20
Torsdag 13. desember 2012
Feier for sin hatt FULL SPRUT. Litersvis med rogn tas ut hvert år ved Statskrafts Genbank
Sist fredag besto Eivind Espervik (20) svenneprøven som feier. Det er så vidt vi har brakt i erfaring første gang dette skjer i Hemnes.
på Bjerka.
>>> Vi har et anlegg på Krutfjellet
som blant annet har tatt vare på røye og ørret fra de ulike vannene som har blitt rotenonbehandlet i forbindelse med Vefsna. Dermed blir stedegne fiskebestander videreført for framtiden. – Smolt fra anlegget vokser hurtigere her enn i naturen, og gjør vanligvis unna to års vekst på ett år i forhold til utviklingen i vill tilstand. Årets dårlige sommer med kaldt vann har medført at årets kull har vokst sakte, faktisk bare halv størrelse av normalt, forteller Derås – Anlegget har vært rammet av dødelighet flere ganger, hva skyldes dette? – Ujevn vanntilførsel har gitt oss utfordringer. Både tørre somre og ras i elva har ført forurenset vann som medførte dødelighet. Det har imidlertid aldri vært noen fare for laksestammene. I verste fall kunne vi blitt satt ett år tilbake i tid, men vi har alltid genmateriell «på lager», sier Derås.
FRYSER NED – Hvordan er livsløpet til en typisk laks i anlegget? – Vi kan ikke ta inn levende fisk i anlegget. Vi mottar stamfisk som blir strøket i egne lokaler før rogn og melke blir desinfisert og tatt inn i anlegget. De lever opptil 10-11 år i anlegget, men kun et fåtall er så heldige. Vi foretar en løpende selektering, målet er å ha perfekt laks. Nye metoder med nedfrysing av melke har ført til at vi har redusert antall hanner og en økning i antall hunner. Melken kan brukes flere år senere til befruktning, og flere hunner
ROGN. Rogna er godt merket slik
at man unngår innavl mellom ulike laksestammer. øker vår produksjonskapasitet, forteller Derås. – Tidligere hadde nedfrosset melke bare 30% suksess, nå har dette tallet steget til godt over det dobbelte etter at ny teknologi ble innført, sier Næss. Et stort kar tappes ned slik at det bare er litt vann igjen i bunnen. Samtidig tilføres ett mildt bedøvelsesmiddel slik at laksen blir medgjørlig. Noen titalls laks rundt 10 kg er litt urolig, de skjønner nok at her er det ugler i mosen. Tor Næss stiger ned i karet og velger omhyggelig ut individ for individ som sendes opp til ventende strykere. Laksen havner på et operasjonsbord der den blir målt, veid. En innoperert databrikke avleses og forteller hvem dette er. En maskin spytter ut klistrelapper for å merke posen eller glasset som skal fylles. Ferden går så til stryking. Vante hender presser ut de edle artikler som skal sikre laks i elvene i framtiden, og gi sportsfiskere spenning og glede også i framtiden.
GJORT I EN FEI. Feiersvenn Eivind Espervik har god kontroll på kosten. Her er han i aksjon på et tak i Juvika. Tekst: KNUT MARTINSEN
D
et er bitende kaldt, og med kaldgufs fra Rana inn mot Juvika er det en hutrende oppgave å gjøre pipa klar for julefyring. Eivind sjekker stigen før han raskt klatrer opp. Med utsikt ut over Ranfjorden har han en flott arbeidsplass, men han gir seg liten tid til å nyte naturen. Han har nemlig en arbeidsoppgave som skal utføres. Pipa blir gjort feiende ren – i en fei. Det er igjen trygt å fyre for å holde desemberkulden ute.
BÆRETILLATELSE
96. beste fotballweb i Norge Korgen IL Fotball er såvidt inne på lista over Norges 100 beste fotballwebber. Kåringen arrangeres av nettstedet fotballen. eu i samarbeid med Nordicbet og Umbro, og har vært arrangert vært år siden 2001. Korgen faller fra en 87. plass i fjor, men har likevel Helgelands tredje beste fotallweb bak Olderskog
og Sandnessjøen. Juryen mener at Korgen står i fare for å falle utenfor neste år, og er kritisk til svak oppdatering og lite spennende innhold. Korgen IL Fotball sine nettsider finnes på http://www.korgenfotball.no, og fotballen.eu sin topp100-liste finnes på http://www.fotballen. eu/topp100/2012/.
læretiden med godkjent praksis eller utdanning. Under feiingen kunne vi ikke unngå å legge merke til at han hadde på seg en flosshatt, en ikke helt vanlig del av et arbeidsantrekk. – Ved bestått svenneprøve får vi flosshatten som bevis på at man er en skikkelig feier, så den bæres med stolthet.
knut@avisahemnes.no
–Hva skal til for å bli feier? –Først og fremst må du ta ett år på byggfag. Dette er for å få kunnskap om hvordan bygg er konstruert og vite hvilke ting som er viktig i forhold til brannsikkerhet. Deretter må du få deg en lærlingekontrakt. Jeg var så heldig å få lærlingeplass hos Hemnes kommune, forteller Eivind. – Under lærlingetiden må du ha totalt 17 uker på brannskolen i Tjeldsund, fordelt på tre perioder. Total læretid er tre år, men du kan få fradrag i
«Ved bestått svenneprøve får vi flosshatten som bevis på at man er en skikkelig feier»
Eivind Espervik – Det utdannes bare 20 feiere i året i Norge, faget er derfor lite belyst i skoleverket. Det er en spennende og variert jobb, og vi gjør mye mer enn bare å feie piper, sier Eivind med et smil.
BRANNFOREBYGGER Det er daglig nyheter om branner rundt i landet. I Hemnes er
det heldigvis ikke ofte katastrofen skjer. – I framtiden er det snakk om at feierne skal få mer med elektriske anlegg å gjøre. De fleste branner oppstår grunnet elektriske feil i gamle anlegg og ikke på grunn av feil på ildsted. Årsaken til dette kan selvsagt være at feierne har ettersyn av pipe og ildsteder hvert fjerde år, mens det kan gå 20 år mellom hvert ettersyn på elektriske anlegg. – Det er kaldt og det fyres vel heftig rundt omkring. Er det vanlig med pipebranner når været blir slik? – Pipebranner er ikke så vanlig, i år har det vært tre slike i Hemnes. Det skiller veldig fra år til år og kalde perioder medfører nok at antallet stiger. Problemet er først og fremst at folk fyrer feil. Fuktig ved og lite trekk øker faren vesentlig, forteller Eivind.