Issuu

One Ocean Expedition 2025-2026 Fra seilas til nålestikk:

Kvinner i front for fremtidens havforskning

DNB er stolt medlem

av Statsraad Lehmkuhls

Venneforening

For både Vestlandet og DNB er havnæringene svært viktige, og kommer til å bli enda viktigere i årene som kommer. Vi støtter kundene våre i deres utvikling av bærekraftige næringer for fremtiden.

Thomas Nordahl, leder for Ocean Industries i DNB Bergen

Som Statsraad Lehmkuhl har DNB i Bergen en lang historie knyttet til havet. DNB betjener kunder innen havnæringene over hele verden, og i Bergen har vi blant annet 25 bransjespesialister innen shipping, offshore og sjømat.

Foto: Jesper Rosenmai / Statsraad Lehmkuhl

Kjære venn av Statsraad Lehmkuhl

Statsraad Lehmkuhl er 111 år gammel i år og er i aller høyeste grad relevant i sin samtid.

I april reiste hun ut på nytt seilas for å fremme havforskning og å inspirere til engasjement for et bærekraftig hav. Den ett år lange ekspedisjonen krysser Atlanterhavet, Middelhavet, Nordishavet, Stillehavet og Karibia, med anløp i 26 havner på tre kontinenter.

For første gang skal skipet seile i Roald Amundsens kjølvann gjennom Nordvestpassasjen! Men hva skal til for å få en seilskute gjennom Nordvestpassasjen? Det kan du få vite mer om i denne utgaven av bladet.

Husk at du også kan være med på dette eventyret. Flere av toktene er åpne, bare se på oversikten som du finner lenger bak i bladet.

Vi byr også på mer stoff om forskningens viktige rolle. Vi intervjuer de to franske forskningskoordinatorene Natacha Carine Fabregas og Lucie Aline Cassarino. De er ansatt av stiftelsen med blant annet formål å bidra til å inspirere med engasjerende formidling av forskningen som skjer om bord.

Tatoveringer er blitt populært, men hva vet du egentlig om historien bak de ulike sjømannstatoveringene? Vi byr på intervju med en dyktig tatovør

INNHOLD

6 Kvinner i front for fremtidens havforskning

12 One Ocean Expedition 2025-2026

16 Seilingsprogram 2025 - 2026

17 Program for Statsraaden Bar & Reception

18 Forskerhjørnet med Geir Pedersen

som forteller mer om symbolikken som ligger bak de ulike motivene.

Venneforeningen er stolte over å støtte verdens vakreste skip, og har siden 1976 vært en viktig støttepartner for skipet og mannskapet. Vi håper at også du vil være med og støtte opp om arbeidet videre.

God lesning!

20 Fra seilas til nålestikk: Sjøfolkets visuelle dagbok

24 Et liv i maskin rommet

27 Quiz

30 Smånytt

Grete Line Simonsen Styreleder

Kvinner i front for fremtidens havforskning

Hva vet vi egentlig om verdenshavene? Selv om de dekker store deler av kloden, er det fortsatt mye som er ukjent om de dype farvannene.

Derfor er Statsraad Lehmkuhl mer enn bare et seilskip. Det er en flytende forskningsstasjon, med vitenskapen i førersetet. Med på reisen er Lucie Aline Cassarino og Natacha Carine Fabregas, de aller første forskningskoordinatorene på skipet.

Foto: Ole-Morten Algerøy

Natacha har bred erfaring med seilas på forskningsskip. Hennes første møte med Statsraad Lehmkuhl var under et seilas i USA. Hun seilte først en uke fra Miami til New York. Deretter deltok hun i One Ocean Expedition i tre uker, hvor hun veiledet doktorgradstudenter.

– Jeg seilte i to måneder utenfor Gibraltar, der vi boret sedimentkjerner på begge sider av sundet. Nå ser jeg virkelig frem til å komme tilbake til akkurat samme sted. Det kommer til å bli fantastisk å passere der igjen.

Natacha har alltid hatt et ønske om å kombinere seiling og vitenskap. Hennes første erfaring med seiling på et forskningsskip var på en ekspedisjon til Bahamas. Siden den gang har hun hatt som mål å kombinere de to lidenskapene.

