jo mer forstår jeg alt jeg ikke kan, sier hun.

Det hjelper også å ikke være arbeidssky, det er verken Trude eller mannen. De gyver stadig løs på nye prosjekter, og synes det gir mer enn det koster å jobbe i hagen. Kun plenklippingen har de satt bort; til en liten robot.

– Helsa legger litt mer begrensninger enn jeg hadde håpet på, men hagen gjør også at jeg holder meg bedre i form. Hagearbeid er helsebringende for meg.

Vi hadde heller aldri klart å gjøre så mye på så kort tid uten fantastisk god hjelp av mine foreldre. De stiller alltid opp, sier Trude n

Hageturer under gyllen sensommersol

Blomstergleder i Kent

Høylandshager i Skottland

29. august - 1. september 2019 / 4 dager

29. august - 2. september 2019 / 5 dager

Dahlia, prydgress og engelsk sensommerprakt.

25. juli

Lyngblomstring, høylandshager og hagekurs!

Alpehager i Sveits

Renessansehager i Firenze

12. - 16. september 2019 / 5 dager

10. – 15. oktober 2019 / 6 dager

Urtekledde fjelltopper og eventyrlige hager.

1. aug

Bølgende landskap og hagekunst på sitt beste.

25. juli

10. aug

Våre reiseledere ... ... kan hage og har bred erfaring. Arild Sandgren er redaktør og hageekspert i bladet Hagen for Alle.

Tommy Tønsberg er gartner, hagebokforfatter og tidligere redaktør av Norsk Hagetidend. Marlen Foseid er gartner og hageskribent. Sylvi Hollstedet har jobbet med hagereiser i over 20 år.

Arild Sandgren

Tommy Tønsberg

Vi tar deg med til verdens vakreste hager.

Les programmene på linneareiser.no eller ring 918 30 575

Marlen Foseid

Sylvi Hollstedt

LINNEA REISER

En merkevare i Linneahuset AS

SVARER

ES

EL SK A

P

ET

Bare spør!

HA G

HAGEHJELPEN VI

MEDLEMSFORDEL

Våre fageksperter svarer alle medlemmer på e-post

GUSTAV REDALEN Har vært professor i hagevitenskap ved Sveriges lantbruksuniversitet, forsker og lærer ved Norges landbrukshøgskole (NMBU). Tidligere rådgiver, fruktdyrker og fagsjef i Det norske hageselskap.

Vil lusene skade kirsebærene?

KONTAKT RE VÅ EKSPERTER Alle medlemmer får personlig svar.

Fortell oss hvor du bor og legg gjerne ved bilde. Da kan vi gi et bedre svar.

Vi har en 20 meter lang hekk med brudespirea som vi skar helt ned for tre år siden. I år har den vokst til den høyden vi vil ha den og hadde en flott blomstring. Er det for sent på sommeren for klipping nå? Bør jeg vente til etter blomstring neste år?

P.H. MARIANNE UTENGEN

Hvilken eplesort er dette?

Beskjæring av brudespirea

Bør det tynnes i frukten?

Hva spiser bladene på stikkelsbærbusken?

MONA NORDLI Gartner og seniorkonsulent i Norsk gartnerforbund. Økologisk dyrking og jord.

RON BRUINVIS Planlegging, stell og anlegging av dam som økologisk system.

LETTSTELT Brudespirea krever lite, men blir grov og gir dårligere

blomstring med årene om vi ikke beskjærer.

ANNE KILLINGBERGTRØ Garter og fagkonsulent.

Veksthus, stell og inneplanter.

GUSTAV REDALEN Professor emeritus i hagevitenskap. Tidligere fagsjef i Hageselskapet.

SPØR OSS OM • Stauder, prydbusker og trær • Grønnsaker, frukt og bær • Dam • Kompostering, jord og gjødsel • Dyrking i veksthus • Ugress, skadedyr og sykdommer • Hvilken plante hvor

72 Norsk Hagetidend 6 • 2019

EVEN BRATBERG Tidligere statskonsulent ved NMBU. Gjødsling og jordanalyser

FAGEKSPERTENE SVARER Send e-post med spørsmål til hagehjelpen@hageselskapet.no Kun spørsmål med medlemsnummer blir besvart. Alternativt kan du sende brev til Hageselskapet, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo.

f ageksperten svarer Brudespirea beskjærer vi vanligvis ved å fjerne de eldste greinene i busken helt nede ved basis, fortrinnsvis rett etter blomstring. Da kommer det nye skudd og vi holder plantene unge, samtidig som du får blomstring hvert år. Slik beskjæring kan du gjøre årlig, gjerne når hekken er ferdig med å blomstre eller tidligere. Vi bør ikke fjerne mer en 1/4 av greinene per busk. Brudspirea tåler også å skjæres helt tilbake slik du har gjort, men da vil blomstringen utebli en stund. Den må derfor få vokse noen år før den skjæres tilbake på nytt. Du kan fjerne enkelte av de kraftigste greinene nå, og hvis det er flere å velge mellom, kan du også ta bort skadde og de tynneste/dårligste greinene.

