Nr. 2-2019

NORSK HAGETIDEND Nr. Nr. 6 | 2016 NORSK HAGETIDEND 2 | 2019

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Nummer 2 135. ÅRGANG

Mars 2019 KR 79,-

Viktorias

GRØNNE ROM Himmelblå

SØSTRE Gartneren vår

JAKTER PÅ AGAPANTUS Maria

DYRKER JORDA

FARGERIKT på Jæren TIDSAM 3414-2

02

9 770029 198064 RETURUKE 14

E AG

PI K E N

E

Bildekk – hot or not?

H

EMPOWERING PEOPLE.

LIVGIVENDE

vårblomstring

Frø til alle årstider

Ute-Fritid messe 2019 22. – 24. mars i Stavanger Forum

Jakt, fiske, friluftsliv og hage.

nelsongarden.norge

nelsongarden.norge

Foto: Terje Rakke/Nordic Life 2011

Gulrøttene ’Cosmic Purple’, ’White Satin’ og ’Oxheart’ er tre av våre nyheter i 2019.

Du finner alle våre frø på nelsongarden.no.

På Ute-Fritid vil du kunne se, høre, smake og prøve siste nytt for et aktiv friluftsliv. Mange gratis foredrag og aktiviteter for besøkende.

Gled deg! ÅPNINGSTIDER:

Fredag 12-19 Lørdag og søndag 10-17 Inngang kr: 100,- (Under 16 år gratis)

For mer info se våre nettsider.

8

Innhold

NORSK HAGETIDEND NR. 2•2019 6

RAMME Tove bruker blodbeger til å ramme inn hagestuen sin.

8

HIMMELBLÅ Valmuesøstrenes lysende, himmelblå farge fanger oppmerksomheten – og vekker et nesten uimotståelig ha-begjær.

16 GRØNNE VEGGER Viktoria har

sju rom i hagen sin, adskilt med grønne vegger.

24

GREPET AV AGAPANTUS Hage-

selskapets gartner, Marianne, så agapantusblomster på ferie i Portugal – og visste at en slik plante måtte hun bare ha!

28 NATTEVANDRER Grevlingen er en

fredelig nattevandrer som kan rote i plenen, men den spiser også snegler. Og den er ikke farlig.

30 HOT OR NOT? Hagepikene har sin

helt spesielle vri på bruk av bildekk i hagen.

16 24 28

30 Norsk Hagetidend 2 • 2019 3

Ansvarlig redaktør Tonje Waaktaar Gamst tonje@hageselskapet.no Journalist Jorunn Amdal jorunn@hageselskapet.no Redaksjonsmedarbeidere Marianne Enger Utengen marianne@hageselskapet.no Jens Fremming Anderssen jens@hageselskapet.no

38

Sentralbord/ medlemsservice 94 00 93 01 Redaksjon 94 00 93 12/13

56

www.hageselskapet.no Medlemskap/abonnement post@hageselskapet.no

Innhold

Priser Fullt medlemskap inkl. 10 nr. av Norsk Hagetidend kr 590 2 år kr 980 (kun første periode) Medlemskap uten Hagetidend kr 410 Husstandsmedlem kr 100

38 VÅRENS LØKBLOMSTER Få ting er

Annonsesalg Lk Media AS www.addmedia.no

mer velkomment enn vårens løkblomstring. Etter den lange vinteren setter vi uendelig pris på snøklokker, krokus, russblåstjerne og alle de andre tidlige løkblomstene.

Anne-Lise Fængsrud Tlf: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

Korrektur Lotte Holmboe

av å lage så god jord hun bare kan til plantene sine, og hun driver konsekvent vekstskifte.

Bildebehandling Arctander Bildebehandling

56 EVYS VÅR I hagen til Evy på Jæren

Trykk Artko AS, www.artko.no

blomstrer det nesten året rundt.

Vårhagen er først hvit av snøklokker, seinere gul av narsisser.

Medlem av Norsk Fagpresses forening Opplagskontrollert av Fagpressens Mediakontroll

66 DEL FREDSLILJEN Har du en stor

Foto: Tore Fjeld

4

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Å

snakke om hagesesong er ikke bare enkelt her til lands. Det blir ikke fellesstart, men lokale idealtider som gjelder. Særlig i februar, kanskje? Norge er ikke hageland for pingler. Vi sår inne i februar/mars – april og adskillige uker senere dersom vårmiraklene skal finne sted direkte på friland.

Langt nord, og i kuldestrenge strøk av innlandet, må du regne med muligheten for frostnetter inn i juni.

Og høysongen er på hell i august de fleste steder.

Overgangen til høst skjer med list og lempe i mange deler av landet, mens det andre steder raskt blir alvor. Så når vårløken blomstrer i enkelte strøk av vårt langstrakte, er det fremdeles snøfreser- og stillongsbehov andre steder på norgeskartet.

Men, de dukker opp til slutt – de deiligste vårhilsener, og da er det uansett perfekt! Alle løkene vi grov ned i fjor høst, hellig overbevist om at vi skulle greie å huske hvilke som havnet hvor. Det gjør vi ikke, men det er ikke så farlig. Vakre små, og større, overraskelser er velkomne der de ble stukket ned. Andre stakk etter-

Layout SisDesign as/Sissel Blekastad

49 DYRKER JORDA Maria er opptatt

og kraftig fredslilje kan du dele den og få flere fine planter.

Redaktørens priklerier

49

46

FASTE SPALTER • NYTT FRA HAGESELSKAPET 34 • PLUKKET UT 46 NYTT OG NYTTIG 54 • SPATAKET 61 • HAGEHJELPEN – VI SVARER 68 HVA SKJER I HAGELAGENE 74 • KRYSSORD 81 • NESTE NUMMER 82

tonje waaktaar gamst tonje@hageselskapet.no

«Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord, og atter som eit under nytt liv av daude gror.»

Tiltredes! Det kan vanskelig sies bedre enn salige Elias Blix sa det, men da ville prikleriet blitt i snaueste laget denne gangen.

Kjære tillitsvalgte - husk fristen 1. mars

HAR DU LYST TIL Å BESTILLE HAGEFORKLEET VÅRT? Som medlem får du det til bare 160 kr.

Sjekk nettbutikken vår på hageselskapet.no

FORBUDT Å MATE

Utgiver Det norske hageselskap v/direktør Tove Berg Besøksadresse Sandstuvn. 60A, 1184 Oslo Postadresse Postboks 53 Manglerud 0612 Oslo Telefon 94 00 93 01 E-post post@hageselskapet.no Bank 4200 36 64575 Org.nr 874 449 202 MVA

hvert selv av, for å dukke opp på et nytt og interessant sted. Gule, hvite, fiolette, blå, rosa - rutete, småstripet, ensfarget. Først en, og to – så mange!

FRIST FOR BESTILLING AV PROFILKLÆR En liten påminnelse til alle våre tillitsvalgte om at fristen for å bestille profilklær er 1. mars!

I forrige utgave av Hagetidend ga redaktøren honnør til de som matet ville hjortedyr under strenge, snørike vintre. Men akk, det har vært forbudt siden 2016 på grunn av fare for sykdomsspredning. Takk til observante lesere for korrigering!

Norsk Hagetidend 2 • 2019 5

Ansvarlig redaktør Tonje Waaktaar Gamst tonje@hageselskapet.no Journalist Jorunn Amdal jorunn@hageselskapet.no Redaksjonsmedarbeidere Marianne Enger Utengen marianne@hageselskapet.no Jens Fremming Anderssen jens@hageselskapet.no

38

Sentralbord/ medlemsservice 94 00 93 01 Redaksjon 94 00 93 12/13

56

www.hageselskapet.no Medlemskap/abonnement post@hageselskapet.no

Innhold

Priser Fullt medlemskap inkl. 10 nr. av Norsk Hagetidend kr 590 2 år kr 980 (kun første periode) Medlemskap uten Hagetidend kr 410 Husstandsmedlem kr 100

38 VÅRENS LØKBLOMSTER Få ting er

Annonsesalg Lk Media AS www.addmedia.no

mer velkomment enn vårens løkblomstring. Etter den lange vinteren setter vi uendelig pris på snøklokker, krokus, russblåstjerne og alle de andre tidlige løkblomstene.

Anne-Lise Fængsrud Tlf: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

Korrektur Lotte Holmboe

av å lage så god jord hun bare kan til plantene sine, og hun driver konsekvent vekstskifte.

Bildebehandling Arctander Bildebehandling

56 EVYS VÅR I hagen til Evy på Jæren

Trykk Artko AS, www.artko.no

blomstrer det nesten året rundt.

Vårhagen er først hvit av snøklokker, seinere gul av narsisser.

Medlem av Norsk Fagpresses forening Opplagskontrollert av Fagpressens Mediakontroll

66 DEL FREDSLILJEN Har du en stor

Foto: Tore Fjeld

4

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Å

snakke om hagesesong er ikke bare enkelt her til lands. Det blir ikke fellesstart, men lokale idealtider som gjelder. Særlig i februar, kanskje? Norge er ikke hageland for pingler. Vi sår inne i februar/mars – april og adskillige uker senere dersom vårmiraklene skal finne sted direkte på friland.

Langt nord, og i kuldestrenge strøk av innlandet, må du regne med muligheten for frostnetter inn i juni.

Og høysongen er på hell i august de fleste steder.

Overgangen til høst skjer med list og lempe i mange deler av landet, mens det andre steder raskt blir alvor. Så når vårløken blomstrer i enkelte strøk av vårt langstrakte, er det fremdeles snøfreser- og stillongsbehov andre steder på norgeskartet.

Men, de dukker opp til slutt – de deiligste vårhilsener, og da er det uansett perfekt! Alle løkene vi grov ned i fjor høst, hellig overbevist om at vi skulle greie å huske hvilke som havnet hvor. Det gjør vi ikke, men det er ikke så farlig. Vakre små, og større, overraskelser er velkomne der de ble stukket ned. Andre stakk etter-

Layout SisDesign as/Sissel Blekastad

49 DYRKER JORDA Maria er opptatt

og kraftig fredslilje kan du dele den og få flere fine planter.

Redaktørens priklerier

49

46

FASTE SPALTER • NYTT FRA HAGESELSKAPET 34 • PLUKKET UT 46 NYTT OG NYTTIG 54 • SPATAKET 61 • HAGEHJELPEN – VI SVARER 68 HVA SKJER I HAGELAGENE 74 • KRYSSORD 81 • NESTE NUMMER 82

tonje waaktaar gamst tonje@hageselskapet.no

«Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord, og atter som eit under nytt liv av daude gror.»

Tiltredes! Det kan vanskelig sies bedre enn salige Elias Blix sa det, men da ville prikleriet blitt i snaueste laget denne gangen.

Kjære tillitsvalgte - husk fristen 1. mars

HAR DU LYST TIL Å BESTILLE HAGEFORKLEET VÅRT? Som medlem får du det til bare 160 kr.

Sjekk nettbutikken vår på hageselskapet.no

FORBUDT Å MATE

Utgiver Det norske hageselskap v/direktør Tove Berg Besøksadresse Sandstuvn. 60A, 1184 Oslo Postadresse Postboks 53 Manglerud 0612 Oslo Telefon 94 00 93 01 E-post post@hageselskapet.no Bank 4200 36 64575 Org.nr 874 449 202 MVA

hvert selv av, for å dukke opp på et nytt og interessant sted. Gule, hvite, fiolette, blå, rosa - rutete, småstripet, ensfarget. Først en, og to – så mange!

FRIST FOR BESTILLING AV PROFILKLÆR En liten påminnelse til alle våre tillitsvalgte om at fristen for å bestille profilklær er 1. mars!

I forrige utgave av Hagetidend ga redaktøren honnør til de som matet ville hjortedyr under strenge, snørike vintre. Men akk, det har vært forbudt siden 2016 på grunn av fare for sykdomsspredning. Takk til observante lesere for korrigering!

Norsk Hagetidend 2 • 2019 5

MITT HAGEROM Blodbeger er en av våre mest populære sommerblomster. Og når en ser hvordan Tove bruker planten til å ramme inn utestuen sin, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor.

Tove er en av fire finalister i Gullfjæren Interiør Awards 2019 i kategorien Årets Uterom.

Kåringen skjer 9. mars. Se flere av Toves fine bilder på instagramkontoen @toveshage

5. - 7. april Norges Varemesse

På tide

50%

SMEDLEM FORDEL

rabatt for Hageselskapets medlemmer Husk medlemskortet!

Blodbegerblomstene henger som frynser rundt Toves innby dende hagestue.

6

Norsk Hagetidend 2 • 2019

å dyrke lidenskapen igjen!

www.hagemessen.no

MITT HAGEROM Blodbeger er en av våre mest populære sommerblomster. Og når en ser hvordan Tove bruker planten til å ramme inn utestuen sin, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor.

Tove er en av fire finalister i Gullfjæren Interiør Awards 2019 i kategorien Årets Uterom.

Kåringen skjer 9. mars. Se flere av Toves fine bilder på instagramkontoen @toveshage

5. - 7. april Norges Varemesse

På tide

50%

SMEDLEM FORDEL

rabatt for Hageselskapets medlemmer Husk medlemskortet!

Blodbegerblomstene henger som frynser rundt Toves innby dende hagestue.

6

Norsk Hagetidend 2 • 2019

å dyrke lidenskapen igjen!

www.hagemessen.no

PLANTEPORTRETT

Meconopsis

Med sine slående blomster i en himmelsk blåfarge vekker blå valmuesøster et brennende må ha-begjær hos mange.

e r t s ø s e u m l Va TEKST OG FOTO TOMMY TØNSBERG

D

essverre har den fått ord på seg for å være vanskelig å lykkes med. Men blå valmuesøster er ikke vanskelig. I likhet med så mange andre planter gjelder det bare å gi den de vekstbetingelsene den vil ha.

De aller fleste artene innen Meconopsis-slekten kommer fra fjellområder i Kina, Tibet og Nepal, men også India, Pakistan og Bhutan. Flere av dem vokser på steder hvor somrene er kjølige og fuktige. Men selv om det regner mye, blir plantene aldri stående lenge i våt jord, da dreneringen er god. Vintrene er kalde, men tørre. Med andre ord er de velegnet for dyrking i norsk klima.

Slekten rommer mellom 40–50 arter avhengig av hvilken botaniker du spør, men det er bare noen få av disse som er vanlige hos oss. En hovedgrunn til dette er nok at flere av dem er monokarpe, det vil si at de dør etter blomstring og frøsetting. Heldigvis gjelder ikke dette alle og de høye blå valmuesøstrene, som de fleste forbinder med denne planteslekten, er stauder og dermed enklere å ha med å gjøre.

Det vil ta for mye plass å nevne alle artene, men her har jeg samlet noen av dem du kan komme over i norske hager og i enkelte planteutsalg.

DRØMMEBLOMST Å få

stor valmuesøster til å trives i hagen er en stor drøm for mange.

8

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Blå valmuesøster (Meconopsis baileyi syn. Meconopsis betonicifolia) Dette er den vanligste valmuesøsteren i norske planteutsalg og hagesentre. Den får lysblå blomster, opptil seks samlet i toppen av ca. 1,2 meter høye stengler. Den blomstrer i overgangen juni–juli. Dette

er i likhet med storvalmuesøster en av de enkleste valmuesøstrene å lykkes med i hagen, bare man følger dyrkningsrådene over. Når den har dannet en stor tue kan du dele den.

Meconopsis baileyi var. alba har hvite blomster og ‘Hensol Violet’ har purpurfargede blomster. Disse skal stelles på samme måte som den blå.

LYSER OPP Den hvite formen av blå valmuesøster lyser opp i

halvskygge.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 9

PLANTEPORTRETT

Meconopsis

Med sine slående blomster i en himmelsk blåfarge vekker blå valmuesøster et brennende må ha-begjær hos mange.

e r t s ø s e u m l Va TEKST OG FOTO TOMMY TØNSBERG

D

essverre har den fått ord på seg for å være vanskelig å lykkes med. Men blå valmuesøster er ikke vanskelig. I likhet med så mange andre planter gjelder det bare å gi den de vekstbetingelsene den vil ha.

De aller fleste artene innen Meconopsis-slekten kommer fra fjellområder i Kina, Tibet og Nepal, men også India, Pakistan og Bhutan. Flere av dem vokser på steder hvor somrene er kjølige og fuktige. Men selv om det regner mye, blir plantene aldri stående lenge i våt jord, da dreneringen er god. Vintrene er kalde, men tørre. Med andre ord er de velegnet for dyrking i norsk klima.

Slekten rommer mellom 40–50 arter avhengig av hvilken botaniker du spør, men det er bare noen få av disse som er vanlige hos oss. En hovedgrunn til dette er nok at flere av dem er monokarpe, det vil si at de dør etter blomstring og frøsetting. Heldigvis gjelder ikke dette alle og de høye blå valmuesøstrene, som de fleste forbinder med denne planteslekten, er stauder og dermed enklere å ha med å gjøre.

Det vil ta for mye plass å nevne alle artene, men her har jeg samlet noen av dem du kan komme over i norske hager og i enkelte planteutsalg.

DRØMMEBLOMST Å få

stor valmuesøster til å trives i hagen er en stor drøm for mange.

8

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Blå valmuesøster (Meconopsis baileyi syn. Meconopsis betonicifolia) Dette er den vanligste valmuesøsteren i norske planteutsalg og hagesentre. Den får lysblå blomster, opptil seks samlet i toppen av ca. 1,2 meter høye stengler. Den blomstrer i overgangen juni–juli. Dette

er i likhet med storvalmuesøster en av de enkleste valmuesøstrene å lykkes med i hagen, bare man følger dyrkningsrådene over. Når den har dannet en stor tue kan du dele den.

Meconopsis baileyi var. alba har hvite blomster og ‘Hensol Violet’ har purpurfargede blomster. Disse skal stelles på samme måte som den blå.

LYSER OPP Den hvite formen av blå valmuesøster lyser opp i

halvskygge.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 9

PLANTEPORTRETT

Meconopsis

SPRER SEG Klokkevalmuesøster sprer seg med sideskudd og kan danne store felter.

Stor valmuesøster (Meconopsis) ‘Lingholm’ I mange år gikk denne valmuesøsteren under det botaniske navnet Meconopsis grandis, men egentlig er den en hybrid mellom Meconopsis grandis og blå valmuesøster (Meconopsis baileyi). Hybrider mellom disse to artene er vanligvis sterile og vil ikke sette frø, men en plante i Lingholm Gardens begynte plutselig å sette spiredyktige frø, og siden har denne blitt frøformert i store mengder. Den skiller seg fra blå valmuesøster ved å være litt lavere og blomstre noe tidligere, og kan i likhet med blå valmuesøster også formeres ved deling. Selv om stor valmuesøster vanligvis formeres med frø og alle plantene vil variere noe både i høyde og fargenyanser, er de stort sett ganske like. Det fins likevel noen med mer purpurfargede blomster. Denne blir opp mot en meter høy.

Klokkevalmuesøster (Meconopsis quintuplinervia) Dette er en annen valmuesøster som er å finne i norske hager og noen ganger i planteutsalg. Klokkevalmuesøster skiller seg fra de tidligere nevnte ved å være mye lavere. Selve bladverket er ikke høyere enn 10–15 cm. Blomstene henger i toppen av ca. 30 10

Norsk Hagetidend 2 • 2019

cm høye, nikkende stengler i mai. Dette er en valmuesøster som er utrolig enkel å lykkes med, spesielt siden den gjerne sprer seg med sideskudd, og kan danne store tepper etter hvert. Gi den en plass i sol eller halvskygge på humusrik jord. Den er lett å dele.

Silkevalmuesøster (Meconopsis punicea) Dette er en kortlivet staude eller monokarp plante (en som dør etter blomstring) med hårete blad i tette tuer. Det som gjør den spesielt dyrkingsverdig er de fantastiske, røde kronbladene som henger nedover som et silkelommetørkle. I likhet med mange andre valuesøstre er den enkel å lykkes med fra frø, så høst gjerne frø av plantene dine for å kunne så nye og holde den i gang i tilfelle den dør ut etter blomstring.

Silkevalmuesøster blir opptil 50 cm høy i blomst, men det lave bladverket er ikke høyere enn ca. 15 cm.

Meconopsis x cookeii Der silkevalmuesøster og klokkevalmuesøster vokser vilt sammen, hender det at de krysser seg. Denne hybriden er som regel flerårig og ligner på en litt større utgave av klokkevalmuesøster, men med rosalilla

HIMMELSK Det fins knapt noen blomst som er så himmelblå som blå valmuesøster.

PLANTEPORTRETT

Meconopsis

SPRER SEG Klokkevalmuesøster sprer seg med sideskudd og kan danne store felter.

Stor valmuesøster (Meconopsis) ‘Lingholm’ I mange år gikk denne valmuesøsteren under det botaniske navnet Meconopsis grandis, men egentlig er den en hybrid mellom Meconopsis grandis og blå valmuesøster (Meconopsis baileyi). Hybrider mellom disse to artene er vanligvis sterile og vil ikke sette frø, men en plante i Lingholm Gardens begynte plutselig å sette spiredyktige frø, og siden har denne blitt frøformert i store mengder. Den skiller seg fra blå valmuesøster ved å være litt lavere og blomstre noe tidligere, og kan i likhet med blå valmuesøster også formeres ved deling. Selv om stor valmuesøster vanligvis formeres med frø og alle plantene vil variere noe både i høyde og fargenyanser, er de stort sett ganske like. Det fins likevel noen med mer purpurfargede blomster. Denne blir opp mot en meter høy.

Klokkevalmuesøster (Meconopsis quintuplinervia) Dette er en annen valmuesøster som er å finne i norske hager og noen ganger i planteutsalg. Klokkevalmuesøster skiller seg fra de tidligere nevnte ved å være mye lavere. Selve bladverket er ikke høyere enn 10–15 cm. Blomstene henger i toppen av ca. 30 10

Norsk Hagetidend 2 • 2019

cm høye, nikkende stengler i mai. Dette er en valmuesøster som er utrolig enkel å lykkes med, spesielt siden den gjerne sprer seg med sideskudd, og kan danne store tepper etter hvert. Gi den en plass i sol eller halvskygge på humusrik jord. Den er lett å dele.

Silkevalmuesøster (Meconopsis punicea) Dette er en kortlivet staude eller monokarp plante (en som dør etter blomstring) med hårete blad i tette tuer. Det som gjør den spesielt dyrkingsverdig er de fantastiske, røde kronbladene som henger nedover som et silkelommetørkle. I likhet med mange andre valuesøstre er den enkel å lykkes med fra frø, så høst gjerne frø av plantene dine for å kunne så nye og holde den i gang i tilfelle den dør ut etter blomstring.

Silkevalmuesøster blir opptil 50 cm høy i blomst, men det lave bladverket er ikke høyere enn ca. 15 cm.

Meconopsis x cookeii Der silkevalmuesøster og klokkevalmuesøster vokser vilt sammen, hender det at de krysser seg. Denne hybriden er som regel flerårig og ligner på en litt større utgave av klokkevalmuesøster, men med rosalilla

HIMMELSK Det fins knapt noen blomst som er så himmelblå som blå valmuesøster.

PLANTEPORTRETT

Meconopsis

Meconopsis ‘Marit’ Det fins flere navnesorter av valmuesøster, men de fleste er ikke vanlige i handel i Norge. Men det fins én norsk navnesort som er så dekorativ at den også har fått oppmerksomhet utenlands. Meconopsis ‘Marit’ oppstod i hagen til Marit Espejord i Tromsø og er en kompleks hybrid bestående av Meconopsis baileyi, Meconopsis grandis og Meconopsis integrifolia. Denne hybriden blir rundt en meter høy og får store, hvite, åpne blomster og er ordentlig flerårig. Den er lett å dele og har blitt tildelt en Award of Merit fra The Royal Horticultural Society i Storbritannia.

1

Gul valmuesøster (Parameconopsis cambrica) Vi kan nesten ikke snakke om valmuesøstre uten å nevne gul valmuesøster (Parameconopsis cambrica, tidl.

Meconopsis cambrica). Dette er en plante som vekker følelser og delte meninger. Den er lett å ha med å gjøre, for lett vil noen kanskje si. Den blomstrer lenge med gule, oransje eller røde blomster og er like fin i sol som i skygge. Den kan blomstre nesten hele sommeren, selv om hovedfloret er på forsommeren.

Det som taler imot den er dens villighet til å frøså seg, og det kan fort bli store mengder av denne glade stauden. Den får en lang pålerot som kan være litt arbeidsom å luke vekk, så fjern gjerne frøkapslene for å hindre den i å så seg. Den blir opptil 60 cm høy n

2 3

LETT Blomstene til

gul valmuesøster svever over beplantningen.

blomster. Sorten ‘Old Rose’ går for å være en av de finere. Den er ca. 40 cm høy og formeres med deling.

Gi den en solrik plass.

Meconopsis integrifolia Dette er en gulblomstret valmuesøster med store, runde blomster. Arten er monokarp og planten vil dermed dø etter blomstring, noe som gjerne inntreffer året etter du har sådd den. Denne valmuesøsteren har lodne blad, starter veksten tidlig om våren og er verdt å dyrke også for bladenes skyld. Denne arten kan variere i høyden og blir mellom 20–100 cm høy.

1 Silkevalmuesøster (Meconopsis punicea).

2 Meconopsis x sarsonii 3 Meconopsis x cookeii

Meconopsis x sarsonii Dette er en hybrid mellom Meconopsis baileyi og Meconopsis integrifolia. Den ser ut som en noe mindre utgave av blå valmuesøster, med kremfargede blomster. Den blir opp mot en meter høy.

SPRER SEG Gul valmuesøster fins også i oransje og mursteins-

røde nyanser.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 13

PLANTEPORTRETT

Meconopsis

Meconopsis ‘Marit’ Det fins flere navnesorter av valmuesøster, men de fleste er ikke vanlige i handel i Norge. Men det fins én norsk navnesort som er så dekorativ at den også har fått oppmerksomhet utenlands. Meconopsis ‘Marit’ oppstod i hagen til Marit Espejord i Tromsø og er en kompleks hybrid bestående av Meconopsis baileyi, Meconopsis grandis og Meconopsis integrifolia. Denne hybriden blir rundt en meter høy og får store, hvite, åpne blomster og er ordentlig flerårig. Den er lett å dele og har blitt tildelt en Award of Merit fra The Royal Horticultural Society i Storbritannia.

1

Gul valmuesøster (Parameconopsis cambrica) Vi kan nesten ikke snakke om valmuesøstre uten å nevne gul valmuesøster (Parameconopsis cambrica, tidl.

Meconopsis cambrica). Dette er en plante som vekker følelser og delte meninger. Den er lett å ha med å gjøre, for lett vil noen kanskje si. Den blomstrer lenge med gule, oransje eller røde blomster og er like fin i sol som i skygge. Den kan blomstre nesten hele sommeren, selv om hovedfloret er på forsommeren.

Det som taler imot den er dens villighet til å frøså seg, og det kan fort bli store mengder av denne glade stauden. Den får en lang pålerot som kan være litt arbeidsom å luke vekk, så fjern gjerne frøkapslene for å hindre den i å så seg. Den blir opptil 60 cm høy n

2 3

LETT Blomstene til

gul valmuesøster svever over beplantningen.

blomster. Sorten ‘Old Rose’ går for å være en av de finere. Den er ca. 40 cm høy og formeres med deling.

Gi den en solrik plass.

Meconopsis integrifolia Dette er en gulblomstret valmuesøster med store, runde blomster. Arten er monokarp og planten vil dermed dø etter blomstring, noe som gjerne inntreffer året etter du har sådd den. Denne valmuesøsteren har lodne blad, starter veksten tidlig om våren og er verdt å dyrke også for bladenes skyld. Denne arten kan variere i høyden og blir mellom 20–100 cm høy.

1 Silkevalmuesøster (Meconopsis punicea).

2 Meconopsis x sarsonii 3 Meconopsis x cookeii

Meconopsis x sarsonii Dette er en hybrid mellom Meconopsis baileyi og Meconopsis integrifolia. Den ser ut som en noe mindre utgave av blå valmuesøster, med kremfargede blomster. Den blir opp mot en meter høy.

SPRER SEG Gul valmuesøster fins også i oransje og mursteins-

røde nyanser.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 13

PLANTEPORTRETT

Meconopsis

Slik lykkes du

Dyrk hjemme!

Valmuesøsterslekten (Meconopsis) er stor og variabel, og naturlig nok vil det være stor variasjon i måten å dyrke de forskjellige artene på. Men fordi det er de store blå valmuesøstrene som står de fleste hagefolks hjerte nærmest, går jeg litt nærmere inn på disse.

Blå valmuesøster (Meconopsis baileyi ) og storvalmuesøster (Meconopsis ‘Lingholm’) vil begge ha en vokseplass i sol eller halvskygge på jevnt fuktig, humusrik jord.

Jorda bør være jevnt fuktig, men ikke konstant våt og i hvert fall ikke for tørr. Uansett hva slags jord du dyrker på, så bland inn kompost for å gjøre den mer humusrik.

Bor du på et sted hvor somrene kan være tørre, vil en plass i halvskygge være å foretrekke. I områder som får mer regn, kan de stå mer solrikt plassert.

Førstehjelp Flere har sikkert hørt at man bør fjerne den første blomsten en valmuesøster kommer med for at den lettere skal overleve. Dette er en sannhet med modifikasjoner. De store blå valmuesøstrene er stauder og vil komme igjen år etter år, men skuddet som har blomstret visner som regel bort etter blomstring.

For at planten din skal komme igjen år etter år er det derfor viktig at den danner sideskudd før den blomstrer. Å danne blomster og frø er noe av det mest næringskrevende for en plante. Hvis en plante vokser dårlig, vil den ofte velge å blomstre for å sette frø og dermed bruke krefter på å formere seg fremfor å danne nye skudd og blad. Så steller du godt med valmuesøstrene dine og gir dem de rette vekstforholdene, vil de normalt kunne danne både blomster og skudd.

FLERÅRIG Stor valmuesøster er en staude og enklere å lykkes med

i hagen enn mange av de andre søstrene.

Dette er viktig å tenke på når du kjøper planter i hagesenteret. Velg alltid en plante som har ett eller flere kraftige skudd fremfor en plante som er på vei til å blomstre.

Risikoen er stor for at planten som skal blomstre vil gjøre det og deretter visne bort. Det tryggeste er derfor å kjøpe de kraftigeste plantene og la de som er på vei til å blomstre stå. Fristelsen kan være stor for å velge den som snart skal blomstre, men det er bedre å tenke langsiktig og heller velge en blomsterløs, kraftigere plante.

VALMUESØSTER FRA FRØ

Valmuesøstre er enkle å lykkes med fra frø, men frøene bør ikke være for gamle, da spirer de ofte dårlig. Noen av artene krever kuldebehandling for å spire, men ikke alle. Utfordringen er at de små frøplantene har lett for å angripes av gråskimmel. Dette skjer spesielt dersom du dyrker dem på en for varm plass uten god luftsirkulasjon.

Det tryggeste er å så frøene om våren og sette frøpottene ut i kulden slik at de kan spire ute når temperaturen er høy nok. Da får de også de lave temperaturene og luftsirkulasjonen de trives så godt med. Så frøene med god avstand i potten så småplantene kan stå lenge i potten før de trenger å prikles om.

FRØ Frøkapslene sprekker opp og viser når frøene er modne.

Bildet viser frøkapsel av gul valmuesøster.

14

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Haygrove hagetunnel

Green Viking® har et bredt frøsortiment av grønnsaker, blomster, urter og krydder, med et godt utvalg av økologiske varianter.

Gi frøene den beste vekststarten med Green Viking® Såjord. Den har et mildt næringsinnhold — perfekt for frø.

Se hele sortimentet på nordicgarden.no.

Hagetunnelen leveres i 3, 4 og 5 m bredde og lengden bestemmer du selv!

Les mer og last ned brosjyre på hagetunnel.no Myhrene AS Kirkerudveien 4 3410 Sylling

Turid A. Myhrene Mob. 95 81 44 04 turid@myhrene.no Norsk Hagetidend 2 • 2019 15

PLANTEPORTRETT

Meconopsis

Slik lykkes du

Dyrk hjemme!

Valmuesøsterslekten (Meconopsis) er stor og variabel, og naturlig nok vil det være stor variasjon i måten å dyrke de forskjellige artene på. Men fordi det er de store blå valmuesøstrene som står de fleste hagefolks hjerte nærmest, går jeg litt nærmere inn på disse.

Blå valmuesøster (Meconopsis baileyi ) og storvalmuesøster (Meconopsis ‘Lingholm’) vil begge ha en vokseplass i sol eller halvskygge på jevnt fuktig, humusrik jord.

Jorda bør være jevnt fuktig, men ikke konstant våt og i hvert fall ikke for tørr. Uansett hva slags jord du dyrker på, så bland inn kompost for å gjøre den mer humusrik.

Bor du på et sted hvor somrene kan være tørre, vil en plass i halvskygge være å foretrekke. I områder som får mer regn, kan de stå mer solrikt plassert.

Førstehjelp Flere har sikkert hørt at man bør fjerne den første blomsten en valmuesøster kommer med for at den lettere skal overleve. Dette er en sannhet med modifikasjoner. De store blå valmuesøstrene er stauder og vil komme igjen år etter år, men skuddet som har blomstret visner som regel bort etter blomstring.

For at planten din skal komme igjen år etter år er det derfor viktig at den danner sideskudd før den blomstrer. Å danne blomster og frø er noe av det mest næringskrevende for en plante. Hvis en plante vokser dårlig, vil den ofte velge å blomstre for å sette frø og dermed bruke krefter på å formere seg fremfor å danne nye skudd og blad. Så steller du godt med valmuesøstrene dine og gir dem de rette vekstforholdene, vil de normalt kunne danne både blomster og skudd.

FLERÅRIG Stor valmuesøster er en staude og enklere å lykkes med

i hagen enn mange av de andre søstrene.

Dette er viktig å tenke på når du kjøper planter i hagesenteret. Velg alltid en plante som har ett eller flere kraftige skudd fremfor en plante som er på vei til å blomstre.

Risikoen er stor for at planten som skal blomstre vil gjøre det og deretter visne bort. Det tryggeste er derfor å kjøpe de kraftigeste plantene og la de som er på vei til å blomstre stå. Fristelsen kan være stor for å velge den som snart skal blomstre, men det er bedre å tenke langsiktig og heller velge en blomsterløs, kraftigere plante.

VALMUESØSTER FRA FRØ

Valmuesøstre er enkle å lykkes med fra frø, men frøene bør ikke være for gamle, da spirer de ofte dårlig. Noen av artene krever kuldebehandling for å spire, men ikke alle. Utfordringen er at de små frøplantene har lett for å angripes av gråskimmel. Dette skjer spesielt dersom du dyrker dem på en for varm plass uten god luftsirkulasjon.

Det tryggeste er å så frøene om våren og sette frøpottene ut i kulden slik at de kan spire ute når temperaturen er høy nok. Da får de også de lave temperaturene og luftsirkulasjonen de trives så godt med. Så frøene med god avstand i potten så småplantene kan stå lenge i potten før de trenger å prikles om.

FRØ Frøkapslene sprekker opp og viser når frøene er modne.

Bildet viser frøkapsel av gul valmuesøster.

14

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Haygrove hagetunnel

Green Viking® har et bredt frøsortiment av grønnsaker, blomster, urter og krydder, med et godt utvalg av økologiske varianter.

Gi frøene den beste vekststarten med Green Viking® Såjord. Den har et mildt næringsinnhold — perfekt for frø.

Se hele sortimentet på nordicgarden.no.

Hagetunnelen leveres i 3, 4 og 5 m bredde og lengden bestemmer du selv!

Les mer og last ned brosjyre på hagetunnel.no Myhrene AS Kirkerudveien 4 3410 Sylling

Turid A. Myhrene Mob. 95 81 44 04 turid@myhrene.no Norsk Hagetidend 2 • 2019 15

vi besøker

Viktoria Johnson, Tvååker, Sverige Gartner og hagedesigner Hagen hennes er åpen for besøkende, se på trip2garden.se for åpningstider.

Du finner Viktoria på Instagram som @lillagrona_viktoria

Hagens

Viktoria Johnsson i Tvååker har tusenvis av følgere på Instagram.

I Norge kjenner mange henne best som Lilla Gröna Viktoria.

Vi har besøkt drømmehagen hennes. TEKST OG FOTO: IRENE JACOBSEN

grønne magi FLERE LAG Tett inntil

husveggen står en vrihassel sammen med lav rododendron og stauder.

H

osta, edelgran og pyntekorg (Cosmos) i samme blomsterbed. En oppstammet svartsurbær (Aronia) står med prydgress til langt oppover stammen.

Steinstien er kantet med lavendel og i eplehagen er det ikke gress under trærne, men elvesingel.

Viktorias hage er delt inn i sju rom. Veggene mellom rommene er alt fra plankegjerder og hekker til stakitt, murer og busker. Hva lurer bak neste sving, rundt

16

Norsk Hagetidend 2 • 2019

neste hjørne?

Her er det frodig som i en jungel. Den ettårige kjempeverbenaen har frøsådd seg i grusen, markjordbærene dekker snart hele bakken bak drivhuset.

Men jungelen holdes i tømme. Buksbommen trimmes og de oppstammede trærne beskjæres. Noen fungerer som parasoller, andre har glissent løvverk som siler lyset.

– Ikke vær redd for å plante trær. De er jo hagens tak, sier Viktoria Johnsson.

FRODIG – Trær skaper balanse mellom et høyt hus og en flat hage, mener Viktoria.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 17

vi besøker

Viktoria Johnson, Tvååker, Sverige Gartner og hagedesigner Hagen hennes er åpen for besøkende, se på trip2garden.se for åpningstider.

Du finner Viktoria på Instagram som @lillagrona_viktoria

Hagens

Viktoria Johnsson i Tvååker har tusenvis av følgere på Instagram.

I Norge kjenner mange henne best som Lilla Gröna Viktoria.

Vi har besøkt drømmehagen hennes. TEKST OG FOTO: IRENE JACOBSEN

grønne magi FLERE LAG Tett inntil

husveggen står en vrihassel sammen med lav rododendron og stauder.

H

osta, edelgran og pyntekorg (Cosmos) i samme blomsterbed. En oppstammet svartsurbær (Aronia) står med prydgress til langt oppover stammen.

