Paraplyen 3.2021

paraplyen n r . 3 · 2 0 2 1 · t i d s s k r i f t f o r h o r d a l a n d o g s o g n o g fj o r d a n e l e g e f o r e n i n g e r

ALLMENNLEGEN

INTERVJU

Høsttanker

Region Nordhordland Helsehus

Nå er ingen enkel tid å være fastlege.

SIDE 6

Dette helsehuset vil føre til at innbyggerne i regionen vår skal få enda bedre og mer samordnet hjelp.

SIDE 8

Vi er alltid på jakt etter dyktige legespesialister Som lege hos oss får du mer tid med pasienten og lite tid går bort til administrative oppgaver.

Vi kan tilby: • • • • •

Varierte arbeidsoppgaver Bredt fagmiljø Effektiv drift og logistikk Godt og trivelig arbeidsmiljø Konkurransedyktige betingelser

Sykehusdirektør Sør og Vest Hanne Barkved mobil: 93 65 48 58 e-post: hanne.barkved@aleris.no HR Direktør Knut Sandvold mobil: 91 62 40 10 e-post: knut.sandvold@aleris.no

Bli en del av Aleris du også! Send en søknad til rekruttering@aleris.no

Grethe Fosse grethe.fosse@modalen.kommune.no

LEDER

Kjære kollega, jeg takker deg for tilliten For de av dere som ikke kjenner meg kan jeg fortelle at jeg er 62 år. Som alle andre har jeg vært gjennom halvannet år med unntakstilstand grunnet pandemi, og jeg ser frem til et mer normalt liv så snart som mulig. Privatlivet mitt er mann og seks barn og et stort gammelt hus på landet, ved sjøen. Familien min har kommet seg gjennom pandemien uten smitte, og vi er nå fullvaksinert grunnet en velferdsstat som svært mange land misunner oss. Med takknemlighet ser jeg tilbake på et arbeidsliv som har gitt meg anledning til å inneha de aller fleste legestillinger en kan ha i kommunen. Med to perioder ved fylkesmannens kontor i tillegg er det nesten bare sykehustjeneste jeg kanskje har for lite av. Jeg arbeidet tre måneder på medisinsk avdeling, Kirkenes sykehus etter endt turnustjeneste i Finnmark i 1990. Etter tre år i Finnmark dro jeg i 1991 sørover til den store kommunen Bergen, ble helsesjef og samfunnsmedisiner. Denne sommeren 2021 startet jeg som kommuneoverlege i Modalen. Alle de 30 årene mellom disse to arbeidsstedene har vært fylt med mye forskjellig og variert legearbeid og tillitsvalgtarbeid.

Når Paraplyen er trykket er Stortingsvalget

gjennomført. Jeg håper valgresultatet vil sikre alle i Norge god velferd og helse de kommende fire år.

Hvis valget, Stortinget og regjeringen blir slik jeg ønsker vil forskjellene mellom folk avta gradvis.

Fastlegeordningen vil være tilgodesett med ressurser som gjør den levedyktig i mange år fremover.

Fastlegene som er på vei ut av fastlegeordningen, og de nye som er på vei inn i ordningen vil da bli ivaretatt slik arbeidslivet skal ivareta sine ansatte.

Privat helsevesen vil da eksistere som et tillegg og ikke istedenfor gode offentlige helsetjenester, der fastleger og kommunale helse- og omsorgstjenester er bærebjelken. Alle som oppholder seg i Norge vil da ha en fastlege som ivaretar dem og sikrer dem nødvendige og tilstrekkelige helsetjenester.

Jeg gleder meg til å jobbe sammen med et spennende og kompetent styre i Hordaland Legeforening.

Jeg er imponert over Hordaland Legeforening sitt engasjement og gode innsats for medlemmene.

Heldigvis er det noen erfarne i styret som tar en ny periode, og dessuten har Gunnar Ramstad heldigvis sagt at han vil støtte opp under meg i det nye vervet.

Jeg ønsker alle en god og smittefri arbeidshøst!

paraplyen

tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger Paraplyen Ansvarlig redaktør: Katja Løvik katja.lovik@gmail.com Nr. 3 · 2021 — 31. årgang

Hordaland Legeforening Leder: Grethe Fosse Legenes hus, Kalfarveien 37, 5022 Bergen Tlf: 905 50 127 post@hordalandlegeforening.no

Sogn og Fjordane Legeforening Leder: Ronny Cassells kuremure@online.no

Grafisk produksjon og annonsesalg: Apriil Story AS Trykk: Molvik Grafisk

nr. 3 · 2021 — paraplyen

3

LEDENDE INNENFOR LEDENDE I N N E N FPLASTIKKIRURGI O R P L A S T I K K IPÅ R UVESTLANDET RGI PÅ VESTLANDET OFFENTLIG OPERASJONSAVTALE MED HELSE VEST

Privathospitalet, Fana Medisinske Senter har avtale med Helse Helse Vest for offentlig plastikkirurg, åreknuter og nese / bihule kirurgi.