– Jeg hadde aldri vært på en båt før den ekspedisjonen, og visste ikke at det var mulig å gjøre begge deler. Jeg er så glad for det!

En reise for vitenskapen og fremtiden

Sammen er de på vei mot en ekspedisjon som vil forme fremtidens havforskning. For dem handler det ikke bare om å samle data, men om å gjøre en forskjell for havet og for fremtidige generasjoner.

– Jeg føler meg veldig heldig som medlem av mannskapet, sier Lucie.

– Og det er så spennende å vite at vi kan gjøre en forskjell for fremtidens havforskning, fortsetter hun.

– Det føles meningsfullt å vite at prøvene vi tar kan brukes til forskning i årene som kommer.

Gjennom hele reisen vil de samle inn prøver som kan gi verdifull innsikt i havets tilstand. Noen av de viktigste dataene de samler, finnes ikke fra før. Spesielt i de mest avsidesliggende farvannene.

– Vi vet allerede mye om havet, men det er fortsatt enorme områder hvor vi mangler data, sier Natacha.

– Når vi for eksempel seiler gjennom Nordvestpassasjen, bidrar vi med informasjon fra et område svært få ekspedisjoner har kartlagt tidligere.

Den myteomspunnede seilturen gjennom passasjen er noe de begge gleder seg til.

– Jeg ser virkelig frem til å se forskjeller i vannkvalitet der, og det skal bli utrolig å utforske et område som har så mye historisk betydning, forteller Lucie.

Alt de samler inn blir en del av en åpen database, tilgjengelig for forskere over hele verden. På den måten kan funnene hjelpe med å forstå havstrømmer, klimaendringer og hvordan mikroplast sprer seg i havet.

– Det føles meningsfullt å vite at prøvene vi tar, kan brukes til forskning i årene som kommer. Vi legger igjen spor som andre kan bygge videre på, understreker Natacha.

Mer enn bare et seilas

For Lucie og Natacha handler det ikke bare om å samle data for vitenskapens skyld, men om å gjøre havforskning mer relevant og tilgjengelig for oss alle.

– Mange ser ikke sammenhengen mellom livene deres og havet. De sier gjerne “Ja, isbjørnene er i fare, men de er langt borte.” Men egentlig er havet rett utenfor vasken din. Alt du heller ned i avløpet kan ende der, forteller Lucie.

Dette er en viktig påminnelse om at vårt forhold til havet er nærmere enn vi tror. Gjennom deres arbeid ombord ønsker de å vekke bevissthet om hvordan våre handlinger påvirker havene. Hvordan små endringer i hverdagen kan gjøre en stor forskjell.

– Vi er to kvinner i vitenskapen, noe som blir mer vanlig. Men fortsatt har mange et bilde av en forsker som en eldre mann i laboratoriefrakk. Vi vil endre det inntrykket og inspirere unge til å bli forsker.

Ved å fremheve både vitenskapelige funn og praktisk arbeid ombord, håper de å inspirere både forskere og folk flest til handling og økt forståelse. De avslutter:

– Vi gjør vårt beste. Nå drar vi!

Forskningskoordinatorene Natascha og Lucie. Foto: André Marton Pedersen

The main bunkers transporter in Norway. Transport of oil products, bunkers, sloops and LNG in all part of Norway and in NW Europe Does delivery of bunkers for all oil majors company in the region.

E-mail: chartering@abch.no Internet: www.bgta.no

Foto: André Marton Pedersen

mer inn, men vil få en mye bedre forståelse for datane når de selv har vært ute på havet, forklarer Vatle. Det handler altså om å få folk til å forstå hva havet betyr og hvorfor vi må ta vare på det. Det er derfor en ønsker å gjøre det visuelt, konkret, og relevant.

– Vi viser måleinstrumenter og lar folk se dataene som samles inn og så forklarer vi hva det betyr. Vi bruker historier fra folk, fra steder og fra sjøen selv. Det er ganske sterkt å se hva slags effekt det har hatt. Når du ser et barn på ti år stå på dekk og stille et forskningsspørsmål til en havforsker, da tenker du at det er verdt det. Det viktigste er historiene en tar med seg hjem.

