Norge
Domstolene i Norge. Sett utenfra, med sine flotte bygninger, er det lett å tro at domstolene er en stor del av staten. Det er de ikke, NRKs budsjett er 2,5 ganger større enn domstolenes (Hjorth (2019)). Domstolenes arbeid kan deles i sivile- og straffesaker. 80 prosent av sakene er straffesaker der staten står mot en borger og ber domstolen avklare spørsmål om skyld og straff for et påstått lovbrudd (Bragdø-Ellenes (2019) s. 120). Av disse har mange saker forsvunnet fra domstolene fordi de ikke lenger regnes som straffesaker, de regnes som saker om «administrative sanksjoner» og avgjøres i stedet av forvaltningen. Sivile saker er konflikter mellom to eller flere parter om hvem som har loven på sin side. Tallet på sivile saker faller også. Mange flyttes over til små semi-uavhengige organer i forvaltningen kalt nemnder (Kolsrud (2020)). Det var 54 nemnder i 2014 (Difi (2014)). Miljøsaker kan både være straffesaker og sivile saker, men utgjør en liten del av domstolens arbeid. En artikkel fra 2005 fant at om lag 0,4 prosent av alle sivile saker kunne omtales som miljøsaker. Av straffesaker var tallet høyere på 0,7 prosent (Fauchald 2010, s. 54). Det er også verdt å merke seg at av de sivile sakene var et klart flertall om økonomisk erstatning for miljøskade, kun 16 prosent av sakene handlet faktisk om å stanse en skadelig virkning på miljøet og bare 10 prosent handlet om overprøving av statens vedtak på miljøfeltet.
15