Steinstien er kantet med lavendel og i eplehagen er det ikke gress under trærne, men elvesingel.

Viktorias hage er delt inn i sju rom. Veggene mellom rommene er alt fra plankegjerder og hekker til stakitt, murer og busker. Hva lurer bak neste sving, rundt

16

Norsk Hagetidend 2 • 2019

neste hjørne?

Her er det frodig som i en jungel. Den ettårige kjempeverbenaen har frøsådd seg i grusen, markjordbærene dekker snart hele bakken bak drivhuset.

Men jungelen holdes i tømme. Buksbommen trimmes og de oppstammede trærne beskjæres. Noen fungerer som parasoller, andre har glissent løvverk som siler lyset.

– Ikke vær redd for å plante trær. De er jo hagens tak, sier Viktoria Johnsson.

FRODIG – Trær skaper balanse mellom et høyt hus og en flat hage, mener Viktoria.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 17

1

1 To høye, fastmonterte bord står like ved innkjørselen.

Disse pynter Viktoria med ulike planter, alt etter årstid.

2 Kjempeverbena har

frøsådd seg mange steder i hagen, som her i grusgangen og i kjøkkenhagen.

3 Ved dammen er det

elvesingel og eføy som kryper utover bakken. Oktoberbergknapp og iris vokser helt i vannkanten, mens prydgress står mot edelgranhekken.

2

Rammer inn Viktoria har designet hagen sin ut fra ideen om at hagen trenger tak, gulv, vegger, møbler og pynt, akkurat som huset.

– Når det dreier seg om hagedesign er det ingenting som er feil eller riktig. Dette er min måte å gjøre det på, du må lage den hagen du selv drømmer om, sier hun.

Victorias hage er anlagt i løpet av 21 år. Hun gikk gartnerlinje på videregående, men er den første til 18

Norsk Hagetidend 2 • 2019

3

å innrømme at det var fint lite hagedesign på det pensumet.

Senere har Viktoria lest bok etter bok, hun er alltid på leting etter mer kunnskap og inspirasjon. Nå jobber hun som gartner og hagedesigner hos det lokale hagesenteret Høråsens plantskola. I tillegg driver hun Trip2Garden sammen med sin venninne Marie Emilsson. En helg i måneden har de åpen hage, én helg i Tvååker hos Viktoria, neste måned på Stamnared hos Marie.

Sommeren 2016 åpnet Viktoria et nybygd oransjeri med kafé og hagebutikk. Før det hadde hun butikk og kakesalget fra en gammel, liten sirkusvogn i eplehagen.

Nå kommer folk i hundretall for å besøke hagen hennes. De tar bilder, diskuterer med hverandre og planlegger hva de skal plante når de kommer hjem.

Bladformer Viktorias hage ligger i landlige omgivelser et par mil inn i landet fra kysten. Varberg er nærmeste by, den

ligger omtrent midt mellom Gøteborg og Malmø. Det blåser mye her på vestkysten, regner gjør det også, klimasonen er H2. Mye kan minne om sørvestlandet.

– Det gjennomgående temaet i hagen min er at jeg hele tiden blander planter som har ulike bladformer og farger. Det er det som skaper dynamikken, sier hun.

Viktorias strategi var å begynne med veggene.

Drømmer du om en hage du kan gå ut i uten at nysgjerrige naboer eller forbipasserende kikker inn Norsk Hagetidend 2 • 2019 19

1

1 To høye, fastmonterte bord står like ved innkjørselen.

Disse pynter Viktoria med ulike planter, alt etter årstid.

2 Kjempeverbena har

frøsådd seg mange steder i hagen, som her i grusgangen og i kjøkkenhagen.

3 Ved dammen er det

elvesingel og eføy som kryper utover bakken. Oktoberbergknapp og iris vokser helt i vannkanten, mens prydgress står mot edelgranhekken.

2

Rammer inn Viktoria har designet hagen sin ut fra ideen om at hagen trenger tak, gulv, vegger, møbler og pynt, akkurat som huset.

– Når det dreier seg om hagedesign er det ingenting som er feil eller riktig. Dette er min måte å gjøre det på, du må lage den hagen du selv drømmer om, sier hun.

Victorias hage er anlagt i løpet av 21 år. Hun gikk gartnerlinje på videregående, men er den første til 18

Norsk Hagetidend 2 • 2019

3

å innrømme at det var fint lite hagedesign på det pensumet.

Senere har Viktoria lest bok etter bok, hun er alltid på leting etter mer kunnskap og inspirasjon. Nå jobber hun som gartner og hagedesigner hos det lokale hagesenteret Høråsens plantskola. I tillegg driver hun Trip2Garden sammen med sin venninne Marie Emilsson. En helg i måneden har de åpen hage, én helg i Tvååker hos Viktoria, neste måned på Stamnared hos Marie.

Sommeren 2016 åpnet Viktoria et nybygd oransjeri med kafé og hagebutikk. Før det hadde hun butikk og kakesalget fra en gammel, liten sirkusvogn i eplehagen.

Nå kommer folk i hundretall for å besøke hagen hennes. De tar bilder, diskuterer med hverandre og planlegger hva de skal plante når de kommer hjem.

Bladformer Viktorias hage ligger i landlige omgivelser et par mil inn i landet fra kysten. Varberg er nærmeste by, den

ligger omtrent midt mellom Gøteborg og Malmø. Det blåser mye her på vestkysten, regner gjør det også, klimasonen er H2. Mye kan minne om sørvestlandet.

– Det gjennomgående temaet i hagen min er at jeg hele tiden blander planter som har ulike bladformer og farger. Det er det som skaper dynamikken, sier hun.

Viktorias strategi var å begynne med veggene.

Drømmer du om en hage du kan gå ut i uten at nysgjerrige naboer eller forbipasserende kikker inn Norsk Hagetidend 2 • 2019 19

1

AVGRENSNING Bølgende lave hekker fungerer som vegger mellom de ulike hagerommene. Som frittvoksende eller klipte hekker anbefaler Viktoria svartsurbær (Aronia), taggblåhegg (Amelanchier alnifolia) og sargenteple (Malus sargentii).

2 3

1 Et høyt plankegjerde lager romfølelse.

Legg merke til blandingen av ulike bladformer og -farger, her i form av alpefiol, bladlilje, bambus og rododendron.

2 En skogsti som

denne lager du av grov og knudrete stein, kant med prydgress eller krypende bunndekkere og bland med planter som har forskjellig bladverk.

3 Lave hekker og høye hekker, noen å se over, noen du må gå rundt. Hagegulvet veksler mellom elvesingel, tråkkheller og gressplen.

20

Norsk Hagetidend 2 • 2019

på deg, må du starte med å bygge eller plante vegger.

De kan være laget av hekker, busker, plank, stakitt eller murer. I hagen hennes fins de i alle varianter, høye og lave.

Alle de sju hagerommene skapes av ulike veggmaterialer. Noen er bare 40 cm høye, andre er rundt meteren og de høyeste sånn at du ikke kan se inn i neste rom. Mot veien har hun høye hekker og plankegjerder med klatreplanter. En stor mur av rullestein utgjør skillet mot naboen.

Viktoria er særlig opptatt av hekker. Favorittene er de vintergrønne; edelgran, liguster og buksbom.

Plant trær – Ikke vær redd for å plante trær, oppfordrer hun.

– Mange sier de er redd for at det skal bli mye løv å rake, eller at trærne lager for mye skygge. Min erfaring er at på de dagene vi har sol fra blå himmel elsker jeg å sitte i skyggen under trærne, sier Viktoria.

Bare to av de sju hagerommene hennes har gress som gulv, de andre har singel, tredekke eller stein, mange har grønne markdekkere. Grønne gulvmaterialer er eføy (Hedera helix), myske (Galium odoratum),

marikåpe (Alchemilla) og storkenebb (Geranium), bladliljer (Hosta), hasselurt (Asarum europaeum), ulike bregner og mange typer alltidgrønt.

Buksbom som møbel Når hekkene, trærne og gulvet er på plass, plasserer hun de store vekstene, klatreplantene, prydgresset, solitære stauder og busker – alle disse kaller hun for møbler. Buksbom er en gjennomgående favoritt, faktisk ser Viktoria på den som et møbel i hagen.

Den står der året rundt, kulerund og grønn.

– Pynten er det som gjør hagen koselig, personlig og spennende å utforske. For meg er pynten alt det som blomstrer, krukkene, møblene og andre blikkfang, forteller hun.

Favorittene er: Fioler (Viola), løytnantshjerte (Lamprocapnos spectabilis), forglemmegeisøster (Brunnera macrophylla), løkvekster, lavendel (Lavandula angustifolia), pioner (Paeonia) og iris (Iris). Og deretter alt som kommer på høsten; solhatt (Rudbeckia), blåbusk (Perovskia atriplicifolia), høstfloks (Phlox paniculata), trebladgillenia (Gillenia trifoliata), buttblodtopp (Sanguisorba obtusa) og kjempeverbena (Verbena bonariensis) n Norsk Hagetidend 2 • 2019 21

1

AVGRENSNING Bølgende lave hekker fungerer som vegger mellom de ulike hagerommene. Som frittvoksende eller klipte hekker anbefaler Viktoria svartsurbær (Aronia), taggblåhegg (Amelanchier alnifolia) og sargenteple (Malus sargentii).

2 3

1 Et høyt plankegjerde lager romfølelse.

Legg merke til blandingen av ulike bladformer og -farger, her i form av alpefiol, bladlilje, bambus og rododendron.

2 En skogsti som

denne lager du av grov og knudrete stein, kant med prydgress eller krypende bunndekkere og bland med planter som har forskjellig bladverk.

3 Lave hekker og høye hekker, noen å se over, noen du må gå rundt. Hagegulvet veksler mellom elvesingel, tråkkheller og gressplen.

20

Norsk Hagetidend 2 • 2019

på deg, må du starte med å bygge eller plante vegger.

De kan være laget av hekker, busker, plank, stakitt eller murer. I hagen hennes fins de i alle varianter, høye og lave.

Alle de sju hagerommene skapes av ulike veggmaterialer. Noen er bare 40 cm høye, andre er rundt meteren og de høyeste sånn at du ikke kan se inn i neste rom. Mot veien har hun høye hekker og plankegjerder med klatreplanter. En stor mur av rullestein utgjør skillet mot naboen.

Viktoria er særlig opptatt av hekker. Favorittene er de vintergrønne; edelgran, liguster og buksbom.

Plant trær – Ikke vær redd for å plante trær, oppfordrer hun.

– Mange sier de er redd for at det skal bli mye løv å rake, eller at trærne lager for mye skygge. Min erfaring er at på de dagene vi har sol fra blå himmel elsker jeg å sitte i skyggen under trærne, sier Viktoria.

Bare to av de sju hagerommene hennes har gress som gulv, de andre har singel, tredekke eller stein, mange har grønne markdekkere. Grønne gulvmaterialer er eføy (Hedera helix), myske (Galium odoratum),

marikåpe (Alchemilla) og storkenebb (Geranium), bladliljer (Hosta), hasselurt (Asarum europaeum), ulike bregner og mange typer alltidgrønt.

Buksbom som møbel Når hekkene, trærne og gulvet er på plass, plasserer hun de store vekstene, klatreplantene, prydgresset, solitære stauder og busker – alle disse kaller hun for møbler. Buksbom er en gjennomgående favoritt, faktisk ser Viktoria på den som et møbel i hagen.

Den står der året rundt, kulerund og grønn.

– Pynten er det som gjør hagen koselig, personlig og spennende å utforske. For meg er pynten alt det som blomstrer, krukkene, møblene og andre blikkfang, forteller hun.

Favorittene er: Fioler (Viola), løytnantshjerte (Lamprocapnos spectabilis), forglemmegeisøster (Brunnera macrophylla), løkvekster, lavendel (Lavandula angustifolia), pioner (Paeonia) og iris (Iris). Og deretter alt som kommer på høsten; solhatt (Rudbeckia), blåbusk (Perovskia atriplicifolia), høstfloks (Phlox paniculata), trebladgillenia (Gillenia trifoliata), buttblodtopp (Sanguisorba obtusa) og kjempeverbena (Verbena bonariensis) n Norsk Hagetidend 2 • 2019 21

Biokol

Japansk toppkvalitet for beskjæring og stell av blomster, planter og trær!

-Jordforbetring og karbonfangst på same tid

Nå kan du bidra til aktiv karbonfangst!

Kvifor bruke biokol?

• • • • • •

gir luftigare struktur på jorda suger til seg fukt og held på vatn mørkare jord tek til seg solvarme aukar næringsopptaket hos plantene hindrar utvasking av næringsstoffer aukar den mikrobiologiske aktiviteten i jorda

SKJULER Hva har Viktoria gjemt bak bambusen og tujaen? Boblebadet er ikke så pent å se på, men gull verdt i vintermånedene. Det har fått plass på en liten terrasse ved den lille hagestua. Legg merke til de ulike bladformene og fargemiksen blant alt det grønne.

Viktorias tips til trær som blir gode tak

Vi kan tilby:

EM-aktivert biokol

- bruk som komposttilsetjing - eit luktfritt alternativ til Bokashi-strø

SMÅ TRÆR SOM PASSER I ALLE HAGER • • • •

MIDDELS STORE TRÆR SOM PASSER I ALLE HAGER • Prydeple (Malus x moerlandsii) ‘Profusion’ • Rogn (Sorbus) • Epletrær BRYTER OPP Viktoria har mange klatreplanter og oppstammede trær. De TRÆR TIL STORE HAGER står ofte som her, med en • Lønn krans av hosta, bregner • Kirsebær eller prydgress ved foten.

• Lind Her har hun mikset inn en hortensia også.

• Bøk

22

Alt-i eit gjer det sjølv TerraPreta

Dvergsyrin på stamme (Syringa meyeri) ‘Palibin’ Svartsurbær på stamme (Aronia melonocapa) Vierpære (Pyrus salicifolia) Japansk prydkirsebær (Prunus x hybrida) ‘Accolade’

Norsk Hagetidend 2 • 2019

- lag din eigen TerraPreta – nok til 200 l.

TerraPreta ferdiglaga - med 20% biokol

Se utvalget på:

SMEDLEM FORDEL

- bland med like delar plantejord

Besøk oss på Hagemessa 2019!

Les meir på heimesida vår: www.godjord.no

ARS er i Norge distribuert av:

Søk om å bli forhandler - post@eagleproducts.no

Norsk Hagetidend 2 • 2019 23

Biokol

Japansk toppkvalitet for beskjæring og stell av blomster, planter og trær!

-Jordforbetring og karbonfangst på same tid

Nå kan du bidra til aktiv karbonfangst!

Kvifor bruke biokol?

• • • • • •

gir luftigare struktur på jorda suger til seg fukt og held på vatn mørkare jord tek til seg solvarme aukar næringsopptaket hos plantene hindrar utvasking av næringsstoffer aukar den mikrobiologiske aktiviteten i jorda

SKJULER Hva har Viktoria gjemt bak bambusen og tujaen? Boblebadet er ikke så pent å se på, men gull verdt i vintermånedene. Det har fått plass på en liten terrasse ved den lille hagestua. Legg merke til de ulike bladformene og fargemiksen blant alt det grønne.

Viktorias tips til trær som blir gode tak

Vi kan tilby:

EM-aktivert biokol

- bruk som komposttilsetjing - eit luktfritt alternativ til Bokashi-strø

SMÅ TRÆR SOM PASSER I ALLE HAGER • • • •

MIDDELS STORE TRÆR SOM PASSER I ALLE HAGER • Prydeple (Malus x moerlandsii) ‘Profusion’ • Rogn (Sorbus) • Epletrær BRYTER OPP Viktoria har mange klatreplanter og oppstammede trær. De TRÆR TIL STORE HAGER står ofte som her, med en • Lønn krans av hosta, bregner • Kirsebær eller prydgress ved foten.

• Lind Her har hun mikset inn en hortensia også.

• Bøk

22

Alt-i eit gjer det sjølv TerraPreta

Dvergsyrin på stamme (Syringa meyeri) ‘Palibin’ Svartsurbær på stamme (Aronia melonocapa) Vierpære (Pyrus salicifolia) Japansk prydkirsebær (Prunus x hybrida) ‘Accolade’

Norsk Hagetidend 2 • 2019

- lag din eigen TerraPreta – nok til 200 l.

TerraPreta ferdiglaga - med 20% biokol

Se utvalget på:

SMEDLEM FORDEL

- bland med like delar plantejord

Besøk oss på Hagemessa 2019!

Les meir på heimesida vår: www.godjord.no

ARS er i Norge distribuert av:

Søk om å bli forhandler - post@eagleproducts.no

Norsk Hagetidend 2 • 2019 23

HAGESELSKAPETS GARTNER

r æ j g e b l i t te n la p En

1 Den første vinteren overvintret jeg agapanten under plantelys og med litt vann. Men ettersom vinteren skred fram visnet flere og flere blader. Jeg konkluderte med at min agapant ikke var av den alltidgrønne sorten.

2 Etter mange år i samme potte skulle planten endelig få ny jord og bedre plass.

Det startet for tjue år siden i en rundkjøring i Porto – jakten på agapantusblomstene. TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

3 Øks og greinsaks måtte til

for å dele den kompakte rota.

4 Én plante ble til slutt til to.

1

5 Jeg fjernet store mengder røtter for å få passe størrelse på de nye rotklumpene.

6 Hver rotklump fikk ny potte og god jord. Jeg passet på å ikke plante dypere enn opprinnelig.

2

3

MARIANNE ENGER UTENGEN er gartner i Hageselskapet og journalist i Norsk Hagetidend.

Hun elsker alt som vokser og dyrker både blomster og mat i hagen på Siggerud.

DRØM En rabatt full av agapantblomster er urealistisk på våre breddegrader, men er noen stilker for mye å be om?

4

D

e gjorde uutslettelig inntrykk på meg; de slanke, nesten meterhøye, mørkt blå stilkene som vaiet i takt i den portugisiske vinden.

Med knipper av lysende blå klokkeblomster over kraftige tuer med gressgrønne, båndformete blad, bøyd mot bakken. Jeg måtte ha en agapant, bare måtte.

JENS FREMMING ANDERSSEN

Begynnerflaks Som sagt, så gjort. Ved første anledning kjøpte jeg en agapant, eller skjermlilje som den også kalles. Jeg pottet den om i en romslig keramikkpotte og stelte den etter alle kunstens regler denne første sommeren.

Og agapanten trivdes som bare det.

24

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Midtsommers dukket blomsterstilkene opp. De fine, sarte knoppene svulmet og slapp ut like så blå, om ikke like mange, klokkeblomster som plantene i Porto. Tre flotte stilker kom, hver med et tjuetalls klokker, og dyrkelykken var stor.

Den høsten laget jeg en perfekt overvintringsplass til agapanten i vår trange, delte kjeller. Rundt ti grader, arvet armatur med nye lysrør tilpasset plantedyrking og minimalt med vann vinteren gjennom.

Akkurat slik jeg hadde lest. Jeg dullet, vannet, gjødslet og stelte i kjelleren fra tidlig vår. Den skulle få nok tid til å blomstre i vår korte sommer. Etter omhyggelig herding fikk agapanten den beste plassen i hagen; den luneste kroken i full sol. Betalingen kom i form

5

6

NY VÅR Med varme og vann kommer veksten i gang igjen. De nye, lysgrønne skuddene gir store lovnader.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 25

HAGESELSKAPETS GARTNER

r æ j g e b l i t te n la p En

1 Den første vinteren overvintret jeg agapanten under plantelys og med litt vann. Men ettersom vinteren skred fram visnet flere og flere blader. Jeg konkluderte med at min agapant ikke var av den alltidgrønne sorten.

2 Etter mange år i samme potte skulle planten endelig få ny jord og bedre plass.

Det startet for tjue år siden i en rundkjøring i Porto – jakten på agapantusblomstene. TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

3 Øks og greinsaks måtte til

for å dele den kompakte rota.

4 Én plante ble til slutt til to.

1

5 Jeg fjernet store mengder røtter for å få passe størrelse på de nye rotklumpene.

6 Hver rotklump fikk ny potte og god jord. Jeg passet på å ikke plante dypere enn opprinnelig.

2

3

MARIANNE ENGER UTENGEN er gartner i Hageselskapet og journalist i Norsk Hagetidend.

Hun elsker alt som vokser og dyrker både blomster og mat i hagen på Siggerud.

DRØM En rabatt full av agapantblomster er urealistisk på våre breddegrader, men er noen stilker for mye å be om?

4

D

e gjorde uutslettelig inntrykk på meg; de slanke, nesten meterhøye, mørkt blå stilkene som vaiet i takt i den portugisiske vinden.

Med knipper av lysende blå klokkeblomster over kraftige tuer med gressgrønne, båndformete blad, bøyd mot bakken. Jeg måtte ha en agapant, bare måtte.

JENS FREMMING ANDERSSEN

Begynnerflaks Som sagt, så gjort. Ved første anledning kjøpte jeg en agapant, eller skjermlilje som den også kalles. Jeg pottet den om i en romslig keramikkpotte og stelte den etter alle kunstens regler denne første sommeren.

Og agapanten trivdes som bare det.

24

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Midtsommers dukket blomsterstilkene opp. De fine, sarte knoppene svulmet og slapp ut like så blå, om ikke like mange, klokkeblomster som plantene i Porto. Tre flotte stilker kom, hver med et tjuetalls klokker, og dyrkelykken var stor.

Den høsten laget jeg en perfekt overvintringsplass til agapanten i vår trange, delte kjeller. Rundt ti grader, arvet armatur med nye lysrør tilpasset plantedyrking og minimalt med vann vinteren gjennom.

Akkurat slik jeg hadde lest. Jeg dullet, vannet, gjødslet og stelte i kjelleren fra tidlig vår. Den skulle få nok tid til å blomstre i vår korte sommer. Etter omhyggelig herding fikk agapanten den beste plassen i hagen; den luneste kroken i full sol. Betalingen kom i form

5

6

NY VÅR Med varme og vann kommer veksten i gang igjen. De nye, lysgrønne skuddene gir store lovnader.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 25

HAGESELSKAPETS GARTNER

av vakre, grønne blad. En riktig feit tue ble det, men ingen blomster.

Nye runder Etter den sommeren leste jeg at agapanter trenger tukt for å blomstre; de vil overvintres helt tørt og ha det trangt om røttene. Som sagt, så gjort. Den solide KiKi-krukka sto i fare for å sprekke da jeg til slutt viste nåde og pottet om planten – etter enda flere sesonger uten blomstring.

Du milde, for et rotsett planten hadde fått! Blyanttykke røtter som kveilet seg rundt hverandre og fylte hver millimeter av potta. Det var med nød og neppe at jeg ikke måtte hente slegga for å fri den fra potta. For å dele rotklumpen trengte jeg både øks og greinsag. Etter mye strev pottet jeg dem om i god jord.

Ny start, ny taktikk. Nå hadde jeg blitt tipset om at agapantblomstring fremmes av nitrogenfattig næring

Tips!

Jeg har nå bestemt meg for å senke forventningene til planten min. Om blomstringen skulle utebli har agapanten vakre blad som tross alt har prydverdi i seg selv. De årene den ikke vil blomstre kan den få spille sammen med bladverk med annen tekstur, som her, sammen med bjørnesvingel og ullsalvie. Så får den heller spille hovedrollen på en mer sentral plass de årene den faktisk får blomster.

Lønn for strevet Så, etter tre år, helt ut av det blå. Åtte (!) knopptupper viste seg inni bladverket nesten samtidig. Det var som å få et snev av Porto hjem i hagen!

Stilkene med klokkeblomstene danset i Siggerud-vinden og humlene summet og summet rundt de blå klokkeblomstene i ukesvis.

Hva hadde skjedd? Hva jeg hadde gjort riktig denne gangen? Jeg vet ikke. Kanskje var det vinteren som hadde gitt den riktig temperatur i kjelleren? Kanskje var sist sommer passe varm? Jeg vet ikke.

Uansett. Glemt er all irritasjon om manglende blomstring. Jeg har tilgitt agapanten min alt. Og i år skal den blomstre like så rikt som i fjor.

Hvis den vil, da n 26

Norsk Hagetidend 2 • 2019

SE L S K A P

E

H

Best på skap grønn kunn og hageglede – for norske forhold!

T

gitt fra skuddene viser seg og fram til blomstring.

Men ingen blomstring inntraff dette året heller. To år til gikk, uten så mye som snurten av en blomsterknopp.

GE A

GÅ IKKE GLIPP AV ET NUMMER BLI MEDLEM 10 nummer kun kr 590

NORSK HAGETIDEND – landets største hageblad for norske forhold 10 nr årlig rett hjem for kun kr 590, eller betal kr 980 for 2 år og spar kr 200.

Få velkomstgave, gode medlemsrabatter, spennende foredrag og aktiviteter i hagelagene våre.

MELD DEG INN PÅ HAGESELSKAPET.NO

HAGESELSKAPETS GARTNER

av vakre, grønne blad. En riktig feit tue ble det, men ingen blomster.

Nye runder Etter den sommeren leste jeg at agapanter trenger tukt for å blomstre; de vil overvintres helt tørt og ha det trangt om røttene. Som sagt, så gjort. Den solide KiKi-krukka sto i fare for å sprekke da jeg til slutt viste nåde og pottet om planten – etter enda flere sesonger uten blomstring.

Du milde, for et rotsett planten hadde fått! Blyanttykke røtter som kveilet seg rundt hverandre og fylte hver millimeter av potta. Det var med nød og neppe at jeg ikke måtte hente slegga for å fri den fra potta. For å dele rotklumpen trengte jeg både øks og greinsag. Etter mye strev pottet jeg dem om i god jord.

Ny start, ny taktikk. Nå hadde jeg blitt tipset om at agapantblomstring fremmes av nitrogenfattig næring

Tips!

Jeg har nå bestemt meg for å senke forventningene til planten min. Om blomstringen skulle utebli har agapanten vakre blad som tross alt har prydverdi i seg selv. De årene den ikke vil blomstre kan den få spille sammen med bladverk med annen tekstur, som her, sammen med bjørnesvingel og ullsalvie. Så får den heller spille hovedrollen på en mer sentral plass de årene den faktisk får blomster.

Lønn for strevet Så, etter tre år, helt ut av det blå. Åtte (!) knopptupper viste seg inni bladverket nesten samtidig. Det var som å få et snev av Porto hjem i hagen!

Stilkene med klokkeblomstene danset i Siggerud-vinden og humlene summet og summet rundt de blå klokkeblomstene i ukesvis.

Hva hadde skjedd? Hva jeg hadde gjort riktig denne gangen? Jeg vet ikke. Kanskje var det vinteren som hadde gitt den riktig temperatur i kjelleren? Kanskje var sist sommer passe varm? Jeg vet ikke.

Uansett. Glemt er all irritasjon om manglende blomstring. Jeg har tilgitt agapanten min alt. Og i år skal den blomstre like så rikt som i fjor.

Hvis den vil, da n 26

Norsk Hagetidend 2 • 2019

SE L S K A P

E

H

Best på skap grønn kunn og hageglede – for norske forhold!

T

gitt fra skuddene viser seg og fram til blomstring.

Men ingen blomstring inntraff dette året heller. To år til gikk, uten så mye som snurten av en blomsterknopp.

GE A

GÅ IKKE GLIPP AV ET NUMMER BLI MEDLEM 10 nummer kun kr 590

NORSK HAGETIDEND – landets største hageblad for norske forhold 10 nr årlig rett hjem for kun kr 590, eller betal kr 980 for 2 år og spar kr 200.

Få velkomstgave, gode medlemsrabatter, spennende foredrag og aktiviteter i hagelagene våre.

MELD DEG INN PÅ HAGESELSKAPET.NO

DYRELIV I HAGEN

Hvit- og svartstripet nattevandrer Mange er redde for grevlingen, men det er det ingen grunn til.

Ryktet den har for å bite til beina knuser, stemmer ikke.

TEKST JORUNN AMDAL

i r f e i l a k i Kjemvårrengjøring – helt rent, helt naturlig ENJO har utviklet et innovativt rengjøringssystem bestående av kun fiber og vann. Våre produkter er effektive og enkle i bruk, samtidig gir de deg en helsegevinst ved å gå over til et kjemikaliefritt renhold.

Vil du vite mer, se www.enjo.no eller kontakt oss på tlf. 31295980

Klassiske hagegjerder Stakittgjerde og hageog porter i massivt tre porter i klassisk stil.

Vi produserer et utvalg stakittgjerder, porter og levegger i trykkimpregnert oggjerder, overflatebehandlet furu.

Vi produserer klassiske porter, levegger

og støyskjermer i trykkimpregnert og overflate-

Vi drøfter løsning og Vi tilpasser dine ønsker behandlet furu. drøfterproduktene løsning ogtiltilpasser og behov. Stakitten produseres i 2,0 m elementer som produktene til dine ønsker og behov. Stakitten grunnes og sprøytebeises med toppstrøk. Se også vårt produseres i 2,0 m elementer som grunnes og utvalg av støyskjermer til private og offentlige anlegg. med toppstrøk.

Kan tilby komKansprøytebeises tilby komplett leveranse med montering.

plett leveranse med montering.

SPISER INSEKTER

Grevlinger kan rote opp plenen på leting etter meitemark og insekter.

Har du grevling i hagen? Send oss bilder og gjerne en kort tekst. Send det til: hagetidend@ hageselskapet.no 28

I

det store og hele er grevlingen et fredelig dyr som gjør lite skade. Riktig nok er det irriterende at den kan grave hull i plenen på jakt etter meitemark og larver. Den kan også romstere litt rundt, men husk at den også mesker seg med brunskogsnegler, et pluss i boka hos de fleste av oss.

Ellers er den en generalist som spiser insekter og frosk, mus og rotter og som ikke gruer seg for å grave opp et vepse- eller humlebol. Nedfallsfrukt og bær står også på menyen.

Grevlingen har et kraftig bitt, men den angriper bare når den blir alvorlig truet og biter ikke til «det knaser». Normalt prøver den å unngå mennesker.

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Grevlingen går i hi om vinteren. Ungene blir født i februar–mars. Kullet består som regel av to til fem unger. Fordi de er avhengige av morsmelk, kan ikke mor forlate hiet og får derfor ikke tatt til seg føde i vintermånedene. Har mor lagt for lite på seg før hun går i hi, kan det resultere i at hun får for lite melk til alle ungene, og flere av ungene vil dø av matmangel.

Om våren og sommeren holder mor seg rundt hiet, hun vil ikke gå for langt fra ungene. Det er derfor viktig at det er mat å finne nær hiet.

Grevling fins i hele Europa. I Norge er den utbredt på Østlandet, Sørlandet og nordover til Trøndelag og Nordland. Den mangler på store deler av Vestlandet n

Se vår hjemmeside for inspirasjon og ideer.

Rotorveien 28, Eggemoen Hvalsmoen 125, 3514 Hønefoss Telefon: 32 12 92 48 3514 Hønefoss, Tlf 32 12 92 48 E-post: post@treko.no post@treko.no - www.treko.no

www.treko.no Norsk Hagetidend 2 • 2019 29

DYRELIV I HAGEN

Hvit- og svartstripet nattevandrer Mange er redde for grevlingen, men det er det ingen grunn til.

Ryktet den har for å bite til beina knuser, stemmer ikke.

TEKST JORUNN AMDAL

i r f e i l a k i Kjemvårrengjøring – helt rent, helt naturlig ENJO har utviklet et innovativt rengjøringssystem bestående av kun fiber og vann. Våre produkter er effektive og enkle i bruk, samtidig gir de deg en helsegevinst ved å gå over til et kjemikaliefritt renhold.

Vil du vite mer, se www.enjo.no eller kontakt oss på tlf. 31295980

Klassiske hagegjerder Stakittgjerde og hageog porter i massivt tre porter i klassisk stil.

Vi produserer et utvalg stakittgjerder, porter og levegger i trykkimpregnert oggjerder, overflatebehandlet furu.

Vi produserer klassiske porter, levegger

og støyskjermer i trykkimpregnert og overflate-

Vi drøfter løsning og Vi tilpasser dine ønsker behandlet furu. drøfterproduktene løsning ogtiltilpasser og behov. Stakitten produseres i 2,0 m elementer som produktene til dine ønsker og behov. Stakitten grunnes og sprøytebeises med toppstrøk. Se også vårt produseres i 2,0 m elementer som grunnes og utvalg av støyskjermer til private og offentlige anlegg. med toppstrøk.

Kan tilby komKansprøytebeises tilby komplett leveranse med montering.

plett leveranse med montering.

SPISER INSEKTER

Grevlinger kan rote opp plenen på leting etter meitemark og insekter.

Har du grevling i hagen? Send oss bilder og gjerne en kort tekst. Send det til: hagetidend@ hageselskapet.no 28

I

det store og hele er grevlingen et fredelig dyr som gjør lite skade. Riktig nok er det irriterende at den kan grave hull i plenen på jakt etter meitemark og larver. Den kan også romstere litt rundt, men husk at den også mesker seg med brunskogsnegler, et pluss i boka hos de fleste av oss.

Ellers er den en generalist som spiser insekter og frosk, mus og rotter og som ikke gruer seg for å grave opp et vepse- eller humlebol. Nedfallsfrukt og bær står også på menyen.

Grevlingen har et kraftig bitt, men den angriper bare når den blir alvorlig truet og biter ikke til «det knaser». Normalt prøver den å unngå mennesker.

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Grevlingen går i hi om vinteren. Ungene blir født i februar–mars. Kullet består som regel av to til fem unger. Fordi de er avhengige av morsmelk, kan ikke mor forlate hiet og får derfor ikke tatt til seg føde i vintermånedene. Har mor lagt for lite på seg før hun går i hi, kan det resultere i at hun får for lite melk til alle ungene, og flere av ungene vil dø av matmangel.

Om våren og sommeren holder mor seg rundt hiet, hun vil ikke gå for langt fra ungene. Det er derfor viktig at det er mat å finne nær hiet.

Grevling fins i hele Europa. I Norge er den utbredt på Østlandet, Sørlandet og nordover til Trøndelag og Nordland. Den mangler på store deler av Vestlandet n

Se vår hjemmeside for inspirasjon og ideer.

Rotorveien 28, Eggemoen Hvalsmoen 125, 3514 Hønefoss Telefon: 32 12 92 48 3514 Hønefoss, Tlf 32 12 92 48 E-post: post@treko.no post@treko.no - www.treko.no

www.treko.no Norsk Hagetidend 2 • 2019 29

HAGEPIKENE KARI GAARDER OG NINA ELLEFSEN

Venninnene flyttet fra Oslo og ut på landet for å realisere hagedrømmen. Hagen deres, Ytre Pallekarm, er tuftet på gjenbruk, rimelige og kreative gjør det selv-løsninger.

Hot or not?

–med bildekk i hagen

Hagepikene elsker jo gjenbruk, men vi er ikke helt sikre på om bildekk er det mest elegante man kan ha i hagen.

Vi bestemte oss derfor for å prøve vår egen variant. Og se hvor lekkert det ble!

DETTE TRENGER DU • Bildekk • Tau/rep • Finér- eller OSB-plate • 3 bolter m/muttere og skiver, og bor som passer • Lim (vi brukte Tec 7, spør evt. byggevareforhandleren om råd) • Tusj • Drill og bor • Stikksag til plate og sag til bein • Firkantstokk (ca. 1,5 m) • 6 tynne, lange skruer til beina og evt. noen mindre skruer til tauet • Dekkbeis og pensel

SLIK GJØR DU DET Begynn med å vaske dekket godt (bruk salmiakk) og la det tørke. Tips: Vi fikk et gammelt dekk gratis hos en dekkforhandler i nærheten.

Ta en testsnurr med tauet for å forsikre deg om at det er langt nok. Det går med mer tau enn du kanskje tror. Vi har et 13 tommers dekk og brukte drøyt 30 meter med tjukt rep (et loppefunn!).

1

1 Bruk dekket som mal. Legg det oppå finérplata og tegn rundt.

2 Det er lurt å sage litt på innsiden av streken, slik at plata ikke stikker utenfor dekket.

3 Mens du er i gang med å sage, kan du sage til tre bein i ønsket lengde. Våre er omtrent 50 cm.

Skråskjær beina i begge ender for stødighet og pen vinkel. Vi valgte 25 grader.

30

Norsk Hagetidend 2 • 2019

2

3

Norsk Hagetidend 2 • 2019 31

HAGEPIKENE KARI GAARDER OG NINA ELLEFSEN

Venninnene flyttet fra Oslo og ut på landet for å realisere hagedrømmen. Hagen deres, Ytre Pallekarm, er tuftet på gjenbruk, rimelige og kreative gjør det selv-løsninger.

Hot or not?

–med bildekk i hagen

Hagepikene elsker jo gjenbruk, men vi er ikke helt sikre på om bildekk er det mest elegante man kan ha i hagen.

Vi bestemte oss derfor for å prøve vår egen variant. Og se hvor lekkert det ble!

DETTE TRENGER DU • Bildekk • Tau/rep • Finér- eller OSB-plate • 3 bolter m/muttere og skiver, og bor som passer • Lim (vi brukte Tec 7, spør evt. byggevareforhandleren om råd) • Tusj • Drill og bor • Stikksag til plate og sag til bein • Firkantstokk (ca. 1,5 m) • 6 tynne, lange skruer til beina og evt. noen mindre skruer til tauet • Dekkbeis og pensel

SLIK GJØR DU DET Begynn med å vaske dekket godt (bruk salmiakk) og la det tørke. Tips: Vi fikk et gammelt dekk gratis hos en dekkforhandler i nærheten.

Ta en testsnurr med tauet for å forsikre deg om at det er langt nok. Det går med mer tau enn du kanskje tror. Vi har et 13 tommers dekk og brukte drøyt 30 meter med tjukt rep (et loppefunn!).

1

1 Bruk dekket som mal. Legg det oppå finérplata og tegn rundt.

2 Det er lurt å sage litt på innsiden av streken, slik at plata ikke stikker utenfor dekket.

3 Mens du er i gang med å sage, kan du sage til tre bein i ønsket lengde. Våre er omtrent 50 cm.

Skråskjær beina i begge ender for stødighet og pen vinkel. Vi valgte 25 grader.

30

Norsk Hagetidend 2 • 2019

2

3

Norsk Hagetidend 2 • 2019 31

HAGEPIKENE

2

3

1 Legg plata oppå dekket, og bor gjennom både plate og dekk, tre hull til bolter.

2 Træ i boltene, bruk en hammer for å få dem gjennom gummidekket.

1

3 Snu dekket og fest skiver og muttere fra innsiden.

1 4

Så er det tid for tausnurr!

