nr. 2 · 2025 · tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger
SAMFUNNSMEDISIN
Matlaging for fremtiden. Livsmestring i barnehagen
SIDE 6
FAGLIG DYPDYKK
Rettspsykiatriens utvikling
Et felt som engasjerer.
SIDE 12
ARBEIDSMEDISIN
Kunnskapsrapporter fra arbeidstilsynet
Ubalanse mellom oppgaver og ressurser.
SIDE 24
Kort ventetid på en rekke spesialisttjenester, og er Vestlandets største private helseaktør.
• Gynekolog
• Hudlege
• Psykolog
• Psykiater
• Kardiolog
• Lungespesialist
• Gastroenterolog
• Nevrolog
• Nevrofysiolog
• Barnenevrolog
• Øyelege
• Proktolog
• Ernæringsfysiolog
• Fysioterapeut
• Generell kirurg
• Gastrokirurg
• Håndkirurg
• Ortoped
• Urolog
• Øre-nese-hals
Grethe Fosse grethe.fosse@modalen.kommune.no
Jo mer studentene jobber, jo større sjanse for LIS1.
Jeg benytter denne anledningen til å ønske dere alle en god sommer.
Spesielt vil jeg ønske alle medisinerstudenter som arbeider i og utenfor sykehus lykke til med sommerarbeidet!
Jeg regner med alle får seg en etterlengtet ferie denne sommeren også. Medisinerstudentene ser ut til å ha en økende andel av æren for at mange leger får seg ferie. NOKUT: Sluttrapport evaluering av profesjonsstudiet i medisin1 viser at medisinerstudenter har 20 arbeidstimer og 35 studietimer i uken. Jo mer studentene arbeider jo større er nemlig sjansen for å få LIS1, og dette er et paradoks fordi man belønnes for å være borte fra studiet. Er det ikke lenger slik at det er innsatsen på studiet som kvalifiserer mest for å bli en god lege?
Vi ser medisinerstudent Håkon Mjøs skrive i nr 1-2025 av Paraplyen om det gode læringsutbytte ved å arbeide, og at studentene håper endring i undervisning og læringsaktiviteter vil flytte fokus fra detaljer og pugging til klinisk resonneringsevne. Fokus bør være på hvordan man utvikler den medisinske fornuft gjennom klinisk resonnering og vurdering, skriver studenten2. Det er ikke vanskelig å være enig i, men bør det ikke kunne foregå på studiet?
NOKUT-rapporten1 anbefaler krav til universiteter om å sikre grunnutdanningen for leger. Et krav er at medisinske fag undervises av leger, noe som burde være selvsagt. Det ville ikke vært bra om jeg fikk undervise på ingeniørstudiet for eksempel. Hvis medisinstudiet og læringsarenaene blir bedre vil studentene prioritere studiet. Spørsmålet er kanskje hvilken læringsarena som er egnet for studentene? Redusert liggetid og sykere pasienter i sykehus gjør kanskje at kommunen burde bli mere brukt som læringsarena? Ettersom det er flest legeårsverk utenfor sykehus er det jo tross alt ute i kommunene de fleste leger skal jobbe.
Da vil jeg til slutt si god sommer igjen, og hjertelig velkommen og all mulig lykke til med arbeidet for et kvalitativt bedre medisinerstudium til det beste for både pasienter og leger. Så får vi tro at studentene med lisens vil fortsette å bidra på en enda bedre måte i sommerjobber og ferieavviklingen for leger.
REFERANSER:
1. NOKUT: Sluttrapport fra evaluering av profesjonstudiet i medisin.
NOKUT-rapport 2-2025
2. Paraplyen 1-2025: Fra medisinstudent til lege.
Hordaland legeforening – kollegial støttegruppe:
Kristian Jansen (Leder)
Bergen kommune
Tlf. privat: 945 01 822
E-post: jansen.kristian@gmail.com
Jelena Vlku-Danjec
Sletten Allmennpraksis, Bergen
Tlf. privat: 967 36 936
E-post: jdanjec@yahoo.com
Elisabeth Tangen Haug
Kronstad DPS, Bergen
Tlf. privat: 996 03 503
E-post: elisabeth.tangen.haug@helse-bergen.no
Lars Onsrud
Kronstad DPS
Tlf. privat: 917 28 580
E-post: l.onsrud@online.no
Sogn og Fjordane legeforening – kollegial støttegruppe:
Thomas Vingen Vedeld (Leder)
Stad kommune
Tlf. privat: 970 04 492
E-post: thomas.vingen.vedeld@stad.kommune.no
Jan Ove Tryti
Sogndal kommune
Tlf. privat: 917 73 798
E-post: jan.ove.tryti@sogndal.kommune.no
Kristin Susanne Mundal
Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter
Tlf. privat: 957 88 892
E-post: mundalkristin@hotmail.com
Kjell-Arne Nordgård
Legegruppa SMS – Sunnfjord medisinske senter
Tlf. privat: 414 59 620 E-post: kjell80@gmail.com
Du står fritt til å ta kontakt med støttekolleger i andre fylker enn der hvor du selv bor eller jobber.
tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger
Paraplyen
Ansvarlig redaktør:
Inger Marie Fosse ingermarief@hotmail.com
Nr. 2 · 2025 — 35. årgang
Hordaland Legeforening
Leder: Grethe Fosse Legenes hus, Kalfarveien
37, 5022 Bergen
Tlf: 905 50 127
post@hordalandlegeforening.no
Sogn og Fjordane Legeforening
Leder: Jan Ove Tryti jan.ove.tryti@sogndal. kommune.no
Forsidebilde: piola666, Getty Images
Grafisk produksjon og annonsesalg: Apriil Media AS annonse@apriil.no
Inger Marie Fosse ingermarief@hotmail.com
Sommerferien står snart for døren, og det er tid for å hente seg inn etter et travelt halvår. Tiden går fort, og livet går fort. Det å snakke med de yngste og eldste av oss, setter ofte ting i perspektiv. Jeg var nylig på et foredrag der modige medisinstudenter fortalte om egen tilkortkommenhetsfølelse i studiet; om å mistrives, mangle mening og å møte den berømmelige veggen. Flinke studenter som skal mestre på så mange arenaer at det til slutt ikke er bærekraftig. Samtidig møter jeg mange slitne leger i min egen aldersgruppe. Leger som har strukket strikken svært langt i årevis og som begynner å merke omkostningene. Leger som behandler pasientene sine mye bedre enn de behandler seg selv.
Kanskje det er på tide å ta noen grep i eget liv? Sommerferien kan være en gyllen anledning til dette. Langsomme dager der du kan kjenne etter hva du egentlig vil og hva du trenger mer og mindre av i livet ditt. En mulighet til å hoppe ut av hverdagens hamsterhjul. Endringer er ikke gjort i en håndvending. Men et sted må prosessen begynne.
En eldre kollega med glimt i øyet ga følgende råd til slitne kolleger: Les flere cowboy-romaner og gi mer «beng». Det handler kanskje om å finne dine måter for hvile og rekreasjon uten krav og vellykkethetsmas i andre enden. Eller om å gå noen helt nye veier, hvis det er det som må til for å finne den riktige balansen i livet ditt. Mens du funderer over dette: Ha en riktig fin sommer!
Redaksjonskomiteen for Paraplyen (styret i Hordaland legeforening) har ønsket at halvparten av bladene er temanummer og at resten av bladene har et friere innhold der de faste skribentene kan dele det de måtte ha på hjertet til sine foreningsmedlemmer og Paraplyens lesere generelt. Sommernummeret hører til sistnevnte kategori. Vi har likevel valgt å gi stor plass til et viktig tema: rettspsykiatri. Dette er sommerens faglige dypdykk og langlesning.
Etter Inge Morilds glimrende artikkel om rettsmedisinens utvikling i Paraplyen nr. 24-4, fikk vi en hyggelig henvendelse fra psykiater og nevrolog, Erik Rønneberg Hauge, om vi kunne være interessert i et tilsvarende dypdykk i rettspsykiatri. Det takket vi selvsagt ja til. Det er veldig flott når engasjerte fagfolk og medlemmer har lyst til å bidra med viktig fagstoff i bladet vårt. Rettspsykiatri blir vi hyppig eksponert for i media. Samtidig vil jeg tro at den jevne lege ikke akkurat flommer over av oppdatert kunnskap på området, så en faglig oppdatering kan være på sin plass. God lesning!
Nå puster barna med magen – og det funker!
Daniela Brühl
Varatillitsvalgt LSA Hordaland daniela.bruhl@ullensvang.kommune.no
Det skjer store ting i liten skala i Veisane barnehage i Ullensvang kommune. Under årets satsing, prosjektet «Livsmestring og helse», får barna nå lære mer enn bare å dele leker og ikke spise plastelina. Nå handler det om å kjenne på følelsene, lage sin egen mat – og puste med magen i stedet for å kaste en sko når man blir sur.
Dette er ikke bare et barnehagepåfunn – prosjektet er et forskningsprosjekt i samfunnsmedisin, med meg som kommuneoverlege som prosjektleder og Geir Sverre Braut – en legende i samfunnsmedisinsk sammenheng – som faglig støttespiller. Målet? Å finne ut hva som faktisk skal til for å skape en helsefremmende barnehage!
