Bevege mennesker – bevege kunst Strategidokument 2023-2024

↑ Julie Moviken, Nora Svenning og Emilie Marie Karlsen i Vástádus eana/The answer is land av Elle Sofe Sara.

Foto: Antero Hein

FORORD

↑

Dansere fra Ballet national de Marseille i MOOD av av Lasseindra Ninja.

Foto: Théo Giacometti

HVOR SKAL VI NÅ? Strategien (2023-2024) er utarbeidet etter en gjennomgang av strategi (2019-2022) og vurdering av status, måloppnåelse og prioriteringer videre. Teamledergruppen har utgjort kjernen i arbeidet, med nyttige innspill fra styret og organisasjonen.

Det ble gjort et omfattende strategiarbeid i 2018, og vår vurdering er at inneværende strategi fortsatt i stor grad er dekkende og relevant også for de kommende to årene. Samtidig har det skjedd såpass store endringer i samfunnet som også har påvirket og fortsatt påvirker oss som institusjon. Et eksempel er to år med pandemi og ettervirkningene av denne. I tillegg har vi naturlig nok utviklet oss internt gjennom de siste fire årene. En annen viktig faktor er en merkbart strammere økonomi som krever at vi prioriterer og at vi kanaliserer stadig knappere ressurser inn mot det som er vår kjerneaktivitet; å co-produsere og

vise samtidsdans for et bredt og sammensatt publikum.

I den reviderte strategien har vi i hovedsak gjort endringer av delmål (del 2). Antall delmål er noe redusert, og det er gjort enkelte strategiske og språklige justeringer og innstramminger. En oppsummering av måloppnåelse så langt og strategiske prioriteringer er innlemmet i introduksjonsteksten som innleder hvert fokusområde.

Vi har også valgt å redusere antall innsatsområder (del 3) fra fire til to. Mangfold og bærekraft er beholdt som satsingsområder ut fra en vurdering av relevans, nødvendighet og kapasitet de neste to årene. Strategiens del 1 (visjon, verdier og formål) er uendret.

Vi takker for alle gode, konstruktive og inspirerende møter og innspill, og ser fram til en ny strategiperiode.

Dansens Hus strategi 2023-2024 er en revisjon og forlengelse av strategi for perioden 2019-2022.

STRATEGIENS OPPBYGGING

↑

ASebastian Biong i Revenge of the Lawn av Helgebostad/Rueslåtten.

Foto: Tale Hendnes

Del 1 – inneholder strategiens overbygning: visjon, verdier og formål.

Del 2 – inneholder strategiens hovedmål og delmål fordelt på fire fokusområder: kunst, publikum, arena og organisasjon. Kunst, eller dansekunst, danner den sentrale kjernen, og utgjør navet i all vår aktivitet og virksomhet. Det er formulert ett hovedmål og fem delmål for hvert fokusområde. Hvert fokusområde innledes med en kort oppsummering av status og bakgrunn for videre prioriteringer.

Del 3 – skisserer to innsatsområder med temaer på tvers av kjerneområdene våre. Disse er mangfold og bærekraft.

Handlingsplaner – Det utarbeides tilhørende handlingsplaner med konkrete tiltak for å nå målene over, for henholdsvis 2023 og 2024.

Figuren illustrerer våre fire fokusområder, og understreker viktighetene av å se områdene som en helhet der alle områdene påvirker hverandre gjensidig. Kunst, eller dansekunst, danner den sentralen kjerne, og utgjør navet i all vår aktivitet og virksomhet.

Våre øvrige fokusområder utgjøres av publikum, arena og organisasjon. Som figuren illustrerer eksisterer organisasjonen Dansen Hus i gjensidig dialog med samfunnet. Gjennom presentasjon og utvikling av kunst, publikumsarbeid, som en arena for ytringer utøver vi vårt samfunnsmandat. Dansens Hus relevans forutsetter en kontinuerlig dialog med, og refleksjon rundt, samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Under hvert hovedmål er det formulert utviklingsmål, som viser hva vi ønsker å fokusere på for å nå målet. Dansens Hus fire fokusområder, med statusvurdering, hovedmål og delmål er beskrevet på de følgende sidene.

VISJON, VERDIER OG FORMÅL

Dansens Hus strategi Del 1

Hvor vil vi og hva driver oss? Visjonen uttrykker det overordnede målet for arbeidet og er kursen vi styrer etter.

VÅR VISJON

Dansekunst er bevegende kunst. Vår visjon er å presentere dans med kraft til å bevege, berøre og dytte oss videre. Samtidig skal vi bevege kunsten gjennom å utvikle dansekunsten videre.

Vår visjon artikulerer en evig og nødvendige sammenheng mellom kunst og mennesker. Kunst beveger mennesker og mennesker beveger kunst, med Dansens Hus som engasjert og ambisiøs arena for bevegende opplevelser og kunstnerisk utvikling.

BEVEGE MENNESKER BEVEGE KUNST

Hva er vi, og hvem er vi til for? Hva gjør vi - og ikke minst hvorfor? Formålet beskriver samfunnsoppdraget til Dansens Hus. Det er motoren i arbeidet vårt og danner utgangspunktet for mål og beslutninger.