3 5

1 Nå må du finne ut hvor du vil plassere beina. Bor hull, mindre enn skruen, til beina. Bor også hull i plata til drenering, gjerne med et større bor.

2 OG 3 Skru fast beina fra innsiden.

Vi brukte også en ekstra skrue på skrå inn i beinet for å stabilisere det.

4 Mal beina i en lekker farge.

5 Ferdig – klar til å plante i.

1 Nå er det veldig greit å være to.

En styrer limpistolen, den andre styrer tauet. Bruk hansker. Start første runde med å lime på kanten av finérplata, pass på å ha dekket med plata opp.

2 Snu dekket, fortsett med å jobbe deg rundt og opp til topps.

3 Fest enden av tauet med lim.

Her må Hagepikene innrømme at vi juksa litt med skruer underveis.

Spesielt der hvor dekket krummer er det vanskelig med bare lim, så vi skrudde fast tauet med tynne skruer her og der.

4 La limet herde minst 24 timer før du fortsetter.

1

2

2

om vinteren Topp å ha på terrassen e i hagen – kanskje enda hotter oss! til sommeren! Vi gleder 3

32

Norsk Hagetidend 2 • 2019

4

Med et stort brett kan ditt nye plantedekk også brukes som bord.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 33

HAGEPIKENE

2

3

1 Legg plata oppå dekket, og bor gjennom både plate og dekk, tre hull til bolter.

2 Træ i boltene, bruk en hammer for å få dem gjennom gummidekket.

1

3 Snu dekket og fest skiver og muttere fra innsiden.

1 4

Så er det tid for tausnurr!

3 5

1 Nå må du finne ut hvor du vil plassere beina. Bor hull, mindre enn skruen, til beina. Bor også hull i plata til drenering, gjerne med et større bor.

2 OG 3 Skru fast beina fra innsiden.

Vi brukte også en ekstra skrue på skrå inn i beinet for å stabilisere det.

4 Mal beina i en lekker farge.

5 Ferdig – klar til å plante i.

1 Nå er det veldig greit å være to.

En styrer limpistolen, den andre styrer tauet. Bruk hansker. Start første runde med å lime på kanten av finérplata, pass på å ha dekket med plata opp.

2 Snu dekket, fortsett med å jobbe deg rundt og opp til topps.

3 Fest enden av tauet med lim.

Her må Hagepikene innrømme at vi juksa litt med skruer underveis.

Spesielt der hvor dekket krummer er det vanskelig med bare lim, så vi skrudde fast tauet med tynne skruer her og der.

4 La limet herde minst 24 timer før du fortsetter.

1

2

2

om vinteren Topp å ha på terrassen e i hagen – kanskje enda hotter oss! til sommeren! Vi gleder 3

32

Norsk Hagetidend 2 • 2019

4

Med et stort brett kan ditt nye plantedekk også brukes som bord.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 33

NYTT FRA HAGESELSKAPET Hageselskapet representerer 135 års hagekunnskap og er utgiver av Norsk Hagetidend, landets største hageblad tilrettelagt for norske forhold. Vi har 21 900 medlemmer, 19 regioner, 330 hagelag og administrasjon i Oslo.

Dronning Sonja er Hageselskapets beskytter. Vi bedrer menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser.

Snakk gjerne med oss på Hageselskapet

Hageselskapet er på Twitter @hageselskapet

Stas med ringblomster?

I min mors hage fantes det alltid ringblomster, en blomst jeg anså for temmelig uinteressant.

Min barndoms hage ligger nå mange år tilbake i tid og jeg har latt ringblomstene leve sitt eget liv der de måtte være.

Så en dag fikk jeg en frøpose med ringblomster som jeg måtte få sådd. Men i de første årene med ringblomster synes jeg de var omtrent like lite inspirerende som i min barndoms hage.

Slik var det helt til jeg oppdaget at jeg kunne så dem når forsommerblomstringen var over, og jeg så på de visne tulipanene med ubehag. Så i fjor sommer strødde jeg ut rikelig med frø som jeg hadde samlet året før. Men de spirte selvsagt ikke i tørken. Det var ikke før jeg omsider begynte å vanne og regnet innfant seg i beskjedne mengder at det skjedde noe. Et stykke ut i august begynte de å titte opp, én etter én. Etter hvert myldret småplantene fram og vokste seg smått om senn til en liten skog der i solveggen. Jeg tror plantene må ha vært nesten 70 cm høye på det beste. De var fortsatt fine langt ut i oktober. Og det til tross for at nattetemperaturen hadde ligget ned mot minus fire grader enkelte netter.

Kan en tenke seg noe herligere enn at nye planter spretter opp når de andre har gjort seg ferdig med sesongen?

Hører du til dem som ikke er utstyrt med grønne fingre er ringblomster tingen, så lenge du har god jord og tilstrekkelig med sol og lys.

Ikke trenger en å kjøpe frø heller, men kan samle frø av de visne blomstene som raskt danner frø i store mengder. Det er bare å la dem stå til de har tørket godt opp og er blitt brune på farge. Da kan frøene oppbevares til neste sesong.

Og mens jeg snakker om frø; det er det lurt å fjerne frøhodene etter hvert, slik en gjør med de fleste planter. Da får en rikere og mer langvarig blomstring og plantene vil se velstelte ut og få lengre levetid. Det er litt trist at selve blomsten er ferdig etter én dags blomstring, men mengden av blomster gjør opp for dette. Derfor er jeg stadig ute med saksa for å få unna de visne blomstene, men det er bare hyggelig, så får vi oss en liten prat samtidig. Ringblomstene er min daglige vitamininnsprøytning nå på senhøsten.

Prøv da vel og ikke spar på frøene. Det vil du ikke angre på!

Hageselskapet er på Instagram @hageselskapet Merk bilder med #hageselskapet

Direktør Tove Berg

ALTERNATIV TIL OASIS Mange ønsker et godt alternativ til oasis når de skal lage dekorasjoner. Den kjente blomsterdekoratøren Tage Andersen bruker bare oppklipte kvister til vasene og oppsatsene sine. Det har Ragnhild lært av ham og nå gjør hun det samme. – Det er helt gratis og fungerer bra, skriver hun.

NY, FIN VERVEPREMIE! Nå kommer en ny god grunn for å verve et nytt medlem til Hageselskapet: Et lekkert linhåndkle og en miljøvennlig kjøkkenklut. Begge deler med grønt pelargoniamønster, designet av svenske Emma Sjödin. Sjekk ut denne og mange andre fine vervepremier på s. 78

Les Hagetidend på skjerm Nå kan alle Hageselskapets medlemmer også lese Hagetidend på smarttelefonen, på nettbrettet eller på pc-en. En PDFutgave av bladet ligger på Min side på hageselskapet.no Har du ikke vært inne på Min side ennå, er det lett å opprette en bruker.

• Klikk på «Opprett min side» og legg inn mobilnr. ditt • Da får du tilsendt et passord til telefonen din • Under «Brukernavn» skriver du inn mobilnummeret ditt og «Passord» som du nettopp har fått tilsendt

God lesefornøyelse – også på skjerm!

M

–

AR

til

IA

SG

RØ

N

N

E

SK

He pryd kk og n av ytte jor ds ko kk AF

FE

RI

Pla og nt en en eff hekk ekt av iv s jor kje dsk rm ok mo k og t in få nsy ma n p t, jo å k rdfo jøp et! rbed rin g

MA

en RIA BE ga RG og sjert HE lid siv STAD dy en iling er ho rker skap en en med lder . På elig iør, bl milj gr grønhun 300 ønns og ge øns famili m 2by aks- r aker en ha ha på fe ge lve året m .

SK

ser JULT ve Fr sørg sle Jo a ve er na ie de s i n er de n la kjøk t av nge kenh inge jord og n skok tett agen som kp e he , det lant kk er en for.

Med hilsen fra Anna Solberg i Ås, hageelsker uten altfor grønne fingre.

34

Psst, sjekk at e-postadressen din er riktig!

På åpningssiden ligger Hagetidend klart til deg.

Problemer? Kontakt oss så hjelper vi deg: post@hageselskapet.no eller tlf. 94 00 93 01.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 No

rsk

Ha

ge

t

30 dager prøvetid Storytell

7%

Bruk dine medlemsfordeler

Du finner dine medlemsfordelene no et. ap sk sel ge på ha . under «Vårt tilbud» ål sm For spør ring 94 00 93 01

Du har en rekke fordeler som medlem i Hageselskapet.

Rabatter på produkter og tjenester kan gi god innsparing og kanskje betale hele medlemskontingenten din. Ta en titt!

25 %

20 %

Kr. 100 i rabatt

• 10 nummer av Norsk Hagetidend Norges største hagemagasin

30 min. gratis juridisk bistand

• 330 hagelag med lokale tilbud • Svar på dine hagespørsmål Personlig svar på e-post.

RABATTER PÅ: • Hageredskaper fra DeWit Hageredskaper.no

• Metervare, stoff Motestoffer.no

• Gardena-produkter Proffhagen.no

• Juridisk bistand Langsethadvokat.no

• Båtreiser Stenaline.no

• Hjelp til hageplanlegging Inntil 3 timers hjelp til medlemspris.

• Kvalitetsredskaper, ARS Hagesaks.no

• Halv pris på inngang til Hagemessen på Lillestrøm

• Garn Madebyyou.no

• Spesialpriser på opplevelsesferier i Danmark Smalldanishhotels.dk • Dobbel prøvetid pålydbøker Storytel.no • Gratis tolkning av jordprøver

15 %

• Jora kompost Teamhenriksen.no • Startkit for kjøkkenkompost Bokashinorge.no • Inngang og egenproduserte varer på glassverket Hadeland-glassverk.no

NY!

• Hageredskap fra Burgon & Ball Viencompagniet.no • Utvalgte produkter fra LOG via hagelagene • Equus Pluss hestegjødsel Equus-garden.no • Hageprodukter i nettbutikk Dinlokalegartner.no • Løk, knoller og frø Hageglede.no

Les mer om alle medlemsfordelene på hageselskapet.no/medlemsfordeler Norsk Hagetidend 2 • 2019 35

VAKRE BLAD Mens blomstene gleder en kort tid, varer bladene hele sesongen.

Et trivelig utemiljø er gull verd • Hagedesign • Planlegging • Det grønne uterom • Basseng og vannanlegg • Beplanting og vedlikehold SÅR SEG Husk at avblomstrede blomster

bør fjernes – praktmarikåpe selvsår seg villig vekk.

KONTRASTER I GRØNT Tekstur, bladform, høyde og grønntoner er stikkordene i denne komposisjonen.

En levegg av barlind med mørkt grønne nåler står i sterk kontrast til den florlette, giftgrønne bregnen i mellomsjiktet. Som fot mot gresset står en kant av praktmarikåpe med myke, duggfriske blad. Når praktmarikåpen strekker på sin blomsterstengel med syrefargete blomster, vil de danse over bregnen og tegne seg mot den mørke barlinden.

TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

36

Norsk Hagetidend 2 • 2019

• Stein, betong og trearbeid ®

www.hagespesialisten.no

®

Anleggsgartnermester Torgeir Koteng: Tlf.: 909 19 370, torgeir@hagespesialisten.no Anleggsgartnermester Øyvind Johansen: Tlf.: 907 65 580, oyvind@hagespesialisten.no Blomsterdekoratørmester Sonja Koteng: Tlf.: 905 72 955, sonja@hagespesialisten.no

VAKRE BLAD Mens blomstene gleder en kort tid, varer bladene hele sesongen.

Et trivelig utemiljø er gull verd • Hagedesign • Planlegging • Det grønne uterom • Basseng og vannanlegg • Beplanting og vedlikehold SÅR SEG Husk at avblomstrede blomster

bør fjernes – praktmarikåpe selvsår seg villig vekk.

KONTRASTER I GRØNT Tekstur, bladform, høyde og grønntoner er stikkordene i denne komposisjonen.

En levegg av barlind med mørkt grønne nåler står i sterk kontrast til den florlette, giftgrønne bregnen i mellomsjiktet. Som fot mot gresset står en kant av praktmarikåpe med myke, duggfriske blad. Når praktmarikåpen strekker på sin blomsterstengel med syrefargete blomster, vil de danse over bregnen og tegne seg mot den mørke barlinden.

TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

36

Norsk Hagetidend 2 • 2019

• Stein, betong og trearbeid ®

www.hagespesialisten.no

®

Anleggsgartnermester Torgeir Koteng: Tlf.: 909 19 370, torgeir@hagespesialisten.no Anleggsgartnermester Øyvind Johansen: Tlf.: 907 65 580, oyvind@hagespesialisten.no Blomsterdekoratørmester Sonja Koteng: Tlf.: 905 72 955, sonja@hagespesialisten.no

TIDLIGE VÅRLØKER

Når alt annet virker dødt og brunt og håpløst, kommer de tidlige løkblomstene oss til unnsetning. Det blir jo vår i år også!

SÅ SØT 3 år gamle Sophia koste seg sammen med krokusene i Botanisk hage, da hun var på tur sammen med mamma. Familien kommer opprinnelig fra Russland, men har flyttet til Norge på grunn av jobb.

e d n e v i g v i L r e t s om l b k lø

TEKST BJØRNHILD FJELD FOTO TORE FJELD

I den botaniske hagen i Oslo blir gule tepper med vinterblom (Eranthis) avløst av blått i blått med scilla.

I lune solvegger spruter krokus, påskeliljer og tidlige tulipaner opp av bakken. Det er virkelig en påminnelse om at til høsten må vi legge enda mer løk i vår egen hage.

RUSSEBLÅSTJERNE (Othocallis siberica syn. Scilla sibirica) Blir ofte kalt scilla, og danner store tepper i plenen i mange parker og hager. Kommer tidlig og sprer seg lett. Svært gammel hageplante i Norge, du ser den overalt i april.

38

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Norsk Hagetidend 2 • 2019 39

TIDLIGE VÅRLØKER

Når alt annet virker dødt og brunt og håpløst, kommer de tidlige løkblomstene oss til unnsetning. Det blir jo vår i år også!

SÅ SØT 3 år gamle Sophia koste seg sammen med krokusene i Botanisk hage, da hun var på tur sammen med mamma. Familien kommer opprinnelig fra Russland, men har flyttet til Norge på grunn av jobb.

e d n e v i g v i L r e t s om l b k lø

TEKST BJØRNHILD FJELD FOTO TORE FJELD

I den botaniske hagen i Oslo blir gule tepper med vinterblom (Eranthis) avløst av blått i blått med scilla.

I lune solvegger spruter krokus, påskeliljer og tidlige tulipaner opp av bakken. Det er virkelig en påminnelse om at til høsten må vi legge enda mer løk i vår egen hage.

RUSSEBLÅSTJERNE (Othocallis siberica syn. Scilla sibirica) Blir ofte kalt scilla, og danner store tepper i plenen i mange parker og hager. Kommer tidlig og sprer seg lett. Svært gammel hageplante i Norge, du ser den overalt i april.

38

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Norsk Hagetidend 2 • 2019 39

TIDLIGE VÅRLØKER SOM TRIVES DE FLESTE STEDER

TIDLIGE TULIPANER/ BOTANISKE TULIPANER/ VILLTULIPANER

SNØKLOKKE

(Galanthus nivalis) Ofte den tidligste løkblomsten som dukker opp i hagen.

Den kan til og med komme opp gjennom snøen. Trives i skyggen, for eksempel under trær og busker. Snøklokker er ofte vanskelige å dyrke fra tørr løk i hvile om høsten – mange opplever at de ikke kommer opp. Det beste er å legge snøklokker om våren, etter blomstring, når plantene er grønne og i vekst. Spør noen som har snøklokker om de vil dele med deg. Herdig til H7.

Botaniske tulipaner er tulipaner som ikke er foredlet.

Det fins litt ulike varianter, for eksempel nøkkerosetulipan og symretulipan, og felles for dem er at de blomstrer cirka en måned før vanlige tulipaner. De er heller ikke så høye som de som er foredlet, og blomstringen er like fin fra år til år.

VÅRIRIS

(Iris reticulata) De fleste kjenner iris som en staude som blomstrer på sommeren, men det fins også vårblomstrende iris. Våriris fins i flere farger, men blå og lilla er mest vanlig. De fleste sortene er herdige til H5. Hagesentrene selger også ferdig drevet iris i potte tidlig på våren. De kan plantes i hagen etter blomstring.

KLOSTERKLOKKE

(Leucojum vernum) Blomstrer litt senere enn snøklokkene, men trives også i fuktig jord.

Ble dyrket ved klostre i Norge fra 1100-tallet, derav navnet. Sprer seg lett og trives over hele landet.

40

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Norsk Hagetidend 2 • 2019 41

TIDLIGE VÅRLØKER SOM TRIVES DE FLESTE STEDER

TIDLIGE TULIPANER/ BOTANISKE TULIPANER/ VILLTULIPANER

SNØKLOKKE

(Galanthus nivalis) Ofte den tidligste løkblomsten som dukker opp i hagen.

Den kan til og med komme opp gjennom snøen. Trives i skyggen, for eksempel under trær og busker. Snøklokker er ofte vanskelige å dyrke fra tørr løk i hvile om høsten – mange opplever at de ikke kommer opp. Det beste er å legge snøklokker om våren, etter blomstring, når plantene er grønne og i vekst. Spør noen som har snøklokker om de vil dele med deg. Herdig til H7.

Botaniske tulipaner er tulipaner som ikke er foredlet.

Det fins litt ulike varianter, for eksempel nøkkerosetulipan og symretulipan, og felles for dem er at de blomstrer cirka en måned før vanlige tulipaner. De er heller ikke så høye som de som er foredlet, og blomstringen er like fin fra år til år.

VÅRIRIS

(Iris reticulata) De fleste kjenner iris som en staude som blomstrer på sommeren, men det fins også vårblomstrende iris. Våriris fins i flere farger, men blå og lilla er mest vanlig. De fleste sortene er herdige til H5. Hagesentrene selger også ferdig drevet iris i potte tidlig på våren. De kan plantes i hagen etter blomstring.

KLOSTERKLOKKE

(Leucojum vernum) Blomstrer litt senere enn snøklokkene, men trives også i fuktig jord.

Ble dyrket ved klostre i Norge fra 1100-tallet, derav navnet. Sprer seg lett og trives over hele landet.

40

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Norsk Hagetidend 2 • 2019 41

TIDLIGE VÅRLØKER SOM TRIVES DE FLESTE STEDER

PERSISK SNØSTJERNE

(Scilla mischtschenkoana) Yndig vårblomst, som skiller seg fra sin slektning, russeblåstjernen, med den smale, midtgående lysblå stripen i kronbladene. Hardfør i store deler av landet. Selvsår seg og formerer seg med sideløk der den trives. Kommer tidlig i blomst. Hardfør til H6.

PÅSKELILJE/NARSISS

(Narcissus pseudonarcissus) Med mindre det er veldig sen påske, er det sjelden påskeliljene blomstrer til påske i norske hager. Men navnet skjemmer ikke, for det er virkelig en flott påskeblomst, som du kan få kjøpt som ferdig drevet løk i potte eller som avskårne blomster. Det fins utallige sorter narsisser, de gule blir oftest kalt påskeliljer, mens de hvite kalles pinseliljer.

De fleste hagesortene blir cirka 50 cm høye og trives i en lun solvegg.

PERLEBLOMST

(Muscari) Ikke av de tidligste løkblomstene, pleier å starte blomstringen i slutten av april – begynnelsen av mai. Til gjengjeld har den lengre blomstring enn mange andre løker. Fins i mange nyanser av blått og hvitt. Herdighet fra H5 til H7. Populær humleplante.

SNØSTJERNE HAGELERKESPORE

(Corydalis solida) Knollplante som kommer tidlig på våren med tett bladverk og lillarosa blomster. Vokser ofte under trær, og kommer opp tidlig på våren, når det ikke er noe løvverk som skygger for den. Blomstrer i april–mai. Merk at hagelerkespore er svært spredningsvillig.

42

Norsk Hagetidend 2 • 2019

(Chionodoxa) En takknemlig løkplante som vender sitt søte ansikt mot vårsola. Den sprer seg med sideløk og frø og er ikke så nøye på voksestedet. Passer godt til forvilling i hagens mer naturlige deler. Hardfør til H6.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 43

TIDLIGE VÅRLØKER SOM TRIVES DE FLESTE STEDER

PERSISK SNØSTJERNE

(Scilla mischtschenkoana) Yndig vårblomst, som skiller seg fra sin slektning, russeblåstjernen, med den smale, midtgående lysblå stripen i kronbladene. Hardfør i store deler av landet. Selvsår seg og formerer seg med sideløk der den trives. Kommer tidlig i blomst. Hardfør til H6.

PÅSKELILJE/NARSISS

(Narcissus pseudonarcissus) Med mindre det er veldig sen påske, er det sjelden påskeliljene blomstrer til påske i norske hager. Men navnet skjemmer ikke, for det er virkelig en flott påskeblomst, som du kan få kjøpt som ferdig drevet løk i potte eller som avskårne blomster. Det fins utallige sorter narsisser, de gule blir oftest kalt påskeliljer, mens de hvite kalles pinseliljer.

De fleste hagesortene blir cirka 50 cm høye og trives i en lun solvegg.

PERLEBLOMST

(Muscari) Ikke av de tidligste løkblomstene, pleier å starte blomstringen i slutten av april – begynnelsen av mai. Til gjengjeld har den lengre blomstring enn mange andre løker. Fins i mange nyanser av blått og hvitt. Herdighet fra H5 til H7. Populær humleplante.

SNØSTJERNE HAGELERKESPORE

(Corydalis solida) Knollplante som kommer tidlig på våren med tett bladverk og lillarosa blomster. Vokser ofte under trær, og kommer opp tidlig på våren, når det ikke er noe løvverk som skygger for den. Blomstrer i april–mai. Merk at hagelerkespore er svært spredningsvillig.

42

Norsk Hagetidend 2 • 2019

(Chionodoxa) En takknemlig løkplante som vender sitt søte ansikt mot vårsola. Den sprer seg med sideløk og frø og er ikke så nøye på voksestedet. Passer godt til forvilling i hagens mer naturlige deler. Hardfør til H6.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 43

TIDLIGE VÅRLØKER SOM TRIVES DE FLESTE STEDER

KROKUS

UNGARSK BLÅVEIS

(Crocus) Krokus passer veldig godt i plenen, siden den kommer opp før gresset begynner å gro. Kommer i flere farger og varianter – lilla, hvit og gul. Vil helst ikke ha det for fuktig og trives i halvskygge. Sprer seg lett av seg selv, men kan også legges på høsten som knoller hvis du ønsker deg nye varianter.

(Hepatica transylvatica) En slektning av den norske blåveisen, men har større blomster. Den liker seg best i moldrik jord som holder på fuktigheten, men som ikke blir stående våt. Hepatica transsylvanica er ikke en løkblomst, men en staude.

VINTERBLOM

(Eranthis hyemalis) Som navnet tilsier er dette en av de tidligste vårblomstene. Vinterblom blomstrer samtidig med eller før snøklokkene. Begynner ofte i mars hvis det er bar bakke. Vinterblom er en knollplante i soleiefamilien. Den trives best i halvskygge eller vandrende skygge, og er en utmerket bunndekkeplante.

GULLSTJERNE

(Gagea lutea) En lettstelt løkblomst som sprer seg raskt og kan danne gule tepper i plenen. Den er også fin å bruke til forvilling i skogsområder og andre naturlige deler av hagen. Liker seg best i sol eller halvskygge. Hardfør til sone H6.

VÅRPRYD (Puschkinia scilloides) Tidlig løkblomst i liljefamilien med lyseblå/ hvite blomster med striper. Trives i grupper og sprer seg av seg selv. Den trives på de fleste jordtyper, men liker ikke å stå i jord som er konstant våt.

H7.

44

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Norsk Hagetidend 2 • 2019 45

TIDLIGE VÅRLØKER SOM TRIVES DE FLESTE STEDER

KROKUS

UNGARSK BLÅVEIS

(Crocus) Krokus passer veldig godt i plenen, siden den kommer opp før gresset begynner å gro. Kommer i flere farger og varianter – lilla, hvit og gul. Vil helst ikke ha det for fuktig og trives i halvskygge. Sprer seg lett av seg selv, men kan også legges på høsten som knoller hvis du ønsker deg nye varianter.

(Hepatica transylvatica) En slektning av den norske blåveisen, men har større blomster. Den liker seg best i moldrik jord som holder på fuktigheten, men som ikke blir stående våt. Hepatica transsylvanica er ikke en løkblomst, men en staude.

VINTERBLOM

(Eranthis hyemalis) Som navnet tilsier er dette en av de tidligste vårblomstene. Vinterblom blomstrer samtidig med eller før snøklokkene. Begynner ofte i mars hvis det er bar bakke. Vinterblom er en knollplante i soleiefamilien. Den trives best i halvskygge eller vandrende skygge, og er en utmerket bunndekkeplante.

GULLSTJERNE

(Gagea lutea) En lettstelt løkblomst som sprer seg raskt og kan danne gule tepper i plenen. Den er også fin å bruke til forvilling i skogsområder og andre naturlige deler av hagen. Liker seg best i sol eller halvskygge. Hardfør til sone H6.

VÅRPRYD (Puschkinia scilloides) Tidlig løkblomst i liljefamilien med lyseblå/ hvite blomster med striper. Trives i grupper og sprer seg av seg selv. Den trives på de fleste jordtyper, men liker ikke å stå i jord som er konstant våt.

H7.

44

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Norsk Hagetidend 2 • 2019 45

PLUKKETUT

SVEVENDE En rustrød svale som kan sveve over bedet, eller være til støtte for høye blomster. Fuglen er 20 cm bred og står på en stang som måler 100 cm. Eldgarden.se

HOLDBARE Mens våre levende påskeliljer bare blomstrer en kort periode, vil disse holde det gående år etter år. De er nemlig laget av sortstål som med tiden blir rustfarget. Hver blomst er er 75 cm høy. I tillegg til å være dekorativ er den fin som støtte til høye blomster. Håndlaget av danske Blomster&stål. Syverudgaard.no

UNDERSTREKER FORMEN Iskrystallene er med på å understreke den vakre formen på denne blomsterstøtten/blomsterpynten.

Den er laget av rustet jern og passer særlig godt i romantiske bed.

Fins i flere størrelser. Gardenliving.no

STILRENT

Så enkelt kan det gjøres! Et tykt, munnblåst klart glass og en lysholder i metall som henger over kanten. Vil du bruke glasset som vase, hekter du bare lysholderen av. Eldgarden.se

NATUR Fuglene setter pris på å få maten servert. Så hvorfor ikke legge meisebollene i et kremmerhus eller to av naturfarget pil?

Iblaursen.dk

EN DRÅPE MED KROK

Skålen, formet som en dråpe, kan brukes til mange ting. Fyll den med fuglemat, en hengeplante eller et lys. Dråpen er laget av stål som blir rustfarget når den har hengt ute en stund. Den måler 45 cm inkludert krok. Håndlaget fra Blomster&stål. Syverudgaard.no

DOBBELT SÅ VAKKERT Rustblomsten er vakker uten rim, men blir ekstra vakker når rimet legger seg og framhever blomstens form.

Brukes som dekorasjon og som blomsterstøtte. Materialet er rustet jern. danas-have.dk

NIFS HAGEPYNT All hagepynt trenger ikke være nusselig – nei, her kommer en riktig skrekkinngytende en! Spørsmålet er om du ønsker en stor eller en liten – det vil si en som er 40 cm bred eller en som bare er 23 cm bred. Materialet er stål og edderkoppen vil få rustfarge etter en tid i hagen.

Håndlaget av Blomster&stål.

Syverudgaard.no 46

Norsk Hagetidend 2 • 2019

KALDT FOR MUMMI Mummi er helt klart inspirasjonen for dette herlige lille fuglebrettet, som også kan brukes til å sette lys i. Det er laget av rustet jern og kommer fra danas-have.dk. Stangen følger ikke med.

Cartofflene.no

LYSER OPP MØRKET I de mørke vintermånedene trenger vi lys. Da er det greit å ha en fakkelholder som er solid og så åpen at lyset kan strømme ut. Den er laget av rustet metall. Eldgarden.se Norsk Hagetidend 2 • 2019 47

PLUKKETUT

SVEVENDE En rustrød svale som kan sveve over bedet, eller være til støtte for høye blomster. Fuglen er 20 cm bred og står på en stang som måler 100 cm. Eldgarden.se

HOLDBARE Mens våre levende påskeliljer bare blomstrer en kort periode, vil disse holde det gående år etter år. De er nemlig laget av sortstål som med tiden blir rustfarget. Hver blomst er er 75 cm høy. I tillegg til å være dekorativ er den fin som støtte til høye blomster. Håndlaget av danske Blomster&stål. Syverudgaard.no

UNDERSTREKER FORMEN Iskrystallene er med på å understreke den vakre formen på denne blomsterstøtten/blomsterpynten.

Den er laget av rustet jern og passer særlig godt i romantiske bed.

Fins i flere størrelser. Gardenliving.no

STILRENT

Så enkelt kan det gjøres! Et tykt, munnblåst klart glass og en lysholder i metall som henger over kanten. Vil du bruke glasset som vase, hekter du bare lysholderen av. Eldgarden.se

NATUR Fuglene setter pris på å få maten servert. Så hvorfor ikke legge meisebollene i et kremmerhus eller to av naturfarget pil?

Iblaursen.dk

EN DRÅPE MED KROK

Skålen, formet som en dråpe, kan brukes til mange ting. Fyll den med fuglemat, en hengeplante eller et lys. Dråpen er laget av stål som blir rustfarget når den har hengt ute en stund. Den måler 45 cm inkludert krok. Håndlaget fra Blomster&stål. Syverudgaard.no

DOBBELT SÅ VAKKERT Rustblomsten er vakker uten rim, men blir ekstra vakker når rimet legger seg og framhever blomstens form.

Brukes som dekorasjon og som blomsterstøtte. Materialet er rustet jern. danas-have.dk

NIFS HAGEPYNT All hagepynt trenger ikke være nusselig – nei, her kommer en riktig skrekkinngytende en! Spørsmålet er om du ønsker en stor eller en liten – det vil si en som er 40 cm bred eller en som bare er 23 cm bred. Materialet er stål og edderkoppen vil få rustfarge etter en tid i hagen.

Håndlaget av Blomster&stål.

Syverudgaard.no 46

Norsk Hagetidend 2 • 2019

KALDT FOR MUMMI Mummi er helt klart inspirasjonen for dette herlige lille fuglebrettet, som også kan brukes til å sette lys i. Det er laget av rustet jern og kommer fra danas-have.dk. Stangen følger ikke med.

Cartofflene.no

LYSER OPP MØRKET I de mørke vintermånedene trenger vi lys. Da er det greit å ha en fakkelholder som er solid og så åpen at lyset kan strømme ut. Den er laget av rustet metall. Eldgarden.se Norsk Hagetidend 2 • 2019 47

VAKRE BUSKER

DUFTBJØRNEBÆR Rubus odoratus HERDIGHET: H7

BLOMSTRING: Skarpt rosa. Juli–august. Røde bær.

FRUKTER: Små og spiselige, men ikke

særlig velsmakende HØYDE: 1,5–2 m VOKSEFORM: Opprett vekst, stive greiner.

Underjordiske utløpere.

BLAD: Matt grønne, lappede blad med duft. Tornløse skudd.

BRUKSOMRÅDE: Rabatter eller grupper. Under trær.

JORD: Godt drenert, men ikke tørr, gjerne moldrik. Nøysom.

STELL: Skjær avblomstrede greiner etter blomstring.

SOLFORHOLD: Full sol–delvis skygge.

KLIMA: Tåler vind og salt.

RISIKO FOR SPREDNING: LO (Lav risiko)

48

Norsk Hagetidend 2 • 2019

KRAVLØS HUMLEMAT

Prydbusken duftbjørnebær (Rubus odoratus), eller rosebær som den også kalles, likner ved første øyekast på en luftig rosebusk.

Men når en hører navnet, duftbjørnebær, faller brikkene på plass, de to er nære slektninger.

Duftbjørnebær er lettstelt og stiller få krav til jord og lysforhold. Den foretrekker sol, men klarer seg fint i skygge og kan plantes under store trær. Jorda kan være sur, kalkrik eller nøytral, det spiller ikke så stor rolle.

Det viktigste er å holde plantingen under oppsikt, for den kan raskt bli omfangsrik om du ikke passer på. Duftbjørnebær brer seg med skudd fra grunne røtter på samme måte som bringebær, men ikke like hissig. Blomstene er attraktive for både fugler og insekter. Ved Gamle Hvam museum kalles planten humleblomme, da blomstene alltid summer av humler.

TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

MARIAS GRØNNE SKAFFERI MARIA BERG HESTAD er en miljø-

engasjert sivilingeniør, blogger og lidenskapelig grønnsaksdyrker. På 300 m2 byhage holder hun familien på fem med grønnsaker halve året.

Dyrk jorda

– så går grønnsaksdyrkingen kommer langt med vekstskifte, jorddekke, av seg selv Man biologisk mangfold og en avslappet holdning!

JORDDEKKE Kålplantene har fått et godt lag med næringsrikt gressklipp rundt røttene. Gulrot vokser i kartonger for å komme tidlig i gang.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 49

MARIAS GRØNNE SKAFFERI

vekstvilkår for skadegjørerne. Flytter man derimot vekstene og ikke velger samme sted før etter fire år, vil man utarme skadegjørerne. For oss som ønsker å dyrke uten sprøytemidler, er vekstskifte en nyttig og viktig praksis.

NATURLIG Jeg rydder svært lite i kjøkkenhagen på våren, de fleste døde vekstmaterialer får ligge igjen som jorddekke, med unntak av der jeg skal direkteså gulrøtter og belgvekster.

Disse frøene sås tett og da er jorddekke mindre praktisk. Jeg beholder likevel alltid et jorddekket bed i hvert kvarter, hvor jeg samler vekstmaterialet slik at det forblir innen vekstskiftet.

Min strategå tiliføre

strategi med Jeg tror at min nisk materiale til mengder av orga ere skadeg jørere inim jorda, samt å m , og tisere vekstskifte ak pr å d både ve edyr tt ny til rette for legge forholdene nse i kjøkkenbala og en biologisk får g svært sjelden je at ør gj hagen, r helt je sk . Dyrkingen store problemer idler, em yt rø sp r el elle uten kunstg jøds pet holdning! Og slap bare med en av sker grønnsakene el at jeg kan melde det!

50

Norsk Hagetidend 2 • 2019

MANGFOLD I «gulrot-

kvarteret» står både sommer- og vintergulrøtter, purreløk, pastinakk, havrerot og rødbeter. Jeg har frukttrær og blomster i kjøkkenhagen som gir le og mat for nyttedyrene som hjelper meg med å holde skadegjørerne i sjakk.

J

eg vil si at jeg dyrker jorda vel så mye som jeg dyrker grønnsaker. Det høres kanskje ut som en klisjé, men sørger man for god jord, går dyrkingen litt av seg selv. Ønsker man å skape gode forutsetninger for grønnsakdyrkingen kommer man langt med vekstskifte, jorddekke og biologisk mangfold. Og best av alt, ingenting av dette koster en rød øre, det krever bare litt kunnskap.

Vekstskifte I min kjøkkenhage følger jeg et fireårig vekstskifte.

Det er tre gode grunner til det: Det hindrer sykdommer og skadedyr, det hindrer utarming av jorda og det gir meg et system jeg kan følge år etter år.

Vekstskifte er en årlig rotasjon av vekstene i kjøkkenhagen. De aller fleste grønnsaksvekster dyrkes som ettårige, det vil si at de må sås eller plantes på nytt hvert år. Når vi bruker et vekstskiftesystem bytter plantene samtidig vokseplass. Et fireårig vekstskifte vil si at samme vekst ikke står i samme jord oftere enn hvert fjerde år.

Reduserer sykdomsrisiko Sykdommer og skadedyr går gjerne på samme slekt eller familie av grønnsaksvekster. Kålmøll angriper kun vekster i korsblomstfamilien, det gjør også sykdommen klumprot. Ditto legger gulrotflua bare egg hos gulrot og dens slektninger i skjermplantefamilien.

Soppsporene som forårsaker tørråte angriper potet og dens nære søster, tomat, og kan være riktig besværlig på sistnevnte.

Mange av disse sykdommene, eggene og småkrypene kan overvintre i jorda. Dyrker man samme vekst på samme sted hvert år, vil det føre til gode

Tilpasset næring En annen god grunn for å praktisere vekstskifte er at ulike grønnsaksslekter har ulikt behov for næring.

Mitt vekstskifte styres av de fire viktige grønnsaksslektene: Kål, gulrot, potet og belgvekster (erter og bønner).

De aller fleste vekster i kålslekten er næringskrevende. I motsatt ende av skalaen har vi potet, som ikke trenger mye næring. Midt i mellom finner vi gulrot. I det siste vekstskiftet finner vi belgvekstene, som istedenfor å tappe jorda for næring, tilfører næring og derfor reduserer behovet for å tilføre næring fra andre kilder.

Vekster som bladgrønnsaker, løk, mais, squash og blomster har jeg ikke et eget vekstskifte for, de havner innimellom de andre, men aldri på samme sted år etter år.

Jordforbedring og gjødsling Jeg tilfører jorda mengder av organisk materiale i form av jorddekke. Jeg kjøper verken gjødsel eller stallgjødsel, det trenger jeg ikke. Stadig tilsig av moldstoff gjør at jorda bygger opp et næringslager som holder over flere år.

Jeg mater jorda godt med organisk materiale annet hvert år til kål- og potet-kvarterene. Kål og potet er store planter som blir plantet med relativt stor avstand, det er derfor enklere å komme til og g jemme unna mye organisk materiale i disse skiftene uten at det kveler vekstene.

De mest næringsrike materialene, som gress og grønne vekstdeler, prioriteres til kål, mens de mindre næringsrike, som tang og løv, benyttes til potet.

På slutten av sesongen klipper jeg ned de næringsrike belgvekstene og bruker dem som jorddekke til neste års kålkvarter. Jeg supplerer med gressklipp og løv og gjør alt klart for kålvekstene som skal stå her kommende sesong.