Prosjektet inkluderer alt fra matlaging og pustepauser til små yogaøvelser og turer i skogen, der barna får kjenne på stillheten, snuble i røtter og finne kongler med potensial.
Bakgrunnen for prosjektet er alvorlig. I 2019 avdekket kommunen at barnefattigdommen var høyere enn landsgjennomsnittet. Det ble et tydelig signal: Tidlig innsats måtte til – og den måtte være både målrettet, forebyggende og inkluderende.
Vi vet at livskvalitet og helse starter tidlig. Derfor må barnehagen være et sted som både beskytter og bygger opp barnas psykiske og fysiske helse – uansett hvilke kår de kommer fra hjemme.
FREMME HELSE – FOREBYGGE ULIKHET
Barna i Veisane lager sin egen mat – hver dag!
I barnehagens kjøkken eltes det, røres det og smakes forsiktig – med søl og stolthet hånd i hånd. Alt er sukkerfritt og næringsrikt, og måltidene har blitt små høydepunkt i hverdagen. Og ikke nok med det: barna spiser nå frivillig mer grønnsaker enn før, og viser ekte nysgjerrighet for nye smaker.
«Jeg vil ha mer!» Vi serverte revet eple med ingefær – og barna elsket det! forteller en stolt barnehagelærer. De følger med på hva som er i maten, og noen vil gjerne ha oppskriften med hjem. Vi har sett en helomvending i matmotet.
Med stabilt blodsukker og mer ekte mat i magen, ser de ansatte mindre gråt, og barna holder bedre fokus og humør gjennom dagen. Dette bekrefter styreren Marianne Meling som er primus motor for prosjektet.
Prosjektet strekker seg over hele barnehageåret, og data samles inn for å forstå hva som virker, og hvorfor. Målet er at erfaringene fra Veisane kan bidra
til å utvikle modeller for barnehager over hele landet – modeller som fremmer helse, forebygger ulikhet, og bygger robuste små mennesker.
INVESTERING FOR FREMTIDEN
Helsefremmende arbeid i barnehagen handler ikke bare om barnas trivsel her og nå – det handler om å investere i et bedre samfunn på sikt. For hvert barn som lærer å sette ord på følelsene sine, puste seg rolig, og smøre sin egen skive, bygges det litt mer av det vi alle har behov for: mestring, motstandskraft og medmenneskelighet.
Resultatene kan forhåpentlig få betydning langt utover Veisane – kanskje for barnehager i hele landet. Og mens vi analyserer og noterer, smører barna seg et selvlaget rundstykke, puster rolig inn og ut, og hjelper hverandre med å finne følelsene sine.
Det handler om å gi barn en best mulig start på livet. Det de lærer nå, kan de bære med seg resten av livet – og kanskje smitte oss voksne med også.
Har du lyst å sjå heilskapleg på di eiga helse?
MÅLGRUPPE
Solfrid Hellesøy Siqveland
Påtroppande leiar i kurskomiteen Hordaland solfridhs@gmail.com
Kurskomiteen i Hordaland inviterer til Rosendalskurset om Positive health. Det vert gjennomført 10.-12. september 2025. Kursleiarar er Karolien van den Brekel- Dijkstra, Maja Eilertsen og meg. BrekelDijkstra arbeider med positive health i Nederland. Eilertsen , phd ved Folkehelseinstituttet skriv doktorgrad om livsstilsfaktorar som gjer oss lukkelegare og friskare. Eg er spesialist i allmennmedisin og fastlege. Kurset er på engelsk og vi håpar både legar frå allmennmedisin, samfunnsmedisin, nevrologi, fysikalsk medisin og rehabilitering, rus-og avhengighetsmedisin, arbeidsmedisin og andre blir med.
KURSMETODIKK
Det hender vi kjem i kontakt med arbeidsmetodar som faktisk endrar kvardagen. «Positive health» er eit verktøy for å sjå vidt og bredt på helse, og det hjelper oss med å halde fokus på det i livet som er helse, ikkje berre manglande helse.
«Positive health»-filosofien vart grunnlagt av Mactheld Huber. Som ung allmennlege vart ho råka av sjukdom, og fann ut at gjennom si erfaring som pasient lærte ho svært mykje som ho aldri hadde lært som doktor. Ho erfarte at ho kunne aktivt og positivt påverke si eiga tilfriskning. Ho starta seinare forsking der ho sette «health promotion» på kartet.
For min del nyttar eg ideane frå «Positive health» kvar veke. Eg ser det er viktig i mange konsultasjonar. Spørsmål frå handlingshjulet (figur 1) er med og driv samtalen fram. I møte med handlingshjulet kan eg kome fram til nye spørsmål og innsikt i eige liv om kva eg treng og kva som betyr noko.
Figur 1: Handlingshjulet. Copyright: positivehealth-international.
Kva treng vi for å vere handlande i eige liv?
Det er mange aspekt ved helse, og det å kjenne at ein kan ta tak i deler av helsa si, gjer at vi bygger autonomi. I edderkoppnettet (figur 2) er helse sett saman av seks overskrifter: Kroppsfunksjon, mental balanse, meining, livskvalitet, deltaking og daglege funksjonar. Det som gjer at dette fungerer så godt i ein travel fastlege sin kvardag, er at det er eit raskt og oversiktleg skjema, som inspirerer til samtale. Eg har mange gonger trudd at ein pasient sitt problem er ein ting, men gjennom samtalar om helsa som ein heilskap, kjem pasienten fram til noko anna enn eg fyrst trudde. Dette gir ny innsikt
Hovudelelementa i Positive health er å reflektere ved hjelp av edderkoppnettet og ha den opne samtalen: «Kva betyr verkeleg noko for deg?», og «Er det noko du vil endre?» og så gjennomføre handlingane i praksis, handlingar som pasienten har valgt sjølv, og «coache» pasienten i valet sitt.
Rosendalskurset, 15 t klinisk emnekurs i Allmennmedisinske arbeidsmetoder og fysikalsk medisin, Positive health (kurset er på engelsk) 10.–12. september 2025
Grunnkurs D i Bergen, 27.–30. oktober 2025
Kurs i Aktivitet og kosthold som medisin, 15 t klinisk emnekurs i fysikals medisin-og rehabilitering, Obligatorisk nettkurs og praktisk kursdel, Legenes Hus, 7. november 2025
Grunnkurs A Solstrand Fjordhotel, 24.-27. november 2025
Villmarksmedisinkurset i Rosendal, 16 t klinisk emnekurs i akuttmedisin i villmarka, 22.–24. april 2026 i Riddersalen i Baroniet, Rosendal
Kurskomitèen ynskjer nye tema og kurs velkomne! Ta kontakt om du har idear eller planar!
19. mars var 165 leger samlet i Store auditorium på Haukeland universitetssykehus til åpent medlemsmøte i Hordaland legeforening med tittelen «Hva skjer i sykehusene?» Leder og nestleder i overlegeforeningen i Hordaland, Bjørn Husebø og Bjørg Merete Hjallen, ledet arrangementet med stø hånd og fikk etter hvert hjelp av Hege Gjessing, det nyeste medlemmet i foreningen, til å lede en paneldebatt.
Møtet ble åpnet med vakker sang og underholdning av Mannskoret Laudes. Legeforeningen stilte mannsterke med president Anne Karin Rime, leder i overlegeforeningen, Ståle Clementsen og leder i Yngre legers forening, Ingeborg Henriksen. De holdt hvert sitt innlegg om dagsaktuelle tema i sykehusverdenen. Administrerende direktør på Haukeland, Eivind Hansen, og administrerende direktør på Haraldsplass, Kjerstin Fyllingen, slapp til med korte innlegg før paneldebatt med spørsmål fra salen.
HVA VAR DAGENS BUDSKAP?
Legeforeningen bruker mye tid på å få avverget dårlige politiske forslag. Rime snakket om at fagfolk må ha trygge rammer og at prioritering blir mer og mer viktig. -Vi vil ikke kunne gi pasientene all den behandlingen de ønsker fremover. Noe må prioriteres ned. Statsforvaltere og Helsetilsyn må på banen her. Hun løftet ellers frem legeforeningens
Inger Marie Fosse Redaktør ingermarief@hotmail.com
satsningsområder: 1. Et godt legeliv med tid til pasientene og innflytelse over egen jobbhverdag. 2. Styrket helseberedskap for hele landet med organisering av beredskapsarbeidet i tjenesten. Kombistillinger i helsevesen og forsvar er en del av dette. 3. Sykehus med nok kapasitet og godt arbeidsmiljø.
Sykehusene har klart å bli mer effektive oppgavemessig, selv om de ikke har klart det økonomisk. Clementsen ga en kort innføring i sykehusøkonomi i praksis der han prøvde å svare ut spørsmålet: Hvorfor sliter vi sånn økonomisk? Dette ble et nyttig «krasjkurs» i sykehusøkonomi.
