Vår Energi - 2019

NR 2.

HØSTUTGAVE 2019 37. årgang

Foto: Per Thrana

INFORMASJON FRA DIT T ENERGISELSKAP

Krever likere nettleie

Nettleien er som regel mye høyere i distriktene enn i sentrale strøk.

– Slik kan det ikke fortsette, mener 60 av landets nettselskap. Se side 2–3.

Krafttak for elbil­ lading 4

VE 1902 FORSIDER.indd 39

Skaper milliardverdier lokalt 6

Derfor går strømmen 8

Premiekryssord og konkurranse 14

25/10/2019 14:33

Leder

Presser på for likere nettleie I DENNE UTGAVEN av Vår Energi kan du lese at 60 kraftselskap tar til orde for en likere nettleie mellom by og land. Kraftselskapene har skrevet under et opprop der de krever tiltak fra regjeringen. Oppropet kommer rett før Norges vassdrags- og energidirektorat skal levere en rapport med forslag til hvordan man kan bøte på de store forskjellene. Nå er det opp til olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (FrP) hva neste skritt blir.

Vår Energi byr i tillegg på flere andre ­interessante saker. Høyhastighets bredbånd er i ferd med å bli en økonomisk suksess for kraftselskapene som har bygd ut fiberlinjer.

Den lokale forankringen sørger for at selskapene bygger ut bredbånd også til spredt befolkede områder der de rent kommersielle ­aktørene ikke finner det lønnsomt.

Du kan også lese om hvordan lokale kraftselskap bidrar med flere millioner kroner i direkte og indirekte verdiskapning hvert år.

Selskapene kjøper varer og tjenester lokalt, sponser foreninger og arrangementer, og betaler skatter og avgifter og utbytte til eierkommunene.

Elbilsalget fortsetter å sette nye rekorder.

Vår Energi har snakket med kraftselskaper som ønsker å forenkle hverdagen for elbil­ istene. Syv kraftselskap skal bygge i alt 25 hurtigladestasjoner i Nord-Troms og Finnmark.

Dette er noen av sakene du kan lese mer om i magasinet du nå holder i hånden. Husk å få med deg premiekryssordet og kunnskapskonkurransen. Premien er en DAB-radio.

God lesing!

Eirik Omvik Redaktør

Vår Energi har som formål å gi deg som strømkunde ­informasjon og innsikt i kraftog energispørsmål, og hva du kan gjøre for å påvirke ­strømregningen. ­Magasinet inneholder blant annet råd og tips om strøm­ s­paring og brann­sikkerhet, og vi håper at magasinet kan bidra til økt forståelse for hvordan kraftmarkedet fungerer.

Nettleien spriker med flere tusenlapper i året. Nå kan det gå mot en likere nettleie.

KOSTNADEN VED Å DRIFTE og vedlikeholde strømnettet er større i distrikter med spredt bebyggelse enn den er i byene. Leien kan variere med opptil 6 656 kroner i året blant nettselskap som ikke er fritatt for forbruks­ avgift eller moms, forutsatt et strømforbruk på 20.000 kWh. Slik kan det ikke fortsette, mener 60 nettselskap som nylig undertegnet et felles opprop for en rettferdig og likere nettleie.

- Vi trenger en reell utjevning som tar hensyn til at det er store forskjeller i typografi, geografi og antall kunder å fordele regningen på, står det i oppropet fra de 60 selskapene.

De mener regjeringen nå må følge opp punktet i regjeringserklæringen om « ̧ utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukerne gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett».

Foreslår effektivitetsmodell Oppropet kommer i forkant at at NVE skal levere rapport til regjeringen der de vurderer ulike måter å jevne ut nettleien på.

Bransjeorganisasjonen Distriktsenergi har overfor NVE foreslått det de kaller effektivitetsmodellen.

– NVE måler allerede effektiviteten til selskapene ut fra en rekke kriterier. I effektivitetsmodellen forsterkes betydningen av denne

Forventer rangeringen, sier daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.

Kundene til selskap som er 100 prosent effektive, vil få gjennomsnittsleie. Selskap som er mer enn 100 prosent effektive, får mindre nettleie, og de som er mindre effektive, får høyere nettleie.

Foreslår effektivitetsmodel Lockert mener alle er enige om at nett­selskapene bør drive så effektivt som mulig, og at dette skal komme kundene til gode.