VÅRT FORMÅL

↑ Jean-Robert Koudogbo Kiki, Marion Alzieu, Antonia Naouele og Bibata

Maiga i Wakatt av Faso Dance

Théâtre. Foto: Sophie Garcia

Dansens Hus er Norges nasjonale scene for dans –et sted for å oppleve, utvikle og snakke om dansekunst. Vi er til for publikum, dansekunstnerne, og for kunsten selv.

Dansens Hus skal styrke dans som kunstform og øke publikum for dans i Norge. Vi viser norsk og internasjonal dansekunst av høy kvalitet, utvikler kunstnerskap, formidler dans til hele landet og jobber for å øke kunnskapen om dans som kunstform.

Dette gjør vi fordi kunst er nødvendig. Kunsten både beriker og utfordrer enkeltmennesket. Den spiller en grunnleggende rolle i demokratiet, og er en bærer av ytringsfriheten. Dansekunst er bevegelige ytringer med en særegen fysisk, visuell og emosjonell kraft. Et verdensspråk som kan bygge broer mellom kulturer og bringe mennesker sammen

Verdiene uttrykker hvordan vi forholder oss til hverandre, kunstnere, publikum og samarbeidspartnere. Verdiene sier noe om hvordan vi vil være, og hva vi ønsker skal kjennetegne oss som organisasjon og kunsthus.

VÅRE VERDIER

↑ Tara Fatehi Irani i Sacrifice While Lost in Salted Earth av Impure Company.

Foto: Tale Hendnes

Respekt – Respekt betyr «å se om igjen». Vi plasserer oss ved siden av hverandre – og møter hverandre med vennlighet og profesjonalitet.

Raushet – Raushet er å møte ulikhet med nysgjerrighet. Våg åpenhet, ta plass – og gi rom.

Relevans – Å være relevant krever at vi stiller spørsmål. Verden er i bevegelse – og det skal vi også være.

↑ Carl Aquilizan og Anika Edström Kawaji i HOME MOVIE av WEE.

Foto: Tale Hendnes

Dansens Hus strategi 2019 – 2022 har fire hovedmål, ett for hvert kjerneområde.

VÅRE HOVEDMÅL

↑ Jean-Baptiste Beale og Daniel Mariblanca i NORMAL av 71BODIES.

Foto: Ursula Kaufmann

Kunst – Dansens Hus skal være en kunstnerisk spydspiss. Vi skal vise relevant, bevegende kunst som speiler et mangfold av stemmer og uttrykk. Vi skal bringe norsk dansekunst videre ved å bidra til den offentlige samtalen om dansekunst og gjennom å støtte kunstnere i alle stadier av karrieren.

Publikum – Dansekunsten skal berike og utfordre flere, både nye og etablerte publikumsgrupper. Opplevelsen på Dansens Hus skal sette avtrykk hos et publikum som gjenspeiler Norges befolkning.

Arena – Dansens Hus skal være et åpent og fremtidsrettet veksthus for kunstnere og publikum, en arena for nye ideer hvor vi utfordrer måten vi forstår og opplever kunst.

Organisasjon – For å bli den spydspissen og det veksthuset vi vil være må vi ha en kompetent, effektiv og bærekraftig organisasjon med høy trivsel og engasjement der alle jobber mot felles mål.

KUNST

↑ Sunnyboy Motau, Oscar Buthelezi, Eugene Mashiane, Lesego Dihemo, Sbusiso Gumede og Masego Moloto i We wear our wheels... av Robyn Orlin. Foto: Jérôme Séron

vi kan bidra til å utvikle dansekunsten videre.

HVOR ER VI? Dansens Hus har som mål å være en kunstnerisk spydspiss. Den kunstneriske strategien (2019-2022) vektla en relevant, sterk og flerstemmig programprofil med mål om å tilby bevegende kunst som speiler et mangfold av stemmer og uttrykk. Vi mener at målet er godt reflektert i programmet for de siste fire årene. Programmet har hatt høy kvalitet og relevans, og stor tematisk og formmessig bredde. Programmet har inkludert kunstneriske uttrykk både fra og utenfor den såkalte «vestlige kanon», og har belyst opplevelser og tematikk knyttet til kjønnsidentitet, kulturell identitet, kjønnsstereotypier, miljø, rasisme og funksjonsvariasjoner. Det har vært balanse mellom norske urpremierer, norske gjestespill og internasjonale gjestespill, og mellom nye stemmer og etablerte koreografer. Det kunne muligens vært enda flere forestillinger for et større/ bredere publikum, selv om det har vært flere slike forestillinger hver sesong. Vi har også

lagt vekt på å skape «nye måter å oppleve dans på» gjennom stedsspesifikke prosjekter, digitale forestillinger (under pandemien) og gjennom en helt ny dansefilmfestival.

Pandemien satte unngåelig et sterkt preg på perioden med massive avlysninger og tilpasninger i 2020 og 2021. Publikumsrettet aktivitet ble kraftig nedskalert, samtidig som vi vektla å være en alliert for dansefeltet i en krevende tid. Det gjorde vi blant annet gjennom å tilby scener til prøver og digital aktivitet, og gjennom økonomisk støtte til prosjekter.