Dette er det skiftet som får et næringsrikt gressdekke og gjødselvann tidligst på sesongen.

Røttene til kål går dypt og bredt og etterlater et Norsk Hagetidend 2 • 2019 51

MARIAS GRØNNE SKAFFERI

vekstvilkår for skadegjørerne. Flytter man derimot vekstene og ikke velger samme sted før etter fire år, vil man utarme skadegjørerne. For oss som ønsker å dyrke uten sprøytemidler, er vekstskifte en nyttig og viktig praksis.

NATURLIG Jeg rydder svært lite i kjøkkenhagen på våren, de fleste døde vekstmaterialer får ligge igjen som jorddekke, med unntak av der jeg skal direkteså gulrøtter og belgvekster.

Disse frøene sås tett og da er jorddekke mindre praktisk. Jeg beholder likevel alltid et jorddekket bed i hvert kvarter, hvor jeg samler vekstmaterialet slik at det forblir innen vekstskiftet.

Min strategå tiliføre

strategi med Jeg tror at min nisk materiale til mengder av orga ere skadeg jørere inim jorda, samt å m , og tisere vekstskifte ak pr å d både ve edyr tt ny til rette for legge forholdene nse i kjøkkenbala og en biologisk får g svært sjelden je at ør gj hagen, r helt je sk . Dyrkingen store problemer idler, em yt rø sp r el elle uten kunstg jøds pet holdning! Og slap bare med en av sker grønnsakene el at jeg kan melde det!

50

Norsk Hagetidend 2 • 2019

MANGFOLD I «gulrot-

kvarteret» står både sommer- og vintergulrøtter, purreløk, pastinakk, havrerot og rødbeter. Jeg har frukttrær og blomster i kjøkkenhagen som gir le og mat for nyttedyrene som hjelper meg med å holde skadegjørerne i sjakk.

J

eg vil si at jeg dyrker jorda vel så mye som jeg dyrker grønnsaker. Det høres kanskje ut som en klisjé, men sørger man for god jord, går dyrkingen litt av seg selv. Ønsker man å skape gode forutsetninger for grønnsakdyrkingen kommer man langt med vekstskifte, jorddekke og biologisk mangfold. Og best av alt, ingenting av dette koster en rød øre, det krever bare litt kunnskap.

Vekstskifte I min kjøkkenhage følger jeg et fireårig vekstskifte.

Det er tre gode grunner til det: Det hindrer sykdommer og skadedyr, det hindrer utarming av jorda og det gir meg et system jeg kan følge år etter år.

Vekstskifte er en årlig rotasjon av vekstene i kjøkkenhagen. De aller fleste grønnsaksvekster dyrkes som ettårige, det vil si at de må sås eller plantes på nytt hvert år. Når vi bruker et vekstskiftesystem bytter plantene samtidig vokseplass. Et fireårig vekstskifte vil si at samme vekst ikke står i samme jord oftere enn hvert fjerde år.

Reduserer sykdomsrisiko Sykdommer og skadedyr går gjerne på samme slekt eller familie av grønnsaksvekster. Kålmøll angriper kun vekster i korsblomstfamilien, det gjør også sykdommen klumprot. Ditto legger gulrotflua bare egg hos gulrot og dens slektninger i skjermplantefamilien.

Soppsporene som forårsaker tørråte angriper potet og dens nære søster, tomat, og kan være riktig besværlig på sistnevnte.

Mange av disse sykdommene, eggene og småkrypene kan overvintre i jorda. Dyrker man samme vekst på samme sted hvert år, vil det føre til gode

Tilpasset næring En annen god grunn for å praktisere vekstskifte er at ulike grønnsaksslekter har ulikt behov for næring.

Mitt vekstskifte styres av de fire viktige grønnsaksslektene: Kål, gulrot, potet og belgvekster (erter og bønner).

De aller fleste vekster i kålslekten er næringskrevende. I motsatt ende av skalaen har vi potet, som ikke trenger mye næring. Midt i mellom finner vi gulrot. I det siste vekstskiftet finner vi belgvekstene, som istedenfor å tappe jorda for næring, tilfører næring og derfor reduserer behovet for å tilføre næring fra andre kilder.

Vekster som bladgrønnsaker, løk, mais, squash og blomster har jeg ikke et eget vekstskifte for, de havner innimellom de andre, men aldri på samme sted år etter år.

Jordforbedring og gjødsling Jeg tilfører jorda mengder av organisk materiale i form av jorddekke. Jeg kjøper verken gjødsel eller stallgjødsel, det trenger jeg ikke. Stadig tilsig av moldstoff gjør at jorda bygger opp et næringslager som holder over flere år.

Jeg mater jorda godt med organisk materiale annet hvert år til kål- og potet-kvarterene. Kål og potet er store planter som blir plantet med relativt stor avstand, det er derfor enklere å komme til og g jemme unna mye organisk materiale i disse skiftene uten at det kveler vekstene.

De mest næringsrike materialene, som gress og grønne vekstdeler, prioriteres til kål, mens de mindre næringsrike, som tang og løv, benyttes til potet.

På slutten av sesongen klipper jeg ned de næringsrike belgvekstene og bruker dem som jorddekke til neste års kålkvarter. Jeg supplerer med gressklipp og løv og gjør alt klart for kålvekstene som skal stå her kommende sesong.

Dette er det skiftet som får et næringsrikt gressdekke og gjødselvann tidligst på sesongen.

Røttene til kål går dypt og bredt og etterlater et Norsk Hagetidend 2 • 2019 51

MARIAS GRØNNE SKAFFERI

Marias vekstskifte

Bakteriene som lever i knoller på belgvekstenes røtter, er en av få arter som kan omgjøre nitrogen fra lufta til næringsrike nitrater i jorda.

1

2

4

3

STORVOKSTE I kålkvar-

teret er det trangt om plassen, her står blant annet: brokkoli, kålhoder, rosenkål, blomkål og mye annet. Til høyre et pæretre som balanserer nyttedyr og barn (-as trehytte).

Edderkoppene trives i hage og drivhus, der fungerer de som skadedyr-patrulje og jeg lar dem få være i fred.

1 Jeg anlegger som oftest nye bed ved hjelp av potet. Den er derfor det første vekstskiftet. 2 Videre følger jeg opp med belgvekster år to.

3 Kålvekster dyrker jeg i år tre. 4 Gulrot dyrkes år fire, før jeg begynner forfra igjen med potet.

52

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Når jeg planter kål har jeg på forhånd dekket jorden med et ordentlig lag med jorddekke som bidrar med mye moldstoff som kan holde på fuktighet og næring. Dette utgjør grunngjødselen i min kjøkkenhage. I kålkvarteret vokser også hvitløk, fordi den er relativt næringskrevende.

Innimellom kålplantene står det salat.

Skadedyrpatrulje

nettverk av røtter som blir til organisk materiale og er med på å bearbeide jorda. Jeg graver ikke i jorda, det sørger meitemarken for.

Et brukt kålfelt er et perfekt utgangspunkt for det neste vekstskiftet, som er gulrot. Dette skiftet får ikke tilført annet enn et lag gressklipp i tillegg til gjødselvann av ulike slag i løpet av sesongen. Det samme gjelder for belgvekstene. Så lenge det er et bra moldlag i jorda, kan jeg alltids lade den med gjødselvann. Det fungerer utmerket.

Vekstskifte er et system som hjelper meg å holde oversikt over hvordan jeg best bør behandle jorda, avhengig av hvilke vekster som skal stå hvor. Jeg glemmer ikke hva som stod hvor i fjor, og da vet jeg automatisk hva som skal stå hvor i år.

Biologisk mangfold Å oppfordre til biologisk mangfold i kjøkkenhagen er

like viktig som å praktisere vekstskifte for å redusere mengden skadedyr. Jeg vil ha trær og busker, blomster fra vår til høst og praktiserer jorddekke som nyttedyrene kan gjemme seg i og som samtidig tynner ut jorda for sykdommer. Jeg forbyr alle typer sprøytemidler – også egne kjøkkenpreparater.

Målet er å tiltrekke mange nyttedyr som lever på skadegjørerne og som bidrar til at det blir balanse.

Jeg opplever ofte at lus kommer med voldsom kraft, for så å forsvinne kort tid seinere uten å ha rukket å volde noen større skade. Grunnen er at en marihønekoloni plutselig har lokalisert lusene og forsynt seg av godbitene.

Derfor bruker jeg sjelden særlig energi på å finne ut hva jeg skal gjøre med det ene eller andre som dukker opp, vanligvis går det over av seg selv. Det verste som kan skje er at planten dør, og det kan jeg håndtere ved å ha reserveplanter i bakhånd n Norsk Hagetidend 2 • 2019 53

MARIAS GRØNNE SKAFFERI

Marias vekstskifte

Bakteriene som lever i knoller på belgvekstenes røtter, er en av få arter som kan omgjøre nitrogen fra lufta til næringsrike nitrater i jorda.

1

2

4

3

STORVOKSTE I kålkvar-

teret er det trangt om plassen, her står blant annet: brokkoli, kålhoder, rosenkål, blomkål og mye annet. Til høyre et pæretre som balanserer nyttedyr og barn (-as trehytte).

Edderkoppene trives i hage og drivhus, der fungerer de som skadedyr-patrulje og jeg lar dem få være i fred.

1 Jeg anlegger som oftest nye bed ved hjelp av potet. Den er derfor det første vekstskiftet. 2 Videre følger jeg opp med belgvekster år to.

3 Kålvekster dyrker jeg i år tre. 4 Gulrot dyrkes år fire, før jeg begynner forfra igjen med potet.

52

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Når jeg planter kål har jeg på forhånd dekket jorden med et ordentlig lag med jorddekke som bidrar med mye moldstoff som kan holde på fuktighet og næring. Dette utgjør grunngjødselen i min kjøkkenhage. I kålkvarteret vokser også hvitløk, fordi den er relativt næringskrevende.

Innimellom kålplantene står det salat.

Skadedyrpatrulje

nettverk av røtter som blir til organisk materiale og er med på å bearbeide jorda. Jeg graver ikke i jorda, det sørger meitemarken for.

Et brukt kålfelt er et perfekt utgangspunkt for det neste vekstskiftet, som er gulrot. Dette skiftet får ikke tilført annet enn et lag gressklipp i tillegg til gjødselvann av ulike slag i løpet av sesongen. Det samme gjelder for belgvekstene. Så lenge det er et bra moldlag i jorda, kan jeg alltids lade den med gjødselvann. Det fungerer utmerket.

Vekstskifte er et system som hjelper meg å holde oversikt over hvordan jeg best bør behandle jorda, avhengig av hvilke vekster som skal stå hvor. Jeg glemmer ikke hva som stod hvor i fjor, og da vet jeg automatisk hva som skal stå hvor i år.

Biologisk mangfold Å oppfordre til biologisk mangfold i kjøkkenhagen er

like viktig som å praktisere vekstskifte for å redusere mengden skadedyr. Jeg vil ha trær og busker, blomster fra vår til høst og praktiserer jorddekke som nyttedyrene kan gjemme seg i og som samtidig tynner ut jorda for sykdommer. Jeg forbyr alle typer sprøytemidler – også egne kjøkkenpreparater.

Målet er å tiltrekke mange nyttedyr som lever på skadegjørerne og som bidrar til at det blir balanse.

Jeg opplever ofte at lus kommer med voldsom kraft, for så å forsvinne kort tid seinere uten å ha rukket å volde noen større skade. Grunnen er at en marihønekoloni plutselig har lokalisert lusene og forsynt seg av godbitene.

Derfor bruker jeg sjelden særlig energi på å finne ut hva jeg skal gjøre med det ene eller andre som dukker opp, vanligvis går det over av seg selv. Det verste som kan skje er at planten dør, og det kan jeg håndtere ved å ha reserveplanter i bakhånd n Norsk Hagetidend 2 • 2019 53

NYTTOGNYTTIG

Nabokrangel x 19 749

Mer svenske epler

Hage er ikke alltid en fredelig syssel, nei, hage kan føre til alvorlige nabokrangler.

I løpet av de siste seks årene er det innrapportert 19 749 nabokrangler til lokalmyndighetene i Storbritannia. Den vanligste grunnen til ufreden er naboens uryddige og ustelte hage, skriver Gardeners’ World.

I Sverige øker tallet på profesjonelle epledyrkere. I 2011 var det registrert 236 dyrkere, i 2017 var tallet steget til 284. Når flere dyrker blir også produksjonen større, både i volum og areal. Andelen dyrkingsmark som brukes til epledyrking økte med 12 prosent fra 2011 til 2017, skriver tidsskriftet Natur & Trädgård.

HEDRET Havstein kirkegård er kåret til Årets grønne park 2018.

Kirkegård hedret

Erten er en gammel kulturplante i Norge.

Den er proteinrik og lettdyrket over store deler av landet. Dette er egenskaper som gjør at den er blitt ekstra interessant nå som målet er å bli mindre avhengig av importert soya. Prosjektet Erter – en genetisk ressurs for bærekraftig proteinproduksjon i Arktis er et nordisk samarbeidsprosjekt som skal pågå i tre år. Ett mål er å finne genmateriale av erter med verdifulle egenskaper som kan brukes i foredling av nye sorter. En ønsker også å finne gamle sorter som kan tas i bruk igjen.

Mer info: forskning.no/1265279 JORUNN AMDAL

Havstein kirkegård i Trondheim er utnevnt til Åretes grønne park 2018. Det er NAML, Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører, som står bak utnevnelsen. Bakgrunnen for at Havstein kirkegård er valgt, er blant annet at den både har en tradisjonell kirkegårdsutforming og en friere form. Den tyske krigskirkegården blir også inkludert på en respektfull måte. Anlegget er godt vedlikeholdt og åpen for allmenheten, noe juryen også har lagt vekt på.

på Fagbokforlaget.

De unge vil ha gule blomster! Det er konklusjonen etter sommerens mange blomsterutstillinger i Storbritannia og Tyskland. Mest populære er fargene på begge sider av midten – de kjølige, sarte, nesten limegule på den ene siden, de varme med et oransje skjær på den andre. I tillegg til at det er gode nyheter for gartnerne, er det også bra for insektene, som i mange tilfeller foretrekker de gule blomstene, skriver Gartner Tidend.

NYSKAPENDE Utstillingen Utestemme hedrer pionærene innen landskapsarkitektur. Bildet viser Hydroparken, skapt av Grinaker & Gabrielsen i 1960.

Landskapsarkitektur på utstilling

Millioner til kulturarv

TREND Blomster i mange ulike gulfarger under Chelsea Flower Show 2018.

Norsk Kulturarv har fått 6,5 millioner kroner til aksjonen Ta et tak 2019/20. Pengene skal brukes til å sikre vår kulturarv ved å ta vare på utsatte bygninger. Pengene kommer fra Stiftelsen UNI. Siden 1998 har Norsk Kulturarv avviklet 12 Ta tak-aksjoner og delt ut 25,6 millioner kroner til 2870 prosjekter over hele landet. Søknadsskjema på kulturarv.no ARVESØLV Gamle ertesorter kan være med på å gjøre

oss mindre avhengig av importert soya.

54 Norsk Hagetidend 2 • 2019

Ja, gult er kult!

STEINAR GRØNN

BERGENS GLEMTE HAGER utgis

For å få det du dyrker til å vokse og trives er det viktig at du forstår jorda du dyrker i. Riksförbundet Svensk Trädgård har tatt tak i temaet og gir ut heftet Lär känna jorden. Forfattere er Rune Bengtsson og Eva-Lou Gustafsson, begge fra Sveriges landbruksuniversitet, SLU Alnarp. Heftet kan bestilles på tradgard.org, se under publikasjoner.

I anledning av at det i år er 100 år siden de første landskapsarkitektene ble utdannet, har Nasjonalmuseet i samarbeid med NMBU laget utstillingen Utestemme. Den skal stå til 1. september. Utstillingen er lagt rundt fem hovedtemaer: hager, kolonihager, folke- og institusjonsparker og gravlunder fra 1900 til 1960. Anlegg som presenteres er blant annet Campusparken på Ås, Hydroparken i Oslo, teaterparken i Bergen og Tjøtta internasjonale krigskirkegård på Helgelandskysten. Mer info på nasjonalmuseet.no

Bergens glemte hager Boka Byens glemte hager tar for seg hagekunst i Bergen fra 1276 og fram til 1900. Det er et stort verk, skrevet av Dagfinn Moe. Med seg i redaksjonen har han hatt Synnøve Kløve-Graue og Per Harald Salvesen. Boka omtaler blant annet hageanlegg som ble anlagt rundt slottet Bergenhus og andre større anlegg som Store Milde hovedgård, klostergårdene, de første apotekene, lystgårdene og ikke minst offentlige parker som Gamlehaugen, Nygårdsparken og Byparken.

Forstå jorda du dyrker i

Sommerens tørke har skapt store problemer for blomsterløkprodusentene i Nederland. Nord i landet regner en med at løkavlingene er mellom 10 og 25 prosent lavere enn vanlig.

Sør i landet er tilstanden enda verre. 5000 hektar med løk ble pløyd ned fordi løkene var for små til å selges. De som tross alt høstet løken sin, måtte konstatere at avlingen, målt i tonn, var langt dårligere enn vanlig, skriver svenske Viola.

NASJONALMUSEET

TOR JØRGEN ASKIM

Forsker på gamle erter

Tørken tok løken

REDDET Penger fra Norsk Kulturarv har gjort restaureringen av dette huset mulig.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 55

NYTTOGNYTTIG

Nabokrangel x 19 749

Mer svenske epler

Hage er ikke alltid en fredelig syssel, nei, hage kan føre til alvorlige nabokrangler.

I løpet av de siste seks årene er det innrapportert 19 749 nabokrangler til lokalmyndighetene i Storbritannia. Den vanligste grunnen til ufreden er naboens uryddige og ustelte hage, skriver Gardeners’ World.

I Sverige øker tallet på profesjonelle epledyrkere. I 2011 var det registrert 236 dyrkere, i 2017 var tallet steget til 284. Når flere dyrker blir også produksjonen større, både i volum og areal. Andelen dyrkingsmark som brukes til epledyrking økte med 12 prosent fra 2011 til 2017, skriver tidsskriftet Natur & Trädgård.

HEDRET Havstein kirkegård er kåret til Årets grønne park 2018.

Kirkegård hedret

Erten er en gammel kulturplante i Norge.

Den er proteinrik og lettdyrket over store deler av landet. Dette er egenskaper som gjør at den er blitt ekstra interessant nå som målet er å bli mindre avhengig av importert soya. Prosjektet Erter – en genetisk ressurs for bærekraftig proteinproduksjon i Arktis er et nordisk samarbeidsprosjekt som skal pågå i tre år. Ett mål er å finne genmateriale av erter med verdifulle egenskaper som kan brukes i foredling av nye sorter. En ønsker også å finne gamle sorter som kan tas i bruk igjen.

Mer info: forskning.no/1265279 JORUNN AMDAL

Havstein kirkegård i Trondheim er utnevnt til Åretes grønne park 2018. Det er NAML, Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører, som står bak utnevnelsen. Bakgrunnen for at Havstein kirkegård er valgt, er blant annet at den både har en tradisjonell kirkegårdsutforming og en friere form. Den tyske krigskirkegården blir også inkludert på en respektfull måte. Anlegget er godt vedlikeholdt og åpen for allmenheten, noe juryen også har lagt vekt på.

på Fagbokforlaget.

De unge vil ha gule blomster! Det er konklusjonen etter sommerens mange blomsterutstillinger i Storbritannia og Tyskland. Mest populære er fargene på begge sider av midten – de kjølige, sarte, nesten limegule på den ene siden, de varme med et oransje skjær på den andre. I tillegg til at det er gode nyheter for gartnerne, er det også bra for insektene, som i mange tilfeller foretrekker de gule blomstene, skriver Gartner Tidend.

NYSKAPENDE Utstillingen Utestemme hedrer pionærene innen landskapsarkitektur. Bildet viser Hydroparken, skapt av Grinaker & Gabrielsen i 1960.

Landskapsarkitektur på utstilling

Millioner til kulturarv

TREND Blomster i mange ulike gulfarger under Chelsea Flower Show 2018.

Norsk Kulturarv har fått 6,5 millioner kroner til aksjonen Ta et tak 2019/20. Pengene skal brukes til å sikre vår kulturarv ved å ta vare på utsatte bygninger. Pengene kommer fra Stiftelsen UNI. Siden 1998 har Norsk Kulturarv avviklet 12 Ta tak-aksjoner og delt ut 25,6 millioner kroner til 2870 prosjekter over hele landet. Søknadsskjema på kulturarv.no ARVESØLV Gamle ertesorter kan være med på å gjøre

oss mindre avhengig av importert soya.

54 Norsk Hagetidend 2 • 2019

Ja, gult er kult!

STEINAR GRØNN

BERGENS GLEMTE HAGER utgis

For å få det du dyrker til å vokse og trives er det viktig at du forstår jorda du dyrker i. Riksförbundet Svensk Trädgård har tatt tak i temaet og gir ut heftet Lär känna jorden. Forfattere er Rune Bengtsson og Eva-Lou Gustafsson, begge fra Sveriges landbruksuniversitet, SLU Alnarp. Heftet kan bestilles på tradgard.org, se under publikasjoner.

I anledning av at det i år er 100 år siden de første landskapsarkitektene ble utdannet, har Nasjonalmuseet i samarbeid med NMBU laget utstillingen Utestemme. Den skal stå til 1. september. Utstillingen er lagt rundt fem hovedtemaer: hager, kolonihager, folke- og institusjonsparker og gravlunder fra 1900 til 1960. Anlegg som presenteres er blant annet Campusparken på Ås, Hydroparken i Oslo, teaterparken i Bergen og Tjøtta internasjonale krigskirkegård på Helgelandskysten. Mer info på nasjonalmuseet.no

Bergens glemte hager Boka Byens glemte hager tar for seg hagekunst i Bergen fra 1276 og fram til 1900. Det er et stort verk, skrevet av Dagfinn Moe. Med seg i redaksjonen har han hatt Synnøve Kløve-Graue og Per Harald Salvesen. Boka omtaler blant annet hageanlegg som ble anlagt rundt slottet Bergenhus og andre større anlegg som Store Milde hovedgård, klostergårdene, de første apotekene, lystgårdene og ikke minst offentlige parker som Gamlehaugen, Nygårdsparken og Byparken.

Forstå jorda du dyrker i

Sommerens tørke har skapt store problemer for blomsterløkprodusentene i Nederland. Nord i landet regner en med at løkavlingene er mellom 10 og 25 prosent lavere enn vanlig.

Sør i landet er tilstanden enda verre. 5000 hektar med løk ble pløyd ned fordi løkene var for små til å selges. De som tross alt høstet løken sin, måtte konstatere at avlingen, målt i tonn, var langt dårligere enn vanlig, skriver svenske Viola.

NASJONALMUSEET

TOR JØRGEN ASKIM

Forsker på gamle erter

Tørken tok løken

REDDET Penger fra Norsk Kulturarv har gjort restaureringen av dette huset mulig.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 55

y v E s o h g in tr s lom b ig Ev

Takket være det milde klimaet på Jæren får Evy oppfylt sitt ønske om blomstring nesten året rundt. Vinterblomstrende busker og snøklokker trosser kulden og åpner knoppene sine midtvinters.

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO ALF BERGIN/KJETIL S. GRØNNESTAD

E

vy Erga Steinsland vil ha lang blomstring.

Derfor avløser ulike blomster hverandre fra februar og helt fram til jul. Selv midtvinters kan det finnes fargeklatter å glede seg over.

Sist vinter blomstret den gule vintersjasminen fra november til april. Men det er når snøklokkene dukker opp, at blomstringen for alvor setter inn.

Da Evy og ektemannen Bjarte f lyttet til hans barndomshejm, var det kun en liten tue snøklokker i hagen. Nå lyser det hvitt overalt.

– Jeg har ikke gjort noe for å spre dem, sier hun.

Blindpassasjerer Noen småløker har fulgt med som blindpassasjerer under luking. Andre har kost seg i kaldkomposten

og endt opp i bed der de i utgangspunktet ikke var tiltenkt plass. Det samme har skjedd med andre blomsterløker.

Russeblåstjernen (Scilla), som naboen ga henne noen få løker av, ble satt ned på sørsiden av huset.

Nå lyser store deler av hagen i blått. Det samme skjedde med de blå og hvite snøstjernene hun fikk et par år senere. Til og med i singelen i gårdsrommet titter de opp.

Klosterklokker, våriris, blåveis, botanisk krokus og juleroser er andre tidlige vårblomster. Ifølge Evy er ikke minst julerosene takknemlige å ha på Jæren.

De sår og sprer seg uten hennes hjelp. Det samme gjelder botanisk krokus.

GUL STI Passasjen

HVITE TUER

Snøklokkene står tett i tett i skyggehagen mot veien. Om sommeren avløses de av et førtitalls hostavarianter.

56

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Hilseplikt – Jeg har vært vant med å ha hage, helt tilbake til da min far drev med fruktpoding på Bryne. Som barn plukket jeg alltid blomster, sier Evy. Blomstergleden er like stor nå som de to ungdomsskolelærerne har gått av med pensjon, og Evy kan bruke mye av sin tid i hagen. Selv ikke om vinteren går interessen i dvale. Hun kjenner våryr kribling så snart sola snur. Da må hun bort til vinduene og kikke ut i håp om å se tegn til liv.

– Jeg blir fra meg av glede når jeg oppdager den første blomsten. I år var våririsen førstemann. Den tittet fram allerede i januar, sier hun.

Ved synet av den første blomsten river hun til seg kameraet, styrter ut døra og foreviger øyeblikket.

Også gjester må ta hensyn til årets første blomster.

– Jeg har innført hilseplikt overfor den hvite blåveisen min i oppkjørselen, sier hun og ler.

– Da må gjestene stille seg i givakt for den før de slipper inn i huset, fortsetter hun.

farges gul i april.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 57

y v E s o h g in tr s lom b ig Ev

Takket være det milde klimaet på Jæren får Evy oppfylt sitt ønske om blomstring nesten året rundt. Vinterblomstrende busker og snøklokker trosser kulden og åpner knoppene sine midtvinters.

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO ALF BERGIN/KJETIL S. GRØNNESTAD

E

vy Erga Steinsland vil ha lang blomstring.

Derfor avløser ulike blomster hverandre fra februar og helt fram til jul. Selv midtvinters kan det finnes fargeklatter å glede seg over.

Sist vinter blomstret den gule vintersjasminen fra november til april. Men det er når snøklokkene dukker opp, at blomstringen for alvor setter inn.

Da Evy og ektemannen Bjarte f lyttet til hans barndomshejm, var det kun en liten tue snøklokker i hagen. Nå lyser det hvitt overalt.

– Jeg har ikke gjort noe for å spre dem, sier hun.

Blindpassasjerer Noen småløker har fulgt med som blindpassasjerer under luking. Andre har kost seg i kaldkomposten

og endt opp i bed der de i utgangspunktet ikke var tiltenkt plass. Det samme har skjedd med andre blomsterløker.

Russeblåstjernen (Scilla), som naboen ga henne noen få løker av, ble satt ned på sørsiden av huset.

Nå lyser store deler av hagen i blått. Det samme skjedde med de blå og hvite snøstjernene hun fikk et par år senere. Til og med i singelen i gårdsrommet titter de opp.

Klosterklokker, våriris, blåveis, botanisk krokus og juleroser er andre tidlige vårblomster. Ifølge Evy er ikke minst julerosene takknemlige å ha på Jæren.

De sår og sprer seg uten hennes hjelp. Det samme gjelder botanisk krokus.

GUL STI Passasjen

HVITE TUER

Snøklokkene står tett i tett i skyggehagen mot veien. Om sommeren avløses de av et førtitalls hostavarianter.

56

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Hilseplikt – Jeg har vært vant med å ha hage, helt tilbake til da min far drev med fruktpoding på Bryne. Som barn plukket jeg alltid blomster, sier Evy. Blomstergleden er like stor nå som de to ungdomsskolelærerne har gått av med pensjon, og Evy kan bruke mye av sin tid i hagen. Selv ikke om vinteren går interessen i dvale. Hun kjenner våryr kribling så snart sola snur. Da må hun bort til vinduene og kikke ut i håp om å se tegn til liv.

– Jeg blir fra meg av glede når jeg oppdager den første blomsten. I år var våririsen førstemann. Den tittet fram allerede i januar, sier hun.

Ved synet av den første blomsten river hun til seg kameraet, styrter ut døra og foreviger øyeblikket.

Også gjester må ta hensyn til årets første blomster.

– Jeg har innført hilseplikt overfor den hvite blåveisen min i oppkjørselen, sier hun og ler.

– Da må gjestene stille seg i givakt for den før de slipper inn i huset, fortsetter hun.

farges gul i april.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 57

KLARER SEG SELV

Botanisk krokus og snøklokker sprer seg uten Evys hjelp.

PLEN BLE BED Det som

en gang var plen, er nå blitt bed.

Tråkkheller, stort sett funnet i egen hage, leder inn i blomsterbedene som domineres av løker om våren og stauder om sommeren.

Se etter plantebyttedager i hagelagene i kalenderen på s. 74

Fra hvitt til gult Når vi besøker hagen på ny en måned etter at snøklokkene farget bakken hvit, har den dominerende nyansen glidd over i gult. Ulike varianter av narsisser skaper påskestemning i den lune, sørvendte solkroken.

– Jeg må spa opp noen av dem nå. Alle typer narsisser setter sideløk, så år om annet må jeg dele dem opp for at blomstringen ikke skal bli dårlig, sier hun.

Narsissene hun flytter, settes straks ned igjen, vel og merke hvis hun finner ledig plass. Overskuddsløk kan få nye hjem på Klepp hagelags to årlige byttedager.

Etter at Evys hage har vært gjennom en hvitblomstrende senvinter og en gul vår, kommer et mangfold av tulipaner. Til slutt farger et utall stauder hagen i alle regnbuens nyanser.

Plenen krymper Vi er på Haugabakka, en av de få høydene på den flate kystnære delen av Jæren, like ved sentrum i Klepp kommune. Det betyr at hagen rundt huset de overtok etter Bjartes foreldre i 1972, er utsatt for kald vintervind fra sørøst. Heldigvis beskytter høye trær, hekker og levegger mot den verste blåsten Da Evy og Bjarte flyttet inn fantes det halvstore trær, hekk og plen rundt huset på den 1100 m 2 store tomta.

Plenen, som i sin tid ble gjødslet med plenkrutt for at den skulle bli like grønn og fin som naboens, er blitt mindre år for år. I dag gjenstår det bare rundt seks kvadratmeter å klippe for Bjarte, skjult i huken mellom husveggen og spireahekken mot veien.

Resten er Evys domene.

1 Evy Erga Steinsland og Bjarte Steinsland nyter teen på terrassen. Vinterhagen bak brukes til ly mot været og som vinteropplag for tandre planter som engletrompet. 2 Evy har flere varianter narsisser i hagen.

1

58

Norsk Hagetidend 2 • 2019

2

Norsk Hagetidend 2 • 2019 59

KLARER SEG SELV

Botanisk krokus og snøklokker sprer seg uten Evys hjelp.

PLEN BLE BED Det som

en gang var plen, er nå blitt bed.

Tråkkheller, stort sett funnet i egen hage, leder inn i blomsterbedene som domineres av løker om våren og stauder om sommeren.

Se etter plantebyttedager i hagelagene i kalenderen på s. 74

Fra hvitt til gult Når vi besøker hagen på ny en måned etter at snøklokkene farget bakken hvit, har den dominerende nyansen glidd over i gult. Ulike varianter av narsisser skaper påskestemning i den lune, sørvendte solkroken.

– Jeg må spa opp noen av dem nå. Alle typer narsisser setter sideløk, så år om annet må jeg dele dem opp for at blomstringen ikke skal bli dårlig, sier hun.

Narsissene hun flytter, settes straks ned igjen, vel og merke hvis hun finner ledig plass. Overskuddsløk kan få nye hjem på Klepp hagelags to årlige byttedager.

Etter at Evys hage har vært gjennom en hvitblomstrende senvinter og en gul vår, kommer et mangfold av tulipaner. Til slutt farger et utall stauder hagen i alle regnbuens nyanser.

Plenen krymper Vi er på Haugabakka, en av de få høydene på den flate kystnære delen av Jæren, like ved sentrum i Klepp kommune. Det betyr at hagen rundt huset de overtok etter Bjartes foreldre i 1972, er utsatt for kald vintervind fra sørøst. Heldigvis beskytter høye trær, hekker og levegger mot den verste blåsten Da Evy og Bjarte flyttet inn fantes det halvstore trær, hekk og plen rundt huset på den 1100 m 2 store tomta.

Plenen, som i sin tid ble gjødslet med plenkrutt for at den skulle bli like grønn og fin som naboens, er blitt mindre år for år. I dag gjenstår det bare rundt seks kvadratmeter å klippe for Bjarte, skjult i huken mellom husveggen og spireahekken mot veien.

Resten er Evys domene.

1 Evy Erga Steinsland og Bjarte Steinsland nyter teen på terrassen. Vinterhagen bak brukes til ly mot været og som vinteropplag for tandre planter som engletrompet. 2 Evy har flere varianter narsisser i hagen.

1

58

Norsk Hagetidend 2 • 2019

2

Norsk Hagetidend 2 • 2019 59

LAVTVOKSENDE Lilla primula får ly mot jærvinden langs bakken.

Stell Selv om Evy ikke sliter seg ut på luking, krever hagen sitt stell. Hun klipper bort visne blomster slik at plantene ikke bruker av kraften sin på å danne frø.

For at løkblomstene skal samle kraft til neste vårs blomstring, lar hun bladene stå så lenge som mulig, helt til staudene har vokst seg så store at de skjuler nedvisningen.

– Det holder hardt. Det kan jo se nokså ustelt ut, men hvis jeg klipper bladene halvveis ned, ser det bedre ut, sier hun.

Blomstene fôres med kjøpekompost og egenprodusert kompost fra både varm- og kaldkomposten, pluss at hun sper på med beinmel.

– Jeg spadde opp litt mer av plenen hvert år. Til slutt sa mannen min at jeg fikk heller ta hele, sier Evy Erga Steinsland.

Bjarte nikker og smiler bekreftende, for i løpet av de siste 45 årene har plenen krympet bit for bit, til fordel for blomster.

Lite luking Evy har aldri målt opp størrelsen på hagen, men fratrukket hus og garasje, anslår hun den til å være cirka 850 m 2.

Skyggehagen ligger i det sørøstre hjørnet mot veien.

Om våren dominerer snøklokkene under de høye lønnetrærne. Når trærne får løv om sommeren, dukker det opp et førtitalls varianter av hosta, sammen med andre skyggeelskere.

Hagen omkranser hele huset. En smalere passasje mellom garasje og nabohekk går fra skyggehagen og inn til den sørvendte hovedhagen.

Det er her hvor det tidligere var plen, at Evy har flest blomster. Tråkksteiner, hovedsakelig funnet i egen hage, er lagt ut for å nå inn til de dypere delene av bedene. Skulle en regnbyge trekke inn fra Nordsjøen, kan hun søke ly i vinterhagen, som også er vinteropplag for flere av de mindre herdige plantene hennes.

Bak vinterhagen går en smal passasje mellom hus og friområde, mens den nordvendte hagen smalner av i en spiss under høye løvtrær. Det er bed også langs inngangspartiet foran garasjen.

Med så mange hundre kvadratmeter bed, kan oppgaven med å holde ugraset i sjakk, virke enorm.

Men ifølge Evy er det ikke noe stort problem. Det er rett og slett ikke plass til særlig mye ugras. Om våren dekker løkplantene jorda. Om sommeren og høsten står staudene tett i tett. Hun tåler at et og annet ugras kjemper seg fram mellom blomstene, men siden hver kvadratcentimeter jord er utnyttet, blir bedene nesten lukefrie.

60

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Snegle mot snegle Mange hageeiere i milde og fuktige kyststrøk sliter med brunskogsneglen. Den er ikke noe stort problem hos Evy. Hun bruker helst ikke gift, men passer godt på brunskogsneglens fiende, boakjølsneglen.

– Jeg har til og med båret inn flere eksemplarer fra lekeplassen i nabolaget, sier hun n

Evys tips

• Plant tett så ugraset ikke får plass. Løker om våren, og staudene om sommeren og høsten.

• Ta godt vare på boakjølsneglene. De hjelper til med å holde antallet brunskogsnegler i sjakk.

• En ringperm med liste over hagens innhold av stauder, busker og trær gir oversikt over navn, farge, høyde, blomstring og plassering.

• Hvis visnende løv fra løkene skjemmer hagen, kan løkene klippes halvveis ned, slik at løvet skjules av staudene.

SPATAKET MARS

Aktiviteter til nytte og glede i mars VENT MED VÅRSJAUEN

Selv om snøen skulle gå tidlig, er det likevel lurt å vente med å rydde i bedene. La fjorårets blad få ligge som en beskyttende dyne enda litt til.

Vi kan overraskes av både snø og lave temperaturer lenge enda.

SPATAKET TEKST OG FOTO JORUNN AMDAL OG MARIANNE UTENGEN

FORTSETT MATINGEN Småfuglene kan gjerne mates hele året, det er ingen fare for at de skjemmes bort. Ønsker du å avslutte før sommersesongen, bør du i det minste fortsette vinterfôringen ut mai. Er våren dårlig, kan en velfylt fôringsplass redde en utsultet langveisfarende som kommer tilbake.

VIKTIG MAT TIL HUMLEDRONNINGEN VÅRTEGN Skulle tuen av gullgule krokus vært større? Ta et bilde nå, så husker du hvor løkene skal legges til høsten.

PLANLEGG LØKHØSTEN Nå som løkblomstene dukker opp, er det lett å se hvor vi skulle lagt mer løk i høst. Ta et bilde eller tegn et enkelt kart over bedet nå, så er det lettere å fylle på med mer løk på rett sted til høsten.

Humledronninger som nå kommer ut av dvalen trenger å finne føde raskt.

Mange av de tidlige løkblomstene er derfor velkomne næringskilder for en sulten dronning. Selje er også en viktig humleplante om våren. Så ta vare på selja, og skjenk våre pollinerende insekter en takknemlig tanke.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 61

POPULÆRT Vil du at

de grønne plantene dine skal vokse og trives nå som våren kommer, trenger de næring og kanskje litt ny jord.

