Page 1

– AV OG FOR NORD-NORGE

TOTAL DISTRIBUSJON TIL ALLE BEDRIFTER I NORD-NORGE Opplag: 24.000 – www.naeringinord.no

NR. 1 2012 NÆRING – I NORD

NORD-NORGES STØRSTE NÆRINGSMAGASIN


God grafisk design spisser ditt budskap

Logo/profil

Brosjyre

Annonse

Plakat

Bil-dekor

Redaksjonell design

Vi forsterker din identitet 970 35 284

905 92 365

post@daesign.no

www.daesign.no

Skilt

CD-cover

Roll-up

Nettside


Kan mineralnæringen bli vår nye

«oljenæring» i nord? Norge er helt avhengig av tilgang på mineralske råstoffer for å opprettholde og videreutvikle vårt moderne samfunn.

M

ennesket blir introdusert til mineraler allerede i sandkassen. Gjennom kosmetiske produkter, sminke, bruk av filler til papir, batterier, pigmenter, maling, mobiltlf. og PC’er, høyteknologi, sement, betong, veibygging og avslutter med gravsteinen. Man forbruker i løpet av et liv 850 tonn mineraler eller mer. Den nye mineralloven, som trådte i kraft 1. januar 2010, forbedret rammevilkårene og forutsigbarheten for mineralnæringen. Som en oppfølging av arbeidet med mineralloven, har regjeringen besluttet at Nærings- og handelsdepartementet skal utarbeide en mineralstrategi som skal ferdigstilles våren 2012. Den kraftige økningen i råvarepriser de siste årene har gjort at det nå vurderes utvinning fra mange mineralressurser som tidligere ikke ble vurdert som kommersielt interessante. Med bakgrunn i kjente volum og dagens priser representerer mineralene i Nord-Norge et betydelig økonomisk potensial. NGU har anslått at førstehåndsverdien av mineraler i Nord-Norge kan være opp mot 1.500 milliarder kroner. Verdens befolkning øker, og folkerike land i Østen har fått økt økonomisk makt, noe de ønsker å bruke til beste for sin befolkning ved å satse på utvikling. Prisøkningen har bakgrunn i langvarig økt etterspørsel, særlig fra Kina. Utviklingen gjør det er naturlig å se på rammebetingelsene for mineralnæringen i Norge. Presset på de viktigste metallene vil

fortsette å øke i verden. For eksempel blir over 20 prosent av verdensproduksjonen av enkelte metaller brukt i europeisk industri, mens bare tre prosent blir produsert fra gruver i EU-landene. EU-kommisjonen la i 2008 fram en mineralstrategi for å sikre EUs tilgang til mineraler fra europeiske ressurser. En slik langsiktig strategi vil naturlig nok også omfatte de mulighetene som ligger i norske fjell. ARENA MINERALKLYNGE NORD

Innovasjon Norge – Nordland bevilget midler til et forprosjekt som har til hensikt å avklare grunnlag for en større satsing innenfor Arenaprogrammet. I landsdelen har man samlet 40 aktører for å se på mulighetene som ligger i et langsiktig klyngesamarbeid med utgangspunkt i mineralsektoren i Nord-Norge. Deltakerne representerte relevante næringsaktører i hele verdikjeden innenfor mineralutvinning og – prosessering, samt FoU, utdanning og offentlig sektor. Tiden er moden for økt samarbeid i næringen. Fokuset på potensialet i næringen er stort, både fra regjeringen, fylkene og næringslivet i landsdelen. Samtidig opplever aktørene at en står overfor mange felles problemstillinger det vil være nyttig å samarbeide om. Bedriftene har hatt gode og konstruktive dialoger rundt hva det vil være viktig å jobbe med i et klyngesamarbeid. Hver enkelt deltager vil måtte vurdere egen interesse og hva man kan tilføre denne type samarbeid. Kunnskapsparken i Bodø har prosjektledelsen.

De fokusområder som diskuteres i næringer, er: n Kompetanse, utdanning og rekruttering n Rammebetingelser (inkludert logistikk/ infrastruktur) n Miljøutfordringer (omdømme, deponi sjø/ land) n Leverandørutvikling n Prosessindustri og videreforedling Jeg tror at gjennom samspill og samarbeid mellom bedriftene, FoU og offentlige utviklingsaktører, får man økt mineralnæringen sin innovasjon, konkurranseevne og verdiskapning. Beate Bø Nilsen Styreleder i Arena Mineralklynge Nord og Informasjons- og markedssjef i LNS.

NR. 1, 2012

3


4

NR. 1, 2012


leder

innhold

Mange piler opp i nord Til tross for en ustabil europeisk økonomi, går mye fortsatt rettveien i nord. Nye fiskeprodukter fra vår landsdel seiler inn i verdensmarkedene, bygg- og anleggsbransjen har foreløpig nok å gjøre, og mye spennende er på gang innenfor berg- og mineralbransjen her oppe. Kort oppsummert kan man si at marin sektor, som tradisjonelt har vært viktig for nordnorsk næringsliv, fortsatt er høyaktuell. Stadig nye eksportrekorder setter Norge og norsk fisk på verdenskartet. Lakseprisene har falt med 40%, men eksport av flere arter gir marin sektor fleksibilitet i «Utfordringen markedene.

17

Det bygges i Nord

51

En nordnorsk skyskraper

blir å rekruttere

Også bygg- og anleggsnæringen har nok kvalifisert gode utsikter, og da særlig innen anlegg. Det er vekst i både private og arbeidskraft» offentlige nybygg, og utfordringen blir å rekruttere nok kvalifisert arbeidskraft. Gjestearbeidere avlaster dette problemet til en viss grad, men 40% av bedriftene i Troms opplever rekruttering som et problem. Metall- og metallvareindustrien har utviklet seg positivt i 2011, og det er gode utsikter både med tanke på kapasitetsutnyttelse og pris. Produksjon av jernmalm og ferro- legeringer er i en god trend, fremdrevet av sterk etterspørsel i Asia. Samtidig har også markedet for aluminiumsindustrien bedret seg etter flere krevende år. Om denne utviklingen vil fortsette, avhenger av langsiktige rammebetingelser og tilgang på energi. Den økende etterspørselen etter metaller og mineraler fungerer også som pådriver for en ekspansiv bergverksnæring i så vel Norge som våre naboland.

Ved siden av disse temaene, får du i denne utgaven av NIN, også innsikt i mye av det som rører i Altas næringsliv, og vi tar deg med på eventyrlig kveitefiske utenfor Røst.

62 Næringslivet i Alta 87 Fiskerinæring i vinden – AV OG FOR NORD-NORGE

NR. 1 2012 NÆRING – I NORD

God lesning

Ansvarlig redaktør: Michael Ulriksen, telefon 911 18 493 Markedsansvarlig: Tor Erling Njålla, telefon 977 89 477 Opplag: 24.000 Førstesidefoto: Michael Ulriksen Grafisk design og produksjon: David A. Erichsen, telefon 970 35 284 Bjørn Sverre Falch, telefon 905 92 365 www.daesign.no

Michael Ulriksen

Distribueres med Posten Norge AS til alle registrerte foretak i Nordland, Troms og Finnmark.

Ansvarlig redaktør

www.naeringinord.no

NR. 1, 2012

5


Komplett i nord Etter et tett og godt samarbeid de siste 10-15 årene er Barlindhaug Consult nå et selvstendig datterselskap i Multiconsult-konsernet. Med sine multifaglige rådgiver- og prosjekteringsmiljøer kompletterer selskapene hverandre og utgjør et suverent kraftsenter i Nord.

Illustrasjon: BC Arkitektur

Lokal nærhet, global kunnskap

Ledende i Arktis

Lokal tilstedeværelse er viktig. Multiconsult og Barlindhaug Consult har kontorer i Nordland, Troms og Finnmark som tilbyr komplette løsninger innen rådgiving og prosjektering. Med støtte fra de mange Multiconsult-kontorene i landet for øvrig, står selskapene svært godt rustet til å møte alle nye utfordringer og satsninger man ser komme i nord.

Utfordringene i arktiske strøk er mange, men samtidig er mulighetene tilsvarende store. Barlindhaug Consult og Multiconsult har tatt utfordringene og etter hvert opparbeidet seg lang erfaring fra prosjekter i kaldt klima.

- Multiconsult er et selskap der medarbeiderne kan sitt fag, viser engasjement, har sans for lagspill og tar ansvar. Disse personlige kvalitetene, koblet med en gjennomtenkt arbeidsmetodikk og teknologikunnskap, danner grunnlaget for selskapenes suksess, forteller Dag Normann, leder ved Multiconsults Narvik-kontor. – Som konsern besitter Multiconsult spisskompetanse på en rekke fagfelt. Vi har en praksis som gjør det mulig å utveksle arbeidskraft mellom de ulike kontorene. Dette gjør oss i stand til å ta på oss oppdrag av større eller mer krevende karakter enn hva vi har kapasitet til lokalt, sier Torill Utheim som leder Multiconsults kontor i Tromsø.

- Områdene i nord gir helt spesielle utfordringer og utfordrer oss teknologisk på grensen av det mulige. Kunnskap gjennom forskning, og erfaring gjennom prosjekter som Snøhvit, Frølageret på Svaldbard, Sahkalin og Shtokman i den russiske delen av Barentshavet, har gitt oss unik erfaring, forteller Arnor Jensen, adm. direktør i Barlindhaug Consult.

Tung referanseliste Vi har vært sentrale aktører i markedet i en årrekke og vært tunge bidragsytere i utviklingen av Nord-Norge. Noen av våre nyere prosjekter: • • • •

Tromsø havn Jekta storsenter, Tromsø Kirkenes skole SILA for LKAB i Narvik

Barlindhaug Consult Del av MULTICONSULT

www.multiconsult.no

6

NR. 1, 2012


Som ansatt ved COWIs avdelingskontor i Tromsø, Narvik eller Bodø får man ta del i et av Nord-Norges største flerfaglige ingeniørmiljøer. I tillegg til å gi ansatte faglige utfordringer, er bedriften opptatt av å ta vare på hver enkelt ansatt.

Utfordringer – for en hel karriere!

NR. 1, 2012

7


C

OWI skal være en bedrift man ønsker å bli gammel i, forteller kontorleder i Tromsø, Trond Roger Wallann. Er man ingeniør og ønsker å bo i Nord-Norge, skal man lete lenge etter mer utfordrende arbeidsoppgaver enn det man får i COWI. Med 870 medarbeidere bare i Norge, og med omkring 6300 ansatte totalt i COWI-gruppen, er konsernet i besittelse av mye kompetanse på mange felt. Kontorleder Wallann er tydelig på at det brede tjenestetilbudet gir svært varierte oppgaver for de ansatte. I dag driver vi med én ting, i morgen noe helt annet. Prosjektspennet er stort, sier han. BALANSERT OG BÆREKRAFTIG SAMFUNNSPLANLEGGING

COWIs mål er å være best på integrert rådgivning i skjæringspunktet mellom teknikk, miljø og samfunnsplanlegging. –For oss er dette en forutsetning for å se helheten i utfordringene, ikke minst når det gjelder verdens miljø- og ressursutfordringer. Å sette sammen team tilpasset det enkelte prosjekt gjør det mulig å skape løsninger som gir langsiktige verdier for samfunnet, brukere og våre oppdragsgivere. Til dette trenger vi medarbeidere med variert kompetanse og erfaring, forklarer Trond. Har du kompetanse du mener kan passe i COWI, må du gjerne kontakte oss. Har du lyst, har du lov, sier Trond entusiastisk. COWI har opprettet flere programmer

8

NR. 1, 2012

som har som mål å ta vare på ansattes kompetanse og å øke deres trivsel. ”Ung i Cowi” ble etablert i 2004, og er et uformelt forum for alle ansatte under 34 år. COWISTART

Dette er et mottaksprogram for nyansatte, uansett alder og bransjefelt. Enhver medarbeider som starter hos oss skal ha en fadder, et mottaksapparat, så de kan lære hvordan vi gjør ting i COWI. Alle får også en faglig mentor som spesielt skal sikre faglig utvikling, sier Wallann som også trekker fram ”COWIskolen” – et tredje program som er mer direkte rettet mot intern kompetanseheving for alle ansatte. COWIS LØFTE TIL MEDARBEIDERNE

• utvikling og karrieremuligheter tilpasset den enkelte • varierte og utfordrende prosjektoppgaver, for dagens og morgendagens samfunn • faglige og sosiale nettverk som skaper stolte og engasjerte medarbeidere. SENIORUTVALGET

Dette er et sosialt forum for de over 60 år, der ansatte kan diskutere og forhandle seg frem til rettigheter, enten de ønsker å trappe ned eller å fortsette å jobbe utover tradisjonell pensjonsalder. Forumet består også av en del sosiale aktiviteter. COWI er en bedrift du skal ha lyst å bli gammel i, gjentar Wallann.

AKTIVE MEDARBEIDERE

Forøvrig har ansatte ved COWI også et godt samhold etter endt arbeidstid, og mange ansatte er i god form. Det stiller for eksempel omkring 75 deltakere til start i Birkebeinerrittet hvert år, og COWI er selv sponsor for ”Lavkarittet” i Troms, samt Grenserittet på Østlandet. Det hersker imidlertid ikke noe krav om å være i god form for å jobbe i COWI. Alle dyktige fagpersoner er interessante i deres øyne, og de som i fremtiden blir ansatt kan være trygge på å få god oppfølging.

Hvorfor søke til COWI? • COWI er en blanding av ulike fag, ikke kun tradisjonelle ingeniørfag • COWI gir mulighet til effektiv og tverrfaglig samarbeid • COWI gir mulighet til mobilitet, også internasjonalt • COWI satser stort på kompetanse og karriereutvikling • COWI ser verdien av å blande faglig og sosial kompetanse, bygge gode team • COWI lar deg gjerne hoppe på dypt vann, vi drar lasset sammen • COWI gir følelsen av å være verdifull, av å bidra


Prosjekter i særklasse RAMMEAVTALER I NORD

I tillegg til å levere en rekke tjenester til privat sektor, har COWI flere større rammeavtaler med offentlige aktører, som for eksempel Helse Nord, Forsvarsbygg og Statsbygg. Rammeavtalen med Helse Nord har gitt COWI ansvaret for energieffektivisering av alle sykehusene fra Narvik i sør, til Kirkenes i nord. Rammeavtalen med Forsvarsbygg er et ledd i Forsvarets satsning i indre Troms, der COWI blant annet har bygget en flerbrukshall i Skjold Leir, tilpasset forsvarets behov for opplæring av teknisk personell. Avtalen med Statsbygg Region Nord, omhandler tilstands og energianalyser av ulike statlige bygg i Nordland, Troms og Finnmark. I likhet med rammeavtalen med Forsvarsbygg, løper denne avtalen fra 2010 til 2014. NY TERMINAL T2 GARDERMOEN

Energirådgivning med høye ambisjoner for våre kunder COWI har et team bestående av 30 energirådgivere fordelt på kontorene Fredrikstad, Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø, Narvik og Tromsø. Vi har allsidig erfaring innen energirådgivning og har spisskompetanse innen utvalgte områder for å imøtekomme våre kunders ønsker innen energirådgivning. Gjennom EN 16001 standarden for energiledelse tilbyr vi en komplett implementering av metodikk og ansvarsområder for arbeid med energieffektivisering i bedriftens ledelsessystem.

Tjenestekonseptet Energirådgivning består av følgende ytelser: • Kartlegging av energibruk • Vurdering av energiprissystemer • Tiltaksvurdering og analyse • Detaljprosjektering av energiløsninger • Prosjektgjennomføring • Evaluering • Søknad støtteordninger • Energiledelse • Energimerking • Energibudsjettering

COWI er med innenfor et titalls fagfelt med hovedvekt på VVS, IKT og miljø/ SHA i utbygging av den nye terminalen på Gardermoen. Vi er med i utarbeidelse av tilbudsgrunnlag til flere av de over 100 entreprenørkontraktene som er nødvendig for å få gjennomført et prosjekt med denne kompleksiteten. HÅLOGALAND TEATER

COWI hadde forprosjekt og detaljprosjektering av de elektrotekniske anleggene, samt oppfølging i byggeperioden inkludert ferdigstillelse av elektrotekniske anlegg og elektroakustikk.

COWI Gruppen

Våre forretningsområder BYGNINGER

MILJØ OG SAMFUNN

Rådgivning for helheten i alle byggeprosjekt; fra idèstadiet, via planlegging, bygging, driftsvedlikeholds- og utviklingsfasen, til riving og rehabilitering.

COWI er en internasjonal anerkjent rådgiver innen samfunnsplanlegging, hvor vi opererer i skjæringspunktet mellom økonømi og politiske analyser, sosial utvikling, institusjonsbygging og samfunnsutvikling.

INDUSTRI OG ENERGI

COWIs tjenester innen industri og energi omfatter industriell virksomhet, energiproduksjon og distribusjon, olje– og gassvirksomhet VANN

Rådgivning, prosjektledelse og prosjektering. Vi er med fra planleggings-, bygge- og anleggsfasen via drift til vedlikehold av systemene. I alle faser vurderes miljø, sikkerhet og økonomi.

COWI er et av Norges ledende rådgivende ingeniørselskap. Vi er ca 870 medarbeidere innen teknikk, miljø og samfunnsplanlegging. Forretningsområdene har vi delt inn i bygninger, industri og energi, miljø og samfunn, samferdsel og vann. Vårt mål er å se helheten og sette sammen team tilpasset det enkelte prosjekt. Slik skaper vi langsiktige verdier for samfunnet, brukerne og våre oppdragsgivere. Vi er en del av COWIgruppen, som med ca 6300 medarbeidere internasjonalt gir tilgang til verdifull kompetanse og kapasitet.

SAMFERDSEL

Våre ytelser omfatter alle stadier fra mulighetsstudier og analyser, til planlegging, prosjektering og utarbeidelse av arbeidsdokumenter, samt drifts- og vedlikeholdsplanlegging.

www.cowi.no/www.cowi.com facebook.com/cowinorge

NR. 1, 2012

9


Havnebyen Nar I løpet av få år vil dagens 17–18 millioner tonn jernmalm kunne økes til ca. 50 millioner tonn.

N

arvik har en strategisk beliggenhet. Byen er et naturlig knutepunkt med tilgang til vei, jernbane, båt og fly. Rundt 300.000 innbyggere nås med en kjøretid på 4-5 timer. Narvik er i dag Norges, Skandinavias og Nordens største tørrbulkhavn. I løpet av få år vil dagens 17–18 millioner tonn jernmalm kunne økes til ca. 50 millioner tonn. Ofotbanen/Malmbanan mellom Kiruna og Narvik er sentral i dette om mulighetene skal bli oppnådd. Nord-Atlanteren via Narvik og jernbanen via Sverige, Finland og Russland forbinder oss direkte til Vladivostok og Stillehavet. – Ingen andre havner i Norge har en slik unik direkte forbindelse. Det er dette som sammen med unike

10

NR. 1, 2012

havneforhold - dyp og isfri havn – godt beskyttet fra naturens side i forhold til ekstremvær, som gjør Narvik unik i en logistikksammenheng. Ikke bare for bulk, men også for annet gods, slik som containerisert gods, forklarer havnedirektør i Narvik Rune Arnøy. FØRST MALMSKIPPING, SÅ CONTEINERE

– Den utfylling som Narvik Havn KF etablerte på Narvikterminalen, Fagernes, var og er ment som areal for utvikling av containertrafikk. En oppgave vi har jobbet med i mange år og som nå stor foran fullførelse. Samtidig med dette meldte gruveselskapet Northland Resources AB sin interesse for bruk av Narvik. De ønsket å komme raskt i gang. Narvik havnestyre gav

sammen med Narvik bystyre sin tilslutning til at Northland skulle få etablere seg midlertidig på våre områder på Narvikterminalen, Fagernes. Samtidig skulle vi sammen jobbe

«Ingen andre havner i Norge har en slik unik direkte forbindelse» for å finne en permanent løsning for deres fremtidige etablering, innformerer Arnøy. Northland Resources AB har vurdert flere alternative utskipningssteder for


Havnesjef Rune Arnøy.

Finnene vil også på banen

I

forbindelse med en høring om Nordområdemeldingen på Stortinget for noen uker siden, erfarte Havnedirektør Rune Arnøy en økende interesse for Narvik, også fra finske mineralselskaper. Arnøy var til stede for å forsvare Narviks fortrinn som utskipningshavn på Nordkalotten. Han benyttet samtidig anledningen til å forklare viktigheten av et dobbeltspor på jernbanelinja mellom Narvik og Kiruna, for å kunne realisere det fulle og hele potensiale i Narvik. – Det er ventet en formidabel økning i mengden malm de neste årene. Med en allerede presset togtrafikk på Ofotbanen, blir jernbaneproblematikken vår viktigste kampsak i tiden fremover. Det meste av andre forhold er på plass i Narvik, sier Arnøy.

vik

ØKENDE FINSK INTERESSE

eksport av sitt jernmalmkonsentrat. Narvik har muligheter for betydelig større skipsstørrelser enn de andre alternativene. I tillegg byr Narvik på isfri havn. – Det vil først bli etablert et midlertidig utskipningsanlegg på Narvikterminalen på Fagernes. Deretter flyttes alt til et permanent utskipningsanlegg. Det er inngått avtale med Narvik Havn KF om en midlertidig drift på inntil 10 år. KLARE AMBISJONER

Narvik Havn KFs ambisjoner er fortsatt klar:

– Vi jobber for å øke godsmengdene over Narvik. Enten det er bulk, container eller annet gods. Vi vet at dette skaper positive synergier for Narviksamfunnet, mener Arnøy. Historien viser at dette skaper jobber langt mer enn hva i man er i stand til å forutse på det nåværende tidspunkt. ARE-etableringen fra 1993 er et godt eksempel på det. Vi tror vi står foran en spennende og positiv fremtid, avslutter havnedirektøren. n

Narvik Havn KF

www.narvikhavn.no

Under høringen kom det tydelig frem at mineralaktører hos våre finske naboer i øst, også ser på Narvik som en potensiell utskipningshavn for sine produkter. – På finsk side snakkes det om en årlig produksjon på 70 millioner tonn mineraler. Når man da erfarer at interessen fra de blåhvite er stor, og at mange ønsker å snakke med oss, er potensialet i Narvik nærmest uendelig stort, mener Arnøy. Etter å sett på regnestykkene knyttet til de ulike alternativene finnene har, mener havnedirektøren at det for mange vil være veldig naturlig å lande på Narvik. NÅDDE FREM

Etter Høringen var Arnøy godt fornøyd med å ha fått presentert mulighetene som ligger i Narvik. Og det var ikke tvil om at budskapet nådde frem. Tilbakemeldingen fra stortingsgruppen var klar: – Hele Stortingskvartalet har skjønt budskapet ditt. n NR. 1, 2012

11


12

NR. 1, 2012


portrettet

Med blanke ark Selv om rullebladet ikke er blankt, ligger mulighetene nå åpne for Sven Eirik Utsi. Etter å ha frekventert i Norges innerste kriminelle miljøer i en årrekke, har han nå startet på nytt, og etablert seg i det normale samfunn med eget firma og mange spennende fremtidsdrømmer.

B

esluttsomheten og gjennomføringsevnen han hadde som kriminell, blir nå hans viktigste egenskaper i arbeidet med å nå sine nye mål. Var det en mann i Norge du ikke skulle møte alene i en mørk bakgate så var det han. Sven Eirik Utsi var i flere år selve symbolet på en hardbarka norsk gangster. Bildene av Utsi som verserte i media kunne neppe vært regissert på en mer troverdig måte. Arrene i ansiktet, det innbitte blikket, luggen i pannen og en særdeles tett og veltrent overkropp

gjorde Utsi til en fuwllkommen norsk riksbanditt. Likevel, og til tross for dette utseende og denne fremstillingen, var det noe ved denne finnmarkingen som fasinerte, som nærmest skapte en vag sympati. Selv har Utsi forståelse for den allmenne frykten. – De fleste som ikke kjenner meg møter meg nok med skepsis og går forbi. Når man ser bildet som er tegnet av meg i media gjennom flere år, har jeg ingen problem med

Illustrasjon: Jørgen Ulriksen

å skjønne denne skepsisen. Men jeg kan love deg at det finnes mennesker der ute som ser langt snillere ut enn meg, men som er langt farligere, forklarer Tana-væringen. SLET AV SEG HÅNDJERNA

Selv mener han at han aldri har vært farlig for normale mennesker utenfor de kriminelle miljøene. Imagen og utseende har han spilt på for å få respekt i de miljøene har så alt for lenge var en del av. ››› NR. 1, 2012

13


portrettet

I sitt nye liv har Utsi nå satset på å skaffe til livets opphold som maskinentreprenør. Foto: Jørn H. Moen

14

NR. 1, 2012


– Det er jo en del av greia i det miljøet. Være steinhard. Jeg tror til og med politiet var litt redd meg. En gang satt jeg bak i en fangetransport, på vei fra ett fengsel til et annet. Jeg ville leke litt med vokterne, og begynte å bende og vri på håndjernene. Til slutt kom jeg løs. Du skulle sett trynene på de gutta da jeg steg ut av bilen, slo armene til siden og ropte BØ! Ha-ha! En av journalistene som har fulgt Utsi og det tungkriminelle miljøet i Norge gjennom flere år, tegner et bilde av en myk mann som er glad i barn. - Den samme journalisten fortalte under et tv-sendt intervju for en tid tilbake, at han ikke hadde hatt noen betenkeligheter med å la hele Norges Utsi sitte barnevakt, og muligheten bød seg. - Slik rører meg. Jeg elsker barn. Hjemme i Finnmark var jeg barnas midtpunkt i bygda, sier Utsi.

rømme ut i kulda med lillebror og gjemme seg til onkelen kom og hentet dem. – Ved et tilfelle, når Svein Erik bare var en liten gutt, måtte moren grave han ned i snøen mens hun selv flyktet fra en oppjaget og ruset ektemann. Den hjelpesløse lille ble liggende delvis nedgravd til en tante kom å plukket han opp. Det gikk som det måtte gå. En dag faren var på fjellet tok moren meg seg Sven Eiriks lillebror å flyktet fra den voldelige ektemannen. Tilbake ble Sven Eirik som måtte fortsette å leve med den alkoholiserte faren. – Den gang var jeg bitter for at hun ikke tok meg med. I ettertid er jeg bare irritert for at hun ikke dro lenge før.

HÅP FOR DEN RUSFRIE

Det er nok av dem som rister på hodet når Utsi sier han har startet et nytt liv. Kanskje særlig politifolk. Men eks-superspaner Johnny Brenna, som selv jaktet på Utsi på 90-tallet, har tro på ham: – Sven Eirik mener alvor, det har han allerede bevist de to årene siden han slapp ut. Han er ressurssterk, sta og bestemt. Og så er han rusfri. Det er en avgjørende grunn til at jeg tror på ham. Rusa ekskriminelle som doper seg straks de er tilbake i friheten, faller nesten uten unntak tilbake i kriminaliteten. – Dessuten er han nå 43 år, og de fleste kriminelle mister noe av drivkraften når testosteronet gradvis forsvinner. Man blir eldre, rett og slett. Det siste er imidlertid ikke Utsi enig i: – Langt ifra. Jeg kunne fortsatt gjort mye galskap, og det dukker opp skumle planer i huet hele tida. Det er ikke alderen som gjør at jeg har forlatt den kriminelle løpebane. Men du kan ikke være litt kriminell. Det er enten eller. Derfor har jeg kuttet ut.

«Det er deilig å kunne våkne om morgenen uten å tenke på hvor forfølgerne er» Og Utsi må innrømme at selv om økonomien ikke er som den var, føles det litt godt: – Det er deilig å kunne våkne om morgenen uten å tenke på hvor forfølgerne er, og hva som blir neste trekk. Det er faktisk veldig deilig. MOT ALLE ODDS

Det lå egentlig ikke i kortene at unge Utsi skulle bli en kriminell. Tvert imot, han hadde klart seg overraskende bra, oddsen tatt i betraktning. Far var alkoholiker, og banket mor. Og barna. Mer enn én gang måtte Sven-Eirik

i Norge. Han hadde fått fabrikksponsing, og hadde en lysende karriere foran seg. Så kom 1. januar, 1990. ET TRAGISK VENDEPUKT

Sven Eirik husker han fikk besøk av fire kompiser den ettermiddagen. Tre av dem slektninger. – De fortalte at de hadde jobbet om bord i fiskebåten til den samme bonden som hadde plaget meg. Etter endt arbeid ville han ikke betale dem, så vi bestemte oss for å dra bort til han for å gi han en oppstrekk, og få han til å betale det han skyldte. Men da bonden oppdaget fem-kløveret som var vei mot gården hans, luktet han faren. Han låste døra og gjemte seg i huset. Etter at døra var sparket inn, endte det hele i et voldsomt basketak. Bonden som ble etterlatt i sin egen blodpøl døde senere av skadene han hadde pådratt seg. – Det var aldri i våre tanker å ta livet av mannen. Det ble dessverre en tragisk utfall for oss alle, sier Utsi.

«Far var alkoholiker og banket mor»

Utsi som fem år gammel gutt på veg for å feire 17. mai med mamma. Årene som fulgte ble en hard livets skole for Utsi. Allerede fra 10 års alderen måtte han venne seg til å klare seg selv og være alene i dager og uker. – Ved et tilfelle dro jeg til fjells på en lånt scooter for å tjuvjakte rein. Turen ble vellykket og pengene jeg fikk for reinskrotten holdt meg med mat i lang tid, minnes Utsi. Av alle basketakene med faren er det ett som sitter spikret i minnet. Pappa hadde flere festekompisser hos seg da han plutselig ble veldig truende mot meg. Han heiset meg opp etter kjøkkenveggen mens han hold en kniv mot halsen min, og skrek at han skulle drepe meg. Heldigvis kom en av festekameratene hans meg til unnsetning. Da var enden nær, forteller Utsi. Men det var ikke bare faren som voldte den unge Sven Eirik problemer. Det var plageånder over alt, i nabolaget og på skolen. Hans samiske bakgrunn gav mobberne mer ved på bålet. En bonde som bodde i nærheten truet ofte Utsi med juling. En dag Utsi var i fjøset hans, rev bonden av han klærne og befølte han. – Men jeg tok aldri igjen. Ikke da. Utsi holdt seg unna rus, han skulle i hvert fall ikke bli som faren. I stedet satset han på motocross og scootercross. Han var et kjempetalent, blant de beste

– Juryen i lagmannsretten gråt da de hørte historien min. De mente ett år var passe straff. Lagdommerne ville også ha en mild straff, og var inne på å kalle det selvforsvar. Men det gikk ikke, siden vi oppsøkte ham, og ikke motsatt. Utsi fikk to år av lagdommerne, men påtalemyndighetene mente det fortsatt var for mildt, og anket til Høyesterett. Der hadde de et helt annet syn på saken og omstendighetene. De hevet straffen til fem år. Slik beseglet Høyesterett Utsis skjebne: – Med to år hadde jeg fått sone ferdig i kardemommefengselet i Vadsø, og gått rett ut til fast jobb og videre motorsykkel- og snøscooterkarriere. I stedet ble jeg sendt til landsfengselet i Bergen. Eller høyskolen for kriminalitet, om du vil. For Utsi kunnet nådd langt som idrettsutøver. Og han hadde hele bygda bak seg. ›››

Fra et bakkeløp på Ål tidlig på 2000-tallet.

NR. 1, 2012

15


portrettet

I alle år trening vært Utsis fremste avkobling og terapi.

–Jeg husker godt min første konkurransescooter. Den ble kjøpt av penger samlet inn gjennom kronerulling i bygda, mimrer han. Årene i fengsel ga Utsi mange nye venner. Felles for dem alle var drømmen om det store brekket så fort de slapp ut. Jeg kastet meg på karusellen, mine nye venner hadde masse opplegg på gang. Narkotika, torpedojobber, ran. Alt som genererte cash, var interessant. FØRSTE FELT AV DNA

Utsi kom etter endt soning fort i kontakt med den da mye omtalte Tveita-gjengen. – I Drammen hadde vi en mann på innsiden i en bank. Fikk vite at det var mest penger i hvelvet på mandager. Fikk vite om vaktrutene. Da vi slo til, var det et lynangrep. Men jeg var uheldig, og skar meg på en finger da vi slo oss gjennom en glassrute. Jeg tok nakkegrep på en bankansatt, og spurte om det var mer penger noe sted. Det kom blod på skjorta hans. Det skulle føre til at jeg senere var den første raneren i Norge som ble felt av DNA-bevis. BESKUTT AV POLITIET

Vanskeligheter med å få skikkelig fart på sitt nyoppstartede vaskeri gjorde at Utsi 2004 valgte å gå i gang med planleggingen av enda et ran, for å få tak i raske penger. En av DnBs filialer på Jessheim ble plukket ut, og fremsto som et rimelig overkommelig mål.