ENERGI FORLAG AS Postboks 1182 Sentrum • NO-0107 OSLO • Tlf: 22 00 11 50 • Faks: 22 00 10 83 ISSN 1502–7848 • Markedssjef Fredrik Kveen • fredrik.kveen@energi-nett.no • Tlf: 22 00 11 50 A ­ bonnement Bård Knutsen • bard.knutsen@energi-nett.no • Mobil: 92 22 20 33

2

VE 1902 01-16.indd 2

25/10/2019 14:06

nter utjevning – Men i dag er det bortimot umulig å få en gjennomsnittlig nettleie i spredt bebygde områder, uansett hvor effektivt nettselskapet er, sier han. Ønsker andre tiltak Den andre store bransjeorganisasjonen for landets nettselskap, Energi Norge, foreslår andre tiltak. Blant annet ønsker ­ jeninnføre den tidligere utjevnings­ de å g ordningen, og at den såkalte innmatings­ tariffen fra kraft­produsenter skal tilfalle

nettselskapet der produksjonen er tilknyttet.

Tidligere fikk de dyreste områdene pengestøtte over statsbudsjettet for å redusere nettleien. Ordningen ble fjernet helt i 2018, til skuffelse for blant annet stortingspolitiker Tore Storehaug (KrF).

– Vi er alle koblet til det samme strømnettet, og kvaliteten på strømmen er den samme. Likevel varierer nettregningen med flere tusen kroner. Det er vanskelig for forbrukerne å skjønne, sier Storehaug, som sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Storehaug har vært en stor pådriver for en likere leie. Han er spent på rapporten fra NVE som er ventet i starten av november.

– Jeg har tro på at regjeringen kommer til Stortinget med forslag som vil rette opp de store forskjellene vi ser i dag, sier Storehaug.

TEKST: EIRIK OMVIK FOTO: HAAKON BARSTAD

Produksjon Artko Grafisk Produksjon • post@artko.no • Tlf: 22 09 89 00 Design Anne Lisbeth Skarsbø • design@energi-nett.no • Utgiver Energi Forlag AS • www.energi-nett.no Energi Forlag AS eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group AS

3

VE 1902 01-16.indd 3

25/10/2019 14:06

Vil ta krafttak for elbil Å kjøre elbil i nord byr på utfordringer. Ladestasjoner er mangelvare. Nå vil lokale kraftselskap gi en hjelpende hånd.

– NORD-TROMS OG FINNMARK er akterutseilt

når det gjelder elbiler og hurtigladestasjoner.

Derfor ønsker vi å ta et samfunnsansvar for det grønne skiftet. Vi ønsker å bygge tre hurtigladestasjoner i forsyningsområdet vårt, sier administrerende direktør Erling Martinsen i Ymber.

Ymber er et av sju kraftselskap som sammen med Fortum har søkt om pengestøtte fra Enova til et prosjekt om å bygge i alt 25 hurtiglade­ stasjoner i Nord-Troms og Finnmark.

– Fortum vil eie og stå ansvarlig for driften. Som nettselskap kan Ymber blant annet legge til rette for at stasjonene ikke blir ulønnsomme på grunn av urimelig dyre effekttariffer, sier Martinsen.

God kompetanse Det er Alta Kraftlag, Varanger Kraft, Nordkyn Kraftlag, Repvåg Kraftlag, Hammerfest Energi,

Luostejok Kraftlag og Ymber som skal samarbeide med Fortum.

De sju lokale kraftselskapene vil ifølge prosjektleder Snorre Sletvold i Fortum spille en viktig rolle.

– Vi vil benytte oss av selskapenes kompetanse i selve utbyggingsfasen, men også i ettertid ved at de fører tilsyn og hjelper til dersom noe skulle skjære seg, sier han.

Hver stasjon skal ha to ladere på henholdsvis 50 kW og 150 kW. Lokalt spleiselag Også andre steder i landet står kraftselskap for utbygging av hurtigladestasjoner.

Midtkraft Strøm i Modum og Sigdal har bygd hurtigladestasjoner i Prestfoss og Eggedal i Sigdal kommune.

– Vi har få innbyggere med elbil, men nesten fem tusen hytter og stor gjennomgangstrafikk med folk som skal på fjellet. Stasjonene er derfor først og fremst rettet mot hyttefolk og turister, sier administrerende direktør JohnArne Haugerud i Midtkraft.

Stasjonene er et spleiselag mellom Midtkraft Strøm, kommunene Sigdal og Modum og det lokale næringslivet som har stilt areal til rådighet og hjulpet til med graving.