HILDUR TVEIT

Ull i hagen Jeg har villsau og tilgang på ull når vinterpelsen er klippet. Kan ulla brukes i hagen?

For eksempel rundt gamle prydbusker for å hindre/dempe ugras? Som jordforbedringsmiddel? Ha det i nærheten av grønnkål eller potet for å hindre ugras i å vokse? Eller legge det rundt røttene på gamle solbær og ripsbusker?

A.B. MARIANNE UTENGEN

Kva for ei rose er dette?

Denne Austinrosa er ca. 2 m høg.

Eg har diverre mista namnet, og håpar at de ut frå bildene kan sjå kva for ei rose det er.

H.T.

fageksperten svarer Det er aldri lett å ta sorten på roser ut fra bilder, men dette ser ut som ‘Gertrude Jekyll’.

MARIANNE UTENGEN

Pioner på flyttefot Når er det best å flytte pioner?

M.K.

VAKKER Pioner er den ultimate sommerstaude.

Etter flytting kan blomstring utebli noen år.

fageksperten svarer Pioner kan du flytte høst eller vår, men helst ikke i den varmeste sommerperioden. Se på flyttingen som en nyplanting: Sørg for vann den første tiden, forbedre gjerne jorda i det nye hullet med kompost, da pioner er næringskrevende planter, og unngå å plante dypere enn den sto. Blomstringen kan utebli en sesong eller to, men så setter den i gang igjen.

NYTTIG Ull fra sau kan ha mange bruksområder i en

hage, men doser forsiktig, ull har veldig høy pH.

fageksperten svarer Saueull har flere gode egenskaper som kan komme til nytte i hagen, leser jeg, uten at jeg har noen egen erfaring. Kanskje var det mer brukt før?

I våre dager er det kanskje en kunnskap som er glemt, men som muligens er på vei tilbake. Jeg har sett og hørt at ull brukes som barriere mot snegler og som jorddekke. I permakulturvideoer på nettet blir det også referert til ull som jordforbedring. I et dansk hageblad leste jeg nylig om et forsøk der de bruker ull som gjødsel og isolasjon mot kald jord til settepoteter. Forsøket viste bedre vekst i potetene med ull enn de uten en seng av ull. Ull inneholder ganske mye nitrogen og kalium, men pH-en er relativt høy, 8,8, så man bør unngå å bruke for mye.

Man erfarte dessuten at ulla gjorde jorda mer tørkesterk, ull kan ta opp 3,5 ganger sin egen vekt i vann. Det nevnes i samme sak at ull er ganske mye brukt i Sverige som jorddekke og i gangarealer mot ugress.

Norsk Hagetidend 6 • 2019 73

HAGEHJELPEN VI

SVARER

Veps på morellene

Frossen magnolia Sensommeren 2018 plantet jeg et praktmagnoliatre (Magnolia x soulangeana) på hytta, på Stangvik på Nordmøre. Dette er i mildt kystklima H3–4 og området er kjent for fruktdyrking. Busken er nå helt brun, men det har kommet nye, grønne skudd fra rota utover sommeren. Skal jeg klippe ned de brune greinene, flytte den eller er det bare å kjøpe ny? Det var uheldigvis en uvanlig streng vinter og tørr vår her, så det var uflaks.

Noen gode råd?

Vi plantet for noen år siden et morelltre i hagen. Men da bærene ble modne, kom det store mengder veps som spiste opp avlingen.

Vi trodde dette var et engangstilfelle. Så måtte vi flytte treet på grunn av for grunn jord og for liten plass. Treet overlevde flyttingen og bærer godt. Men nå er vepsen tilbake. Er det noe vi kan gjør for å bli kvitt vepsen så vi får beholde bæra selv?

E.B.

A.B.

SOMMERGODT Moreller er sommerbæret framfor noen.

Men også veps og fugler liker dem.

ELLEN BJØRGE

fageksperten svarer Det er mange som gjerne vil ha moreller. De tas gjerne av fugl før de er modne. Hos deg har de blitt spist av veps, hos meg er det maur som har ødelagt en god del av avlingen. Veps, maur og for den saks skyld også bier, går gjerne på saftige frukter som moreller og plommer når det er tørt. De finner ut at dette er en grei måte å få tak i væske på. Du har trolig et vepsebol i nærheten. Du kan prøve å lage vepsefeller av flasker med saft og henge disse i nærheten. Kanskje vil de heller gå etter saften enn morellene.

Hvilken plante er dette?

BJØRN EINAR STRANDBERG

Jeg lurer på hva dette er og om planten bør fjernes. Den ligner litt på tromsøpalmen, men har ikke hår på stilken.

B.E.S.