16

NR. 1, 2012

En lett tilgjengelig dør mellom banken og møbelbutikken ved siden av, gjorde det enkelt for Utsi og kameraten og komme seg inn i banklokalene for å rekognosere. De oppholdt seg inne i banken i flere netter for å få en oversikt og for å kunne planlegge nøye. Den natta de valgte å slå til, hadde imidlertid politiet fått vite om planene. Flere skudd ble løsnet Tre av dem treffer Utsi.

«Jeg står for den jeg er og har sonet for det jeg har gjort» – Det var på mange måter under denne soningen at vendepunktet kom. Jeg hadde i grunn bare to valg. Enten måtte jeg oppgradere min kriminelle virksomhet to hakk, eller så måtte jeg kutte det helt. Valget falt på det siste. FIKK LÅN

Etter nok en endt soning fikk Utsi i 2009 lån til eget maskinfirma, noe som har ført til et bedre liv i friheten denne gang. Han har nok å gjøre i firmaet, men medgir at det er tøft å ha et kjent rulleblad. Og et belastet navn:

– Jeg trengte lån til å kjøpe en ny lastebil, og saksbehandleren som satt med søknaden i banken, ringte og spurte om jeg var den Sven Eirik Utsi. Det bekreftet jeg, og fortalte om mitt nye liv og mine planer. Det ble stille en stund i den andre enden, så sa han OK, jeg skulle få lånet. Han måtte bare sjekke, sa han. Akkurat det føltes som en veldig stor seier for meg. Han trodde på meg, og på planene mine i det lovlydige livet. For det å skifte navn er helt uaktuelt. Jeg står for den jeg er, og har sonet for det jeg har gjort. Nå ønsker Sven Eirik å bygge sitt nye liv for å gi sønnen sin noe å være stolt av. – Så langt har jeg ikke gitt han mange anledninger til nettopp det. I fengsel har jeg ikke fremstått som noe annet enn en klovn. – For å nå dine mål som kriminell må du være meget bestemt og inneha en gjennomføringsevne langt over det normale. Det er disse egenskapene jeg nå benytter i arbeidet med å nå mine nye mål som fri mann i det normale samfunnet. For meg fremstår det like spennende å nå disse målene som de jeg hadde som kriminell. Den siste tiden har Utsi reist rundt og delt sine erfaringer fra livet som kriminell, både på politikonferanser og generelle sikkerhetskonferanser. – Siste opptreden i så måte var på en konferanse for politiets data- og materialtjeneste. Om noen kan trekke nytte av mine erefaringer, er det aldri så galt at det ikke er godt for noe, avslutter Utsi.n


BYGG& ANLEGG

Det bygges i nord Til tross for et stramt statsbudsjett i 2012, får Nord-Norge flere offentlige bygg, større investeringer i forsvaret og flere større riksveiinvesteringer i året som kommer.

N

år i tillegg flere private kjøpesentra, hoteller og kontorbygg realiseres, ser fremtiden lys ut. Tallet på igangsatte boliger i Nord-Norge gikk ned fra et toppnivå på 2.500 i 2006 til en bunn på vel 1.500 i 2010. Selv med en oppgang fra første halvår 2010 på 9%, viste første halvår i 2011 fortsatt lav aktivitet i den samlede nordnorske boligbyggingen. For næringsbygg er aktiviteten på et relativt høyt nivå. Her har det vært en jevn økning i flere år, fra 300.000 m2 i 2003 til 450.000 m2 i 2010. Med noe lavere aktivitet i Nordland og Troms siste år, falt tallet til 400.000 m2 fra juli 2010 til juli 2011. Etter stagnasjon og nedgang i ordrereservene i 2008 og 2009, har ordretilgangen blant aktørene i denne sektoren økt sakte men sikkert frem til i dag. . Ordrenivået er nå omtrent som i tidligere gode år. Veksten

fra høsten 2010 til høsten 2011 kom i både bygge- og anleggsdelen. MYE PÅ GANG I ENERGISEKTOREN

Planlagte utbygginger i energisektoren kan gi store leveransemuligheter for nordnorsk anleggssektor de kommende ti år. Statnett skal bygge elkraftnett, med stasjoner og koblingsanlegg, fra Narvik til Hammerfest mens Statkraft skal fornye og utvikle flere av landsdelens eldste kraftverk. I tillegg skal nye vind- og vannkraftverk realiseres. De totale investeringene i nord vil bli 20 mrd kroner fram mot 2020. Markedsmulighetene ligger i et bredt spekter av leveranser, fra prosjektering, byggeledelse og linjearbeid til skogrydding, transport og forpleining. REKRUTTERINGSUTFORDRINGER

Selv om det er mange ledige oppgir BAbedriftene i nord at de har rekrutteringsutfordringer, med en estimert mangel på 1.550 personer i følge NAV. Nasjonalt har næringen en indikator på 5,2. Aller strammest er det i Nord-Norge, hvor indikatoren er på 9,2. Rekruttering av kvalifisert arbeidskraft oppleves som et stort problem av hele 39% av bedriftene i Troms. Mangelen gjør seg gjeldende i flere tradisjonelle yrker. I Troms og Finnmark var det særlig manko på rørleggere og dernest på fag- arbeidere som tømrere, elektrikere, sveisere og anleggsmaskinførere. n

NR. 1, 2012

17


Høgskolen Windstad. Foto: Rune Dahl. Høgskoleni Narvik i Narvikligger liggerflott flotttil tilmed mednærhet nærhettil tilfriluftsaktiviteter, friluftsaktiviteter,byen byenogogenenfantastisk fantastiskutsikt, utsikt,sier sierenenfornøyd fornøydstudent studentVictoria Vicctoria Windstad. Foto: Rune Dahl.

En students hverdag Victoria Windstad går andre året på bygg- og anleggslinjen ved Høgskolen i Narvik. Vi følger henne gjennom en dag på skolen, og får henne til å forklare hvorfor hun valgte HiN og nettopp dette studiet.

Tekst og foto: Stine Elvelund, www.magasinnarvik.no

E

tter å ha jobbet, studert og reist, var tiden blitt moden for å finne ut hva jeg ville bli når jeg blir stor, smiler Victoria, som opprinnelig er fra Kabelvåg i Lofoten. Hun ønsket seg et utfordrende studium som samtidig matchet interessene hennes, og som kunne gjøre henne stolt av å ha fullført. - Hadde noen fortalt meg at jeg kom til å ende opp med studier som inneholdt masse realfag, hadde jeg aldri trodd dem. Det at jeg likevel havnet på ingeniørstudiet, viser at alt er mulig om viljen er sterk nok, sier Windstad som altså valgte å starte på en bachelor i bygg- og anlegg ved Høgskolen i Narvik. - Jeg bodde i Tromsø da jeg søkte meg hit, og Narvik var nærmeste studiested som kunne tilby akkurat dette studiet. Neste alternativ var Trondheim, noe som var uaktuelt, da kjæresten min ble igjen i Tromsø, forklarer hun videre. Men høsten 2011 kom også kjæresten flyttende til Narvik for å starte på Høgskolen. Nå bor de to sammen med sin Alaksa Husky, i en leilighet i nærheten av skolen. Hobbyene er satt på vent til Victoria er ferdig med studiene, men hunden Sjoko sørger for at hun likevel kommer seg ut på tur i den fantastiske naturen som omgir skolen. Både til fots, og med ski på beina. Og skulle lysten til å drive med andre ting enn skolearbeid melde seg, finnes det en rekke tilbud og muligheter i de mange klubbene som studentene på Høgskolen har etablert.

Høgskolen i Narvik

ste du cetorget er de før Damene på servi angen ng din ve ho inn er ser når du komm ste. du hjelp til det me på skolen. Her får


Høgskolen i Narvik Studenter: 1700 Ansatte: 170 Beliggenhet: Få minutters gangavstand fra Narvik sentrum og Narvikfjellet Studietilbud - Master i teknologi / Master of Science - Bachelor ingeniørfag - Bachelor internasjonal beredskap - Bachelor økonomi og administrasjon - Bachelor sykepleie - Etter- og videreutdanninger Kvalifiseringsordninger Ettårig forkurs for ingeniørutdanning Ingeniørutdanning Y-vei Treterminsordning For mer informasjon om søking og opptak, se www.hin.no/opptak Søknadsfrist: 15. april.

Da Victoria først kom til Narvik tok hun Bratt Kort-kurset i klatrehallen som ligger vegg i vegg med høgskolen. Her er gode muligheter for avkobling fra en stresset studiehverdag. På bildet er Victoria i buldrerommet. Høgskolen i Narvik


På betongla bben

finner vi Boy -Arne Buyle . Her er hum øret på topp til enhver tid og han serv erer ofte ryke nde fersk ka ffe.

Grupperommet ”kontoret” hvor de møtes hver dag etter forelesningene, og ofte tilbringer både ettermiddager og kvelder. I dag fant vi Dan og Frank der som har mye godt å si om skolen og studentsamskipnaden. – Barnehagen Soria Moria er bare helt fantastisk, sier de som begge har barn der. Dan bor også i en av studentboligene på Sildretunet, og stortrives der.

Høgskolen i Narvik

Hver morgen mø tes en gjeng meds tudenter for en ko dagens arbeidsø pp kaffe før kt starter med for elesning og grupp earbeid.


Nærhete n til lærern e er en a setter sto v tingene r pris på Victoria ved høys – Man ka kolen. n a llt ids stikke rne for å innom en få hjelp, o av læreg de aller fantastisk fleste lære flinke, fort rne er eller Victo er i samta ria som p le med H å bildet ung Than h Nguyen .

Biblioteket er moderne og har et stort utvalg av både fagbøker og skjønnlitteratur, aviser og magasiner. Bak Victoria ser vi et av datarommene som er i tilknytning til biblioteket. t for å være Viggo Storelvmo er kjen er svært som er, en utrolig flink lær og Victoria e, ten den stu nt bla likt godt . er ikke noe unntak

e alle og Frank hadd Victoria, Dan da de r re læ o som Viggo Storelvm n stiller Ha n. ge in dn or tok tre-termin e for ed gl or st hjelp til enda opp for studentene. Ved et av langbordene med en fantastisk utsikt, finner du Victoria og medstudentene ved lunsjtider.

I kantina serveres det både frokost, lunsj og middag. – De er veldig trivelige de som jobber her, og baguettene er kjempegode, forklarer Victoria. Men hun prøver å ha med seg matpakke så ofte som mulig, da det, tross studentvennlige priser, fort blir et stort innhugg på et allerede stramt studentbudsjett.

Høgskolen i Narvik


Hele byggebransjen har de senere årene vært gjennom en modernisering og effektivisering, noe som også preger dagens betongindustri. ElementNOR utenfor Tromsø representerer den mest moderne delen av denne industrien.

Nord-Europas E

lementNOR er et levende eksempel på den stadig økte industrialiseringen i bygg og anleggsbransjen. Der man tidligere produserte mye av betongkonstruksjonene ute på byggeplass ved hjelp av ulike forskalingsmetoder, planlegger og produserer man i dag det meste innendørs i fabrikk. Deretter transporteres de ulike elementene ut til anleggsområdene hvor de fagmessig monteres. Med Nord-Europas nyeste og mest moderne elementfabrikk, strategisk plassert i Balsfjord utenfor Tromsø, sørger de for en stadig mer effektiv byggeprosess under oppføring av større byggmasser i regionen. – Ved siden av høyere komfort og fysisk lettere arbeidsforhold, har denne omstillingen også fått positive konsekvenser for HMS-en i bransjen, sier administrerende direktør i selskapet, Leif Tore Hanssen. MANGE FORDELER

Prefabrikkerte elementbygg i betong gir vesentlig kortere byggetid sammenlignet med andre typer bygg. Det betyr sparte ­finanskostnader i byggeperioden, og ikke

22

NR. 1, 2012

minst en tidligere inntjeningsstart. Kostnader med tradisjonelle vinter-­tillegg reduseres maksimalt, rigg og driftskostnader er dessuten tradisjonelt mindre for elementbygg enn øvrige bygg. Den korte byggetiden opp­nås ved å p ­ rosjektere samt produsere

«Å flytte produksjonen innendørs har sørget for en helt annen kontroll, og ikke minst gjort bransjen mer attraktiv for arbeiderne» elementene fortløpende mens grunn- og fundamenteringsarbeider pågår. Når disse er ferdig, monteres elementene på byggeplass. – Å flytte produksjonen innendørs har sørget for en helt annen kontroll, og ikke minst gjort bransjen mer attraktiv for arbeiderne.

Ukentlig produserer fabrikken rundt 2500 tonn betong som omformes til mange ulike produkter. – Under de beste ukene i fjor, da vi leverte til handelsparkene K1 og Jekta i Tromsø i tillegg til Grand Royal i Narvik, kjørte det en fullastet trailer ut fra fabrikkområdet hvert 25 minutt, noe som til sammen gir 125 biler med betongprodukter i uken, legger Hanssen til. MED RÅSTOFFER I NABOLAGET

I forhold til definert markedsområde ligger den moderne elementfabrikken meget strategisk plassert. ElementNOR henter i dag ut sand fra Stormoen i Balsfjord der fabrikken ligger, stein fra Bergsneset ca 4 km unna mens sementen kommer fra Kjøpsvik. Når man da også har etablert fabrikken midt i markedet, gir disse faktorene til sammen et meget gunstig miljøregnskap i forhold til sammenlignbare aktører i markedet. Elementene kan hentes på fabrikken, leveres på byggeplass eller overleveres ferdig montert. Transport foregår med mest hensiktsmessig transportmiddel direkte fra


BYGG& ANLEGG Adm. dir. Leif Tore Hanssen Foto: Torgrim Rath Olsen.

mest moderne f­ abrikk til byggeplass. Fabrikkens nærhet til havn, gir i tillegg et reelt alternativ med sjøveis transport.

«Ukentlig produserer fabrikken rundt 2500 tonn betong som omformes til mange ulike produkter» MULTIFUNKSJON

Ved siden av å være ny og moderne, utmerker ElementNOR seg også gjennom å være en multifunksjonsfabrikk. Det betyr at det produseres tak, vegger, bjelker, søyler, trapper, sjakter etc. sammen med etasjeskille som hulldekke, i en og samme fabrikk. – Normalt sett er disse produksjonene separert da produksjonsprosessene mellom hulldekke og de øvrige produktene er ulike. Ved å forske på egne arbeidsmetoder og analysere måten vi jobber på, har vi evnet å

komme frem til en produksjonslinje som lar oss drive med begge produksjonsformene. Det gjør at vi blir lagt merke til i bransjen, informerer Hanssen videre. PÅ RETT KJØL

Etter en drøyt tre år lang læringsfase er kurvene og statistikken nå helt i trå med teorien. – Summen av manges erfaring forteller at man bruker i overkant av to år på å lære fabrikken og produksjonen å kjenne. Vi har nå vært gjennom den fasen, og funnet ut hvordan de ulike produksjonene skal kjøres i forhold til hverandre for å få en mest mulig effektiv og lønnsom flyt. Dette ble bevist gjennom Jekta-prosjektet i Tromsø, der vi produserte, transporterte og monterte 2 000 m2 med hulldekke og bæresystemer pr. uke, noe som til slutt endte med en totalleveranse på 58 000 m2. Gjennom stort fokus på logistikk har vi evnet å opprettholde samme produksjonsvolum som i fjor, samtidig som arbeidsstokken er halvert. Det har gjort at negative tall er blitt positive, og at skuta nå styrer trygt på rett kjøl mot gode resultater, avslutter Hanssen. n

Veggstøp i fabrikk.

n Bedriften ble etablert i 2008 på Stormoen i Balsfjord. n 25 årsverk n Ca. 20 årsverk på innkjøpte tjenester n Omsetter for ca. 100 mill. n Produserer, leverer og monterer betongelementer i et stort spekter til alle typer kunde n Tlf: 47 46 98 50 n www.elementnor.no n post@elementnor.no

NR. 1, 2012

23


Allsidig entrep Etter en formidabel vekst innen entreprenørbransjen de siste årene, har Harry Nordnes nå også valgt og satse på butikkutsalg av klær og serviceverksted for mindre maskiner og utstyr fra velrennomerte leverandører.

I

tillegg til å være serviceverksted er vi også blitt autoriserte salgspartnere for en rekke utstyrsleverandører. Kärcher høytrykkspylere, Honda gressklippere, aggregater og snøfresere, samt store deler av sortimentet til Jonsered og Husqvarna kan nå kjøpes hos oss, forklarer eier og daglig leder, Harry Nordnes. Nordnes har lenge sett at det har vært et behov for et slikt utsalg her i Narvikregionen, og lokalene fylles stadig med nytt sortiment. Som autorisert reparatør for mange kjente utstyrsprodusenter, og hyller fulle av arbeidsklær fra Univern, har den allsidige entreprenøren fått enda flere bein å stå på. – Vi får stadig nye forespørsler fra leverandørene som ønsker å benytte oss som lokalt og regionalt serviceverksted, forklarer Nordnes videre. Flere store faste kunder på butikkbiten er allerede på plass, og initiativtakeren har stor tro på denne delen av bedriften i tiden fremover. Bedriften er også forhandlere av ulike søppelstativsystemer i betong fra Blokkhus, beregnet for større husholdninger og borettslag. FRA TREARBEIDER TIL SIKKERHETSTJENESTER

Etter 21 år i jernbanen, valgte Nordnes i 2005 å starte eget firma. Den gang dreide det den daglige virksomheten seg utelukkende om ulike trearbeider i eget snekkerverksted. Etter en stund fikk han forespørsler fra sin tidligere

24

NR. 1, 2012

arbeidsgiver om han kunne utføre sikkerhetstjenester langs sporet for Jernbaneverket. Med lang erfaring fra bransjen falt det naturlig for Nordnes å påta seg disse oppgavene, som i dag står for 85% av omsetningen til selskapet. Nordnes har allerede flere autoriserte sikkerhetsfolk til å utføre disse jobbene, og flere holder på å sertifisere seg. UTLEIESPESIALIST

I fjor overtok Nordnes i tillegg driften av Ramirent i Narvik. I den forbindelsen har Nordnes samlet mesteparten av driften i et og samme lokale på Fagernes, rett sør for Narvik. – Det trengs betydelige arealer for å huse alt utstyr vi tilbyr for utleie, forklarer han. – Vi merker anleggsvirksomheten i Narvik godt, og vi har til en hver tid over 85 prosent av utstyrsparken utlånt, legger han til JEVN VEKST

Med virksomheter rettet inn mot flere ulike bransjer har Nordnes opplevd en jevn å fin vekst helt siden han startet egen virksomhet for snart syv år siden. Etter et særdeles godt år i 2009, har oppdragsmengden tatt ytterligere av de siste to årene. – Selv om jeg som eier har turt å satse på mange ulike områder samtidig, hadde vi aldri vært der vi er i dag, uten den arbeidsvillige og kompetente arbeidsstokken vi har, avslutter Nordnes. I tillegg til virksomheten i Narvik er Nordnes Narvik AS også medeier i KS Maskin og Sveis på Røst. n


BYGG& ANLEGG

prenør

NR. 1, 2012

25


Samfunnsb

Etter å ha vært med å gjenreise deler av Nord-Norge i den hektiske etterkrigstiden, har Bjørn Bygg de siste årene også vært svært delaktige i oppføringen av flere viktige samfunns- og kulturbygg i vår nordligste landsdel.

D

et hele passer bra inn i eierens visjon om å være Nordens samfunnsbygger. Gjennom selskapets historie har Bjørn Bygg alltid vært stor på boligbygging. Da Finanskrisen inntraff for rundt 3 år siden, ble det mindre oppdrag knyttet til boliger, og selskapet flyttet over 25 % av driften til IndreTroms og Forsvaret. – Vi har over lengre tid hatt et godt forhold til Forsvarsbygg, og har fortsatt oppdrag for dem, forklarer Østgård. LANGE TRADISJONER I NORD

Bjørn-selskapenes historie går tilbake til 1920-tallet da Ric. Bjørn startet handelsvirksomhet i Nord-Troms. Virksomheten utviklet seg rask, og gjenoppbyggingen etter krigen i 1945 skapte grunnlaget for en sterk ekspansjon med Tromsø som utgangspunkt. Virksomheten inkluderte etter hvert både produksjon av byggevarer, detalj- og engroshandel samt boligbygging. Frem til 1980-årene var boligbyggingen representert i de fleste tettsteder og byer fra Bodø og nordover. Ric. Bjørn og Bjørn-hus ble et begrep i hele landsdelen, og det er opp gjennom årene levert tusener av Bjørn-hus i Nord-Norge. I 1987 ble byggevirksomheten utskilt i eget selskap under navnet Bjørn Bygg AS. Fra

Den nye brannstasjonen i Tromsø. Foto: Eirik Skogvold.

26

NR. 1, 2012

den tid har bedriften utviklet seg fra primært å drive tre-basert boligbygging og mindre yrkesbygg, til å kunne påta seg det meste av entreprenøroppdrag innenfor bygge-bransjen. I 1998 ble Tromsøentreprenøren Nils Meland AS ervervet og fusjonert med Bjørn Bygg AS, og fra 2007 ble Bjørn Bygg AS heleid av Peab Norge og dermed en del av Peab-konsernet. HJELPER UNGE I GANG

I motsetning til mange andre større entreprenører har Bjørn bygg valgt å fortsatt være en handverkerbedrift med egne snekkere og byggefolk. I tillegg har bedriften valgt å satse tungt på

«Vi har kontinuerlig fokus på 0 feil» lærlinger og lærlingeplasser. – For oss gir denne satsingen både mening og nødvendig arbeidskraft. Vi har et mål om å ha minst 10 % lærlinger til en hver tid. I dag er 20 av 140 produksjonsarbeidere lærlinger, informerer Østgård. – På tross av gode prognoser for byggenæringen de kommende årene, sliter bransjen med å rekruttere ungdom til mange av byggfagene. Vi ønsker å bidra til å løse dette problemet, slik at vi også i fremtiden kan

ha faglært og kompetent arbeidskraft, legger han til. IMPONERENDE PORTEFØLGE

I porteføljen til det velrennomerte selskapet finner man alt fra vindusskift hos fru Hansen, til oppføring av teknisk utfordrende kjempebygg. – Vi bygger alle typer bygg, fra eneboliger, til praktbygg som Hålogaland Teater, Tromsø Tinghus, Arktisk Kulturhus i Hammerfest og Sametinget i Karasjok for å nevne noen. – Viktigst for å oppnå kvalitet som trengs i gjennomføringen av slike oppdrag, er den faglige stolthet som hver enkelt arbeider hos oss viser. Vi har kontinuerlig fokus på 0 feil. Gode kunnskaper om offentlige lover og forskrifter skal også være med å sikre kunden slik at produktet har den kvalitet som til en hver tid kreves, forteller Østgård. Siste store prosjekt var Tromsø brannstasjon. Prosjektet ble utført i en totalentreprise i en samspillskontrakt med såkalt åpen bok, slik at både samarbeidsform og design skiller seg ut fra mange andre prosjekt i samme størrelsesorden. NY ETABLERING?

Med mange spennende prosjekt på tegnebrettet, er Ofoten en region det erfarne selskapet har vendt sine øyne mot. – Vårt definerte markedsområde ligger i dag fra Narvik og nordover, og vi er allerede


i gang med prosjektet rundt bygging av ny malmkai på Fagernes sør for Narvik. Med tanke på alt det spennende som er på gang i området rundt malmbyen, vurderer vi fortløpende en etablering i Ofot-regionen, avslutter Østgård. Fra før har selskapet egne avdelinger i Målselv, Tromsø, Alta og Hammerfest. n

PEAB Peab ble grunnlagt i 1959 av brødrene Erik og Mats Paulsson, og er et av Nordens ledende bygg- og anleggsselskaper med en omsetning på over 40 mrd. Peab er børsnotert på Stockholmbørsen, og er representert på over 100 steder i Sverige, I tillegg til virksomhetene i Norge og Finland. Peab AS inngår som en divisjon i Peab AB. Peab har i Norge virksomhet innen bygg, anlegg, boligutvikling og industri. Konsernet har ambisjoner om å bli landsdekkende, og er i dag representert på Østlandet, i Nord-Norge og i MidtNorge.

NR. 1, 2012

27

BYGG& ANLEGG

ygger i nord


Gjennomføringen av to store veiprosjekt i 2011, symboliserer på mange måter både kompetansen, og retningen Målselv Maskin har staket ut i senere tid.

Veien videre T

il tross for at bedriften fra IndreTroms utfører tradisjonelle maskinentreprenøroppgaver som bygging av kommunaltekniske anlegg, fjellarbeid, tomteuttak, grunnarbeid og masseforflytting, er det først og fremst veiprosjektene som har sørget for den store omsetningen de siste årene. To av de største vei-prosjektene har resultert i nesten 30 km vei, og har samlet hatt en kontraktssum på hele 160 millioner kroner.

vi veien til terrenget, forklarer daglig leder ved bedriften, Svein-Erik Løvli, og legger til at det tok 2 år å ferdigstille disse prosjektene. De har også tidligere gjennomført store veiprosjekt i regionen. Et av dem var veien frem til den etter hvert så kjente fjellandsbyen i kommunen. – Vi sto for byggingen av 9 km vei mellom Myrefjell Målselv Fjellandsby. I samme prosjekt gjennomførte vi i tillegg 14 km med vann- og avløp på den samme strekningen, forklarer Løvli.

«Vi har opparbeidet oss en solid kompetanse»

KLAR FOR MER

Prosjektene rundt sammenbindingsveien mellom Mauken og Blåtind innebefattet også en tunell på rundt 1 kilometer. – Vi fikk skissene for en overordnet veikorridor fra byggherren. Deretter tilpasset

28

NR. 1, 2012

Flere store oppdrag de siste årene har ført til en solid økonomi hos maskinentreprenøren. I dag teller ansattelista snaue 50 mann, den årlige omsetningen ligger på rundt 170 millioner og egenkapitalen har vokst til over 100 millioner. Størrelsen på både arbeidsstab og omsetning, vitner om et firma som er kapabel til å påta seg de største oppdragene i regionen. – Selv om vårt geografiske markedsområde er Troms og nordre Nordland er vi også på utkikk etter større jobber utenfor

denne regionen. Det gjelder både totalprosjekt og bygningsprosjekt, sier Løvli. Vi har som sagt opparbeidet oss en solid kompetanse på veibygging, feltutbygging og tyngre anleggsarbeid. Våre 10 ingeniører og 30 fagarbeidere sørger for at vi kan ha flere større prosjekt gående samtidig, og likevel inneha nok og riktig kompetanse på de ulike prosjektene. Et godt omdømme, konkurransedyktige priser, nødvendig kompetanse og en bred maskinpark, skal sikre oss mange spennende oppdrag også i fremtiden, avslutter Løvli. n Målselv Maskin n Etablert i 1967 n Største maskinentreprenør i Troms n Omsetning 2010: 176,4 mill. n Egenkapital pr. 31.12.10: 119,6 mill. n Hovedkontor på Rossvoll i Målselv kommune n 47 ansatte

www.mmt-as.no


I samarbeid med Vestkran har TM Transport fra Narvik nettopp sluttført sitt største enkeltoppdrag noen sinne.

M

ed en sluttsum på rundt 9 millioner er riving og gjenoppbyggingen av Lundbergsjakta til LKAB blitt et oppdrag øverst på referanselista til den velrennomerte kran- og transportleverandøren fra malmbyen. Siden 1. Mars i fjor har bedriften vært i sving med kraner og lastebiler, først som underleverandør til Af Decom som var ansvarlig for rivingen av det enorme bygget, deretter for totalentreprenør, Skanska, i gjenoppbyggingsfasen. I hovedsak har TM Transport levert all kraning, løftehjelp og transport til prosjektet. – Arbeidene er blant annet utført med innleid materiell fra vår samarbeidspartner Vest Kran AS, i tillegg til vårt eget utstyr.

«Anbudet ble vunnet i hard konkurranse med flere aktører fra landsdelen» På det meste har det vært seks kraner i aktivitet, hvorav den største mobilkrana var på hele 500 tonn, forklarer Pål Iver Skogvoll, eier og daglig leder i selskapet. HINDER PÅ VEIEN

Allerede tidlig i rivingsfasen viste det seg at prosjektet var langt mer komplekst og utfordrende enn først antatt. Ukjent vekt på de ulike delene av bygget og uhåndterlige størrelser og fasonger, gjorde at mye måtte kuttes, deles og splittes før man kunne heise delene ned. – Forutsetningene som lå til grunn før vi gikk i gang ble betraktelig endret underveis, og vi var til tider mer konsulenter enn rene rivningsfolk, forklarer Skogvoll. Sammen med rivningsansvarlig AF Decom, kom de likevel frem til gode løsninger, som til slutt resulterte i at sjakta kom trygt ned på bakken. Anbudet ble vunnet i hard konkurranse med flere aktører fra landsdelen. Tilbakemeldingen fra oppdragsgiver var at de la stor vekt på gode tekniske løsninger, og at det var en av hovedårsakene til at TM Transport ble foretrukket. DØTRE SOM UTFYLLER HVERANDRE

TM Transport AS er et datterselskapene til TM Group. En mor som har flere døtre.

Frode Jørgensen t.v. og Jan-Roger Sollund. Ved siden av ulike typer enkeltoppdrag, har transport-bedriften også flere faste avtaler. – Vi har blant annet all utkjøring for betongprodusenten Beisfjord Sement, og varebringing for Byggmakers avdeling i Narvik, forklarer Frode Jørgensen i TM transport. Ved siden av reine tjenester, selger også transportøren konseptbiler med påmonterte lastebilkraner fra den italienske kranleverandøren PM. Taraldsvik Maskin er navnet på en av de andre døtrene. Dette er en mer tradisjonell maskinentreprenør som utfyller tjenestespekteret til TM Transport på en glimrende måte. – At vi har begge disse selskapene gir oss en kjempefordel i kampen om oppdragene. Med to firmaer som overlapper hverandre på

en slik måte, kan vi til en hver tid yte kundene den fleksible servicen vi ønsker, avslutter Jørgensen. n

www.taraldsvik.no

NR. 1, 2012

29

BYGG& ANLEGG

Et kjempeLØFT


Etterspurt kompetanse

– gir enorm vekst

20 år i bransjen har ført til en stor etterspørsel etter Polygon Nord AS sin saneringskompetanse, noe som de siste årene har ført til en enorm vekst. 30

NR. 1, 2012


V

BYGG& ANLEGG

i opplevde en økning i omsetningen på nærmere 120% fra 2009 til 2010. Til tross en laver skadefrekvens siste halvår i 2011, så har bedriften utviklet seg positivt, forklarer daglig leder i Polygon Nord AS, Yngve Johnsen. ETTERTRAKTET I EGEN ORGANISASJON

Folkene ved avdelingskontoret i nord blir ofte forespurt av andre Polygon-kontor i Norge, om å bistå ved håndtering av større skader. I Trøndelag var de med og hjalp det lokale Polygonkontoret etter en storbrann ved Salmar på Hitra. Dette var en av Norges største brannskader gjennom tidene. – Vi har bistått Oslo-avdelingen etter at det brøt ut brann og gasslekkasje ved Norske Skog på Skogn. Vi har i tillegg vært behjelpelig etter brann i Rana gruver, der vi ryddet opp inne i gruvesystemene. De var også til stede i Ålesund for å rydde opp etter brannen i Hurtigruteskipet M/S Nordlys. – At vi nå opplever en slik etterspørsel etter vår kompetanse, er et resultat av hardt og målrettet arbeid for å tilegne oss nødvendig kunnskap, erfaring og sertifiseringer i forhold til større vann og brannskader, informerer Johnsen. Som internasjonal aktør har Polygon et eget utstyrslager for såkalte storskader. Ved siden av å ha en stor og tung organisasjon i ryggen, er det likevel alle de kompetente medarbeiderne som nå er årsaken til at Polygon Nord opplever slik etterspørsel etter tjenestene sine. Johnsen synes han er utrolig privilegert som får arbeide tett sammen med en så trivelig arbeidsstokk som har høy moral og god arbeidskapasitet, i tilligg til rikelig med kompetanse. Et mål for fremtiden er å opprettholde og videreutvikle denne gode trenden i Polygon Nord AS, sier Johnsen. FRA KATASTROFE TIL UHELL

Polygon er Norges største og ledende organisasjon innen opprydding etter brann-, vann- og miljøskader. Som skadebegrensere er Polygons oppgave å stoppe skadeutviklingen og foreta utbedringer, slik at alt – om mulig – blir som det var før skaden skjedde.