Henriksen løftet frem viktigheten av å prioritere utdanning. -God utdanning gir økt kvalitet og tryggere og flinkere leger. Det bør ansette flere LIS1-leger for å bruke helseressursene bedre. Nå mangler det LIS2-3 leger også på store sykehus, og problemet er økende. Samtidig står en rekke leger i ventekø til LIS1-stillinger. Noe må gjøres!
Sykehuslederne fremhevet viktigheten av å legge bedre til rette for legenes behov, slik at de får lyst til å bli i stillingene. Legene må få bruke tiden på legeoppgaver. Resten av tiden gikk med til en engasjert debatt om bemanningskrise i sykehus. Siste ord er definitivt ikke sagt her!
Etter den meget lesverdige artikkelen i «Paraplyen» nr. 4/2024 om rettsmedisin, er det på sin plass med en oversikt over det andre store fagfeltet der medisinen møter rettsvesenet: Rettspsykiatrien.
Hvilke rammer og regler er det rettspsykiatrisk sakkyndige må forholde seg til? Hvordan har disse utviklet seg gjennom historien?
Vi skal se at så vel samfunnsmessige forhold som psykiatrifagets utvikling har påvirket lovformuleringer og rettspraksis.
Erik Rønneberg Hauge Spes psykiatri og nevrologi e.r.hauge@gmail.com
De aller fleste lovgivere erkjenner at det ikke er nok for å straffe en person at denne ene og alene har begått en straffbar handling. For å kunne klandre, og derfor straffe, en gjerningsperson, må det også forutsettes en evne til tenkning og refleksjon knyttet til handlingstiden. Man må være tilregnelig. (Straff har for øvrig, i tilfeller der gjerningspersonens tenkning er vesentlig påvirket, heller ikke noen forebyggende funksjon, hverken generelt eller individuelt).
Om en gjerningsperson vurderes som tilregnelig, vil så retten kunne gjøre sine videre vurderinger om graden av klanderverdighet – blant annet om overlegg, forsett, uaktsomhet etc. foreligger. Hvordan vurderingen av tilregnelighet skal vurderes og praktiseres, hvem som skal bistå rettsvesenet og hvordan bistanden skal gis, har imidlertid variert gjennom historien og varierer også i dag i ulike rettssystemer.
BAKGRUNN
Viktigheten av å vurdere tiltaltes sinnstilstand har lange røtter i historien. Allerede romerretten hadde særregler for dem med avvikende sinnstilstand – de såkalte «furiosi». Også Magnus Lagabøtes landslov (Kap IV – Mannhelgebolken) hadde regler som eksempelvis kunne frita for drap om man var gal.
Den klassiske rettssaken om vurderinger ved sinnslidelse og som har påvirket engelsk rettspraksis helt til nå, er den såkalte McNaghten-saken fra 1843. Daniel McNaghten var en skotsk treskjærer som trolig hadde det vi i dag kaller en vrangforestillingslidelse ved at han var overbevist om at toryene forfulgte ham. Han ville derfor drepe statsminister Robert Peel. Han kom i skade for å skyte Peels privatsekretær i stedet, og denne døde etter noen dager på tross av (eller på grunn av) datidens beste medisinske behandling. Ved rettssaken var det enighet om at McNaghten hadde en sykdom som besto av vrangforestillinger. Aktor argumenterte først med at tiltalte likevel forsto rett og galt og at han bevisst valgte sin forbryterske handling. Etter et glitrende defensorat, med bruk av flere sakkyndige, ble dommerne (og aktor!) overbevist om at McNaghten var så påvirket av sine vrangforestillinger at han ikke kunne straffes tross den målrettede og planlagte handling. Han tilbragte så resten av sitt liv i institusjon i stedet for i fengsel. At McNaghten ikke fikk straff, vakte almen oppstandelse og forargelse – sågar var også dronning Victoria «not amused» over dette. En komite kun med jurister fastsatte så de
såkalte «McNaghten rules» som langt på vei fortsatt gjelder. Disse tilsier i korte trekk at vet man hva man gjør og at det er forbrytersk, skal man straffes tross virkelighetsbrister. McNaghten ville trolig blitt dømt om dette hadde vært gjeldende for ham. Vi skal se at den type uenighet som forelå mellom aktor og forsvarer i Old Bailey i 1840-årene fortsatt diskuteres i rettspsykiatrisk og juridisk sammenheng.
SITUASJONEN I NORGE
I Norge er det nå straffelovens § 20 som gir rammene for tilregnelighetsvurderingen – nå også kalt vurdering av skyldevne. Før evt straff besluttes, må retten etter dette vurdere muligheten for sinnslidelse, bevissthetssvekkelse og redusert evnenivå. Det er i hovedsak til disse vurderingene rettspsykiateren bidrar. Rettspsykiateren bidrar også til rettens vurdering av farlighet og gjentakelsesrisiko, uten at jeg kan komme nærmere inn på dette her. Selv om synet på og lovteksten knyttet til bevissthet og psykisk utviklingshemming også har endret seg gjennom lovreformene, er det særlig spørsmålet om sinnslidelse som har vært diskutert og problematisert og blitt formulert på ulike måter.
Det er kjent og anerkjent at en tiltalt skal frikjennes hvis det er en rimelig tvil om vedkommende faktisk har brutt loven. Likeledes vil mange lett enes om at en sinnslidende person som åpenbart har bydende hallusinasjoner og/eller føler seg direkte i livsfare på grunn av vrangforestillinger av forfølgelsestype, ikke kan lastes for å ha handlet i tråd med disse. Men hvordan vurdere og avgrense tvilstilfellene? Hvilke formuleringer er best i en lovtekst? Og hvilke prinsipper legges best til grunn for å gjøre disse vurderingene?
Målet vil være en lov som gir en mest mulig treffsikker praksis der man fritar fra straff dem som reelt ikke kan klandres, men der de som «fortjener» straff, idømmes dette.
Det kan nevnes at Straffeloven også har en paragraf (§ 80 f) som gir adgang til mildere straff ved en sinnslidelse som ikke er så omfattende at man er utilregnelig. Det er dermed et tema som ikke angår skyldspørsmålet, men kun straffutmålingen, og det vil ikke omtales nærmere her.
REFERANSER:
Litteraturliste kan fås ved henvendelse til forfatteren.
Om retten kommer til at tiltalte ikke har skyldevne, er vedkommende å anse for uskyldig og kan ikke straffes. Om vedkommende har en psykisk sykdom (eller er psykisk utviklingshemmet) og på domstidspunktet er å anse som farlig på grunn av dette, kan imidlertid retten idømme en særreaksjon – som tvungent psykisk helsevern (eller tvungen omsorg) for å ivareta samfunnsvernet. Dette regnes ikke som straff, men betegnes en «strafferettslig reaksjon». (Forvaring er en straff for dem som har skyldevne og som dermed skal straffes, men der en vanlig tidsbegrenset straff ikke er tilstrekkelig for å ivareta samfunnsvernet).
Ved mange rettssaker har tilregnelighetsspørsmålet ikke bare vært temaer for retten, men også blitt omfattet med stor offentlig interesse. I Norge gjelder dette først og fremst 22. juli-saken. Fra rettsoppgjøret etter krigen er det særlig Knut Hamsuns saker (så vel straffesaken som erstatningssaken vakte og vekker fortsatt oppmerksomhet og diskusjon), men også sakene mot Vidkun Quisling og Sverre Riisnæs hadde viktige rettspsykiatriske aspekter. Fra utlandet i nyere tid kan nevnes Ronald Reagans attentatmann som endte med å bli ansett som utilregnelig, og John Lennons drapsmann som – etter stor uenighet mellom sakkyndige – ble idømt straff (slik han også ønsket selv).
DET MEDISINSKE VS PSYKOLOGISKE
PRINSIPP
Gjennom tidene har to ulike prinsipper for vurdering av pågående sinnslidelse hele tiden stått mot hverandre slik som i Old Bailey nevnt over. Disse kalles ofte det medisinske prinsipp og det psykologiske prinsipp. Det ligger i dette ulike måter å se på sinnslidelsers påvirkning av tenkningen. Tankegangen i det medisinske prinsipp er at en psykotisk tilstand representerer en så grunnleggende avvikssituasjon for sinnet at tenkningen generelt er vesentlig påvirket – så påvirket at det ikke vil være riktig å klandre noen for handlinger gjort i en slik tilstand. Det psykologiske prinsipp går ut på at en psykotisk tilstand ikke er tilstrekkelig for generell straffrihet, men at en tilstands realitetsbristende symptomer konkret må kunne settes i sammenheng med de utførte handlinger før straffrihet ansees rimelig. Selv om det i mange tilfeller – kanskje de fleste – er slik at det rettslige utfallet vil være likt, er det noen viktige forskjeller. Særlig interessant er det fordi Norge
er nokså alene om å ha lagt til grunn det medisinske prinsipp i mange år. Kort oppsummert vil altså det medisinske prinsipp tilsi at en gjerningsperson frikjennes om vedkommende utførte handlingen i en psykotisk tilstand, mens det psykologiske prinsipp tilsier frifinnelse om vedkommende utførte handlingen på grunn av en psykotisk tilstand.