Strategiens mål om å styrke vår posisjon som «familiens hus» gjennom barne- og familieforestillinger er godt ivaretatt gjennom minimum seks årlige forestillinger for ulike aldersgrupper, Den kulturelle skolesekken (DKS), prosjektet «Stor kunst for små barn» med mer. Vi er imidlertid ikke helt mål i

Dansekunst er bevegelige ytringer med en særegen fysisk, visuell og emosjonell kraft. Vårt mandat er å styrke dans som kunstform. Kunststrategien beskriver retningen på det kunstneriske programmet og hvordan

arbeidet med å skape en helhetlig publikumsreise rundt barneforestillingene.

Dansens Hus har lagt vekt på å utvikle gode relasjoner til koreografer og kompanier fra dansekunstfeltet, der kvalitet på samproduksjon har vært prioritert. Det er etablert hensiktsmessige strukturer for samproduksjon og visninger, og tilbakemeldinger fra samarbeidende kunstnere er positive. Vi er stolte av å ha bygget opp turnénettverket Dansenett Norge, som har fått doblet tilskuddet denne perioden, samt vært en aktiv promotør av norsk dans internasjonalt gjennom plattformer og nettverk. Det er også utarbeidet en rekke kompetansebyggende aktiviteter som kurs/seminarer og workshops. Vi erfarte at vi ikke alltid lykkes med å tiltrekke oss kunstnere og publikum til disse arrangementene.

Vi samarbeider derfor nå i større grad med andre institusjoner og organisasjoner rundt slike arrangementer for å nå et definert publikum inkludert dansekunstnere.

VEIEN VIDERE I de neste to årene ønsker vi å styrke relasjon og samarbeid med dansefeltet. Dette gjennom nye tiltak som utlån av lokaler og teknisk residens, styrke relevante kompetansehevende tiltak og andre aktiviteter. ICE HOT 2024 vil være et prioritert prosjekt med mål om å øke internasjonale arbeids- og inntektsmuligheter for norske dansekunstnere. Vi vil fortsette med å programmere etter samme ambisiøse kunstneriske mål som i inneværende periode, samtidig som en jevnlig programmering av bredere anlagte forestillinger vil være viktig for å mobilisere et bredt publikum etter pandemien. Med trangere rammer vil vi måtte gjøre harde prioriteringer også for det kunstneriske programmet. Det betyr at aktivitetsnivået sannsynligvis blir lavere enn foregående år. Samarbeid om program vil bli viktig også fremover, med samarbeidspartnere som CODA, Ultima, Oslo World med flere.

↑ Daniel Jeremiah Persson og My Nilsson

i UNTZ BABY UNTZ av MYKA.

Foto: AdeY

SPYDSPISS SPYDSPISS SPYDSPISS SPYDSPISS SPYDSPISS SPYDSPISS

Dansens Hus skal være en kunstnerisk spydspiss. Vi skal vise relevant, bevegende kunst som speiler et mangfold av stemmer og uttrykk. Vi skal bidra til å utvikle norsk dansekunst gjennom å støtte dansekunstnere i ulike stadier av karrieren.

1. Dansens Hus skal bringe verden til Oslo ved å vise fremragende norsk og internasjonal dansekunst med et mangfold av stemmer og uttrykk som kan nå et sammensatt publikum.

2. Dansens Hus skal være hele familiens hus gjennom et relevant og originalt tilbud for barn og ungdom.

3. Dansens Hus skal skape nye måter å oppleve dans på gjennom alternative visningssteder og formater.

4. Dansens Hus skal være dansekunstnernes hus, et sted dansekunstnere kjenner tilhørighet til, og får utviklingsmuligheter gjennom samproduksjon, arbeids- og visningsmuligheter. I tillegg skal vi ha et profesjonelt program med kompetansehevende aktiviteter og dansefaglig innhold.

5. Dansens Hus skal jobbe for å øke visningsmuligheter for norsk dansekunst nasjonalt og internasjonalt.

PUBLIKUM

Dansekunst er et verdensspråk som kan bygge broer mellom kulturer og bringe mennesker sammen. Dansens Hus har som oppgave å jobbe for økt publikum for dans i Norge. Fordi kunst og mennesker hører sammen.

HVOR ER VI? Strategien (2019-2022) inneholder mål både når det gjelder publikumsantall og publikumssammensetning. 2019 var året vi var nærmest målet om 25 000 publikummere, med et publikumstall på 24 000 inkludert formidling. Publikumstall for 2022 ligger på ca. 19 000 medregnet formidling. Pandemi og stengte saler i 2020 og 2021 ga et markant fall i publikum disse årene. Økt publikumsmangfold var en viktig del av strategien, og høy grad av representasjon i det kunstneriske programmet og gode samarbeid anses som avgjørende i dette arbeidet. Vår opplevelse er at vi langt på vei har en mangfoldig publikumsprofil sammenlignet med mange andre scenekunstinstitusjoner, men vi har foreløpig ikke tall eller analyseverktøy som kan underbygge dette.

Mål for publikumsarbeid bygget blant annet på resultater og råd fra publikumsundersøkelsen gjennomført av Opinion og NPU

for Dansens Hus i 2018. Vi ble anbefalt å jobbe med tydeligere språk, lage kanaltilpasset innhold, satse på visuelt materiale og utvikle kjøpshjelp i form av emneknagger/tags eller lignende. De fleste anbefalingene er iverksatt, og vi har kommet betydelig lenger med tanke på språklig tydelighet, lagdeling av informasjon på hjemmesiden og egenproduksjon av bilder og video. Hjemmesiden er utviklet for bedre brukervennlighet, og for digitalt innhold. Vi har utviklet en digital kanalstrategi slik at vi nå lager og tilpasser innhold til de ulike kommunikasjonskanalene. Det er også gjennomført kurs og kartlegging av publikumsreisen, både den digitale og den fysiske, med påfølgende forbedring av billettkjøpsprosess og publikumsinformasjon.