Mens Midtkrafts stasjoner allerede er i drift, forventer prosjektleder Sletvold i Fortum endelig svar fra Enova i begynnelsen av november.

– Planen er å ta det første spadetaket i begynnelsen av neste år, slik stasjonene er i drift til sommeren, sier han.

TEKST: EIRIK OMVIK FOTO: ØYVIND ELVSBORG, DAGENS NÆRINGSLIV

4

VE 1902 01-16.indd 4

25/10/2019 14:06

Kjenn dine rettigheter Nettselskapet ditt har nøytralitets- og informasjonsplikt. Her er de viktigste forpliktelsene de har overfor for deg som kunde.

NETTSELSKAP HAR av samfunnsøkonomiske grunner monopol innenfor sitt forsyningsområde. Driften er derfor underlagt en rekke bestemmelser fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som blant annet regulerer hvor mye nettselskapene kan ta i nettleie.

Det finnes en rekke krav som nettselskapene må følge. Informasjons- og nøytralitetsplikt er blant de mest sentrale. Her er en oversikt over de viktigste bestemmelsene som berører deg som kunde.

Leveringsplikt Hvis du ikke har valgt strømleverandør, eller strømleverandør din avvikler virksomheten, skal nettselskapet informere deg skriftlig om at du vil motta strøm direkte fra dem. Prisen vil være betydelig høyere enn en normal strømavtale, og skal gi deg motivasjon til å velge en ny strømleverandør.

Valg av ny strømleverandør Nettselskapet skal forklare hvordan du kan velge strømleverandør. Dette innebærer blant annet en oppdatert liste over alle selskap som leverer strøm i ditt område.

Informasjon om priser og vilkår Netteier skal gi nettkundene informasjon om hvilke priser og generelle vilkår som gjelder for nettleien.

Fakturaen skal inneholde følgende: ● En grafisk sammenligning av årets forbruk i hver enkelt avregningsperiode med tilsvarende periode foregående år. ● Telefonnummer til gratis telefontjeneste for rådgivning om energisparing og energiomlegging hos ENOVA. ● Oversiktlig informasjon om hvilke opplysninger som må oppgis for å foreta skifte av strømleverandør.

● Opplysning om forbrukerens anledning til å fremme innsigelser mot fakturaen, herunder forbrukerens mulighet til å kontakte Elklagenemnda. ● Kontaktinformasjon til Elklagenemnda.

Nøytralitetsplikt Nettselskapet skal ikke gi en bestemt strøm­ leverandør konkurransemessige fordeler i eget nettområde.

Et eksempel vil være å gi den lokale strømleverandøren innsyn i netteiers kundebase, fordeler i kommunikasjon med lokale strømkunder, fordeler ved avregning og fakturering, eller å la den lokale kraftleverandøren opptre i ulike varianter på nettselskapets nettsider.

Kilde: Norges energi- og vassdragsdirektorat (NVE)

TEKST: EIRIK OMVIK FOTO: HAFSLUND

5

VE 1902 01-16.indd 5

25/10/2019 14:06

Genererer milliarder til lokalsamfunnet

Lokale kraftselskap skaper arbeidsplasser og verdier for flere m ­ illiarder kroner hvert år.

RÅDGIVER BJØRN LUDVIGSEN i Hålogaland Kraft mener lokale Nord-Salten Kraft hadde en total verdiskapning på 57,3 kraftselskap kommer samfunnet til gode på mange måter. millioner kroner i 2018.

– På den ene siden har du de betydelige økonomiske – Vi handlet blant annet lokale varer og tjenester for over ringvirkningene. Hålogaland Krafts samfunns6 millioner kroner. I tillegg fikk eierkomregnskap viser at om lag 2,2 milliarder kroner munene 25 millioner i aksjeutbytte og av selskapets verdiskaping i perioden 2002– skatter og avgifter.

2015 ble lagt igjen lokalt. For 2018 ser vi at tallet Hvert år gir Nord-Salten Kraft 500 blir om lag 200 millioner, sier han.

000 kroner i sponsormidler til forenLokal kjennskap er også viktig for å kunne inger og enkeltarrangementer innen de sørge for sikker strømforsyning i deler av landet fire kategoriene idrett, kultur, utdanning der det er utfordrende å drifte og vedlikeholde og ideelle organisasjoner. strømnettet.