Jeg har selv hatt en sak der en ung mann drepte et nært familiemedlem. Han hadde en kjent schizofreni, hadde falt ut av et behandlingsopplegg og hadde vist klare tegn på vrangforestillinger og funksjonssvikt. Den konkrete motivasjonen for handlingen fant vi likevel ikke. Vi som var sakkyndige, konkluderte med at det forelå en psykotisk tilstand på handlingstiden og at dagjeldende straffelov skulle tilsi straffrihet. Retten la dette til grunn, men gikk langt i også å anta og beskrive en konkret og irrasjonell familiemotsetning som motivasjon. Det kunne virke som om retten ikke var helt komfortabel med det medisinske prinsipp, men ønsket å legge til grunn en nærmere årsakssammenheng for handlingen.
Heri ligger noe av utfordringen med det psykologiske prinsipp. Det vil i mange tilfeller være vanskelig å påvise en konkret sammenheng mellom en psykotisk tilstand og utført handling. Risikoen ved en streng praksis blir da at man domfeller noen med en psykoselidelse som egentlig ikke er å klandre, men der sammenhengen ikke er tydelig. Et viktig argument for det medisinske prinsipp som lenge har blitt fremført, er derfor at begge prinsippene medfører enkelte feil, men det medisinske prinsipp gir feil det er lettere å leve med for en rettsstat.
Flere har forsøkt å argumentere for at et blandet prinsipp med en større mulighet for skjønn bør legges til grunn enn det disse ytterpunktene tilsier. Blant annet har legeforeningen gått inn for dette i høringsuttalelser.
I Norge er det særlig fire av de siste lovformuleringer av utilregnelighetskriteriet relatert til alvorlig sinnslidelse som det er interessant å nevne.
Den første tydelige utformingen av et utilregnelighetskriterium ble fastsatt i Kriminalloven av 1842. Der het det at handlinger begått av «Galne eller Avsindige, eller av dem, som Forstandens Brug ved Sygdom eller Alderdomssvaghed er berøvet»» ikke skulle straffes. Ser man på ordlyden, fremgår et rent
medisinsk prinsipp. Det at en av de nevnte tilstander foreligger, eksempelvis at man er «gal» eller «avsindig», er tilstrekkelig. En nærmere vurdering av handlingen opp mot en av de nevnte tilstander kreves ikke etter lovteksten.
Et viktig poeng er imidlertid at det i lovteksten er brukt vanlige «folkelige» betegnelser, ikke medisinske sykdomsbegreper. Sakkyndige kunne bidra, men retten kunne friere utforme sin egen praksis enn om medisinske termer ble brukt. Og det kan virke som rettsvesenet på siste halvdel av 1800-tallet gjorde nettopp dette. Retten gjorde i en rekke avgjørelser en konkret vurdering av «galskapens» påvirkningsgrad, og la derigjennom til en viss grad et blandet prinsipp til grunn.
Etter påtrykk fra blant andre Hermann Wedel Major fikk vi i 1848 – altså kun få år etter Kriminalloven – den første Sinnsykeloven der sinnssykdom ble presisert og blant annet innleggelser i asylene nærmere lovregulert. Hele siste delen av 1800-tallet forelå det dermed i lovverket to ulike måter å beskrive sinnslidelser på, som til en viss grad kontrasterte hverandre. Dette skulle etter hvert endre seg. Med Straffeloven av 1902 kom det endringer fra Kriminalloven som ytterligere ble presisert ved endringer i 1927. Etter dette lød lovteksten slik: «En handling er ikke straffbar, når gjerningsmannen ved dens foretagelse var sinnssyk eller bevisstløs». Her er ingen referanser til årsakssammenheng og det medisinske prinsipp er dermed eksplisitt fastlagt. Tilstanden i seg selv – om den klart foreligger – er fortsatt nok. I tillegg har man bragt inn den medisinske betegnelsen «sinnssyk». Med dette ble sakkyndige i realiteten gitt en sterk posisjon i tilregnelighetsvurderingene. Dels fastslo loven et medisinsk begrep som vilkår – et vilkår der de sakkyndige vanskelig kunne overprøves av rettsvesenet – og dels fastslo loven at dette vilkåret var det avgjørende og det tilstrekkelige for straffrihet. Denne sterke posisjonen skulle vare ved helt til våre dager.
Først omkring årtusenskiftet (lovendring 1997 og med ny straffelov av 2005 iverksatt i 2015) ble lovteksten på nytt endret. Flere utvalg hadde underveis drøftet og gitt innspill. Det medisinske prinsipp skulle fortsatt legges til grunn, men begrepet «sinnssyk» ble endret til «psykotisk». Moderne behandling og ivaretakelse av pasienter tilsa og tilsier at selv personer med alvorlige sinnslidelser i vesentlige perioder
ikke er påvirket av vrangforestillinger. Endringen tydeliggjorde at det er tilstanden på handlingstiden, ikke sykdommen i seg selv, som er det avgjørende. En pasient med en schizofreni i remisjon eller som har hatt god behandlingseffekt, skal straffes som oss andre om vedkommende gjør noe ulovlig. Man skiller altså tydeligere mellom psykose som sykdom og psykotisk som en tilstand.
Men hva ligger nøyaktig i begrepet psykotisk? Herom var det i 1997 en interessant uenighet. Det opprinnelige forslaget var å kvalifisere begrepet gjennom lovformuleringen: «psykotisk og derved uten evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen». Dette ville innebåret en eksplisitt beskrivelse av alvorligheten. Forslaget ble ikke tatt tilfølge – ikke fordi det var uenighet om at denne alvorlighetsgraden var nødvendig for straffrihet, men fordi det ble ansett som unødvendig.
Mange hellet nok likevel til at avgrensningen av begrepet psykotisk i fagmiljøene ikke var så entydig som forutsatt. Den rettpsykiatriske «status presens» da fagfeltet snart og som aldri før skulle bli diskusjonstema i psykiatriske miljøer, juridiske miljøer og fremfor alt i offentligheten, var altså at lovteksten «psykotisk» alene sto som vilkår, og et rent medisinsk prinsipp skulle legges til grunn for tilregnelighetsvurderingen.
Alle husker tragediene i Regjeringskvartalet og på Utøya og tiden etter dem. Det var aldri noen tvil om gjerningsmannens objektive skyld. Desto mer var søkelyset på subjektiv skyld – på psykiatrisk diagnostikk og tilregnelighet. Da de rettsoppnevnte først konkluderte med diagnosen paranoid schizofreni og utilregnelig, samtidig som Den rettsmedisinske kommisjons psykiatriske gruppe (DRK) ikke hadde bemerkninger til dette, ble reaksjonene sterke. Reaksjonene skyldtes nok flere forhold – både uberettigede, men også mer berettigede innvendinger. For mange var det simpelthen uforståelig og uakseptabelt at en slik forbrytelse ikke skulle ende med straff. Andre syntes at gjerningsmannens evne til grundig planlegging, forberedelser og gjennomføring var vanskelig å få til å stemme med det funksjonstapet en alvorlig sinnslidelse medfører. Den etter hvert lekkede rapporten ble også møtt med innvendinger fra faglig hold som ikke syntes konklusjonene fulgte av de angitte premisser.
Med en utvetydig erklæring og «godkjenning» fra DRK ville normalt saken gå sin gang med en påtalemyndighet som fulgte de sakkyndiges konklusjon og påsto dom til tvungent psykisk helsevern. Men lite var normalt, og nye sakkyndige ble oppnevnt av retten uten at noen av partene hadde krevd det. Som rettens leder ga uttrykk for: En sak skades ikke av å bli bedre opplyst.
Da de nye sakkyndige konkluderte motsatt av de første, måtte retten gjøre sin vurdering av tilregnelighetsspørsmålet uten et entydig sakkyndigråd. I og med at tilregneligheten var så knyttet til den medisinske forståelsen av om en psykotisk tilstand forelå, betød dette at retten måtte gå langt inn i medisinske vurderinger. Dette skulle reise spørsmål både knyttet til kriteriet og til de sakkyndiges rolle. Begge disse skulle snart bli revidert.
Som kjent endte retten med å finne at tilregnelighet forelå og dømte dermed til straff. Påtalemyndigheten som hadde prosedert på utilregnelighet, valgte –kanskje litt uventet – å ikke anke. Grunnene til det
kan vi bare spekulere på, men dommen ble dermed rettskraftig da heller ikke tiltalte anket.
I ettertid kan vi også fundere på hva utfallet hadde blitt om DRK hadde kommet med merknader til den første erklæringen, slik at disse sakkyndige hadde fått muligheten til utvidede (og bedre) begrunnelser for sitt syn. Det er ikke gitt da at nye sakkyndige ville blitt oppnevnt, og retten ville vanskelig ha kunnet begrunne en tilregnelighet og en straff i så fall.
Departementet hadde ellers – på rekordtid – laget et eget, nytt kapittel (4A) i Psykisk helsevernloven med høysikkerhetstiltak for pasienter med særlig stor risiko. Denne lovendringen ble sanksjonert i statsråd samme dag som de avsluttende prosedyrer ble holdt i Oslo tingrett. Nå ble det ikke bruk for denne i terrorsaken –det ble ingen dom til tvungent psykisk helsevern, men kapittel 4A – gjerne kalt «Lex Breivik» – er klar om det skulle bli nødvendig i andre tilfeller.