Formidling og outreach var en av hovedsatsingene i strategien, med ambisjon om å gjøre dans relevant for flere. Pandemien ga mulighet til kompetanseløft og utvikling

innen digital formidling, og det er gjennomført en rekke formidlings- og outreachtiltak, både analoge og digitale. Blant annet er det utviklet en ny podkast, laget en dansehistorisk TV-produksjon, opprettet et samarbeid med Rommen Scene, gjennomført prosjektet «Kulturintro» samt flere breddetiltak i samarbeid med bla. Panta Rei Danseteater. Vi er kommet langt i vår formidlingssatsing, men vi er usikre på om vi treffer mange nok, og om vi i tilstrekkelig grad har klart å lage innhold som kan åpne opp og senke terskelen for å se samtidsdans for nye publikummere.

VEIEN VIDERE Vi vil fortsette å jobbe med å følge opp tiltak for å sikre en god publikumsopplevelse. Ett av tiltakene fremover vil være en mer tilpasset og helhetlig publikumsreise på barneforestillinger. Et annet viktig arbeid vil være å utvikle bedre metodikk og felles retning for å jobbe med målgrupper i publikumsarbeidet. Det vil også være viktig

å forbedre systematisk oppfølging av effekt av markeds- og kommunikasjonstiltak, samt styrke intern kompetanse på digital annonsering. Arbeidet med implementering av anbefalingene i kanalstrategi vil videreføres. Vi vil også se på hvordan vi kan videreutvikle utsiden av huset som markedskanal gjennom bilder, program og skilting, og fortsette med en helhetlig og styrket kommunikasjon av hele publikumsopplevelsen inkludert tilleggsaktiviteter og serveringstilbud. Vi vil tilstrebe en balanse mellom «bredde» og «dybde» i formidlingsprogrammet, gjennom en kombinasjon av aktiviteter som åpner opp forestillinger for et bredt publikum, samtidig som vi tilbyr aktiviteter som går mer i dybden tilpasset et dansekyndig publikum. Som ledd i ambisjonen om tettere kontakt med dansefeltet, vurderer vi behov for en mer målrettet kommunikasjonsflate ut mot fagmiljøet.

↑

↑

Publikum under Into The Open av Voetvolk. Foto: Samira Shaterian

↑

Ida Haugen, Janne Hillestad Mikkelsen, Caisa Strømmen Røstad og publikum i kinShips av Øyteateret (Øy). Foto: Samira Shaterian

SETTE AVTRYKK SETTE AVTRYKK SETTE AVTRYKK

Dansekunsten skal berike og utfordre flere, både nye og etablerte publikumsgrupper. Opplevelsen på Dansens Hus skal sette avtrykk hos et publikum som gjenspeiler befolkningen i Norge.

SETTE AVTRYKK SETTE AVTRYKK SETTE AVTRYKK

1. Dansens Hus skal jobbe for en digital og fysisk publikumsreise som er inviterende og inkluderende for et mangfoldig publikum.

2. Det skal jobbes metodisk med målgrupper i publikumsarbeidet.

3. Vi skal ha god kunnskap om vårt publikum. Vi skal kommunisere publikumsrettet og tydelig, utvikle kanaltilpasset innhold med vekt på foto og video, og jobbe systematisk med å følge opp effekten av markeds- og kommunikasjonstiltak.

4. Dansens Hus skal tilby et formidlingsprogram som åpner opp og gir kunnskapspåfyll om dans til et bredt publikum, og et outreachprogram med opplevelser og aktiviteter spesielt for barn og unge.

5. Dansens Hus skal jobbe for å øke dansens publikum lokalt og nasjonalt. Mål er et snitt på 23 000/år, en årlig økning i totale billettinntekter på 5–10 % på egne scener (sammenlignet med 2022), og jevnt økende publikum nasjonalt gjennom Dansenett Norge.

ARENA

SCENEOMRÅDER. I tråd med vårt strategiske mål om å ha visningsfasiliteter for dans på høyde med de beste internasjonale arenaer, både når det gjelder faglig kompetanse og fysiske rammer, er det foretatt investeringer og oppgraderinger av sceneområdene gjennom fireårsperioden. Det har vært foretatt investeringer og oppgraderinger både på lys, lyd, scene, AV samt oppgradering av publikumsbelysning i foajé. Utgangspunktet for investeringene har vært investerings- og vedlikeholdsplanen for perioden, med en samlet ramme på kr 8,8 mill. Det er foretatt en teknisk tilstandsvurdering i samarbeid med ekstern konsulent høsten 2022. Rapporten understreker at det er god orden på teknisk utstyr, gode rutiner for vedlikehold og høyt kunnskapsnivå. Mye av det tekniske utstyret og inventaret er imidlertid av samme årgang, og er nå utdatert med behov for utskiftning for å hindre for stort akkumulert etterslep. I tillegg vil en overgang til LED-lys på scenene medføre investeringskostnader. En fireårig investeringsplan (2023-2026) er under utarbeidelse. Selv med en streng prioritering av hva vi må gjøre og hva som kan vente, vurderer vi at det vil være behov for

å øke vedlikeholds- og investeringsrammen for å unngå akkumulert etterslep.