– Vi ønsker å bidra til et levende Tone Jespersen, – De lokale selskapene er senter i egen viseadministrerende nærmiljø ved å sponse, også med tanke region, ikke «utkant» i noen andres. De kjenner direktør i Nord-Salten Kraft på våre egne muligheter til å rekrutnettet sitt, og er derfor meget godt skikket til tere nyansatte, siden et godt idretts- og kulturtilbud gjør Nord-Salten til et attrakå ivareta oppdraget de har fått fra myndighetivt sted å bo og jobbe, sier hun. tene, sier Ludvigsen.

Men kan lokale strømselskap konkurrere med de store Åtte milliarder årlig når det gjelder strømpris?

– Ja, vi følger daglig med i markedet og er konkurranse­ Kraftselskap i distriktene med mindre enn 30 000 nettdyktig på pris. Mange aktører opererer med lokketilbud kunder bidrar i snitt med 90 millioner til lokalsamfunnet der kunden får «lokkeprisen» bare en kort stund. Men vi hvert år. Totalt er det 90 slike selskap, som samlet sett erfarer at mange føler seg lurt og kommer tilbake til oss, bidrar med åtte milliarder kroner, ifølge en analyse utført sier Ludvigsen av Adapt Consulting på vegne av bransje­organisasjonen Distrikts­energi.

Skaper attraktivt boområde Analysen tar utgangspunkt i samfunnsregnskapet Viseadministrerende direktør i Nord-Salten Kraft, Tone til Rauma Energi. Anslaget inkluderer lønn til ansatte, Jespersen, er enig i at det er en fordel å ha lokal ledelse sponsor­midler og kjøp av varer og tjenester lokalt. I tillegg og ansatte. kommer skatter og avgifter og utbytte til eierkommunene.

– Det gjør at vi er enda mer opptatt av de lokale forholdene enn man ville vært i et selskap uten lokal ledelse til TEKST: EIRIK OMVIK FOTO: SHUTTERSTOCK stede, sier hun.

6

VE 1902 01-16.indd 6

25/10/2019 14:06

7

VE 1902 01-16.indd 7

25/10/2019 14:06

Bredbånd gir penger i kommunekassa Energiselskapenes satsing på bredbånd er blitt en kommersiell suksess. Det kommer lokalsamfunnene til gode.

ANTALL ABONNEMENT for bredbånd over fiber har i gjennomsnitt økt med 125.000 hvert år de siste tre årene. Nå er det nærmere 1,1 millioner slike abonnement.

Etter mange år med store investeringer er bredbånd gått fra å være en utgiftspost til å bli god butikk for landets energiselskaper. Det kommer kundene og lokalsamfunnet til gode, ifølge Morten Braarud, leder av bredbåndsutvalget til Distriktsenergi, som er en interesseorganisasjon for energiselskap i distriktene.

– Energiselskapene eies av kommuner og fylkeskommuner, og store deler av den økonomiske avkastningen går tilbake til lokalsamfunnet. Resten av overskuddet brukes til å vedlikeholde og investere i mer fibernett, sier han.

Samfunnsoppdrag I tillegg til klingende mynt i kommunekassa sørger det offentlige eierskapet for at energi­

selskapene bygger fibernett i ulønnsomme områder.

– Hvis bredbånd utelukkende skulle blitt vurdert ut fra profittmaksimerende og kommersielle kriterier, ville områder med spredt bebyggelse ikke fått bredbånd. Samfunnsoppdraget ligger i DNAet til ­kraftselskapene, og offentlige eiere gjør at man har et helhetlig samfunnsperspektiv, sier administrerende direktør Trond Skjellerud i Eidsiva bredbånd.

Han peker på at en god og stabil bredbåndstilgang er en forutsetning for at folk kan delta i skole- og jobbarenaen, og i samfunnet for øvrig.

– Det er også en forutsetning for næringslivet, både eksisterende og nye bedrifter. Selv tradisjonelle virksomheter som sagbruk er blitt høyteknologiske og avhengige av høy­hastighets fibernett. Dette er noe kraft-

selskapene har vært opptatt av lenge, selv om det gikk langsomt da man startet å bygge ut fibernettet for 20 år siden, sier Skjellerud.

Vil dekke 90 prosent Regjeringen har som mål at 90 prosent av innbyggerne skal ha tilgang til høyhastighets bredbånd på minst 100 Mbit/s innen utgangen av 2020. I dag har 82 prosent tilgang til bredbånd med denne hastigheten.