«Siste investering, er en kraftig ATV som tar seg frem der alt annet stopper» – Enten det er en mindre brann eller en større oversvømmelse som er årsaken til skaden, er våre faglærte teknikere i stand til å gi en rask og effektiv respons, begrense skadeomfanget, redusere følgeskader og styre kostnadene gjennom hele skaden. Vi pleier å si at vi har lang erfaring i å redusere katastrofer til uhell, sier Johnsen. Å være totalleverandør innen skadebegrensning og sanering, betinger en rekke kompetanser på mange ulike fagfelt. – Ved å påta oss alt fra riving, tørking og

KOMFORTABEL TRANSPORT:

arbeid på en fjellhytte.

Polygons medarbeider på tur tilbake i ATV etter en god dags

vasking til rekonstruksjon og gjenoppbygning, trenger forsikringsselskapet kun å forholde seg til en eneste aktør i opprydningsarbeidet, forklarer Johnsen videre. GLOBAL AKTØR

Fra å være et Skandinavisk konsern med avdelinger i Norge og Danmark, er Polygon nå blitt en internasjonal organisasjon som leverer et komplett utvalg av skadebegrensningstjenester på alle kontinent. – Vi er ved alle kontor tilgjengelig hver dag, året rundt, 24 timer i døgnet. Vårt globale nettverk omfatter mer enn 2 000 kvalifiserte teknikere. Våre teknikere arbeider fra vårt mobile it-system, som muliggjør raske svartider og umiddelbar rapportering, forteller Johnsen. I Nord-Norge jobber tilsammen rundt 30 personer ved avdelingskontorene i Alta, Tromsø, Finnsnes og Harstad. I tillegg kommer innleide sesongarbeidere. – Vi jobber med flere etableringer i landsdelen i de områdene vi erfaringsmessig har en del jobb, men ikke eget kontor. På denne måten vil vi kunne være enda mer konkurransedyktig da vi slipper å regne inn reise, kost og losji, forklarer Johnsen. SPESIELKOMPETANSE

I tillegg til å være stor på ordinære vann- og brannskader, har avdelingskontorene i NordNorge også spesialisert seg på mindre nisjer innen sanering. Dette er asbest- og muggsoppsanering, ventilasjonsrens og sand-/tørrisblåsing. Her er Polygon Nord AS størst i landsdelen. Det finnes to metoder for å sikre seg mot de giftige asbestfibrene: materialet kan forsegles eller fjernes helt. Polygon løser begge oppgaver i tråd med arbeidstilsynets krav. - Du kan bruke oss til all typer asbest og muggsopp saneringer - uansett om det dreier seg om en innviklet, større jobb etter en storm eller en brann, eller om du bare ønsker å

sikre inneklimaet mot eksisterende asbest og muggsopp i bygningen. I alle tilfeller benytter vi oss kun av sertifiserte spesialister med inngående kunnskap om sanering av asbest og muggsopp, forteller Johnsen. Ventilasjonsrengjøring har vi drevet med i mange år, og er en tjeneste vi leverer på alle våre kontorer i nord. Vi fjerner da

«Vi er ved alle kontor tilgjengelig hver dag, året rundt, 24 timer i døgnet» store menger med støv og forurensning fra ventilasjonskanaler, og får derigjennom en dramatisk forbedring av inneklimaet/luften i private og offentlige bygninger. HESIKTSMESSIG UTSTYR

Selskapet søker hele tiden å fornye seg, også hva utstyr og maskiner gjelder. – Siste innvestering, er en kraftig ATV som tar seg frem der alt annet stopper. Dermed oppnår vi å rekke over større områder på kortere tid, noe som tjener både kundene og oss selv. Vi leier også ut kjøretøyet med sjåfør til for eksempel takstmenn som ønsker å komme seg rask og effektivt til hytter og andre bygg utenfor allfarvei, forklarer Johnsen. – Først og fremst garanterer våre stadige investeringer i våre medarbeidere, teknikk og materiell at vi kan fortsette å levere samme høye kvalitet år etter år, avslutter han.n

NR. 1, 2012

31


32

NR. 1, 2012


NR. 1, 2012

33


I 2007 avsluttet Svein Egil Akselsen og Hans Karl Hansen et av sine største prosjekt noen sinne.

Kraft fra pol til pol

D

a de etter et års arbeid kunne ferdigstille Trollprosjektet i Antarktis, hadde de levert kraftverk fra Nordpolen til Sydpolen. Nå går et velfungerende og avansert kraftverk på Sydpolen. Kraftstasjonen har vært i drift i snart fem år, og leverer elektrisk kraft og vannbåren varme til bygningene ved forskningsstasjonen Troll. Anlegget inneholder to aggregater, to UPSer, brannslokking, varmesentral, SD-anlegg og fordelingstavler i tillegg til en pumpestasjon for brennstoff. Totalentreprisen var på over 18 millioner kroner. – Trekker man en linje fra våre installasjoner i Antarktisk, til de vi har utført på Svalbard og Jan Mayen, er det vel ikke å overdrive om man sier at vi har levert våre tjenester fra pol til pol, konkluderer eier og daglig leder, Svein Akselsen (bildet). – Selv om hverdagen stort sett handler om kraftverk og aggregater, kan man ikke klage på variasjonen i arbeidet, sier daglig leder og eier Svein Akselsen. Fra Sortland i Vesterålen har de opparbeidet en etter hvert meget etterspurt kompetanse. Sammen med sine kolleger reiser han land og strand rundt og monterer aggregat som forbrenner diesel og gjør dette om til elektrisk kraft. Akselsen Engineering har siden starten i 1988 levert en lang rekke prosjekter til oppdragsgivere i inn og utland. – Gjennom årenes løp har vi bygget opp en unik kompetanse innenfor installasjoner av generatorer, strømforsyninger, aggregater, og ellers alle komponenter relatert til kraftforsyning. Vi prosjekterer, monterer og leverer aggregat for industri og anlegg over hele verden. Vi er ti ansatte og leier inn nødvendig arbeidskraft og kompetanse for

34

NR. 1, 2012

gjennomføring av større oppdrag. Vi tilpasser også produkt til anbud, og lager profesjonelle og kostnadseffektive løsninger, som er bygget etter spesifikasjoner fra oppdragsgivere, forklarer Akselsen.

kjøpesentra. Stadig flere institusjoner, offentlige og private, har behov for å beskytte sin drift med hjelp av automatiske nødstrømsannlegg.

HAVBRUKSNÆRINGEN VIKTIG

7. februar skrev Akselsen Egineering AS en kontrakt på 18,5 millioner kroner for levering av nødstrømsannlegg til Helse Bergen. Det består blant annet av 4 stk. aggregater hver på 2500kVA til et 11kV anlegg.

Lokaliteter for fôring av laks ligger ofte vanskelig til for strømforsyning fra land. Akselsen Egineering har levert om lag 150 aggregater for permanent strømforsyning til fôrflåter til havbruksnæringen. Anlegg for produksjon av settefisk krever også et pålitelig anlegg for nødstrøm. Både Grieg Seafood Finnmark AS og

«Kraftstasjonen på Sydpolen har vært i drift i snart fem år» Laksefjord AS valgte Akselsen Engineering AS som leverandør på sine nye store anlegg for smoltproduksjon. Dette er kunder som krever en leverandør som kan følge opp salg av aggregater med service og kompetanse på drift. NYE BRUKERE

Økende avhengighet av elektronikk i det daglige har økt behovet for nødstrømsannlegg. Viktige strukturer for at det moderne samfunn skal fungere, baserer seg på strøm. Det berører betalingsformidling og elementær kommunikasjon som telefon. Vi har derfor levert våre første nødstrømsannlegg til

STORKONTRAKT MED HELSE BERGEN

PROFESJONELL LEVERANDØR

Med seg på laget har de verdens tredje største aggregatprodusent. – Vår hovedleverandør av aggregat, HIMOINSA, er en av Europas ledende produsenter av aggregat og kraftproduksjonsutstyr. På fabrikken deres i San Javier i Spania, produseres et stort utvalg av aggregat. Produktene holder høy kvalitet og er slitesterke. I tillegg har de en servicevennlighet som er helt fantastisk. Kraftstasjonen på Sydpolen bruker aggregat fra Himoinsa, avslutter Akselsen. Arbeidsområder: n Installasjon n Mekanikk n Rørlegging n Sterkstrøm installasjon i samarbeid med installatører. n Automasjon n Motorteknikk n Ventilasjon n Eksosanlegg n Brennstoffanlegg med ledningsføring


BYGG& ANLEGG

Erfaren bygger

Byggmester E. Johnsen & Sønn AS har gjennom 63 år utført et bredt spekter av entreprenørtjenester i landsdelen.

S

elv om det har blitt mange spennende og gode prosjekt opp gjennom årene, rangerer vi totalentreprisen rundt byggingen av museet til ishavsskuta M/S Polstjerna som selskapets mest interessante, forklarer daglig leder og medeier, siv. ing. Yngve Johnsen. Bevaringsbygget er lokalisert til sjøområdet ved Polaria i Tromsø sentrum. Her kan man oppleve Polstjerna i en glass -«bølge» som bryter mot «ismassene» i Polaria, fullt rigget og utstyrt slik hun var under fangst i isen.

«Markedsområdet strekker seg fra Mosjøen i sør til Pasvik i nordøst» For oss var dette et meget spennende og utfordrende oppdrag. Vi er også stolte over å ha vært med på et så viktig kulturhistorisk prosjekt, forklarer Yngve Johnsen. Av andre prosjekt ønsker han å trekke fram deres eget Nyløkken Park. Dette var et prosjekt i 100 prosent egen regi, som besto av en boligblokk med 17 leiligheter. Vi hadde hand om hele prosessen fra begynnelse til slutt, med de muligheter og utfordringer det

gir, forteller Johnsen. Med unik beliggenhet like vad Telegrafbukta og gjennomgående god kvalitet på leilighetene, er dette et prosjekt som firmaet har fått gode tilbakemeldinger på. Ellers er rehabiliteringen av 296 leiligheter i 2 borettslag på Lunheim et prosjekt som firmaet er svært godt fornøyd med. ELDST I TROMSØ

Selskapet har historie helt tilbake til 1949, og er dermed Tromsøs eldste entreprenør-firma med over 60 års erfaring fra bygningsarbeider i landsdelen. I dag teller lønningslista 18 medarbeidere med god og bred kompetanse i mange fagfelt. Markedsområdet strekker seg fra Mosjøen i sør til Pasvik i nordøst, hvor vi bygget tilbygg til Bjørnesenteret. Selskapet har i tillegg vært involvert i flere prosjekter på Svalbard. SOLID KAI-KOMPETANSE

Firmaet tar entreprise- og totalentrepriser innenfor et bredt spekter av oppdragstyper. – Vi påtar oss større rehabiliteringsog nybyggingsoppgaver. Vi har en betongavdeling med svært godt utstyr som er i stadig utvikling, og firmaet er også medeier i Polar-Pel i Mo i Rana som er det eneste tungpelefirmaet i Nord-Norge. Gjennom oppkjøp av Tromsø Betong-

saging i 1998 kom byggmester Einar Kristiansen inn i firmaet og dannet i tillegg en egen betongsageavdeling samtidig som satsingen på større bygg-oppdrag innenfor rehabilitering og tradisjonell tømring ble øket.Mest kjent er nok firmaet likevel for kompetansen knyttet til kai- og brobygging.Vår erfaring når det gjelder kaibygging er velkjent langs kysten fra Lofoten til Honningsvåg. Vi har også stått for byggingen av flere bruer i landsdelen opp gjennom årene, forklarer Johnsen.Svært mange av selskapets kai-prosjekter utføres i totalentreprise hvor de også forestår prosjektering. Til å utføre de mindre kai-oppdragene disponerer de en egen anleggsferge.For tre år siden overleverte firmaet ei industrikai i Mosjøen til Havnevesenet i Helgelandskommunen. Kaia ble bygget i samarbeid med B&E senteret i Kabelvåg som leverte Conform-elementer og er den hittil største kaientreprisen firmaet har utført. n

www.bme-johnsen.no

NR. 1, 2012

35


Største i nord

Rett før årskifte overleverte OB Wiik AS en over 1500 kvadratmeter stor lagerhall til Rana Industriterminal.

M

ed mål på 35 * 45 meter, er dette en av de største hallene vi har levert i den nordligste landsdelen, forklarer avdeligssjef hos OB Wiik, Øystein Larsen. Da industriterminalen i Rana trengte å utvide lagringskapasiteten sin, kom de tidlig frem til at de ønsket å sette opp en plasthall som kunne hjelpe dem å bedre logistikken nede på kaiområdet. At avgjørelsen falt på en WiikHall, var det flere grunner til.

36

NR. 1, 2012

– Etter å sent ut forespørsel til flere, utmerket tilbudet fra OB Wiik seg. Ved siden av å være en aktør som har eksistert på markedet i flere generasjoner, var de også prismessig gunstige, sier Pål Høsøien ved Rana Industriterminal. Med selvbærende stålkonstruksjoner overtrukket av en sterk spesialduk, er den nye hallen bygd for å tåle ekstreme værforhold. Allerede få dager etter at hallen ble tatt i bruk, ble den nødt til å måle krefter med den mye omtalte stormen ”Berit”. For Høsøien og Rana Industriterminal ble

denne stormen en skikkelig test på hva slike plasthaller tåler av nordnorsk ruskevær. – Ingen skader kunne påvises etter uværet, så det er vi veldig fornøyd med, forklarer Høsøien. – For mange høres det kanskje rart ut, men faktumet er at disse hallene tåler minst like store påkjenninger som alternative lagerbygg satt opp av tynne stålplater. Våre plasthaller er i tillegg enklere å reparere om noe skulle skje med den ytterste tettingen. Mens du på andre tradisjonelle bygg må foreta både riving og montering av nye plater, handler det i de fleste tilfellene kun om plassveising når dukene våre må repareres, forklarer Larsen. BRA GJENKJØPSVERDI

Siden dette er flyttbare bygg, kan de leases og kjøres over driftsbudsjett istedenfor og kjøre


BYGG& ANLEGG det som en ren nyinvestering. Dette er gjør det økonomisk gunstigere for kunden. Ofte velger kundene og gå på en femårig leasingskontrakt hvor hallen er nedbetalt etter

«Produkter fra O.B.Wiik dekker i dag det meste av behov knyttet til haller og bygg» endt leasingsavtale, og kan overtas av kunde for en symbolsk sum. Om behovet til kundene er midlertidig, kan det likevel lønne seg å leie istedenfor å lease.

– Brukte haller er veldig populære, og har en høy annen håndsverdi. Dette er også en trygghet som kundene kan ta med seg når de vurderer våre haller, forklarer. STARTEN

Det er i år nøyaktig 100 år siden Oscar Benjamin Wiik kjøpte opp et firma og startet bedriften, som i dag er etablert i Norge, Sverige og Danmark. I flere generasjoner har merkenavnet OB Wiik stått sterkt her til lands, og i dag er det velrennomerte selskapet privat eid. Produkter fra O.B.Wiik dekker i dag det meste av behov knyttet til haller og bygg, og kan settes opp overalt. Hallene er montert i mer enn 80 land. – Hallene våre har hatt mange ulike

formål opp igjennom. Mens noen har brukt dem til anlegg, verkstedhaller, produksjonshaller og lagerhaller, har andre brukt dem til matlagring, festligheter og idrettsarrangement. Mulighetene er mange og vi rådgir mer enn gjerne i forhold til hensiktsmessige størrelser og modeller, avslutter Larsen. n

NR. 1, 2012

37


ØPD Group AS

– en innovativ spydspiss

ØPD Group AS er Norges eneste rotasjonsstøpe-firma med hovedsatsingsområde innenfor VA og infrastruktur, og er ledende på dette også i europeisk sammenheng.

på undervannsentrepriser og plastmekaniske produksjons- og verkstedtjenester. Firmaet er også blant Norges største dykkerselskaper for klasse 1 dykk, ift antall sertifiserte yrkesdykkere, og utfører det meste innen undervannsarbeid. Dette gjelder både planlagte prosjekter og beredskaps- og utrykningsoppdrag. GODT UTSTYRT

S

elskapet representerer en allsidig undervannsentreprenør og et fleksibelt produksjonsselskap i sin bransje. - Vi er i solid vekst nasjonalt, og har også økende forespørsler fra det internasjonale markedet, forteller Raymond Molund hos ØPD. Selskapet innehar Nord-Europas fremste kompetanse, fleksibilitet og kapasitet innenfor rotasjonsstøping. De kan produsere produkter med volumer i størrelsesorden 0,1m3 til 66m3. – Vi utvikler produkter i samarbeid med kunder, og har i tillegg en rekke egenutviklede produktserier innenfor VA, infrastruktur, fornybar energi, industri og fiskeoppdrett, forklarer Molund videre. ØPD Group AS er en «spesiallevereandør» med fokus på innovative løsninger og spesialkompetanse innen termoplaster. Vår kjernekompetanse henvender seg til kommunalteknikk, kraft og energi til industri. LANG ERFARING

Markedssjef Raymond Molund.

38

NR. 1, 2012

Bedriften ble i sin nåværende form etablert i 1994, men har erfaring som strekker seg tilbake til 1955, da det utgjorde plast- og dykkavdelingen i Brødrene Sørensen AS. Firmaet har videreført mye av kjernekompetansen fra bedriftene de har sitt utspring fra, og de er i dag blant annet ekspert

ØPD Solutions AS er produksjonsselskapet i ØPD Group AS og er i besittelse av et stort antall sveisemaskiner som kan håndtere store dimensjoner. Verkstedet er godt utstyrt både for plastmekaniske tjenester og rotasjonsstøping. – Et av vårt hovedsatsingsområde er vannog avløp (VA) og tilhørende infrastruktur. Vi er det eneste rotasjonsstøpefirma som har spesialisert oss på dette i Norge, og er en spydspiss også i europeisk sammenheng både når det gjelder innovasjon, kapasitet og fleksibilitet. I tillegg til å masseframstille rørdeler og plastkonstruksjoner, viser erfaring at standard materiell ikke nødvendigvis løser alle utfordringer, forklarer han videre. Derfor har de fokusert mye på «skreddersøm». Sammen med kunder utvikler de nye produkter etter behov, og de kan også tilby en rekke egenutviklede produktserier – Våre produkter kan erstatte en rekke tradisjonelle produkter laget av f.eks. betong og glassfiber, avslutter Molund. n

Firmatelefon: +47 35 96 72 10 Daglig leder: Nils-Johan Tufte +47 48 30 48 35 post@opd.no – www.opd.no


BYGG& ANLEGG

Fokus på det indre I mer enn 20 år har fagfolkene hos Nilssen Bygginnredning sørget for solide og trivelige innemiljø i næringsog leilighetsbygg over hele Nord-Norge.

I

motsetning til mange andre tømrere har de valgt å rette sitt fulle og hele fokus på innvendig tømrerarbeid. Nilssen Bygginnredning AS har siden 1990 levert og montert systeminnredning til de fleste typer bygg i våre tre nordligste fylker. Familiebedriften har i dag 20 ansatte fordelt på avdelingene i Bodø og Harstad. – Systemhimlinger er en enkel og praktisk måte for å gi taket de egenskaper som er viktig for et rom. Det gir deg muligheter å forme taket slik du ønsker, og samtidig skjule VVS og elektriske installasjoner, forteller eier og daglig leder av selskapet Roald Nilssen. Glassvegger er også en viktig del av systeminnredningene. – Med dagens fullglassvegger kan arkitekt/ byggherre benytte slike løsninger som gir visuelle inntrykk av mer åpne lokaler, samtidig som de ivaretar eventuelle krav til både brannog lydisolering. Man oppnår da også en meget stilren og moderne innredning av lokalene, legger han til. MILJØVENNLIG

Men systemene har også en miljøfremmende effekt. – At systemveggene er flyttbare gjør at man enkelt kan forandre på rommene og gjenbruke elementene. Dette minsker materialproduksjon, avfall og transport, noe som gir en miljøgevinst og en økonomisk gevinst for kundene, forklarer han videre. I tillegg til et rikholdig produktsortiment

knyttet til systemvegger og systemhimlinger, har selskapet lang erfaring med plassbygde vegger og annet innvendig tømrerarbeid. – Mange forbinder selskapet vårt utelukkende med disse byggesystemene. Faktumet er at disse elementene kun står for

«Systemhimlinger er en enkel og praktisk måte for å gi taket de egenskaper som er viktig for et rom» rundt 30 % av omsetningen, resten er knyttet til tradisjonelle tømrertjenester, forklarer Nilssen. ETTERTRAKTET I HELE REGIONEN

At kompetansen er kjent langt utenfor avdelingenes bygrenser, vitner den etter hvert så lange referanselista om. Det nye Ricahotellet i Narvik og Nordkraft Arena i samme by, er bare to eksempler på nylig avsluttede oppdrag i så måte. I Harstad overleverte de rett før årsskifte det innvendige tømrerarbeidet til Sparebank1 s nyrenoverte lokaler. Ved siden av de løpende oppdragene har Roald Nilssen og hans medarbeidere også noen faste serviceavtaler med ulike selskap.

– Dette er også viktige oppdrag for oss, som vi ønsker å satse enda sterkere på, da det både er utfordrende og spennende oppdrag og trygt å ha i bunnen, forklarer Nilssen. Både Statoils avdelingskontor i Harstad og Universitetssykehuset Nord-Norge i Narvik, er eksempler på faste kunder som serves jevnlig gjennom hele året. LYD OG BRANNSIKRING

Med stort produktspekter innen akustikk og lyddemping påtar Harstad-bedriften seg også rådgivende og utførende arbeid knyttet til lyd og akustikk. – Om en skole eller en barnehage sliter med støyfulle lokaler kan vi komme inn å undersøke og rådgi i forhold til forbedringen, for så å bruke vår erfaring og vårt produktsortiment å gjøre de nødvendige tiltakende, forteller Nilssen. Selskapet har også produkter og monteringserfaring knyttet til brannsikkerhet. – I samarbeid med Brannstopp Norge, kan vi levere og utføre brannsikring av nybygg samt utbedre brannsikkerheten i eksisterende bygg, avslutter Nilssen. n

NR. 1, 2012

39


Til tross for at avdelingen i Bodø ikke er av de største i landet, går de en fartsfyllt tid i møte.

MYE PÅ GANG – for UCO i Bodø

S

om i mange andre nordnorske byer er det mange prosjekt på tegnebrettet også i Bodø. Nytt hotell, kjøpesenter, sykehjem, veiprosjekt, boligprosjekt og bygging av nye kaianlegg, er bare noe av det som er planlagt i Nordlands hovedstad. Flere av de største kundene til UCO har alene en rekke store oppdrag som står for tur. – Ved siden av boligprosjekt og bygging av et sykehjem, skal kundene våre i gang med en ny Rema 1000-butikk, nytt kjøpesenter og et nytt forretningsbygg. Vi leverer alt som bygg, anlegg, industri og private trenger for å holde hjulene i gang. Så for oss handler det bare om å ha utstyret klart, sier leder ved avdelingen i Bodø, Anette Lund Lokshall. Hun overtok ledelsen av Bodøkontoret i oktober 2010. Da kom hun fra stillingen som salgssjef for Statoil i Oslo og Akershus. – Selv om bransjespriket er noe stort, er kundegruppene mye av det samme. Den gang som nå jobbet jeg mye opp mot entreprenørerog transportbransjen, forklarer Lokshall. Hun beskriver avdelingen hun overtok som meget ryddig og veldrevet, med dyktige ansatte. – Det var en takknemlig jobb å begynne å sette seg inn i nye rutiner og nye fag når alt var så oversiktlig, og lå så fint til rette, forklarer hun. Den økte oppdragsmengden har ført til at avdelingen nå har ansatt en ny servicemedarbeider som blant annet skal jobbe med elektro. UCO SATSER STORT

For å håndtere etterspørselen etter de største maskinene og det groveste utstyret har UCO valgt å etablere en egen stormaskinavdeling. – På den måten kan de som trenger det få den nødvendige hjelpen og informasjonen som trengs for å kunne håndtere de største maskinene, sier Lokshall.

40

NR. 1, 2012

UCO kan blant annet tilby gravemaskiner fra 1 til 50 tonn, og de har også et bredt utvalg av hjullastere på produktlista. I Bodø har de nylig fått en ny hjullaster på 8,5 tonn. Nylig ble det klart at Bodøavdelingen også får tilsendt en 13 tonns gravemaskin. – Dette tar vi som en tillitserklæring fra ledelsen, sier Lokshall. Stadig flere får øynene opp for fordelene med å leie kontra og eie. – Fordelene med å leie er mange. For det første frigir man kapital til fordel for kjernevirksomheten, man får også en større fleksibilitet i forhold til å ha rett utstyr til rett tid, og sist men ikke minst har man til enhver

«Fordelene med å leie er mange» tid tilgang på den nyeste og beste teknologien på markedet, for eksempel maskinstyring, noe som også er med på å øke sikkerheten rundt det man holder på med, forklarer Lokshall. UCO DRIFTSGARANTI GIR TRYGGHET

Som utleier av maskiner og annet avansert utstyr har sikkerheten alltid vært en førsteprioritet hos utleiespesialisten. – Før utstyr sendes ut til ny kunde, testes det av en fagkyndig hos oss. På maskiner og utstyr som blir godkjent blir det festet en signert kontrollapp som gir grønt lys og sier ”Klar for utleie”, forklarer Lokshall. Som leietager av maskiner og utstyr vil du også finne UCO-veiledningen på det meste vi leverer. Den inneholder nødvendige opplysninger for å sikre korrekt og sikker betjening, drift og vedlikehold av utstyret, legger hun til. UCO tilbyr som eneste leverandør i

Fra venstre: Anette Lokshall, Tom Stian Øhlund, Janne Jacobsen, BerntStian Berntsen og Geir Bjelkarøy.


BYGG& ANLEGG utleiemarkedet driftsgaranti på alle maskiner og utstyr som firma leier hos oss. Ved feil på utstyr reparerer vi eller bytter vi omgående. Dersom vi ikke klarer dette betaler ikke leietaker noe under driftsstansen. Firma som er opptatt av kvalitet og ønsker ekstra trygghet for fremdriften i prosjektene sine bør derfor leie utstyr hos UCO. UCO SKOLEN

Som totalleverandør kan UCO også gi veiledning og opplæring i bruk av utstyret i sortimentet, - fra enkelt håndverktøy til komplette riggleveranser. I dialog med sine kunder utnytter de felles erfaringer og videreutvikler kontinuerlig kurstilbudet. UCO tilbyr opplæring som tilfredsstiller krav fra Direktoratet for Arbeidstilsynet om dokumentert sikkerhetsopplæring. Gjennomført kurs registreres i Norsk Kompetanseregister. – Vi har de siste årene sett en generell økning på antall kursdeltakere til UCOskolen. Arbeidsgivere er blitt mer bevisst på sikkerhet samtidig som vi har blitt flinkere til å fortelle om tilbudet, forklarer Lokshall videre. MILØJØFOKUSERT

– I UCO ser vi på vår evne til å håndtere miljøspørsmål som et konkurransefortrinn. Gjennom regelmessige kontroller av våre aktiviteter, identifiserer og reduserer vi miljømessig risiko, sier den daglige lederen. – Vi unngår bruk av materialer som innebærer en uakseptabel miljørisiko og deltar heller ikke i aktiviteter som anses som uakseptable for miljøet. UCO etterstreber dessuten å hjelpe våre kunder til å finne de beste miljømessige løsningene, avslutter hun. n

www.uco.no

NR. 1, 2012

41


Kjøper seg op

LNS-gruppen er unik i polare strøk og etablerer seg nå på Grønland. Torsdag 26. januar inngikk LNS-konsernet avtale om kjøp av majoritetene av aksjene i Greenland Mining Services AS.

E

rvervelsen av GMS er et ledd i LNS-gruppens polare satsing, og en videreføring av strategien om å bygge seg større innen gruveindustri. GMS er med dette styrket til å fortsatt delta i den eksisterende og sterkt voksende mineralindustrien på Grønland. BEST I POLARE STRØK

LNS ønsker å videreutvikle den polare kompetansen som særlig er opparbeid på Svalbard og i Antarktis. Polar kompetanse vil komme til bli en meget etterspurt ”vare” i fremtiden. LNS vil trekke veksler på den kunnskap de ansatte i LNS Spitsbergen (LNSS) i Longyearbyen sitter inne med. Det vil bety at det åpner seg muligheter for arbeid på Grønland for arbeiderne her. – Det vil selvsagt være basert på frivillighet, men jeg antar at mange vil finne det spennende å jobbe på Grønland, sier Frode Nilsen hos LNS.

«Satsingen på Grønland er både tung og langsiktig» Selskapet på Svalbard har allerede i flere år vært involvert i pågående mineralprosjekter på Nordøst- Grønland gjennom det australske gruveselskapet Ironbark Zinc Limited. Selskapet bruker Longyearbyen som base for sin virksomhet, og LNSS tar seg av alt av last som skal over havet til Nordøst-Grønland.

42

NR. 1, 2012

– Kjøpet av GMS vil føre til betydelig større aktivitet, og LNSS vil bli veldig sentral, sier Frode Nilsen. Satsingen på Grønland er både tung og langsiktig og LNS ønsker å være den naturlige samarbeidspartner for gruveselskaper og andre byggherrer på verdens største øy. Med etableringen på Grønland er LNS en ledende og naturlig samarbeidspartner i Nordområde-satsningen. LNS konsernet har med dette ytterligere styrket sin profil ”LNS fra Pol til Pol”. GREENLAND MINING SERVICES AS

GMS var en av de første grønlandske entreprenørselskapene som ga tjenester til olje-, gass- og mineral industrien

på Grønland. Selskapet er foruten entreprenørvirksomheten spesialisert på tjenester innen leteboring, feltarbeid og logistikk. GMS har i lengre tid vært på utkikk etter en større samarbeidspartner for å kunne bli en totalleverandør av tjenester til de store gruveprosjektene som forventes å bli utviklet på Grønland i årene som kommer. EIERSKAP

Eierskapet er som følger: LNS-konsernet - 58,61 % Rasmus Chr. Rasmussen (RCR) - 27,05 % Grønland Venture AS - 14,34 %. Det er videre laget en avtale hvor LNS Konsernet overtar alle aksjene i GMS i 2017.


«LNS-gruppen har i lang tid vært blant Norges ledende aktører på underjords- og gruveprosjekter»

Den daglige ledelsen av selskapet vil forbli den samme med Rasmus Chr. Rasmussen som adm. dir. ETTERTRAKTET SAMARBEIDSPARTNER

LNS-gruppen har i lang tid vært blant Norges ledende aktører på underjords- og gruveprosjekter i tillegg til at selskapet har en unik kompetanse på prosjekter i polare områder, spesielt der logistikk er en stor utfordring LNS regnes som en svært løsningsorientert og fleksibel samarbeidspartner, noe som har bidratt til langsiktige kontrakter med ulike gruveselskaper. De er i dag driftsentreprenør for flere gruveselskaper i Norge, blant annet for

Franzefoss i Ballangen og Elkem Tana. De har også hatt et langt samarbeid med Store Norske Spitsbergen Grubekompani på Svalbard. I tillegg er Rana Gruber og Skarland Graphite heleide selskaper av LNS Eiendom AS og inngår som en del av LNSgruppen. Selskapets solide kompetanse innenfor berg- og mineralbransjen, har ført til at representanter fra LNS har vært innkalt til møter for å rådgi departementet i forbindelse med ny strategi knyttet til den nye mineralloven. De er også svært delaktige i det pågående arbeidet med å klynge aktører innenfor denne bransjen i nord, hvor blant annet informasjons- og markedssjef i LNS Beate Bø Nilsen, i dag sitter som styreleder i Arena Mineralerklynge Nord. n

n Leonhard Nilsen & Sønner AS er Nord-Norges største entreprenør og er samtidig rangert som den 10. største entreprenøren i Norge. Selskapet er spesialist på å løse krevende prosjekter på steder med vanskelig logistikk. Arbeidslistene teller 800 mennesker fordelt på 13 selskaper, som til sammen sørger for godt over halvannen milliard i omsetning Kjernevirksomheten er bygging av veier og tunneler, og Selskapet eier i tillegg flere gruver, og er også driftsentreprenør for flere andre gruveselskaper.

www.lns.no

NR. 1, 2012

43

BYGG& ANLEGG

pp på Grønland


Klyngesamarbeid innen mineralnæringen i Nord-Norge 24.–25. januar 2012 møtte nærmere 40 aktører i Narvik for å gripe mulighetene som ligger i et langsiktig klyngesamarbeid med utgangspunkt i mineralsektoren i Nord-Norge.