Skape håp

Mange er lei av dommedagsretorikken. Folk trenger håp, ikke bare nye problemer. Med ekspedisjonen vil en vise at det nytter.

– Vi vil nå alle, men særlig unge voksne. Det er de som skal inn i arbeidslivet nå og som vil ta beslutningene i fremtiden. Vi vil vise at det finnes en vei fremover, og at de kan være med å stake den ut. Vi vil at de skal være med og eie dette. Ikke bare høre om det, men erfare det selv.

– Å være om bord kan være hardt arbeid, men det er også veldig meningsfullt. Og det er noe med å gjøre noe fysisk sammen – det bygger bånd. Jeg har blitt mer bevisst på hvor viktig fellesskap er og hvor mye vi mennesker egentlig trenger å koble oss på naturen –og på hverandre.

Det skjer altså noe når du får være ute på havet i ukevis, og samtidig får lære og bidra. Du får et annet perspektiv, ny kunnskap og nye erfaringer.

– Folk sier det har vært en av de viktigste opplevelsene i livet deres. At de har fått nye venner, ny innsikt og ny motivasjon. Og noen sier også at de har blitt litt mer optimistiske fordi de har sett at det faktisk finnes folk som bryr seg, som forsker, som handler. At de ikke er alene. Det er vakkert og det gir håp.

Budskapet:

Det viktigste med ekspedisjonen er å få frem at havet angår oss alle. Ikke bare fiskere og marinbiologer. Havet regulerer klimaet, gir oss mat og oksygen. Det er grunnlaget for livet på jorda og vi er i ferd med å ødelegge det.

– Men vi kan ikke gjøre dette alene. Partnerne våre bidrar med kompetanse, nettverk, finansiering og legitimitet. Og sammen kan vi få til mer – både faglig og formidlingsmessig. Vi har laget en kommunikasjonsstrategi, og vi jobber med en formidlingshåndbok for mannskapet. Vi har også medieopplæring for forskere og egne innholdsprodusenter på flere etapper. I tillegg har vi ansatt to forskningskoordinatorer som til enhver tid har oppsyn med forskningsutstyret og skal bidra med kommunikasjonen til omverdenen. Det er viktig for oss å være troverdige, men også å inspirere.

Vatle vil at flere får øynene opp for havet. At flere tar ansvar. At unge mennesker får håp og verktøy til å gjøre noe. Og at en bygger broer mellom kunnskap og handling.

– Skipet kommer fra Bergen, men oppdraget vårt er globalt. Vi kan ikke redde verden og havet alene, men sammen kan vi gjøre en forskjell.

Noe annerledes:

Det kommer litt an på etappen, men på flere tokt er det åpne påmeldinger. Andre tokt er reservert for skoler, forskningsprosjekter eller samarbeidspartnere.

– Du må ikke være topptrent for å bli med på tokt, men du må være klar for å klatre litt, stå opp om natten, bli våt og være med i laget. Det holder lenge. Men det viktigste er å være åpen, nysgjerrig og villig til å bidra.

Noen har vært toktmannskap flere ganger og det at mange kommer tilbake er kanskje kombinasjonen av fellesskapet, følelsen av å bidra til noe viktig og det å være på havet. Mange sier at de aldri har opplevd noe lignende før.

– De fleste sier at det er en livsopplevelse. Ikke nødvendigvis fordi det er enkelt, men fordi det er annerledes. De fleste har aldri vært så lenge uten mobildekning. Det i seg selv gjør noe med deg. Og mange sier at de aldri har sovet så godt som i en hengekøye midt på havet. Ingen meldinger, ingen e-post. Bare hav og folk og tid til den gode samtalen.

Du får mye igjen

Vatle har en klar oppfordring til alle.