NY VEKST Selv om magnoliaen har frosset

tilbake, er den i full gang igjen.

fageksperten svarer Denne magnoliaen har nok frosset/tørket slik at greinene er døde. Heldigvis har rota overlevd, noe du ser på de fine nyskuddene. Jeg ville latt planten stå der den står, men skåret tilbake de brune greinene. Når du klipper dem vil du se om det er frisk og grønn eller brun og død ved. Klipp tilbake til frisk ved. Det kan være lurt med litt skjerming mot sol og ekstra vann på våren, skulle det bli de samme klimatiske utfordringene også neste vinter og vår.

74 Norsk Hagetidend 6 • 2019

SPREDNINGSVILLIG Kjempebjørnekjeks er i likhet med tromsøpalme forbudt og bør helst fjernes.

fageksperten svarer Her har du funnet fetteren til tromsøpalmen, nemlig kjempebjørnekjeks. Den er enda mer spredningsvillig enn tromsøpalme og blir fort et stort problem om den får etablere seg. Den kommer igjen fra roten, og får i tillegg mange frø. Det enkleste er å ta den mens den er liten, og helst tidlig på året. Det beste du kan gjøre i år er å fjerne blomsterstengelen slik at den ikke setter frø. Neste vår vil det være mulig å spa opp rota, men forbered deg på en stri jobb, den sitter godt. Bruk heldekkende tøy og hansker. Får du plantesaft på hud som blir utsatt for sol, kan du få store brannsår og blemmer.

Vi bor i en Selvaag-leilighet som har en stor blomsterkasse. Da vi kjøpte leiligheten blandet vi inn ti sekker kugjødselkompost i blomsterkassen, vi skiftet ikke ut jorda, og plantet buksbom. Nå, etter bare ett år, er alle plantene døde.

Vi har fått ulike forklaringer på hvorfor det skjedde. Så nå lurer vi på om buksbom egner seg til slik bruk? Eller hva anbefaler dere. Vi vil gjerne ha noen høyere planter slik at det kan hindre litt innsyn. Er det nødvendig å gjøre noe med jorda i blomsterkassen?

Mine flotte, sunne squash har plutselig sluttet å vokse. Bladverket er friskt og grønt, mens fruktene blir myke og gule i enden. Jeg gir rikelig med vann og litt hønsegjødsel. Er det noe jeg gjør feil? Eller er det sykdom? Det er første gang jeg har sådd squash fra frø, og jeg var så lykkelig over det flotte resultatet, så dette er ergerlig.

DANIELA HAGA

Plantevalg til kasse

Squashproblem

T.A.F.-H. TOVE FAYE-HANSEN

UTSATT I en plantekasse, selv om den rommer

mye jord, er platene mer utsatt for frost enn om de er plantet i bakken.

D.H.

fageksperten svarer Buksbom er dessverre ikke mer enn sånn midt på treet hardføre. De kan trives godt i sone H4, men slik dere bor, oppe i høyden, kan det bli for tøft. I kasser og urner blir planterøttene angrepet av kulde fra alle kanter og er mer utsatt for frostskader enn når de står i bakken. Å plante i en romslig potte eller kasse slik du har, er egentlig uproblematisk, men vi bør velge planter med ekstra høy herdighet. Alltidgrønne planter bør FRIEDRICH STRAUSS

TØFF Kjeglegran er herdig til sone H6.

dessuten beskyttes mot uttørkende vind og sterk vårsol. Når sola varmer sent på vinteren, mens kassen fremdeles er bunnfrossen, vil grønt bar fordampe vann uten at røttene har mulighet for å forsyne plantene med nytt.

Vi må også være litt ekstra påpasselig med vanning tidlig om våren. Kasser og urner vil tine raskt i varmt vær, men vil også lett fryse igjen. Å skygge plantene med sekkestrie eller liknende er det beste vi kan gjøre for å hindre fordamping.

Barlind ‘Hicksii’, ‘Hillii’ og ‘Farmen’ er noe mer vinterherdige enn buksbom, og kan klippes slik at de ikke vokser seg for store. Forskjellige sorter småvokst gran kan også brukes, g jerne med kjegle- og kuleformer som ‘Conica’ og ‘Alberta Globe’. Klipp dem litt og jevnlig/årlig slik at du holder dem i riktig høyde. Det fins også varianter av prydgress som kan gi litt høyde og hindre innsyn (hagerørkvein ‘Karl Foerster’ eller ‘Overdam’) og løvfellende busker.

Jeg ville ha byttet ut jorda, så vet man hvilke forhold man har å jobbe med.

Det er også lettest å skifte jord mens det ikke er etablerte planter i kassen. Samtidig får du mulighet til å sjekke at dreneringen fungerer. Det beste er om du får tak i kompostjord som inneholder både litt sand og leire. Torvbaserte sekker inneholder lite plantene har nytte av og er heller ikke særlig bra for miljøet.

VANLIG Squash kan svare med dårlig utviklede frukter om næringstilgangen er dårlig.

fageksperten svarer Dette er et nokså vanlig problem når man dyrker squash. Som oftest kommer det av at plantene får for lite næring. Squash er næringskrevende planter, og hvis den begynner å mangle noe, ser man det ofte på fruktsettingen først.