62 Norsk Hagetidend 2 • 2019

Stueplantene er ikke så glade i den mørke årstiden. De trenger derfor litt ekstra stell når lyset nå kommer tilbake.

Tilfør litt ny jord i potter der den gamle er brutt ned til tynt støv. Pott om planter som har det for trangt om røttene, vask støvete blad og start med gjødslingen. Når våren kommer begynner plantene å vokse på nytt og trenger jevnlig næringstilførsel.

Husk! Nyompottede planter vil ikke skal ha gjødsel de første to–tre ukene. Gjødsel er konsentrerte næringssalter som lett kan svi unge røtter som vokser fram i ny jord.

BEGYNN MED BEGONIAENE Har du plass kan knoller av skaugumbegonia legges allerede i mars. Jo tidligere i gang, desto tidligere blomstring.

Legg først et drenerende lag i bunnen av store potter; grus, potteskår eller lecakuler. Dekk dreneringen med en bit fiberduk for å skille den fra jorda.

Fyll på med blomsterjord og legg i knollen til slutt, den skal ligge helt øverst med bare litt jord over. Legg knollen med gropa opp, men litt på skrå, så vann ikke samler seg i den.

Det er i området rundt gropa at skuddene kommer, men stilkene er utsatt for råte om de blir stående i vann.

Er knollene blitt veldig store, kan de deles. La snittene tørke et par dager før du legger delene i hver sin potte.

Vann jorda godt. Så snart spirene viser seg, trenger de lys. For å få lubne planter bør begoniaene dyrkes ved litt lav temperatur. Gjødsle og vanne regelmessig, men vent med gjødsel til plantene har fått litt størrelse. Og vipps, så er sommerblomstringen sikret.

SÅ TOMATER Tips!

FJERN STYGGE BLAD For å kunne nyte de vakre julerosene er det lurt å fjerne fjorårets blad. De ligger gjerne paddeflatt mot jorda og er ofte skjemmet av sopp. Klipp dem av og kast dem i restavfallet, men pass på å ikke skade knoppene. Når julerosene er avblomstret, vokser nye, friske blad fram.

FARGERIK Tomater kommer i utrolig mange former og farger.

Vil du ha selvdyrkede tomater i sommer, er det på tide å så nå. Velg blant utallige sorter i frøhyllene i hagesenteret eller i en nettbutikk. Les deg opp på sortene for å få de tomatene som passer deg; busk, opprett eller ampel, for friland eller til drivhus, cherry, plomme, vanlig eller biff – for å nevne noen av valgene en har, i tillegg til utallige farger og smaker. Prøv deg fram og finn dine favoritter.

Så to frø av samme sort i en liten potte med oppfuktet såjord. Dekk så vidt frøene med et tynt lag jord, trykk lett til. Merk potten med sortsnavn (alle frøplanter av tomater ser like ut!) og trekk en brødpose festet med strikk rundt potta, eller sett den i en lufttett spirekasse, så ikke vannet fordamper. Frø som skal spire elsker varme, sett gjerne frøpotta på et gulv med varmekabler. Når frøene har spirt, sett potta så lyst som mulig, ved litt lavere temperatur og fjern posen/lokket. Når frøplantene har fått litt størrelse, ta vekk den svakeste. Etter hvert som planten blir større trenger den mer vann og gjødsel og større potte som rommer mer jord. Tomater er næringskrevende planter, gjødsle derfor hver eller annenhver uke. Lett opptørking mellom hver vanning gir kompakte planter, men unngå at den står tørt, det kan føre til næringsmangel.

TJUVSTART FOR POTETENE Poteter kan lysgros fire–seks uker før de skal i jorda, det gir en raskere start og tidligere avling. Kjøp settepoteter (velg statskontrollerte settepoteter som er frie for sykdom) så snart du kan, for best utvalg og kvalitet. Legg potetene på et brett, i en eske eller i eggekartong, der kan de ligge helt i ro. Sett potetene lyst og litt svalt, rundt 12–15 grader, for å få i gang groene.

Lav temperatur gir butte og kraftige groer.

Blir groene lange og slengete bør temperaturen senkes. Potetene settes når jorda er varm, målt til minimum 8 grader.

KRYDDERURTER PÅ GANG

I mars kan du beg ynne å forkultivere krydderurter som basi likum, oregano, salv ie og meriam , for å nev ne noen.

Sjek k på frøpakkene når de ulike kry dderurtene skal sås.

LETTSTELLT Skaugumbegonia er en populær hagevekst, særlig på Vestlandet, da den tåler mye regn.

OBS! Basilikum krever varme og bør ikke plantes ut før helt i slutten av mai eller beg ynnelse n av juni. Kan også dyrkes i veksthuset.

LYSGROING Setter du settepotetene til lysgroing får du

tidligere avling.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 63

SPATAKET MARS

FLORADANIA MARKETING.DK

SPATAKET MARS

NY GIV FOR STUEPLANTENE

POPULÆRT Vil du at

de grønne plantene dine skal vokse og trives nå som våren kommer, trenger de næring og kanskje litt ny jord.

62 Norsk Hagetidend 2 • 2019

Stueplantene er ikke så glade i den mørke årstiden. De trenger derfor litt ekstra stell når lyset nå kommer tilbake.

Tilfør litt ny jord i potter der den gamle er brutt ned til tynt støv. Pott om planter som har det for trangt om røttene, vask støvete blad og start med gjødslingen. Når våren kommer begynner plantene å vokse på nytt og trenger jevnlig næringstilførsel.

Husk! Nyompottede planter vil ikke skal ha gjødsel de første to–tre ukene. Gjødsel er konsentrerte næringssalter som lett kan svi unge røtter som vokser fram i ny jord.

BEGYNN MED BEGONIAENE Har du plass kan knoller av skaugumbegonia legges allerede i mars. Jo tidligere i gang, desto tidligere blomstring.

Legg først et drenerende lag i bunnen av store potter; grus, potteskår eller lecakuler. Dekk dreneringen med en bit fiberduk for å skille den fra jorda.

Fyll på med blomsterjord og legg i knollen til slutt, den skal ligge helt øverst med bare litt jord over. Legg knollen med gropa opp, men litt på skrå, så vann ikke samler seg i den.

Det er i området rundt gropa at skuddene kommer, men stilkene er utsatt for råte om de blir stående i vann.

Er knollene blitt veldig store, kan de deles. La snittene tørke et par dager før du legger delene i hver sin potte.

Vann jorda godt. Så snart spirene viser seg, trenger de lys. For å få lubne planter bør begoniaene dyrkes ved litt lav temperatur. Gjødsle og vanne regelmessig, men vent med gjødsel til plantene har fått litt størrelse. Og vipps, så er sommerblomstringen sikret.

SÅ TOMATER Tips!

FJERN STYGGE BLAD For å kunne nyte de vakre julerosene er det lurt å fjerne fjorårets blad. De ligger gjerne paddeflatt mot jorda og er ofte skjemmet av sopp. Klipp dem av og kast dem i restavfallet, men pass på å ikke skade knoppene. Når julerosene er avblomstret, vokser nye, friske blad fram.

FARGERIK Tomater kommer i utrolig mange former og farger.

Vil du ha selvdyrkede tomater i sommer, er det på tide å så nå. Velg blant utallige sorter i frøhyllene i hagesenteret eller i en nettbutikk. Les deg opp på sortene for å få de tomatene som passer deg; busk, opprett eller ampel, for friland eller til drivhus, cherry, plomme, vanlig eller biff – for å nevne noen av valgene en har, i tillegg til utallige farger og smaker. Prøv deg fram og finn dine favoritter.

Så to frø av samme sort i en liten potte med oppfuktet såjord. Dekk så vidt frøene med et tynt lag jord, trykk lett til. Merk potten med sortsnavn (alle frøplanter av tomater ser like ut!) og trekk en brødpose festet med strikk rundt potta, eller sett den i en lufttett spirekasse, så ikke vannet fordamper. Frø som skal spire elsker varme, sett gjerne frøpotta på et gulv med varmekabler. Når frøene har spirt, sett potta så lyst som mulig, ved litt lavere temperatur og fjern posen/lokket. Når frøplantene har fått litt størrelse, ta vekk den svakeste. Etter hvert som planten blir større trenger den mer vann og gjødsel og større potte som rommer mer jord. Tomater er næringskrevende planter, gjødsle derfor hver eller annenhver uke. Lett opptørking mellom hver vanning gir kompakte planter, men unngå at den står tørt, det kan føre til næringsmangel.

TJUVSTART FOR POTETENE Poteter kan lysgros fire–seks uker før de skal i jorda, det gir en raskere start og tidligere avling. Kjøp settepoteter (velg statskontrollerte settepoteter som er frie for sykdom) så snart du kan, for best utvalg og kvalitet. Legg potetene på et brett, i en eske eller i eggekartong, der kan de ligge helt i ro. Sett potetene lyst og litt svalt, rundt 12–15 grader, for å få i gang groene.

Lav temperatur gir butte og kraftige groer.

Blir groene lange og slengete bør temperaturen senkes. Potetene settes når jorda er varm, målt til minimum 8 grader.

KRYDDERURTER PÅ GANG

I mars kan du beg ynne å forkultivere krydderurter som basi likum, oregano, salv ie og meriam , for å nev ne noen.

Sjek k på frøpakkene når de ulike kry dderurtene skal sås.

LETTSTELLT Skaugumbegonia er en populær hagevekst, særlig på Vestlandet, da den tåler mye regn.

OBS! Basilikum krever varme og bør ikke plantes ut før helt i slutten av mai eller beg ynnelse n av juni. Kan også dyrkes i veksthuset.

LYSGROING Setter du settepotetene til lysgroing får du

tidligere avling.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 63

SPATAKET MARS

FLORADANIA MARKETING.DK

SPATAKET MARS

NY GIV FOR STUEPLANTENE

Med vår relativt korte sesong er det lurt å starte opp dahliaknollene inne. Da kan du glede deg over en lang, deilig blomstring. TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

SPATAKET MARS

SPATAKET MARS

Driv deilige dahlia

LEGGINGEN

Finn fram potter eller bøtter i ulike størrelser, alle med hull i bunnen.

Legg et godt lag jord i bunnen, så plasserer du knollen. Fyll på med jord slik at alle røttene er godt dekket. Det skal ikke så mye jord over toppen av knollen, bare et par centimeter. Trykk til jorda, så vanner du godt. Vann så mye at det drypper fra bunnen av potta. Sett dem deretter litt varmt, gjerne på badegulv med varmekabler, det fremmer rotingen. Lav temperatur kan gi råte. Snart vil de grønne skuddspissene vise seg over jorda. Det tar ca. én uke ved 20 grader. Så snart skuddene vises må de små plantene få lys.

Å fordrive dahlia inne er ikke noe hokuspokus. Alt en trenger er å kjenne til noen grunnprinsipper for plantedyrking og ha nok plass i lyset, slik at plantene kan stå inne til frostfaren er over.

PÅ VENT Et oppvarmet veksthus er perfekt til driving og

herding av dahliaer som snart er utplantingsklare.

GODE VEKSTFORHOLD For å lykkes med fordriving av knollene er det viktig å være nøye med balansen mellom lys og temperatur, vann og næring. Er balansen feil, som for lite lys kombinert med for høy temperatur, blir plantene slengete og svake, vanskelig å plante ut og angripes lettere av sykdom og skadedyr.

Temperatur rundt 17–18 grader er passe. Vannog gjødselmengde økes gradvis med at plantene blir større.

NYLAGT Beholderen du fordriver i kan være

hva som helst, bare den har hull i bunnen.

Lite jordvolum krever hyppig vanning.

Gamle knoller er ofte vide, fordriving i en gammel plastampel er ypperlig.

1 Når vinteren nærmer seg slutten pleier knollene å våkne til liv. Vær forsiktig så ikke de nye skuddene skades. 2 Så snart spirene vises, må pottene fram i lystet.

STELLET FRAM TIL PLANTING

NÅR GÅR STARTSKUDDET? Hvor tidlig du bør begynne drivingen, avhenger av hva du kan tilby av lys og temperatur, og plassen du har til rådighet. Ved oppstart i slutten av februar eller tidlig i mars må tilleggslys til for å lykkes. Men selv om du har lys, husk at plantene etter hvert vil trenge mye plass. Venter du til slutten av mars, får du litt senere blomstring, men til gjengjeld er det naturlige lyset ved et sørvindu tilstrekkelig.

64 Norsk Hagetidend 2 • 2019

Så lenge plantene er små trenger vi ikke tilføre næring, og vær litt gjerrig med vannet. Men etter hvert som plantene vokser til, er dahlia ganske vannog næringskrevende, særlig de storvokste sortene.

Dyrker vi i små beholdere, med lite jord, kan plantene etter hvert trenge vann hver dag. Dersom de unge skuddene strekker seg mye, og virker slengete i veksten, senk temperaturen. Det gjør plantene mer kompakte.

1

2

1 Når frostfaren er over, herd plantene før utplanting. Herding betyr en forsiktig overgang til utelivet. Litt ute – flyt-

te inn. En ukes tid, eller helst to, er passe. En gardin av agrylduk kan trekkes opp og ned som beskyttelse mot sol og vind under herdingen. 2 Er det meldt en kald natt etter planting, dekk plantene med doble lag agrylduk eller et lett fleecepledd, dahlia tåler ikke frost.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 65

Med vår relativt korte sesong er det lurt å starte opp dahliaknollene inne. Da kan du glede deg over en lang, deilig blomstring. TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

SPATAKET MARS

SPATAKET MARS

Driv deilige dahlia

LEGGINGEN

Finn fram potter eller bøtter i ulike størrelser, alle med hull i bunnen.

Legg et godt lag jord i bunnen, så plasserer du knollen. Fyll på med jord slik at alle røttene er godt dekket. Det skal ikke så mye jord over toppen av knollen, bare et par centimeter. Trykk til jorda, så vanner du godt. Vann så mye at det drypper fra bunnen av potta. Sett dem deretter litt varmt, gjerne på badegulv med varmekabler, det fremmer rotingen. Lav temperatur kan gi råte. Snart vil de grønne skuddspissene vise seg over jorda. Det tar ca. én uke ved 20 grader. Så snart skuddene vises må de små plantene få lys.

Å fordrive dahlia inne er ikke noe hokuspokus. Alt en trenger er å kjenne til noen grunnprinsipper for plantedyrking og ha nok plass i lyset, slik at plantene kan stå inne til frostfaren er over.

PÅ VENT Et oppvarmet veksthus er perfekt til driving og

herding av dahliaer som snart er utplantingsklare.

GODE VEKSTFORHOLD For å lykkes med fordriving av knollene er det viktig å være nøye med balansen mellom lys og temperatur, vann og næring. Er balansen feil, som for lite lys kombinert med for høy temperatur, blir plantene slengete og svake, vanskelig å plante ut og angripes lettere av sykdom og skadedyr.

Temperatur rundt 17–18 grader er passe. Vannog gjødselmengde økes gradvis med at plantene blir større.

NYLAGT Beholderen du fordriver i kan være

hva som helst, bare den har hull i bunnen.

Lite jordvolum krever hyppig vanning.

Gamle knoller er ofte vide, fordriving i en gammel plastampel er ypperlig.

1 Når vinteren nærmer seg slutten pleier knollene å våkne til liv. Vær forsiktig så ikke de nye skuddene skades. 2 Så snart spirene vises, må pottene fram i lystet.

STELLET FRAM TIL PLANTING

NÅR GÅR STARTSKUDDET? Hvor tidlig du bør begynne drivingen, avhenger av hva du kan tilby av lys og temperatur, og plassen du har til rådighet. Ved oppstart i slutten av februar eller tidlig i mars må tilleggslys til for å lykkes. Men selv om du har lys, husk at plantene etter hvert vil trenge mye plass. Venter du til slutten av mars, får du litt senere blomstring, men til gjengjeld er det naturlige lyset ved et sørvindu tilstrekkelig.

64 Norsk Hagetidend 2 • 2019

Så lenge plantene er små trenger vi ikke tilføre næring, og vær litt gjerrig med vannet. Men etter hvert som plantene vokser til, er dahlia ganske vannog næringskrevende, særlig de storvokste sortene.

Dyrker vi i små beholdere, med lite jord, kan plantene etter hvert trenge vann hver dag. Dersom de unge skuddene strekker seg mye, og virker slengete i veksten, senk temperaturen. Det gjør plantene mer kompakte.

1

2

1 Når frostfaren er over, herd plantene før utplanting. Herding betyr en forsiktig overgang til utelivet. Litt ute – flyt-

te inn. En ukes tid, eller helst to, er passe. En gardin av agrylduk kan trekkes opp og ned som beskyttelse mot sol og vind under herdingen. 2 Er det meldt en kald natt etter planting, dekk plantene med doble lag agrylduk eller et lett fleecepledd, dahlia tåler ikke frost.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 65

TEMA FORMERING Deling

av fredsliljer

Lag flere planter ved deling

NYE PLANTER Hver av delene er pottet opp i nye potter og du har fått flere nye planter du kan gi bort – eller beholde selv.

Mange stueplanter kan deles. Du kan velge å dele dem når de blir for store eller når du ønsker å få flere planter av samme sort. TEKST OG FOTO: THOMAS SVARDAL Planter som kan deles er for eksempel fredslilje, venushår, slørasparges, ungkars­ trøst, grønnrenner og svigermors tunge.

KAN DELES En stor, kraftig fredslilje kan enkelt deles og bli til flere planter.

Fakta om fredsliljer

• Fredslilje tilhører myrkonglefamilien og stammer fra Sør-Amerika. Den er lettstelt og tåler lett uttørking. Selv om bladene henger, kommer den seg raskt etter vanning.

• Fredslilje liker høy luftfuktighet og kan gjerne dusjes regelmessig.

• Blomstene på fredsliljen står lenge.

Du ser at blomstringstiden går mot slutten når det hvite høybladet får et grønnskjær. Merk at enkelte sorter har grønnfarget høyblad, uten at det betyr at blomsten er gammel.

• Kan plasseres mange steder i rommet, også ganske mørkt, men liker ikke stekende sol eller trekk.

• Alle deler av planten inneholder irriterende plantesaft som kan gi smerter i svelg ved inntak og irritasjon på hud.

Å dele fredslilje Gjør klar så mange potter som du vil ha nye planter. Ta morplanten ut av potten og sjekk røttene. Er røttene kraftige og fine, er det større sjanse for at delingen går bra.

Trekk røttene fra hverandre med hendene uten å skade veksten. Da er det lett å se at det er separate planter i potten.

1

Sett de nye plantene i egne potter. Pass på at det er dreneringshull i pottene du vil bruke. Det er viktig at overflødig vann kan renne ut, ellers kan røttene råtne.

Legg litt jord i bunnen av potten. Sett den nye planten oppi potten og fyll opp med vanlig blomsterjord. Trykk jorda lett rundt nyplantingen og vann godt.

Holdbar snitt Skulle noen av bladene og blomstene brekke mens du holder på, kan du sette dem i en vase. De holder seg lenge n

2

1 Når planten er tatt ut av potten er det lett å se røttene. 2 Trekk røttene fra hverandre med fingrene.

66

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Norsk Hagetidend 2 • 2019 67

TEMA FORMERING Deling

av fredsliljer

Lag flere planter ved deling

NYE PLANTER Hver av delene er pottet opp i nye potter og du har fått flere nye planter du kan gi bort – eller beholde selv.

Mange stueplanter kan deles. Du kan velge å dele dem når de blir for store eller når du ønsker å få flere planter av samme sort. TEKST OG FOTO: THOMAS SVARDAL Planter som kan deles er for eksempel fredslilje, venushår, slørasparges, ungkars­ trøst, grønnrenner og svigermors tunge.

KAN DELES En stor, kraftig fredslilje kan enkelt deles og bli til flere planter.

Fakta om fredsliljer

• Fredslilje tilhører myrkonglefamilien og stammer fra Sør-Amerika. Den er lettstelt og tåler lett uttørking. Selv om bladene henger, kommer den seg raskt etter vanning.

• Fredslilje liker høy luftfuktighet og kan gjerne dusjes regelmessig.

• Blomstene på fredsliljen står lenge.

Du ser at blomstringstiden går mot slutten når det hvite høybladet får et grønnskjær. Merk at enkelte sorter har grønnfarget høyblad, uten at det betyr at blomsten er gammel.

• Kan plasseres mange steder i rommet, også ganske mørkt, men liker ikke stekende sol eller trekk.

• Alle deler av planten inneholder irriterende plantesaft som kan gi smerter i svelg ved inntak og irritasjon på hud.

Å dele fredslilje Gjør klar så mange potter som du vil ha nye planter. Ta morplanten ut av potten og sjekk røttene. Er røttene kraftige og fine, er det større sjanse for at delingen går bra.

Trekk røttene fra hverandre med hendene uten å skade veksten. Da er det lett å se at det er separate planter i potten.

1

Sett de nye plantene i egne potter. Pass på at det er dreneringshull i pottene du vil bruke. Det er viktig at overflødig vann kan renne ut, ellers kan røttene råtne.

Legg litt jord i bunnen av potten. Sett den nye planten oppi potten og fyll opp med vanlig blomsterjord. Trykk jorda lett rundt nyplantingen og vann godt.

Holdbar snitt Skulle noen av bladene og blomstene brekke mens du holder på, kan du sette dem i en vase. De holder seg lenge n

2

1 Når planten er tatt ut av potten er det lett å se røttene. 2 Trekk røttene fra hverandre med fingrene.

66

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Norsk Hagetidend 2 • 2019 67

HAGEHJELPEN VI

SVARER

Bare spør!

Våre fageksperter svarer alle medlemmer på e-post

Hva er jordforbedring?

KONTAKT RE VÅ EKSPERTER Alle medlemmer får personlig svar.

Fortell oss hvor du bor og legg gjerne ved bilde. Da kan vi gi et bedre svar.

RON BRUINVIS Planlegging, stell og anlegging av dam som økologisk system.

BEHOLDER LØVET Det er delte meninger om det er vakkert eller ikke at bøkehekken beholder løvet på gjennom vinteren. Uansett mening, det hindrer innsyn og luner mot vind.

GUSTAV REDALEN Professor emeritus i hagevitenskap. Tidligere fagsjef i Hageselskapet.

SPØR OSS OM • Stauder, prydbusker og trær • Grønnsaker, frukt og bær • Dam • Kompostering, jord og gjødsel • Dyrking i veksthus • Ugress, skadedyr og sykdommer • Hvilken plante hvor

68 Norsk Hagetidend 2 • 2019

MONA NORDLI Gartner og seniorkonsulent i Norsk gartnerforbund. Økologisk dyrking og jord.

ANNE KILLINGBERGTRØ Garter og fagkonsulent.

Veksthus, stell og inneplanter.

FAGEKSPERTENE SVARER Send e-post med spørsmål til hagehjelpen@hageselskapet.no Kun spørsmål med medlemsnummer blir besvart. Alternativt kan du sende brev til Hageselskapet, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo.

Jeg har en fikenplante som nå kommer med store, nye blad. Vil den få frukter? I fjor kastet den ett kart, men jeg har aldri sett noen blomster. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe til?

K.S.

Hvorfor er leirjord kaldere enn sandjord?

SNORRE UTENGEN Gartner og faglærer.

Skjøtsel, teknisk i hagen, plantekjennskap.

Fikenavling H.E.

MORBÆRSLEKTNING Bladene til fiken er store og bre-

JORUNN AMDAL

Hva er mold?

Må jeg gjødsle plenen?

Vi er så heldige at vi har fått bygget en hytte 50 meter fra sjøen i Sarpsborg kommune. Men som alltid ved vannet melder behovet for vindskjerming seg. Vi trenger også litt skjerming for innsyn. Tuja er jo effektivt, men jeg ønsker helst noe som passer bedre inn. Det vokser løvtrær som bjørk og ask her, underskogen er lyng og einer. Har du noen forslag til planter som er tette og kan dempe vind?

Ser mange brune tujahekker langs veiene her. Antar at det blant annet har med veisalt å gjøre.

Tagetes eller ringblomst?

SHUTTERSTOCK

EVEN BRATBERG Tidligere statskonsulent i hagebruk fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hans spesialområde er genressurser, hagebruk generelt, gjødsling og jordanalyser.

Mot vind og innsyn

fageksperten svarer Jeg syns du tenker helt riktig. Tuja er altfor mye og ukritisk brukt, etter min mening. Et annet og bedre alltidgrønt alternativ er serbergran (Picea omorica).

Den er lettere å klippe/stelle enn vanlig gran, tåler klipping godt, vokser fortere og danner fine hekker. Ulempen er at det ofte er vanskelig å få tak i ensartede planter. Eventuelt må du se deg om i hagesenteret og sjekke om plantene har samme barnålfarge. Serbergran skal tåle noe veisalt.

Dersom du ikke er avhengig av alltidgrønt, er utvalget langt større. Med god harmoni til norsk natur vil jeg foreslå hasselhekk (Corylus avellana), bøk (Fagus sylvatica) eller agnbøk (Carpinus betulus). De to siste beholder noe av det tørre bladverket gjennom vinteren, noe som gjør dem mindre åpne. De skal få vokse opp til nesten full høyde før toppen klippes, men sidene må klippes fra andre året. Den gjennomgående stammen er veldig viktig og agnbøken kan holdes svært smal. Hasselhekken kan bli den største, men gir nok mer arbeid med klipping og utskjæring av gamle stammer.

de, sammen satt av tre eller fem fliker. I Norge dyrkes fiken først og fremst innendørs i potte.

Jeg har akkurat vært i India, og fikk en blomsterkrans laget av fylte tagetes rundt halsen. På engelsk kalte de blomstene marigold. Men marigold oversettes også med ringblomst.

Noen som kan forklare dette? Jeg ser ingen særlig likhet mellom tagetes og ringblomst, bortsett fra fargen?

H.T.

fageksperten svarer Tagetes ble brukt i seremonier blant de gamle aztekere. Den høye arten, Tagetes erecta, kom til England via Nord-Afrika og fikk det engelske navnet African marigold. Den lavere arten, Tagets patiula, kom via Frankrike og fikk navnet French marigold.

Men navnet marigold var allerede i bruk i England da disse plantene ankom på 1500-tallet.

Planten som da vanligvis ble kalt marigold var en gul eller oransje blomst fra Sørøst-Europa, som vi kjenner med det botaniske navnet Calendula officinalis, altså ringblomst. Men også andre planter ble

kalt marigold i England. Navnet referer både til Jomfru Maria, etter reformasjonen til dronning Mary, og gold til blomsterfargen.

Etter hvert som tagetes ble mer og mer populær, ble den etterhvert bare kalt marigold, i dagligtalen forsvant spesifiseringen French og African.

For å skille tagetes fra ringblomst forsøkte man å kalle ringblomst for Pot marigold eller Calendula. Men som ved andre planteforvekslinger lever ofte alle navnene side om side og fortsetter å skape forvirring lenge etter at nye navn er gitt.

At navnet marigold ble brukt som engelsk navn på mange ulike gulblomstrete planter er altså grunnen til forvekslingen mellom tagetes og ringblomst.

Det mest kritiske rundt denne forvirringen er at mens ringblomst er spiselig, er flere av tagetes-artene ikke det. I engelske matoppskrifter kan man finne marigold som ingrediens der det menes Calendula, og ikke Tagetes.

GAMMEL Ekte fiken er kanskje den eldste av alle kul-

turplanter. Funn viser dyrking for mer enn 11 000 år siden.

fageksperten svarer Fikenkultivarer som er foredlet for å gi frukt i kjølige områder utvikler såkalte partenokarpe frukter – frøløs frukt uten befruktning. Pollinering hos oss er derfor ikke nødvendig. Fruktsettingen av den rene arten i varmere strøk er derimot uvanlig. Blomstene er gjemt inni det som skal bli frukt og er derfor aldri synlige. Pollinering skjer ved hjelp av et intrikat samspill med en snylteveps, fikenvepsen.

Det beste du kan gjøre for å fremme fruktsetting er å stelle plantene godt. Husk at mye nitrogenrik gjødsel gir mye grønn vekst, i motsetning til fruktsetting. Hard beskjæring vil ha samme effekt. Så her gjelder det å finne en god balansegang.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 69

HAGEHJELPEN VI

SVARER

Bare spør!

Våre fageksperter svarer alle medlemmer på e-post

Hva er jordforbedring?

KONTAKT RE VÅ EKSPERTER Alle medlemmer får personlig svar.

Fortell oss hvor du bor og legg gjerne ved bilde. Da kan vi gi et bedre svar.

RON BRUINVIS Planlegging, stell og anlegging av dam som økologisk system.

BEHOLDER LØVET Det er delte meninger om det er vakkert eller ikke at bøkehekken beholder løvet på gjennom vinteren. Uansett mening, det hindrer innsyn og luner mot vind.

GUSTAV REDALEN Professor emeritus i hagevitenskap. Tidligere fagsjef i Hageselskapet.

SPØR OSS OM • Stauder, prydbusker og trær • Grønnsaker, frukt og bær • Dam • Kompostering, jord og gjødsel • Dyrking i veksthus • Ugress, skadedyr og sykdommer • Hvilken plante hvor

68 Norsk Hagetidend 2 • 2019

MONA NORDLI Gartner og seniorkonsulent i Norsk gartnerforbund. Økologisk dyrking og jord.

ANNE KILLINGBERGTRØ Garter og fagkonsulent.

Veksthus, stell og inneplanter.

FAGEKSPERTENE SVARER Send e-post med spørsmål til hagehjelpen@hageselskapet.no Kun spørsmål med medlemsnummer blir besvart. Alternativt kan du sende brev til Hageselskapet, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo.

Jeg har en fikenplante som nå kommer med store, nye blad. Vil den få frukter? I fjor kastet den ett kart, men jeg har aldri sett noen blomster. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe til?

K.S.

Hvorfor er leirjord kaldere enn sandjord?

SNORRE UTENGEN Gartner og faglærer.

Skjøtsel, teknisk i hagen, plantekjennskap.

Fikenavling H.E.

MORBÆRSLEKTNING Bladene til fiken er store og bre-

JORUNN AMDAL

Hva er mold?

Må jeg gjødsle plenen?

Vi er så heldige at vi har fått bygget en hytte 50 meter fra sjøen i Sarpsborg kommune. Men som alltid ved vannet melder behovet for vindskjerming seg. Vi trenger også litt skjerming for innsyn. Tuja er jo effektivt, men jeg ønsker helst noe som passer bedre inn. Det vokser løvtrær som bjørk og ask her, underskogen er lyng og einer. Har du noen forslag til planter som er tette og kan dempe vind?

Ser mange brune tujahekker langs veiene her. Antar at det blant annet har med veisalt å gjøre.

Tagetes eller ringblomst?

SHUTTERSTOCK

EVEN BRATBERG Tidligere statskonsulent i hagebruk fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hans spesialområde er genressurser, hagebruk generelt, gjødsling og jordanalyser.

Mot vind og innsyn

fageksperten svarer Jeg syns du tenker helt riktig. Tuja er altfor mye og ukritisk brukt, etter min mening. Et annet og bedre alltidgrønt alternativ er serbergran (Picea omorica).

Den er lettere å klippe/stelle enn vanlig gran, tåler klipping godt, vokser fortere og danner fine hekker. Ulempen er at det ofte er vanskelig å få tak i ensartede planter. Eventuelt må du se deg om i hagesenteret og sjekke om plantene har samme barnålfarge. Serbergran skal tåle noe veisalt.

Dersom du ikke er avhengig av alltidgrønt, er utvalget langt større. Med god harmoni til norsk natur vil jeg foreslå hasselhekk (Corylus avellana), bøk (Fagus sylvatica) eller agnbøk (Carpinus betulus). De to siste beholder noe av det tørre bladverket gjennom vinteren, noe som gjør dem mindre åpne. De skal få vokse opp til nesten full høyde før toppen klippes, men sidene må klippes fra andre året. Den gjennomgående stammen er veldig viktig og agnbøken kan holdes svært smal. Hasselhekken kan bli den største, men gir nok mer arbeid med klipping og utskjæring av gamle stammer.

de, sammen satt av tre eller fem fliker. I Norge dyrkes fiken først og fremst innendørs i potte.

Jeg har akkurat vært i India, og fikk en blomsterkrans laget av fylte tagetes rundt halsen. På engelsk kalte de blomstene marigold. Men marigold oversettes også med ringblomst.

Noen som kan forklare dette? Jeg ser ingen særlig likhet mellom tagetes og ringblomst, bortsett fra fargen?

H.T.

fageksperten svarer Tagetes ble brukt i seremonier blant de gamle aztekere. Den høye arten, Tagetes erecta, kom til England via Nord-Afrika og fikk det engelske navnet African marigold. Den lavere arten, Tagets patiula, kom via Frankrike og fikk navnet French marigold.

Men navnet marigold var allerede i bruk i England da disse plantene ankom på 1500-tallet.

Planten som da vanligvis ble kalt marigold var en gul eller oransje blomst fra Sørøst-Europa, som vi kjenner med det botaniske navnet Calendula officinalis, altså ringblomst. Men også andre planter ble

kalt marigold i England. Navnet referer både til Jomfru Maria, etter reformasjonen til dronning Mary, og gold til blomsterfargen.

Etter hvert som tagetes ble mer og mer populær, ble den etterhvert bare kalt marigold, i dagligtalen forsvant spesifiseringen French og African.

For å skille tagetes fra ringblomst forsøkte man å kalle ringblomst for Pot marigold eller Calendula. Men som ved andre planteforvekslinger lever ofte alle navnene side om side og fortsetter å skape forvirring lenge etter at nye navn er gitt.

At navnet marigold ble brukt som engelsk navn på mange ulike gulblomstrete planter er altså grunnen til forvekslingen mellom tagetes og ringblomst.

Det mest kritiske rundt denne forvirringen er at mens ringblomst er spiselig, er flere av tagetes-artene ikke det. I engelske matoppskrifter kan man finne marigold som ingrediens der det menes Calendula, og ikke Tagetes.

GAMMEL Ekte fiken er kanskje den eldste av alle kul-

turplanter. Funn viser dyrking for mer enn 11 000 år siden.

fageksperten svarer Fikenkultivarer som er foredlet for å gi frukt i kjølige områder utvikler såkalte partenokarpe frukter – frøløs frukt uten befruktning. Pollinering hos oss er derfor ikke nødvendig. Fruktsettingen av den rene arten i varmere strøk er derimot uvanlig. Blomstene er gjemt inni det som skal bli frukt og er derfor aldri synlige. Pollinering skjer ved hjelp av et intrikat samspill med en snylteveps, fikenvepsen.

Det beste du kan gjøre for å fremme fruktsetting er å stelle plantene godt. Husk at mye nitrogenrik gjødsel gir mye grønn vekst, i motsetning til fruktsetting. Hard beskjæring vil ha samme effekt. Så her gjelder det å finne en god balansegang.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 69

HAGEHJELPEN VI

SVARER

Epleklipp L.B.

fageksperten svarer Epletrær tåler godt beskjæring. Men det er fordelaktig (blant annet med tanke på å få lys til fruktene) å tilstrebe en dominerende midtstamme med svake sidegreiner, bortsett fra nederst i trekrona der greinene kan være lengre. Mye av beskjæringen går ut på å fjerne opprettvoksende skudd og greiner.

BRUK SAG Så lagt det er mulig, bruk sag til beskjæring av eple. Jo færre kutt, jo bedre.

Pærestuss

Bør pæretre planta i haust får stå i fred eller skal desse skjærast litt? Det eine treet har tre toppkvistar som er ganske like.

L.B.

Plommeklipp Eg har eit ‘Gul Reine Claude’-plommetre som eg planta i fjor vår. Her er greinene bikka ned så dei peikar litt meir ut fra stammen og ikkje rett opp.

Skal eg skjære litt av tuppane som stikk ut, eller skal treet få stå i fred? Og kan det eventuelt skjærast nå?

FINN MÅGE

Er det berre å skjære av dei greinene som peikar rett opp på epletre? Eg var litt sløv til å skjære eit par år, så nokre greiner er blitt litt tjukke.

Jeg så denne planten, Caratostigma minus, i full blomst i slutten av august i botanisk hage i Edinburgh. Er dette en staude som kan trives i Oslo, 100 m.o.h. i leirjord? Og hvor kan jeg i tilfelle få tak i den, helst på rot?

L.B.

fageksperten svarer ‘Reine Claude d’Oullin’s, også kalt ‘Oullins’ eller ‘Gul Reine Claude’ kommer svært sent i bæring. I verste fall kan det gå både åtte og ti år før treet begynner å bære.

Du bør være svært forsiktig med gjødsling av treet, og du bør beskjære det så lite som mulig fram til det begynner å bære. Skjæringen går i første omgang ut på å forme treet, dvs. prøve å ta vare på en dominerende midtstamme og fjerne kraftige, opprette skudd og greiner som konkurrerer med toppen. Litt nedbinding bidrar til mer horisontale greiner og bedre treform, men effekten av ned-

TREG Plommen ‘Oullins’ kommer sent i bæring,

i verste fall kan det ta 8–10 år.

binding er ikke så stor for plommetrær som for epletrær. Tilbakeskjæring av greiner bør unngås så sant de ikke er svært lange (over 1 meter).

I innlandet der jeg bor, drøyer jeg gjerne med beskjæringen av steinfrukttrær til i april, men om du bor nær kysten der det er mildere vintre, kan du godt beskjære nå, i midten av februar.

L.B.

Sjekk vår beskjæringsfilm på YouTube her.

70 Norsk Hagetidend 2 • 2019

er opplysning, men også å sikre at artene lever videre, blant annet ved å utveksle frø med andre botaniske hager. Dermed er det ikke rart at mange planter i botaniske hager er ukjente for oss og at mange ser eksotiske ut.

Ut fra merkingen forstår jeg at planten du har forelsket deg i kommer fra vestre Kina. Så det vil nok kreve et lite detektivarbeid å finne den. Men spør du på et hagefora på nettet kan det jo være at noen kan hjelpe deg videre. Det er utrolig hvilke planter og frø som dukker opp blant interesserte.

Når det gjelder herdighet syns jeg det er vanskelig å oversette utenlandske sonebeskrivelser til norske forhold, men ut fra hva jeg kan lese om planten, burde det være verdt et forsøk å få den til å trives i Oslo.

Lykke til med jakten videre!

K.K.

fageksperten svarer Jeg finner dessverre ikke denne stauden noen steder, heller ikke som frø. Jeg har også sjekket utenlandske leverandører som spesialiserer seg på rariteter.