– Alle som er glad i Statsraad Lehmkuhl er jo glad i havet! Og derfor er min oppfordring å gå inn på hjemmesiden vår og bestille tokt og bli med. For du kan møte vanvittig dyktige forskere og lære mye på foredragene og kursene deres dersom du f.eks. blir med til Tromsø-Reykjavik-Nice, eller du kan starte sommerferien med å seile med oss fra Nice til Asorene, du kan bli med til Nuuk på Grønland eller gjennom Panamakanalen. Så spre budskapet slik at vi kan få flest mulig folk med på disse etappene. Det er krevende, ja, men det gir så mye tilbake. Du blir en del av noe større. Og det kommer du aldri til å glemme.

Haakon

Vatle. Foto:

André Marton Pedersen

Klar til å senke ned en CTD, som henter opp vannprøver.

Foto: Ingrid Wollberg

One Ocean Expedition:

La Paz, Mexico - Herradura Bay, Costa Rica

26. november - 9. desember 2025 13 seildøgn

Priser

Ungdom (15-25 år): NOK 19 520

Voksen (26+ år): NOK 24 400

Vi seiler gjennom et tropisk paradis, hvor varme havbriser og krystallklart vann danner rammen for en uforglemmelig opplevelse.

I november og desember er klimaet perfekt for seilas – med temperaturer mellom 23–30°C, minimalt med nedbør og lange, solrike dager som får havet til å glitre.

Fra La Paz, kjent som ”Fredens by” og ”havets akvarium», i hjertet av Baja California Sur i Mexico, seiler vi til Herradura Bay i Costa Rica, en idyllisk bukt omgitt av frodig regnskog og gylne sandstrender, som gjør dette til en perfekt avslutning på en rolig seilas.

One Ocean Expedition:

Herradura Bay - Panamakanalen –Cartagena, Colombia

13. - 22 desember 2025 9 seildøgn

Priser

Voksen (26+ år): NOK 19 900

Ungdom (15-25 år): NOK 15 920

Denne reisen kombinerer spennende seilas, eksotiske destinasjoner og muligheten til å oppleve en av verdens mest kjente sjøfartsmanøvrer – gjennom Panamakanalen, den legendarisk vannveien som forbinder Atlanterhavet med Stillehavet, og et av verdens mest imponerende ingeniørprosjekter.

Vår ferd avsluttes i Cartagena, en av Colombias mest ikoniske byer. Den koloniale gamlebyen er på UNESCOs verdensarvliste og byr på sjarmerende brosteinsgater, fargerike bygninger og en vibrerende atmosfære.

One Ocean Expedition: Brest, Frankrike - Dublin, Irland

30. mars - 6. april 2026

7 seildøgn

Priser

Ungdom (15-25 år): NOK 10 080

Voksen (26+ år): NOK 12 600

Bli med på et nydelig vårseilas i 2026 fra den historiske havnebyen Brest i Frankrike til den livlige irske hovedstaden Dublin!

Nyt 7 dager til sjøs om bord på Statsraad Lehmkuhl, der du får oppleve ekte sjømannsliv, lære om bærekraft og havforvaltning og utforske Irlands rike kultur!

Dette er den nest siste av etappene under One Ocean Expedition 2025-2026 og den aller siste sjanse til å bli med på eventyret, da den aller siste etappen fra Dublin til Bergen allerede er chartret!

Program for Statsraaden

Bar & Reception

9. mai

Moshi Moshi & the Moist Boys

10. mai

Margo Cilker

23. mai

Chris Erichsen (the Aller Værste)

31. mai

Skipperforeningens Shantykor

Skanimals /Blått Blod

4. juni

Bergen Bonanza

20. august

Carson McHone

30. august

Skipperforeningens Shantykor

Hver tirsdag kl. 19:00: Quiz med Tom McLennan

For mer informasjon og billetter: Lehmkuhl.no / Facebook / Ticketco

Foto: Ingrid Wollberg/Statsraad Lehmkuhl

Foto: André Marton Pedersen

Fra seilas til nålestikk:

Sjøfolkets visuelle dagbok

I hjertet av Bergen, blant brostein og historiske fasader ligger Letz Buzz. Byens eldste tatoveringsstudio. Her har kunstneren Tomas Brudvik i over 30 år jobbet med å skape unike tatoveringer som bærer på historier fra havet. Ett motiv av gangen.