Planta kaster fruktene og forsøker på den måten å spare på den tilgjengelige næringen. Forsøk å gi g jødsel, for eksempel pelletert hønsegjødsel eller fullgjødsel. Fortsett å vanne. Det hender også at plantene tar små pauser i produksjonen hvis været er for varmt eller for kaldt. I kaldt og vått vær ser man ofte at det blir produsert langt flere hann-blomster, noe plantene gjør for å sikre nok pollen til bestøvningen. Det er lurt å fjerne frukter som har stoppet å vokse, da de lett kan bli en smittekilde for sykdom i feltet ditt.

Norsk Hagetidend 6 • 2019 75

HAGEHJELPEN VI

SVARER

TEMA

Takk for muligheten å stille dere grønne spørsmål! Jeg har noen rosebusker som ble plantet av de forrige huseierne, sannsynligvis for 10–15 år siden. Jeg har lite erfaring, men prøver å stelle dem så godt jeg kan. Men jeg tviler på om jeg beskjærer dem hardt nok tidlig på våren, for greinene er lange med blad og blomster bare i enden? I år har det vært færre blomster enn vanlig, det er bare noen knopper igjen. Det som også er annerledes i år, er at det kom nye skudd nederst på greinene, ca.

5–10 cm fra bakken. De er sterke og friske, med mange blad. Skal jeg ta vare på disse? Skal jeg klippe ned/skjære bort de lengste av de gamle greinene med lite bladverk?

M.E.

fageksperten svarer Jeg tror dine betraktninger rundt beskjæring kan stemme godt.

Neste vår anbefaler jeg deg å skjære rosene mer tilbake, slik at det står igjen 10–15 cm, og over en frisk knopp.

Når det gjelder de nye skuddene, så er nok dette skudd som kommer fra rota, dvs. under podestedet. Dette er en annen type rose enn den foredlede sorten som er podet inn, og disse skuddene vil stjele næring fra planta og konkurrere med planten over podestedet. Antall blad på det sammensatte bladet kan være en god indikator på om det er en edelrose (vanligvis 5 blanke blad)

76 Norsk Hagetidend 6 • 2019

eller rotskudd (mer enn 5 blad, ofte mattere grønne). Det er lurt å skjære bort disse skuddene.

Jeg har tatt en nøyere titt på skuddene. Noen av dem kommer fra rota, og jeg skal følge ditt råd og fjerne dem. Men noen andre, og de er like sterke og friske som de som kommer rett fra bakken, sitter på stilken. Skal jeg fjerne dem også?

Jeg legger ved et par bilder slik at du kan se hva jeg mener.

M.E.

fageksperten svarer Hvis skuddene sitter på stilken over podestedet (du vil ofte se podestedet som en klump på stammen og et stykke nede i bakken hvis rosen er plantet dypt nok) og ellers ligner på den rosen som du ønsker, skal du ikke fjerne disse. Er du usikker, venter du litt og ser an hvordan bladverket utvikler seg, det er ofte lettere å sammenligne da. Så høyt på stammen som skuddet på bildet er, kan du nok være trygg på at det er fra riktig rose. La det få stå.

GROV Roser som står i flere år uten beskjæring, blir grove og blomstrer dårlig.

MARIA ESPELAND

MARIA ESPELAND

Ros eprat

Mitt siste spørsmål er om jeg kan beskjære rosen nå? De greinene som de nye skuddene vokser på, er lange og uten blomster. Det er veldig fristende å skjære dem bort rett over de nye skuddene. Kan jeg gjøre det nå eller må jeg vente til neste vår?

M.E.

fageksperten svarer Det kan du fint gjøre nå.

NYTT SKUDD Nye skudd kan bryte fra gammel ved, men beskjæring gir bedre og jevnere vekst.

HVA SKJER I HAGELAGENE 4. – 31. JULI Hagelagene våre byr på en rekke aktiviteter, kurs og grønne, sosiale treffpunkter. Se om det er noe som passer for deg!

AKERSHUS Info: Sekretær Bente Hognestad, akershus@hageselskapet.no 6. JULI STAUDESALG PÅ TOFTEDAGEN.

Kontakt hagelaget for tidspunkt.

Hurum hagelag.

9. JULI KL. 18.00-20.00 GRØNN TRIM 2019. Med stell av urtehagen og

blomsterbedene på Lund. Ta gjerne med en god saks og lukeredskap. Oppmøte ved trappa på Lund eller se etter oss i urtehagen.

Vi avslutter trimøkten med hageprat og kaffe/te. Fet hagelag.

22. JULI KL. 18.00 DUGNAD. Skårer gård. Lørenskog hagelag.

27. OG 28. JULI SALGSSTAND. Hofseth Søndre, «Vegalangs i Vormadalen».

Nes hagelag.

30. JULI KL. 18.00-20.00 GRØNN TRIM 2019. Med stell av urtehagen og

blomsterbedene på Lund. Ta gjerne med en god saks og lukeredskap. Oppmøte ved trappa på Lund eller se etter oss i urtehagen.