Diskusjonene om rettspsykiatriens posisjon var uansett for alvor satt i gang. Det at sakkyndige kunne vurdere en tilstand så ulikt, var urovekkende for
mange. Likeledes det at en dom til straff som nok var i tråd med manges rettsoppfatning, lett kunne ha blitt en annen. Hadde sakkyndige for stor makt? Var det slik at sakkyndige førte til at mange gjerningspersoner unnslapp en straff de rettmessig fortjente? Var det medisinske prinsipp utdatert? Det var duket for et nytt utvalg som skulle se på dette.
Utvalget, ledet av Georg Fr. Rieber-Mohn, hadde bred sammensetning med jurister, psykiatere, psykologer, spesialister i filosofi og etikk og skulle særlig vurdere utilregnelighet ved sinnslidelse. De la frem en rekke forslag i sin NOU 2014:10. Utvalget betonte selv at om enn 22 juli-tragedien var et bakteppe for drøftingene, burde en slik ekstrem sak ikke alene bestemme utforming av regler «som praktisk talt uten unntak skal anvendes i saker av langt mindre alvorlighetsgrad».
Til manges forbauselse valgte utvalget å gå inn for fortsatt å anvende det medisinske prinsipp. Drøftelsene og begrunnelsen til utvalget var omfattende, men følger i hovedsak tankegangen skissert ovenfor. Utvalget hadde også sett hen til lovformulering og praksis knyttet til et psykologisk prinsipp i utlandet og ikke blitt overbevist om at dette representerte en tydelig og forutsigbar praksis.
Utvalget presiserte også at «psykotisk» i loven måtte forstås som et rettslig begrep slik at så vel et visst omfang som en viss varighet av avvikstilstanden måtte til, før loven kom til anvendelse, dvs at det rettslige begrepet kunne være snevrere enn i en vanlig klinisk bruk.
Utvalget foreslo også en revidering av de sakkyndiges mandat. Der de tidligere ikke bare skulle foreta en generell diagnostikk og vurdere observandens tilstand på handlingstiden, skulle de også foreta en eksplisitt vurdering og konkludere med om lovens utilregnelighetskrav var oppfylt. Det siste medførte at de sakkyndige i realiteten foretok en konkret rettsanvendelse. Satt på spissen kan vi si at viktige reelle overveielser om skyld skjedde på sakkyndiges hjemmekontorer og ikke i rettssalene. Dette mente utvalget var prinsipielt uheldig; det la for sterke føringer for rettens skjønn og tilhørte ikke de sakkyndiges kompetanseområde. Utvalget foreslo mandater som var avgrenset til diagnostikk og symptom- og funksjonsvurderinger uten å knytte dette opp mot lovens begreper.
Hvordan skal tvil om skyldevnen vurderes?
«Det er bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt» heter et kjent mantra i strafferetten som de fleste slutter seg til. Med hensyn på tilregnelighetsvurderingene er ikke saken så enkel. Siden alternativet til straff ofte vil være dom til tvungent psykisk helsevern ville mantraet med en tilsvarende tilnærming til tvil og usikkerhet bli: «Det er bedre at ti skyldige blir dømt til tvungent psykisk helsevern enn at én uskyldig blir dømt». Dette er ikke like opplagt, og rettspraksis hadde ikke gitt noe klart svar. Utvalget kom imidlertid til at det måtte være slik at de samme bevisbyrderegler skulle gjelde med hensyn til skyldevne som til den objektive skyld. Det betyr at også en «rimelig tvil» om hvorvidt en gjerningsperson er tilregnelig må føre til frifinnelse. Konsekvenser i form av en eventuell dom til tvungent psykisk helsevern eller belastningen ved å få et «sykdomsstempel» ville ikke være relevante for det strenge straffekravet vi skal ha, mente utvalget.
ARBEIDET SOM RETTSPSYKIATRISK SAKKYNDIG
All medisinsk sakkyndigvirksomhet er et brudd med den vanlige legevirksomhetens fokus på å hjelpe og lindre og der en pasients interesser står i sentrum. For rettspsykiatere gjelder også at ens faglige kunnskaper må anvendes uten at en blir influert av de tidvis tragiske skjebnene som er involvert – så vel gjerningspersonen som ofre og andre. Man må kunne håndtere antipatier og sympatier og fremstå korrekt og nøytral i kontakter med parter og viktigst: i kontaktene med observanden.
Tradisjonelle diagnostiske verktøy som den vanlige samtalen samt strukturerte intervjuer og tester kan i arbeidet ikke få den samme vekt som vanlig grunnet de åpenbare mulighetene for tilpasninger og overrapportering. De sakkyndige må derfor også gjøre sine vurderinger på basis av politiets dokumenter (særlig pågripelsesrapporter, avhørene av de impliserte, eventuelle rusmiddelanalyser og andre tidsnære kilder) og innhentede helsedokumenter. Sakkyndige skal unngå å ta stilling til faktum, det er rettens oppgave. De må heller ikke uttale seg om noens «troverdighet». Dette har heller ikke psykiatere kompetanse til.
Noen ganger er en døgnobservasjon i institusjon nyttig. Det kan gi en sikrere vurdering av nå-tilstanden, men igjen: det er tilstanden på handlingstiden som er avgjørende. Siden det kan være lang tid etter den påklagede handling før de sakkyndige kommer inn i bildet, brukes noen ganger uttrykket «prediction of the past» om rettspsykiatrisk virksomhet. Bruken av døgnobservasjon har økt klart etter terrorsaken.
For en rettspsykiatrisk sakkyndig vil god rutine fra klinisk virksomhet med praktisk diagnostikk, erfaring med psykoselidelser og psykotiske symptomer samt kunnskaper om ulike rusmidler være viktig. Tidvis trenges også supplerende kompetanse som nevrologisk erfaring eller sakkyndige som kan foreta evnetesting eller nevropsykologisk utredning. En evne til å fremstille faglige resonnementer og kunnskaper på en ryddig måte som tillater retten å ettergå vurderingene er viktig. Sakkyndige må være åpne om den usikkerhet som vurderingene heftes med.
Lovgiver fulgte Tilregnelighetsutvalgets forslag om å avgrense de sakkyndiges mandater. Med de nåværende mandater er sakkyndiges rolle konsentrert om de faglige forhold som sakkyndige i kraft av sin utdannelse og kliniske erfaring har grunnlag for. Sakkyndige skal altså slik det fremgår over, ikke lenger uttale seg om lovens utilregnelighetskrav.
Samtidig – og mer kontroversielt – fjernet lovgiver «psykotisk» fra lovteksten. Nå skal man ikke straffes om man på handlingstiden «er utilregnelig på grunn av en sterkt avvikende sinnstilstand» og det skal «legges vekt på graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne». Selv om det ikke i forarbeidene er lagt opp til en vesentlig endring av terskelen for utilregnelighet, ser vi at man er tilbake til tiden med et ikke-medisinsk begrep som retten står friere til å anvende og som rettspraksis kan fastlegge. Noen vil nok også oppfatte det slik at en mer objektiv rettesnor er erstattet med en mer uklar definisjon («sterkt avvikende sinnstilstand») og at et mer blandet prinsipp («graden av svikt») enn det medisinske prinsipp har sneket seg inn. Selv synes jeg det er vanskelig å være uenig i disse endringene. «Psykotisk» er ikke så objektivt som mange påstår, og det å ha en rettslig forståelse av et begrep som ikke samsvarer med den kliniske bruk av det samme begrepet, er uheldig. Jeg tror også det
er rett at tilregnelighetsvurderingene ene og alene hører retten til. Det gir en bedre dokumentasjon og økte muligheter for kontradiksjon og notoritet enn da sakkyndige i realiteten la særs avgjørende føringer for dette allerede før saken kom til doms.
Hvordan har det så gått med antallet dømte til tvungent psykisk helsevern etter at de har blitt funnet uten skyldevne? De siste årene og etter lovendring og mandatjustering har det vært en markert økning i en slik grad at det har medført kapasitetsutfordringer i landets sikkerhetsavdelinger. Det er vanskelig å finne forklaringer på dette utfra psykiatrisk epidemiologi eller generell kriminalitetsutvikling.
Det er etter dette et åpent spørsmål om den tvil som alltid har foreligget om tilregnelighet i større grad nå enn tidligere fører til at straff ikke blir idømt. Fremtiden vil vise hva rettspraksis blir og hvordan sakkyndige fremover best kan bidra til rettssikkerheten i saker der tilregnelighet er tema, og om lovverket igjen vil bli justert.
«PSYKOTISK» ER IKKE
SÅ OBJEKTIVT SOM
MANGE PÅSTÅR, OG DET
Å HA EN RETTSLIG
FORSTÅELSE AV ET
BEGREP SOM IKKE
SAMSVARER MED DEN
KLINISKE BRUK AV DET
SAMME BEGREPET, ER UHELDIG.