UTLEIE OG EVENT. Dansens Hus har i dag en håndfull faste utleiearrangementer med en omsetning på om lag kr 700 000 (2022). Tilbakemeldinger fra kundene er gode. Inneværende strategi hadde mål om å øke egeninntekter fra utleie til kr 1,4 mill. i løpet av strategiperioden, - et ambisiøst mål som ikke er oppnådd per i dag. Vi mener fortsatt at det er potensial for å øke egeninntekter fra utleie gjennom økt utleie av scener og foajé, og ved prisjustering . Vi må likevel sette noen mer realistiske inntjeningsmål enn i foregående strategi. Fysisk kapasitet for utleie er begrenset, og vi har også begrensede ressurser til innsalg og gjennomføring. Vår eventansvarlig gjennom mange år sluttet høsten 2022, og vi er i gang med å endre organisering og arbeidsflyt for dette området.

FOAJÉ – SCENE 3. Foajéen rommer i dag vårt serveringstilbud både på dagtid og i tilknytning til forestillinger. Den fungerer som publikumfoajé før og etter forestilling, den er arena for enkelte formidlingsarrangementer,

Arena betegner en ramme og en møteplass, et sted for kunst, debatt og refleksjon. Vår strategi for arena omfatter scener, foajé, bar og utleievirksomhet

møter og annet. Det var tidligere også mer utleie av foajéen, men dette er redusert de siste årene. For strategiperioden hadde vi et mål om at foajéen skulle utvikles som «ytringsarena for dansefeltet» og være «en foretrukket møteplass for både danse- og scenekunstfeltet ved å ha et rikt tilbud av kunstneriske, sosiale og faglige arrangementer». Selv om slike arrangementer forekommer som del av vårt program knyttet til formidling, outreach og profesjonelle, ofte i samarbeid med partnere som Danseinformasjonen og NODA, har vi ikke i tilstrekkelig grad lykkes i å etablere oss som en slik møteplass. Uklare ansvarsforhold internt, og manglende kommunikasjon og initiativ ut mot dansefeltet kan være deler av forklaringen. Det er i perioden gjort oppgraderinger av det tekniske utstyret på foajéscenen. Dette er ikke ferdigstilt og fungerer ikke optimalt per i dag. I kommende periode ønsker vi derfor å avklare ansvar for innhold, romressursforvaltning og teknisk, utbedre tekniske fasiliteter for enkel avvikling, og se på hvordan vi kan legge til rette for flere arrangementer i samarbeid med dansefeltet innenfor våre tilgjengelige ressurser.

SERVERINGSTILBUDET. Dansens Hus har drevet eget serveringstilbud siden 2015. Målet har vært å ha et serveringstilbud på

forestillinger, og en åpen kafe på dagtid. Det har vært et mål at baren skulle drives lønnsomt. Driftsmodell og målsetninger for baren ble i hovedsak videreført i siste strategiperiode (2019-2022), med strategisk mål om å «være en attraktiv kunstkafé med en profil som gjenspeiler at vi er et dansekunsthus, og som tiltrekker seg et bredt tilfang av gjester gjennom hele åpningstiden». Målet var også at baren skulle ha økonomi i balanse innen utgangen av strategiperioden. Det er iverksatt tiltak hva gjelder vareutvalg, mattilbud, og fysisk miljø. En gjennomgang av åpningstider, vareutvalg, profil og økonomi var planlagt gjennomført innenfor strategiperioden, men dette arbeidet ble på grunn av pandemisituasjonen påbegynt først høsten 2022. Ser vi på måloppnåelse for baren for inneværende periode er det som en forestillingsbar vi lykkes best. Kafeen på dagtid er fortsatt relativt lite besøkt, og resultatmessig ser vi et negativt driftsresultat samtlige år. For å sikre en bærekraftig drift og god bruk av offentlige tilskuddsmidler er det behov for en gjennomgang av mål, drift og økonomi for serveringstilbudet. Det vil gjennomføres en utredning av ulike driftsmodeller i første del av 2023, som skal danne grunnlag for en plan for videre drift av serveringstilbudet.

Dansens Hus skal være et åpent og fremtidsrettet veksthus for kunstnere og publikum, en arena for nye ideer hvor vi utfordrer måten vi forstår og opplever kunst.

ET VEKSTHUS ET VEKSTHUS ET VEKSTHUS E

T VEKSTHUS ET VEKSTHUS ET VEKSTHUS

1. Dansens Hus skal være en attraktiv produksjons- og visningsarena for dansekunst, gjennom gode tekniske og fysiske rammer, høy faglig kompetanse og serviceinnstilling overfor kunstnere og andre samarbeidspartnere.

2. Dansens Hus skal være en møteplass for dansefeltet gjennom utlån/utleie av lokaler til relevante aktiviteter for og med aktører i dansefeltet.

3. Dansens Hus skal være byens hyggeligste publikumsarena med lun stemning og publikumslokaler som gjenspeiler at vi er en dansescene.