Vi avslutter trimøkten med hageprat og kaffe/te. Fet hagelag.

AUST-AGDER Info: Mona Heimdal på 91 59 26 56 eller mon-heim@online.no

BUSKERUD Info: Marna Ramsøy på 92 68 58 56 eller marna.ramsoy@online.no 6. JULI KL. 06.00-22.00 BLOMSTERENG OG GRASMARK. Ryggsetra

inviterer til slåttedag og lauving.

Info ved hagelaget. Stor slåttefest ved Hagatjern, Nedre Eiker. Ta med

ljå og bryne! Deltakeravgift kr 400.

Påmelding til Aud Harstad Bakken 91319612, e-post: ahbakken@ gmail.com, www.facebook.com/ ryghsetra. Konnerud hagelag.

6. JULI TOFTEDAGEN MED STAUDESALG. Tofte. Kontakt hagelaget for

klokkeslett. Hurum hagelag.

FINNMARK Info: Regionsekretær Sigmund Hansen. sigmund_arne@outlook.com

HEDMARK Info: Regionleder Margrete Leikåsen leikaase@online.no 12. JULI KL. 10.00-16.00 ÅKRESTRØMMEN GRENDEFESTIVAL. Stand med

salg av diverse produkter. Rendalen hagelag.

12. JUL. KL. 13.00 OFFISIELL ÅPNING AV FINNSKOGHAGEN LEIRÅKER.

Ved Finn Schjøll. Svullrya, Grue Finnskog. Grue hagelag deltar i arrangementet.

14. JUL. KL. 12.00-15.00 SUPPESALG M.M. på Prisutdelingsdagen i Bull-

museet. Rendalen hagelag.

28. JUL. KL. 09.00 (AVREISE) TUR TIL HAGEN I HAGEN/HYDE PARK. Ved

Gunn Elisabeth Hagen, Nordre Bjerke gård, Kirkenær. Omvisning og salg av egenproduserte stauder.

Avreise fra Cirkle K, Trysil. Påmelding til Åse Lund, innen 19. juli.

Trysil hagelag.

MØRE OG ROMSDAL Info: Liv Voldsund Johanson.

Tlf. 926 07 841. livvj@yahoo.no

NORDLAND Info: Regionleder Arne Grimstad Blyseth. Tlf 91 82 69 56. arne.blyseth@ hotmail.no 17. JULI KL. 18.00. HAGEVANDRING HOS SIV REINHAGLI. Sørlandsveien

572, Dalsgrenda. Rana hagelag.

NORD-TRØNDELAG Info: Marna Gunnvor Nilsson Ramsøy.

Tlf. 926 85 856. marna.ramsoy@online.no 13. JULI KL. 18.00 HAGEFEST I ANLEDNING 60 ÅRS-JUBILEET. Hos Tanja

på Fossland (under jernbanebrua).

Påmelding til Tanja på Facebook/ Grong hagelag eller på mobil 908 83 136. Forbehold om hagefest-vær. Grong hagelag.

17. JULI. KL. 18.30 (AVREISE). HAGEKAFFE I EN STEINKJERHAGE.

Oppmøte ved Cirkle K. Steinkjer hagelag.

18. JULI. KL. 18.00 LUKING I OLAVSLIA.

Verdal hagelag.

OPPLAND Info: Regionsekretær Brynhildur Engen.

Tlf 99 03 50 54. oppland@hageselskapet.no

For flere ak tiviteter, sjekk kalender til dit t lokalla g en på: w w w.hage selskapet.no

ROGALAND Info: Henry Tendenes på 97 19 36 79, rogaland@hageselskapet.no eller hageselskapet.no/rogaland.

SOGN OG FJORDANE Info: Regionleiar Turid Bøyum.

Tlf 928 41 292. boyhall@online.no

SØR-TRØNDELAG Info: Regionsekretær Guri Ro. 93 49 04 27. tbuan@online.no 9. JULI ORKIDE-TUR I KLÆBU. Vi invi-

terer med oss fagfolk og andre interesserte. Kontakt hagelaget for oppmøtested og tidspunkt. Klæbu hagelag.

TELEMARK Info: Regionsekretær Regionsekretær Ingunn Finvold. Tlf 93 22 76 90 ingunn@finvold.org 7. JULI FRA KL. 12.00 HORTENSIA. Ved

Just Henriksen fra Gjennestad. Han kan også mye om hjemmekompostering og vil demonstrere sitt eget komposteringssystem for oss. Hos Jørn Lindholdt, Haukedalsveien 166. Kortreist (gratis) mat fra grillene våre, som er varme fra kl. 12.00.

Det blir grillet og røkt fisk fra Haukedalsvannet, grillet kjøtt og spennende salater. Kaffe og vafler blir å få kjøpt. Bamble hagelag.

TROMS

HORDALAND

Info: Regionleder Liv Torunn Alvereng.

Tlf 95 87 04 21. lt@alvereng.no

Info: Regionsekretær Gunvor Berge.