OSLO – STAVANGER – BERGEN – HAUGESUND
Siden 2006 har klinikkene våre hjulpet tusenvis av IVF-pasienter med drømmen om å få barn. Både single og par som ønsker fertilitetsbehandling får hjelp på vår klinikk i Bergen sentrum. Single kvinner og kvinner i parforhold har hos oss også muligheten til å fryse ned eggene sine. Kontakt Dr. Kirsten Øvergaard Hope eller Dr. Ørjan L. Vermeer på vår klinikk i Bergen for mer informasjon.
Aktuell behandling: Eggfrys Du finner oss på Helsenett
Si hallo til Team Bergen i Kong Oscars gate :-)
✓ Samarbeider med fastleger til fertilitetspasientens beste.
✓ Tilbyr de samme behandlingsmetodene i alle avdelingene.
www.klinikkhausken.no
✓ Viser regelmessig til de beste resultatene i Norge.
CATERING FRA SØTT + SALT, LEVERT PRIVAT:
15 % rabatt på alle våre tapasmenyer og konfirmasjonsbuffet, samt 15 % rabatt på vår påsmurt- og lunsjmeny (disse menyene og prisene er ikke tilgjengelig på Legenes hus). Rabattkode nettbutikk: Legeforening15
A) LEGENES HUS:
Medlemsrabatt 50 % på husleien til alle typer arrangement. Vi kan også tilby spesialtilpassede pakker med menyer for medlemsarrangement, eksempelvis for disputasmiddager på Legenes hus (B).
B) DISPUTASPAKKE LEGENES HUS:
1 glass husets aperitiff/eplesaft, 3- retters meny basert på sesongens råvarer, Vin/eplesaft tilpasset menyen, (1 gl til hver rett), Kaffe/te Kr. 1295 inkl. mva. pr person. Husleie kr 3750 kr (vanlig 7500).
Oppgi ditt medlemsnummer ved bestilling, og bestilling gjøres her: https://www.sottogsaltcatering.no/catering https://www.sottogsaltcatering.no/event/legeneshus
Søtt+Salt lanserer nye menyer to ganger i året – høst/vinter og vår/sommer. Søtt+Salt forbeholder seg retten til å justere både menypris og husleie i forbindelse med menybytte, for å sikre at tilbudet er i tråd med sesongens råvarer og eventuelle prisjusteringer.
Gjeldende fra 01.01.2025. Med forbehold om endring i pris.
✔ Fimose (behandling av trang forhud)
✔ Sterilisering av menn
✔ Hydrocele (væskeansamling i pungen)
U R O L O G I
U R O L O G I
U t v i d e t s p e s i a l i s t t i l b u d h o s V e s t l a n d K l i n i k k e n Ø N H Ø N H
Kirurgiske inngrep med enten narkose eller lokalbedøvelse
✔ Neseplastikk (kosmetisk og funksjonell)
✔ Septumplastikk (korrigering av skjev neseskillevegg)
✔ Endoskopisk nese- og bihulekirurgi
✔ Nesemusling-operasjon (for bedre pust)
✔ Otoplastikk (korrigering av utstående ører)
✔ Behandling av stramt tungebånd
H O F T E - O G K N E P R O T S E R
H O F T E - O G K N E P R O T S E R
Vi er stolte over å tilby kne- og hofteproteseoperasjoner E E
Hvorfor henvise til oss?
Hvorfor henvise til oss?
Rask time uten ventetid Rask time uten ventetid
Erfarne spesialister
Erfarne spesialister
Moderne fasiliteter i Bergen
Moderne fasiliteter i Bergen
Eit elsk-hat-forhold til e-konsultasjonar.
Synnøve Natland Lillebø
Styremedlem HLF og
2. landsråd for AF i Hordaland synnenl@gmail.com
I stortingsmelding 23, «Fornye, forsterke, forbedre. Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utanfor sykehus», blir betre tilgang på digitale helsetenester trekt fram som eit grep som kan avlaste den akuttmedisinske kjeda. På legekontoret jobber vi litt annleis enn dei fleste vanlege fastlegekontor – nettopp for å kunne oppfylle krava i Fastlegeforskriften til tilgjengeligheit og ventetid. Kvar dag startar éin av dei sju legane med tom timebok for å ta imot akutte problemstillingar. Mandagar er vi to.
Det vi møter spenner frå sårstell og postoperative kontrollar, akutte livskriser, enkle luftvegsinfeksjonar – men av og til hjarteinfarkt, sepsis eller hjerneslag. Ein slags mellomting mellom ein «vanleg» fastlegedag og legevakt. Med ein essensiell skilnad frå ordinær legevakt: pasientane sin fastlegehistorikk er tilgjengeleg, hjelpepersonellet kjenner pasienten, og om fastlegen er tilgjengelig kan også denne konsulterast ved behov. Likevel, og heldigvis - for mange tilstandar hastar det ikkje så mykje. Då er det ofte betre at pasienten ventar litt og får ein ordinær time hos eigen lege, der vi kan følgje problemstillinga over tid og sikre kontinuitet.
Pasientane våre har altså relativt god tilgang til legetenester utan ventetid. Likevel ser vi stadig fleire som tek kontakt via e-konsultasjon – sjølv for akutte problemstillingar. Den yngre generasjonen er digital, og det må vi anerkjenne. Samstundes ser vi ei ny utfordring: dei som sender skriftlege førespurnader «går rett framfor køen» utan hastegradsvurdering. Det er risiko både for at alvorlege tilfelle ikkje blir fanga opp raskt nok, og for at enkelte pasienter får
raskare svar enn dei burde hatt – samanlikna med dei som bestiller time på meir tradisjonelt vis.
Eg har eit elsk-hat-forhold til e-konsultasjonar. Dessverre er det perioder der forholdet mellom elsk og hat ligg nærare 20/80 enn 50/50. På sitt beste gir dei høve til tett oppfølging der det er behov – til dømes ved postoperativ smertelindring hos nyopererte eller moglegheit til tettare oppfølging av sjukmeldte. Men på sitt verste: ukritisk bruk, manglande vurdering av hastegrad, konsultasjonar styrt av pasienten si tolking av symptoma, og dermed risiko for å misse vesentlege funn. Eg har sjølv opplevd pasientar som har sendt e-konsultasjon søndag kveld med symptom som eg først får lest om når pasienten er akutt innlagt med hjarteinfarkt. Nyleg fekk ein kollega ein e-konsultasjon der pasienten trudde han hadde influensa grunna hovudpine. Det viste seg å vere hjerneblødning. I tillegg bruker eg uforholdsmessig mykje tid på å håndtere henvendelser som ikkje er «konsultasjonsverdige» eller som ikkje kan løysast ved digital konsultasjon – og som dermed får råd om å ta kontakt for ordinær time.
Legekunsten med vurderingar basert på kliniske funn, klinisk blikk, differensialdiagnostikk, allmennmedisinsk metode – alt dette står i fare for å forvitre om det viktigaste er at vi skal vere lett tilgjengelege, om vi samtidig mister moglegheita til å sikre kvalitet i vurderingane.
Samtidig er det litt håp i formuleringa i stortingsmeldinga: Digitale konsultasjonar skal brukast der det eignar seg. Fokuset bør difor vere på å utvikle løysingar som støttar opp om korleis e-konsultasjonane kan verte eit betre verktøy for fastlegen som skal følgje opp pasienten og sikre god behandling over tid – ikkje på å lage eit system som tømmer allereie slunkne kommunekasser på å finansiere digitale eingongslegar. Om vi startar i den rette enden, med å definere kva som eignar seg for digitale konsultasjonar og finne ein måte å sortere og prioritere på, kan kanskje elsk-hat-forholdet til dei digitale løysingane etter kvart bikke meir mot elsk.
Hvordan beholde og rekruttere kompetente medarbeidere?
Carolin Sparchholz YLF
carolin_spar@hotmail.com
I skrivende stund spisses blyantene inn mot årets lønnsforhandlinger i sykehus. Lønnsoppgjøret 2025 er et mellomoppgjør, og forhandlingene handler kun om lønn, ikke tekstlige endringer. I år forhandler både OF og Ylf lokalt, og alle involverte parter har trolig forventninger til oppgjøret. Har man en felles virkelighetsforståelse når det gjelder utfordringer og eventuelle løsninger på disse?
BEMANNINGSUTFORDRINGER
Beholde, utvikle og rekruttere er Helse Bergen sitt fokus overfor medarbeidere i 2025. Dette er en variant av lignende mantra som frontes i andre helseforetak, og illustrerer at den offentlige helsetjenesten har satt søkelyset på bemannings- og rekrutteringsutfordringene i sektoren. Spørsmålet er om det er nok å utforme fokusområder, når det ikke følger midler og konkrete tiltak med intensjonene.
Bemanningsutfordringene blant leger i Helse Bergen har blitt aktualisert flere ganger, og Bergens Avis hadde dette som sin forsidesak 09. mars. Artikkelens innhold beror på en intern kartlegging gjennomført av Ylfs foretakstillitsvalgt som viste at rundt halvparten av avdelingene på HUS manglet LIS2/3 i sine vaktlag. Flere av avdelingene har manglet leger i spesialisering over lengre perioder, og har hatt vansker med å fylle stillingene sine gjennom flere utlysningsrunder. At et universitetssykehus i Norges nest største by ikke klarer å rekruttere leger er ikke bare skremmende, men også ledd i en nasjonal trend. Hvor blir de nyutdannede legene av, og hvorfor ønsker de ikke lenger å spesialisere seg på sykehus?