Etter påtrykk økte regjeringen i 2019 tilskuddet for å bygge bredbånd til 200 millioner kroner. Braarud i bredbåndsutvalget i Distriktsenergi tror det er realistisk å nå målet om 90 prosent dekning innen utgangen av neste år.

– Men det forutsetter at regjeringen opprettholder tilskuddsordningen for å bygge ut fiber, sier han.

TEKST: EIRIK OMVIK FOTO: SHUTTERSTOCK

8

VE 1902 01-16.indd 8

25/10/2019 14:06

Derfor går strømmen Vegetasjon er den vanligste årsaken til strømbrudd. Problemet vil øke når været blir varmere og våtere i årene som kommer.

NORGES VASSDRAGS- og energidirektorat (NVE) analyserer hvert år antall strømavbrudd og hva som forårsaker dem. I 2018 var leverings­ påliteligheten på 99,98 prosent. I snitt opplevde hver strømkunde 2,3 strømbrudd med varighet over 3 minutter.

– For alle spenningsnivå var omgivelser, for eksempel vegetasjon, snø/is, vind, hovedårsaken til driftsforstyrrelsene, heter det i rapporten.

Den gjennomsnittlige strømkunden var uten forsyning i 2 timer og 46 minutter.

38 prosent av strømkundene opplevde ingen avbrudd.

Blåser over ende Vegetasjon sto for 6556 strømbrudd i løpet av fjoråret. Nettsjef Hans Ørjasæter i Stryn Energi opplever ofte at trær blåser over ende og treffer luftlinjer.

– Hvert år bruker vi over én million kroner på å fjerne skog. Vi forsøker også å legge kabler i bakken når det er mulig, sier han.

Ifølge Norsk klimaservicesenter fører de menneskeskapte klimaendringene til et varmere og våtere vær i årene som kommer.

Det gir grobunn for økt skogvekst. I tillegg øker faren for overvann, stormflo, flom og skred, noe Stryn Energi allerede har merket.

– Etter Dagmar i 2011 har været blitt mer ekstremt. Vi har hatt snøras i alle år, men nå er det i tillegg steinras, gjørmeras og flom, sier Ørjasæter.

Samarbeider om beredskap Nettområdet til Stryn Energi består av mange daler og høye fjell der det ikke er samfunns­ økonomisk forsvarlig å ha to sett med linjer. Går det et ras i et dalføre, forsvinner hele strøm­ forsyningen. Ved ekstreme tilfeller henter ­Ørjasæter inn hjelp utenfra.

– Vi har en god base med ansatte, men henter i likhet med andre selskap inn eksterne ressurser ved ekstreme situasjoner. Vi samarbeider med lokale aktører og andre nettselskap, både via landsdekkende og lokale avtaler, sier nettsjefen i Stryn.

Stor variasjon Det er stor geografisk variasjon i antall avbrudd og varighet. I Oslo opplevde 30 prosent av kundene avbrudd på mer enn tre minutter i fjor.

I Finnmark og Sogn og Fjordane var andelen på henholdsvis 70 og 75 prosent.

Vegetasjon forårsaket flere strømbrudd enn alle de andre årsakene til sammen. Teknisk utstyr, vind og snø/is etterfulgte vegetasjon som de vanligste årsakene. Årsaker til strømbrudd Antall driftsforstyrrelser i 2018 på kraftlinjer opp til 22 kV. Årsak

Antall

Vegetasjon

6556

Teknisk utstyr

1639

Vind

878

Snø/is

617

Driftspåkjenninger

548

Mennesker

435

Annet (omgivelser)

417

Torden

417

Fugler/dyr

279

Montasje

196

Salt/forurensing

47

Annet (ikke klarlagt)

45

Kilde: NVE TEKST: EIRIK OMVIK FOTO: SHUTTERSTOCK

9

VE 1902 01-16.indd 9

25/10/2019 14:06

Kan bli automatisk kompensasjon Norges vassdrags- og energidirektorat ønsker å innføre automatisk utbetaling av kompensasjon ved strømbrudd. Bransjen er positiv til forslaget.

DERSOM ET STRØMBRUDD varer i over 12 timer, har

du krav på å få utbetalt penger fra nettselskapet ditt. Du er imidlertid nødt til å kontakte nettselskapet ditt for å få utbetalt penger. (Se satser i tabell).

I 2018 betalte nettselskapene 35,17 millioner kroner som en del av denne ordningen, ifølge seksjonssjef Tore Langset i Norges vassdragsog energidirektorat (NVE).