Vi tok en prat med Tomas for å høre mer om hans karriere og den fascinerende verdenen av sjømannstatoveringer.

Blekk gjennom tidene I en mørk skipslugar på 1700-tallet kaster en oljelampe flimrende skygger på de brune møblene. Bølgene slår rytmisk mot skroget, og lukten av saltvann blander seg med svette. En ung sjømann sitter med ermene brettet opp, mens en eldre matros bøyer seg over ham med en nål dyppet i sot og krutt. Hver stikkende bevegelse i huden forteller en historie. Historien om stormer han har seilt gjennom, havner han har besøkt, og drømmen om å vende hjem.

Sjøfolk har i flere århundrer båret historiene sine på kroppen. Tatoveringer var ikke bare pynt, men et vitnesbyrd om et liv til sjøs, en måte å skille seg ut fra landkrabbene og en beskyttelse mot ukjente farer.

– Sjømannstatoveringer har det vært mye av her i Bergen. Vi har jo Håkonsvern og mange militære fra marinen. Vi er jo en kystby i Norge, så her er det mye inspirasjon, forteller han.

Opprinnelsen til sjømannstatoveringer kan spores tilbake til 1500-tallet og har sitt opphav i det samoanske ordet “tatau”, som betyr “å slå”. Ordet beskriver ikke bare kunsten, men også selve teknikken. Mønstre ble banket inn i huden med pinner og beinredskaper, ofte med sot eller krutt som fargestoff. Da europeiske sjøfolk seilte til Stillehavet, lot de seg fascinere av denne praksisen og tok med seg både inspirasjon og blekk tilbake til Europa.

Fra England til Bergen Tomas, en firebarnsfar, utdannet på Kunsthøyskolen i Bergen, har vært tatovør i flere tiår. Han forteller med glede hvordan hans kunstneriske reise startet allerede på slutten av 80-tallet.

– Jeg har alltid likt tatoveringer, og vært fascinert over at det er noe permanent i huden. Men da jeg så en nylaget tatovering i England på 80-tallet, skjønte jeg at jeg ville tegne og lage dem selv.

Akkurat som sjøfolk en gang brakte tatoveringstradisjonen fra fjerne havner hjem til Bergen, tok Tomas med seg inspirasjon fra England. På den tiden var det vanskelig å få innsikt i faget, for man måtte kjenne noen som allerede var i miljøet. Etter hvert begynte han å eksperimentere på egen hud, før han tok steget videre med å tatovere andre.

Sjøfolkets språk

Sjømannstatoveringer var mer enn bare dekor. Det var en slags visuell dagbok. Betydningen har utviklet seg over tid, men mange av de klassiske motivene lever fortsatt videre. Tomas forklarer hvordan symbolene hadde spesifikk betydning før:

– En svale betydde at sjømannen hadde seilt 5000 nautiske mil, mens et anker symboliserte trygghet og hjemkomst. Kompass og kart handlet om å finne veien, ikke bare på havet, men også i livet, sier Tomas.

I dag har sjømannstatoveringer fått et bredere publikum, men mange av de klassiske motivene er fortsatt populære. Samtidig er det en økende interesse for realisme i tatoveringer, hvor portretter og detaljerte bilder blir mer vanlig.

– Realisme har kommet mer inn i tatoveringer. Folk kommer gjerne med gamle familiebilder og ønsker å tyde motivet for å tegne det ganske likt på nytt igjen.

Typiske sjømannstatoveringer:

Kompass og kart: Brukt for å navigere både i livet og på sjøen.

Havfruer og bølger: Representerer det mystiske og farlige ved havet.

Svaler: Gir håp og signaliserer nærhet til land.

Illustrasjon: Tomas Brudvik

Illustrasjoner: GettyImage

Anker:

Symboliserer stabilitet og trygghet, ofte assosiert med hjemkomst.

– Det finnes fortsatt noen som ikke liker tatoveringer, og det er helt greit. Tatoveringer er ikke for alle.

