ALLTID I ENDRING Amerikanske Meg Stuart har siden 90-tallet vært en fremtredende dansekunstner i Europa. Hun arbeider like gjerne ved store institusjonsteatre som med små, stedsspesifikke eksperimenter, alltid på jakt etter et nytt dansespråk. TEKST: ERIK ÅRSLAND FOTO: EVA WÜRDINGER
TIDLIG START. For Meg Stuart, som datter av to teaterregissører, begynte scenelivet tidlig. Allerede som barn spilte hun teater og danset både i foreldrenes og andres forestillinger i California. Hun dro som så mange andre unge på 80-tallet, til New York hvor hun studerte dans ved New York University, og ble en del av det vitale dansemiljøet der i byen. Men det var noe som manglet for den unge Meg Stuart. Hun beskriver det slik i et intervju: – Det føltes som om språket jeg hadde lært meg gjennom dansestudiene ikke var adekvat. Det oppsto indre konflikter jeg måtte forholde meg til i relasjon til spørsmål om hva som er ditt, eller er blitt en del av deg, hvordan man opplever ting. En viktig beslutning jeg tok var å senke tempoet. I New York på 80-tallet var det veldig mange danseforestillinger som 16
DANS // VÅR 2015
hadde en homogen holdning til timing. Hun forteller videre at hun opplevde at mange forestillinger bare fløt forbi uten at noe festet seg. Hun ville skape noe som ble værende, som festet seg. For å oppnå dette skapte hun arbeider hvor en enkelt bevegelse kunne dras nesten ubehagelig langt ut i tid. Hun ville skape noe nytt, noe annerledes. GJENNOMBRUDD I EUROPA. På 90-tallet etablerte Stuart seg i Brussel med sitt kompani Damaged Goods, og ble den første utlendingen som mottok støtte fra flamske myndigheter. Gjennombruddet kom med forestillingen «No Longer Readymade» i 1993, som turnerte over hele Europa. Hun har siden vært en sentral og markant dansekunstner i Europa, og utfordrer stadig seg selv og sitt publikum med nye samarbeidsformer og partnere,