Dagens satser Avbrudd over 12 timer: Kr 600,Avbrudd over 24 timer: Kr 1 400,Avbrudd over 48 timer: Kr 600,Mer enn 72 timer: Kr 1 300,- i tillegg for hver påbegynte 24-timers periode.

Du må søke nettselskapet om kompensasjon innen «rimelig tid». Som regel vil dette si tre måneder.

– Det er anslagsvis en tredel av forbrukerne som fremmer krav om kompensasjon etter dagens regelverk, sier han.

NVE ønsker nå at utbetalingene skal gjennomføres automatisk.

– I tillegg foreslår vi å endre satsene. Satsene vil begynne på 500 kroner for avbrudd på over 12 timer, og øke med 40 kroner for hver påbegynt time. Disse satsene gjelder for husholdninger.

Kompensasjon for fritidsboliger blir en fjerdedel av dette, sier Langset.

NVE ønsker å innføre de nye bestemmelsene fra 1. januar 2020.

Støtter automatikk Alle de tre interesseorganisasjonene for landets energiselskap; KS Bedrift Energi, Distriktsenergi og Energi Norge, støtter forslaget om automatisk kompensasjon, men har ulike oppfatninger av hvordan ordningen skal utformes.

Utbetalinger ved strømbrudd Nettselskapene har til sammen betalt følgende i kompensasjon for strømbrudd på over 12 timer. Beløpene er i millioner kroner.

2013................ 37,85 2014.................. 4,06 2015................ 24,80 2016.................. 9,38 2017.................. 3,62 2018................ 35,17 Kilde: NVE – En automatisk utbetaling av kompensa­sjon vil medføre et sterkere vern for kundene, mener Distriktsenergi og KS Bedrift Energi.

Energi Norge mener imidlertid at det ikke er teknisk mulig å få til automatiske utbetalinger før tidligst i starten av 2021.

NVE skal nå gå gjennom alle innspillene de har fått, før de bestemmer seg for hva de nye reglene blir.

TEKST: EIRIK OMVIK FOTO: NORGES BANK/NILS S. AASHEIM

10

VE 1902 01-16.indd 10

25/10/2019 14:06

Råd

Spar opp til 40 prosent varmetap ved å bytte til trelags lavenergivinduer.

Slik sparer du strøm Følg disse enkle rådene for å redusere strømregningen når kulda setter inn.

OPPVARMING: Om lag 60 prosent av strømforbruket går til oppvarming. Du kan spare rundt fem prosent av utgiftene for hver grad du senker temperaturen.

Et varmestyringssystem kan hjelpe deg med å stille inn lavere temperatur om natten og på dagtid når ingen er hjemme. I enkelte tilfeller kan det være mulig å redusere energibruken til oppvarming med så mye som 15 til 20 prosent.

VINDUER OG LUFTING: Så mye som 40 prosent

av varmetapet i en bolig kan skyldes mangefult isolerte vinduer. Hvis du har tolagsvindu fra 80-tallet, kan du halvere varmetapet ved å bytte til trelags lavenergivinduer. Alternativt

kan du montere tettelister for å begrense varmetapet.

Når gradestokken kryper nedover på vinteren, er det av hensyn til inneklimaet faktisk lurt å fyre for kråka - men bare i noen få minutter. Du bør lufte med flere vinduer på vidt gap i noen få minutter. Da unngår du å kjøle ned overflater som gulv og vegger, slik at oppvarmingsbehovet blir så lite som mulig.

DUSJ: Med sparedusj kan du halvere utgiftene til dusjing. Det anbefales at temperaturen på varmtvannsbeholderen ikke overstiger 60 °C. Men temperaturen må aldri gå under 55 °C siden det kan oppstå salmonellabakterier.

TØYVASK OG OPPVASK: Fyll alltid vaskemaskinen din helt, og vask kun nødvendige plagg på 60°C. Velg oppvaskmaskinen framfor å vaske for hånd. Oppvaskmaskiner bruker kun 10 til 14 liter vann. Det er vanskelig å bruke mindre vann enn dette selv med en liten mengde oppvask.

ELEKTRONIKK: Se på energimerkingen nå du kjøper elektriske apparater. Energikarakteren går fra A (best) til G (dårligst).

Pengestøtte fra Enova På enova.no får du oversikt over 15 strøm­ sparende tiltak som kan utløse rett til pengestøtte. Blant annet kan du motta 20 prosent av totalkostnaden (maksimalt 4 000 kroner) hvis du installerer en smarthusløsning med minst tre oppvarmingssoner. Ved kjøp av væske–vann-varmepumpe kan du få tilbake 25 prosent av det totale beløpet opptil 20 000 kroner.