4. Dansens Hus sitt serveringstilbud skal bidra til en god publikumreise på våre forestillinger og understøtte virksomhetens formål, verdier og øvrige strategiske mål. Det er mål om en økonomi i balanse innen utgangen av strategiperioden.

5. Dansens Hus skal være en profesjonell og attraktiv arena for utleie. Vi skal øke utleie av scenene og foajeområde/bar, jobbe for økte inntekter og satse på gode, langsiktige samarbeid.

HOVEDMÅL ORGANISASJON

↑

Utejam på foran Dansens Hus Foto: Tale Hendnes

Husets kompetente, engasjerte og dedikerte stab er en stor ressurs for Dansens Hus. Hvordan kan vi på best mulig måte forvalte mennesker og ressurser for å bli den spydspissen og det veksthuset vi ønsker å være?

HVOR ER VI? I forkant av foregående strategiperiode ble det pekt på at det var behov for å utvikle organisasjonsstrukturen slik at den i større grad var tilpasset aktivitet og strategiske mål. Det var også utfordringer knyttet til planarbeid og samkjøring av aktiviteter på tvers av avdelingene. Det er nå gjennomført en relativt omfattende organisasjonsendring, for å svare på ovennevnte behov. Organisasjonsutviklingen har inkludert endring av makrostruktur med overgang fra avdelingsstruktur til teamstruktur, tydeliggjøring av mandater og ansvar både på leder- og medarbeidernivå, og utvikling av kontrakter, stillingsbeskrivelser og tariff- og særavtaler. Deler av organisasjonen er styrket bemanningsmessig, hovedsakelig ved reorganisering og allokering av eksisterende personalressurser. Dette gjelder primært for produksjonsteamet og sceneteknisk team. Det er gjennomført en rekke mindre endringsprosesser knyttet til stillingsinnhold og oppgaveløsning, der ledige stillinger har blitt

brukt til å fylle aktuelle kompetansebehov og ressursbehov i organisasjonen som helhet. Plan- og produksjonsarbeidet er forbedret gjennom økte personalressurser og forbedrede rutiner for planlegging av husets samledede aktiviteter. Vårt inntrykk er at omorganiseringen fungerer etter hensikten, men det gjenstår å gjøre en helhetlig evaluering.

Vi har styrket og utviklet oss innenfor de fleste organisasjonsmessige målene vi satt oss, herunder forbedring av onboardingsrutiner, økt fokus på samarbeid, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og sikkerhet og innføring av digitale verktøy som Tripletex og Teams. Det er gjort tiltak for å øke inkludering og mangfold i organisasjonen, ansvaret for bærekraft er forankret, og det er gjennomført kompetansehevende tiltak i samtlige team. Organisasjonen kom seg også godt gjennom en krevende pandemi og viste stor evne til rask omstilling med formidabel innsats, kreativitet og fleksibilitet fra de

ansatte. Dansens Hus er i dag en veldrevet organisasjon med sunn økonomistyring. Husets høye kompetansenivå og en dedikert og engasjert stab i alle team er en stor ressurs. Sykefraværet er lavt, det er få utskiftninger i arbeidsstokken og et godt arbeidsmiljø.

VEIEN VIDERE De neste to årene ser vi det vil være viktig med organisasjonsmessig konsolidering mer enn store organisatoriske utviklingsprosjekter. En stadig strammere økonomi vil være en utfordring i perioden, og det vil være nødvendig med felles bevissthet rundt kostnadsreduksjon og egeninntekter. Bevissthet og kompetanse på det kunstfaglige vurderes som en styrke for oppgaveløsning, engasjement og motivasjon og vi skal se på hvordan dette kan styrkes. Prioriterte oppgaver vil være gjennomføring av kompetansekartlegging og kompetanseplan

og arbeidet med bærekraft. Det vil dessuten være viktig å ferdigstille arbeidet med et felles verktøy for fildeling og samhandling.

Vi har de siste årene vært vitne til hendelser knyttet til rasisme, hatefulle ytringer og trusler mot den kunstneriske friheten. Dette har vært hendelser utenfor vår virksomhet, men som berører kunstnere eller institusjoner vi samarbeider med. Vi erfarer at vi ikke har gode nok rutiner eller virkemidler til å være en god støtte for enkeltkunstnere som utsettes for dette. Dansens Hus har deltatt i en arbeidsgruppe i regi av NTO for å lage en felles bransjestandard for håndtering av hat og trusler. Neste skritt vil være en intern beredskapsplan for håndtering av diskriminering, hatefulle ytringer og trusler mot ansatte, kunstnere og andre tilknyttet til Dansens Hus.

ENGASJEMENT ENGASJEMENT ENGASJEMENT ENGASJEMENT ENGASJEMENT ENGASJEMENT

For å bli den spydspissen og det veksthuset vi vil være må vi ha en kompetent, effektiv og bærekraftig organisasjon med høy trivsel og engasjement der alle jobber mot felles mål.

Hovedmål organisasjon

Utviklingsmål organiasjon

1. Styrke arbeidet med strategiske mål og tiltak, og tilstrebe at våre verdier gjenspeiles i organisasjonskultur og kjernevirksomhet.

2. Kartlegge kompetanse og gjennomføre tiltak for å sikre virksomheten og den enkelte medarbeiders nødvendige kompetanse (herunder dansefaglig) for å nå våre strategiske mål.