SPØRSMÅLET ER OM
DET ER NOK Å UTFORME
IKKE FØLGER MIDLER OG KONKRETE TILTAK MED INTENSJONENE.
KOMPETANSE KOSTER
Flaskehalsen LIS1 er nok en medforklarende årsak til mangelen på leger i videre spesialisering på sykehusene. Det er dog mange andre grunner til å velge vekk sykehusspesialitetene til fordel for annet arbeid. Høyt arbeidspress, lav grad av medbestemmelse og fleksibilitet, samt lønnsvilkår angis som hovedårsakene til at leger ikke ser for seg å jobbe på sykehus, ifølge legeforeningens medlemsundersøkelse fra 2023. Hvordan kan sykehusene sørge for å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere? En del av svaret er kjedelig, men enkelt: Kompetanse koster.
Lønnsoppgjøret er en mulig arena hvor arbeidsgiver og ansattrepresentanter sammen kan forsøke å finne noen løsninger på komplekse problemstillinger. Selv om det i år ikke forhandles om tekst, og kun om lønn, representerer det likevel en anledning til å adressere og bedre noen av årsakene til at leger forsvinner fra sykehusene, deriblant lønnsvilkår.
Sykdomsforebygging er det viktigste!
Ole Jacob T. Møllerløkken NAMF ojmollerlokken@gmail.com
I mars publiserte Arbeidstilsynet på sine nettsider de oppdaterte kunnskapsrapportene «Risikobilde», «Signal» og «Utsikt» for 2025. Dette er viktig og nyttig lesing for alle innenfor HMS-feltet. «Risikobilde» formidler de viktigste arbeidsmiljøutfordringene i Norge sett fra tilsynets side. «Signal» er basert på tilsynsrapporter og «Utsikt» ser fremover på hvordan tilsynet tenker arbeidslivet i Norge vil utvikle seg.
ARBEIDSMILJØUTFORDRINGER
Ofte får ulykkesforebygging stort fokus i HMS-arbeidet og dette er viktig, men tall i dag viser at 99 % av alle arbeidsrelaterte dødsfall i Norge skyldes sykdom, og ikke ulykker. I «Risikobilde» trekker tilsynet frem fire hovedutfordringer innenfor arbeidsmiljø som det er ønskelig å ha et særlig fokus på. Dette er muskelog skjelettplager, psykiske plager, arbeidsrelatert kreft og arbeidsulykker. Like fullt viser tilsynet også til at vi Norge i dag har utfordringer med lønns- og arbeidsvilkår, uforsvarlig innkvartering og omgåelse av ansvarsforhold. Tilsynet ønsker å prioritere sin innsats mot utsatte grupper og næringer med høy risiko for utnytting, sykdom eller skade.
I rapporten «Signal» deles erfaringer fra tilsynets ansatte og erfaringer fra det norske arbeidslivet. Det er særlig viktig å merke seg utfordringer som meldes fra flere av tilsynsinspektørene. Et eksempel som går igjen er lærere som utsettes for vold og trusler. Mange lærere føler at de står helt alene etter slike hendelser. Flere trekker også frem at det er mange arbeidsmiljøproblemer innen pleie og omsorg. Dette viser seg både i form av høyt arbeidspress og trang økonomi og dermed ubalanse mellom oppgaver og ressurser. Rekrutteringsutfordringen er stor og dette
gir igjen risiko for høy belastning på de ansatte. Til slutt trekkes det frem eksempler fra overnattings- og serveringsbransjen der det er seriøsitetsproblemer og mistanke om arbeidslivskriminalitet.
Til slutt litt om fremtiden i «Utsikt» 2025. Jamfør sammendraget i rapporten ser man nå videre på hva som har betydning for arbeidslivet i Norge 2035–2040. Dagens arbeidsliv er dominert av tertiærnæringer og organisatoriske og psykososiale faktorer har blitt viktigere. Det vil bli flere seniorer i arbeidslivet og både outsourcing og reshoring kan være viktige moment i fremtiden drevet av utviklingen internasjonalt. Man ser videre for seg en økning av sysselsatte innen helse- og omsorg og i annen privat tjenesteyting, mens den vil falle markant innenfor petroleumssektoren. Den store arbeidsbelastningen i helse og omsorg bidrar samtidig til at færre står i full stilling lenge. Klimaendringer vil sannsynlig føre til noe økt migrasjon til Norge, samtidig som bruk av KI og andre teknologiske nyvinninger vil kunne redusere behovet for arbeidskraft til en viss grad. Men alt i alt oppsummerer denne rapportens funn at det systematiske arbeidet for HMS i virksomheter blir styrket i den seriøse delen av arbeidslivet, mens det er mer sårbart i andre deler. Internasjonale forhold vil påvirke dette mye, men det er stor tro på at HMS-arbeidet er forankret godt i Norge.
Vi håper du tar deg tid til å se på disse rapportene som på mange måter både tar pulsen på feltet og spekulerer i hvilke veivalg som tas fremover.
Til slutt vil jeg takke for 10 kjekke år i Hordaland legeforening som en av to tillitsvalgte fra arbeidsmedisin. Nå er det derimot på tide at jeg trekker meg ut, særlig siden jeg har fått lederansvar på Haukeland og min plass overlates herved til andre. Tillitsvalgtvervet er kjekt arbeid der du blir kjent på tvers i foreningen med andre yrkesforeninger og får innsikt i mye god aktivitet som pågår både i Hordaland og i region Vest. Takk for meg!
Fremtiden til yrkesforeningen Leger i vitenskapelig stilling (LVS).
Rune Bjørneklett
Hovedtillitsvalgt LVS Bergen rune.bjorneklett@uib.no
Medlemskap i legeforeningen innebærer innordning i en lokalforening (19), yrkesforening (7) og en fagmedisinsk forening (46).
Landsstyret i Dnlf besluttet nylig å nedsette et utvalg for å gjennomgå yrkesforeningsaksen med sikte på å finne en hensiktsmessig og bærekraftig modell for fremtiden. Yrkesforeningsutvalgets rapport foreligger nå og flere av forslagene innebærer blant annet avvikling av LVS som egen yrkesforening. Dagens LVS-medlemmer vil da i så fall bli overført til den foreningen som passer den enkelte lege best; OF, Ylf eller AF.
LVS sine lover, hhv paragrafene 2 og 3, definerer formål og tentative medlemsmasse i foreningen:
§ 2 Formål LVS
Foreningens oppgaver er: a) Å fremme medisinsk forskning og undervisning. b) Å ivareta de økonomiske, faglige, helsemessige og sosiale interesser for leger i vitenskapelige stillinger. c) Å bidra til samarbeid mellom Den norske legeforening og andre forskerorganisasjoner. d) Å være rådgivende organ for Den norske legeforening.
§ 3 Medlemmer LVS
I foreningen opptas medlemmer av Den norske legeforening som er ansatt i forskerstillinger ved universitet (amanuensis, førsteamanuensis, professor, lektor, forsker, stipendiat, lege i fordypningsstilling o.l.), helseforetak eller forskningsinstitusjon (forsker, overlege o.l.).
Leger som har stilling ved universitet,
helseforetak eller forskningsinstitusjon kombinert med stilling som medfører klinisk arbeid kan også opptas.
Det er særlig 2 forhold vedrørende LVS og overnevnte paragrafer som kan påpekes og som utvalget også har berørt:
1. Fremming av medisinsk forskning og undervisning er en oppgave som hovedsakelig hører hjemme i fagaksen.
2. Den faktiske medlemsmassen i LVS utgjøres av ca 500 yrkesaktive medlemmer hovedsakelig ansatt i faste vitenskapelige hovedstillinger (professorer og førsteamanuensiser) og er altså langt snevrere enn angitt i paragraf 3. Hadde alle nevnt i denne vært LVS-medlemmer antas det at medlemsmassen hadde utgjort minst 3–4000 på landsbasis.
Det kanskje viktigste argumentet for å beholde LVS er at Dnlf trenger forhandlerapparat for lønnsoppgjørene ved universitetene. Alternativet til at LVS besørger dette blir at OF/AF/Ylf må samarbeide om oppgaven. En reorganisering av LVS med større fokus på «yrkesforeningsoppgaver» og på den faktiske medlemsmassen «leger i faste vitenskapelige hovedstillinger» kan være et alternativ til avvikling.
Saken forventes å bli flittig debattert fremover!
STOMIUTSTYR KATETER / INKO BRYSTPROTESER
E-resept Vi leverer/sender
VERDENSLEDENDE SKO FRA
GAITLINE OG JOYA Plantarfacitis?
MADRASSER/PUTER FRA TEMPUR KOMPRESJONSSTRØMPER
LYSTERAPI BLUEBLOCKER BRILLER SENGETØY MOT MIDD
Foreningsgaten 1, post@rezepten.no Tlf. 53 69 80 00 man -fre 10-17, lør 11-15
Medlemmer av Hordaland og Sogn og Fjordane legeforeninger har mulighet til å skrive i Paraplyen. Innlegg sendes til redaktør på e-post: ingermarief@hotmail.com
Kjære fastlege,
Betanien Laboratorieavdeling tilbyr presise, raske og pålitelige laboratorietjenester for dine pasienter. Vi ønsker å være din foretrukne samarbeidspartner, og vi gjør henvisningsprosessen enkel og effektiv for å støtte deg i ditt arbeid.