Tlf 92 46 60 15. hordaland@hageselskapet.no

4., 11., 18. OG 25.JULI HAGEVANDRINGER. Oppmøte ved

Olsborg kl.17.30. Målselv hagelag.

VEST-AGDER

6. JULI KL. 9.00 ROSENS DAG.

Ringebu, busstur. Vestre Toten hagelag

6. OG 7. JULI KL. 12.00 TIL 16.00 ÅPNE HAGER. Det vil bli satt opp skilt.

Følg oss gjerne på Facebook for mer informasjon. Østre Toten hagelag.

OSLO

Info: Leder: Wiggo Tårnes tlf. 48 13 17 00. wiggo@tarnes.no Sekretær: Randi Grønsund tlf. 92 82 63 31. rgronsun@gmail.com

VESTFOLD Info: Regionleder Linda Louise Næss. hageselskapet.vestfold@gmail.com Tlf 99 02 30 64

ØSTFOLD Info: Regionleder Per Espen Jahren.

Tlf 95 47 47 99. pejah@online.no

Info: Regionleder Frøydis Hauge.

Tlf 45 51 66 52. oslo@hageselskapet.no

Norsk Hagetidend 6 • 2019 77

DEKORATIV PLAKAT

Gamle botanisk korrekte tegninger av humlefavoritter gjennom hele sesongen.

Plakaten måler 40 x 50 cm.

NYTTIG FOLDESAG

til mindre beskjæringsjobber fra Nelson Garden.

Verv en hagevenn og velg én av våre flotte gaver!

VAKKER LINHÅNDDUK OG MILJØVENNLIG KJØKKENKLUT

Grønn Pelargonium fra Emma Sjödin.

ANVENDELIG BESKJÆRINGSSAKS

fra Burgon & Ball.

HAGESELSKAPETS PRAKTISKE HAGEFORKLE

med to lommer i solid, behagelig bomull.

40 FLOTTE FRØPOSER

fra Hageselskapet til dine egne frø.

HAGE PÅ BALKONGEN – for nybakte balkongbønder og blomsterelskere. av Jorunn Amdal, Marianne Utengen og Tonje Waaktaar Gamst

78

Norsk Hagetidend 6 • 2019

Ja, jeg vil bli medlem av Hageselskapet Medlemskap kr. 640 2 års medlemskap kr. 1180 (kun første periode)

Jeg vil verve en venn

Medlemskap uten Hagetidend kr. 445

Medlemskap kr. 640

Husstandsmedlem kr. 110

Medlemskap uten Hagetidend kr. 445

Medlemskap utland kr. 750

Medlemskap utland kr. 750

Nytt medlem

2 års medlemskap kr. 1180 (kun første periode)

Navn

Velg mellom disse vervepremiene:

Adresse Postnr.

Hageselskapets frøposer, 40 stk. 1608 Hageselskapets forkle. 1702 Foldesag fra Nelson Garden. 1703 Beskjæringssaks, Burgon & Ball. 1601 Hageselskapets blomsterplakat. 116 Linhåndduk og kjøkkenklut. 1901 Hage på balkongen. 1704

Sted

E-post Mobiltlf Fødselsår* Hagelag (hvis kjent/ønsket) *til bruk for statistikk for Hageselskapet

Ververs navn

Det norske hageselskap Svarsending 3205 0092 Oslo

Vi tar forbehold om at vi kan gå tom for ønsket vervepremie.

Ververs navn Medl. nr.

GAVE ved innmelding, velg én

Postnr.

DEN NYTTIGSTE HAGEBOKA kr 0,- VERDI KR. 225,HAGE PÅ BALKONGEN kr 0,- VERDI KR. 249,-

Sted

HT0619

Adresse

Ved innmelding i Hageselskapet, godtar jeg betingelsene i vår personvernerklæring: hageselskapet.no/personvernerklaering

Meld deg inn på hageselskapet.no eller send e-post til post@hageselskapet.no Er du allerede medlem?

Verv et nytt medlem og motta spennende premier. Premien mottar du når den du verver har betalt kontingenten.

Velkommen som medlem Hageselskapet vil dele kunnskap og hageglede med deg!

SOM MEDLEM FÅR DU: • 10 utgaver årlig av landets største

hagemagasin, Norsk Hagetidend.

• Tilknytning til en regionavdeling og

ditt lokale hagelag. Grønn kunnskap, fellesskap og ulike hageaktiviteter.

Se etter tilbud der du bor.

• Svar på dine spørsmål fra Hagehjelpen.

• Gode rabatter på hageutstyr/-redskaper

av høy kvalitet, hageplanlegging, juridisk bistand og halv pris på Hagemessen.

Se alle medlemsfordeler på: hageselskapet.no/medlemsfordeler

BETAL FOR 2 ÅR SPAR KR 200

2 års medlem* skap kr 1180 *KUN FØRSTE PERIODE

I tillegg kan du velge mellom Den nyttigste hageboka, en godt illustrert grunninnføring i hagestell (verdi kr 225), eller Hage på balkongen, inspirasjon og nyttige tips for balkongbønder og blomsterelskere (verdi kr 249).