11

VE 1902 01-16.indd 11

25/10/2019 14:06

Råd

Advarer mot farlig lading Pengene du sparer på å velge billige lade­ løsninger for elbilen eller mobilen, kan fort gå opp i røyk.

Selv om det er mulig å lade elbilen i en vanlig stikkontakt, som på fagspråket kalles Schuko, er det ikke nødvendigvis trygt. Ureglementert lading kan føre til livsfarlig elektrisk sjokk og brann, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

De fleste sikringsskap har det som kalles jordfeilvern type A. Elbilen kan sette denne ut av spill. Da vil jordfeil andre steder i nettet ikke oppdages. Dersom du ønsker å lade via ordinær stikkontakt, må du ha jordfeilbryter type B. Kursen må være på maks 10 A. Hvis du er usikker på strømnettet og sikringsskapet, kan du kontakte en sertifisert el-installatør for å få en vurdering.

Brannfarlige USB-ladere Det blir fra flere hold advart mot USB-ladere som man kan kjøpe fra utenlandske nettbutikker. Sist ut er det britiske forbrukernettstedet Which, som har testet 35 forskjellige USB-ladere, reiseadaptere og nødladere fra nettmarkedene AliExpress, Amazon Marketplace, eBay og Wish.

Mer enn tre fjerdedeler av laderne strøk i sikkerhetstestene. Over halvparten hadde alvorlige sikkerhetsfeil som i verste fall kan føre til brann. De fleste av laderne var ifølge Which fra «ukjente merker», med unntak av to ladere fra Trust og Go Travel som også fikk varmeproblemer.

For å unngå å kjøpe potensielle brannfeller, bør du sjekke at laderen er merket med produsentens navn slik du kan verifisere at laderen er trygg. Hvis du er usikker, er det tryggest å holde seg unna.

12

VE 1902 01-16.indd 12

25/10/2019 14:06

Slik unngår du brann HVER DAG FØR DU LEGGER DEG: 1. Sjekk at komfyr, vaskemaskin og tørketrommel er slått av.

2. Sjekk at øvrige apparater og belysning er slått av.

3. Sjekk at ingen ovner, transformatorer eller ladere er tildekket.

4. Sjekk at levende lys er slokket.

HVER MÅNED: 1. Test røykvarslerne ved å bruke testknappen.

2. Test jordfeilbryteren i sikringsskapet.

HVERT KVARTAL: 1. Sjekk at nåla i trykkmåleren på brannslokkeapparatet peker på det grønne feltet.

2. Vend pulverapparatet opp ned et par ganger, slik at pulveret ikke klumper seg.

3. Sjekk at husbrannslangen er tilkoblet og fungerer.

4. Rengjør kjøkkenvifta for brannfarlig fett.

HVERT HALVÅR: 1. Gjennomfør en brannøvelse for hele familien.

2. Undersøk om det er svimerker eller sterk varmgang i sikringsskapet.

3. Stram til eventuelle skrusikringer i sikringsskapet.

HVERT ÅR: 1. Bytt batteri i røykvarslerne.

2. Fjern støv fra røykvarslerne med en støvsuger.

3. Se etter svimerker i støpsler, kontakter, lamper og annet elektrisk utstyr.

HVERT FEMTE ÅR: 1. Få en godkjent el-installatør til å gjennomføre en el-sjekk i boligen.

2. Få brannslokkeapparatet kontrollert hos en kompetent virksomhet. De sjekker at trykket er intakt og at utløsermekanismen fungerer.

HVERT TIENDE ÅR: 1. Skift ut røykvarslerne.

2. Utfør service på brannslukningsapparatet hos en kompetent virksomhet. Apparatet tas fra hverandre og alle deler sjekkes grundig. ØVRIGE RÅD: 1. Kjøp en komfyrvakt som utløser alarm og kutter strømmen hvis det er fare for overoppheting.

2. På farligeprodukter.no finner du oversikt over solgte produkter som norske myndigheter har vurdert som brannfarlig eller skadelige på andre måter, og som er trukket fra markedet.

3. En god regel er å sørge for at belastningen gjennom skjøteledning og grenuttak ikke overstiger 1000 watt.

4. Elektriske installasjoner skal utføres av en elektriker. Elektrisk installasjon gir risiko for støt, og det må dimensjoneres riktig for å unngå brann.