3. Sørge for et godt arbeidsmiljø, og være en mangfoldig og inkluderende arbeidsplass både for ansatte og kunstnerne vi samarbeider med.

4. Styrke arbeidet med økonomisk og miljømessig bærekraft.

5. Sørge for rutiner og verktøy (herunder digitale) som sikrer effektive arbeidsprosesser.

6. Styrke bevissthet om og beredskap mot diskriminering, hat, trusler og utilbørlige angrep på den kunstneriske friheten.

Oslofjorden danser av Panta Rei Danseteater.

Foto: Christian Tandberg

UTVALGTE INNSATSOMRÅDER

Dansens Hus strategi Del 3

Innsatsområdene våre er knyttet til utfordringer og ansvar i skjæringspunktet mellom kunstinstitusjon og samfunn.

ANSVAR OG

UTFORDRINGER

Dansens Hus er en arena og aktør i samfunnet. Kunsten spiller en grunnleggende rolle i demokratiet og er en bærer av ytringsfriheten. Gjennom presentasjon og utvikling av dansekunst, et ambisiøst og inkluderende publikumsarbeid, og ved å være arena for demokratiske ytringer, utøver vi vårt samfunnsmandat. I tillegg mener vi det er avgjørende at kulturinstitusjoner også tar ansvar på områder som miljø og kulturell integrering. Våre innsatsområder for perioden 2023–2024 er derfor mangfold og bærekraft.

Innsatsområdene er områder som går på tvers av våre fokusområder. Slik berører de altså hele organisasjonen på tvers av team og fagområder, og fordrer tverrfaglig og felles innsats.

↑ Mohamed Toukabri og moren Mimouna (Latifa) Khamessi i The Power (of) The Fragile av Mohamed Toukabri. Foto: Christian Tandberg

BÆREKRAFT

↑ Anna Benedicte Andresen og Iannes Bruylant i An existential duet – Koreografilaboratoriet

Foto: Tale Hendnes

Bærekraftsarbeidet vårt tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål, som definerer en bred forståelse for hva bærekraft er. FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. FNs bærekraftsmål består av 17 hovedmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Relevant i vårt arbeid er særlig mål 5 – likestilling mellom kjønnene, mål 8 – anstendig arbeid og økonomisk vekst, mål 12 – ansvarlig forbruk og produksjon og mål 13 – stoppe klimaendringene.

Bærekraftsarbeidet vårt er inspirert av visjonen «soft footprint, strong handprint». I dette legger vi at vi skal redusere de negative miljøeffektene av vår virksomhet, og samtidig bidra til økt sosial bærekraft og på andre måter jobbe for å øke de positive ringvirkningene av virksomheten vår. Dette

kan for eksempel innebære at vi jobber for å styrke arbeidsmuligheter for dansere, er bevisste på likestilling og representasjon i seleksjonsprosesser og aktivt kommuniserer vårt arbeid for å kunne påvirke til endring.

HVOR ER VI? Bærekraft har vært et innsatsområde også i foregående strategi. Det er gjort en god del tiltak på området, men grunnet pandemien har vi ikke landet en endelig strategi for bærekraftsarbeidet. Det er initiert et felles bevisstgjøringsarbeid i organisasjonen. Ansvaret for miljømessig bærekraft er blitt forankret som ledd i omorganiseringsprosessen, og bærekraftkompetansen i organisasjonen er styrket. Avfallshåndtering og energisparing er forbedret, det siste i form av blant annet utskifting til LED-lys i kontor- og felleslokaler samt andre strømsparingstiltak. Et åpenbart bærekraftsdilemma for oss er utslipp knyttet til internasjonal reisevirksomhet.

Vi ønsker å tilnærme oss bærekraft som et grunnleggende prinsipp gjennom økt og samordnet fokus på miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.

På den ene siden er internasjonale forestillinger en av bærebjelkene i vårt program og publikumstilbud. På den andre siden er det betydelige utslipp knyttet til dette. Hvordan manøvrerer vi i dette paradokset?

Det er jobbet systematisk med arbeidsmiljø og HMS, og det er tilfredsstillende kjønnsbalanse både internt og blant kunstneriske opphavspersoner. Det har også vært jobbet med sosial bærekraft gjennom prosjekter som POW (arrangementer for flyktninger i mottak) og Kulturintro (arbeidstrening for unge flyktninger). Arbeidet for å øke arbeids- og inntektsmuligheter for dansekunstnere i form av blant annet Dansenett Norge,

internasjonal promotering og eksportplattformen ICE HOT er også eksempler på tiltak under sosial bærekraft.

VEIEN VIDERE I tillegg til at vi vil fortsette de igangsatte tiltakene som er nevnt over vil vi gjennomføre miljøfyrtårnsertifisering, utvikle en bærekraftstrategi og etablere rutiner for måling av fotavtrykk for Dansens Hus. Som ledd i dette arbeidet vil vi blant annet prøve ut verktøyet «Green producers tool». Plattformen ICE HOT OSLO 2024 skal ha særskilt fokus på bærekraft og bidra til økt kompetanse og bevisstgjøring i organisasjonen.

«På den ene siden er internasjonale forestillinger en av bærebjelkene i vårt program og publikumstilbud. På den andre siden er det betydelige utslipp knyttet til dette. Hvordan manøvrerer vi i dette paradokset?»