Der den nevnes er frølagrene tomme.

Samlingene i de ulike botaniske hagene er sammensatte. Mens noen av plantene vi ser er helt vanlige hageplanter og spiselige vekster, kan andre være resultatet av frø samlet under ekspedisjoner til fjerne himmelstrøk.

En tredje kategori kan være truet av utryddelse.

Oppgaven til de botaniske hagene

Giftig lim?

fageksperten svarer Du kommer med en interessant problemstilling. Foreløpig vil ikke forskerne si et klart ja eller nei. I utgangspunktet vil ikke planter ta opp noe de ikke trenger.

Unntaket er om stoffene til forveksling er like et næringsstoff.

Det kan se ut som om rotgrønnsaker kan ta opp noe mer av farlige stoffer enn grønnsaker der vi spiser de overjordiske delene.

Ettersom plantene antagelig står i dorullkjernene ganske kort tid, kan du føle deg trygg på å bruke dem. Du kan jo fjerne dem når plantene skal over i større potter/plantes ut.

EKSOTISKE Mange av

plantene i botaniske hager er resultatet av frø samlet i fjerne himmelstrøk for bevaringens skyld.

Hva betyr navnet?

Jeg lurer på en ting angående såpotter, priklepotter. Jeg har de siste par årene brukt tomme dorullhylser som potter til prikling av småplanter. Nå lurer jeg på om stoffer i limet eller i papiret er uheldig for nevnte bruk.

1

G.H.

fageksperten svarer For pæretrær gjelder omtrent det samme som for epletrær. Treet vil komme raskest i bæring om du beskjærer lite de første årene, men du bør prøve å forme det så det får én midtstamme. På treet med tre toppkvister som er ganske like, ville jeg fjernet to og bare beholdt den ene.

Hvor kan jeg få tak i denne?

GJENBRUK Vi kan så i

alle beholdere som tåler vann, bare det er drenshull i bunnen.

2

1 Parkhestekastanje (Aesculus hippocastanum) har koplete blad, som en hånd. 2 Edelkastanje

(Castanea sativa) har lansettformete, grovtakkete blad. Frøhuset har flere og tynnere pigger enn de til parkhestekastanjen.

Forleden dag satt jeg i en liten park i mitt nærmiljø, og så at en liten hund hadde funnet noe å tygge på. Det var nok en hestekastanje, som jo er svært vanlig her i Oslo. Jeg benyttet anledningen til å forklare at forstavelsen heste… er ment nedsettende, i hvert fall ikke spiselig.

Nå driver jeg og lager en quiz, og prøver å søke på forstavelse hest, uten at jeg får noe fornuftig treff. Vet dere?

Jeg vil jo ikke risikere at jeg må spise mine ord ...

F.W.

fageksperten svarer Hestekastanje har fått forstavelsen hest på grunn av at den ble brukt mot hoste hos hester.

En annen plante ved navn hestemynte har flotte røde blomster som er spiselige og kan brukes til pynt på kaker. Hestehov har navn etter de store bladene som dukker opp etter blomstring og som ligner avtrykk av hover. Navnsetting av planter gjennom signaturlære er ganske utbredt. Det vil si at navnsetting henspiller på at en del eller hele planten ligner andre kjente elementer. For eksempel har hundegras et aks som ligner en hundepote, mens løken til planten hundetann likner en hundejeksel.

Jeg ville derfor være litt forsiktig med å bruke forstavelsen heste- for å markere at noe er uspiselig eller nedsettende, da navnsettingen kan ha en helt annen begrunnelse.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 71

HAGEHJELPEN VI

SVARER

Epleklipp L.B.

fageksperten svarer Epletrær tåler godt beskjæring. Men det er fordelaktig (blant annet med tanke på å få lys til fruktene) å tilstrebe en dominerende midtstamme med svake sidegreiner, bortsett fra nederst i trekrona der greinene kan være lengre. Mye av beskjæringen går ut på å fjerne opprettvoksende skudd og greiner.

BRUK SAG Så lagt det er mulig, bruk sag til beskjæring av eple. Jo færre kutt, jo bedre.

Pærestuss

Bør pæretre planta i haust får stå i fred eller skal desse skjærast litt? Det eine treet har tre toppkvistar som er ganske like.

L.B.

Plommeklipp Eg har eit ‘Gul Reine Claude’-plommetre som eg planta i fjor vår. Her er greinene bikka ned så dei peikar litt meir ut fra stammen og ikkje rett opp.

Skal eg skjære litt av tuppane som stikk ut, eller skal treet få stå i fred? Og kan det eventuelt skjærast nå?

FINN MÅGE

Er det berre å skjære av dei greinene som peikar rett opp på epletre? Eg var litt sløv til å skjære eit par år, så nokre greiner er blitt litt tjukke.

Jeg så denne planten, Caratostigma minus, i full blomst i slutten av august i botanisk hage i Edinburgh. Er dette en staude som kan trives i Oslo, 100 m.o.h. i leirjord? Og hvor kan jeg i tilfelle få tak i den, helst på rot?

L.B.

fageksperten svarer ‘Reine Claude d’Oullin’s, også kalt ‘Oullins’ eller ‘Gul Reine Claude’ kommer svært sent i bæring. I verste fall kan det gå både åtte og ti år før treet begynner å bære.

Du bør være svært forsiktig med gjødsling av treet, og du bør beskjære det så lite som mulig fram til det begynner å bære. Skjæringen går i første omgang ut på å forme treet, dvs. prøve å ta vare på en dominerende midtstamme og fjerne kraftige, opprette skudd og greiner som konkurrerer med toppen. Litt nedbinding bidrar til mer horisontale greiner og bedre treform, men effekten av ned-

TREG Plommen ‘Oullins’ kommer sent i bæring,

i verste fall kan det ta 8–10 år.

binding er ikke så stor for plommetrær som for epletrær. Tilbakeskjæring av greiner bør unngås så sant de ikke er svært lange (over 1 meter).

I innlandet der jeg bor, drøyer jeg gjerne med beskjæringen av steinfrukttrær til i april, men om du bor nær kysten der det er mildere vintre, kan du godt beskjære nå, i midten av februar.

L.B.

Sjekk vår beskjæringsfilm på YouTube her.

70 Norsk Hagetidend 2 • 2019

er opplysning, men også å sikre at artene lever videre, blant annet ved å utveksle frø med andre botaniske hager. Dermed er det ikke rart at mange planter i botaniske hager er ukjente for oss og at mange ser eksotiske ut.

Ut fra merkingen forstår jeg at planten du har forelsket deg i kommer fra vestre Kina. Så det vil nok kreve et lite detektivarbeid å finne den. Men spør du på et hagefora på nettet kan det jo være at noen kan hjelpe deg videre. Det er utrolig hvilke planter og frø som dukker opp blant interesserte.

Når det gjelder herdighet syns jeg det er vanskelig å oversette utenlandske sonebeskrivelser til norske forhold, men ut fra hva jeg kan lese om planten, burde det være verdt et forsøk å få den til å trives i Oslo.

Lykke til med jakten videre!

K.K.

fageksperten svarer Jeg finner dessverre ikke denne stauden noen steder, heller ikke som frø. Jeg har også sjekket utenlandske leverandører som spesialiserer seg på rariteter.

Der den nevnes er frølagrene tomme.

Samlingene i de ulike botaniske hagene er sammensatte. Mens noen av plantene vi ser er helt vanlige hageplanter og spiselige vekster, kan andre være resultatet av frø samlet under ekspedisjoner til fjerne himmelstrøk.

En tredje kategori kan være truet av utryddelse.

Oppgaven til de botaniske hagene

Giftig lim?

fageksperten svarer Du kommer med en interessant problemstilling. Foreløpig vil ikke forskerne si et klart ja eller nei. I utgangspunktet vil ikke planter ta opp noe de ikke trenger.

Unntaket er om stoffene til forveksling er like et næringsstoff.

Det kan se ut som om rotgrønnsaker kan ta opp noe mer av farlige stoffer enn grønnsaker der vi spiser de overjordiske delene.

Ettersom plantene antagelig står i dorullkjernene ganske kort tid, kan du føle deg trygg på å bruke dem. Du kan jo fjerne dem når plantene skal over i større potter/plantes ut.

EKSOTISKE Mange av

plantene i botaniske hager er resultatet av frø samlet i fjerne himmelstrøk for bevaringens skyld.

Hva betyr navnet?

Jeg lurer på en ting angående såpotter, priklepotter. Jeg har de siste par årene brukt tomme dorullhylser som potter til prikling av småplanter. Nå lurer jeg på om stoffer i limet eller i papiret er uheldig for nevnte bruk.

1

G.H.

fageksperten svarer For pæretrær gjelder omtrent det samme som for epletrær. Treet vil komme raskest i bæring om du beskjærer lite de første årene, men du bør prøve å forme det så det får én midtstamme. På treet med tre toppkvister som er ganske like, ville jeg fjernet to og bare beholdt den ene.

Hvor kan jeg få tak i denne?

GJENBRUK Vi kan så i

alle beholdere som tåler vann, bare det er drenshull i bunnen.

2

1 Parkhestekastanje (Aesculus hippocastanum) har koplete blad, som en hånd. 2 Edelkastanje

(Castanea sativa) har lansettformete, grovtakkete blad. Frøhuset har flere og tynnere pigger enn de til parkhestekastanjen.

Forleden dag satt jeg i en liten park i mitt nærmiljø, og så at en liten hund hadde funnet noe å tygge på. Det var nok en hestekastanje, som jo er svært vanlig her i Oslo. Jeg benyttet anledningen til å forklare at forstavelsen heste… er ment nedsettende, i hvert fall ikke spiselig.

Nå driver jeg og lager en quiz, og prøver å søke på forstavelse hest, uten at jeg får noe fornuftig treff. Vet dere?

Jeg vil jo ikke risikere at jeg må spise mine ord ...

F.W.

fageksperten svarer Hestekastanje har fått forstavelsen hest på grunn av at den ble brukt mot hoste hos hester.

En annen plante ved navn hestemynte har flotte røde blomster som er spiselige og kan brukes til pynt på kaker. Hestehov har navn etter de store bladene som dukker opp etter blomstring og som ligner avtrykk av hover. Navnsetting av planter gjennom signaturlære er ganske utbredt. Det vil si at navnsetting henspiller på at en del eller hele planten ligner andre kjente elementer. For eksempel har hundegras et aks som ligner en hundepote, mens løken til planten hundetann likner en hundejeksel.

Jeg ville derfor være litt forsiktig med å bruke forstavelsen heste- for å markere at noe er uspiselig eller nedsettende, da navnsettingen kan ha en helt annen begrunnelse.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 71

HAGEHJELPEN VI TEMA

SVARER

MARIANNE UTENGEN

Drivhusprat

Jeg bor på Råholt i Eidsvoll, klimasone H4. Mitt drivhus, ca. 8 kvm, er oppført på frostfri grunn (grus, isolasjon, grus, steinlagt støpt såle + sluk).

Huset er plassert mot levegg som vender sør. Mesteparten av platene er polykarbonat, noe glass i front (vest).

90x248

W.M.

har blitt til SMEDLEM FORDEL

fageksperten svarer Jeg skjønner at du er i gang med å planlegge kommende dyrkesesong. Jeg svarer derfor fortløpende på spørsmålene dine.

Hva slags ovn kan jeg bruke for å starte sesongen litt tidligere uten at det ruinerer meg økonomisk? fageksperten svarer Til å varme opp veksthuset må du bruke en ovn som er godkjent for våtrom. En vifteovn vil fordele luften godt. På de fleste ovner vil det være en eller annen form for termostat. Du bør begynne med en lav innstilling og så justere til du får den temperaturen du ønsker. Kjøp et termometer med minnefunksjon for høyeste/laveste temperatur, så blir det lettere for deg å følge med.

Når kan jeg starte sesongen i drivhuset for tomatplanter, chili, aubergine, paprika, agurk, basilikum, klokkeranke, erteblomster og pelargonier? fageksperten svarer Plantene du nevner må sås til ulikt tidspunkt De har også ulik foretrukken temperatur.

Chili trenger veldig lang sesong og bør sås i januar/februar, tomat kan vente til mars. Mens tomat og basilikum ikke liker temperaturer under 15 grader i lufta og hater kalde føtter, blir pelargonia lubben og fin med masse lys

72 Norsk Hagetidend 2 • 2019

- litt av hvert til hagen ISOLERER Ved tidlig oppstart i veksthuset er det besparende

å isolere hele eller deler av huset med bobleplast.

og 10 grader. Her bør du sjekke opp dyrkingsforhold og optimaltemperatur for hver enkelt plante du ønsker å dyrke. Såtidspunkt kan du finne på frøpakkene.

sannsynlig at sopp og insekter klarer å overvintre f.eks. i jorda i veksthuset.

Følg derfor nøye med slik at du kan begynne plantevernarbeidet så tidlig som mulig.

I tillegg til hage-

Vil det være økonomisk lurt å dele av drivhuset med tykk plast?

Jeg fikk litt lus på aubergine og paprika i fjor, men klarte å holde det i sjakk med vannspyling og litt grønnsåpedusj. Fins det planter jeg kan plante i drivhuset som er med på å holde lusen unna?

alt er bærekraftig!

fageksperten svarer Du kan spare mye strøm på å dele av huset med for eksempel bobleplast. Jeg ville også isolert veggene i hele den delen som skal dekkes med bobleplast. Midlertidig isolering med styrofoamplater nede og bobleplast oppe kan være lurt.

Trenger jeg å vaske igjen nå på våren, når jeg vasket og skylte drivhuset godt etter 2018-sesongen? fageksperten svarer Dersom du vasket huset ved sesongslutt, bør det ikke være nødvendig med ny vask nå.

Men selv om man vasker godt er det

redskaper har vi også mye annet til huset og hagen i nettbutikken, alt er hagerelatert og

Putetrekk i 100% lin med lysekte trykk! 649,-

Du kan fortsatt bruke adressen www.hageredskaper.no eller www.lilleskagen.no

fageksperten svarer Tagetes vil kunne begrense forekomsten av bladlus. Ellers er gjentatt behandling med grønnsåpe effektivt, som du sikkert har merket.

Jeg har kjøpt fluepapir for å henge i drivhuset. Vil det skade humler/bier? fageksperten svarer Fluepapir/limfeller vil kunne fange noen humler eller bier, men det skjer ganske sjelden.

Skjærefjøl i bjørkefinér! 259,-

Medlemsfordel: 20% på alle varer i nettbutikken www.hageredskaper.no

Norsk Hagetidend 2 • 2019 73

HAGEHJELPEN VI TEMA

SVARER

MARIANNE UTENGEN

Drivhusprat

Jeg bor på Råholt i Eidsvoll, klimasone H4. Mitt drivhus, ca. 8 kvm, er oppført på frostfri grunn (grus, isolasjon, grus, steinlagt støpt såle + sluk).

Huset er plassert mot levegg som vender sør. Mesteparten av platene er polykarbonat, noe glass i front (vest).

90x248

W.M.

har blitt til SMEDLEM FORDEL

fageksperten svarer Jeg skjønner at du er i gang med å planlegge kommende dyrkesesong. Jeg svarer derfor fortløpende på spørsmålene dine.

Hva slags ovn kan jeg bruke for å starte sesongen litt tidligere uten at det ruinerer meg økonomisk? fageksperten svarer Til å varme opp veksthuset må du bruke en ovn som er godkjent for våtrom. En vifteovn vil fordele luften godt. På de fleste ovner vil det være en eller annen form for termostat. Du bør begynne med en lav innstilling og så justere til du får den temperaturen du ønsker. Kjøp et termometer med minnefunksjon for høyeste/laveste temperatur, så blir det lettere for deg å følge med.

Når kan jeg starte sesongen i drivhuset for tomatplanter, chili, aubergine, paprika, agurk, basilikum, klokkeranke, erteblomster og pelargonier? fageksperten svarer Plantene du nevner må sås til ulikt tidspunkt De har også ulik foretrukken temperatur.

Chili trenger veldig lang sesong og bør sås i januar/februar, tomat kan vente til mars. Mens tomat og basilikum ikke liker temperaturer under 15 grader i lufta og hater kalde føtter, blir pelargonia lubben og fin med masse lys

72 Norsk Hagetidend 2 • 2019

- litt av hvert til hagen ISOLERER Ved tidlig oppstart i veksthuset er det besparende

å isolere hele eller deler av huset med bobleplast.

og 10 grader. Her bør du sjekke opp dyrkingsforhold og optimaltemperatur for hver enkelt plante du ønsker å dyrke. Såtidspunkt kan du finne på frøpakkene.

sannsynlig at sopp og insekter klarer å overvintre f.eks. i jorda i veksthuset.

Følg derfor nøye med slik at du kan begynne plantevernarbeidet så tidlig som mulig.

I tillegg til hage-

Vil det være økonomisk lurt å dele av drivhuset med tykk plast?

Jeg fikk litt lus på aubergine og paprika i fjor, men klarte å holde det i sjakk med vannspyling og litt grønnsåpedusj. Fins det planter jeg kan plante i drivhuset som er med på å holde lusen unna?

alt er bærekraftig!

fageksperten svarer Du kan spare mye strøm på å dele av huset med for eksempel bobleplast. Jeg ville også isolert veggene i hele den delen som skal dekkes med bobleplast. Midlertidig isolering med styrofoamplater nede og bobleplast oppe kan være lurt.

Trenger jeg å vaske igjen nå på våren, når jeg vasket og skylte drivhuset godt etter 2018-sesongen? fageksperten svarer Dersom du vasket huset ved sesongslutt, bør det ikke være nødvendig med ny vask nå.

Men selv om man vasker godt er det

redskaper har vi også mye annet til huset og hagen i nettbutikken, alt er hagerelatert og

Putetrekk i 100% lin med lysekte trykk! 649,-

Du kan fortsatt bruke adressen www.hageredskaper.no eller www.lilleskagen.no

fageksperten svarer Tagetes vil kunne begrense forekomsten av bladlus. Ellers er gjentatt behandling med grønnsåpe effektivt, som du sikkert har merket.

Jeg har kjøpt fluepapir for å henge i drivhuset. Vil det skade humler/bier? fageksperten svarer Fluepapir/limfeller vil kunne fange noen humler eller bier, men det skjer ganske sjelden.

Skjærefjøl i bjørkefinér! 259,-

Medlemsfordel: 20% på alle varer i nettbutikken www.hageredskaper.no

Norsk Hagetidend 2 • 2019 73

HVA SKJER I HAGELAGENE 28. FEBRUAR – 3. APRIL AKERSHUS Info: Sekretær Bente Hognestad, akershus@hageselskapet.no 28. FEB. KL. 19.00 SOMMERBLOMSTER.

Ved Tommy Tønsberg. Salg av frø m.m. Møterom Framtia, 8. etg.

Lørenskog hus. Lørenskog hagelag.

28. FEB. KL. 18.45 DYRKING AV SNITTBLOMSTER I HAGEN. Ved Blomster-

hagen på Abildsø. Jessheim bibliotek, Ullensaker kulturhus.

Ullensaker hagelag.

3. MARS KL. 19.00–21.00 OLDEMORS PLANTER. Ved Tellef Lund. Pioner,

vårfloks, Astilbe, løytnantshjerter og akeleier. Vi skal tilbake til hagene i de glade 1930-årene, da det duftet av syrin og skjærsmin. Vi skal også lytte til datidens musikk.

Her blir det mye nostalgi. Bekkestua bibliotek. Bærum hagelag.

5. MARS KL. 19.00 BOKASHI – JAPANSK MÅTE Å OMDANNE MATAVFALL TIL PRIMA JORD. Ved gartner

Yngvil S. Thomassen. Ski menighetshus, Kirkeveien 3. Ski hagelag.

6. MARS KL. 19.00 PRYDGRESS. Ved Tommy Tønsberg. Hos nabo’n.

Inngang kr. 50. Gjerdrum hagelag.

6. MARS KL. 19.00 VAKKERT OG SPISELIG. Mange stauder og sommer-

blomster er spiselige og kan brukes som pynt og ingrediens i matlagingen. Ved Tonje Bergh, som har skrevet boka Vakkert og spiselig i krukker og potter. Bekkestua bibliotek. Bærum hagelag.

9. MARS KL. 18.45 INSPIRASJONSDAG.

Arrangert av Hageselskapet Akershus. Biblioteket i kulturhuset på Jessheim. Ullensaker hagelag.

13. MARS KL. 19.00 TOMATKVELD.

Med Corinne Dahl. Skedsmo hagelag inviterer til møte på Sten menighetshus ved Skedsmo kirke.

Fet hagelag.

13. MARS KL. 19.00 RARE TOMATER.

Året med tomater og hagen. Ved Corinne Dahl og Lars Sølversen.

Sten menighetshus. Skedsmo hagelag.

13. MARS KL. 18.45 HAGING FOR NYBEGYNNERE. Gode og enkle

tips (under kulturuka). Biblioteket på kulturhuset på Jessheim.

Ullensaker hagelag.

13. MARS KL. 19.00 GRØNNSAKDYRKING FOR NYBEGYNNERE OG VIDEREKOMNE. Ved Margaret Skog.

Trivselssenteret, Kirkebyveien 2, Fjerdingby. Rælingen hagelag.

17. MARS FRIST FOR BESTILLING AV

74

Norsk Hagetidend 2 • 2019

HAGEPRODUKTER FRA SIGMUND BØ. Se www.baerumhagelag.no/

medlemstilbud. Bærum hagelag.

19. MARS KL. 18.00 PRAKTISK BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR.

Kulturkafé Henrik, Eidsvoll sentrum. Eidsvoll hagelag.

19. MARS KL. 19.00 KLATREPLANTER.

Ved Margaret Skog. Prestegården.

Vestby hagelag.

23. MARS KL. 11.00–13.00 BESKJÆRING. Bli med på en nyttig

gjennomgang og lær av proffene.

Bryn Gartneri, Økriveien 2.

Bærum hagelag.

25. MARS KL. 19.15 JAPANSKE HAGER.

Hageforedrag ved Åsmund Bergwitz. Nesodden menighetshus, Jaerveien 18. Nesodden hagelag.

26. MARS KL. 19.00 FRA FRØ TIL FERDIG PLANTE. Så- og stiklingkveld.

Med Line Yri. Ta gjerne med frø og stiklinger for bytte. Bestyrerboligen på Lund, Fetsund lenser, Lundveien 3. Fet hagelag.

26. MARS KL. 19.00 SÅKVELD HOS FET HAGELAG. Bestyrerboligen på

Lund, Fetsund Lenser, Lundveien 3.

Skedsmo hagelag.

27. MARS KL. 19.15 LILJER. Foredrag ved liljeekspert Peter Møller fra Danmark. Salg av liljer. Venskaben.

Askerveien 41. Asker hagelag.

28. MARS KL. 19.00 PLANTE I KRUKKER.

Ved Åse Sekkelsten fra Krukkegården. Møterom Framtia, 8. etg.

Lørenskog hus. Lørenskog hagelag.

2. APR. KL. 19.00 DYRKING OG STELL AV PELARGONIUM. Ved Stig Hage-

mo fra Hagemo planter. Salg av småplanter. Ski menighetshus, Kirkeveien 3. Ski hagelag.

AUST-AGDER Info: Mona Heimdal på 91 59 26 56 ellermon-heim@online.no 19. MARS KL. 18.00 LÆR BOKASHIKOMPOSTERING. Ved Anita

Dietrichson. Evje skole.

Setesdal hagelag.

21. MARS KL. 19.00 LETTSTELTE, FRODIGE OG FUNKSJONELLE HAGER. Ved Else-Marie Skogen fra

Lier. Fredshuset. Risør hagelag.

BUSKERUD Info: Anne Bjørg Rian. Tlf 938 89 608 abrian@online.no.

4. MARS KL. 19.00 PELARGONIUM.

Ved Anne Sørensen, representant for Svensk pelargoniumselskap, om dyrking og sin samling av utalli-

ge arter og sorter. Hallermoen skole. Konnerud hagelag.

14. MARS KL. 19.00 MØTE OM PELARGONIER. Med Stig Hagemo. Stange

S. Thomassen. Lier bygdetun.

Lier hagelag.

14. MARS KL. 19.00 HVORDAN LYKKES MED LILJER. Karin Bredesen fortel-

og bær. Værforbehold. Oppmøte Gåserudgata boligsameie, Pettersvollen 27, Konnerud.

Konnerud hagelag.

20. MARS KL. 19.00 PLANTER SOM FORTJENER Å BLI BEDRE KJENT.

12. MARS KL. 19.00 BOKASHI KJØKKENKOMPOSTERING. Ved Yngvild

18. MARS KL. 18.00 BESKJÆRINGSRUNDE. Trær, hekker, busker, frukt

19. MARS KL. 18.00 HAGEDESIGN MED BUSKER OG TRÆR. Foredrag av

Espen Skarphagen. Felles avreise til Modum hagelag. Møt ved p-plassen ved innkjøringen til Konnerud kirke. Konnerud hagelag.

25. MARS KL. 19.00 FELLES SÅMØTE I REGI AV DRAMMEN HAGELAG. Vi

sår blomster og spiselig. Ta gjerne med overskuddsfrø om du har.

Bragernes menighetshus, Drammen. Konnerud hagelag.

26. MARS KL. 19.00 VAKKER VÅR- OG SOMMERHAGE I POTTER, KRUKKER, KAR OG GAMLE SKO. Arild Sandgren,

redaktør for hagebladet Hagen for Alle, kommer med inspirasjon til vårens sysler. Mjøndalen kirke.

Nedre Eiker hagelag.

27. MARS KL. 19.00 LILJEFOREDRAG.

bibliotek. Samarbeid mellom hagelagene Stange og Løten. ler og viser bilder. Gamle Koppang stasjon. Stor-Elvdal hagelag.

Ved Mari K. Arnesen. Vea fagskole.

Nordre Ringsaker hagelag.

28. MARS KL. 18.00 DYRKING AV ØKOLOGISKE GRØNNSAKER OG URTER.

Ved Per Spangen fra Vea – Norges grønne fagskole. Sønsthagen.

Trysil hagelag.

30. MARS 70-ÅRS JUBILEUM MED FOREDRAG. Ved Mari Marstein.

Mellgren Mathiesen. Kantina i Kommunehuset. Rendalen hagelag.

7. MARS KL. 19.00 DYRK SUNN MAT – ØKOLOGISK DYRKING. Hagemøte

i Grevskapet. Ved Alm gård.

Frøfirmaet Solhatt deltar også.

Stange bibliotek, Skolegata 1.

Stange hagelag.

12. MARS KL. 18.00 BESKJÆRING AV BUSKER OG TRÆR. Nordåsveien

plantesenter. Brumunddal hagelag.

13. MARS KL. 19.00 NATURENS SPISKAMMER. Hva kan vi bruke

i matlagingen og hvordan gjør vi det? Ved Aud Huse. Kåtorp, Ridabu. Vang hagelag.

Hestad. Her får du vite korleis Maria dyrkar fram nok grønsaker til heile familien. Kjøkkenhagen er på 300 kvadratmeter og grønsakene blir dyrka på ein berekraftig måte med lokale ressursar. Maria har eigen blogg og har stort engasjement for hagebruk. Tunet kyrkjeog kultursenter, Os. Os hagelag.

Maria Berg Hestad. Denne gang er vi invitert til Laksevåg hagelag.

Speiderhuset i Loddefjord, Gamle Kjøkkelvikveien 91. Askøy hagelag.

5. MARS KL. 19.00 MED HJARTE I HAGEN. Litt rust, redesign og

gjenbruk. Foredrag ved Solfrid Wannberg. Rehabiliteringssenteret, Lønningsåsen 9 B, Kantina 2. etg, Leirvik. Stord hagelag.

5. MARS KL. 19.00 LAG DIN EGEN JORD – DYRK DIN EGEN MAT. Ved Maria

Berg Hestad. Hun beskriver sin dyrkningsfilosofi hvor hun verken graver i jorden eller kjøper jord eller gjødsel i sin kjøkkenhage på 300 m2. Hun driver også bloggen Det grønne skafferi. Fana kulturhus.

Fana hagelag.

19. MARS KL. 19.00 JAPANSKE HAGER I KYOTO OG TOKYO HØSTEN 2006.

Botaniker Bjørn Moe viser bilder og forteller om japanske hager han har besøkt. Inngangspenger kr. 50.

Halvan, ved biblioteket på Åsane senter. Åsane hagelag.

27. MARS KL. 19.00 SNARVEGAR TIL EIN KJØKKENHAGE. Foredrag ved

svenske Linda Schilén som er trädgårdsmäster, har gitt ut fleire bøker og er ein ettertrakta foredragshaldar. Rehabiliteringssenteret, Lønningsåsen 9 B, Kantine 2.etg, Leirvik. Stord hagelag.

HORDALAND

4. MARS KL. 19.00 LAG DIN EGEN JORD – DYRK DIN EGEN MAT. Ved

Ved Hege Schei. Nabobeino, Aad Gjellesgate 6. Voss hagelag.

14. MARS HAGEPLANLEGGING. Ved Elsbeth Mikkelsen. Tid og sted annonseres i lokalavisen og på Kvinnherad hagelag sin FB-side.

Kvinnherad hagelag.

19. MARS KL. 19.00 PRYDGRAS. Ved Linda Shilèn fra Sverige. Hun har gitt ut flere bøker og er utdannet gartner og kunstner. Fana kulturhus. Fana hagelag.

Foredrag ved Linda Schillén, kjent gartnar, kunstnar og forfattar frå Sverige. Vi tek turen til Fana hagelag på Fana kulturhus, Nesttun.

Os hagelag.

Flisa. Åsnes hagelag.

Ved Maria Berg Hestad fra bloggen Det Grønne Skafferiet. Speiderhuset i Loddefjord, Gamle Kjøkkelvikveien 91. Laksevåg hagelag.

13. MARS KL. 19.00 BALKONGHAGE.

19. MARS KL. 19.00 PRYDGRAS.

3. APR. KL. 17.00 DEMONSTRASJON AV BESKJÆRING AV EPLETRÆR OG BÆRBUSKER. Toverudsvegen 8,

FINNMARK

6. MARS KL. 19.00 HISTORISKE STAUDER – SKYGGEBED. Ved Ingeborg

7. MARS KL. 19.00 SJØLVFORSYNING AV GRØNSAKER PÅ EINEBUSTADTOMT. Foredrag ved Maria Berg

fra Blomsterkroken. Borgheim.

Elverum hagelag.

4. MARS KL. 19.00 SELVFORSYNING PÅ ENEBOLIGTOMT – DYRK ALLE GRØNNSAKENE FAMILIEN TRENGER.

HEDMARK

Ved Maria Berg Hestad. Hun blogger på Det grønne skafferi. Meieriet kulturhus, Odda. Odda hagelag.

2. APR. KL. 19.00 PLANTING I POTTER OG KASSER. Ved Anders Iversen

Info: Regionsekretær Gunvor Berge.

Tlf 92 46 60 15. hordaland@hageselskapet.no

Info: Regionleder Margrete Leikåsen leikaase@online.no

6. MARS KL. 19.00 SELVFORSYNING PÅ ENEBOLIGTOMT – DYRK ALLE GRØNNSAKENE FAMILIEN TRENGER.

Servering. Klokkergården.

Innbydelse vil bli sendt ut.

Løten hagelag.

Arrangeres sammen med Asker (Vennskapen). Kornmagasinet.

Røyken hagelag.

Info: Regionsekretær Sigmund Hansen. sigmund_arne@outlook.com

Hagelagene våre byr på en rekke aktiviteter, kurs og grønne, sosiale treffpunkter. Se om det er noe som passer for deg!

28. MARS KL. 19.00 FOREDRAG MED LINDA SCHILEN. Me slår oss i sammen 9. MARS BESKJÆRING AV FRUKTTRE.

Kurs ved Magne Gjuvsland.

Kontakt hagelaget for tid og sted.

Fusa hagelag.

11. MARS MEDLEMSMØTE.

Kontakt hagelaget for tid og sted.

Fusa hagelag.

11. MARS KL. 18.00 PODEKURS. Ved Ragnvald Gramstad og Annlaug Fludal. Sløydsalen på gamle Førde skule. Pris kr. 300 pr person.

Påmelding til Annlaug innan torsdag 7. mars på tlf. 909 32 046.

Sveio hagelag.

12. MARS KL. 19.00 SKAP ULIKE ROM I HAGEN. Foredrag ved Silje Aksnes

frå Gimle Planteskule. Ho har og med plantar for sal. Straume bu- og servicesenter, Blombakkane 3. Sotra hagelag.

12. MARS KL. 19.00 GRØNNSAKSDYRKING I PALLEKARMER. Tips til

vakker og fiks kjøkkenhage. Ved Anne Tafjord-Kirkebø. Samnanger folkebibliotek, Bjørkheim.

Samnanger hagelag.

med Hageselskapet Stord denne dagen. Rehabiliteringssenteret, Lønningsåsen 9 B. Bømlo hagelag.

28. MARS KL. 19.00 FRÅN TOMT TIL TRÄDGÅRD. Linda Schilén

3. APR. KL. 19.00 ENKEL HAGEDESIGN.

Ved Yvonne Robbestad Breen og Kanthi Blok. Kommunestyresalen, rådhuset i Kleppestø.

Askøy hagelag.

3. APR. KL. 19.00 LEV LYKKELIG MED BRUNSKOGSNEGL I HAGEN. Ved

Anne Tafjord-Kirkebø. Mange gode råd om hvordan du får en nesten brunsneglfri hage. Meieriet Kulturhus, Odda. Odda hagelag.

MØRE OG ROMSDAL Info: Liv Voldsund Johanson.

Tlf. 926 07 841. livvj@yahoo.no 6. MARS KL. 18.00–21.00 SÅKVELD.

Lær om og praktiser innsamling av frø, oppbevaring, såing, prikling m.m. Felleskjøpets kantine i Molde.

Molde og omegn hagelag.

6. MARS KL. 19.00 LYS I HAGEN. Ved Lampehuset Molde. Bevertning og loddsalg. Inngang kr. 50. Åpent for alle. Eide rådhus. Hageselskapet Eide hagelag.

11. MARS COTTAGE GARDEN.

Hageglede, hagefilosofi og samspillet i naturen. Med Helen Fredholm. Kontakt hagelaget for tid og sted. Rauma hagelag.

12. MARS KL. 19.00 HAGEN MIN. Ved Helen Fredholm, som er kjent for sin Cottage Garden på Toten.

Tomrefjord Kristelige forsamlingshus. Vestnes hagelag.

bibliotek, mer info på FB og nettsiden vår. Laksevåg hagelag.

19. MARS KL. 19.00 KLEMATIS, PLANTING OG PLEIE. Foredrag og bilder

med morsomme rekvisitter fra egen kjellerbod eller loppemarkedfunn. Ved Arild Sandgren fra Hagen for alle. Speiderhuset i Loddefjord, Gamle Kjøkkelvikveien 91.

Laksevåg hagelag.

1. APR. FLETTING AV PILTRE I POTTE. Vi blander jord, ser på ferdig pilhekk og -tre, tar stiklinger og fletter et tre i potte. Kr. 200. Detaljer om påmelding, tidspunkt og sted kommer på FB og blogg. Åsane hagelag.

2. APR. KL. 19.00 TRÄDGÅRDSLYCKA.

Ved Hannu Sarenström.

Nesset prestegard, Eidsvåg.

Nesset hagelag.

3. APR. TRÄDGÅRDSLYCKA.

Foredrag med Hannu Sarenström.

Kontakt hagelaget for tid og sted.

Sykkylven hagelag.

NORDLAND Info: Regionleder Arne Grimstad Blyseth. Tlf 91 82 69 56. arne.blyseth@hotmail.no 12. MARS KL. 19.00 HAGEUTVIKLING I ET PERSPEKTIV. Ved Jon Harald

Bustnes, Nesna. Kulturhussalen på Leland. Horva hagelag.

19. MARS KL. 17.00 HAGEPLANLEGGING. Ved Hanne Marit Mikalsen.

Biblioteket presenterer spennende hagebøker. Rana Bibliotek, Torggata 1. Rana hagelag.

NORD-TRØNDELAG Info: Anne Lise R. Arntsen, tlf. 74 39 44 48, 95 72 59 11 eller anne-lise.arntsen@hotmail.com

Ved Helen Fredholm. En naturlig del er hennes hagefilosofi, der samspillet i naturen er en viktig forutsetning. Kontakt hagelaget for oppmøtested. Molde og omegn hagelag.

14. MARS KL. 19.00 COTTAGE GARDEN.

1. APR. KL. 19.00 KREATIVITET OG GJENBRUK I HAGEN. Innred hagen

Hannu Sarenström. Kårvåghallen, Averøy. Fellesmøte med Eide, Hustadvika og Averøy. Hustadvika hagelag.

13. MARS KL. 19.00 COTTAGE GARDEN.

kommer på turné fra Sverige.

Ta med en venn! Osterøytunet.

Osterøy hagelag.

30. MARS KL. 19.00 VI SÅR SOMMERBLOMSTER MED BARNA. Loddefjord

For flere ak tiviteter, sjekk kalender til dit t lokalla g en på: w w w.hage selskapet.no

Besøk av Helen Fredholm.

Kyrkjelydhuset, Skei, Surnadal.

Hageselskapet Surnadal

ved Nina Samuelsen. Lillesalen, Bud samfunnshus. Hustadvika hagelag.

1. APR. KL. 19.00 TRÄDGÅRDSLYCKA.

Et foredrag om hagelykke, med erfaring fra 30 år med hage og vekster satt sammen for blomstring fra tidlig vår til sein høst. Ved Hannu Sarenström. Kårvåghallen, Averøy. Averøy hagelag.

1. APR. KL. 19.00 TRÄDGÅRDSLYCKA.

Et foredrag om hagelykke, med erfaring fra 30 år med hage og vekster satt sammen for blomstring fra tidlig vår til sein høst. Ved

28. FEB. KL. 19.00 SELVFORSYNING.

Dyrk alle grønnsakene familien trenger. Foredrag med Maria Berg Hestad. Enkel servering. Loddsalg.

Inngangspenger. Lokstallen på Stjørdal. Stjørdal og Malvik hagelag.

17. MARS MEDLEMSMØTE. Kontakt hagelaget for tid og sted.

Ytre-Vikna hagelag.