Medlemskap kr 640. Les mer om dine medlemsfordeler og meld deg inn på www.hageselskapet.no eller fyll ut kupongen ovenfor.

DET NORSKE HAGESELSKAP er en landsomfattende, frittstående og ideell organisasjon som er åpen for alle. Vår visjon er å bedre menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser.

350 HAGELAG Alle medlemmer i Hageselskapet tilhører også ett av våre lokale hagelag. Se aktuelle aktiviteter på www.hageselskapet.no De byr på hagefellesskap og hagekunnskap, kurs og foredrag, hagevandring, plantebytte og planteloppemarked.

Handledager med rabatt på hagesentre, turer og sosiale tilbud gjennom hele året.

Du er også velkommen på arrangementer i andre lag.

Norsk Hagetidend 6 • 2019 79

Brassica oleracea F1 ’Yurok’

Svartkål. Svartgröna, långa blad med kraftigt bucklig struktur och ljusa mittnerver.

Används eller spenat. Mer lågväxand färsk eller tillagad som grönkål e än den traditionella sökt även som dekoratio sorten, utnsväxt i kruka och rabatt.

Köldtålig.

Odling: Förkultiveras inomhus i såjord mars-ma sådden med klar plast j. Täck försedd med lufthål och placera i ca 20 grader, ljust och svalare efter groning.

Utplanteras efter avhärdning. Kan även sås direkt på friland april-juni. Fiberduk eller kålnät skyddar mot skadeinsekter.

Kan skördas från september fram till jul. Godast efter ett par frostnätter.

Ettårig Växtläge: sol Höjd: 50 cm Skördas: aug-dec Grotid: 5-15 dagar

Norsk Hagetidend 6 • 2019

Kontakt LK media AS Salgssjef Anne-Lise Fængsrud Telefon 996 48 546 E-post anne-lise@lkmedia as

Portion: 20 frö Såtid: mars-juni Sådjup: 1 cm Radavstånd: 80 cm Plantavstånd: 60 cm

80

Norsk Hagetidend • er Norges største hageblad!

• har 89 200 lesere • har 25 500 i opplag

Ønsker du annonseplass på Grønn markedsplass?

Lägsta garanterad grobarhet: 75 % EG:s regler St:utsäde

7 332756 92021 3

Impecta Fröhan del SE-643 98 JULITA www.impecta.se tel. 0150-923 31

Bestill katalog eller kjøp direkte på www.impecta.se

Impecta Fröhandel – den naturliga frökällan

F1 ’Yurok’

Palmkål

Kvalitetsfrø fra Sverige

Brassica juncea ’Bloody Mary’

Mörkt röda, mjälla blad med klargröna, spröda stjälkar i fin kontrast. Snabbväxa nde och köldtålig bladgrönsa k med mild pepprig smak. Skördas långt inpå senhösten. Kan även odlas inomhus som baby leaf under vintern.

Odling: Sås direkt på friland när jorden reder sig fram till slutet av juli. Vattna jorden före sådd och håll fuktigt under grotiden. Kan sås i omgångar för god tillgång sommaren. Bladen skördas hela efterhand. Fiberduk skyddar mot skadeinsekter. Köldtålig.

Portion: 150 frö Såtid: april-juli Sådjup: 0,5 cm Radavstånd: 30 cm Plantavstånd: 20 cm

C

Ettårig Växtläge: sol Höjd: Skördas: juli-dec Grotid: 5-15 dagar

92021 Lägsta garanterad grobarhet:

70 %

7 332756 972502

Impecta Fröhandel SE-643 98 JULITA www.impecta.se tel. 0150-923 31

Impecta Fröhandel – den naturliga frökäll an

’Bloody Mary’

Salladssenap HA G

P

Ta kontakt for å få rett størrelse.

Tlf. 906 11 321

&

Luehatter Stort utvalg ’Ms Mars’

EL SK A

Helianthus ann uus

Stort utvalg i egenproduserte trær og busker for norsk klima.

Halvhög solros i nostalgis k färgkombination. citrongula blommor Graciösa, med dovt vinröd ring och mörk mitt i fin kontrast. Välgrenan de med flera blommor planta. Fin till snitt, på varje kruka eller rabatt.

MEDLEMSFORDEL ES

ET

Bestill katalog eller kjøp direkte på www.impecta.se

Kvalitetsfrø fra Sverige

Sixpence A

97250

Gamle Trondheimsvegen 16 • 2053 Jessheim Tlf. 63 97 05 90 • myrvoldhagesenter.no Følg oss gjerne på Facebook og Instagram

På jakt etter drueplanter?

Vi har Norges største utvalg av sorter som er testet for Norske forhold! Kontakt oss på: tlf. 90 74 68 43 eller på e-post: he-gartn@online.no

Norges største utvalg av Austinroser (engelske roser) Vi har også historiske og andre sjeldne roser i vårt utvalg!