D

eltakerne representerte relevante næringsaktører i hele verdikjeden innenfor mineralutvinning og – prosessering, samt FoU, utdanning og offentlig sektor. Beate Bø Nilsen i Leonhard Nilsen og Sønner mener at tiden er moden for økt samarbeid i næringen: – Fokuset på potensialet i næringen er stort, både fra Regjeringen, fylkene og næringslivet i landsdelen. Samtidig opplever

44

NR. 1, 2012

aktørene at en står overfor mange felles problemstillinger det vil være nyttig å samarbeide om. Det er dette vi nå ønsker å ta tak i, sier hun. I tillegg til faglige innlegg fra blant annet bransjeforeningen Norsk Bergindustri, Innovasjon Norge, og Kunnskapsparken Bodø, ble det lagt opp til workshops og diskusjoner rundt fokusområder for et eventuelt videre klyngesamarbeid. Det ble også lagt inn tid til en presentasjon av, og omvisning på

LKABs anlegg i Narvik. Etter den første fellessamlingen var Nilsen svært godt fornøyd: – Vi har hatt gode og konstruktive dialoger rundt hva som det vil være viktig å jobbe med i et klyngesamarbeid. Vi skal nå gå i gjennom alle innspillene for å sikre at vi har rett fokus, forklarer Nilsen. Innovasjon Norge Nordland har bevilget midler til dette forprosjektet som har til hensikt å avklare grunnlag for en større satsing innenfor Arena-programmet. Innen utgangen av mars skal søknaden om Arena prosjekt foreligge, og innen den tid skal aktørene blant annet ha prioritert og spisset fokusområder, målsettinger, og aktiviteter. Hver enkelt deltager vil også måtte vurdere egen interesse og hva man kan tilføre denne type samarbeid. I forprosjektet er det lagt opp til ytterligere 2 fellessamlinger. n


BYGG& ANLEGG

Gruppen som var samlet i Narvik.

Industrinettverk Logistikk

NR. 1, 2012

45


I løpet av de siste 5-10 årene har det vært en formidabel etterspørsel etter metaller og mineraler blant annet fra vekstøkonomier som Kina og India. Dette har resultert i høye priser spesielt på metaller, og økende interesse for å finne og utvikle nye mineralressurser. Nå søker mineralnæringen i nord sammen.

Sammen for No Norges skjulte D

ette har igjen ført til en sterk fokus på bergverksnæringen i NordNorge og på Nordkalotten, der næringen står sterkt og potensialet

er stort. Mineralnæringen har tradisjonelt vært en distriktsnæring, og vil kunne bidra til at folk med høy utdannelse etablerer seg i distriktene. Etableringen og utviklingen av Norwegian Crystallites på Drag er et godt eksempel på det. Bedriften greier å rekruttere høyt utdannet personell som har ført bedriften i teten blant norske bergverksog teknologibedrifter. Her er også langsiktig eierskap av avgjørende betydning. I forbindelse med mineralressursstrategien som Nærings- og handelsdepartementet skal legge fram til våren vil Nordland fylkeskommune spille inn momenter som er viktige for utviking av denne industrien i Nordland. I tillegg har Nordland fylkeskommune støttet Innovasjon Norge Nordland sitt initiativ for etablering av et ARENA-prosjekt i Nordland (og NordNorge). Virkemiddel og konkrete tiltak for å øke kompetanse vil bli en meget sentral del av dette prosjektet. Dessverre har ikke kompetanseutviklingen fulgt behovene som man har sett komme, og i dag utdannes det ikke nok fagfolk som slik industri trenger, det gjelder hele verdikjeden fra bygg- og anlegg til prosessteknologi og ressursgeologi. I tillegg slåss man med olje-industrien om kompetente ingerniører og dyktige industrifolk. Tanken er nå å samle næringen slik at mineral-røsten fra nord blir både sterk og klar. Ved å klynge næringen i nord, vil man stå sterkere både i forhold til muligheter, men også i forhold til problemstillinger. Sammen vil man kunne presse sterke på for å få på plass relevante utdanninger, en fornuftig avgiftspolitikk, og ikke minst få fokuset rettet mot de enorme verdiene som ligger i bergene her oppe. n

46

NR. 1, 2012


Nordskatter

72 feltuker og 71.000 kilometer med fly og helikopter, har gitt store mengder data og en pangstart på programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN). AV GUDMUND LØVØ

Regjeringen ga i fjor Norges geologiske undersøkelse (NGU) og MINN-programmet et tilsagn om 100 millioner kroner over fire år for å kartlegge mulighetene for gull og andre mineraler i nord. FLY OG HELIKOPTER

Geofysiske målinger fra fly og helikopter over til sammen 25.000 kvadratkilometer i Nordland, Troms og Finnmark har utgjort første del av satsingen. Den geologiske oppfølgingen er gjennomført fra Repparfjord til Kautokeino i Vest-Finnmark, i Senja, Mauken og Altevatnet i Sør-Troms, og i Vesterålen. Samtidig er det gjort geokjemiske analyser av 2.000 moreneprøver og hentet inn en rekke jordprøver fra Nordkinnhalvøya i Finnmark. BEHOV I EUROPA

MINN-programmet omfatter målinger av magnetisme, radioaktivitet og elektrisk ledningsevne, som blir sammenstilt med geokjemiske og geologiske data. Gjennom tolkning får forskerne fram et pålitelig bilde av berggrunnens muligheter. Flere områder har stort potensial for mineral- og metallforekomster, i første rekke kobber, nikkel, jern og gull. n

Norges forskningsråd – en del av virkemiddelapparatet

Rollen er å finansiere forskning og utviklings-arbeid i næringslivet. Dette utviklingsarbeidet skjer ofte i samarbeid med forskningsmiljøer, sier Eivind Sommerseth i forskningsrådet. Forskningsrådets virkemidler er som regel organisert gjennom programmer rettet mot bransjer eller fagområder. Forskningsrådet er også norsk kontakt for deltagelse i Europas forskningsprogrammer. – Det mest nærliggende virkemidlet for bedriftene i mineralklyngen vil være Skattefunn. Dette er en ordning som gir skatterabatt for innovasjonsprosjekter i næringslivet. Ordningen er bransjeuavhengig og har løpende søknadsbehandling, forklarer Sommerseth videre. n

Med Innovasjon i ryggen Innovasjon Norge Nordland har bevilget midler til forprosjektet som har til hensikt å avklare grunnlag for en større satsing innenfor Arena-programmet. Utgangspunktet er Nord-Norge, og de muligheter og utfordringene som eksisterer. Forprosjektet ble startet i november 2011, og ender i en søknad om ett 3-årig hovedprogram. n NR. 1, 2012

47

BYGG& ANLEGG

Jakter på mineraler i nord


Galleri Nord-Norge

Naturtalentet er en 46 år gammel hobbyfotograf bosatt på Andøya. Mye av fritiden går med til å bære på tungt kamerautstyr, både i lavlandet og høyt til fjells. Han er opprinnelig fra Porsanger i Finnmark men kom flyttende til Andøya i 1993 etter 7 år i Karasjok. Trives godt på øya og ser ut til å bli boende. I dag jobber han som IT-leder i forsvaret. – Foto har vært en av mine interesser stort sett hele livet. Men interessen tok ikke helt av før jeg kjøpte mitt første digitale speilreflekskamera i 1997. Jeg jobbet i mange år med å restaurere gamle bilder så overgangen til digitalt var svært enkel for meg. I tillegg har jeg venner rundt meg som sitter på mye flott kunnskap om fotografering. – Den tekniske kvaliteten på bildene er svært viktig for meg så overgangen til fullformatkamera kom allerede etter noen måneder. I dag bruker jeg Canon 5D mark II sammen med kvalitetsoptikk fra Canon. – Mesteparten av tiden går med til naturfotografering men har også bygd opp et studio sammen med noen venner. Portrett, bryllup og konfirmasjonsfotografering er blitt en viktig del av hobbyen. – Jeg har etter hvert tatt i bruk spesielle teknikker innenfor fotograferingen som gjør at det er mulig å produsere bilder i meget store størrelser. Panoramabilder er blitt en av mine spesialiteter hvor jeg også har vunnet noen gjeve priser i internasjonale konkurranser. – Jeg er også svært betatt av nordlyset. n ROY SAMUELSEN

48

NR. 1, 2012


NR. 1, 2012

49


I 2009 ble det registrert et firma i Brønnøysundregistrene med navn NCC Consto ANS. To store entreprenører gikk sammen om å bygge et av Nord-Norges mest spektakulære signalbygg.

Har reist en nordnorsk skyskraper N

å har nye Rica i Narvik reist seg i all sin prakt, og som Nord-Norges høyeste bygg strekker det seg mot himmelen og representerer det nærmeste man kommer en nordnorsk skyskraper. Med sine 19 etasjer ruver det nye hotellet ca. 60 meter over bakken. I nest øverste etasje har man strategisk nok valgt å legge hotellets mye omtalte skybar, som dermed kan tilby en utsikt over Ofotfjorden og fjellene rundt det knapt finnes maken til. UTFORDRENDE PROSJEKT

– For oss har det vært både spennende og utfordrende å ha ansvar for byggingen av dette signalbygget i Narvik, sier leder for hele prosjektet, Odd Harry Hjelle (bildet). Med kun få meter til E6 og sentrum av Narvik, måtte man planlegge både leveranser og maskinplasseringer nøye på den ellers trange tomten. – Med kontinuerlig fokus på disse problemstillingene gjennom hele prosjektet sitter vi igjen med en følelse av å ha vært svært lite til bry for andre, i forhold til de forutsetningene denne bygg-plasseringen ga oss fra begynnelsen av, sier Hjelle videre. En fasade med bredere topp enn bunn har også gjort denne byggeprosessen til noe helt utenfor standardiserte rammer. På mange områder har byggherre valgt å forbedre spesifikasjonene i forhold til de

50

NR. 1, 2012

rammer og forskrifter man i utgangspunktet har valgt å følge. – Rica har gjennom hele prosessen lagt opp til at det ferdige produktet skal være et topp moderne bygg med blant annet universell utforming. Resultatet er dermed blitt et hotell meget godt tilrettelagt for bevegelseshemmede og tunghørte.

«Det er alltid vårt mål å bruke lokale krefter om de er konkurransedyktige som leverandører» De har også lagt stor vekt på isoleringen av bygget, noe som resulterte i en sterk B, under energimerkingen, forklarer Hjelle og legger til at samarbeidet med byggherre hele veien har vært nært og godt. SAMMEN OM ÆRE OG ANSVAR

Totalentreprise-kontrakten ble rent organisatorisk inngått som et arbeidsfellesskap mellom NCC Construction og Consto. Det betyr at de deler 50-50 på alt fra ære til ansvar. Foruten det totale ansvaret, har NCC rent konkret stått for det meste av betongarbeidet,

mens Consto ved siden av prosjektledelse har hatt en del tømmerbaser i drift ute på byggeplassen. – NCC Construction AS og Consto AS valgte å gå sammen i dette prosjektet ut fra en vurdering av att selskapene utfylte hverandre på en bra måte i forhold til kompetanse og tilgjengelige ressurser, sier distriktssjef Tor Nordstrøm i NCC Construction.


BYGG& ANLEGG Foto: Ketil Janson.

I likhet med alle andre prosjekt, har de to entreprenørene også i dette tilfellet hatt som mål å handle mye av leveransene lokalt. – Det er alltid vårt mål å bruke lokale krefter om de er konkurransedyktige som leverandører. På et så stort prosjekt som Rica har det derfor dryppet bra på malmbyens næringsliv, forklarer Hjelle. Sammen med underleverandørene har

han og NCC evnet å følge den noe pressede driftsplanen fra dag en. Til tross for spesielle utfordringer har vi hatt bra fremdrift under hele prosjektet. I perioder har vi også måttet jobbe flere skift for å følge skjema, men kort oppsummert har prosjektet fortonet seg på en bra måte, og vil gå rett inn på øverste del av referanselista vår, avslutter Hjelle. n NR. 1, 2012

51


52

NR. 1, 2012


BYGG& ANLEGG

Glimrende utvikling

Glede hos alle i Narvikgården for Ricahotellet: Bak fra venstre: Bjørnar Evenrud, Rune Pettersen, Preben Bussoli, Jan Ove Hundstad, Trine Pettersen. Foran fra venstre: Lena Hope, Lars Skjønnås, Unni Forshaug.

Narvikgården gratulerer Rica og hele Narvik med det nye hotellet som endelig kan tas i bruk. Målbevisst utviklingsarbeid gir gode resultater, sier direktør Lars Skjønnås i Narvikgården.

N

arvikgården AS er kommunens eget heleide selskap for eiendomsutvikling. Med bare åtte ansatte har alle et sterkt eierskap til prosjektene. For hele selskapet er derfor Ricahotellet en helt spesiell milepæl: – Vi hadde ansvaret for tomta der hotellet står, og vi så jo raskt at her lå alt til rette for å gi Narvik et signalbygg som kunne prege byens profil, sier Skjønnås. KONTROLL

Narvikgården ønsket ikke å overlate for mye av kontrollen til utbyggerne i starten. Det ble besluttet å fastsette en fornuftig pris på tomta, og invitere interesserte hotellkjeder og andre eiendomsutviklere til å konkurrere om å tilby det som ville bli den beste løsningen for Narvik. Narvikgården stilte som krav at hotellet blant annet skulle ha minimum 150 rom og en konferanseavdeling for minst 200 personer. Og bygget i seg selv skulle være et praktbygg.

– Hele 18 meldte seg interessert, tre av dem gikk til finalen og Rica vant med det beste tilbudet til byen. Vi gratulerer Rica med et praktbygg og ønsker dem velkommen til

«Vi gratulerer Rica med et praktbygg og ønsker dem velkommen til Narvik» Narvik. Nå kan vi alle glede oss over resultatet i mange år framover, sier Lars Skjønnås.

parkeringsanlegget i Parkhallen. Fasadene mot sør pusses opp og blir i samme stil som hotellet. Driften legges om til å bare dra kortet ved inn- og utkjøring slik som det fungerer for eksempel på flyplassen på Evenes. Utescenen ”Haikjeften” pusses også opp samtidig. Også i samarbeid med Rica. FØRSTEKLASSES

– Styreleder i Rica Hotels AS Ole Jacob Wold berømmer samarbeidet med Narvikgården i dette prosjektet. – Vi har hatt et utviklende og godt samarbeid både i forhold til det arkitektoniske og innholdsmessig hvor begge parter har lyttet til hverandre. Samarbeidet har vært førsteklasses. De har ikke bare festet bort en tomt men forsøkt å legge til rette hele veien. Dette blir en perle av et hotell med den beste beliggenhet som kan være i en by og et av de arkitektonisk beste bygg i hele landsdelen. Vi har opp gjennom årene hatt mange samarbeidspartnere. Narvikgården har vært blant de bedre, avslutter Ole Jacob Wold. n

SAMARBEID

Som grunneier har Narvikgården vært samarbeidspartner og tilrettelegger for Rica gjennom hele prosessen. Et eksempel på samarbeidet er moderniseringen av

www.narvikgaarden.no NR. 1, 2012

53


Med hjerte i nord Når Rica nå har valgt å bygge en kostbar arkitektonisk perle i Narvik, kommer det fra hjertet.

S

elv om hotellkjeden har opplevd stor vekst også ellers i landet, har fokuset i nord en helt spesiell plass blant kjedens ledere så vel som i strategiplaner. Den sterke forankringen til landsdelen øverst på norgeskartet skriver seg tilbake til den spede start midt på 70-tallet. Initiativtakeren til Rica, Jan E. Rivelsrud, var i årene før Rica-etableringen, leder for Nordic hotellene, og hadde fast tilholdssted i Tromsø. Selv om han var født og oppvokst lenger sør i landet, ble tilknytningen til Nord-Norge stadig sterkere. Med utgangspunkt i sitt nære forhold til nord, startet han i 1975, sammen med Prins Carl Bernadotte, selskapet Rica Hotell- og Restaurantkjede A/S. I begynnelsen lå hovedfokuset på mat, og det hele startet med Bajazzo restaurantene i Oslo og Bodø. Siden den gang har mye skjedd.

54

NR. 1, 2012

Rica Hotels har i tiden frem til i dag vokst til en av Skandinavias mest betydelige hotell leverandører med nærmere 80 hoteller i Norge og Sverige, samt partner hoteller i Danmark, Finland og Skottland. TIDEN MODEN FOR NARVIK

Rica har gjennom mange år fulgt Narvik. Litt fra utsiden, og litt gjennom ulike eierskap og engasjement i malmbyen. Først som eiere av Malmen Restauranter, deretter som partner i driften av Grand. Når Narvikgården da for et par år siden kom opp med konkurranse, hvor ulike hotellkjeder fikk komme med forslag til den øremerkede tomten i Narvik Sentrum, følte vi at tiden var moden. Vi satte en av våre arkitekter på jobben, og ga han frie tøyler til å komme opp med noe spennende som kunne oppfylle Narvikgårdens krav om å være en ny drivende kraft i byens næringsliv.

Gjennom vårt spreke fasadeforslag, og de andre parameterne vi måtte svare på, ble vi utpekt som den foretrukne part og kunne gå i gang med arbeidet. Resultatet som har reist seg det siste året, er noe vi er meget stolte av. Sammen med våre fantastiske samarbeidspartnere i Consto og NCC, har vi evnet å reise en nordnorsk skyskraper det ikke finnes maken til i hele landsdelen. FRONTER RICAS SATSING I NORD

Det nye hotellet blir ikke bare Narviks nye varemerke. Også Rica vil fronte Narviks nye storstue i arbeidet med å bygge videre på sin egen merkevare i nord. Med en særdeles luftig skybar i hotellets 16. og øverste etasje, kan du nyte utsøkt mat eller god drikke til en utsikt få kan skilte med. Ellers innehar hotellet det ypperste av fasiliteter i alle ledd, og man har spesielt tatt hensyn til universell utforming. Langt utover det byggespesifikasjonene krevde. Å bygge et slikt hotell koster mye penger. Men merverdien for Narvik, reiselivet og kundene her oppe, er så betydelig at vi mener likevel at det er velinvesterte penger når man bruker dem til å skape et slikt signalbygg og et slikt varemerke.


BYGG& ANLEGG Sammen med de andre hotellene våre i nord, gir nye Rica i Narvik oss en god geografisk dekning i landsdelen vi er så glade i. STRATEGISK ÅPNING

Når vi åpner hotellet er det ikke på en tilfeldig tid av året. To dager etter at vi offisielt klipper snoren, 7. Mars, starter Narviks egen rallarfest, og en av Nord-Norges desidert største festivaler, Vinterfestuka. Allerede fra vi prøveåpner hotellet 1. mars har vi bra belegg de neste 2-3 ukene. Over 10.000 overnattingsdøgn er allerede bestilt, og mottakelsen virker enorm. Også i Narvik vil vi arbeide etter prinsippet om å ta imot våre hotellgjester på samme måte som vi ville ha tatt imot en kjær gjest i vårt eget hjem. Det Gode Vertskapet - er det inntrykket vi ønsker at du skal sitte igjen med når du har vært hos oss. Vi mener alt ligger til rette for det i vår nye nordnorske ”skyskraper”. Vi elsker Nord-Norge og det tror vi du vil føle. Hjertelig velkommen!

Tlf: (+47) 769 61400 rica.hotel.narvik@rica.no

NR. 1, 2012

55


– sørger for

sikker adgang

Hålogaland Lås og Sikkerhet (HLS) i Narvik har levert alt av lås og beslag til det nye Ricahotellet i malmbyen.

E

t stadig høyere fokus på gjesters og personalets sikkerhet, gjør at lås og beslag-leveransene til nye hotell blir stadig mer komplekse og avanserte. – I dag handler det mer om datasystemer og elektronikk enn om mekaniske nøkler, forklarer Frode Bratsberg hos HLS. Sammen med sine ansatte har han sørget for at det nye Rica-hotellet kan tilby sine gjester og ansatte det siste innen hotell-låser og adgangssystemer, noe som er med på å høyne sikkerheten for alle. – Alt er lagt opp til at du må ha eget nøkkelkort for å kunne vandre mellom hotellets ulike soner og deler. Systemet er av typen Vincard Elsafe, som er en anerkjent og mye brukt produsent av moderne hotell-lås-system. Kontrakten ble vunnet i hard konkurranse med andre leverandører fra hele regionen.

56

NR. 1, 2012

– For oss har dette vært en meget spennende og utfordrende leveranse, med en prislapp på rundt to millioner, forklarer Bratsberg. Hålogaland Lås & Sikkerhet AS er Ofotens eneste spesialfirma innen lås og sikkerhet. De er også autorisert TrioVing Sikkerhetssenter, og firmaet består av syv personer med fagbrev innen flere ulike fagområder. – Vi har opplevd en fin vekst de siste årene, hvor omsetningen er doblet fra rundt seks, til ca. 12 millioner i året. For å holde kunnskapen oppe blant sine ansatte, må Bratsberg sørge for at bedriften til en hver tid har nok oppdrag. – Det fører til at vi også må ut av Narvik for å jobbe. Normalt sett er over halvparten av den årlige virksomheten lokalisert utenfor vår egen by, avslutter han.n www.hls.no

Fra venstre: Christian Utnes, Odd Magne Elstad


BYGG& ANLEGG

Med Con-Form vegg og dekker har BE-Entreprenør bygget 16 etg. på det nye Rica-hotellet i Narvik. De er dermed svært delaktig i oppføringen av Nord-Norges høyeste bygg.

Høyest i nord T

il sammen har BE-Element produsert og levert 730 vegger, dekker og søyler til det nye hotellet. Dette har til sammen blitt over 7400 m2 med elementer, hvor deler av det er sammenføyd med over 80 tonn armering. Søsterbedriften BE-Entreprenør har stått for betongarbeidet og støpt sammen betong, armering og elementer, slik at det er blitt et komplett råbygg.. Bruk av Con-Form har muliggjort hotellets spesielle form på grunn av at man med disse elementene oppnår egenskaper som plasstøpt betong, og samtidig har fordelen med kvaliteten til prefabrikerte elementer, forklarer daglig leder Ove-H Lorentzen. – Spesielt utfordrende var å «bøye» betongveggen inne på rommene., legger han til. De har i tillegg montert 120 el-bokser i elementene, og montert sprinkler i betongen. – Prosjektet har gått smertefritt for vår del, og vi har levert de ulike delene til avtalt tid, så

på bygging av hotell, leiligheter og hus som råbygg i betong. I tillegg er en stor del av virksomheten bygging av maritime konsttruksjoner med hovedvekt på industrikaier for fiskeriindustrien. – I 2011 bygget vi to kaier og rehabiliterte en kai. I 2010 bygget vi en stor tørrdokk i Svolvær, forteller Lorentzen. – Byggeteknikken er egenutviklet og har blitt anerkjent av kunder og samarbeidspartnere. Kvaliteten på hver enkelt del av kaien er høy grunnet stor grad av prefabrikasjon.

Kaibygging ligger under resultatområde Sjøbasert. – Avdelingen som har spesialisert seg på kaibygging disponerer spesialutstyr for peling, lekter med mobilkran ombord, transportlekter og hjelpebåt. Referanselisten teller ca 85 kaier og broer og omfatter blant annet tunge industrikaier og enklere trekaier, broer og pirer, avslutter Lorentzen. n

Betong & Entreprenørsenteret AS Tlf: 76 06 99 50 – Web: www.be-senteret.no E-post: e-post@be-senteret.no

«Byggeteknikken er egenutviklet og har blitt anerkjent av kunder og samarbeidspartnere» å si uten avvik, informerer Lorentzen. Prosjektet utgjorde 40 % av årsproduksjonen for BE-Entreprenør og ca 25% av BE-Elements produksjon. Prosjekt ligger under resultatområde Entreprenør. MOR OG DØTRE

Betong & Entreprenørsentret ble etablert i 1983 og har etter hvert blitt kjønnsmoden og fått 3 døtre. Fødselen har vært vellykket og døtrene er nå selvstendige bedrifter med alt fra 10 til 25 ansatte. Til sammen har BE-bedriftene ca 60 årsverk. Bedriften holder til på Rækøya i Kabelvåg,. BE-Entreprenør AS som har hatt oppdraget med Rica har spesialisert seg NR. 1, 2012

57


Til nye Rica i Narvik har COWI vært ansvarlig for rådgivende ingeniørtjenester innen byggeteknikk. Vi takker for tilliten og gratulerer byggherre og Narvik by med et praktbygg.

www.cowi.no

58

NR. 1, 2012


BYGG& ANLEGG

Vakker kjempe

Foto: Robin Lund.

Med sine 19 etasjer og vakre fasade, ruver nye Rica Narvik i terrenget.

Sammen har vi vært totalentreprenør for nye Rica i Narvik

S

ammen med Consto og NCC, har en rekke leverandører og underleverandører fått muligheten til å være med å bygge signalbygget som i aller høyeste grad er med på å sette et nytt preg på malmbyen innerst i Ofotfjorden. Høyden og det spesielle utseende gjør den vakre kjempen synlig fra store deler av sentrum. Også fra Ankenes, på andre siden av Beisfjorden, er hotellet godt synlig. I toppetasjen har byggherren valgt å legge en fantastisk utsiktsrestaurant med 360 graders panoramautsikt. Hovedrestauranten ligger imidlertid på bakkeplan i samme etasje som resepsjonen. Ellers rommer hotellet totalt 300 senger fordelt på 148 rom, samt 8 møterom og konferansesaler. Den største konferansesalen rommer alene ca. 190 personer, de øvrige 7 møterommene rommer fra 15–30 personer. Total kapasitet på alle møterom er ca. 300 personer. Totalt har prosjektet hatt en kostnadsramme på 190 millioner kroner. Øvrige leverandører ››› NR. 1, 2012

59


– Vi takker fo Vi har montert flis og granittstein i alle hotellets fellesarealer

felle til Leverandør felle Proffkeramikeren AS

Narvik Steinsenter AS www.narviksteinsenter.no

Vi har levert gass til bygg tørk til nytt Rica hotell i Narvik. - den raskeste og mest kostnadseffektive oppvarmingsmetoden www.esspartner.no

%&$!%&$&" Lett fasadestillas Murerstillas Understøttelse Vare og personheis

Rüdgivende ingeniør Brannteknisk prosjektering brannteknikk og akustikk gjennomført av

Hoeggveien 66, 7036 Trondheim Telefon 73 96 65 20 www.teknoconsult-as.no

Vi har utført stülarbeidet

A LT I PA R K E T T, L E V E R T O G M O N T E R T

Vi har leid ut div. verktøy og utstyr

www.madsosveen.no

60

NR. 1, 2012

Leverandør av armeringsstül og - tilbehør

Vi har levert og montert • kjøle og fryseanlegg, • kjøle og fryserom • komfortkjøling

Vi har utført hündverkertjenester, rengjøring, rigg og drift

Vi hjelper Rica med sikkerheten har vĂŚrt arkitekter for hotellprosjektet og foregĂĽende reguleringsplan

www.norac.no

Vi har levert alt av systemhimlinger

Parketten er levert og montert av Tlf: 4000 6585 – Fax: 4000 6586 – www.parkettgruppen.no

Stolt leverandør av komplette bad

Vi har levert glass og skyvedør

Vi har leid ut fasadestillaser til byggingen av det nye Rica-hotellet


or tilliten! Vi har levert elektrotavlene

Vi har gjenvunnet mer enn 90% av avfallet fra hotellet HRS MILJØ AS Narvik

Levert alt av beslagsarbeid

Vi har installert el – kraft og teletekniske installasjoner ved prosjektet

Vi har levert alt av festemiddler, fugemasser, og verktøy

Isolering og taktekking er utført av

www.svein-m-jentoft.no

Landskap Trondheim – har hatt ansvar for prosjektering av uteanlegget.

Vi har levert div.materiell og verktøy, samt leid ut utstyr

Vi utførte betongelementmontasje, mobilkranarbeidet og kranbilarbeidet

Takker for å ha fått oppdraget på å gjøre alt malings-,tapeserings- og beleggsarbeidet.

AS NARVIK RØRLEGGERFORRETNING VI HAR LEVERT OG MONTERT VARMEANLEGG - SANITÆRANLEGG - SPRINKLER

Narvik Liftutleie AS Mobil 915 48612 www.narvikliftutleie.no

Vi har levert lifter og fasadeheiser

Vi har forskalet og støpt forstøtningsmur, samt utført kjerneborring og betongsaging

Vi har utført asfalteringsarbeidet

Rambøll har vært byggherreombud – en profesjonell uavhengig rådgiver som har bistått Rica i arbeidet med å være byggherre og kontraktspart i prosjektet

www.ramboll.no

NR. 1, 2012

61


62

NR. 1, 2012


- en viktig bransje i Alta

Brita Leiros.

M

ange har sett til Alta, mange har ønsket å bosette seg her og mange har gjort det på grunn av det vennlige klimaet. Med nærhet til både kyst og innland har Natur- og kulturmulighetene vært andre faktorer som har også spilt inn i så måte. Alta er utdanningssenteret i Finnmark, med en av landsdelens største videregående skoler i tillegg til høgskole. Med god infrastruktur og gode kommunikasjoner kan byen tilby både lokale og desentraliserte studier, i og utenfor fylket. Byen er unik med havna liggende tett inntil flyplassen, og hvor E6 passerer kun et steinkast unna? Altasamfunnet preges i dag av mange selvstendig næringsdrivende i tillegg til store entreprenørselskaper innen bygg og anlegg. Horisontene utvides stadig og aktiviteter i landsdelen har tilført hele næringslivet arbeidsoppgaver. I særdeleshet har entreprenørselskapene vært aktive. Entreprenører fra Alta er å finne på større byggeplasser i hele landsdelen og landet forøvrig. Utbygginga på Melkøya

Alta ble med sitt vennlige klima og flotte plassering innerst i fjordarmen, tidlig en bygd med landbruk og skifer som primærnæringer. Dette ble i stor grad kombinert med andre yrker som fiske og selfangst. i Hammerfest er et eksempel på at altaentreprenørene er viktige i utviklinga av hele landsdelen. Alta er viden kjent for sin store og dyktige Bygg- og Anleggsbransje. Den har lenge vært viktig for Altas utvikling og vil nok fortsatt

«Altasamfunnet preges i dag av mange selvstendig næringsdrivende» være det. Av byens nærmere 20000 innbyggere sysselsettes i underkant av 1200 personer av denne bransjen i Alta. Men hvorfor ble det slik, hva gjorde Alta til den store entreprenørbyen i Nord? Under optimismen som rådet i Finnmark i etterkrigstiden var mulighetene og

behovene mange. Pågangsmotet i landsdelen og tilgangen på dyktig arbeidskraft gjorde etableringen av entreprenørvirksomheter mulig. Den eldste entreprenørbedriften i Alta, Harald Nilsen AS, kunne feire sitt 50 års jubileum i 2009. I tillegg til Nilsen er det to andre navn som tidlig utmerket seg i Alta. Kivijervi og Vonheim. Harald Nilsen as er den eneste av disse som driver i samme bransje i dag som ved oppstart. Samarbeidet mellom entreprenørene, underleverandørene og andre partnere i og utenfor Alta trekkes ofte fram som suksesskriterier fra bransjen selv. Når oppdragsmengden svinger, har ulike samarbeid kommet på bordet og sammen finansiert nye prosjekt. Entreprenørbransjen har vært dyktige til å initiere overskuddet i egen bedrift til ny vekst i lokalsamfunnet. Mange av de sist oppførte bygningene i Alta er finansiert gjennom samarbeid mellom flere aktører. På denne måten er bransjen vært kjent for sikre, stabile og populære arbeidsplasser, og har rekruttert unge og dyktige medarbeidere som ønsker en framtid i bransjen. Medarbeidere som har tilført ny kompetanse og ny kunnskap og da også videre vekst. En samarbeidsevne det skal bygges videre på for å styrke miljøet her oppe ytterligere. n Brita Leiros, Alta Næringsforening

NR. 1, 2012

63

ALTA

BYGG og ANLEGG


Fra enkeltmannsforetak – til totalentreprenør

S

elv om flere av de siste årene har vært bra, er det nok likevel lenge til bedriften vil oppleve de tilstander som regjerte i 2008 og 2009. Da gjennomførte de sin hittil største totalentreprise på Alta Lufthavn med en verdi på nærmere 300 millioner eks mva. Firmaet bygde en topp moderne flyterminal med tårn, sikringsbygg og tekniskbygg. Totalt ca 7000 kvadratmeter

gulvflate. I tillegg til selve bygget hadde firmaet alt av veier inn til området, parkeringsplasser, grøntanlegg, flyoppstillingsplasser og takse-baner fram til flystripa. Oppdraget førte til at Roald Johansen knuste alle tidligere rekorder og endte opp med en omsetning på rekordhøye 192 millioner kroner i 2008.