26. MARS. KL. 19.00 TRENDER INNEN HAGE. Ved Mette Marit Helgaas fra

Norsk Hagetidend 2 • 2019 75

HVA SKJER I HAGELAGENE 28. FEBRUAR – 3. APRIL AKERSHUS Info: Sekretær Bente Hognestad, akershus@hageselskapet.no 28. FEB. KL. 19.00 SOMMERBLOMSTER.

Ved Tommy Tønsberg. Salg av frø m.m. Møterom Framtia, 8. etg.

Lørenskog hus. Lørenskog hagelag.

28. FEB. KL. 18.45 DYRKING AV SNITTBLOMSTER I HAGEN. Ved Blomster-

hagen på Abildsø. Jessheim bibliotek, Ullensaker kulturhus.

Ullensaker hagelag.

3. MARS KL. 19.00–21.00 OLDEMORS PLANTER. Ved Tellef Lund. Pioner,

vårfloks, Astilbe, løytnantshjerter og akeleier. Vi skal tilbake til hagene i de glade 1930-årene, da det duftet av syrin og skjærsmin. Vi skal også lytte til datidens musikk.

Her blir det mye nostalgi. Bekkestua bibliotek. Bærum hagelag.

5. MARS KL. 19.00 BOKASHI – JAPANSK MÅTE Å OMDANNE MATAVFALL TIL PRIMA JORD. Ved gartner

Yngvil S. Thomassen. Ski menighetshus, Kirkeveien 3. Ski hagelag.

6. MARS KL. 19.00 PRYDGRESS. Ved Tommy Tønsberg. Hos nabo’n.

Inngang kr. 50. Gjerdrum hagelag.

6. MARS KL. 19.00 VAKKERT OG SPISELIG. Mange stauder og sommer-

blomster er spiselige og kan brukes som pynt og ingrediens i matlagingen. Ved Tonje Bergh, som har skrevet boka Vakkert og spiselig i krukker og potter. Bekkestua bibliotek. Bærum hagelag.

9. MARS KL. 18.45 INSPIRASJONSDAG.

Arrangert av Hageselskapet Akershus. Biblioteket i kulturhuset på Jessheim. Ullensaker hagelag.

13. MARS KL. 19.00 TOMATKVELD.

Med Corinne Dahl. Skedsmo hagelag inviterer til møte på Sten menighetshus ved Skedsmo kirke.

Fet hagelag.

13. MARS KL. 19.00 RARE TOMATER.

Året med tomater og hagen. Ved Corinne Dahl og Lars Sølversen.

Sten menighetshus. Skedsmo hagelag.

13. MARS KL. 18.45 HAGING FOR NYBEGYNNERE. Gode og enkle

tips (under kulturuka). Biblioteket på kulturhuset på Jessheim.

Ullensaker hagelag.

13. MARS KL. 19.00 GRØNNSAKDYRKING FOR NYBEGYNNERE OG VIDEREKOMNE. Ved Margaret Skog.

Trivselssenteret, Kirkebyveien 2, Fjerdingby. Rælingen hagelag.

17. MARS FRIST FOR BESTILLING AV

74

Norsk Hagetidend 2 • 2019

HAGEPRODUKTER FRA SIGMUND BØ. Se www.baerumhagelag.no/

medlemstilbud. Bærum hagelag.

19. MARS KL. 18.00 PRAKTISK BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR.

Kulturkafé Henrik, Eidsvoll sentrum. Eidsvoll hagelag.

19. MARS KL. 19.00 KLATREPLANTER.

Ved Margaret Skog. Prestegården.

Vestby hagelag.

23. MARS KL. 11.00–13.00 BESKJÆRING. Bli med på en nyttig

gjennomgang og lær av proffene.

Bryn Gartneri, Økriveien 2.

Bærum hagelag.

25. MARS KL. 19.15 JAPANSKE HAGER.

Hageforedrag ved Åsmund Bergwitz. Nesodden menighetshus, Jaerveien 18. Nesodden hagelag.

26. MARS KL. 19.00 FRA FRØ TIL FERDIG PLANTE. Så- og stiklingkveld.

Med Line Yri. Ta gjerne med frø og stiklinger for bytte. Bestyrerboligen på Lund, Fetsund lenser, Lundveien 3. Fet hagelag.

26. MARS KL. 19.00 SÅKVELD HOS FET HAGELAG. Bestyrerboligen på

Lund, Fetsund Lenser, Lundveien 3.

Skedsmo hagelag.

27. MARS KL. 19.15 LILJER. Foredrag ved liljeekspert Peter Møller fra Danmark. Salg av liljer. Venskaben.

Askerveien 41. Asker hagelag.

28. MARS KL. 19.00 PLANTE I KRUKKER.

Ved Åse Sekkelsten fra Krukkegården. Møterom Framtia, 8. etg.

Lørenskog hus. Lørenskog hagelag.

2. APR. KL. 19.00 DYRKING OG STELL AV PELARGONIUM. Ved Stig Hage-

mo fra Hagemo planter. Salg av småplanter. Ski menighetshus, Kirkeveien 3. Ski hagelag.

AUST-AGDER Info: Mona Heimdal på 91 59 26 56 ellermon-heim@online.no 19. MARS KL. 18.00 LÆR BOKASHIKOMPOSTERING. Ved Anita

Dietrichson. Evje skole.

Setesdal hagelag.

21. MARS KL. 19.00 LETTSTELTE, FRODIGE OG FUNKSJONELLE HAGER. Ved Else-Marie Skogen fra

Lier. Fredshuset. Risør hagelag.

BUSKERUD Info: Anne Bjørg Rian. Tlf 938 89 608 abrian@online.no.

4. MARS KL. 19.00 PELARGONIUM.

Ved Anne Sørensen, representant for Svensk pelargoniumselskap, om dyrking og sin samling av utalli-

ge arter og sorter. Hallermoen skole. Konnerud hagelag.

14. MARS KL. 19.00 MØTE OM PELARGONIER. Med Stig Hagemo. Stange

S. Thomassen. Lier bygdetun.

Lier hagelag.

14. MARS KL. 19.00 HVORDAN LYKKES MED LILJER. Karin Bredesen fortel-

og bær. Værforbehold. Oppmøte Gåserudgata boligsameie, Pettersvollen 27, Konnerud.

Konnerud hagelag.

20. MARS KL. 19.00 PLANTER SOM FORTJENER Å BLI BEDRE KJENT.

12. MARS KL. 19.00 BOKASHI KJØKKENKOMPOSTERING. Ved Yngvild

18. MARS KL. 18.00 BESKJÆRINGSRUNDE. Trær, hekker, busker, frukt

19. MARS KL. 18.00 HAGEDESIGN MED BUSKER OG TRÆR. Foredrag av

Espen Skarphagen. Felles avreise til Modum hagelag. Møt ved p-plassen ved innkjøringen til Konnerud kirke. Konnerud hagelag.

25. MARS KL. 19.00 FELLES SÅMØTE I REGI AV DRAMMEN HAGELAG. Vi

sår blomster og spiselig. Ta gjerne med overskuddsfrø om du har.

Bragernes menighetshus, Drammen. Konnerud hagelag.

26. MARS KL. 19.00 VAKKER VÅR- OG SOMMERHAGE I POTTER, KRUKKER, KAR OG GAMLE SKO. Arild Sandgren,

redaktør for hagebladet Hagen for Alle, kommer med inspirasjon til vårens sysler. Mjøndalen kirke.

Nedre Eiker hagelag.

27. MARS KL. 19.00 LILJEFOREDRAG.

bibliotek. Samarbeid mellom hagelagene Stange og Løten. ler og viser bilder. Gamle Koppang stasjon. Stor-Elvdal hagelag.

Ved Mari K. Arnesen. Vea fagskole.

Nordre Ringsaker hagelag.

28. MARS KL. 18.00 DYRKING AV ØKOLOGISKE GRØNNSAKER OG URTER.

Ved Per Spangen fra Vea – Norges grønne fagskole. Sønsthagen.

Trysil hagelag.

30. MARS 70-ÅRS JUBILEUM MED FOREDRAG. Ved Mari Marstein.

Mellgren Mathiesen. Kantina i Kommunehuset. Rendalen hagelag.

7. MARS KL. 19.00 DYRK SUNN MAT – ØKOLOGISK DYRKING. Hagemøte

i Grevskapet. Ved Alm gård.

Frøfirmaet Solhatt deltar også.

Stange bibliotek, Skolegata 1.

Stange hagelag.

12. MARS KL. 18.00 BESKJÆRING AV BUSKER OG TRÆR. Nordåsveien

plantesenter. Brumunddal hagelag.

13. MARS KL. 19.00 NATURENS SPISKAMMER. Hva kan vi bruke

i matlagingen og hvordan gjør vi det? Ved Aud Huse. Kåtorp, Ridabu. Vang hagelag.

Hestad. Her får du vite korleis Maria dyrkar fram nok grønsaker til heile familien. Kjøkkenhagen er på 300 kvadratmeter og grønsakene blir dyrka på ein berekraftig måte med lokale ressursar. Maria har eigen blogg og har stort engasjement for hagebruk. Tunet kyrkjeog kultursenter, Os. Os hagelag.

Maria Berg Hestad. Denne gang er vi invitert til Laksevåg hagelag.

Speiderhuset i Loddefjord, Gamle Kjøkkelvikveien 91. Askøy hagelag.

5. MARS KL. 19.00 MED HJARTE I HAGEN. Litt rust, redesign og

gjenbruk. Foredrag ved Solfrid Wannberg. Rehabiliteringssenteret, Lønningsåsen 9 B, Kantina 2. etg, Leirvik. Stord hagelag.

5. MARS KL. 19.00 LAG DIN EGEN JORD – DYRK DIN EGEN MAT. Ved Maria

Berg Hestad. Hun beskriver sin dyrkningsfilosofi hvor hun verken graver i jorden eller kjøper jord eller gjødsel i sin kjøkkenhage på 300 m2. Hun driver også bloggen Det grønne skafferi. Fana kulturhus.

Fana hagelag.

19. MARS KL. 19.00 JAPANSKE HAGER I KYOTO OG TOKYO HØSTEN 2006.

Botaniker Bjørn Moe viser bilder og forteller om japanske hager han har besøkt. Inngangspenger kr. 50.

Halvan, ved biblioteket på Åsane senter. Åsane hagelag.

27. MARS KL. 19.00 SNARVEGAR TIL EIN KJØKKENHAGE. Foredrag ved

svenske Linda Schilén som er trädgårdsmäster, har gitt ut fleire bøker og er ein ettertrakta foredragshaldar. Rehabiliteringssenteret, Lønningsåsen 9 B, Kantine 2.etg, Leirvik. Stord hagelag.

HORDALAND

4. MARS KL. 19.00 LAG DIN EGEN JORD – DYRK DIN EGEN MAT. Ved

Ved Hege Schei. Nabobeino, Aad Gjellesgate 6. Voss hagelag.

14. MARS HAGEPLANLEGGING. Ved Elsbeth Mikkelsen. Tid og sted annonseres i lokalavisen og på Kvinnherad hagelag sin FB-side.

Kvinnherad hagelag.

19. MARS KL. 19.00 PRYDGRAS. Ved Linda Shilèn fra Sverige. Hun har gitt ut flere bøker og er utdannet gartner og kunstner. Fana kulturhus. Fana hagelag.

Foredrag ved Linda Schillén, kjent gartnar, kunstnar og forfattar frå Sverige. Vi tek turen til Fana hagelag på Fana kulturhus, Nesttun.

Os hagelag.

Flisa. Åsnes hagelag.

Ved Maria Berg Hestad fra bloggen Det Grønne Skafferiet. Speiderhuset i Loddefjord, Gamle Kjøkkelvikveien 91. Laksevåg hagelag.

13. MARS KL. 19.00 BALKONGHAGE.

19. MARS KL. 19.00 PRYDGRAS.

3. APR. KL. 17.00 DEMONSTRASJON AV BESKJÆRING AV EPLETRÆR OG BÆRBUSKER. Toverudsvegen 8,

FINNMARK

6. MARS KL. 19.00 HISTORISKE STAUDER – SKYGGEBED. Ved Ingeborg

7. MARS KL. 19.00 SJØLVFORSYNING AV GRØNSAKER PÅ EINEBUSTADTOMT. Foredrag ved Maria Berg

fra Blomsterkroken. Borgheim.

Elverum hagelag.

4. MARS KL. 19.00 SELVFORSYNING PÅ ENEBOLIGTOMT – DYRK ALLE GRØNNSAKENE FAMILIEN TRENGER.

HEDMARK

Ved Maria Berg Hestad. Hun blogger på Det grønne skafferi. Meieriet kulturhus, Odda. Odda hagelag.

2. APR. KL. 19.00 PLANTING I POTTER OG KASSER. Ved Anders Iversen

Info: Regionsekretær Gunvor Berge.

Tlf 92 46 60 15. hordaland@hageselskapet.no

Info: Regionleder Margrete Leikåsen leikaase@online.no

6. MARS KL. 19.00 SELVFORSYNING PÅ ENEBOLIGTOMT – DYRK ALLE GRØNNSAKENE FAMILIEN TRENGER.

Servering. Klokkergården.

Innbydelse vil bli sendt ut.

Løten hagelag.

Arrangeres sammen med Asker (Vennskapen). Kornmagasinet.

Røyken hagelag.

Info: Regionsekretær Sigmund Hansen. sigmund_arne@outlook.com

Hagelagene våre byr på en rekke aktiviteter, kurs og grønne, sosiale treffpunkter. Se om det er noe som passer for deg!

28. MARS KL. 19.00 FOREDRAG MED LINDA SCHILEN. Me slår oss i sammen 9. MARS BESKJÆRING AV FRUKTTRE.

Kurs ved Magne Gjuvsland.

Kontakt hagelaget for tid og sted.

Fusa hagelag.

11. MARS MEDLEMSMØTE.

Kontakt hagelaget for tid og sted.

Fusa hagelag.

11. MARS KL. 18.00 PODEKURS. Ved Ragnvald Gramstad og Annlaug Fludal. Sløydsalen på gamle Førde skule. Pris kr. 300 pr person.

Påmelding til Annlaug innan torsdag 7. mars på tlf. 909 32 046.

Sveio hagelag.

12. MARS KL. 19.00 SKAP ULIKE ROM I HAGEN. Foredrag ved Silje Aksnes

frå Gimle Planteskule. Ho har og med plantar for sal. Straume bu- og servicesenter, Blombakkane 3. Sotra hagelag.

12. MARS KL. 19.00 GRØNNSAKSDYRKING I PALLEKARMER. Tips til

vakker og fiks kjøkkenhage. Ved Anne Tafjord-Kirkebø. Samnanger folkebibliotek, Bjørkheim.

Samnanger hagelag.

med Hageselskapet Stord denne dagen. Rehabiliteringssenteret, Lønningsåsen 9 B. Bømlo hagelag.

28. MARS KL. 19.00 FRÅN TOMT TIL TRÄDGÅRD. Linda Schilén

3. APR. KL. 19.00 ENKEL HAGEDESIGN.

Ved Yvonne Robbestad Breen og Kanthi Blok. Kommunestyresalen, rådhuset i Kleppestø.

Askøy hagelag.

3. APR. KL. 19.00 LEV LYKKELIG MED BRUNSKOGSNEGL I HAGEN. Ved

Anne Tafjord-Kirkebø. Mange gode råd om hvordan du får en nesten brunsneglfri hage. Meieriet Kulturhus, Odda. Odda hagelag.

MØRE OG ROMSDAL Info: Liv Voldsund Johanson.

Tlf. 926 07 841. livvj@yahoo.no 6. MARS KL. 18.00–21.00 SÅKVELD.

Lær om og praktiser innsamling av frø, oppbevaring, såing, prikling m.m. Felleskjøpets kantine i Molde.

Molde og omegn hagelag.

6. MARS KL. 19.00 LYS I HAGEN. Ved Lampehuset Molde. Bevertning og loddsalg. Inngang kr. 50. Åpent for alle. Eide rådhus. Hageselskapet Eide hagelag.

11. MARS COTTAGE GARDEN.

Hageglede, hagefilosofi og samspillet i naturen. Med Helen Fredholm. Kontakt hagelaget for tid og sted. Rauma hagelag.

12. MARS KL. 19.00 HAGEN MIN. Ved Helen Fredholm, som er kjent for sin Cottage Garden på Toten.

Tomrefjord Kristelige forsamlingshus. Vestnes hagelag.

bibliotek, mer info på FB og nettsiden vår. Laksevåg hagelag.

19. MARS KL. 19.00 KLEMATIS, PLANTING OG PLEIE. Foredrag og bilder

med morsomme rekvisitter fra egen kjellerbod eller loppemarkedfunn. Ved Arild Sandgren fra Hagen for alle. Speiderhuset i Loddefjord, Gamle Kjøkkelvikveien 91.

Laksevåg hagelag.

1. APR. FLETTING AV PILTRE I POTTE. Vi blander jord, ser på ferdig pilhekk og -tre, tar stiklinger og fletter et tre i potte. Kr. 200. Detaljer om påmelding, tidspunkt og sted kommer på FB og blogg. Åsane hagelag.

2. APR. KL. 19.00 TRÄDGÅRDSLYCKA.

Ved Hannu Sarenström.

Nesset prestegard, Eidsvåg.

Nesset hagelag.

3. APR. TRÄDGÅRDSLYCKA.

Foredrag med Hannu Sarenström.

Kontakt hagelaget for tid og sted.

Sykkylven hagelag.

NORDLAND Info: Regionleder Arne Grimstad Blyseth. Tlf 91 82 69 56. arne.blyseth@hotmail.no 12. MARS KL. 19.00 HAGEUTVIKLING I ET PERSPEKTIV. Ved Jon Harald

Bustnes, Nesna. Kulturhussalen på Leland. Horva hagelag.

19. MARS KL. 17.00 HAGEPLANLEGGING. Ved Hanne Marit Mikalsen.

Biblioteket presenterer spennende hagebøker. Rana Bibliotek, Torggata 1. Rana hagelag.

NORD-TRØNDELAG Info: Anne Lise R. Arntsen, tlf. 74 39 44 48, 95 72 59 11 eller anne-lise.arntsen@hotmail.com

Ved Helen Fredholm. En naturlig del er hennes hagefilosofi, der samspillet i naturen er en viktig forutsetning. Kontakt hagelaget for oppmøtested. Molde og omegn hagelag.

14. MARS KL. 19.00 COTTAGE GARDEN.

1. APR. KL. 19.00 KREATIVITET OG GJENBRUK I HAGEN. Innred hagen

Hannu Sarenström. Kårvåghallen, Averøy. Fellesmøte med Eide, Hustadvika og Averøy. Hustadvika hagelag.

13. MARS KL. 19.00 COTTAGE GARDEN.

kommer på turné fra Sverige.

Ta med en venn! Osterøytunet.

Osterøy hagelag.

30. MARS KL. 19.00 VI SÅR SOMMERBLOMSTER MED BARNA. Loddefjord

For flere ak tiviteter, sjekk kalender til dit t lokalla g en på: w w w.hage selskapet.no

Besøk av Helen Fredholm.

Kyrkjelydhuset, Skei, Surnadal.

Hageselskapet Surnadal

ved Nina Samuelsen. Lillesalen, Bud samfunnshus. Hustadvika hagelag.

1. APR. KL. 19.00 TRÄDGÅRDSLYCKA.

Et foredrag om hagelykke, med erfaring fra 30 år med hage og vekster satt sammen for blomstring fra tidlig vår til sein høst. Ved Hannu Sarenström. Kårvåghallen, Averøy. Averøy hagelag.

1. APR. KL. 19.00 TRÄDGÅRDSLYCKA.

Et foredrag om hagelykke, med erfaring fra 30 år med hage og vekster satt sammen for blomstring fra tidlig vår til sein høst. Ved

28. FEB. KL. 19.00 SELVFORSYNING.

Dyrk alle grønnsakene familien trenger. Foredrag med Maria Berg Hestad. Enkel servering. Loddsalg.

Inngangspenger. Lokstallen på Stjørdal. Stjørdal og Malvik hagelag.

17. MARS MEDLEMSMØTE. Kontakt hagelaget for tid og sted.

Ytre-Vikna hagelag.

26. MARS. KL. 19.00 TRENDER INNEN HAGE. Ved Mette Marit Helgaas fra

Norsk Hagetidend 2 • 2019 75

For flere ak tiviteter, sjekk kalender til dit t lokalla g en på: w w w.hage selskapet.no

HVA SKJER I HAGELAGENE 28. FEBRUAR – 3. APRIL Mathildes Verden. AKSET kulturog skolesamfunn. Inngang kr. 100.

Gratis for medlemmer.

Inderøy hagelag.

27. MARS. KL. 18.00 PLANTEDYRKING I REGULERT KLIMA. Foredrag av

Torbjørn Guddingsmo. Verdal gartneri. Vuku og Verdal hagelag.

OPPLAND Info: Regionsekretær Brynhildur Engen.

Tlf 99 03 50 54. oppland@hageselskapet.no 12. MARS KL. 18.30 HAGEPLANLEGGING.

Ved hagedesigner Hege Kristin Rønning. Jevnaker Samfunnshus.

Jevnaker hagelag.

10. MARS KL. 16.00 STUDIERING, SÅMØTE. Ås menighetssenter,

Reinsvoll. Vestre Toten hagelag.

3. APR. KL. 18.00 Å PLANTE ER EN KUNST SOM ER ENKEL Å LÆRE.

Hagestell, plantesorter for fremtiden m.m. Foredrag med Morten Bragdø. Enkel servering, loddsalg.

Lunner ungdomsskole, Sandsvegen 2, Roa. Lunner hagelag.

OSLO Info: Regionleder Frøydis Hauge.

Tlf 45 51 66 52. oslo@hageselskapet.no Røa hagelag: Møter varsles på Røa hagelags Facebookside og via e-post.

12. MARS KL. 19.00 UTEN INSEKTENE KOLLAPSER NATUREN. Ved Eline

Hågvar. Nordseter gård, Ivar Knutsonsvei vei 45. Inngang kr. 50.

Nordstrand hagelag.

14. MARS KL. 19.00 HVORDAN LYKKES MED SÅING, OPPAL OG STIKLINGER.

Ved Frøydis Helene Hauge.

Disen gård, Koldrupsvei 23.

Grefsen hagelag.

19. MARS KL. 19.00 ÅRSMØTE MED KÅSERI. Oppsal samfunnshus,

Vetlandsveien 99.

Oppsal hagebrukslag.

27. MARS KL. 19.00 MEDLEMSMØTE.

Dyrking av vindruer. Ved Hans Christian Holdt. Golia velhus, Damfaret 25. Golia hagebrukslag.

2. APR. KL. 19.00 HANNA WINSNES’ KJØKKENHAGE. Ved Hildur

Hauksdottir. Nordseter gård, Ivar Knutsonsvei 45. Inngang kr. 50.

Nordstrand hagelag.

ROGALAND Info: Henry Tendenes på 97 19 36 79, rogaland@hageselskapet.no eller hageselskapet.no/rogaland.

5. MARS KL. 19.00 KUNDE- OG

76

Norsk Hagetidend 2 • 2019

KJØPSKVELD. Bøndenes innkjøpslag, Hoveveien 34, Sandnes. Oltedal og Ålgård sammen med Bergsagel hagelag.

9. MARS KL. 11.00–13.00 BARNEMØTE.

Vi sår frø for en blomstrende vår og sommer. Brynes Planteskole, Jåttå.

Svithun hagelag.

12. MARS KL. 19.00 HAGEMØTE OM ØKOLOGISK DYRKING AV GRØNNSAKER.

Margunn Ueland med barn som hjelpere. Lundeåne kafeteria.

Eigersund og Sokndal hagelag.

12. MARS KL. 19.00 SMÅ HAGER, MYE PÅ LITEN PLASS. Ved landskaps-

arkitekt Vigdis Ose Thull.

Medlemsmøte i Øyahuset.

Buøy og Hundvåg hagelag.

18. MARS KL. 19.30 PODING AV FRUKTTRE. Ved Ragnvald

Gramstad. Eskeland bedehus.

Bergsagel hagelag.

18. MARS KL. 18.00 BESKJÆRING AV FRUKTTRE, HAGEBUSKER OG BÆRBUSKER. Ved Åsmund Vae.

Hagen til Anita og Ove Lundal, Høievegen 597. Tysvær hagelag.

19. MARS KL. 19.30 ÅRET RUNDT I MARGUNNS KJØKKENHAGE. Hage

av overgrodd leikeplass, staudehagen som vart kjøkkenhage.

Margunn Ueland. Øksnevad vgs.

Klepp hagelag.

20. MARS KL. 19.30 UTEOMRÅDER OG HAGEROM. Ved Kåre Inge Hettervik,

anleggsgartner frå Vaglid A/S. Kulturhuset på Sand. Suldal hagelag.

25. MARS KL. 18.00 BARNAS HAGEMØTE.

Vi planter og sår, samt andre aktiviteter. Kjellarståva i Aksdaltunet.

Tysvær hagelag.

25. MARS KL. 19.00 STELL OG SALG AV FUKSIA, PELARGONIA OG ANDRE SOMMERPLANTER. Ved Jostein

Gard. Sevtun grendahus. Karmøy hagelag.

25. MARS KL. 19.00 PRIMULA OG GODE RÅD OG TIPS OM DET MESTE. Ved

Jan Nicolaisen. Lura bydelshus.

Gand hagelag.

SOGN OG FJORDANE Info: Regionleiar Turid Bøyum.

Tlf 928 41 292. boyhall@online.no 20. MARS KL. 19.00 DEKORATIVE BLADPLANTER. Fargerike tre for

småhagar. Tommy Tønsberg.

Gloppen ungdomsskule.

Hageselskapet Gloppen.

SØR-TRØNDELAG Info: Regionsekretær Guri Ro. 93 49 04 27. tbuan@online.no 28. FEB. KL. 19.00 SELVFORSYNING PÅ ENEBOLIGTOMT – DYRK ALLE GRØNNSAKENE FAMILIEN TRENGER.

Ved Maria Berg Hestad. Enkel servering og loddsalg. Inngangspenger kr 50 for medlemmer og kr 100 for ikke-medlemmer.

Lokstallen, Gamle Kongeveg, Stjørdal. Malvik hagelag i samarbeid med Stjørdal hagelag.

28. FEB. KL. 19.00 GARTNERTIME – VI SPØR, EKSPERTENE SVARER. Felles-

Kantina til Miljødirektoratet på Brattørkaia ved Rockheim.

Trondheim hagelag.

26. MARS KL. 19.00 HAGETRENDER.

Ved Mette Marit Helgaas fra Mathildes Verden. Inngang kr. 100, gratis for medlemmer. AKSET kultur- og skolesamfunn.

Inderøy hagelag.

26. MARS KL. 18.30 LILJER OG PIONER.

Hvordan dyrke og om skadedyr.

Liljemannen Peter Møller fra Danmark. Liljeløk og pionknoller for salg. Fellesmøte for hagelagene i Fosen. Åfjord misjonshus. Ørland hagelag.

møte med Rissa hagelag. Kystens Arv. Stadsbygd hagelag.

26. MARS KL. 18.30 LILJER OG PIONER.

Vi møtes på Voll 4H besøksgård.

Stoksund hagelag.

26. MARS KL. 18.30 LILJER OG PIONER.

9. MARS KL. 11.00 FYLKESÅRSMØTE I HAGESELSKAPET SØR TRØNDELAG.

12. MARS KL. 19.00 VÅRFORBEREDELSER OG ERFARINGSUTVEKSLING.

Hos Mjøens Plantesenter. Bytte av frø og stiklinger. Loddsalg.

Servering. Oppdal hagelag.

14. MARS KL. 19.00 MYTER, MAT OG MEDISIN I MIDDELALDERHAGEN.

Ved Hildur Haugsdottir ved Domkirkeodden kulturarvsmuseum på Hamar. Hans Mickelsens vei 12, Heimdal. Leinstrand hagelag.

19. MARS KL. 19.00 LYS I HAGEN.

Frivillighetssentralen.

Hemne hagelag.

25. MARS KL. 18.00 LILJER. Ved Peter

Møller fra Danmark. Foredrag på dansk (norsk PowerPiont) om liljespesialiteter, stell, samt deres fiender. Liljer, pioner og plantevernmiddel (mot biller, lus, larver, rådyr, snegle) til salgs, ta med kontanter.

Gratis inngang. Enkel servering og loddsalg. Kantina til Miljødirektoratet, Brattørkaia 15 ved Rockheim.

Samarbeid med Trondheim, Melhus og Strinda hagelag, samt Fosenlagene. Malvik hagelag.

25. MARS KL. 18.00 LILJER. Ved Peter Møller fra Danmark. Liljer, pioner m.m. for salg. Husk kontanter.

Kantina til Miljødirektoratet på Brattørkaia ved Rockheim.

Melhus hagelag.

25. MARS KL. 18.00 LILJER. Ved Peter Møller fra Danmark. Liljer, pioner m.m. for salg. Husk kontanter.

Kantina til Miljødirektoratet på Brattørkaia ved Rockheim.

Strinda hagelag.

25. MARS KL. 18.00 LILJER. Ved Peter Møller fra Danmark. Liljer, pioner m.m. for salg. Husk kontanter.

Liljemannen. Fellesmøte for hagelagene på Fosen. Å Misjonshus. Osen hagelag.

Liljemannen. Fellesmøte for hagelagene på Fosen. Å Misjonshus. Stadsbygd hagelag.

26. MARS KL. 18.30 LILJER OG PIONER.

Liljemannen. Fellesmøte for hagelagene på Fosen. Å Misjonshus. Stoksund hagelag.

26. MARS KL. 18.30 LILJER OG PIONER.

Liljemannen. Fellesmøte for hagelagene på Fosen. Å Misjonshus. Åfjord hagelag.

27. MARS KL. 18.00 PLANTEDYRKING I REGULERT KLIMA. Foredrag ved

Torbjørn Guddingsmo. Verdal gartneri. Samarbeid mellom Vuku og Verdal hagelag. Verdal hagelag.

27. MARS KL. 18.00 PLANTEDYRKING I REGULERT KLIMA. Foredrag ved

Torbjørn Guddingsmo. Verdal gartneri. Samarbeid mellom Vuku og Verdal hagelag. Vuku hagelag.

TELEMARK Info: Regionsekretær Maria Bløndal. Tlf 93 65 49 55. mariablondal@gmail.com 3. MARS KL. 13.00–16.00 FAMILIESØNDAG. Vi hjelper til med såing

og planting av grønnsaker og blomster sammen med barn.

Menstad Bydelshus. Skien hagelag.

4. MARS KL. 19.00 SKJERMING OG VERN MOT INNSYN OG VIND.

Ved Ida Johansen fra Vegge Gård.

Eidanger menighetshus.

Porsgrunn hagelag.

4. MARS KL. 19.00 FJELLHAGE. Ved Geir Moen. I kantinen til AS IDEA, Merdeveien 8. Notodden hagelag.

7. MARS KL. 19.00 DYRKING AV GRØNNSAKER OG URTER. Ved Erling

Furunes. Foredraget danner bakgrunnen for møtet 29. aug. med

tema korleis bruke og utnytte avling frå kjøkkenhagen. Frivilligsentralen i Bø. Bø og Sauherad hagelag.

20. MARS KL. 19.00 JORDSKOKK.

Marit Grinaker Wright fra Økologisk Norge forteller om dyrking og bruk av den kanskje lite kjente, men utmerkede jordknollen jordskokk.

Smaksprøver av hva som kan lages av knollen. Kafeteriaen i Bamble f rivilligsentral. Bamble hagelag.

21. MARS KL. 19.00 BIER. Ved Åge Blomstadli. Kantina i Sparebanken Sør. Kviteseid hagelag.

21. MARS KL. 18.00 NYERE ALUNROT OG ANDRE STAUDER. Ved Kirsten

Østby Høvik. Vinjehuset i Åmot.

Vinje hagelag.

1. APR. KL. 19.00 PELARGONIA.

Ved Anne Sørensen. Eidanger menighetshus. Porsgrunn hagelag.

1. APR. KL. 19.00 FINE SAMPLANTINGER. Linda Louise Ness. I kantinen

til AS IDEA, Merdeveien 8, Notodden hagelag.

2. APR. KL. 19.00 LÆR Å DYRKE GRØNNSAKER. Bed, karmer, såing,

pioner. Kvinesdal Kulturhus.

Kvinesdal hagelag.

28. MARS KL. 19.00 LILJEMANNEN.

Peter Møller. Salg av liljer og pioner.

Kvinesdal kulturhus.

Lyngdal hagelag.

1. APR. KL. 19.00 DYRKING I PALLEKARMER. Ved Sofie Ommedal.

Lyngdal hagelag. Rådhusets kantine, Nodeland. Songdalen hagelag.

VESTFOLD Info: Regionleder Linda Louise Næss. hageselskapet.vestfold@gmail.com Tlf 99 02 30 64 4. MARS KL. 19.00 BLOMSTERHAGEN PÅ ABILDSØ. Leker med farger og

former. Har fem mål med økologiske snittblomster. Tips og råd for små hager. Frø og knoller for salg.

Inngang kr. 100. Forsmannsenteret.

Sandefjord hagelag.

4. MARS KL. 18.30 GENMANIPULERING (GMO) OG MATSIKKERHET. Vi rydder

i nye begreper for å øke forståelsen for hva som foregår innen forskningen på dette feltet. Fredtun, Tjøme sentrum. Tjøme hagelag.

stikking, gjødsling. Del 3 av studieringen om grønnsaker.

Skien Prestegård. Skien hagelag.

6. MARS KL. 19.00 DYRKING AV GRØNNSAKER. Ved Kees Bakker.

TROMS

11. MARS KL. 18.30 STAUDEDYRKERENS 50 FAVORITTER. Ved Bibbis

Info: Regionleder Liv Torunn Alvereng.

Tlf 95 87 04 21. lt@alvereng.no

VEST-AGDER Info: Regionleder Grete R. Åtland. post@hagesenter.net 4. MARS KL. 19.00 PRODUKSJON AV URTEKOSMETIKK. Ved Marie Aaslie

Reiråskog, Urtemor. Rådhusets kantine, Nodeland. Songdal hagelag.

12. MARS KL. 19.00 FORMERING. Ved Edith Leland. Søgne gamle prestegård.

25. MARS KL. 19.00 BESØK AV RODODENDRONEKSPERT. Foredrag

og salg ved Oddmund Fosse.

Herredshuset i Vanse.

Farsund hagelag.

27. MARS KL. 19.00 JORDBÆRDYRKING. Ved Karstein Henriksen. Kon-

gens senter, Kongensgt. 43. Kristiansand hagelag.

28. MARS KL. 19.00 LILJEMANNEN FRA DANMARK. Salg av liljer og

pioner. Samarbeid med Kvinesdal.

Kvinesdal Kulturhus. Flekkefjord og oppland hagelag.

28. MARS KL. 19.00 LILJEMANNEN FRA DANMARK. Salg av liljer og

Stavern Frikirke. Brunlanes og Stavern hagelag.

stauder. Andebu pensjonistsenter, Andebuveien 947. Stokke spesielt invitert. Andebu hagelag.

11. MARS KL. 19.00 STELL OG BRUK AV BUSKER OG TRÆR. Ved Steinar

Johansen, fra Rød planteskole og hagesenter, kjent som den trivelige gartneren fra NRK-serien «Hagen min». Borgheim menighetssenter, Rektorveien 2 A. Hageselskapet Nøtterøy og Tønsberg.

12. MARS KL. 19.00 WENCHES HAGELYKKE. Wenche Girlando viser bil-

der fra sin egen vakre hage og deler sine hageerfaringer med oss. Hun er også samler av fuksia, pelargonia og engletrompeter. Åsgårdstrand kirke og kultursenter, Kirkeveien 8. Åsgårdstrand hagelag.

13. MARS KL. 19.00 PELARGONIA.

Ved Bjørg Langaas. Kihlegalleriet, Apenesgården. Horten og omegn hagelag.

18. MARS KL. 19.00 BREGNER OG PRYDGRESS. Ved Ida Johansen

fra Vegge gård og hagesenter. Østre Halsen arbeidskirke.

Larvik hagelag.

18. MARS KL. 19.00 BREGNER OG PRYDGRESS. Ved Ida Johansen

fra Vegge gård og hagesenter.

Vi er bedt til Larvik hagelag, Østre Halsen kirke.

Kvelde og Hvarnes hagelag.

19. MARS KL. 19.00 DRUEDYRKING I NORGE. Ved Håkon Westby. Helse-

huset, Revetal. Hageselskapet Re.

21. MARS BRANKLYN GARDEN OG ANDRE HAGER I SKOTTLAND. Stau-

deklubben.

25. MARS KL. 19.00 DRIVHUSDRØMMER. Ved Kirsten Lorange Østby.

Skjeestua. Stokke hagelag.

1. APR. KL. 19.00 PERMAKULTUR.

Lag et lite kretsløp i egen hage, så du ikke trenger å tilføre noe utenfra. Ved Gina i Gilberts hage.

Forsmannsenteret.

Sandefjord hagelag.

1. APR. KL. 18.30 HVA SKAL TIL FOR Å FÅ EN ØKOLOGISK HAGE? Grønn-

gjødsling, bytte ut kunstgjødsel med neslevann, tang og tare?

Fredtun, Tjøme sentrum.

Tjøme hagelag.

16. MARS KL. 11.00 BESKJÆRING AV BUSKER OG TRÆR. Ved Mette

Feten. Vi kommer tilbake til sted i egen annonse. Rakkestad hagelag.

16. MARS KL. 11.00 BESKJÆRING AV BUSKER OG TRÆR. Ved Johnny

Engen. Elin B. i Svinndalveien 383, Svinndal. Våler og Svinndal hagelag.

19. MARS KL. 19.00 PLANTING I KRUKKER. Ved Yvonne Dengin. Rygge

frivilligsentral, Larkollveien 7.

Rygge og Moss hagelag.

19. MARS KL. 19.00 HVORDAN DYRKE UTEN DRIVHUS. Ved Arne Kristiansen.

Aktivitetskjelleren, Skiptvet og Spydeberg hagelag.

20. MARS KL. 18.30 PELARGONIA. Ved

Stig Hagemo. Roald Amundsens Minne. Fellesmøte med Sarpsborg og Onsøy hagelag. Borge hagelag.