Odling: Förkultiveras inomhus i mars-apr il, ett frö/kruka.

Använd näringsberikad planteringsjord. Håll sådden vid 20-25 grader, ljust och svalt avhärdning när frostriske efter groning. Utplanteras efter n är över. Kan även sås direkt på friland i maj-juni.

Portion: 20 frö Såtid: mars-juni Sådjup: 1 cm Radavstånd: 40 cm Plantavstånd: 30 cm

Lägsta garanterad grobarhet:

Ettårig Växtläge: sol Höjd: 80 cm Blomtid: juli-sep Grotid: 5-15 dagar

70 %

7 332756 84162 4

Impecta Fröhan del SE-643 98 JULITA www.impecta.se tel. 0150-923 31

Tlf. 906 98 915

Bestill katalog eller kjøp direkte på www.impecta.se HA G

ES

EL SK A

Impecta Fröhandel – den naturliga frökällan

’Ms Mars’

Röd Solros

Kvalitetsfrø fra Sverige

MEDLEMSFORDEL

ET

med Jorakompost lager du ditT eget økologiske kretsløp.

P

Den beste jorden lager du selv!

Tlf 92414950

E-post: post@dehaesgartneri.no

www.dehaesgartneri.no - Økologiske grønnsaksplanter, urteplanter og sommerblomster -

D

84162

GRØNN MARKEDSPLASS

KRYSSORD

KRYSSORD AV: EKEBERG KRYSSORDBYRÅ

Send oss din løsning innen 25. juli.

Du behøver ikke sende hele kryssordet, kun setningen/ordet. Riktig løsning kommer i Hagetidend nr. 9–2019. Bruk helst e-post: kryssord@hageselskapet.no eller et postkort som du sender til: Norsk Hagetidend, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo.

Vi trekker tre vinnere som hver får tilsendt et eksemplar av vår egen, praktiske bok: Hage på balkongen.

VINNERE AV KRYSSORD NR. 3/2019 ER:

Elise Krey Pedersen, Grimstad Turid Helland, Fauske Solveig Vinje Ødeskaug, Sande Norsk Hagetidend 6 • 2019 81

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Neste nummer i salg 1. august TORE FJELD

FLORA DRAVENG

Hagepikene snekrer plantebord

HAGEN MED DET RARE I Originalitet og ny bruk av gamle materialer og gjenstander preger Beathe Lovise og John Hilmars hage i Steinkjer. Men det er også blitt plass til 1400 ulike stauder og 360 busker og trær.

VELKOMMEN TILBAKE!

Etter å ha vært borte i mange år, kommer begonia nå tilbake for fullt. En viktig grunn er at det er kommet mange nye sorter til bruk i ampler, bed og potter.

Dronningparken er en egen del av Slottsparken i Oslo.

Her fins bugnende staudebed, pertentlige blomsterrabatter, enger og brusende fontener til glede for besøkende i sommerhalvåret.

82

Norsk Hagetidend 6 • 2019

SAUESKIT GJØR SUSEN Grønnsakene vokser så det knaker, det samme gjør prydplantene. – Det er nok all den gamle saueskiten vi kan takke for det, sier Erling, som har en stor kjøkkenhage i Tysvær.

IRENE JACOBSEN

HEGE K. RØNNING

EN DRONNING VERDIG

Svein Åge Opsahl, også kjent som Blomster-Svein, har levd med blomster hele livet. I dag er han mest opptatt av alunrot. Resultatet er at han har Norges største utvalg av alunrot for salg i drivhuset sitt.

MARIANNE UTENGEN

BLOMSTERSVEIN

Premium kvalitet

dyrking

Et trivelig utemiljø er gull verd • Hagedesign • Planlegging • Det grønne uterom • Basseng og vannanlegg • Beplanting og vedlikehold • Stein, betong og trearbeid ®

www.hagespesialisten.no

®

Anleggsgartnermester Torgeir Koteng: Tlf.: 909 19 370, torgeir@hagespesialisten.no Anleggsgartnermester Øyvind Johansen: Tlf.: 907 65 580, oyvind@hagespesialisten.no Blomsterdekoratørmester Sonja Koteng: Tlf.: 905 72 955, sonja@hagespesialisten.no

NORSK HAGETIDEND Nr. 6 | 2019

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Nummer 6 135. ÅRGANG

Juli 2019 KR 79,-

LABYRINT UTEN PLEN Lokk dyrene inn til

DAMMEN Salt- og vindvennlige

KYSTPLANTER Stig arvet morfars

H

SE

KA

PET S G

A

H AG E

knekker basilikumkoden

TIDSAM 3414-5

06

9 770029 198064 RETURUKE 31

ER

imow.no

DRØMMEDRIVHUS SMAKSBOMBER i fjæra LS

E

lager benk TN

iMOW robotklipper fra stihl

PI K E N

R

tid til å leke —

HAGEGLEDE

E AG

tomater