UT Å SØKE TJENESTE

Men det har ikke vært like enkelt å ordne arbeid på hjemme bane til alle tider. – Vi også har opplevd trange tider, forklarer Bjørn Johansen, sønn av Roald Johansen og daglig leder i selskapet. For sju-åtte år siden satt han og faren med tomme ordrebøker og måtte finne på noe lurt. – Vi tok de tomme ordrebøkene med oss å dro sørover. Etter noen runder hos ulike potensielle kunder, hadde vi fått byggekontrakter både på Oppdal og i Trondheim.

«Vi er også i gang med å sette opp to nye blokker med til sammen 31 boenheter» Dermed hadde vi nok å holde på med til aktiviteten igjen tok seg opp hjemme i Alta, forteller Bjørn Johansen. Etter hvert fikk de flere større oppdrag også på hjemlige trakter. Det startet med 23 leiligheter til LHL før det fulgte slag i slag. Påbygget til Alta Helsesenter, utvidelsen av Rica-hotellet i byen, ny terminal for Avinor i Alta, byggingen av det nye Thon-hotellet i Kautokeino og det tidligere omtalt lufthavn prosjektet var bare noen av de kontraktene bedriften landet i årene som fulgte. FORTSATT BRA FART

Siste gjennomførte oppdrag var et nytt kjøkkenog messebygg til Forsvaret i Kirkenes.

64

NR. 1, 2012


– Vi er også i gang med å sette opp to nye blokker med til sammen 31 boenheter for Alta Boligbyggelag i Tollvika, som for øvrig er vårt største prosjekt per dags dato, forklarer Johansen. Foreløpig har vi bra med arbeid til de ansatte og det ser lyst ut for framtiden. Målsetningen er å ligge på en årlig omsetning på 60-80 millioner. Dersom vi oppnår dette er det bra fart i bedriften og forhåpentligvis muligheter å tjene noen kroner. n

ALTA

Mye har skjedd siden Roald Johansen startet opp sitt enkeltmannsforetak i Alta i 1985. Med nøkternhet er selskapet gradvis bygd opp. I dag er han en av Altas ledende entreprenører med flere titalls millioner i omsetning, og mange store totalentrepriser på referanselista.

Alle foto: Robert Bårdsen.

Om bedriften nEntreprenørbedriften som holder til på Aronnes Industriområde har totalentrepriser som det primære forretningsområdet. Firmaet har utført jobber fra Kirkenes i øst til Oslo i sør, men det meste er utført i Alta med nær områdene rundt. nSelskapet påtar seg kontrakter I alle størrelser, og utfører I tillegg tradisjonelle hovedentrepriser. De har i dag sentral godkjenning i 9 fagområder innenfor planlegging og utførelse.

NR. 1, 2012

65


Verdens Nordligste

Elementfabrikk Med rik tilgang på kvalitets-rike råvarer, er det helt naturlig at verdens nordligste betongelementfabrikk ligger i Alta.

H

elt siden JARO AS ble stiftet i 1989, har selskapet videreført stolte tradisjoner innen betongproduksjon i Alta. Ved å forene lang erfaring med moderne metoder, har vi lykkes med å spesialisere oss i et stadig mer kvalitetsbevisst marked. Jevn utvikling over tid, har ført til at JARO i dag er en bedrift med høy kompetanse og solid økonomi. Vi er i dag hovedsakelig engasjert i prosjekter i Finnmark, Troms og på Svalbard, men har også hatt leveranser lenger sørover, sier daglig leder, Olav Jørgensen FRA IDE TIL FERDIG PRODUKT

JARO driver i dag en moderne betongindustri. En kombinasjon av høy kompetanse, gode råvarer og avansert teknologi, sørger for god kvalitet og stor effektivitet fra ide til ferdig produkt. JARO har i dag 40 ansatte, i tillegg

Daglig leder Olav Jørgensen

sysselsetter vi ca. 15 årsverk på innkjøpte tjenester lokalt.Vi ønsker å tilby vår kompetanse allerede i idefasen. I nært samarbeid med rådgivende konsulenter, arkitekt og byggherre, utvikler vår prosjekteringsavdeling de beste løsningene til hvert prosjekt, forklarer Jørgensen Fabrikken til JARO ligger sentralt ved Altaelva. Med E6 i umiddelbar nærhet og dypvannskai ikke langt unna, kan vi transportere produktene på en mest mulig hensiktsmessig måte. Tre produksjonshaller, og god krankapasitet sørger for en effektiv logistikk. I tillegg har vi profesjonelle samarbeidspartnere på transport og montering av betongelementer, samt transport av VA produkter og ferdigbetong. Få betongfabrikker har et like komplett produktspekter som JARO. Det vil si at vi leverer betongelementer til bygninger(f.eks vegger, søyler, bjelker og dekker), elementer

Bruk av teglstein i betongelementfasade.

til bru og kai konstruksjoner, og vi har en egen avdeling som produserer betongvarer til vann og avløp(f.eks rør og kummer), samt at vi leverer ferdigbetong til kunder i store deler av Finnmark. Nettopp derfor er Alta-bedriften blitt et naturlig valg som leverandør til ulike byggeprosjekter i hele landsdelen. Det å prefabrikere betongelementer fremfor å plass-støpe har store fordeler. Betongelementene produseres innendørs. Der kan man holde en optimal temperatur og er beskyttet for vær og vind i herdefasen, noe som gjør det lettere å styre kvaliteten på det ferdige produktet. Elementene kan produseres før byggeplassen er klar for bygging, eller samtidig med at grunnarbeidene pågår, og på den måten kan man redusere byggetiden.

«Få betongfabrikker har et like komplett produktspekter som JARO» Bygging med betongelementer gir generelt høy kvalitet, kort byggetid og lave kostnader fordi man utnytter det industrielle konseptet i betongelementfabrikkene. Bygg som er ført opp i betongelementer er fleksible og lar seg lett forberede for fremtidige utvidelser og bruksendringer fordi man kan ha store søylefrie arealer og til en viss grad gjenbruke elementene i ombygde eller nye bygg. Betongens gode formbarhet gir arkitekten

66

NR. 1, 2012


ALTA Betong fylles i veggelement på fabrikk.

Foto: Robert Bårdsen.

mange muligheter til valg av form, overflater, profilering og farger. MANGE EGENSKAPER

Den mest fornuftige måten å vurdere egenskapene til et byggemateriale på, er å ta hensyn til hele livsløpet. I lys av dette fremstår betong som et av de aller beste valgene. Det er et forutsigbart og velutprøvd materiale som brukes i bæresystemer, gulv og dekker, vegger og fasader over hele verden. Det er et meget robust og formbart materiale, som også har lang levetid og krever lite vedlikehold. I tillegg

er det fukt- og råtebestandig, det brenner ikke og som byggemateriale har det et stort gjenbrukspotensiale. – I et miljøperspektiv er den største fordelen likevel materialets varmemagasinerende evne. Brukt riktig får du et bygg som lagrer varme om dagen og avgir den utover natten. Slik kan betongens termiske egenskaper utnyttes til å minimere energibruken til oppvarming og avkjøling. Forskning viser at betongens varmemagasinerende evne kan utnyttes under alle klimatiske forhold. Ingen andre

byggematerialer bidrar like mye til å minimere energibruken gjennom byggets levetid. n JARO er med hele veien! n Ideutvikling n Prosjektering n Produksjon n Montasje

www.jaro.no

Fargede betongelementer Montasje av betongelement

NR. 1, 2012

67


Fra Skifertanker til entreprenørtjenester Da Finn Levi Øvergård startet Arctic Minerals i oktober i 2010, var hensikten å effektivisere prosesser rundt skiferen i Alta.

I

dag, ca. halvannet år etter, er driften hovedsakelig rettet inn mot tradisjonelle entreprenørtjenester, og arbeidstokken teller nå 6 ansatte. Veien har blitt litt til mens vi har gått. Det begynte med noe betongrelatert arbeid, litt skogrydding og enkle rivningsoppdrag. I dag er vi som en vanlig entreprenør å regne, forklarer eier og daglig leder, Finn Levi Øvergård. YNGST I KLASSEN

I motsetning til mange andre Alta-bedrifter i samme bransje har Arctic Minerals en særdeles kort historikk. Likevel har de opplevd mye på kort tid.

«Vi har allerede investert i en steinknekker som vi kan splitte skiferen med» – Da jeg startet for snaut halvannet siden var jeg helt alene, i dag har jeg fem andre på lønningslista, i sesongen var det oppe i 10 stk, forklarer Øvergård, som selv har lang erfaring

68

NR. 1, 2012

fra ulike typer anleggsarbeid i Finnmarksregionen. – Nettverket og de gode kontaktene har jeg tatt med meg inn i dette selskapet, noe som har vært med på å gi oss bra fart i denne hektiske oppstartsfasen, legger Øvergård til. LEIER UT KOMPETANSE

Også andre bedrifter nyter godt av kompetansen i staben til Øvergård. Flere mann er utleid til andre på permanent basis. – Alle har egne firmabiler med riktig utstyr slik at de kan utføre det arbeidet de blir satt til på en mest mulig effektiv måte, forteller Øvergård. Som mange andre småentreprenører, søker også Arctic Mineral en nært og tett samarbeid med større entreprenører. – Mange av våre oppdrag det siste året har kommet via andre større entreprenører. Selv om det i de fleste tilfeller er pris som avgjør, er det ingen tvil om at et nært samarbeid er positivt, kommenterer han videre. SKIFER I FREMTIDEN?

Selv om mange av planene rundt skiferen til nå har måttet vike for annen virksomhet, har Finn Levi visjoner om å ta opp en del av planene ved en passende anledning. – Vi har allerede investert i en

steinknekker som vi kan splitte skiferen med for å effektivisere arbeidet. Maskinen kostet oss rundt en halv million, men deler av beløpet fikk vi som støtte fra Innovasjon Norge, informerer han Skal man være virkelig visjonær, er drømmen en egen produksjonshall, hvor vi kun tilvirker stein og skifer. Om vi får dette til vil jo firmanavnet komme bedre til sin rett, avslutter Øvergård humoristisk. n


ALTA Sikring av rullebanen i Svea.

Sørger for sikkerhet Med spesialkompetanse innen områdesikring og inngjerding, har maskinentreprenør Jørgen Øvergård fra Alta levert porter, materiell og adgangssystemer i hele landsdelen

H

elt siden vi startet opp virksomheten i 2006 har dette vært vårt hovedfokusområdet, forteller eier og daglig leder i selskapet, Jørgen

Øvergård. Selv om nisjen kan virke liten og smal, har Øvergård likevel nok å gjøre. Med et markedsområde som strekker seg fra Narvik i sør til Kirkenes i nord, er det nok av kunder og ta av.

– Disse oppdragene har på mange måter vært med å bidra til at vi i dag har god kompetanse på områdesikring og avanserte adgangssystemer rundt flyplasser, forklarer Øvregård. Bedriften har også hatt flere jobber på Svalbard. – Vi har hatt leveranser til både Store Norske og Bydrift i Longyearbyen, legger han til.

MYE JOBB FOR AVINOR

SALG AV MATERIELL

Til tross for at bedriften holder til i Alta, er oppdragsmengden jevnt fordelt over våre tre nordligste fylker. De har blant annet utført flere oppdrag knyttet til levering og montering av snøskjermingssystemer for Hammerfest Kommune. Av mange store kunder på referanselista, har Avinor generert mye arbeid.

Ved siden av monteringen, driver bedriften også med salg av gjerde-materiell og ulike portsystemer. – Vi har blant annet et nært og godt samarbeid med Furustål som produserer gjerde-materiell. Vi selger deres produkter, og står selv for monteringen, forklarer Øvergård. Som en del av et større entreprenørmiljø i

Alta, mener Øvergård at samarbeidet mellom de ulike aktørene fungerer godt. – Tettheten av entreprenører og leverandører i kommunen har ført til at mange har valgt og spesialisere seg innen ulike nisjer. Det har ført til at vi alle har opparbeidet oss spisskompetanser andre har bruk for. På den måten har vi sammen evnet å skape et sterkt og anerkjent bransjemiljø i Alta, som er kjent og gir oss alle jobber langt utenfor Altas bygrenser, avslutter Øvergård. n

NR. 1, 2012

69


Ungdommelig pågan Halvparten av arbeidstokken er under 35 år, det gir mange kvaliteter til Pedersen Maskin i Alta. - Større pågangsmot og godt humør gir oss en trivelig hverdag og en løsningsorientert arbeidsstab, forklarer daglig leder Trond Marø.

H

istorien om Pedersen Maskin startet på 60-tallet da Tore Reidar Pedersen startet opp. Den gang var han helt alene, og hadde kun en eneste maskin å hjelpe seg med. Selv om arbeiderne er unge, begynner firmaet å bli gammelt. Da så han neppe for seg at bedriften 40 år senere skulle sysselsette både barn og barnebarn. Etter hvert som årene gikk, ble tjenestene hans mer og mer etterspurte, og Pedersen opplevede en rask ekspansjon. I 1989 ble selskapet omgjort til et aksjeselskap med familien som aksjonærer. Sønnen Jan Sverre Pedersen overtok samtidig som daglig leder, og har styrt skuta frem til i dag.

70

NR. 1, 2012

Hele veien har firmaet hatt en arbeidsstokk med høy faglig kompetanse, og de har lagt vekt på å ha nødvendige godkjenninger på plass. – Vi er i dag blant annet medlem av MEF og NLF i tillegg til å være en godkjent lærebedrift. FULLE ORDREBØKER

Selv om Pedersen Maskin utfører det meste av tradisjonelle maskinentreprenørtjenester, har to store prosjekt i Heggelia sørget for at det har gått mye i vann og avløp den siste tiden. Også tidligere har bedriften vært å jobbet for kommune I Indre-Troms. –Vi har flere større oppdrag bak oss i

samme område, og håper det er kundenes tilfredshet som stadig vekk gir oss nye jobber i regionen, sier Marø. Om ikke lenge starter de på arbeidet med en ny befalsforlegning i Heggelia. FULL FRES, VINTEREN GJENNOM

Vanligvis er mye av virksomheten til maskinkjørerne fra Alta sesongbetont, og vintersesongene er tradisjonelt noe roligere en hva som er tilfellet under sommerhalvåret. MEN NÅ ER TING ANNERLEDES.

– I motsetning til tidligere år, er ordrebøkene fulle gjennomw hele denne vinteren. Men i likhet med mange andre Altabedrifter, må også Pedersen Maskin sende arbeiderene sine ut av Alta for å fylle ordrebøkene. – Vi er så mange i samme bransje her oppe at man må ut på anlegg for å kunne sysselsette hele arbeidsstokken gjennom hele året, forklarer han. PLETTFRI MASKINPARK

Å ha en oppdatert og velfungerende maskinpark har lenge vært et varemerke for


ALTA

Kommuniser med alle bedriftene i Nord-Norge!

angsmot Alta-bedriften. Alt fra hjullastere, beltegravere og veivalser til teletinere, slaghammere byttes jevnlig ut, og er til en hver tid i tipp topp stand.

«Vi har alltid fokusert på å ha nytt og hensiktsmessig utstyr» – Vi har alltid fokusert på å ha nytt og hensiktsmessig utstyr. Når vi skal utføre oppdrag for store kommuner og anerkjente entreprenører kan vi ikke risikere å måtte stoppe opp arbeidet på grunn av slitt og gammelt utstyr, avslutter Marø. I dag har firmaet en omsetning på 20- 22 mill. i året. n

Ønsker du å annonsere? Kontakt Tor Erling Njålla – 977 89 477 – Marked eller Michael Ulriksen – 911 18 493 – Redaktør

post@n-in.no www.naeringinord.no

– Nord-Norges største næringsmagasin –

Knottveien 9 | 9514 Alta | Tlf: 78 44 32 16 trond@pedersenmaskin.no

NR. 1, 2012

71


Bygger muskler – med lokal arbeidskraft

72

NR. 1, 2012


ALTA Fra venstre: Espen Suhr, Raimond Jakobsen, Julie Kollstrøm, Øystein Willersrud og Irene Olufsen.

F

elles for dem alle, er at det er kompetente og høyt utdannede mennesker, i hovedsak sivilingeniører, ingeniører, teknikere og samfunnsvitere på masternivå. De fleste har også en tilknytning til regionen de bor og jobber i. De to siste årene har avdelingen hatt en vekst på ca 30% pr år, og i fjor utførte staben over 500 oppdrag IKKE MULIG UTEN SWECO

En slik utvikling var umulig å se for seg for 10 år siden, men ble muliggjort gjennom Swecos oppkjøp av Nordnorsk Byggekontroll. Med økonomiske muskler og en enorm organisasjon i ryggen, har man kunnet bruke det store Sweco til å bygge noe lokalt. – Sweco er et internasjonalt merkenavn, og bidrar til at den mentale sperren blir borte.

«De to siste årene har avdelingen hatt en vekst på ca 30% pr år» I dag er det i større grad mulig å selge inn vår kompetanse ut av vår egen region, noe som igjen gjør det mulig å oppbemanne med folk fra et bredt spekter av fagretninger, slår regionleder Espen Suhr fast. – Sweco-systemet har ved flere anledninger brukt våre folk på jobber nasjonalt

og internasjonalt, konstaterer han. Kongstanken, som han til nå ikke har pratet så høyt om, er at Swecos Altaavdeling blir så stor og så faglig sterk at den kan konkurrere om rådgivningsjobber på Østlandet, slik østlendingene alltid har konkurrert om oppdrag i Finnmark. – Med dagens kommunikasjonsmidler og formidable infrastruktur er det ingen urealistisk tanke, mener Suhr. LOKALT FOKUS

Tilt tross for at veksten har vært enorm de siste årene, er det alltids plass til de rette folkene. Primært vil han ha tak i folk som snakker samme dialekt som han. Det gir nemlig flere åpenbare fordeler. Det ene er at de som har sosialt og familiært nettverk i regionen er den mest stabile arbeidskraften. Det andre er at kunnskapen sannsynligvis blir i regionen hvis den ansatte slutter i Sweco. – Ved å jobbe aktivt mot Høgskolen i Finnmark, og bidra i undervisningen av nye ingeniører, er vi med å presse på for at Alta sikres en god ingeniørutdanning, samt at det utdannes flere samfunnsvitere fra kommunen, forklarer Suhr. Ved å jobbe på denne måten, ønsker vi i tillegg å bidra til kompetanseutvikling i lokalsamfunnet, samt være en synlig bidragsyter til å gjøre regionen til et attraktivt område å bo i, legger regionlederen til.

Kathrine Skau. ATTRAKTIV ARBEIDSPLASS

Et av virkemidlene for å skape sosial trivsel på arbeidsplassen, er årlige utenlandsturer og familievennlige utflukter i nærmiljøet. Det kan være kajakkturer, dager i alpinanlegg eller andre typer familiearrangement. – Vi jobber så mye i perioder, at vi mener det er viktig å gi noe tilbake til ektefeller, samboere og øvrig familie, forklarer Suhr. Rent faglig kan Sweco gjennom sin nasjonale og globale tilstedeværelse, tilby de ansatte mange ulike muligheter for utvikling av egen arbeidsplass. – Hvor er virksomheten om fem år? – Da ser jeg for meg at Sweco region Finnmark et komplett flerfaglig regionskontor med 50 ansatte. Vårt marked vil fortsatt primært være Finnmark, men vi deltar nok også i oppdrag over hele landet. Av konkrete oppdrag håper jeg vi er med og planlegger jernbane til Alta, avslutter Suhr. n n Visjon: Bli Europas mest respekterte kunnskapsbedrift innen teknikk, miljø og arkitektur n Misjon: Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet

NR. 1, 2012

73

Foto: Robert Bårdsen.

Sweco Finnmark har på få år doblet antall ansatte ved sine to kontorer. Fra å være 18 konsulenter i 2007, har de nå vokst til 39 på kun fire år. 35 i Alta og fire i Kirkenes.


Best på toppen Med dyktige fagfolk og lang erfaring som takentreprenør, liker Protan Takservice seg best på toppen av byggeplassene de opererer på.

V

i leverer byggets femte fasade. Den er som oftest den minst synlige, men kanskje den viktigste av dem alle. Den skal hindre at snø, regn og fuktighet trenger inn i bygget, forklarer økonomen Trude Søderholm, som har vært daglig leder siden 2006. Hun leder en bedrift med over 30 års erfaring fra tak og taklegging i Nord-Norge. Med proffmarkedet som desidert største markedsområde, har de spesialisert seg på flate tak i ulike varianter, og legger rundt 100 000 kvm takbelegg i året. STØRRE FOKUS I FINNMARK

Røttene går tilbake til slutten av 1970-tallet, da Tor Håkon Solheim startet opp med Finnmark Takservice. Selskapet ble et «AS» ,etter at Odd Magne Alexandersen kom inn som medeier og daglig leder i bedriften i 1986. I 2002 ble selskapet Protan AS majoritetseier i selskapet - som da skiftet navn fra Finnmark Takservice til Protan Takservice AS og etablerte en avdeling i Tromsø. – Selv om vi da fikk en stor og dyktig eier sørfra, valgte vi å beholde 50% lokalt eierskap. Ved å gi nøkkelpersoner eierandeler i bedriften, sikrer man den gode kompetansen som har vært, og fortsatt er, et viktig virkemiddel for å skape en positiv utvikling av selskapet videre, sier Søderholm. Selskapets viktigste ressurser er de mange dyktige fagfolkene med høy fagkompetanse, lang erfaring og gode lokalkunnskaper. Vi er stolte av å ha så dyktige fagfolk i selskapet. Foruten hovedavdelingen i Alta, har

74

NR. 1, 2012

bedriften også avdeling i Kirkenes. I fjor sommer solgte de Tromsø-avdelingen til Protan AS, for å kunne bruke enda mere tid og ressurser på markedet i Finnmark og Nord-Troms. Samtidig økte de den lokale eierandelen til 65 %. Som mange andre underleverandører er det viktig for Protan Takservice å jobbe opp mot de store entreprenørene i landsdelen. – For oss er det viktig å vise de store entreprenørselskapene at vi ved å komme tidlig inn i prosessen kan bidra med løsninger

«30 år er en lang bedriftshistorie i Finnmarkssammenheng» som gjør vår del av arbeidet både mer lønnsomt og tidseffektivt for begge parter, sier Søderholm. Også selvfølgelig for å oppnå et best mulig sluttresultat på prosjektet, som i et langsiktig perspektiv er det viktigste. LANG REFERANSELISTE

Lettak er et produkt som etterspørres i stadig større grad. Selskapet var med på å ferdigstille det nye ekspedisjonsbygget med tårn og teknisk bygg på Alta Lufthavn i 2009. Totalt ble 4700 m2 lettak og 1600 m2 isolering og tekking med Protan folie lagt. Dette er bare et av de store oppdragene på bedriftens lange referanseliste.

Andre gjennomførte prosjekt er Arktisk Kultursenter i Hammerfest, Polaria opplevelsessenter i Tromsø, Høybuktmoen Lufthavn i Kirkenes, Kunnskapsparken i Alta, Nordkapphallen, Nordlysbadet, Amfi Alta og Byhagen for å nevne noen. – Vi pleier å si at når takene våre holder mål ytterst på Nordkapp-platået, duger de også ellers i landet, forteller Søderholm. Vi er involvert i det meste av det som reises av store bygg i fylket, hvor vi tar oss av både tak, membraner og radonsperre. Snart skal vi i gang med et spennende prosjekt i Alta. Nordlyskatedralen skal ha et grønt tak. Et såkalt Sedumtak, som er et tak av lavtvoksende sukkulente stauder. Denne løsningen benyttes blant annet for å begrense at en del av nedbøren kommer ned i avløpssystemet. Det har en god og brannhemmende virkning fordi det gir vesentlig lavere overflate-temperatur på underliggende membraner, samtidig som det beskytter membranen mot UV stråler. Det er et miljøvennlig tak. For selskapet ser fremtiden fortsatt lys ut, og i ordrebøkene er det booket inn oppdrag i flere måneder fremover. – 30 år er en lang bedriftshistorie i Finnmarkssammenheng, og vi har fortsatt ambisjoner om å være landsdelens ledende takentreprenør i flere tiår fremover. Vår spesialkompetanse og våre erfarne håndverkere skal sørge for det, avslutter hun. n

www.takservice.as


Overleverte 5 store oppdrag samtidig krevd nesten alle ressurser hos Finnmarksentreprenøren, var dette bare et av fem større oppdrag som ble overlevert i samme uke under fjorårets siste kvartal. – Vi var også hovedsamarbeidspartner med Roald Johansen AS på Messebygget til forsvaret i Kirkenes, samtidig som vi førte opp vårt eget bygg for avdelingen i Kirkenes. Begge disse prosjektene ble også sluttført i November 2011. I tillegg innredet vi begge kontoretasjene til North Energi i Byhagen i Alta, parallelt med å ha entreprenøransvaret under renoveringen av Parksenteret sine butikkarealer i samme by. Også disse ble ferdigstilt denne samme uken i November, informerer Slettli. Den hektiske innspurten på fjoråret symboliserer på mange måter et unormalt godt år, som gav selskapet en omsetning på rundt 50 millioner. 20 millioner mer enn året før. FRA BRANNSIKRING TIL ENTREPRENØR

Firmaet 2tal AS ble etablert i 1992 under navnet Total Brannsikring AS. I 2007 gjennomførte selskapet en større omorganisering der de også skiftet navn til 2tal AS. I dag er de Finnmarks ledende entreprenør innen bygginnredning og brannsikring. – Vårt etter hvert største fagfelt er som byggentreprenør, hvor vi har spesialisert oss på rehabilitering og ombygging av næringsbygg, samt utførelse av totalprosjekter innenfor innredning og brannsikring. Vi sier ofte at vi tar ansvaret for det miljøet folk skal jobbe og trives i.

Hardt arbeid har ført til at vi har vært med på mange store og spennende prosjekter i vårt markedsområde, noe som har gitt oss god kompetanse og bred erfaring innenfor det vi driver med, forteller Slettli. FRA ØST TIL VEST

Selskapet har tenkt strategisk i etableringen av sine to avdelingskontor i Finnmark. Med hovedkontor i Alta og avdelingskontor i Kirkenes, har de satset på å ta markedet fra øst til vest i vårt nordligste fylke.

«Flesteparten av de ansatte er faglærte, så kompetansen er ivaretatt i alle ledd» Samtidig har Bengt Slettli og hans kolleger også et ønske om å posisjonere seg i NordTroms og Tromsø by. – Tromsø er en region med mye fart og bra tilgang på oppdrag, så vi ser på mulighetene for større oppdrag der, kommenterer Slettli. Med 33 ansatte fordelt på dagens to kontorer er de størst i landsdelen på innredning og brannsikring. Flesteparten av de ansatte er faglærte, så kompetansen er ivaretatt i alle ledd. – Med dyktige arbeidere og rikelig med bransjeerfaring ønsker vi i fremtiden fortsatt å kunne være en viktig samarbeidspartner til de største byggherrer og entreprenørene her oppe i Nord, avslutter Slettli. n

NR. 1, 2012

75

Foto: Hallgeir Henriksen, Sør-Varanger kommune.

H

øy aktivitet i landsdelen førte til en rekordhøy omsetting og mange spennende oppdrag. Et av prosjektene som ble overlevert rett før årsskifte var det nye skolebygget i Kirkenes. – Det som er spesielt, er at vi som Altabedrift har vært en av hovedaktørene på det største byggeprosjektet i Kirkenes på mange år, og det største skoleprosjektet i Finnmark noen sinne. Dette bygget kommer til å bli et referanseprosjekt for skolebygg i hele landet i mange år fremover, forklarer daglig leder i 2tal as, Bengt Slettli. På det meste hadde 2tal as 32 arbeidere inne på prosjektet, som blant annet besto i å innrede 12.000 kvadratmeter fordelt på to plan med vegger og kontorfronter i glass, samt montering av 9.000 kvadratmeter takhimling. – Tilsammen utførte vi 33.000 timeverk på prosjektet, noe som tilsvarer 20 årsverk, forklarer han videre. Selv om dette har vært et oppdrag som i perioder har

ALTA

Overleveringen av 5 større oppdrag i løpet av en og samme uke i November 2011 ble selve symbolet på et unormalt godt år for 2tal AS i Alta.


MODELL: Her er det

nye kirkebygget illustrert i en snømodell. Foto: Asbjørn Sortland

Rambølls Alta-kontor har de siste to åre jobbet intensivt med den byggetekniske prosjekteringen av den spektakulære Nordlyskaterdralen i Alta sentrum.

Fra spektakulært kirke

til planleg av ny gull

N

å er de godt i gang med reguleringsarbeidet rundt gjenåpningen av gull og kobbergruvene i Bidjovagge, utenfor Kautokeino. Nordlyskatedralen er et prosjekt som har tatt utgangspunkt i byens status som observasjonspost for nordlys. Som en spiral reiser kirken seg i en dynamisk bevegelse. - For oss har dette vært et særdeles spennende og annerledes prosjekt med en unik konstruksjon det neppe finnes maken til i Norge, forteller Kvernmo. - Den spesielle geometrien og betongkonstruksjonens kompleksitet har vært både interessant og utfordrende. Høye gullpriser på verdensmarkedet har ført til ny interesse for å ta ut mineralene som ligger skjult i fjellet ved Bidjovagge på

76

NR. 1, 2012

Finnmarksvidda. Rambølls Alta-kontor er nå i gang med reguleringsarbeidet knyttet til reetableringen av gruven. - Dette er et utfordrende arbeid hvor mange hensyn må tas og hvor mange instanser er involvert, forklarer avdelingslederen. NY AVDELINGSLEDER BYGG

I Alta har Rambøll to avdelinger med hovedfokus på to fagområder. Byggeteknikk/ tekniske systemer og infrastruktur/ samfunnsplanlegning. Fra 1. Januar har Gry Hagen, som den siste tiden har jobbet som prosjektleder i Alta Kommune, overtatt som avdelingsleder for førstnevnte fagområde. - Gry kjenner Rambøll-systemet godt. Som sivilingeniør i bygg og konstruksjonsteknikk har hun tidligere jobbet

både ved Rambølls Oslo-kontor, og her hos oss i Alta, den tiden bedriften i Alta tilhørte Harald A Paulsen. Hennes kjennskap til bransjen og ikke minst selskapet, vil helt klart styrke vår kompetanse på byggteknikk, forklarer Kvernmo. ETTERTRAKTET KOMPETANSE

Luftfartsindustrien har vokst betydelig de siste tiårene, og det er ingen tegn til at veksten vil avta. Den fortsetter som et resultat av den økende avhengigheten av raske og effektive transportmetoder. I forbindelse med den store flyplassutvidelsen i Alta for et par år siden, hadde Rambøll viktige prosjekteringsoppdrag, både innenfor bygg- og anleggsprosjektering. Og nettopp innen utvikling av flyplasser har


ALTA

ene ke

ebygg

gging llgruve

AD

VA

r e m m e du gldet aldri!

RS

EL

!

En opplevelse for livet! Opplev spektakulære Svalbard, regnet som et av de mest eksotiske stedene i verden.