Kilde: Norsk brannvernforening

13

VE 1902 01-16.indd 13

25/10/2019 14:07

KONKURRANSE Test dine kunnskaper etter å ha lest Vår Energi

Vinn en dab-radio!

1 Hvor mye kan nettleien variere med forutsatt et strømforbruk på 20.000 kilowattimer Svar: A: 6656 kroner i året. B: 4253 kroner i året. C: 2253 kroner i året.

2 Hvor mange tilkoblinger per kvadratkilometer støtter 5G-teknologien?

Svar: A: Opptil én million. B: Opptil tre millioner. C: Opptil 500.000.

3 Hvem har foreslått å innføre «effektivitetsmodellen» for å jevne ut nettleien?

Svar: A: Energi Norge. B: NVE. C: Distriktsenergi.

4 Hvor mange hurtigladestasjoner ønsker Fortum å bygge i Nord-Troms og Finnmark?

Svar: A: 37. B: 10. C: 25.

5 Hvor mye bidro Nord-Salten Kraft med i total verdiskapning til lokalsamfunnet i 2018?

Svar: A:72,4 millioner kroner. B: 44,3 millioner kroner. C: 57,3 millioner kroner.

Send inn løsning på konkurransen innen 1. februar 2020 til: Vår Energi, Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO Merk konvolutten «konkurranse 2-19»

Vi gratulerer vinnaren av ein dab-radio ­i Vår Energi nr 1 i 2019:

Det trekkes én vinner som får en dab-radio!

Johan Mikkel Tornensis 9520 Kautokeino

Navn:

Adresse:

Postnr/-sted:

Telefonnummer:

14

VE 1902 01-16.indd 14

25/10/2019 14:07

ENERGI-KRYSS

Send inn løsning på premiekryssordet innen 1. februar 2020 til: Vår Energi, Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO Merk konvolutten «kryssord 2-19»

Riktig løsning fra nr 1-19: UNNGÅ Å BLI LURT AV UREDELIGE STRØM-SELGERE

Det trekkes én vinner som får en dab-radio!

Navn:

Vi gratulerer vinneren av en dab-radio ­i Vår Energi nr­1 i 2019:

Adresse:

Vigdis Bruheim 6885 Årdalstangen

Postnr/-sted:

Telefonnummer:

15

VE 1902 01-16.indd 15

25/10/2019 14:07

Returadresse:

Energi Forlag AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO

Slik vil 5G-teknologien revolusjonere samfunnet Ti ganger så raskt – tusen ganger så mange muligheter.

5G-revolusjonen er på trappene.

DET NYE 5. GENERASJONS mobilnettet blir minst ti ganger så raskt som dagens mobilnett, og på sitt beste 130 ganger så raskt. Økt hastighet gir bedre komfort, men også langt flere muligheter for det som kalles tingenes internett. Sensorer og apparater vil få en responstid på ett millisekund, og vil kunne kommunisere i tilsvarende sanntid. Dette er en av hovedgrunnene til at 5G omtales som en revolusjon sammenlignet med 3G og 4G.

Den kjappe responstiden gjør det mulig å overvåke fiskemerder og oljeplattformer på

VE 1902 01-16.indd 16

en helt annen måte enn i dag. Sikkerheten blir også bedre for selvkjørende biler og droner som kan reagere umiddelbart på beskjeder fra omgivelsene. Det snakkes også om at kirurger kan bruke roboter til å fjernoperere pasienter på den andre siden av kloden.

I dagens nett er det begrenset hvor mange enheter som kan kobles på det samme mobilnettet. 5G støtter opptil én million tilkoblinger per kvadratkilometer. Dette muliggjør smarte byer med en kolossal mengde sensorer og fjernstyrte tjenester. Dagens konkurranse om

kapasitet opphører også. Man kan dele opp nettet i ulike deler, slik at industri og nødetater opererer i en annen del av nettet enn vanlige mobilabonnenter.

Flere steder vil 5G kunne erstatte kablet fibernett. Distriktene vil ikke nødvendigvis bli nedprioritert. For eksempel kan områder med oppdrettsindustri tidlig få teknologien siden det kan forandre måten man driver oppdrettsanlegg på. 5G blir mest sannsynlig internasjonalt godkjent for bruk i 2020. Det spås at de første mobilene med teknologien vil tas i bruk i Norge i siste halvdel samme år.

TEKST: EIRIK OMVIK FOTO: SHUTTERSTOCK

25/10/2019 14:07