Hvorfor velge Betanien?
• Lite til ingen ventetid på poliklinikken: Vi vet at tid er viktig for dine pasienter, og derfor jobber vi for å minimere ventetiden.
• Gratis parkering: Pasientene dine slipper stress med parkering, da vi tilbyr gratis parkeringsmuligheter rett utenfor.
• Du rekvirerer prøvene i DIPS Interactor som vanlig, eller du sender en rekvisisjon med pasienten.
• Svar i DIPS: Vi sørger for at alle prøvesvar overføres direkte til DIPS, noe som gjør det enkelt å følge opp resultater.
• Raske og pålitelige svar: Våre moderne laboratorier sikrer høy kvalitet og kort responstid på prøvesvar, slik at du raskt kan ta nødvendige avgjørelser i behandlingen.
• Kompetent fagpersonell: Vårt team består av erfarne bioingeniører og spesialister som sikrer nøyaktige analyser.
• Hematologi og medisinsk biokjemi: Vi utfører en rekke analyser innen disse fagområdene med høy kvalitet.
• Videresending av spesialanalyser: Analyser som vi ikke utfører internt, blir videresendt til laboratoriet på Haukeland Universitetssykehus, slik at du kan stole på full dekning av dine pasienters behov.
NB: Vi utfører dessverre ikke prøvetaking til venøs base eller ammoniakk grunnet prøvenes holdbarhet.
For mer informasjon eller spørsmål, ta kontakt med oss: Telefon: 55 50 71 50 www.betaniensykehus.no
Åpningstider:
Mandag til fredag: 07.30–14.15
Lørdag: STENGT
Søndag: STENGT
– La oss sammen jobbe for bedre helseutfall for dine pasienter!
Steinar Hunskår Institutt for global helse og samfunnsmedisin steinar.hunskar@uib.no
Desse tre positivt lada orda (men utan spørsmålsteiknet) er tittelen på Stortingsmelding nr 23 om framtidas allmennlegetenester og akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus, som statsråd Jan Christian Vestre la fram for Stortinger 10. april 2025. Meldinga skal behandlast i Stortinget i juni. Der ønskjer regjeringa tilslutning til alle prinsippa og forslaga, som så deretter vil danne grunnlag for endringar i lover, forskrifter og avtaleverk. Fastlegeordninga si framtid er no altså i politiske hender, ikkje faglege. Når denne teksten blir lest, er resultatet truleg kjent.
Men la oss ta dei store linene og dei som angår dei meir prinsipielle sidene. Regjeringa ønskjer meir styring, meir kontroll over økonomien, og fleire yrker inn på legekontora. Slik sett er dei mest opptatt av ordninga, og ikkje det allmennmedisinske faget. Det gjer at tilgjenge for pasientane i alle former blir viktig, medan å sikre faget sin eigenart, inkludert kontinuitet i lege-pasienttilhøvet, allmennmedisinsk kjernekompetanse og utdanning på fagets premissar blir mindre viktig. Forslaget om digitale nettlegar som skal avlaste fastlegane må kunne seiest å vere kuriøst, og heldigvis skal det evaluerast. Men det har i sitt vesen ein direkte negativ effekt på kontinuiteten, ein av dei mest verksame positive helseeffektane vi har av fastlegeordninga. Det er også provoserande når dei bruker orda forsterke og forbetre med tanke på utdanning og kompetanse, når fleire forslag går ut på å redusere krava til
MEIR STYRING, MEIR KONTROLL OVER ØKONOMIEN, OG FLEIRE YRKER INN PÅ
LEGEKONTORA. SLIK SETT ER DEI MEST OPPTATT AV ORDNINGA, OG IKKJE DET ALLMENNMEDISINSKE FAGET.
kompetanse, enten det er i legevakt eller som rettleiar i utdanninga.
Det er eit kjent fenomen internasjonalt at politikken legg seg flat for tilgang på kostnad av kontinuitet. No har den norske regjeringa gått i den same fella. Difor spørsmålsteiknet mitt i overskrifta.
FOR KURS I KOMMUNIKASJON
Det medisinske fakultet har tildelt en utdanningspris for 2024 til kurset i kommunikasjon i 3. studieår. Prisen er på kr 150 000. Kursledere og foregangspersoner gjennom mange år er førsteamanuensene Elisabeth Strømme, Sharline Riiser, Inga Cecilie Sørheim og professor Gunnar Tschudi Bondevik ved Fagområde for allmennmedisin.
Kommunikasjonskurset i medisinstudiet er i tredje studieår, der det deltar 90–100 studenter to ganger i året på kurset som går over 4 dager. Det undervises om pasientsentrert kommunikasjon, kommunikasjon ved akutte hendelser, alvorlig sykdom og dårlig prognose, bruk av tolk, hvordan mestre legerollen, kommunikasjon med barn og foreldre, seksuell helse og feilbarlighet. I gruppene får studentene for første gang gjennom studiet øve seg på å være lege i simulerte konsultasjoner. Kurset har fått svært gode evalueringer fra studentene i mange år. Kurslederne berømmes for opplegget for de mange underviserne, med bygging av undervisningskompetanse både hos ferske og erfarne undervisere.
PH.D.: VARIASJON I
DEPRESJONSBEHANDLING
Sharline Riiser disputerte 25.4.2025 for ph.d.-graden ved UiB med avhandlingen «Variation in depression care in general practice». Målet med avhandlingen var å undersøke variasjon i omsorgen for depresjon i allmennpraksis og om det kan være uberettiget variasjon.
Avhandlingen består av tre kohortstudier av voksne pasienter med en ny episode av depresjon, basert på data fra nasjonale helseregistre. Den første studien fant at samtaleterapi ble gitt i mindre grad til pasienter på landsbygda enn i byen og til de på lange fastlegelister sammenlignet med korte. Den andre studien fant at blant de langtidssykemeldte hadde høyt utdannede kvinner minst sannsynlighet for å få antidepressiva sammenlignet med andre grupper. Den tredje studien viste at pasienter som fikk behandling med antidepressiva i 6–12 måneder hadde høyest risiko for nytt residiv.
Samlet viser studiene variasjon på tvers av pasient- og praksisvariabler, noe som tyder på uberettiget variasjon i behandlingen.
Sharline Riiser (f. 1986) er cand.med. fra UiO, spesialist i allmennmedisin, fastlege i Sogndal kommune og universitetslektor i allmennmedisin. Hovedveileder har vært professor emerita Sabine Ruths, medveiledere har vært Inger Haukenes, Valborg Baste og Tone Smith-Sivertsen.
Bjørn Bjorvatn, professor i allmennmedisin og leder av Nasjonalt senter for søvnmedisin, er tildelt Det medisinske fakultets formidlingspris. I begrunnelsen skriver fakultetet at Bjorvatn har satt søkelyset på søvnens betydning for helse og velvære gjennom aktiv forskningsformidling til den generelle befolkningen og til helsepersonell gjennom over 30 år. Bjorvatns forskning har bidratt til å endre retningslinjer, og har nådd ut til mange millioner mennesker – gjennom en rekke kanaler. Bjørn Bjorvatn har vært ansatt ved UiB siden 1998, og hele hans forskningsliv har vært ved UiB.
Professor emeritus Steinar Hunskår er utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Hunskår får utnevnelsen for sin mangeårige innsats for norsk og internasjonal allmennmedisin, forsking og utdanning i vid forstand. Statsforvalter Liv Signe Navarsete overrakte diplom og ordenen ved et arrangement ved UiB 28.3.2025.
Alle universitetene har opprettet ordningen «merittert underviser», en høythengende tittel som tildeles ansatte med omfattende praksis, god innsikt i pedagogisk teori og stor innsats for utdanningskvalitet i bred forstand. Det medisinske fakultet har nylig utnevnt noen nye som da blir deltakere i fakultetets «pedagogiske akademi». Blant de nye er det to fra Fagområde for allmennmedisin: Førsteamanuensis Knut Eirik Eliassen og professor Gunnar Tschudi Bondevik. De får tittelen for sitt store engasjement for studentenes læring, undervisning og arbeid for undervisningskvalitet i mange sammenhenger, inkludert utdanningsforskning.
Returadresse: Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo
• Erfarne hudleger
• Oppfølging av føflekker med FotoFinder
• Kirurgisk fjerning av føflekker og BCC
• Laserbehandling av rosacea sammen med medisinsk behandling
• Samme tilbud til utredning og behandling som offentlige hudleger
• I tillegg mulighet for å behandle vorter og andre «snille» hudforandringer
• Behandler keloid- og aknearr, kortisoninjeksjoner og laser
• Botox-behandling av svette
bryggenhudlegesenter.no info@bryggenhudlegesenter.no
Bryggen 13, 5003 Bergen (3. etasje i Bryggen Helsehus)
Tlf: 900 67 300