Foto: Asbjørn Sortland

Alta-kontoret opparbeidet seg en helt spesiell kompetanse. - Vi har hatt oppdrag ved de fleste av flyplassene her i landet, og er stolte over å kunne tilføre konsernet verdifull kompetanse på dette området. Våre folk i Alta har vært sentrale rådgivere for å utvikle kompetansen ved en tilsvarende avdeling i Trondheim. Det er jo veldig hyggelig at vi, som en liten avdeling ute i distriktet, kan tilføre organisasjonen denne kompetansen, avslutter Kvernmo. n

Snøscootersafari er en enestående måte å oppleve Svalbards spektakulære arktiske natur på, for det er virkelig noe unikt ved å kjøre snøscooter over islagte fjorder, isbreer som er lenger enn øyet kan se, og gjennom trange daler hvor man ofte ser svalbardrein. Er man heldig får man kanskje også et glimt av selveste Kongen av Arktis, isbjørnen. Vintertilbud i perioden 01.03-30.04 NOK 5290,- per person Inkluderer 3 netter i dobbeltrom på Svalbard Hotell og en snøscootersafari til Tempelfjorden med lunsj ombord på «Båten i isen» Tilbudskode: NærNord3

BOOKING: TEL (+47) 79 02 46 60 / www.SVALBARDBOOKING.COM

www.ramboll.no

NR. 1, 2012

77


Sørger for solid grunn

Som en av svært få aktører på sitt fagfelt i nord, har KSK bygg posisjonert seg som en av landsdelens fremste gulvstøpere.

D

en hardeste konkurransen møter de fra bedrifter lenger sør i landet. – Det finnes en del byggefirma og entreprenører som kan utføre støp av mindre gulvflater selv, men skal man opp på virkelig store arealer, kreves det helt spesielle maskiner, utstyr og kompetanse. Dette er noe svært få selskap i nord er i besittelse av, forklarer eier og daglig leder, Karl Gustav Olsen.

«En ting er å støpe store gulvarealer, en annen ting er å støpe alt i en smell» En ting er å støpe store gulvarealer, en annen ting er å støpe alt i en smell. – Da vi støpte gulvet i ishallen i Tromsø, støpte vi 1860 kvadratmeter i en støp. Det er under slike oppdrag kompetansen og erfaringen virkelig kommer til sin rett, forklarer Olsen. SAMARBEIDER MED DE STORE

Mange store oppdrag er de siste årene ført opp på referanselista, og gulvstøperne fra Alta er blitt anerkjent for sitt solide arbeid. Ishallen i Tromsø, nye Kirkenes Skole og flere større

78

NR. 1, 2012

oppdrag for Forsvarsbygg på Setermoen, er bare noe av det bedriften har vært med på. Bedriften har nettopp gjennomført et større oppdrag for Grieg Seafoods nye smoltanlegg i Landesfjord. – Der utførte vi gulvstøp i det nye bygget på over 8000m2 forteller Olsen. Også KSK Bygg ønsker å samarbeide tett med de store entreprenørene, og har allerede fått en fot innenfor hos flere av de store.

Likevel må de jobbe hardt for hvert eneste oppdrag. – Selv om man har god kontakt og et godt forhold til en av byggelederne hos en av de store entreprenørene, trenger ikke dette være like innarbeidet hos andre byggeledere i samme selskap. Derfor gjelder det å hele tiden være på hugget, og tilby sine tjenester, konkluderer Olsen. FOKUS PÅ PROFFMARKEDET

Da Olsen og hans makker Svein Hågensen i 2007 forlot sine respektive jobber for å starte opp KSK Bygg, var meningen å tilby sine tjenester til proff- og privatmarkedet i og rundt Alta. Det gikk ikke lang tid før oppdragene i stadig større grad dreide seg om større jobber for proffkunder, også langt utenfor Altas bygrenser. – Selv om vi fra starten av, og også i dag, tilbyr alle type tjenester knyttet til

betongarbeid, har det hele tiden vært mest etterspørsel etter våre gulvstøptjenester, forteller Olsen. Firmaet har også spesialisert seg på betongsliping, noe som stadig oftere etterspørres også av privatkunder. – Om man studerer trendene lengre sør i landet, ser man at slipte betonggulv er noe som blir mer og mer populært, avslutter Olsen. n


ALTA

Stadig nye aktører retter søkelyset mot nord, og det med rette, vi står overfor tidenes største mulighet til å skape vekst.

Bli med på veksten i nord!

Noodt & Reiding – utvikler næringslivet

N

oodt & Reiding har vært i markedet siden 1974, og har inngående kjennskap til næringslivet i nord. Nasjonale virksomheter retter blikket nordover, samtidig finnes det et godt og solid lokalt næringsliv. Vi har som ambisjon å bistå som rådgivningspartner både for etablerte og nye næringer. Råvarerikdommen er unik i nord, men vi har også et sårbart naturmiljø. Vi har solid lokalkunnskap og lang tradisjon for samhandling, gjennom vårt historiske kulturfellesskap mellom ulike folkegrupper, kulturer og nasjonaliteter. Vårt mål er å skape bærekraftig næringsutvikling som forener det nye med det etablerte.

kontorer i Tromsø og på Finnsnes, i tillegg til Alta og Storslett. Innenfor områdene leverandørutvikling- og nettverkssamarbeid, samt merkevare- og omdømmeledelse merker vi markant oppgang i aktivitet. I tillegg har vi stor pågang på «klassiske» forretnings- og utviklingsprosjekter, samt rekrutteringsoppdrag. Det spirer og gror i nord», avslutter daglig leder Harriet Steinkjer Nystu. n

«Nasjonale virksomheter retter blikket nordover»

ØKT ETTERSPØRSEL

«Vi erfarer økt etterspørsel av våre rådgivningstjenester og vår kjennskap til nordområdene», sier daglig leder Harriet Steinkjer Nystu. «Vi har som følge av dette etablert

Noodt & Reiding – Pådriver i Nord n Snøvit, Goliat, Skrugard og Havis er drivere for olje- og gass utvikling i nord. Vi deltar med leverandørutvikling og Achilles-kvalifisering for næringslivet i landsdelen. n Vi arbeider med kvalitet, merkevare- og omdømme-bygging innen reiseliv. n Fornybar energi- og utbygging av energinettet er store vekst-områder i nord. Vi utfører i dag arealutredninger og leverandørutvikling innen industrien. n Vi utfører rekrutteringsoppdrag, og bistår med salg- og markedsføringsrådgivning, blant annet til en stadig voksende kunnskapsindustri. n En ny epoke med gruveindustri i Finnmark står foran oss. Vi bidrar med leverandørutvikling. n Vi er engasjert i innovasjons-prosjekter innen oppdrett, fiskeri og tilknyttet leverandørindustri. n Kontorer i Alta, Tromsø, Finnsnes og Storslett n Inngående kjennskap til næringer i nord, også over landegrensene

Kontaktinfo.: Tel. 98218920, e-p.: post@noodt.no Besøk oss på www.noodt.no

n Vi kan forretnings-, nærings-, og samfunnsutvikling

NR. 1, 2012

79


Storkontrakt for Vefas Retur Ved årsskifte gikk Vefas Retur i gang med en ny type slamhåndtering for kunder med septiktanker i Alta Kommune. Kontrakten strekker seg over fire år, og ble vunnet i hard konkurranse med aktører fra hele landsdelen.

N

ytt i forhold til tidligere er at tankene nå skal avvannes ute hos de ulike abonnentene. Tidligere ble alt, inkludert vannet, transportert bort. – Med den nye ordningen sparer man mange unødige transportetapper. Ved å skille slam fra vann ute hos kundene, og slippe returvannet tilbake i tankene, kan man tømme rundt 20 tanker før man må tømme bilen. Med det gamle systemet var bilen fulle etter tre tømte tanker. Ordningen er dermed meget miljøvennlig, forklarer Kjetil Romsdal hos Vefas Retur i Alta. I tillegg vil vi tilby

«Vi hjelper til med rådgivning og tilrettelegging» spyling og video-dokumentasjon av de private avløpsanleggene. Kontrakten som i første omgang strekker seg over fire år, ble vunnet av renovatøren i Alta i hard konkurranse med flere private aktører fra hele landsdelen. For å utføre de nye oppgavene på en mest mulig effektiv måte har selskapet investert

80

NR. 1, 2012

i en ny og topp moderne bil, spekket med nødvendig utstyr. Kontrakten har også ført til mindre omrokkeringer på ansatte, og det vurderes i tillegg en ny stilling knyttet til disse oppgavene. TILRETTELEGGER FOR NÆRINGSLIVET

Vefas Retur er et heleid datterselskap av Vefas IKS, og tilbyr renovasjon og avfallshåndtering for næringslivet. Gjennom selskapet tilbys også næringslivet nå å kildesortere avfallet fra arbeidsplassen. – Ved å sortere avfallet før det avhentes, reduserer man effektivt mengden restavfall, noe som sparer både bedriften for penger og miljøet for unødvendig avfall, forklarer Romsdal, som opplever økende etterspørsel av kunder som ønsker å sortere selv. Tilbakemeldingene han får er også ubetinget positive.

hele spekteret, fra full kildesortering ute hos kunden, til kun å ha usortert avfall i en container, forklarer han. Selskapet har lang bransjeerfaring og vet hva som lønner seg å sortere ut. – Vi hjelper til med rådgivning og tilrettelegging, og anbefaler alltid de økonomisk mest gunstige løsningene for kunden, legger han til. Som en ledende aktør innen renovasjon, er vi forpliktet ikke bare til å levere tradisjonelle avfallstjenester, vi har også en forpliktelse til å rette blikket fremover og hele tiden ligge i forkant av utviklingen. Derfor er vi godt fornøyd med at vi nå får være de første til å jobbe etter de nye retningslinjene knyttet til slamhåndtering i Alta Kommune, avslutter Romsdal. n

VIKTIG FOR MILJØET

– Kildesortering er et viktig miljøtiltak som tradisjonelt har vært forbeholdt husholdninger. Våre produkter og tjenester dekker

www. vefas.no


ALTA

Origo Nord AS skal fremme kunnskapsbasert næringsutvikling i Finnmark, og styrke Altas rolle som næringslivsmotor i Finnmark og Nord-Norge.

Origo – en motor for utvikling B Han har kontor i Kunnskapsparken Alta – selve arnestedet for veksten i kunnskapsbaserte næringer. Dette er en summende bikube fylt av kunnskap, nye ideer og samarbeid. En miniverden av lokale bedrifter som er forskjellige, men som alle er tuftet på samme grunnlag: Høyt utdannede mennesker som enten er fostret lokalt eller rekruttert fra inn- og utland. KUNNSKAPSBYEN ALTA

Det kunnskapsbaserte næringslivet er i vekst i Alta, og er en av næringene som sysselsetter flest personer i kommunen. Sammen med blant annet forsknings- og utdanningsmiljøene i regionen gjør dette Alta til et av kompetansenavene i landsdelen, og til et attraktivt sted for større kunnskapsbedrifter som ønsker et fotfeste i nordområdene. Denne utviklingen vil Origo bidra til å forsterke. – Vi må få et enda tettere samspill mellom næringsliv og forskning for å styrke innovasjonskraften. Vi må også få flere aktører som har utviklings- og lederfunksjoner i

regionen, slik at vi driver fram vår egen utvikling i nord. Nye bedrifter som North Energy og Finnmark Kraft er gode eksempler på dette, og slike initiativ må vi få flere av, slår Dølør fast. Det skjer veldig mye i Finnmark framover! En utviklingsorientert kommune kombinert med sterke utdannings- og forskningsmiljø og dyktige bedrifter har gjort Alta til en spennende og attraktiv by. I tillegg har vi fått et inspirerende miljø i Kunnskapsparken som stadig vokser. Dette er framtiden, avslutter han. n

www.origonord.no

Foto: Jens Petter Mathisen

estående av kompetente mennesker med ulik bakgrunn, utdannelse og erfaring, fremstår Origo som en kreativ og allsidig virksomhet, med nettverk og verktøy til å hjelpe fram regionens næringsliv. Origo tilbyr "fødselshjelp" til nye forretningsidéer og bedrifter. Gjennom gode innovasjonsprosesser og investeringer, er Origo en tilrettelegger og pådriver for næringsutvikling, og et bindeledd mellom FoU-miljø og næringsliv. – Vi skal ved aktiv bruk av kapital, kompetanse og alliansepartnere styrke eksisterende bedrifter. Vi legger også til rette for innovasjon gjennom vår inkubatorordning, der formålet er å stimulere til etablering av nye vekstbedrifter og bidra til økt overlevelsesevne og suksessgrad. Vårt mål er å hjelpe virksomheter til å realisere deres fulle potensial, uansett om de har eksistert i flere år eller er i en hektisk oppstartsfase, forteller direktør i Origo Nord AS, Jan S. Dølør.

Bak fra venstre: Per Buvik, Jan S. Dølør og Jan Sigurd Johnsen. Foran fra venstre: Anne Karin Dahl, Beate Juliussen og Liss Guddingsmo Harriet Hagan og Bente Røkenes var ikke til stede da bildet ble tatt.

NR. 1, 2012

81


For entreprenørbedriften Roy Yngve Thomassen har allsidigheten og fleksibiliteten blitt et av selskapets viktigste varemerker.

Bredden er styrken I

en region med unormalt mange entreprenør- og byggefirmaer gjelder det å kunne snu seg fort, alt etter hvor oppdragene og markedene er, forklarer eier og daglig leder i selskapet Roy Yngve Thomassen. For Thomassen beskriver konkurransen i Alta som hard. – I og rundt Alta er det et voldsomt press rundt utlyste oppdrag. Derfor har vi hele tiden belaget oss på å jobbe en del ute på anlegg andre plasser i landsdelen, forklarer han. GODT UTSTYR ER HALVE JOBBEN

For å kunne ta i på mange ulike oppdrag som entreprenør, kreves det en effektiv og bred maskin- og utstyrspark. Med over 20 ulike maskiner plassert i og utenfor eget bygg i Aronkjosen Industriområde i Alta, føler Thomassen han har den fleksibiliteten han ønsker seg. Arbeidstokken teller i dag 10 gode kolleger med en rimelig ung gjennomsnittsalder.

82

NR. 1, 2012

– Etter litt prøving og feiling har vi kommet frem til at dette er en fornuftig størrelse på bedriften. I de periodene det topper seg, baserer vi oss på innleid arbeidskraft i tillegg, forklarer Thomassen

«Oppdragene spriker i oppgaver så vel som geografi» NÆRT SAMARBEID MED DE STORE

Gjennom de 15 årene selskapet har drevet har kundelista rukket og vokse seg lang og innholdsrik. Hele veien har Thomassen søkt et godt og nært samarbeid med de store entreprenørene i landsdelen, for å kunne være med å regne på de største oppdragene i regionen. Det har resultert i flere store underentrepriser.

De siste årene har de blant annet hatt grunnarbeider på nye Byhagen Kjøpesenter i Alta, større rehabiliteringsoppdrag for Statskraft i Finnmark og grunnarbeider på Alta Storsenter, for å nevne noen. Oppdragene spriker i oppgaver så vel som geografi. – Vi er vel en slags entreprenør-potet, avslutter Thomassen. n


med mobile løsninger Med lokalt eierskap og dyktige medarbeidere fra regionen, har Ascella i Alta evnet å utvikle mobile løsninger som i dag forenkler hverdagen til bedrifter, lag og foreninger over hele verden.

V

i utvikler mobile systemer og produkter som gjennom å være enkle og brukervennlige skal kunne brukes av mange kunder i flere ulike bransjer, forklarer Bjørn Tore Hagberg. ENKLERE Å VÆRE TRENER

I en tid med økende samspill av elektronikk og kommunikasjon hvor de fleste av oss er direkte eksponert mot mobile enheter døgnet rundt, har det åpnet seg et hav av nye muligheter som vil effektivisere og lette arbeidshverdagen til mange. Sammen med kolleger på Ascella har Hagberg laget ulike applikasjoner som i dag selges til kunder over hele kloden. Blant annet en han selv bruker som trener i BUL, og som i dag har flest brukere i USA. Attendomo (bytter snart navn til EasyCoach) er navnet på programmet som har til hensikt å være et enkelt mobilverktøy for trenere i alle kategorier. Programmet gjør det enklere for trenere og lagledere å registrere oppmøte samt videreformidle beskjeder til utøvere og foreldre, avslutter Hagberg.

«Nettopp det å ligge i forkant har vært selskapets varemerke siden oppstarten i 2005» – Har man behov for å registrere oppmøtet og sende ut fellesmeldinger er dette et veldig nyttig verktøy. Og er man flere trenere, kan man kobles opp mot den samme informasjonen slik at alle kan se hva som er registrert, forklarer Hagberg om programmet. MOBILLØSNING FOR ENTREPRENØRER

For mange entreprenører har SmartDok blitt et uunnværlig verktøy i en hektisk hverdag. SmartDok er et system utviklet for entreprenører der du kan registrere timer, fylle ut skiftrapporter, avviksmeldinger, kjøretøykontroll, og internkontrollskjema fra en mobiltelefon. Data sendes over til et web-basert system som samler og presenterer disse data.

Bjørn Tore Hagberg med kolleger i bakgrunnen. Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge og er per dags dato unikt i Norge. – Vi har alle store byggentreprenørene i Alta som kunder, og har sammen med dem videreutviklet produktet over tid. Siden 2009 har bare en kunde på landsbasis valgt å kutte oss ut. Det forteller oss at dette er et nyttig verktøy for entreprenørene og noe de virkelig ser verdien i. Det gir oss tro på våre produkter i fremtiden, slår Hagberg fast. – Målet er at vi om fem år skal ha 21.000 fornøyde brukere av SmartDok, og at produktet skal kjennes av hele entreprenørbransjen. I dag har vi 7000 brukere på SmartDok, så det er ikke noe urealistisk tall. Vi driver også og sjekker ut muligheten for å lansere dette produktet i Sverige, legger han til. Nå har man også begynt å ta i bruk SmartDok ved alle landets seks opplæringssteder for maskinførere. – For oss er dette en milepæl på flere måter. Blant annet betyr dette at det i årene fremover hele tiden vil komme nyutdannede unge mennesker ut i jobb som har erfaring med denne løsningen, konkluderer Hagberg KONTROLL PÅ TIMENE

Timeoversikt er selskapets tredje store satsing, og innbefatter registrering, oppfølging, godkjenning, fakturering og analyse av tidsforbruk i organisasjonen. Dette benyttes som en viktig byggestein i underlag for lønn, prosjektregnskap, salgsordrer, fakturering og lønnsomhetsanalyser, og du kan bruke både web og mobil. – Vi har egen App for iPhone, egen App for Android.Vi har også en egen Javaversjon for de

med Nokia og andre telefoner som støtter Java Midlets, forklarer Hagberg. Nettopp det å ligge i forkant har vært selskapets varemerke siden oppstarten i 2005. Gjennom å angripe et gryende marked i startfasen har Ascella evnet å vokse sammen med det fram mot lønnsomhet. En ansatt og null kroner i omsetning i 2005, har blitt til et selskap med seks dyktige ansatte og seks millioner i omsetning i 2011, hvor en del av dette landes som et pent resultat. Omsetning kommer fra egenutviklet programvare. På veien hit har vi hatt god hjelp fra Innovasjon Norge. Hadde det ikke vært for dem hadde nok aldri Ascella blitt etablert. – Målsetningen er og doble både omsetning og resultat de neste to årene. Da trenger vi flere dyktige medarbeidere, avslutter Hagberg.n Ascella AS n Vekst: 1 ansatt og null kr i omsetning i 2005. 5 ansatte og 6 mill. kr i omsetning i 2011. Skal ansette to nye, samt doble både omsetning og resultat de neste to årene. n Visjon: Utvikle mobile løsninger som forenkler hverdagen. n Vår største prestasjon: Første betalende kunde, Kenneth Strifeldt AS. n Viktigste suksessfaktor: Hardt arbeid og klokkertro i de første årene, og gode folk rundt oss. Å holde til i Kunnskapsparken har også vært viktig. n Virksomheten om fem år: 21.000 fornøyde brukere av SmartDok i Norge, et produkt som alle i entreprenørbransjen vet hva er (2015).

www.ascella.no

NR. 1, 2012

83

ALTA

Forenkler hverdagen


Fra å være en liten glassmesterbedrift på 70-tallet, er Alta-bedriften Thermoglass i dag blitt en totalleverandør av dørmiljø i hele Nord-Troms og Finnmark.

Fokus på miljø – dørmiljø D et store entreprenørmiljøet i Alta er en viktig støttespiller i arbeidet med å kunne tilby kundene fleksible og helhetlige løsninger, forklarer avdelingsleder Tom Edvard Simensen. Thermoglass AS ble etablert av den idérike glassmesteren Tore Kivijervi i 1973. Den gang gikk arbeidet for det meste i levering og montering av glass for bygge-bransjen. Da Kivijervi i 1978 gikk til anskaffelse av en nøkkelfilemaskin skiftet imidlertid firmaet noe retning. Bedriften utviklet seg da til å bli en anerkjent forhandler av nøkler og låsesystemer, og i 1992 ble denne satsingen kronet med tittel som sikkerhetssenter for Norges ledende låsprodusent, TrioVing. En annen milepæl på veien mot å bli en totalleverandør av dørmiljø kom i 1998. Da ble glass, nøkler og låssystemer komplimentert av glass- og fasadeproduksjon. De begynte nå også å levere dører og vinduer i aluminium. Sortimentet har også de siste årene blitt

«Når det gjelder adgangssystemer ligger vi langt fremme» ytterligere utvidet. I 2009 ble Alta-bedriften forhandler av solskjermesystemer og markiser, og i 2011 kunne de føre opp Hörmanns garasjeporter på produktlista.. Da Simensen ble ansatt i 1994, telte bedriften 10 ansatte. I dag er det 30 navn på lønningslista. – Jeg tror vi nå har funnet en fornuftig størrelse på bedriften utfra den mengde oppdrag som til en hver tid befinner seg i vårt markedsområde, forklarer Simensen. I tillegg til hovedkontoret i Alta har

84

NR. 1, 2012

bedriften avdelingskontor i Kirkenes og i Hammerfest. KUNNSKAPSUTVIKLING

Å ha tilstrekkelig kunnskap om bedriftens brede og varierte produktspekter, krever mye av de ansatte. De fleste har fått intern opplæring, noe som for flere av dem har resultert i fagbrev, svennebrev og mesterbrev innen sine respektive fagfelt. For avdelingslederen er det viktig at bedriften er i kontinuerlig utvikling. – Når det gjelder adgangssystemer ligger vi langt fremme. Vi jobber mye med elektronikk, og målet er å til en hver tid kunne levere det nyeste og beste til kundene. Vi bruker mye tid på å hele tiden være ”hands on” i forhold til den teknologiske utviklingen i bransjen, sier han.

– Ved å strebe etter ny tilgjengelig kunnskap, videreutvikler vi den kunnskapen vi allerede har, og bygger videre på den. Et av verktøyene i så måte er medlemskap i flere ulike bransjeorganisasjoner, legger han til. Kunnskapen holdes også oppe ved at bedriften fokuserer på å sende sine ansatte på kurs, samt å invitere kursholdere til deres egen bedrift. – I slike tilfeller benytter vi også anledningen til å la våre kunder komme å høre på de ulike kursene og foredragene. Et eksempel på slike kunder kan være vaktmestere i byggene der våre løsninger er installerte, forklarer Simensen. Referanselista er etter hvert blitt lang, og det er tett mellom de store prosjektene. Byhagen i Alta, byens Amfi-senter, større videregående skoler og Barentsbadet i Kirkenes er bare noen av prosjektene bedriften kan vise til. GJENSIDIG AVHENGIG

Selv om Thermoglass produserer mange av produktene sine selv, er de avhengige av ulike


ALTA

Stjernoy_1117_122x180mm.pdf 1 4/29/2011 9:13:26 AM

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Norges ledende globale leverandør av mineraler

Stjernøy Plant, NO-9509 Alta T : +47 78 48 28 00 F : +47 78 48 28 01 www.sibelconordic.com info.nordic@sibelco.com

Næringsveier i Alta samarbeidspartnere for å kunne levere totale løsninger innen dørmiljø. Bedriften er på mange måter i et gjensidig avhengighetsforhold til mange av de andre bedriftene i regionen; de selger sine løsninger til dem, men er samtidig avhengig av andre bedrifter for å kunne levere totale løsninger. Gjennom sine mangeårige erfaringer og varierte kunnskap er Thermoglass AS blitt en betydelig aktør på sitt felt i hele Nord-Norge. Simensen påpeker viktigheten av god service og et godt omdømme for å fortsatt kunne være i samme posisjon. – Vi er opptatt av å ha et korrekt og redelig forhold til alle våre kunder, og bestreber hele tiden å yte topp service, avslutter han. n

Tradisjonelt har dette vært ett samfunn med småbrukere og skiferdrivere.

M

ange har livnært seg av en kombinasjon av småbruk med melkekyr og sauer, hvor mennene jobbet hjemme på gården om sommeren og i skiferfjellet om vinteren.I skiferfjellet ble leirskifer(Altaskifer)brudt ut i store flak, og klipt til takstein.Store deler av den eldre bebyggelsen i Alta har skifer som taktekke. Alta er omgitt av store forekomster av denne bergarten som er verdenskjent for sin hardhet,og brytes nå ut på industialisert vis og eksporteres til hele verden. Selfangst på Ishavet har også vært en viktig næring i Alta,og vi har flere kjente ishavskippere fra Alta bla. Karl Wirkola og Nils Thomassen fra Elvebakken. På Stjernøya ute i Altafjorden produseres Nefelinsyenitt,en bergart som brukes i glassproduksjon. Altasamfunnet preges i dag av mange selvstendig næringsdrivende og store entreprenørselskaper innen bygg og anlegg. Horisontene utvides stadig og Statoils gassterminal på Melkøya har også tilført næringslivet arbeidsoppgaver. n 

Kilde: Wikipedia

NR. 1, 2012

85


86

NR. 1, 2012


FISKERI

Knallstart på året for

torsken Eksporten av torskefisk inklusiv klippfisk, saltfisk og tørrfisk kom på totalt 943,7 millioner kroner i januar måned. Økningen fra 2011 er på 156,2 millioner eller 20%, viser tall fra Norges sjømatråd.

T

il tross for en redusert saltfiskeksport til Portugal så veier den gode økning i klippfiskeksporten opp og totalt sett utgjør dette en sterkere start på året til Portugal enn til samme tid i fjor, sier markedsanalytiker Ove Johansen i Norges sjømatråd. Dette til tross, økt eksport av torsk til Asia og Nord-Amerika utfordrer Portugals posisjon som vårt viktigste torskemarked og eksportandelen går ned fra 17 % til 12 % i januar, sier Johansen. STERK MÅNED FOR KLIPPFISK

Eksporten av klippfisk kom på 350,2 millioner kroner i årets første måned. Økningen fra januar i fjor var 35 % eller 91,5 millioner kroner. Klippfisk av torsk økte med 57 % til 172,5 millioner kroner, en økning på 62,6 millioner kroner fra januar 2011. For klippfisk av sei ble eksporten på 142,7 millioner kroner, en økning på 9 % fra januar 2011. Klippfisk av brosme og lange økte med til sammen 17 millioner kroner til totalt 33,7 millioner kroner. Brasil er største marked for klippfisk i

januar med en verdi på 214,1 millioner kroner, en vekst på 75 millioner kroner fra samme måned i fjor. Nest største marked for klippfisk Portugal vokser også i årets første måned, fra 33,6 til 46 millioner kroner. REDUSERT SALTFISKEKSPORT

Saltfiskeksporten ble redusert fra 52 til 36,7 millioner kroner i januar målt mot samme måned i fjor. Reduksjonen er på 29 %. Det er

«Brasil er største marked for klippfisk i januar» Hellas som reduseres mest med et fall på til sammen 10 millioner kroner, fra 15,1 til 5,2 millioner kroner. Reduksjonen er jevnt fordelt mellom salt filet og hel saltfisk. Portugal reduseres fra 23,8 til 14,2 millioner kroner. Spania derimot vokser med 8,2 millioner kroner til 11,8 millioner kroner i januar.

VEKST FOR FERSKFISK

Totalt ble det eksportert fersk torskefisk inklusiv flatfisk fra fiskeri for 156,9 millioner kroner i januar, dette tilsvarer en økning på 7 % fra januar i fjor. Det er en økning for fersk hel fisk, og en reduksjon på fersk filet. Største produktet er fersk hel torsk som har en oppgang på 22,3 millioner kroner til 75,6 millioner kroner. Sverige er markedet med største vekst for hel fersk torsk, fra 1,8 millioner kroner i januar 2011 til 7,4 millioner kroner i år. FROSSENFISK ØKER

Eksporten av frossenfisk øker i januar med 41 % fra 229,5 til 323,4 millioner kroner. Det er økning for både hel fisk og for filet. Det er fortsatt Kina som tar imot den største andelen fryst hel torskefisk og økningen er på 32 % fra januar i fjor til 104,2 millioner kroner i år. USA øker for fryst hel torsk fra 450 tusen kroner til 11 millioner kroner og for fryst hel hyse fra 9 til 26 millioner kroner. REDUSERT EKSPORT FRA HAVBRUK

Det ble eksportert hvit oppdrettsfisk for 23,4 millioner kroner i januar og det er en reduksjon på 39 % fra samme måned i fjor. Hovedproduktet fersk hel torsk reduseres fra 24,3 til 13 millioner kroner. Det er størst reduksjon til Spania og Sverige med fall på henholdsvis 3,9 og 4,9 millioner kroner. n KILDE: www.seafood.no

NR. 1, 2012

87


Storkveite 88

NR. 1, 2012


FISKERI

Norges mestvinnende havfiskelag, Team Mustad, har vært på Røst på kveitejakt. Der fant de det optimale kveiteagnet – i frysedisken på Joker-butikken. TEKST OG FOTO: BARRY ORD CLARKE WWW.BARRYORDCLARKE.COM – BARRYCL@ONLINE.NO – MOBIL: 928 58 509

i festhumør NR. 1, 2012

89


90

NR. 1, 2012


FISKERI

D

ette e’kje kofferten min! brøler Asgeir Alvestad på grimstadsk utover flyplassen i Bodø og påkaller en rekke ukjente profeter. Idet vi laster bagasjen vår inn i minibussen som skal kjøre oss til "MS Røst", ferga til øya med samme navn, oppdager han at han har feil koffert. Riktignok er den dønn lik Asgeirs, men kofferten til Olof Olsson fra Sverige er full av truser og skjorter, ikke pilk og Pennsneller. Svensken har åpenbart forbyttet dem på bagasjebandet. Med noen minutter til neste fergeavgang har vi ingen tid å miste. Heldigvis finner Asgeir Olof Olsons telefonnummer, forvekslingen blir oppklart og koffertene returneres til sine respektive eiere. Vi er klare for kveite. Etter en båttur på fire og en halv time over Vestfjorden, blir vi møtt i havna på Røst av Trond Storåker, eier av Røst Havfiske Camping på Færøya, som skal være vår vert den kommende uka. Første kvelden bruker Team Mustad, som består Tore Gismervik, Torunn Handeland, Asgeir Alvestad, og Geir Sivertzen til finpuss av takler og til å legge ny Fireline på snellene sine. Neste morgen stikker vi til sjøs etter storseien med Trond som skipper på fiskekutteren "Færøy Fisk" på 50 fot. Det varer ikke lenge før han bakker propellen, slik at de fire forventningsfulle kan slipp taklene sine til bunns. Så langt kommer de aldri. På kort tid har alle fire krumbøyde stenger, og etter heftig powerpumping kan vi lande de første storseiene. Slik fortsetter vi en times tid til havfiskerne har fått revet av seg

det verste fiskesuget, og minnet hverandre om at de egentlig hadde kommet til Røst med et eneste mål for øyet – å fiske kveite. AGN FRA JOKER-BUTIKKEN

I dagene som følger fisker hele teamet med gigantiske shadjigger dandert med gulpmark som ekstrautstyr. Dette resulterer i en håndfull kveiter, men de riktig store, som Røst er kjent for, glimrer med sitt fravær. Dette skal det bli en forandring på.

«Hvis du vil ha stor fisk, må du bruke stort agn» En morgen tar vi en tur på nærbutikken etter frokost for å proviantere. Dette besøket på Joker-butikken blir vendepunktet. Her finner nemlig Asgeir en lite lekker First Price regnbuørret på 2 kg i frysedisken. Da er det flere som lurer på om han tenkt å spise oppdrettsfisk her som det finnes så mye fantastisk, fersk fisk? – Neida! forsikrer Asgeir med et smil. Han skal ikke spise den selv. Det er kveiteagn! Svaret får en blandet mottagelse: – Typisk Asgeir! sier Geir Sivertzen og trekker på skuldrene. – Men hør nå her! kvitterer Asgeir. – Hvis du vil ha stor fisk, må du bruke stort agn. Og vi har servert kveitene knekkebrød til nå! Nå vil jeg prøve med bløtkake!