20. MARS KL. 18.30 FOREDRAG OG SALG AV FUKSIA OG PELARGONIA.

Besøk av Hagemo Planter. Roald Amundsens Minne. Fellesmøte med Borge og Sarpsborg hagelag.

Onsøy hagelag.

ØSTFOLD Info: Regionleder Per Espen Jahren.

Tlf 95 47 47 99. pejah@online.no 4. MARS KL. 18.30 WOODLAND-HAGE.

Hagekveld med Tommy Tønsberg.

Amfigrotta, Brottet på Spjærøy.

Hvaler hagelag.

6. MARS KL. 19.00 FUGLER I HAGEN PÅ VINTEREN, FOTOGRAFERING OG FORING. Jan Erik Røer. Frivillighe-

tens Hus,. Parkveien 1, Askim.

Askim hagelag.

10. MARS KL. 11.00 FUGLEKASSE – SNEKKERVERKSTED. Amfigrotta,

Brottet på Spjærøy. Hvaler hagelag.

12. MARS KL. 18.30 BESØK HOS “FRU BLOM DESIGN”-BUTIKKEN I RAKKESTAD. Vi får en velkomstdrink,

grønnkålsmoothie, og Stine Marie Bjørnstad holder foredrag om morsomme hageideer. 15 % rabatt på alle hageting denne kvelden. Kafeen holder åpent med kaffe, te og kaker. Handelsgartneriet Ringsby ved siden av holder åpent til 18.30 i forkant, med spesialtilbud for oss i hagelaget. Begrenset med plass til foredrag med ca. 45 sitteplasser.

Mysen og Eidsberg hagelag.

14. MARS KL. 19.00 ARBEID I HAGEN FOR LATE. Ved Mariann Hovda.

Storstua på helsehuset Råde.

Råde hagelag.

20. MARS KL. 18.30 PELARGONIA. Ved

Stig Hagemo. Roald Amundsens Minde. Fellesmøte i samarbeid med Borge og Onsøy hagelag.

Sarpsborg hagelag.

26. MARS KL. 19.00 HAGEKVELD.

Hobøl bibliotek, Tomter.

Hobøl hagelag.

27. MARS KL. 19.00 PELARGONIUM – HISTORIKK, EGENSKAPER OG STELL.

Ved Pelargonanne (Anne Sørensen). Kontakt hagelaget for sted.

Halden hagelag.

1. APR. KL. 18.30 POTETER. Hagekveld med Roger Halvorsen og Svanekil Gård. Svanekil Gård. Hvaler hagelag.

3. APR. KL. 19.00 BESKJÆRING OG PODING. Hans Anton Garseg. Frivil-

lighetens Hus, Parkveien 1, Askim.

Askim hagelag.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 77

For flere ak tiviteter, sjekk kalender til dit t lokalla g en på: w w w.hage selskapet.no

HVA SKJER I HAGELAGENE 28. FEBRUAR – 3. APRIL Mathildes Verden. AKSET kulturog skolesamfunn. Inngang kr. 100.

Gratis for medlemmer.

Inderøy hagelag.

27. MARS. KL. 18.00 PLANTEDYRKING I REGULERT KLIMA. Foredrag av

Torbjørn Guddingsmo. Verdal gartneri. Vuku og Verdal hagelag.

OPPLAND Info: Regionsekretær Brynhildur Engen.

Tlf 99 03 50 54. oppland@hageselskapet.no 12. MARS KL. 18.30 HAGEPLANLEGGING.

Ved hagedesigner Hege Kristin Rønning. Jevnaker Samfunnshus.

Jevnaker hagelag.

10. MARS KL. 16.00 STUDIERING, SÅMØTE. Ås menighetssenter,

Reinsvoll. Vestre Toten hagelag.

3. APR. KL. 18.00 Å PLANTE ER EN KUNST SOM ER ENKEL Å LÆRE.

Hagestell, plantesorter for fremtiden m.m. Foredrag med Morten Bragdø. Enkel servering, loddsalg.

Lunner ungdomsskole, Sandsvegen 2, Roa. Lunner hagelag.

OSLO Info: Regionleder Frøydis Hauge.

Tlf 45 51 66 52. oslo@hageselskapet.no Røa hagelag: Møter varsles på Røa hagelags Facebookside og via e-post.

12. MARS KL. 19.00 UTEN INSEKTENE KOLLAPSER NATUREN. Ved Eline

Hågvar. Nordseter gård, Ivar Knutsonsvei vei 45. Inngang kr. 50.

Nordstrand hagelag.

14. MARS KL. 19.00 HVORDAN LYKKES MED SÅING, OPPAL OG STIKLINGER.

Ved Frøydis Helene Hauge.

Disen gård, Koldrupsvei 23.

Grefsen hagelag.

19. MARS KL. 19.00 ÅRSMØTE MED KÅSERI. Oppsal samfunnshus,

Vetlandsveien 99.

Oppsal hagebrukslag.

27. MARS KL. 19.00 MEDLEMSMØTE.

Dyrking av vindruer. Ved Hans Christian Holdt. Golia velhus, Damfaret 25. Golia hagebrukslag.

2. APR. KL. 19.00 HANNA WINSNES’ KJØKKENHAGE. Ved Hildur

Hauksdottir. Nordseter gård, Ivar Knutsonsvei 45. Inngang kr. 50.

Nordstrand hagelag.

ROGALAND Info: Henry Tendenes på 97 19 36 79, rogaland@hageselskapet.no eller hageselskapet.no/rogaland.

5. MARS KL. 19.00 KUNDE- OG

76

Norsk Hagetidend 2 • 2019

KJØPSKVELD. Bøndenes innkjøpslag, Hoveveien 34, Sandnes. Oltedal og Ålgård sammen med Bergsagel hagelag.

9. MARS KL. 11.00–13.00 BARNEMØTE.

Vi sår frø for en blomstrende vår og sommer. Brynes Planteskole, Jåttå.

Svithun hagelag.

12. MARS KL. 19.00 HAGEMØTE OM ØKOLOGISK DYRKING AV GRØNNSAKER.

Margunn Ueland med barn som hjelpere. Lundeåne kafeteria.

Eigersund og Sokndal hagelag.

12. MARS KL. 19.00 SMÅ HAGER, MYE PÅ LITEN PLASS. Ved landskaps-

arkitekt Vigdis Ose Thull.

Medlemsmøte i Øyahuset.

Buøy og Hundvåg hagelag.

18. MARS KL. 19.30 PODING AV FRUKTTRE. Ved Ragnvald

Gramstad. Eskeland bedehus.

Bergsagel hagelag.

18. MARS KL. 18.00 BESKJÆRING AV FRUKTTRE, HAGEBUSKER OG BÆRBUSKER. Ved Åsmund Vae.

Hagen til Anita og Ove Lundal, Høievegen 597. Tysvær hagelag.

19. MARS KL. 19.30 ÅRET RUNDT I MARGUNNS KJØKKENHAGE. Hage

av overgrodd leikeplass, staudehagen som vart kjøkkenhage.

Margunn Ueland. Øksnevad vgs.

Klepp hagelag.

20. MARS KL. 19.30 UTEOMRÅDER OG HAGEROM. Ved Kåre Inge Hettervik,

anleggsgartner frå Vaglid A/S. Kulturhuset på Sand. Suldal hagelag.

25. MARS KL. 18.00 BARNAS HAGEMØTE.

Vi planter og sår, samt andre aktiviteter. Kjellarståva i Aksdaltunet.

Tysvær hagelag.

25. MARS KL. 19.00 STELL OG SALG AV FUKSIA, PELARGONIA OG ANDRE SOMMERPLANTER. Ved Jostein

Gard. Sevtun grendahus. Karmøy hagelag.

25. MARS KL. 19.00 PRIMULA OG GODE RÅD OG TIPS OM DET MESTE. Ved

Jan Nicolaisen. Lura bydelshus.

Gand hagelag.

SOGN OG FJORDANE Info: Regionleiar Turid Bøyum.

Tlf 928 41 292. boyhall@online.no 20. MARS KL. 19.00 DEKORATIVE BLADPLANTER. Fargerike tre for

småhagar. Tommy Tønsberg.

Gloppen ungdomsskule.

Hageselskapet Gloppen.

SØR-TRØNDELAG Info: Regionsekretær Guri Ro. 93 49 04 27. tbuan@online.no 28. FEB. KL. 19.00 SELVFORSYNING PÅ ENEBOLIGTOMT – DYRK ALLE GRØNNSAKENE FAMILIEN TRENGER.

Ved Maria Berg Hestad. Enkel servering og loddsalg. Inngangspenger kr 50 for medlemmer og kr 100 for ikke-medlemmer.

Lokstallen, Gamle Kongeveg, Stjørdal. Malvik hagelag i samarbeid med Stjørdal hagelag.

28. FEB. KL. 19.00 GARTNERTIME – VI SPØR, EKSPERTENE SVARER. Felles-

Kantina til Miljødirektoratet på Brattørkaia ved Rockheim.

Trondheim hagelag.

26. MARS KL. 19.00 HAGETRENDER.

Ved Mette Marit Helgaas fra Mathildes Verden. Inngang kr. 100, gratis for medlemmer. AKSET kultur- og skolesamfunn.

Inderøy hagelag.

26. MARS KL. 18.30 LILJER OG PIONER.

Hvordan dyrke og om skadedyr.

Liljemannen Peter Møller fra Danmark. Liljeløk og pionknoller for salg. Fellesmøte for hagelagene i Fosen. Åfjord misjonshus. Ørland hagelag.

møte med Rissa hagelag. Kystens Arv. Stadsbygd hagelag.

26. MARS KL. 18.30 LILJER OG PIONER.

Vi møtes på Voll 4H besøksgård.

Stoksund hagelag.

26. MARS KL. 18.30 LILJER OG PIONER.

9. MARS KL. 11.00 FYLKESÅRSMØTE I HAGESELSKAPET SØR TRØNDELAG.

12. MARS KL. 19.00 VÅRFORBEREDELSER OG ERFARINGSUTVEKSLING.

Hos Mjøens Plantesenter. Bytte av frø og stiklinger. Loddsalg.

Servering. Oppdal hagelag.

14. MARS KL. 19.00 MYTER, MAT OG MEDISIN I MIDDELALDERHAGEN.

Ved Hildur Haugsdottir ved Domkirkeodden kulturarvsmuseum på Hamar. Hans Mickelsens vei 12, Heimdal. Leinstrand hagelag.

19. MARS KL. 19.00 LYS I HAGEN.

Frivillighetssentralen.

Hemne hagelag.

25. MARS KL. 18.00 LILJER. Ved Peter

Møller fra Danmark. Foredrag på dansk (norsk PowerPiont) om liljespesialiteter, stell, samt deres fiender. Liljer, pioner og plantevernmiddel (mot biller, lus, larver, rådyr, snegle) til salgs, ta med kontanter.

Gratis inngang. Enkel servering og loddsalg. Kantina til Miljødirektoratet, Brattørkaia 15 ved Rockheim.

Samarbeid med Trondheim, Melhus og Strinda hagelag, samt Fosenlagene. Malvik hagelag.

25. MARS KL. 18.00 LILJER. Ved Peter Møller fra Danmark. Liljer, pioner m.m. for salg. Husk kontanter.

Kantina til Miljødirektoratet på Brattørkaia ved Rockheim.

Melhus hagelag.

25. MARS KL. 18.00 LILJER. Ved Peter Møller fra Danmark. Liljer, pioner m.m. for salg. Husk kontanter.

Kantina til Miljødirektoratet på Brattørkaia ved Rockheim.

Strinda hagelag.

25. MARS KL. 18.00 LILJER. Ved Peter Møller fra Danmark. Liljer, pioner m.m. for salg. Husk kontanter.

Liljemannen. Fellesmøte for hagelagene på Fosen. Å Misjonshus. Osen hagelag.

Liljemannen. Fellesmøte for hagelagene på Fosen. Å Misjonshus. Stadsbygd hagelag.

26. MARS KL. 18.30 LILJER OG PIONER.

Liljemannen. Fellesmøte for hagelagene på Fosen. Å Misjonshus. Stoksund hagelag.

26. MARS KL. 18.30 LILJER OG PIONER.

Liljemannen. Fellesmøte for hagelagene på Fosen. Å Misjonshus. Åfjord hagelag.

27. MARS KL. 18.00 PLANTEDYRKING I REGULERT KLIMA. Foredrag ved

Torbjørn Guddingsmo. Verdal gartneri. Samarbeid mellom Vuku og Verdal hagelag. Verdal hagelag.

27. MARS KL. 18.00 PLANTEDYRKING I REGULERT KLIMA. Foredrag ved

Torbjørn Guddingsmo. Verdal gartneri. Samarbeid mellom Vuku og Verdal hagelag. Vuku hagelag.

TELEMARK Info: Regionsekretær Maria Bløndal. Tlf 93 65 49 55. mariablondal@gmail.com 3. MARS KL. 13.00–16.00 FAMILIESØNDAG. Vi hjelper til med såing

og planting av grønnsaker og blomster sammen med barn.

Menstad Bydelshus. Skien hagelag.

4. MARS KL. 19.00 SKJERMING OG VERN MOT INNSYN OG VIND.

Ved Ida Johansen fra Vegge Gård.

Eidanger menighetshus.

Porsgrunn hagelag.

4. MARS KL. 19.00 FJELLHAGE. Ved Geir Moen. I kantinen til AS IDEA, Merdeveien 8. Notodden hagelag.

7. MARS KL. 19.00 DYRKING AV GRØNNSAKER OG URTER. Ved Erling

Furunes. Foredraget danner bakgrunnen for møtet 29. aug. med

tema korleis bruke og utnytte avling frå kjøkkenhagen. Frivilligsentralen i Bø. Bø og Sauherad hagelag.

20. MARS KL. 19.00 JORDSKOKK.

Marit Grinaker Wright fra Økologisk Norge forteller om dyrking og bruk av den kanskje lite kjente, men utmerkede jordknollen jordskokk.

Smaksprøver av hva som kan lages av knollen. Kafeteriaen i Bamble f rivilligsentral. Bamble hagelag.

21. MARS KL. 19.00 BIER. Ved Åge Blomstadli. Kantina i Sparebanken Sør. Kviteseid hagelag.

21. MARS KL. 18.00 NYERE ALUNROT OG ANDRE STAUDER. Ved Kirsten

Østby Høvik. Vinjehuset i Åmot.

Vinje hagelag.

1. APR. KL. 19.00 PELARGONIA.

Ved Anne Sørensen. Eidanger menighetshus. Porsgrunn hagelag.

1. APR. KL. 19.00 FINE SAMPLANTINGER. Linda Louise Ness. I kantinen

til AS IDEA, Merdeveien 8, Notodden hagelag.

2. APR. KL. 19.00 LÆR Å DYRKE GRØNNSAKER. Bed, karmer, såing,

pioner. Kvinesdal Kulturhus.

Kvinesdal hagelag.

28. MARS KL. 19.00 LILJEMANNEN.

Peter Møller. Salg av liljer og pioner.

Kvinesdal kulturhus.

Lyngdal hagelag.

1. APR. KL. 19.00 DYRKING I PALLEKARMER. Ved Sofie Ommedal.

Lyngdal hagelag. Rådhusets kantine, Nodeland. Songdalen hagelag.

VESTFOLD Info: Regionleder Linda Louise Næss. hageselskapet.vestfold@gmail.com Tlf 99 02 30 64 4. MARS KL. 19.00 BLOMSTERHAGEN PÅ ABILDSØ. Leker med farger og

former. Har fem mål med økologiske snittblomster. Tips og råd for små hager. Frø og knoller for salg.

Inngang kr. 100. Forsmannsenteret.

Sandefjord hagelag.

4. MARS KL. 18.30 GENMANIPULERING (GMO) OG MATSIKKERHET. Vi rydder

i nye begreper for å øke forståelsen for hva som foregår innen forskningen på dette feltet. Fredtun, Tjøme sentrum. Tjøme hagelag.

stikking, gjødsling. Del 3 av studieringen om grønnsaker.

Skien Prestegård. Skien hagelag.

6. MARS KL. 19.00 DYRKING AV GRØNNSAKER. Ved Kees Bakker.

TROMS

11. MARS KL. 18.30 STAUDEDYRKERENS 50 FAVORITTER. Ved Bibbis

Info: Regionleder Liv Torunn Alvereng.

Tlf 95 87 04 21. lt@alvereng.no

VEST-AGDER Info: Regionleder Grete R. Åtland. post@hagesenter.net 4. MARS KL. 19.00 PRODUKSJON AV URTEKOSMETIKK. Ved Marie Aaslie

Reiråskog, Urtemor. Rådhusets kantine, Nodeland. Songdal hagelag.

12. MARS KL. 19.00 FORMERING. Ved Edith Leland. Søgne gamle prestegård.

25. MARS KL. 19.00 BESØK AV RODODENDRONEKSPERT. Foredrag

og salg ved Oddmund Fosse.

Herredshuset i Vanse.

Farsund hagelag.

27. MARS KL. 19.00 JORDBÆRDYRKING. Ved Karstein Henriksen. Kon-

gens senter, Kongensgt. 43. Kristiansand hagelag.

28. MARS KL. 19.00 LILJEMANNEN FRA DANMARK. Salg av liljer og

pioner. Samarbeid med Kvinesdal.

Kvinesdal Kulturhus. Flekkefjord og oppland hagelag.

28. MARS KL. 19.00 LILJEMANNEN FRA DANMARK. Salg av liljer og

Stavern Frikirke. Brunlanes og Stavern hagelag.

stauder. Andebu pensjonistsenter, Andebuveien 947. Stokke spesielt invitert. Andebu hagelag.

11. MARS KL. 19.00 STELL OG BRUK AV BUSKER OG TRÆR. Ved Steinar

Johansen, fra Rød planteskole og hagesenter, kjent som den trivelige gartneren fra NRK-serien «Hagen min». Borgheim menighetssenter, Rektorveien 2 A. Hageselskapet Nøtterøy og Tønsberg.

12. MARS KL. 19.00 WENCHES HAGELYKKE. Wenche Girlando viser bil-

der fra sin egen vakre hage og deler sine hageerfaringer med oss. Hun er også samler av fuksia, pelargonia og engletrompeter. Åsgårdstrand kirke og kultursenter, Kirkeveien 8. Åsgårdstrand hagelag.

13. MARS KL. 19.00 PELARGONIA.

Ved Bjørg Langaas. Kihlegalleriet, Apenesgården. Horten og omegn hagelag.

18. MARS KL. 19.00 BREGNER OG PRYDGRESS. Ved Ida Johansen

fra Vegge gård og hagesenter. Østre Halsen arbeidskirke.

Larvik hagelag.

18. MARS KL. 19.00 BREGNER OG PRYDGRESS. Ved Ida Johansen

fra Vegge gård og hagesenter.

Vi er bedt til Larvik hagelag, Østre Halsen kirke.

Kvelde og Hvarnes hagelag.

19. MARS KL. 19.00 DRUEDYRKING I NORGE. Ved Håkon Westby. Helse-

huset, Revetal. Hageselskapet Re.

21. MARS BRANKLYN GARDEN OG ANDRE HAGER I SKOTTLAND. Stau-

deklubben.

25. MARS KL. 19.00 DRIVHUSDRØMMER. Ved Kirsten Lorange Østby.

Skjeestua. Stokke hagelag.

1. APR. KL. 19.00 PERMAKULTUR.

Lag et lite kretsløp i egen hage, så du ikke trenger å tilføre noe utenfra. Ved Gina i Gilberts hage.

Forsmannsenteret.

Sandefjord hagelag.

1. APR. KL. 18.30 HVA SKAL TIL FOR Å FÅ EN ØKOLOGISK HAGE? Grønn-

gjødsling, bytte ut kunstgjødsel med neslevann, tang og tare?

Fredtun, Tjøme sentrum.

Tjøme hagelag.

16. MARS KL. 11.00 BESKJÆRING AV BUSKER OG TRÆR. Ved Mette

Feten. Vi kommer tilbake til sted i egen annonse. Rakkestad hagelag.

16. MARS KL. 11.00 BESKJÆRING AV BUSKER OG TRÆR. Ved Johnny

Engen. Elin B. i Svinndalveien 383, Svinndal. Våler og Svinndal hagelag.

19. MARS KL. 19.00 PLANTING I KRUKKER. Ved Yvonne Dengin. Rygge

frivilligsentral, Larkollveien 7.

Rygge og Moss hagelag.

19. MARS KL. 19.00 HVORDAN DYRKE UTEN DRIVHUS. Ved Arne Kristiansen.

Aktivitetskjelleren, Skiptvet og Spydeberg hagelag.

20. MARS KL. 18.30 PELARGONIA. Ved

Stig Hagemo. Roald Amundsens Minne. Fellesmøte med Sarpsborg og Onsøy hagelag. Borge hagelag.

20. MARS KL. 18.30 FOREDRAG OG SALG AV FUKSIA OG PELARGONIA.

Besøk av Hagemo Planter. Roald Amundsens Minne. Fellesmøte med Borge og Sarpsborg hagelag.

Onsøy hagelag.

ØSTFOLD Info: Regionleder Per Espen Jahren.

Tlf 95 47 47 99. pejah@online.no 4. MARS KL. 18.30 WOODLAND-HAGE.

Hagekveld med Tommy Tønsberg.

Amfigrotta, Brottet på Spjærøy.

Hvaler hagelag.

6. MARS KL. 19.00 FUGLER I HAGEN PÅ VINTEREN, FOTOGRAFERING OG FORING. Jan Erik Røer. Frivillighe-

tens Hus,. Parkveien 1, Askim.

Askim hagelag.

10. MARS KL. 11.00 FUGLEKASSE – SNEKKERVERKSTED. Amfigrotta,

Brottet på Spjærøy. Hvaler hagelag.

12. MARS KL. 18.30 BESØK HOS “FRU BLOM DESIGN”-BUTIKKEN I RAKKESTAD. Vi får en velkomstdrink,

grønnkålsmoothie, og Stine Marie Bjørnstad holder foredrag om morsomme hageideer. 15 % rabatt på alle hageting denne kvelden. Kafeen holder åpent med kaffe, te og kaker. Handelsgartneriet Ringsby ved siden av holder åpent til 18.30 i forkant, med spesialtilbud for oss i hagelaget. Begrenset med plass til foredrag med ca. 45 sitteplasser.

Mysen og Eidsberg hagelag.

14. MARS KL. 19.00 ARBEID I HAGEN FOR LATE. Ved Mariann Hovda.

Storstua på helsehuset Råde.

Råde hagelag.

20. MARS KL. 18.30 PELARGONIA. Ved

Stig Hagemo. Roald Amundsens Minde. Fellesmøte i samarbeid med Borge og Onsøy hagelag.

Sarpsborg hagelag.

26. MARS KL. 19.00 HAGEKVELD.

Hobøl bibliotek, Tomter.

Hobøl hagelag.

27. MARS KL. 19.00 PELARGONIUM – HISTORIKK, EGENSKAPER OG STELL.

Ved Pelargonanne (Anne Sørensen). Kontakt hagelaget for sted.

Halden hagelag.

1. APR. KL. 18.30 POTETER. Hagekveld med Roger Halvorsen og Svanekil Gård. Svanekil Gård. Hvaler hagelag.

3. APR. KL. 19.00 BESKJÆRING OG PODING. Hans Anton Garseg. Frivil-

lighetens Hus, Parkveien 1, Askim.

Askim hagelag.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 77

Ja, jeg vil bli medlem av Hageselskapet Medlemskap kr. 590 2 års medlemskap kr. 980 (kun første periode)

Jeg vil verve en venn

Medlemskap uten Hagetidend kr. 410

Medlemskap kr. 590

Husstandsmedlem kr. 100

Medlemskap uten Hagetidend kr. 410

Medlemskap utland kr. 690

Medlemskap utland kr. 690

Nytt medlem

2 års medlemskap kr. 980 (kun første periode)

Navn NYTTIG FOLDESAG

Velg mellom disse vervepremiene:

Adresse

til mindre beskjæringsjobber fra Nelson Garden.

Postnr.

Hageselskapets frøposer, 40 stk. 1608 Hageselskapets forkle. 1702 Foldesag fra Nelson Garden. 1703 Beskjæringssaks, Burgon & Ball. 1601 Lukefinger, DeWit. 1801 Linhåndduk og kjøkkenklut. 1901 Hage på balkongen. 1704

Sted

E-post Mobiltlf Fødselsår* Hagelag (hvis kjent/ønsket)

fra DeWit lar deg nå lenger og komme godt mellom plantene.

Medl. nr.

Postnr.

VAKKER LINHÅNDDUK OG MILJØVENNLIG KJØKKENKLUT

Grønn Pelargonium fra Emma Sjödin.

Ved innmelding i Hageselskapet, godtar jeg betingelsene i vår personvernerklæring: hageselskapet.no/personvernerklaering

ANVENDELIG BESKJÆRINGSSAKS

fra Burgon & Ball.

Velkommen som medlem Hageselskapet vil dele kunnskap og hageglede med deg!

SOM MEDLEM FÅR DU: • 10 utgaver årlig av landets største

hagemagasin, Norsk Hagetidend.

• Tilknytning til en regionavdeling og

ditt lokale hagelag. Grønn kunnskap, fellesskap og ulike hageaktiviteter.

Se etter tilbud der du bor.

• Svar på dine spørsmål fra Hagehjelpen.

• Gode rabatter på hageutstyr/-redskaper

av høy kvalitet, hageplanlegging, juridisk bistand og halv pris på Hagemessen.

Se alle medlemsfordeler på: hageselskapet.no/medlemsfordeler

78

Norsk Hagetidend 2 • 2019

DEN NYTTIGSTE HAGEBOKA kr 0,- VERDI KR. 225,HAGE PÅ BALKONGEN kr 0,- VERDI KR. 249,-

Sted

Meld deg inn på hageselskapet.no eller send e-post til post@hageselskapet.no Er du allerede medlem?

Verv et nytt medlem og motta spennende premier. Premien mottar du når den du verver har betalt kontingenten.

med to lommer i solid, behagelig bomull.

HAGE PÅ BALKONGEN – for nybakte balkongbønder og blomsterelskere. av Jorunn Amdal, Marianne Utengen og Tonje Waaktaar Gamst

GAVE ved innmelding, velg én

Adresse

HAGESELSKAPETS PRAKTISKE HAGEFORKLE

fra Hageselskapet til dine egne frø.

Vi tar forbehold om at vi kan gå tom for ønsket vervepremie.

Ververs navn

og velg én av våre flotte gaver!

40 FLOTTE FRØPOSER

Svarsending 3205 0092 Oslo

HT0219

Verv en hagevenn

*til bruk for statistikk for Hageselskapet

Ververs navn

SOLID, LETT LUKEFINGER

Det norske hageselskap

BETAL FOR 2 ÅR SPAR KR 200

2 års medlem* skap kr 980 *KUN FØRSTE PERIODE

I tillegg kan du velge mellom Den nyttigste hageboka, en godt illustrert grunninnføring i hagestell (verdi kr 225), eller Hage på balkongen, inspirasjon og nyttige tips for balkongbønder og blomsterelskere (verdi kr 249).

Medlemskap kr 590. Les mer om dine medlemsfordeler og meld deg inn på www.hageselskapet.no eller fyll ut kupongen ovenfor.

DET NORSKE HAGESELSKAP er en landsomfattende, frittstående og ideell organisasjon som er åpen for alle. Vår visjon er å bedre menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser.

350 HAGELAG Alle medlemmer i Hageselskapet tilhører også ett av våre lokale hagelag. Se aktuelle aktiviteter på www.hageselskapet.no De byr på hagefellesskap og hagekunnskap, kurs og foredrag, hagevandring, plantebytte og planteloppemarked.

Handledager med rabatt på hagesentre, turer og sosiale tilbud gjennom hele året.

Du er også velkommen på arrangementer i andre lag.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 79

Ja, jeg vil bli medlem av Hageselskapet Medlemskap kr. 590 2 års medlemskap kr. 980 (kun første periode)

Jeg vil verve en venn

Medlemskap uten Hagetidend kr. 410

Medlemskap kr. 590

Husstandsmedlem kr. 100

Medlemskap uten Hagetidend kr. 410

Medlemskap utland kr. 690

Medlemskap utland kr. 690

Nytt medlem

2 års medlemskap kr. 980 (kun første periode)

Navn NYTTIG FOLDESAG

Velg mellom disse vervepremiene:

Adresse

til mindre beskjæringsjobber fra Nelson Garden.

Postnr.

Hageselskapets frøposer, 40 stk. 1608 Hageselskapets forkle. 1702 Foldesag fra Nelson Garden. 1703 Beskjæringssaks, Burgon & Ball. 1601 Lukefinger, DeWit. 1801 Linhåndduk og kjøkkenklut. 1901 Hage på balkongen. 1704

Sted

E-post Mobiltlf Fødselsår* Hagelag (hvis kjent/ønsket)

fra DeWit lar deg nå lenger og komme godt mellom plantene.

Medl. nr.

Postnr.

VAKKER LINHÅNDDUK OG MILJØVENNLIG KJØKKENKLUT

Grønn Pelargonium fra Emma Sjödin.

Ved innmelding i Hageselskapet, godtar jeg betingelsene i vår personvernerklæring: hageselskapet.no/personvernerklaering

ANVENDELIG BESKJÆRINGSSAKS

fra Burgon & Ball.

Velkommen som medlem Hageselskapet vil dele kunnskap og hageglede med deg!

SOM MEDLEM FÅR DU: • 10 utgaver årlig av landets største

hagemagasin, Norsk Hagetidend.

• Tilknytning til en regionavdeling og

ditt lokale hagelag. Grønn kunnskap, fellesskap og ulike hageaktiviteter.

Se etter tilbud der du bor.

• Svar på dine spørsmål fra Hagehjelpen.

• Gode rabatter på hageutstyr/-redskaper

av høy kvalitet, hageplanlegging, juridisk bistand og halv pris på Hagemessen.

Se alle medlemsfordeler på: hageselskapet.no/medlemsfordeler

78

Norsk Hagetidend 2 • 2019

DEN NYTTIGSTE HAGEBOKA kr 0,- VERDI KR. 225,HAGE PÅ BALKONGEN kr 0,- VERDI KR. 249,-

Sted

Meld deg inn på hageselskapet.no eller send e-post til post@hageselskapet.no Er du allerede medlem?

Verv et nytt medlem og motta spennende premier. Premien mottar du når den du verver har betalt kontingenten.

med to lommer i solid, behagelig bomull.

HAGE PÅ BALKONGEN – for nybakte balkongbønder og blomsterelskere. av Jorunn Amdal, Marianne Utengen og Tonje Waaktaar Gamst

GAVE ved innmelding, velg én

Adresse

HAGESELSKAPETS PRAKTISKE HAGEFORKLE

fra Hageselskapet til dine egne frø.

Vi tar forbehold om at vi kan gå tom for ønsket vervepremie.

Ververs navn

og velg én av våre flotte gaver!

40 FLOTTE FRØPOSER

Svarsending 3205 0092 Oslo

HT0219

Verv en hagevenn

*til bruk for statistikk for Hageselskapet

Ververs navn

SOLID, LETT LUKEFINGER

Det norske hageselskap

BETAL FOR 2 ÅR SPAR KR 200

2 års medlem* skap kr 980 *KUN FØRSTE PERIODE

I tillegg kan du velge mellom Den nyttigste hageboka, en godt illustrert grunninnføring i hagestell (verdi kr 225), eller Hage på balkongen, inspirasjon og nyttige tips for balkongbønder og blomsterelskere (verdi kr 249).

Medlemskap kr 590. Les mer om dine medlemsfordeler og meld deg inn på www.hageselskapet.no eller fyll ut kupongen ovenfor.

DET NORSKE HAGESELSKAP er en landsomfattende, frittstående og ideell organisasjon som er åpen for alle. Vår visjon er å bedre menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser.

350 HAGELAG Alle medlemmer i Hageselskapet tilhører også ett av våre lokale hagelag. Se aktuelle aktiviteter på www.hageselskapet.no De byr på hagefellesskap og hagekunnskap, kurs og foredrag, hagevandring, plantebytte og planteloppemarked.

Handledager med rabatt på hagesentre, turer og sosiale tilbud gjennom hele året.

Du er også velkommen på arrangementer i andre lag.

Norsk Hagetidend 2 • 2019 79

GRØNN MARKEDSPLASS

MOHAIR SOKKER

Den beste jorden lager du selv! med Jorakompost lager du ditT eget økologiske kretsløp.

Alltid varm på føttene SMEDLEM FORDEL

Tlf. 906 98 915

Ekstra slitesterk Vaskes på vanlig maskinvask 40˚

www.jorinemohair.no Tlf: 957 01 514

Corines Tomater Tomater i alle farger og fasonger.

Frø til salgs hele året.

Planter til salgs på våren.

Bestill frøliste på:

corinestomater@gmail.com

96820

Norges største utvalg av Austinroser (engelske roser) Vi har også historiske og andre sjeldne roser i vårt utvalg!

Stort utvalg i egenproduserte trær og busker for norsk klima.

Gamle Trondheimsvegen 16 • 2053 Jessheim Tlf. 63 97 05 90 • myrvoldhagesenter.no Følg oss gjerne på Facebook og Instagram

På jakt etter drueplanter?

Vi har Norges største utvalg av sorter som er testet for Norske forhold! Kontakt oss på: tlf. 90 74 68 43 eller på e-post: he-gartn@online.no

C

Kvalitetsfrø fra Sverige Bestill katalog eller kjøp direkte på www.impecta.se

Bifftomat

’Brandywine Yellow ’ Impecta Fröhandel – den naturliga frökällan Impecta Fröhan del SE-643 98 JULITA www.impecta.se tel. 0150-923 31 7 332756 96820 8

Stort utvalg

Lägsta garanterad grobarhet: 70 % Amatörsort

Kulturarv. Från tidigt 1900-tal. Stora frukter i varierande form på ca 350 gram.

Gyllengula och väl genomfärgade med saftigt och krämigt, välsmakande kött. För växthus och varma utelägen. Uppbinde s.

’

’Brandywine Yellow

Solanum lycopers icum

Ta kontakt for å få rett størrelse.

Tlf. 906 11 321

Odling: Förkultive ras inomhus krukorna med 2/3 planterin i krukor februari-april. Fyll gsjord och 1/3 såjord Håll sådden vid 22-25 ovanpå. grader, efter groning 18-20 grader och så ljust som möjligt.

Utplanteras efter avhärdnin växthus eller varmt g i uteläge när frostriske n är över. Uppbindes. Sidoskotten tjyvas.

SMEDLEM FORDEL

Ettårig Växtläge: sol Höjd: 200 cm Skördas: juli-okt Grotid: 5-15 dagar

&

Sixpence

Portion: 20 frö Såtid: feb-april Sådjup: 0,5 cm Radavstånd: 50 cm Plantavstånd: 50 cm

Luehatter

- Økologiske grønnsaksplanter, urteplanter og sommerblomster -

www.dehaesgartneri.no Tlf 92414950

Norsk Hagetidend • er Norges største hageblad!

• har 89 200 lesere • har 25 500 i opplag

80

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Ønsker du annonseplass på Grønn markedsplass?

Kontakt LK media AS Salgssjef Anne-Lise Fængsrud Telefon 996 48 546 E-post anne-lise@lkmedia as

E-post: post@dehaesgartneri.no

KRYSSORD

KRYSSORD AV: EKEBERG KRYSSORDBYRÅ

Send oss din løsning innen 3. april.

Du behøver ikke sende hele kryssordet, kun setningen/ordet. Riktig løsning kommer i Hagetidend nr. 5–2019. Bruk helst e-post: kryssord@hageselskapet.no eller et postkort som du sender til: Norsk Hagetidend, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo.

Vi trekker tre vinnere som hver får tilsendt et eksemplar av vår egen, populære bok: Hage på balkongen.

VINNERE AV KRYSSORD NR. 9/2018 ER:

Ingrid K. Persson, Trondheim Ebba Ingstad, Elverum Berit Bekkhus, Kongsberg Norsk Hagetidend 2 • 2019 81

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Neste nummer i salg 4. april IRENE JACOBSEN

XX

Dyrk gulrot i melkekartong

MARITS GJEMTE HAGE I Etne har Marit fått en lun hage bak høye gjerder av tre. Veggene har gitt henne mulighet for å skape gjennomtenkte tablåer og samplantinger.

HAGEPIKENE

LAG ET RØFT BORD Hagepikene digger betong! Denne gang bruker de den til å lage et røft lite bord.

PALMER I BERGEN

HIMMELSK

SØTE PINNSVIN Pinnsvinet er et nyttig dyr

som spiser småsnegler og snegleegg – og så er det jo verdens søteste!

82

Norsk Hagetidend 2 • 2019

Engletrompeten er et praktfullt syn når mengder av store, trompetformede blomster dekker nesten hele planten.

FLORA DRAVENG

I regnfylte Bergen har Tony fått palmer, kaktus, agaver og andre eksotiske planter til å trives.

Mens de fleste takler frost, må de beskyttes mot det fuktige vestlandsklimaet.

Frø til alle årstider

Ute-Fritid messe 2019 22. – 24. mars i Stavanger Forum

Jakt, fiske, friluftsliv og hage.

nelsongarden.norge

nelsongarden.norge

Foto: Terje Rakke/Nordic Life 2011

Gulrøttene ’Cosmic Purple’, ’White Satin’ og ’Oxheart’ er tre av våre nyheter i 2019.

Du finner alle våre frø på nelsongarden.no.

På Ute-Fritid vil du kunne se, høre, smake og prøve siste nytt for et aktiv friluftsliv. Mange gratis foredrag og aktiviteter for besøkende.

Gled deg! ÅPNINGSTIDER:

Fredag 12-19 Lørdag og søndag 10-17 Inngang kr: 100,- (Under 16 år gratis)

For mer info se våre nettsider.

NORSK HAGETIDEND Nr. Nr. 6 | 2016 NORSK HAGETIDEND 2 | 2019

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Nummer 2 135. ÅRGANG

Mars 2019 KR 79,-

Viktorias

GRØNNE ROM Himmelblå

SØSTRE Gartneren vår

JAKTER PÅ AGAPANTUS Maria

DYRKER JORDA

FARGERIKT på Jæren TIDSAM 3414-2

02

9 770029 198064 RETURUKE 14

E AG

PI K E N

E

Bildekk – hot or not?

H

EMPOWERING PEOPLE.

LIVGIVENDE

vårblomstring