Men en tatovering trenger ikke alltid å ha en dyp mening. Kanskje sitter du på en bar når noen peker på tatoveringen din og spør: Hva betyr den? Det er et spørsmål mange stiller. Likevel er det langt mer akseptert å tatovere seg kun fordi man liker motivet eller estetikken.

– Noen tar motiver som vekker en respons i dem. Senere finner de kanskje ut hvorfor, og tillegger motivet en dypere mening, forteller Tomas.

Tomas understreker også viktigheten av å velge motiv man liker, og at tatoveringer bør være noe man er stolt av, selv om de kan være enkle eller humoristiske. Han smiler bredt idet han deler en av de mer særegne sjømannstatoveringene.

– En hane på det ene fotbladet, og en gris på det andre. Det skulle beskytte deg mot havari og drukningsdød. Dette var dyr som skulle hjelpe deg å svømme fortere eller rekke land i livet. Det er jo en gimmick, det.

– Det trenger ikke være for mye alvor i å tatovere seg, legger han til.

Tatoveringens plass i samfunnet

Den unge sjømannen steg i land etter måneder til sjøs, med vinden i skjegget, og støvler som slo hardt mot den våte kaien. Blikkene fra folk var

ikke til å ta feil av. Noen nikket anerkjennende, andre rynket pannen. Armen hans var preget av livet til sjøs. For ham var blekket minner, løfter og erfaringer skrevet i huden.

Slik var det gjerne før. Da sjømenn kom hjem med blekk inngravert i huden, ble de ofte møtt med skepsis. I dag er tatoveringer mer akseptert enn tidligere, og de er ikke lenger forbeholdt sjøfolk. Folk fra alle samfunnslag velger å tatovere seg, noe som har bidratt til å redusere stigmaet.

– Det finnes fortsatt noen som ikke liker tatoveringer, og det er helt greit. Tatoveringer er ikke for alle, sier Tomas.

Illustrasjon: Tomas Brudvik

Et liv i maskinrommet

Morten Thøgersen har sjøfart i blodet. Som tiende generasjon sjømann har han alltid visst at havet ville bli hans arbeidsplass. Nå er han maskinsjef på Statsraad Lehmkuhl. Her sørger han for at skipets hjerte, maskinrommet, slår jevnt. Men veien hit har vært alt annet enn rett.

Det er en grå desemberdag i Bergen. Morten går om bord på Statsraad Lehmkuhl som ny maskinsjef. Han ser opp på mastene som strekker seg mot himmelen, kjenner lukten av salt sjø og gammelt treverk. Nå har han kommet hjem.

Morten er 32 år og oppvokst på den lille øya Fanø, vest for Esbjerg i Danmark. Familien har seilt i generasjoner, og siden barndommen har han lyttet til historier om havet og dem som har krysset det. Nå står han på dekk, klar til å ta sin plass i rekken av sjøfolk.

Fra smed til maskinsjef

Etter folkehøyskolen startet Morten på en utdanning som skipsmontør. En teknisk utdanning der han lærte å jobbe med motorer og mekaniske systemer på skip. Etter endt utdanning jobbet han et halvt år som montør før han begynte på maskinmesterskolen

Deretter fulgte flere år til sjøs for et stort dansk rederi, der han klatret i gradene.

– Jeg begynte som kadett, ble maskinassistent, deretter førstemaskinist, og til slutt maskinsjef, forteller han.

Etter fire år på tankskip fikk han jobb som maskinsjef på skoleskipet Georg Stage, hvor han jobbet i flere år. Et kort opphold i det danske sjøfartsdirektoratet fulgte, før muligheten han lenge hadde drømt om sto foran han.

– Plutselig dukket det opp en mulighet til å komme om bord på Statsraad Lehmkuhl. Jeg husker spesielt da jeg var maskinsjef på Georg Stage. Vi seilte inn til Bergen sammen med Statsraad Lehmkuhl etter den første One Ocean Expedition, hvor jeg fikk en omvisning om bord.

Der fikk han smaken på noe mer enn bare motorer og maskinrom. Han fikk oppleve fellesskapet på et skip, der gamle tradisjoner møter nye generasjoner av sjøfolk.