Seinere på dagen tester han ut teorien sin. Etter en fantastisk kveitemiddag kvelden før, hadde vi studert sjøkartene vi hadde lånt av Trond, inngående for å finne mulige kveiteplasser vi kunne nå med båtene våre. Det vi lette etter var grunnere områder med flat sandbunn på 15 til 50 meters dyp. Vi ringet inn 6–7 plasser som så lovende ut, men det var et spørsmål om vi kunne nå dem under de rådende værforholdene. VENDEPUNKTET

Første halvdel av dagen derpå har jeg nok med å holde meg fast i rekka på båten og kontrollere balansenerve og mageinnhold. Svellet i den gamle sjøen gjør det vanskelig å fiske. Å fotografere er umulig. Utpå ettermiddagen endrer været seg som ved et trylleslag. Sola bryter gjennom, snart er himmelen skyfri og sjøen blikkstille. Det er slik havfiskerne vil ha det. Fotografene også. Nå fisker Asgeir fram den halvfrosne First Price-fisken sin og monterer den på et gigantisk jigghode med to store treblekroker. Den ene er knyttet til en fortom på 15 cm og kroket fast midt på fisken. Den andre sitter i enden av en 30 cm lang bit av grov sene og er huket fast i fiskehalen. Så lemper han den over rekka for å se hvordan den oppfører seg i vannet. Oppdrettsfisken svømmer i spiral, og det vil skape store problemer med snøretvinn og det som verre er. Asgeir som er en svært erfaren konkurransefisker med sterk vinnervilje, vet at det kan koste ham verdifull fisketid. Derfor haler han regnbuen om bord NR. 1, 2012

91


og justerer riggen til han er fornøyd. Så lar han den kalde fisken dykke mot dypet. Det tar bare noen minutter før den første fisken faller for Asgeirs agn, men dessverre – det er ingen kveite, men en torsk på 20. Den er fortsatt utmagret etter årets gyting og burde veid 30. Torsken bekrefter imidlertid teorien om at stor fisk foretrekker store agn; at bløtekake er bedre enn knekkbrød. KVEITEKØ

Jeg har alltid trodd at kveita er en bunnfisk som ligger som en helle på havets bunn og venter på et intetanende bytte. Jeg skulle snart lære at det ikke var tilfelle. Tore forklarer nemlig at kveita jakter på disse grunne områdene og ikke bare langs bunnen, men på alle dyp. Og kvelden før fortalte Trond at han til og med at han hadde sett kveite stige helt opp i overflata og snappe sjøfugl som forvokste tørrfluer. Teknikken til Asgeir tar høyde for dette. For å dekke så mye vann som mulig fisker vi fra drivende båt som han manøvrerer til grunnas ytterkant på vindsiden. Når vi driver riktig, dropper han agnet helt til bunns. Så sveiver han inn fem meter snøre. Her jigger han agnet sakte opp og ned i et halvt minutt, før han sveiver inn ytterligere fem snøremeter. Slik fortsetter han til agnet er helt opp i overflata. Så slipper han det til bunns igjen og fortsetter metodisk med heiseteknikken. Etter å ha perfeksjonert denne teknikken i fem dager, har vi en fantastisk opplevelse. Først er det Torunn som står med tvikroket stang i den ene båten. Øyeblikket etter slår det på en kveite for Geir i båten der jeg er. I

92

NR. 1, 2012

rask rekkefølge skjer det samme med Tore og Asgeir. Alle kjører altså kveite samtidig fra to båter som ligger ganske nær hverandre. Å fotografere situasjonen er vanskelig. PÅ TOKT MED KLEPPEN

Torunns fisk er først oppe. Den veier 18 kg. Geirs fisk er den neste i kveitekøen. Den veier bare 8–9 kg. Tores kveite kommer seg løs i kaoset idet den skal kleppes inne ved båtsida. Asgeirs fisk er råsterk og rikker seg knapt fra

«Det viser seg at det har gått 59 minutter fra Asgeir kroket kveita til den ligger på ryggen på dørken» bunnen. Da han har kjørt den i 20 minutter, skjønner vi at dette kommer til å ta tid, og at han trenger hjelp. Derfor manøvrerer Tore båten sin helt inntil Asgeirs i dønningene, slik at Geir kan entre den på samme måte som engelsk pirater bordet franske handelsskip. Mellom tennene har han imidlertid ingen sabel, men en ekstra klepp. Med Geir ved roret i Asgeirs båt, kan Torunn gi Asgeir en hjelpende hånd. Etter ti minutter kan han melde at fisken i dypet er litt veikere, så nå vil han ha på seg havfiskebeltet. Det er ingen lett oppgave å spenne det på ham der båten hever og senker seg i dønningene, men da det er på

plass, får Asgeir et lite overtak. Nå begynner han å pumpe storfisken opp mot overflata. Etter en stund kan Asgeir endelig rope: – Nå kommer den! Vi lener oss over ripa alle sammen for å se turens største fisk, men ikke før ser sjøuhyret båten, før det brådykker. Stangtoppen til Asgeir peker som en dirrende pinne ned i vannet. Snøret rives av snella som jamrer seg som et torturoffer. Dette gjentar seg to ganger til før Asgeir og Geir kan lirke den med buken i været over esingen med tre klepper i hodet. Om bord bryter helvete løs da 45 kg med muskler spreller som en nyfanget makrell. Etter at fisken er trygt i båten, ser jeg gjennom bildene mine av kjøringen. Det viser seg at det har gått 59 minutter fra Asgeir kroket kveita til den ligger på ryggen på dørken. Snakk om gladtime! n Reisefakta n Til Røst kommer du enten med fly eller ferge fra Bodø. n Ferge: Sjekk rutetidene på www.ovds.no n Fly: Sjekk rutetider og priser på www.wideroe. no n Team Mustads kveiteplasser er merket som waypoint 78,79, 80 og 81på GPS-en i båtene på Røst Havfiske Camping, som eies og drives av Trond Storåker. n Røst Havfiske Camping har 40 sengeplasser fordelt på ni rom i hovedhus, to hytter med seks sengeplasser, en hytte med fire sengeplasser og et hus med syv sengeplasser. Du kan også telte eller bo i campingvogn eller bobil. Kaiplass til egen båt og utsettingsrampe. Stort fryserom til fangsten. 50 fots fiskekutter med skipper til leie. Syv utleiebåter med ekkolodd, kartplotter, kompass, klepp, stangholdere og store fiskekasser.


FISKERI

Kvalitetsstyring – ISO 9001

Bedrifter har et stadig økende krav til inntjening, kvalitet og teknologiutnyttelse. Organisasjonene må ha et effektivt ledelsessystem og som brukes systematisk for å oppnå kontinuerlig forbedring. ISO sertifisering er grunnlaget for oppbygging av et effektivt kvalitetsstyringssystem. DNV er et av verdens ledende sertifiseringsorgan. Vi tilbyr det siste innenfor sertifisering av ledelsessystemer og bistår med å håndtere risiko i ulike offentlige og private virksomheter. Av våre tjenester kan nevnes statusanalyser og sertifisering etter ISO 9001 og 14001, CE merking, samt en rekke kurs innenfor kvalitets- og risikostyring. DNV leverer kurs som inspirerer til forbedring, endring og utvikling. Vårt mål er å skape en spennende og utfordrende læresituasjon med stor læringseffekt. Våre kursholdere med bred erfaring fra DNVs ulike fagområder, deler erfaring og kompetanse gjennom eksempler og gruppeoppgaver. Våre kurs innen kvalitetsstyring er relevant for deg som jobber med kvalitet og/eller miljøansvar. All Management System Henvendelse DNV Harstad v/Dag Julian Eilertsen Telefon: 77016550 – Mobil: 97759528 E-post: dag.julian.eilertsen@dnv.com

MANGING RISK

NR. 1, 2012

93


Etablert i fiskerikommunen Øksnes, har Øksnes Entreprenør spesialisert seg på leveranser til regionens fiskerinæring.

BYGGTORGET: Barry Olsen er medeier og daglig leder i selskapet. Her foran bygget de er lokalisert

i midt i Myre sentrum.

Entreprenør med fokus på fisk K

ontrollverket stiller spesielle krav for mange av byggene i denne industrien. Det har gjort at vi har ervervet oss nødvendig kompetanse og det nødvendige utstyret som trengs for å kunne ta på oss alle typer oppdrag for den voksende næringen, forklarer daglig leder hos Øksnes Entreprenør Barry Olsen. Totalentreprisene og hovedentreprisene til fiskeribransjen er etter hvert blitt mange. Spennet strekker seg fra foringshaller og heissjakter, til fryselager, pallelager og nybygg for yngelproduksjon, og prosjektene er utført over et stort geografisk område. BRA START

Selskapet ble stiftet i 1996, på tuftene av det tradisjonsrike entreprenørselskapet Martin Olsen AS. Det førte til bra med erfaring og kompetanse allerede ved oppstarten av det nye selskapet. Ved siden av denne kompetansen har en innovativ holdning i forhold til utstyr og maskiner sørget for at entreprenøren fra Vesterålen til en hver tid har ligget i forkant, og kunnet tilby kundene fornuftige løsninger på alle type oppdrag. – Vår styrke ligger på mange måter i bredden av tjenester og fleksibiliteten rundt disse. Vi har ervervet oss mye spesialutstyr som gjør oss i stand til å ta på oss mange ulike

94

NR. 1, 2012

spesialoppdrag. Heving og flytting av bygg, kjerneboring og betongsaging er eksempler på noe av dette, forklarer Olsen. Av større oppdrag de siste årene årene kan nevnes fundamentering av fiskesilo ved forfabrikken Biomar på Myre og fundamentering av hurtigruten Finnmarken som ligger ved hurtigrutemuseet på Stokmarknes. Bygging av flere kaianlegg, og hovedentrepriser ved oppføringen av flere skoler og sykehus i landsdelen, bekrefter at Øksnes-bedriften er i stand til å ta på seg et bredt spekter av oppdrag, også de virkelig store. STOR PÅ KAI

Kompetansen deres rundt kaibygging er også noe som etterspørres i stadig større grad. Det har ført til at de nå har startet produksjon av betongelementer til dette formålet i egen fabrikk på Myre i Vesterålen. Den nye fabrikken har gitt bedriften fem ganger større produksjonslokaler enn det de hadde. – Bygging av kaier etter elementmetoden gir kortere byggetid i forhold til konvensjonelle kaier. Dette fordi elementproduksjon kan gjøres parallelt med pælearbeidet samt plastring/fyllingsarbeider. Systemet gjør også at man ikke er så avhengig av vær, vind, flo og fjære, forklarer Olsen.


KRANBIL: En moderne kranbil for tyngre løft

FISKERI

er en del av maskinparken som Rune Olsen disponerer.

BYGG: I Hammerfest har Øksnes Entreprenør

bygget en isoporfabrikk i stål, et fryselager og en slaktehall.

Ved at mesteparten av betong- og armeringsarbeidet utføres i elementer og skjer under kontrollerte og tørre forhold, unngår man i tillegg kontakt mellom betong/armering og saltvann, legger han til. Kaiene prosjekteres ut fra de ønsker som tiltakshaver har med hensyn til utforming, plassering samt krav til nødvendig belastning o.l. – Produktene er godt mottatt i markedet, og vi har den nødvendige kompetanse som skal til for å kunne være totalentreprenør og hjelpe kundene fra prosjektets spede start til ferdig produkt, sier Olsen. Ved siden av fiskeribransjen er oljeindustriens framgang i nord også av stor interesse for den anerkjente kaiprosjektøren. – Vi er nå i gang med et større prosjekt på Horvnes i Sandnessjøen, hvor vi bygger en større kai på baseområdet, legger han til. I tilknytning til entreprenørselskapet, driver de også salg av byggevarer fra datterbedriften, Byggtorget AS. – Begge disse virksomhetene er samlokalisert i Storgata på Myre og utfyller hverandre på mange måter. Gjennom byggevareselskapet kan kundene våre i tillegg få leid en del nødvendig verktøy og utstyr, avslutter Olsen. n

www.oeeas.no

NR. 1, 2012

95


Tredobler Kapasiteten – etter større utbygging Etter enn utvidelse på nesten 2000 kvadratmeter, er Ted Endresen og Myre Fiskemottak nå klar for å møte årets skreisesong. Med de nye fasilitetene på plass, har mottaket tredoblet kapasiteten for ferskpakking av fisk, og satser på å ta i mot 10.000 tonn råstoff i løpet av inneværende år.

D

en storstilte utbyggingen kommer som følge av lengre tids planlegging. Selskapet har i flere år vært av de mest moderne fiskemottakene langs kysten, og søker til en hver tid å være innovativ og nyskapende i sitt arbeid. – En av hovedhensiktene med denne utvidelsen er å kunne gjøre mer av det vi virkelig er gode på. Nemlig ferskpakking av fisk, forklarer Endresen. – Ferskpakking er en krevende øvelse som fordrer god plass og god logistikk. God nok plass til disse pakkelinjene er noe som har hatt stor prioritet under planlegging av nybygget, legger han til. Det nye tilbygget som vil knytte dagens fiskebruk sammen med administrasjonsbygget, vil blant annet gi selskapet ei ny kar-vaskelinje, de vil få større kjøleanlegg, nye lasteramper og generelt bedre plass til alle deler av produksjonen. I sum vil det føre til større kapasitet og kortere tid fra båten er inne til fisken er ute. STORE PÅ SKREI

Et kjempebra skreiår, gjorde at selskapet i fjor endte på godt over 7000 tonn mottatt fisk. Det var rundt halvparten av alt råstoff som ble landet på Myre i fjor. Selv tre ukers uvær og landligge midt i sesongen klarte ikke å hindre 2010 å bli et veldig godt skreiår Tall fra Råfisklaget viser også at rundt

96

NR. 1, 2012

500 av i alt 2500 kilo skrei som ble fisket i Norge i fjor, ble levert til Myre Fiskemottak. Det vil si at selskapet tok i mot 1/5 av alle skreien som ble levert her til lands i løpet av 2010-sesongen. Markedet for fersk skrei er voksende i Europa, og Myre Fiskemottak selger blant annet denne merkevaren til Frankrike, England og Spania. FØRST OM FREMST FERSKT

Med millionutbygginga ferdig kan firmaet nå ferskpakke tre ganger så mye fisk som i 2010. Selv om fersk fisk er hovedproduktet, åpner utbyggingen for større satsing også på andre områder. – En annen stor fordel med utbygginga er at vi får mulighet til å starte bearbeiding av enkelte produkter. Da tenker vi på gryteklar tørrfisk, ferdig lutefisk og andre produkter. Hensikten er delvis å sikre flere helårsarbeidsplasser. I dag er det veldig mange sesongarbeidere og desto færre utenfor sesongen. Det er ei utfordring både for oss og dem, sier Endresen. Den ledige arbeidskapasiteten utenfor høysesong har gjort at Øksnes-bedriften sammen med to andre fiskekjøpere i Myre Havn har gått sammen og dannet et selskap som produserer saltfisk. Satsingen på tørrfisk har ført til at Myre fiskemottak har investert i et tørrfiskanlegg på

Gimsøy i Lofoten. Notø AS som ble overtatt for et drøyt år siden, fikk i løpet av fjoråret hengt 1000 tonn fisk. Noe i Lofoten, Resten på Finnmarka. Italia, Kroatia, England og Nigeria er de viktigste markedene for selskapets tørrfisksatsing. – Ved siden av å gi mer arbeid til flere, har vi tro på at dette kan bli et flott tilskudd til bedriften, avslutter Endresen. ÅPENT HELE DØGNET

Hos Øksnes-bedriften vil fiskerne aldri komme til stengte dører under sesongen. Bedriften tar i mot fisk 24 timer i døgnet. – Det er viktig for oss å kunne gi de som kommer til Myre et godt tilbud. Mange fiskere er slitne etter en lang dag på havet. Da kan vi tilby dem å ta hånd om fangsten fra den er kommet til kai. Dette er et tilbud som etterspørres mer og mer, og som ser ut til å være noe fiskerne setter stor pris på. At stadig flere båter ønsker å levere fangsten hos oss, spesielt på vinterstid, tar vi som et tegn på at vi har lyktes i arbeidet med å legge til rette for de ulike fiskerne, sier daglig leder Ted Endresen.

«Det er viktig for oss å kunne gi de som kommer til Myre et godt tilbud» I tillegg til håndtering av fangst, kan bedriften også tilby nye og moderne rorbuer med sanitær-anlegg, hvor det er mulig å vaske klær, dusje og lage mat. En flott kai står disponibel for de som måtte ønske å besøke bedriften, og man kan også tilby bil for de som ønsker å være litt mer mobil mens de deltar i fisket. Trådløs internettilgang til alle som ligger i kø, er også noe bedriften kan tilby. – Om årets sesong vil bli like god som fjorårets, slik at alle planene våre kan settes ut i livet, gjenstår å se. Torskekvotene til kystflåten har i alle fall økt, noe som er et tegn på at også torskebestanden er i vekst, avslutter Endresen.n Myre Fiskemottak A.S n Mottak og salg av fersk fisk, lever og rogn. n Produksjon av slag- og lutefisk. n Utleie av rorbuer til turister n Daglig leder: Ted R. Endresen n Adresse: Bolstadvei 5,8430 Myre n Telefon: 76133200 / 91347380 n E-post: ted@kystrederi.no


Foto: Rolf M. Aagaard.

FISKERI

p책 ferskpakking

NR. 1, 2012

97


– Et gjennombrudd for vår satsing mot oppdrettsnæringen. Slik beskriver daglig leder hos ComPartner, Jostein Martinsen, den nylig inngåtte avtalen med Orbit GMT.

ComPartner med viktig kontrakt

A

vtalen sikrer Orbit GMT eksklusiv rett til å forhandle ComPartners produkter og tjenester til havbruksnæringene i Norge og det internasjonale markedet. I snart 20 år har ComPartner vært en viktig aktør i Nord Norge innenfor teknologiområdene TeleCom, RadioCom og DataCom DATACOM

Linking og fjernstyring av oppdrettsanlegg blir viktig for oppdrettsbransjen i tiden som kommer. Stadig flere kunder etterspør løsninger for fjernovervåking og fjerndrift av oppdrettsanlegg. Orbit GMT har alt utviklet slike løsninger. For å styrke egen kompetanse og kapasitet innenfor dette feltet, har Orbit GMT vært på jakt etter en aktør som både har gode produkter og god kompetanse og erfaring innen tele- radio og datakommunikasjon. ComPartner skal også bistå med prosjektering, radioplanlegging samt installasjon av komplekse systemer. – Vi har valgt ComPartner som samarbeidspartner etter å ha testet deres

og vil føre til flere nyansettelser de neste årene, forklarer Jostein. Men verdien av avtalen vil være svært liten om vi ikke fortsetter å levere kvalitet. Det klarer vi ved å ha fokus på og fortsatt være en seriøs og troverdig aktør i dette markedet, føyer Martinsen til. Forutsetningene for dette er absolutt til stede. Allerede i nær fremtid håper Martinsen at ComPartner kan få på plass en ordre til oppdrettsnæringen i Scotland. Selskapet jobber også for tiden hardt med et pilotprosjekt for Nordlaks ved Børøya utenfor Stokmarknes. – Uten å nevne for mange detaljer, kan jeg røpe at dette prosjektet vil revolusjonere sikkerhets- og kommunikasjonsbiten for oppdrettsnæringen, avslutter Martinsen.

RADIOCOM

ComPartner er en stor aktør på leveranse av komplekse radiokommunikasjonsløsninger i landsdelen. Selskapet har i dag ansvaret for brannvarslingsløsninger til 20 kommuner i regionen. ComPartner drifter nødsambandsløsninger til flere kraftselskaper. Dette er løsninger som må virke når all annen infrastruktur som eks. strøm er nede. Det settes strenge krav til oppetid på alle løsninger. Nylig inngikk de en stor avtale med LKAB om levering av radiokommunikasjonsutstyr.

«Vi kjenner landsdelen, bedriftene og folket» produkter og løsninger grundig, sier daglig leder Stig Domaas Førre i Orbit GMT. – Vi stiller strenge krav til produktkvalitet og driftssikkerhet, og ComPartners produkter har vist seg å møte disse kravene. Vi ser det som sannsynlig av vi skal kunne levere over 99% oppetid med ComPartners løsninger, sier Førre. Med en av bransjens største og mest anerkjente leverandører som samarbeidspartner, åpner det seg nå enorme muligheter for Harstad-bedriften. – For oss er denne avtalen meget viktig,

98

NR. 1, 2012

gir trygghet for de som har havet som arbeidsplass. Radio og vannsensor er integrert i praktiske redningsvester og kan automatisk ringe opp til eks. vaktsentral ved uhell, eller aktiveres manuelt

TELECOM

Person iført redningsvest med Profish sikkerhetsløsning. PROFISH SIKKERHETSLØSNING

Selskapet er også blitt en stor aktør innen sikkerhetsløsninger til havbruksnæringen. De sørger for at røktere nå kan jobbe trygt under alle forhold. ProFish systemet er en avansert og robust kommunikasjonsløsning, som med vanntette VHF radioer og vannsensor

Selskapet er også en av få aktører innen telekommunikasjon i landsdelen. Totalt har de over 400 ulike telefoniløsninger i drift i Norge. Kundene strekker seg fra småbedrifter til store nasjonale selskaper. Dagens telefoniløsninger er enten IP eller SIP basert og ønske om integrasjon mot andre datasystemer er en del av hverdagen. ComPartner har høy kunnskap innen TeleCom og har som mål å være foretrukket leverandør også i fremtiden. De har i tillegg inngått et


FISKERI telefonisamarbeid med Hålogaland IKT, der de sammen har utviklet en IP-telefoniløsning rettet mot bedriftsmarkedet.

SPESIALIST PÅ FÔRING, OVERVÅKING OG FJERNSTYRING

ET HAV AV MULIGHETER

n Leverandør av utstyr som er helt avgjørende for lønnsom og sikker drift av oppdrettsanlegg. Vi har mer enn 20 års erfaring i å utvikle og levere innovative og robuste løsninger. Alt utstyr er konstruert for å fungere problemfritt i minimum 10 år i krevende omgivelser. I løpet av disse årene har vi levert over 4000 kameraløsninger og 250 sentralfôringsanlegg. Flere av undervannskameraene vi leverte for 15 år siden er fortsatt i drift og gjør fortsatt sin viktige jobb nede i merdene.

– Vi kjenner landsdelen, bedriftene og folket. Selskapet eies av våre ansatte og vi står fritt med tanke på valg av leverandør, og er nøytrale ved salg av teknologi. Vi har høy kompetanse innen våre fagområder, og kan skreddersy løsninger basert på en lang rekke teknologier, sier Martinsen. n

Orbit GMT

COMPARTNER n Etablert i Harstad 1993. n Er en uavhengig og ledende teknologileverandør av tele-, data –, og radiokommunikasjon til privat næringsliv og offentlig sektor i landsdelen. n 8 ansatte. n Oms 2011 13,7 mill n Markedsområdet i hele Norge. n ComPartner AS - Tore Hunds gate 5, 9404 Harstad n Telefon: 77 01 31 00 - Telefaks: 77 01 31 25

Daglig leder Jostein Martinsen.

n Komplette fôrflåter, fra 150 til 450 tonn n Sentralfôringsløsninger for smolt- og matfiskanlegg n Kameraovervåking og fjerndrift av merder og anlegg n Komplett løsning - en leverandør - ett ansvar n Full kontroll med miljøforhold, fisk og fôropptak n Sjekk fisken og styr fôring fra fôrflåte, arbeidsbåt eller sentralt kontrollrom n Se ubudne gjester på anlegget - video lagres på harddisk Automatisk logging av miljødata på ulike dyp - alle data lagres på disk

www.compartner.no

NR. 1, 2012

99


Redusert verdi og økt volum for lakseeksporten i januar I årets første måned ble det eksportert 67 tusen tonn laks målt i produktvekt.

D

ette er en økning på 12 tusen tonn, eller 22 % mot januar i 2011. Verdien av norsk lakseeksport i januar 2012 var på 1,9 milliarder kroner, en nedgang på 423 millioner, eller 18 % fra samme måned i fjor. – Eksportprisen for fersk hel laks var i januar kroner 25,99 per kilo. Dette er 13,48 kroner lavere enn for ett år siden, men det er aldri blitt registrert større eksportvolum av norsk laks for januar måned. Sammenlignet med januar 2005 er det over en dobling i volumet. Det er Russland, Frankrike og Polen som i denne perioden har bidratt med den største volumøkningen. Russland største volummarked for norsk laks Målt i volum er det størst vekst til Frankrike og Russland i årets første måned. Totalt ble det eksportert 10 173 tonn laks til Russland, en vekst på 57 % sammenlignet med januar 2011. Fersk hel laks er det største produktet som utgjør 93 % av den totale eksporten. Til Frankrike ble det eksportert totalt 8 917 tonn laks, mot 7 884 tonn samme måned

i fjor. Dette utgjør en vekst på 13 %. Fersk hel laks er også det viktigste lakseproduktet som eksporteres til Frankrike, og utgjør 84 % av den totale eksporten. Fersk filet utgjør 15 %.

fersk filet 72 % og fryst filet 19 % av den totale eksporten målt i volum. For samme periode i 2011 var fordelingen 50 % og 29 %, mens de i år utgjør 22 % og 56 %.

NEDGANGEN TIL USA FORTSETTER

VEKST I ØRRETEKSPORTEN

Det ble i januar eksportert totalt 1 322 tonn laks til USA, sammenlignet med samme måned i 2011 og 2010 er reduksjonen henholdsvis 30 % og 51 %. Det er en endring i produktene som går fra Norge til USA, fra fersk filet til fryst filet. I januar 2010 utgjorde

I januar ble det eksportert totalt 4 697 tonn ørret, en økning på 77 % mot samme måned i fjor. Målt i verdi ble det eksportert for 146 millioner kroner, en vekst på 26 millioner. Russland er fortsatt det viktigste markedet for norsk ørret, etterfulgt av Japan og Taiwan. n

Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge

Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner •Salg •Service •Rådgivning

100

NR. 1, 2012

Hovedkontor Tromsø: Skattøra vn 71, 9018 Tromsø Tlf. 77 62 43 70 www.tekniskservice.no firmapost@tekniskservice.no

Transportable kompressorer


FISKERI

Vesterålen Fiskeripark AS koordinerer på vegne av Nordland fylkeskommune, fellesstanden, Arena Nordland, på verdens største og viktigste sjømatmesse i Brüssel.

Næringsnær forskning og utvikling

S

tanden er en felles profileringsplattform for sjømatbedrifter i Nordland, og har vært representert på European Seafood Exposition (ESE) siden 2007. Hvert år tiltrekker sjømatmessen kjøpere fra over 140 land og over 1600 utstillere. Dette er en unik arena for aktører som ønsker å lansere nye produkter, møte nye kjøpere, lære nye trender og få innsikt i og tilgang til det globale sjømatmarkedet.

– Vår rolle under sjømatmessen er å tilrettelegge og koordinere fellesplattformen for de marine bedriftene i Nordland samt bistå disse under selve messearrangementet, forteller daglig leder Keven Vottestad. Vottestad mener deres rolle under messen i Brussel er en del av en større målsetning om å tilby tjenester ut fra næringens egne ønsker og behov. – Prosjektene vi arbeider med er for det meste initiert av fiskerinæringen selv. Bedriftene definerer prosjekter ut fra ønsker og konkrete behov. Vi driver prosjektene fremover på vegne av initiativtakerne, sier Vottestad, som påpeker at prosjekteierne både er offentlige og private aktører og institusjoner. Prosjekteierne kan også være organisasjoner som driver med forskning, utvikling eller utdanning i sektoren. – Når det er næringen selv som initierer prosjektene er det aktørene selv som definerer mål og resultat. Da unngår man at prosjektene blir ”prosjekter for prosjektenes skyld”, understreker han. BREDT TJENESTETILBUD

Vesterålen Fiskeripark tilbyr imidlertid en rekke andre tjenester til marin sektor, i tillegg til å arrangere eller koordinere ulike arrangementer og messer. Mange av Fiskeriparkens prosjekter de siste årene har gått ut på å gjennomføre utredninger, konsekvensanalyser og prosjektledelse av marine prosjekter. Vesterålen Fiskeripark har i de siste årene arbeidet med prosjekter rettet mot ungdom og rekruttering til den marine næringen. Sentralt i dette arbeidet er motivasjons- og rekrutteringsseminarene ”En Glad Laks” og ”Stolt Ung Fisker”, som er årlige

arrangement. Bedriften har etter hvert også fått bred erfaring med bedriftsrådgivning, marin inkubasjon og drifting av selskaper. GASELLE

Vesterålen Fiskeripark har en bred sammensatt eierstruktur, bestående av både offentlige og private aktører fra regionen. Dette gir bedriften en sentral posisjon i fiskerinæringen i Vesterålen.

«Dette er en unik arena for aktører som ønsker å lansere nye produkter» De ble i 2011, for andre året på rad, tildelt den prestisjetunge Gaselle-prisen fra Dagens Næringsliv. Prisen deles ut en gang i året til norske bedrifter med jevn omsetningsøkning over flere år. – Vi har hatt en veldig positiv utvikling de siste årene, og vi har stor tro på at den vil fortsette. For å styrke fiskerinæringa i Vesterålen og Nordland, er det viktig at bedriftene utvikler sin kompetanse, gjennom næringsnære og brukerstyrte prosjekter, avslutter han.n

www.fiskeriparken.no NR. 1, 2012

101


102

NR. 1, 2012


FISKERI

Gjennom å tilby høyteknologiske laboratorietjenester jobber de ansatte hos Toslab hver dag med fokus på å høyne matsikkerheten og vannkvaliteten hos kundene sine.

For sikkerhets skyld V

i tar alle høyde for at maten vi spiser og vannet vi drikker er rent og fri for farlige bakterier. Fra tid til annen dukker det likevel opp situasjoner hvor bakterier som listeria, E.coli og andre uheldige bakterier påvises i mat og drikkevann. Da kobles Toslab inn. Aller helst ønsker de å avdekke forekomster av farlige bakterier før produkter slippes ut på markedet, men i enkelte situasjoner kan de også kobles inn etter at utbrudd er påvist, og mennesker er blitt syke. SIKRER FISK OG VANN

Primært jobber Toslab mot større fiskerikunder, nordnorske kommuner og vannverk. Kommuner og lokale vannverk er lovpålagt å sjekke drikkevannet kontinuerlig, en tjeneste Toslab gjennom flere år har spesialisert seg på. Også den stadig voksende fiskerinæringen som hver dag sender tusenvis av tonn med fisk ut av landet, må gjennomføre kontinuerlige lovpålagte kontroller. Holdbarheten på fisk sjekkes bl.a ved å analysere total flyktig nitrogen (TVN) og kimtall.

– Vi opplever en økende etterspørsel av våre tjenester fra fiskerinæringen, og jobber hele tiden for å ligge i forkant for å kunne tilby næringen det ypperste av analyser og arbeidsmetoder, forklarer laboratoriesjef Vegard Tennes. At de er en bedrift med høy kompetanse er det ingen tvil om. Det meste av selskapets

«Vi opplever en økende etterspørsel av våre tjenester fra fiskerinæringen» virksomhet skjer inne på laboratoriet, av mennesker med mange års bransjeerfaring, utdannet innen mikrobiologi og kjemi. For å sikre tjenester med høyest mulig kvalitet har Toslab innført kvalitetssikring basert på ISO 17025, og er akreditert for mikrobiologiske og kjemiske analyser For to år siden kjøpte bedriften en moderne PCR-maskin som gjør dem i stand til å

identifisere ulike bakterier mer effektivt og presist enn tidligere. – Gjennom ulike miljøprøver kan vi med dette verktøyet påvise bakteriens DNA i løpet av et døgn. Med tidligere arbeidsmetoder kunne responstiden på samme type analyser være opp mot en uke, informerer Tennes. – I situasjoner hvor man finner noe i et produkt, har ikke dagens kunder tid eller råd til å vente en uke på analysesvar. Vi har som mål å styrke våre kunders konkurranseevne, og PCR-maskinen er et viktig verktøy i arbeidet med å nå dette målet, legger han til. Også mattilsynet benytter seg av tjenester fra Tromsø-analytikerne. Sammen har de utformet en avtale som foreløpig strekker seg over to år. Avtalen med Toslab har til hensikt å dekke Mattilsynets behov for laboratorietjenester i Tromsø-distriktet. n

TosLab AS ble etablert i 1998, og er i dag 100% eid av Odd Berg Gruppen. I august 2001 overtok TosLab AS laboratoriet til Næringsmiddeltilsynet i Tromsø, og vi er i dag ni ansatte. Du finner oss på vestsiden av Tromsøya, med gode fly-, båt- og bussforbindelser til resten av landsdelen.

vargen.no

Tryggere næringsmidler styrker din konkurranseevne

TosLab AS utvikler og selger mikrobiologiske og kjemiske analyser av næringsmidler, vann, hygiene og miljø. Vi har et bredt spekter av både akkrediterte og ikke-akkrediterte analyser. Alle våre analyser er underlagt vårt kvalitetssystem med tilhørende kontroller. Vårt mål er å bidra til trygge næringsmidler og styrke våre oppdragsgiveres konkurranseevne ved å sikre høy kvalitet på produkter. Vi analyserer næringsmidler, vann og renhold i produksjonsmiljø. Kompetansestøtte inkluderer å utarbeide internkontrollsystem, bestemme kritiske kontrollpunkt, kjemisk og mikrobiologisk rådgivning, og kvalitetssikring etter regelverk og interne spesifikasjoner.

www.toslab.no To s L a b A S , S j ø l u n d v e i e n 3 , P o s t b o k s 2 0 6 4 , 9 2 6 6 Tro m s ø • T l f :

77 62 43 60 • Fax: 77 62 43 61 • Epost: post@toslab.no

NR. 1, 2012

103


Flere års dedikert arbeid med forebyggende fiskehelse har gitt oppdrettsbedriften Mainstream Norway AS store miljømessige og økonomiske gevinster.