↑ Julie Moviken i Revenge of the Lawn av Helgebostad/Rueslåtten

Foto: Tale Hendnes

MANGFOLD

↑

Oda Bjørholm, Maja Furnes Chollada Phinitduang Madeleine Fairminer som Flekker av Yaniv Cohen under innspilling av Pride-film.

Foto: Tale Hendnes

Dansens Hus har en grunntanke om at bredt mangfold i kunstneriske ytringer, ulike representasjoner – for å få frem underfortalte narrativ – og sørge for en reell bredde blant utøvere og produksjoner beriker både huset, publikum og samfunnet. Dette handler også om å inkludere et spekter av utøvere og produksjoner i programmering og samarbeidskonstellasjoner. Fokuset er ikke på særtiltak, men på kontinuerlig og langsiktig arbeid som bygger kompetanse. Arbeidet inngår som en sentral del av den daglige driften, gjennom samarbeid og reel inkludering i husets programmering og program.

HVOR ER VI? Det kunstneriske programmet er grunnpilaren i vårt arbeid med mangfold. Dansens Hus sin kunstneriske profil kjennetegnes av det vi har valgt å kalle et «360 graders program». Dette innebærer at vi gjennom hele strategiperioden har gjennomført

et bredt sammensatt program med reell flerstemmighet og bred representasjon. Flerstemmighet for eksempel når det gjelder kunstneriske utrykk og kulturell bakgrunn, hvor vi blant annet legger vekt på å inkludere kunstneriske uttrykk med opphav utenfor den såkalte «vestlige kanon» eller som er ikke-normative og/eller underrepresenterte. Forestillingene belyser opplevelser og tematikk knyttet til for eksempel kjønnsidentitet, rasisme og funksjonsvariasjoner. Sammen med et kontekstualiserende program i form av workshops, samtaler, skriftlig formidling, podcaster og foredrag er vår vurdering at vi er med på å skape en plattform hvor blant annet marginaliserte stemmer kan representere seg selv og dele av sine perspektiver.

Samarbeid er en viktig nøkkel. Dansens Hus jobber metodisk for å inkludere ulike miljøer inn på huset og utvikle prosjekter sammen.

Alle har rett til å bli beveget av kunsten og til å bevege oss. Dansens utøvere er mangfoldige, og dansen har en plass i hjertene til et mangfoldig publikum.

Dette sørger for representasjon og resonans, og bidrar til en gjensidig utvikling og kompetanseheving. Noen eksempler på slike samarbeid denne perioden er festivalen Urban Moves, Koreografilaboratoriet, Vogue Ball, mye av formidlingsprogrammet og samarbeidet med kompanier som Tabanka og Panta Rei Danseteater. Andre typer samarbeid rundt mangfold er Rommen scene, CODA festivalen, Oslo World Festival og Skeivt Kulturår.

Gjennom aktiviteter og fellesskapsopplevelser ønsker vi å inkludere flere i kulturlivet, som publikum eller som fremtidige kulturarbeidere. Vi jobber for å legge til rette for mye publikumsgrupper gjennom ulike outreachtiltak og aktiviteter, blant annet på Rommen scene og i det offentlige rom. Gjennom prosjekter som Kulturintro og praksisavtaler har unge flyktninger fått kulturopplevelser og arbeidstrening på Dansens Hus.

Det er i perioden etablert økt representasjon og mangfoldskompetanse i styre, kunstnerisk råd og i organisasjonen. Flere ledere har deltatt på kurs i mangfoldsledelse. Men vi er på ingen måte utlært.

Vi ønsker å bygge ned synlige og usynlige barrierer mot å komme inn på en kulturinstitusjon som Dansens Hus. Derfor er vi er oppmerksomme på signalene vi sender omverden. Vi sørger for representativ billedbruk i kommunikasjon og har gjennomført kjønnsnøytral

toalettskilting. Tilgjengelighetsmerket er også gjennomført, med oppgradering av bl. a. tilgjengelighetsinformasjon og billettkjøpsrutiner for rullestolbrukere.

Vi har nulltoleranse for diskriminering i enhver form. De siste årenes hendelser og fokus rundt #MeToo og Black Lives Matter har økt vår bevissthet på at vi må jobbe mer direkte og konkret med problemstillinger knyttet til diskriminering og inkludering. Vi har i flere år hatt en egen klausul i våre kontrakter med samarbeidspartnere som slår fast at det er nulltoleranse mot diskriminering, og synliggjort våre holdninger på egen hjemmeside, men vi mangler fortsatt en intern handlingsplan mot dette.

VEIEN VIDERE De neste årene vil vi fortsette å arbeide med mangfold etter de prinsippene og linjene som er skissert over. I tillegg ønsker vi å bli bedre på å måle effekten av det vi gjør på mangfold blant publikum. Vår opplevelse er at vi langt på vei har en mangfoldig publikumsprofil, men vi har foreløpig ikke tall eller verktøy som kan underbygge dette. Det nye verktøyet NPU Monitor ser ut til å kunne hjelpe oss med dette, og vi ser fram til å ta dette i bruk. De neste årene vil vi dessuten utvikle en beredskapsplan rundt diskriminering, hatefulle ytringer og trusler og styrke mangfoldskompetanse internt.