Morten og kjæresten Nya Hegelund Vilhelmsen hjemme i Svendborg. Foto: Privat

– Jeg har alltid tenkt at hvis muligheten en dag dukket opp, måtte jeg bare prøve å jobbe på dette fantastiske skipet.

Statsraad Lehmkuhl søkte senere ny maskinsjef, og Morten visste at han ikke kunne la sjansen gå fra seg.

En flytende by

Jobben som maskinsjef handler om langt mer enn å skru på motorer. Morten beskriver Statsraad Lehmkuhl som en flytende by, hvor alt må fungere: strømproduksjon, vannforsyning, kloakksystemer, ventilasjon og sikkerhet. Ingenting overlates til tilfeldighetene.

– Folk tenker kanskje ikke over det, men vi må sørge for at alle systemene virker hele tiden. Hvis noe feiler, er det vårt ansvar å fikse det. Vi kan ikke bare ringe etter en reparatør midt ute på havet.

Maskinrommet er varmt, støyende og gjennomtrukket av lukten av olje, metall og salt sjø. Arbeidet her er usynlig for de fleste, men kritisk for at skipet skal fungere. Noen ganger handler det om rutinemessig vedlikehold, men andre ganger skjer det uforutsette feil som må løses umiddelbart.

Å feilsøke i mørket med kun lommelykter mens skipet gynger i bølgene, er en utfordring som krever både erfaring og is i magen. Men det er akkurat slike situasjoner som gjør jobben spennende for Morten.

– Vi må finne løsningen selv, sier Morten.

Dagene er lange, arbeidet krevende, men Morten elsker det. Spesielt samholdet om bord.

– Alle her er utrolig dedikerte. Det er ikke bare en jobb, det er en livsstil. Alle vil at skipet skal være i topp stand, og det skaper en fantastisk atmosfære.

Lidenskapen for havet Når Morten ikke er på tokt, er han hjemme i Svendborg sammen med kjæresten, som også jobber innen sjøfart. Da går tiden ofte med til å skru på gamle biler og motorsykler. En annen lidenskap han har med seg fra oppveksten.

– Jeg har alltid vært fascinert av maskiner og mekanikk. Enten det er en skipsmotor eller en gammel bil, så handler det om å forstå hvordan ting fungerer, forteller han ivrig.

Men selv om han elsker å være hjemme, lengter han alltid tilbake til havet. Til nattevakter i maskinrommet, vinden i riggen og følelsen av å være en del av noe større.

– Når vi setter seil og skipet glir gjennom vannet, da er det verdt det, sier han.

– Alle timene med vedlikehold, alle nettene med arbeid. Det er glemt i det øyeblikket vi seiler inn i en ny havn og vet at vi har fått skipet dit det skal.

Et liv til sjøs – og på land

Morten anbefaler en karriere på skip, men han er ærlig om at det kommer med både fordeler og ulemper. Noen ganger krever sjølivet ofre.

– Man kan gå glipp av store ting. Bryllup, bursdager, til og med begravelser. Det er en del av jobben, og det må man være innstilt på.

Samtidig gir sjølivet ham en tydelig balanse mellom arbeid og fritid. Noe han ikke ville byttet ut.

– Det er fantastisk å kunne være 100 % investert i jobben når jeg er om bord. Jeg slipper å ta med meg arbeidsoppgaver hjem. Og når jeg først er hjemme, kan jeg være 100 % til stede der også, avslutter han.

–

Alle timene med vedlikehold, alle nettene med arbeid. Det er glemt i det øyeblikket vi seiler inn i en ny havn og vet at vi har fått skipet dit det skal.

HOS OSS KAN DU HANDLE DE SAMME KVALITETSVARENE SOM VI LEVERER TIL BYENS BESTE RESTAURANTER, HOTELLER, CAFEER OG CATERINGSELSKAPER TIL MEGET GODE PRISER 99% KJØTT PRØV VÅRT STORE UTVALG AV HÅNDVERKSPRODUKTER: FENALÅR KR