Forebyggende fis D

et finnes imidlertid fortsatt useriøse mindre aktører som ødelegger mye av næringens rykte, mener administrerende direktør i Mainstream, Snorre Jonassen, som tar omgivelsenes krav om miljøvennlighet på alvor. Det stadig økende presset fra miljøorganisasjoner, laksefiskere, kunder og et skjerpet lovverk, har ført til økt oppmerksomhet på sikkerhet og forebyggende tiltak i oppdrettsnæringen. Mainstream Norway er med sine 350 ansatte fordelt på sine lakseslakterier, settefiskog opprettsanlegg i Nord-Norge, en betydelig aktør i næringen. Bedriften satte i 2006 i gang en ny strategisk satsning på forebyggende fiskehelsearbeid. I dag sitter de igjen med mange nyttige erfaringer etter dette arbeidet. Det har også gitt omfattende økonomiske og miljømessige gevinster. For eksempel har de redusert svinnprosenten betydelig. – Svinnprosent for havbruksnæringen i Norge er omkring 20% for matfiskeproduksjon, noe vi synes er veldig høyt, sier Jonassen. Fiskehelsesjefen ved bedriften, Karl Fredrik Ottem, påpeker at det alltid blir noe svinn, men at man har mye å gå på.

104

NR. 1, 2012

– Det er jo snakk om dyr i fangenskap, og alle dyr overlever jo ikke i naturen heller. Det er alltid risiko for sykdom og død. Fra fisken settes i sjøen og til den slaktes går det mellom 16 til 20 måneder. Mye kan gå galt både før og i denne prosessen, noe som fører til svinn. Derfor er det så viktig med forebyggende fiskehelsearbeid, sier Ottem.

«Myndighetene har blitt flinkere til å gå oss etter i sømmene, noe vi også vil de skal gjøre. Vi søker alltid å ligge i forkant av regelverket» LITE FOREBYGGING OG MYE BRANNSLUKKING

Forebyggende fiskehelsearbeid er imidlertid ikke bare gunstig økonomisk sett – det handler vel så mye om miljøhensyn som for eksempel det å hindre spredning av lakselus. Selv om veterinærtilsyn ved oppdrettsanleggene ble pålagt næringen tidlig

på 80-tallet, mener direktør Jonassen at det har hersket en ukultur i næringen rundt denne problemstillingen. – Fokuset på helse har først kommet når man har oppdaget dødelighet og sykdom. Tradisjonelt sett har det i næringen vært for lite fokus på forebygging og for stort fokus på brannslukking. Direktøren mener også at mange bedrifter har vært redde for å føre tilsyn med helsesituasjonen til fisken, rett og slett på grunn av frykt for konsekvensene av å oppdage avvik og problemer. Fiskehelsesjefen ved Mainstream Norway påpeker samtidig at det har blitt bedre de senere årene. – Det blir heldigvis færre og færre av disse useriøse småkongene, som skaper et dårlig rykte for hele næringen. Useriøse aktører skvises mer og mer ut, og anleggene får mer og mer lukkede systemer. Myndighetene har blitt flinkere til å gå oss etter i sømmene, noe vi også vil de skal gjøre. Vi søker alltid å ligge i forkant av regelverket, sier han. Alle oppdrettsbedrifter er lovpålagt å ha helsetester av laksen. Mens mange bedrifter


FISKERI

iskehelsearbeid har interne tilsynsorganer, har Mainstream Norway valgt å benytte eksterne fiskehelsetjenester, som et ledd i satsningen på forebyggende tiltak. – Vi har ingenting å skjule og derfor benytter vi oss alltid av eksterne tilsyn. HOLDNINGSKAPENDE ARBEID

Fiskehelsesjef Ottem forteller om en rekke praktiske tiltak der det viktigste kanskje er det interne holdningsarbeidet. – Det er utrolig viktig at alle ansatte har de rette holdningene og at dette gjennomsyrer hele verdikjeden. Det handler blant annet om grunnleggende respekt for dyr. Vi jobber mye med dette gjennom interne kurs og generell opplæring, forteller han. Av rent praktiske tiltak blir all fisk vaksinert, noe som også er blitt lovpålagt.

Mainstream har imidlertid gjort enda mer en det loven krever. – Vi avler rogn vi vet ikke er bærere av virus. På denne måten sikrer vi oss fisk som er mest mulig resistent mot sykdom, legger Ottem til. Et annet tiltak handler om ren driftsoptimalisering. Optimalt utstyr hindrer for mye direkte kontakt med laksen, som både kan forårsake stress og nedsatt immunfunksjon. Ottem forteller også at de har skaffet seg instrumenter til å gjøre fysiske målinger av hvordan ulike prosesser fungerer. De har blant annet redusert mengden rogn i settefiskeanleggene på bakgrunn av slike målinger. Gjennom å alltid arbeide forebyggende er bedriftens mål å holde anleggene så frie som mulig for lakselus. Lakselus behandles med kjemikalier, og ved å arbeide forebyggende reduserer man mengden lakselus, som igjen reduserer kjemikaliebruken. Mainstream har også bidratt i utviklingen av en ny brønnbåt, som skal bidra til å hindre sykdomsspredning gjennom slike båter som går mellom ulike anlegg.

– Det har nærmest vært et paradigmeskifte i næringen de seneste årene. Vi merker at kundene blir stadig mer kravstore. For oss står og faller alt på at vi evner å være bærekraftige. Når det gjelder rømt laks og problemet med lakselus, er vi åpen for innspill og tar gjerne dialogen på det. Vi må ha et godt naboskap med villaksen. Presset fra laksefiskere er viktig, sier fiskehelsesjef Ottem, som selv er en ivrig laksefisker. – Hele driften vår skal rettes mot forebygging. Må man drive med brannslukking er det for sent. Så enkelt er det, avslutter Ottem. n

EKSTERNT PRESS

I tillegg til et skjerpet lovverk merker Mainstream Norway et kraftig eksternt press, både fra mer bevisste kunder og laksefiskere.

www.mainstream.no

NR. 1, 2012

105


Etter å ha trukket sin forrige virksomhet fra verftsbyen ved inngangen til Lofoten, etablerer elektroentreprenøren IMES AS i Tromsø, på nytt avdeling i Svolvær.

Tilbake i Svolvær T

ilgang på jobber, samt et sterkt og profesjonelt maritimt miljø gjør at vi igjen ønsker å satse i Lofotens hovedstad, forklarer daglig leder Hans-Erik Johansen. Verftsmiljøet i Svolvær er ikke selvforsynt nok innenfor skipselektriske -og skips-elektroniske tjenester. De må ofte i forbindelse med oppdrag hente disse eksternt. Handelslekkasje til Tromsø, Harstad og Bodø er derfor betydelig. Dette har IMES i samråd med lokale aktører tenkt å gjøre noe med, iflg. Johansen: Gode tider innen fiskerier og oljerelaterte skipsnæringer, samt den anleggsoppbygging som har funnet og finner sted i Svolvær området gjør «timingen» for ny satsing riktig. VIL STYRKE VERFTSMILJØET

Foretningsområder blir salg, service, engineering og installasjoner innen maritim elektro, maritim elektronikk og maritim industri. Hovedvirksomheten til IMES AS avd.

106

NR. 1, 2012

Svolvær blir å tilby leveranser av kvalitetsvarer og tjenester innenfor det produkt- og tjenestespekter som bedriften betjener i dag, med hovedvekt på de maritime og industrielle elementer. Den nye avdelingen skal aktivt bidra med høyt kompetente tjenester, erfaring og kapasitet innenfor sitt forretningsområde. Dette på en måte som bidrar til å komplettere og bygge stabile lokale arbeidsplasser, som opprettholder og styrker infrastrukturen rundt de maritime industriklynger og eksisterende verfts-miljøer i Svolvær spesielt, og i regionen generelt. FLERE NYE STILLINGER

For å formelt etablere avdelingen starter elektroentreprenøren foreløpig med en autorisert person med lang fartstid innen ledelse av maritim elektro- og maritim industri. Vedkommende får utfordringen med å bygge opp avdelingen. Lokaliseringen blir i de tidligere administrasjonslokalene

til Skarvik-anlegget i byen (Vestfjordgt. 96). Her har man unik maritim beliggenhet samlokalisert med andre maritime bedrifter, og god tilgang til kaier og verkstedfasiliteter. Det blir en utfordring å bemanne avdelingen med kompetente fagfolk/teknikere. Deretter med lærlinger. Her vil vi ta initiativ overfor de videregående skoler for i første omgang - utplassering. – Vi trenger både ingeniører/teknikere, montører og lærlinger, informerer Johansen. IMES sammen med sine maritime samarbeidspartnere vil også kunne kanalisere arbeid til Svolvær. Bedriftens lange erfaring, innovative kompetanse, kapasitet, fleksibilitet og brede spekter av anerkjente leverandører skal bidra til å styrke den lokale og regionale maritime industri. Det vil bidra til ytterligere å,forsterke Lofotens attraktivitet i forhold til konkurransen om maritime oppdrag. 30 ÅR I BRANSJEN

IMES AS er en autorisert elektroentreprenør


FISKERI

Kina kjøper norsk fisk som aldri før

«Den nye avdelingen skal aktivt bidra med høyt kompetente tjenester, erfaring og kapasitet innenfor sitt forretningsområde»

som har spesialisert seg på elektriske- og elektroniske installasjoner ombord i skip, primært fiskebåter. Bedriften ble etablert i 1981. Selskapets hovedkontor ligger i Tromsø, og er lokalisert på Kræmer`s anlegg. Her er tilgjengelige kaier, og fartøyene kan få utført tjenester innen mekaniske fag, kjøl/frys, isolering, proviant og fiskebruk, forklarer Johansen. Bedriften har kjøpt eget kaianlegg i Tromsdalen, og arbeider med planer om nytt bygg på området. IMES tar jobber over hele landet, og har i tillegg hatt store prosjekter i Russland, Portugal og Polen. – I Tromsø jobber vi også med elektriske installasjoner for industri, næringsbygg som butikker og kontorer, idrettsanlegg og boliger, informerer Johansen. – Vårt mål for framtiden er å opprettholde, forbedre og øke vår tilstedeværelse på elektriske og elektroniske installasjoner og tjenester innenfor våre maritime og industrielle spesialområder. – Vi jobber også bevisst med å utvikle andre markedsområder for bygningsutstyr for å kunne tilby våre tjenester også utenfor vårt naturlige område, avslutter Johansen. n

Kineserne er sinte over Nobels fredspris, men fisk må de ha.

F

www.imes.no

ra 2010 til 2011 økte Norge sjømateksporten til Kina fra 2,3 til 2,5 milliarder kroner. Veksten til Kina står i motsetning til nedgang i salget av norsk fisk. I samme periode falt nemlig eksporten både i kroner og mengde, viser tall fra Norges sjømatråd. I kroner falt eksporten fra 53,6 til 53,0 milliarder kroner, mens volumet falt fra 2,7 til 2,3 millioner tonn. I store tall beholdt vi altså inntektene, selv om volumet falt. Årsaken var høyere priser. De største eksportlandene Over halvparten av norsk fiskeeksport går til de 27 EU-landene, som importerte fisk for drøyt 30 milliarder kroner i fjor - omtrent som året før. De største enkeltlandene er Russland (300.000 tonn), Danmark (176.000 tonn) og Kina (167.000 tonn) - noe som gjør de kinesiske markedet større enn både Japan, Frankrike og Tyskland i volum. I kroner og øre er Rusland og Frankrike desidert størst. Samråd om Kina Fra andre deler av næringslivet har det kommet rapporter om et kjøligere forhold til kinesiske partnere etter at Nobelkomitéen utdelte fredsprisen for 2010 til den kinesiske dissidenten Liu Xiabu. Rett etter årsskifte kalte næringsminister Trond Giske inn næringslivet til et samråd. - Det siste året har kontakten med kinesiske myndigheter vært begrenset og flere norske bedrifter har uttalt at det oppleves som krevende å operere i Kina. Derfor inviterer nærings- og handelsminister Trond Giske bedrifter og organisasjoner til møte for å drøfte muligheter og utfordringer for norsk næringsliv i Kina, het det i innbydelsen. n NR. 1, 2012

107


108

NR. 1, 2012


COWI satser sterkt innen Maritim Teknikk

FISKERI

Flere års systematisk arbeid med effektivisering av fiskeflåten har gitt COWI en omfattende kunnskapsdatabase for energi- og NOx-reduksjoner i skip. Nå skal alle fartøygrupper få glede av dette i en innovativ satsing av COWI.

– sterkt kompetansemiljø i nord! for andre. Mange trenger råd som hjelper dem med å skille klinten fra hveten. Det er mange der ute som gir råd, men vår database gir et godt bilde av hva som faktisk fungerer best for ulike typer fartøy, forklarer rådgiver i maritim teknikk ved avdelingskontoret i Tromsø, John Ingar Jenssen. COWI har den seneste tiden styrket sin fagstab med dyktige ingeniører, og er totalt sett blitt en stor tjenesteleverandør til den maritime sektoren samt norsk fiskeindustri. Nå satser vi enda mer, sier avdelingsleder for Industri & Energi Tromsø, Øystein Dale. Også landbasert fiskeindustri og havbruk er næringer som vi fortsatt holder høyt trykk på, og dette er bransjer hvor COWI er godt etablert som teknisk rådgiver i dag. VEKST I COWI MARITIM TEKNIKK

Vi ser stadig etter nye medarbeidere og er alltid åpen for å komme i dialog med kandidater som kan tenke seg å vite mer om COWI. Med totalt 870 medarbeidere fordelt på 23 kontorsteder i Norge er COWI en solid rådgiverbedrift med mange utviklingsmuligheter. Innenfor tjenestekonseptet Maritim Teknikk leverer vi følgende ytelser:

• Drift- og vedlikeholdssystemer • Kartlegging av tekniske prosesser • Effektivisering av drift • Tiltaksvurdering og analyse • Planlegging/prosjektering av løsninger • Prosjektgjennomføring • Evaluering • Utredning og søknader COWI Gruppen COWI er et av Norges ledende rådgivende ingeniørselskap. Vi er ca 870 medarbeidere innen teknikk, miljø og samfunnsplanlegging. Forretningsområdene har vi delt inn i bygninger, industri og energi, miljø og samfunn, samferdsel og vann. Vårt mål er å se helheten og sette sammen team tilpasset det enkelte prosjekt. Slik skaper vi langsiktige verdier for samfunnet, brukerne og våre oppdragsgivere. Vi er en del av COWIgruppen, som med ca 6300 medarbeidere internasjonalt gir tilgang til verdifull kompetanse og kapasitet.

www.cowi.no/www.cowi.com facebook.com/cowinorge

NR. 1, 2012

Foto: Anne Ryum Olsen.

I

2005 satte Norges Fiskarlag i gang et FoUprosjekt for å effektivisere energiforbruket i fiskeflåten. COWI fikk da ansvaret for detaljerte analyser av energibruken basert på metoder og erfaringer som COWI har gjort under tilsvarende prosjekter for fiskerindustrien. Målet med gjennomføringen var å gjøre rederier og skippere klar over hva som gav høyt energiforbruk, gi råd om hvordan de kunne forbedre forbruket og hjelpe til med beregninger av nødvendige investeringer. I perioden 2006 -2010 har over 60 fiskefartøy landet over deltatt i prosjektet. På bakgrunn av dette har COWIs avdelingskontor i Tromsø startet et nytt prosjekt i 2011, i samarbeid med Fiskeriog havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Prosjektet heter EFFEKT, og varer til utgangen av 2013. EFFEKT har som intensjon å drive rådgivning og øke kompetansen innen fiskefartøy, med bakgrunn i den nye kunnskapen. Energisparing henger nøye sammen med det å redusere klimagassutslipp, og det kreves mye kunnskap for å kunne gi gode individuelle råd til hvert enkelt fartøy. De ulike flåtegruppene har ulik driftsprofil, slik at forbedringstiltak som er gunstige for noen, kanskje ikke er gunstige

109


Ny forskning for en bærekraftig fiskerinæring

Fra sin base på Framsenteret i Tromsø, er Akvaplan-niva AS i gang med en rekke spennende forskningsprosjekter. Forskningen deres omkring den eksotiske havplanten ålegras og den merkelige fisken rognkjeks, kan på hver sin måte få stor nytteverdi for fiskerinæringen i Nord-Norge.

A

kvaplan-niva AS leverer forskningsog rådgivningstjenester innen områdene akvakultur, akvatisk biologi, miljø og klimaeffekter. Med 55 ansatte fra hele 13 nasjoner, hvor 15 av dem har doktorgrad, utgjør bedriften et betydelig norsk kompetansemiljø innenfor disse fagfeltene. Kompetansen er også noe av grunnen til at Tromsø-forskerne for tiden arbeider med et prosjekt under et Nasjonalt program for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold. Programmet – som er finansiert av Miljøverndepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet – har hatt mål om å kartlegge utbredelse og kvalitet på ulike naturtyper i kystsonen. Informasjonen skal videre benyttes som grunnlag for myndigheters og private aktørers beslutningsprosesser om arealbruk og ressursforvaltning langs den nordnorske kysten. En av naturtypene som har fått spesielt stor oppmerksomhet, er såkalte undervannsenger av planten ålegras. HAVBUNNENS GRØNNE ENGER

Områder på havbunnen der ålegrasplanten har bredt seg ut likner grønne og frodige sommerenger. Ålegrasplanten lever på grunt vann ned til omkring 7 meters dybde, gjerne med mudderbunn, og blir opp til en meter lang. Planten har kommet i forskernes søkelys fordi den utgjør en svært viktig oppveksts- og yngleplass for fisk og andre sjødyr. Det at planten er mye mer utbredt i Troms og Finnmark enn tidligere antatt, gjør det interessant å forske på ålegrasets betydning for oppvekstvilkårene til kysttorsken, forteller seniorrådgiver ved Akvaplan-niva, Nina Marie Jørgensen. – Vi vet at kysttorsken ofte har vokst opp i tareskogene rundt omkring på kysten, men ettersom tareskogene i Troms og Finnmark er blitt spist opp av kråkeboller, vet vi i dag veldig lite om hvor og hvordan kysttorsken vokser opp. I vårt nye forskningsprosjekt vil vi bruke resultatene fra den nasjonale katleggingen i Troms, og vi vil forske på betydningen av ålegrasengene som oppvekstområder for denne kysttorsken, forteller hun. Under ålegraset finnes det mye mat, og der kan også yngel skjule seg bedre for predatorer. Når tareskogen er borte, er ålegraset en av få gjenværende skjulesteder. Det er imidlertid tegn som tyder på at ålegraset er truet.

110

NR. 1, 2012

«Hensikten med prosjektet er å vurdere rognkjeks som rensefisk»

– Det er påvist en nedgang i mengden ålegras de siste 100 årene. Sjøgress er en av verdens eldste organismer og kan blir mellom 80 000 til 100 000 år gammelt. Ålegraset er trolig også flere tusen år gammelt, og det er derfor en sårbar naturtype, forteller Jørgensen, som mener utbygging i strandsoner som moloer, kaier og utfyllinger er de største truslene mot dette graset. Trusler mot ålegraset kan slikt sett være en trussel mot oppvekstområder for kysttorsken,

og derfor en trussel mot kysttorskestammene, noe som viser hvor viktig denne forskningen er for fiskerinæringen. ROGNKJEKS

En annen spennende skapning i det våte element er rognkjeksen. Muligheten for å bruke fisken som rensefisk i oppdrettsanlegg, er tema for et av de pågående forskningsprosjektene hos Akvaplan-niva og Gildeskål Forsøksstasjon. Prosjektet er


FISKERI foto: Lars Olav Sparboe

startet i samarbeid med CodFarmers som driver torskeoppdrett, og Nordlaks som driver havbruk med laks, og har potensielt stor nytteverdi for fiskerinæringen. – Hensikten med prosjektet er å vurdere rognkjeks som rensefisk. Forskerne setter den ut i mærene sammen med laksen for å spise lakselus, forteller en annen seniorrådgiver ved bedriften, Lars Olav Sparboe. Rognkjeksen er en veldig spesiell fisk. Den gyter og vokser opp der storhavet vasker inn

mot norskekysten, men drar langt ut i havet som voksen. Fisken ser nærmest forhistorisk ut, med sin klumpete fasong og en slags sugekopp under buken. Nå skal de altså teste ut hvor stor appetitt den har på lakselus. – Rensefisk er i bruk i store deler av næringen lenger sør i landet, men til dags dato har man ikke funnet noen god rensefisk som tåler det kalde klimaet i Troms og Finnmark. Hvis rognkjeksen fungerer slipper man å bruke miljøskadelige kjemikalier i

bekjempelsen av lakselusen, forteller Sparboe. Forskningsprosjektet ser også på mulighetene for å drive oppdrett av rognkjeks, avslutter Sparboe. n

www.akvaplan.niva.no/

NR. 1, 2012

111


US International Trade Commission (USITC) besluttet i går å fjerne den 20 år gamle straffetollen på norsk laks. Norsk laks vil fra nå av bli gitt like konkurransevilkår på det amerikanske markedet som laks fra andre lakseproduserende land.

USA fjerner straffetollen på norsk laks N

orges sjømatråd er tilfreds med beslutningen fra USITC om å fjerne både antidumping- og antisubsidieavgiften som var innført mot fersk hel laks fra Norge. – Det er gledelig at de unødvendige handelshindringene nå fjernes. Sjømatnæringen i Norge har arbeidet hardt for å besvare alle spørsmål fra amerikanske myndigheter i gjennomgangen av saken og vi er tilfreds med at våre argumenter har blitt forstått og er blitt tillagt vekt i vurderingen, sier direktør for markedsinformasjon i Norges

sjømatråd, Egil Ove Sundheim. Straffetollen på fersk hel laks fra Norge ble opprinnelig innført i 1991. Selv om antidumpingtollen på nesten 24 % nå er borte anser ikke Sjømatrådet det som sannsynlig at man vil se en umiddelbar og signifikant økning i eksporten av fersk hel laks fra Norge til USA. – Selv om vi ikke forventer en stor økning i eksporten av fersk hel laks til det amerikanske markedet, så åpner avgjørelsen for at norske eksportører nå kan respondere på etterspørsel i de segmentene i det amerikanske markedet som er villig til å betale

litt ekstra for fersk hel laks fra Norge, sier Egil Ove Sundheim. Det amerikanske markedet er verdens største for atlantisk laks. Før innføringen av restriksjonene for 20 år siden var USA blant de største markedene for norsk laks og av avgjørende betydning i utviklingen av de norske oppdrettsselskapene som i dag danner den ledende laksenæringen i verden. I dag er det amerikanske markedet for atlantisk laks dominert av fersk hel laks fra Canada og fersk laksefilet fra Chile. n Kilde: www.seafood.no

Et av norges ledende selskaper innen produksjon og omsetning av laks og ørret.

Norway Royal Salmon ASA NO 864 234 232 TRONDHEIM: Olav Tryggvasons gt. 40 Pb. 2608 Sentrum 7414 Trondheim

112

NR. 1, 2012

Tel: Fax:

+47 7392 4300 +47 7392 4301

KRISTIANSAND: Gravane 8 Tel: Pb. 110 Fax: 4662 Kristiansand

+47 3812 2666 +47 3812 2679


Foto: Inge Ove Tysnes.

FISKERI

Med verkstedlokaler og forretningsbygg plassert i Vik på Sømna, ligger kranleverandøren Truck Tek strategisk plassert midt i Norge. Det er kun 4 mil til hurtigrute-kai og flyplass, og de er lokalisert rett ved siden av bygdas riksvei.

Sørger for tunge løft langs kysten

D

ette er faktorer som vil være nyttige verktøy i arbeidet med å styrke vår posisjon som totalleverandør av hydraulikk, kraner, vinsjer, sakkyndig kontroll og servicelangs store deler av kysten, sier daglig leder Thaya Arumairasa. Bedriften tilbyr produkter og tjenester til båtutrustninger samt on- og offshoremiljøer.

Daglig leder Thaya Arumairasa.

MED FISKERINÆRINGEN I KIKKERTEN

– Vår satsing skjer hovedsakelig mot fiskeoppdrett, fiskebåter og den generelle havbruksnæringen, et marked vi opplever som godt og stabilt, sier daglig leder. – Hele tiden jobber vi hardt for å nå vårt mål om å bli den foretrukne, mest rasjonelle og lønnsomme samarbeidspartneren på mekaniske verkstedtjenester langs kysten. Vi søker også å bli den største aktøren innen kontroll og service på arbeidsutstyr fra Møre og Romsdal til Finnmark, legger han til. Men man når ikke slike mål uten stor og riktig kompetanse. Bedriftens ansatte besitter i dag en solid kunnskap om bransjen og flere har mange tiårs erfaring. – Vi har sakkyndige personer, godkjente kontrollører, ingeniører og ulike fagarbeidere. De fleste arbeidere har vært i firmaet mer enn 18 år, forklarer lederen.

Selskapet jobber også med å kunne etablere seg på kairelaterte områder slik at muligheter for å ta i mot båter forefinnes. POSISJONERER SEG MOT PETRO

Bedriften ønsker også å posisjonere seg innen offshore. Ved siden av å ha gjennomført nødvendige prekvalifiseringer har de også valgt å gå inn på eiersiden i Sentrums Næringshage, en aktiv klynge av bedrifter som retter seg inn mot petroleumsindustrien. – Vi ønsker å være synlig også innenfor oljebransjen, og har bevisst satset sterkere på markedsføring inn mot olje- og gassmarkedet. Da er det av stor betydning for oss å posisjonere oss i det mest aktive miljøet i vår landsdel, forklarer Thaya. Truck Tek AS har i dag åtte ansatte, og omsetter for rundt 19 millioner i året. Firmaet

ble etablert i 1988 av gründeren Louis Ulvær, som tidligere hadde vært importør av HIAB, verdens mest solgte hydrauliske kran. Han ønsket å satse på renovasjon og videresalg av hydrauliske trucker, derav firmanavnet. Etterhvert ble virksomheten lagt om, og siden 1990 har hydrauliske kraner vært Truck Teks hovedgeskjeft. – Det første leddet i navnet kan således sies å være noe misvisende, men gir dog informasjon om firmaets historie, avslutter Thaya. n

www.trucktek.no

NR. 1, 2012

113


Effektiv merking. Blekkstrålemerking av emballasje skjer direkte på produksjonslinje, i alle hastigheter.

Regionssjef i ACT Logimark, Ruben Nergård gratulerer daglig leder og gründer i Gourmet Lyngen Kirsti Sollied med ferdig produkt ute i disk. ACT Logimark har levert komplett veie- og merkeløsning samt alle etiketter på F-Pak og D-Pak.

Merkbar tilstedeværelse ACT Logimark er totalleverandør av industrielle merke-, kontroll- og systemløsninger til industrien. Siden etableringen i Tromsø våren 2010, har de på kort tid fått en omfattende kundeportefølje innenfor blant annet kjøtt-, bryggeri-, og fiskeribransjen.

V

i ser et stort behov for våre produkter og våre løsninger, og er tatt varmt imot som en alternativ leverandør til industrien her i nord, sier regionssjef for ACT Logimark i NordNorge, Ruben Nergård. – Det siste året har vi opplevd stor vekst, og i vår region har vi jobbet spesielt målrettet mot kunder i fiskeribransjen. ACT Logimark har nå flere større prosjekter innen fiskerisektoren hvor leveransene har vært banebrytende, forteller han. En av kundene det vises til, er Mainstream Hammerfest, en ny fabrikk for lakseforedling. ACT Logimark har sammen med selskapene First Process og Valka levert sjekkvekter, metalldetektorer, «print and apply» etiketteringsmaskiner samt etiketter. – Våre produkter er spesielt robuste og egnet for industri. Dessuten gir vår leveranse en mer stabil og sikker drift, sier prosjektansvarlig i ACT Logimark, Egil Sørflaten. – Et eksempel er metalldetektorene vi har levert. De er de eneste metalldetektorene i verden som kan jobbe i flere frekvenser samtidig, noe som betyr en bedre og jevnere deteksjonsevne. Det resulterer i færre feilutkast og en mer optimal drift, sier han. Bra-vask/Bra-kasser på Herøy har et nytt

114

NR. 1, 2012

konsept med en egen produksjon av EPS fiskekasser vegg i vegg med fiskefabrikken til Marine Harvest. ACT Logimark har levert en helt spesiell løsning med automatisk vektkontroll av alle kasser, logomerking og sporkodemerking. – Hos Bra-vask har vi laget en unik løsning

«ACT Logimark er leverandør til alle industrier, store så vel som små» i den forstand at det er første gang at alle EPS-kassene kan kontrolleres og merkes i et og samme system, forklarer Sørflaten. – Tidligere har man benyttet manuelle, og tilfeldige vektkontroller av de ferdige kassene. Her får man en optimal produksjonsstyring fordi man under hele produksjonen har vektkontroll på samtlige kasser. Dessuten kan kassene merkes med en unik sporkode. Denne koden følger kassen hele veien og gjør den sporbar, legger han til. ACT Logimark er leverandør til alle industrier, store så vel som små. De har kunder innenfor en rekke forskjellige bransjer, fra

enkeltmannsforetak innenfor landbruk, til Norges største industrikonsern. – Vi er spesielt fornøyde med å ha vært med den nyoppstartede kjøttprodusenten Gourmet Lyngen, sier regionssjef Nergård. Her har vi fått levere en totalløsning for veiing og merking, samt alle etiketter, som er produsentens kommunikasjon med kunden når varene ligger i kjøledisken. ACT Logimark har bistått med sin kompetanse innenfor regelverket for merking av de ulike forpakningsnivåene, spesielt tilknyttet veievare. – Vi har også satt inn et nytt merkingsystem for påføring av logo på kassene. Tidligere har det vært begrenset hvor mange farger man kunne benytte, men med ny teknologi kan man nå merke kassene i fire fargers logoer, i alle fargekombinasjoner. Den digitale fargeblekkmaskinen gir en unik mulighet til å merke fiskekasser i EPS eller hvit papp emballasje med logo i alle farger. Det er nå enkelt å lage nye logoer med tekst, bilder og datafelter, hevder prosjektlederen. – Dette er et helt eget fag som man må kunne for å være en leverandør til denne industrien, forklarer han. Regionssjef Ruben Nergård er opprinnelig fra Finnsnes i Troms men har nettopp avsluttet et fire år langt opphold i hovedstaden. – Som hjemvendt nordlending synes han det er flott å kjøre rundt på kundebesøk i vår langstrakte landsdel. – Vi har en stor region og kundene er sjelden plassert midt i byene. Det blir mange timer bak rattet. Men vi drar dit kundene er – uansett, avslutter regionssjefen. n

www.act-gruppen.com/nor


FISKERI NR. 1, 2012

115


Goliat tar form

tildeling av et stort antall driftskontrakter

Lisenspartner

116

NR. 1, 2012

NIN-nr1 2012  

Næring i Nord, nummer 1, 2012

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you