24
Torsdag 15. november 2012
SOLISTER PÅ REKKE. Kveldens solister med dirigenten bak: Fra
venstre Håvard Stensvold (bassbaryton). Tor-Petter Aanes (dirigent). Berit Norbakken Solset (sopran). Maria Sattin (alt) og Fredrik Akselberg FOTO: BJØRN SVERRE FALCH (tenor).
Lett og mektig Lett og dansende, men fremdeles mektig «Messias». Tekst: ULF SKJÆRAN redaksjon@avisahemnes.no
M
essias har vært standardrepertoar siden førstefremførelsen, og det var på mange måter naturlig at Båsmokoret, som har gjort større prosjekter som W.A. Mozarts Requiem og J.S. Bachs Juleoratorium etter hvert skulle komme til å gjøre dette verket også. Messias er det første større prosjektet hvor deres faste dirigent Tor-Petter Aanes har musikalsk ansvar for både kor og orkester, og det var dermed han som sto på dirigentpulten i Hemnes kirke den 10. november. På de to ovennevnte prosjektene har han «bare» vært solist og ansvarlig for koret i innøvningsfasen mens Bjørn Andor Drage har tatt seg av direksjonsbiten av de samlede troppene på konsertene. Allerede i den instrumentale innledningen merkes det hvilken retning Tor-Petter Aanes har tenkt å legge seg på stilmessig. Hurtige tempi, spretten, nesten dansende rytmikk og en generelt mer «lett» tolkning enn mange
er vant til å høre av dette verket. Dette ligger innenfor det som kalles «autentisk oppførelsespraksis», basert i relativt ny forskning på blant annet eldre tiders instrumenter, spille- og syngemåter, samt andre kilder som den tids undervisningslitteratur i musikk. Dette har gradvis blitt normen i profesjonelle tolkninger av eldre musikk de
«Nesten dansende rytmikk og en generelt mer «lett» tolkning» siste 30 år, i motsetning til den noe mer pompøse og litt seige måten å spille/synge slik musikk på slik standarden var for bare en generasjon siden. Det er positivt å se dette bli gjort i en mer amatørbasert fremførelse som man har her, og ikke minst at det umiddelbart viser seg å være svært vellykket.
O VEL BLÅST. En våt, men fornøyd
Tor-Petter Aanes var strånende fornøyd etter kveldens mektige FOTO: BJØRN SVERRE FALCH konsert.
vennevnte stilvalg blir bekreftet etter hvert som koret kommer inn. Syngemåten Aanes har lagt opp til er preget av klar tekstdiksjon, minimalt med vibrato (dette gjelder også for orkesteret) og ikke minst tydelige fraseringer, som i barokkmusikk med sin ofte lineære tankegang. Dette kalles
JUST PRESIS. Helgeland Sinfonietta og et Båsmokor i storform imponerte med sine ferdigheter.
kontrapunktikk på fagspråket, det motsatte av «melodi pluss akkompagnement», og er helt essensielt å ha til stede, noe som ikke alltid er tilfelle når denne typen musikk blir fremført. Dette krever en stor innsats av koret hva angår disiplin og konsentrasjonsevne, ikke minst at alle synger på samme måte til enhver tid, men Båsmokoret har da også nevnte disiplin til gangs. Korsatsene som «His Yoke is easy», «Let us break our Bounds asounder» og for ikke å glemme «Hallelujah» krever en teknisk virtuositet i sangerne som koret
uten tvil også er i besittelse av. Jeg tillater meg spesielt å trekke frem Båsmokorets sopranrekke. På tross av et ofte høyt og anstrengende register og tekniske utfordringer i kø har de full kontroll hele tiden – ikke en sur tone eller feil innsats er å spore i løpet av en og en halv time.
T
ekstartikulasjonen var gjennomgående helt upåklagelig i samtlige av korets grupper, noe de blant mange andre steder demonstrerte utmerket i satsen «Surely he hath borne our griefs», hvor det stadig
gjentatte ordet «Surely» nærmest ble spyttet ut med en nesten aggressiv virkning, en effekt som også understøttes i teksten. De innleide, profesjonelle solistene, var en mer blandet fornøyelse på flere måter. Tenor Fredrik Akselberg har en romantisk, operatisk syngemåte som ikke helt passer inn i Aanes› mer puritanske tolkning, og hans tendens til å øke vibratomengden gradvis på lange toner er så gjennomført at det nesten minner om en uvane. Alt Maria Stattin besitter en varm og tydelig stemme og hadde fin