Vi opererer også for Fritt Behandlingsvalg (FBV): Privathospitalet, Fana Medisinske Senter har offentlig avtale med Ganglion (hånd/fot), Carpal tunnel, Triggerfinger og Brystreduksjon.

Helse Vest for plastikkirurgi, utredning og operasjon av åreknuter Send dine offentlige pasienter til oss. Vi har kort ventetid for utredning og behandling!

og ØNH kirurgi på medisinsk indikasjon.

Våre fagområder: Våre fagområder: • Plastikkirurgi • Plastikkirurgi • Øre-nese-hals • Øre-nese-hals • Varicer • Karkirurgi • Ortopedi • Ortopedi

Privathospitalet AS, Fana Medisinske Senter, Tjernveien 30, 5232 Paradis - Bergen Telefon 55 92 22 22 • mail@fanamedisinske.no • www.fanamedisinske.no Privathospitalet Fana Medisinske Senter AS, Tjernveien 30, 5232 Paradis - Bergen Telefon 55 92 22 22 • mail@fanamedisinske.no • www.fanamedisinske.no

Katja Løvik katja.lovik@gmail.com

REDAKTØR

En ettertraktet cand.med.? en tydelig forutsetning om at den nye ordningen Mitt navn er Katja Løvik, og jeg søker herved LIS1 måtte være mer bærekraftig og dimensjoneres i tråd ved St. Olavs hospital. Jeg har alltid ønsket å flytte til med helsevesenets behov. Her har omleggingen Harstad. SUS fremstår som en utrolig læringsarena. ikke lykkes. Et stadig økende antall unge leger blir Hvis jeg får jobb i Skien vil jeg også ta min videre stående uten LIS1.» spesialisering her. Som den bergensjenten jeg er, er Resultatet blir at i stedet for at studentene mitt førstevalg Haraldsplass. Jeg ønsker mye ansvar *på 56etøre (4 %) i cashback + 34 øre fastregional Esso-rabatt.

Eks. gjelder ved 14 seg kr/l. dit de virkelig vil, søkes det over hele søker lite sykehus.

Jeg ønsker kompetanse påpumpepris Kredittkostnad: eff. rente %, tur.

15 000 kostnad 1 304, 304. - med innsmigrende lovnader og overdrivelser. landet et stort sykehus.

Jeg16,85 vil gå Jego/12 vil mnd, på konsert.

Jeg totalt 16 Vi vet dere gjennomskuer det. Men hva ellers skal har jobbet! (som alle andre). Jeg er flink! (som alle vi gjøre? Hele studiet har jeg vært takknemlig for å andre). Jeg lover å ikke skrive overtid! Jeg trenger kunne samarbeide med mine ikke ikke ferie!

(100 medstudenter, øre ut desember) konkurrere mot dem. Hvem av oss havner på den Jeg har studert i snart 6 år på et studieprogram rette siden? som virker mer og mer umulig å få plass på for hvert Trolig er det ikke akkurat Paraplyens lesere som år som går. Jeg leser om legemangel, spesialistmangel står i veien for opprettelsen av nye LIS1-plasser. Jeg og fastlegekrise hver eneste dag, og tenker at det må vil likevel benytte sjansen til å løfte dette allerede være et behov for akkurat meg. Mens vennene mine mye omtalte temaet. Avgangsstudenter rapporterer på juss, NHH og NTNU får kastet jobbtilbud etter om mentale helseplager, uforutsigbarhet og at de seg, blir jeg tvunget til å konkurrere mot vennene velger å jobbe med studentlisens i stedet for å mine om en stilling jeg må gjennom, og som kun ca. lese til avsluttende eksamen, for å skille seg ut fra halvparten får. resten. Etter snart å ha fullført en av landets lengste Turnusordningen var ikke ideell før, og den er utdannelser forventet jeg ikke å føle meg såpass ikke ideell nå.

I et Høringsbrev fra Helsedirektoratet Hyggelig bonus på flere restauranter og nettbutikker. underlegen. Og problemstillingen er klassisk – tilbud med svarfrist tidligere i år svarer DNLF: Reise- og avbestillingsforsikring med kjøpsforsikring. og «Da Legeforeningen støttet omleggingen til Tilgang til lounger verden over med Priority Pass. etterspørsel. Derfor er 200 nye LIS1-stillinger langt fra nok. søknadsbasert turnustjeneste i 2012, var det med

90 øre*

Akademikerkortet Norges råeste drivstoffrabatt og mange andre fordeler

Drivstoffrabatt på Esso

Et eksklusivt kort uten årsgebyr for Akademikermedlemmer. Det er lønnsomt å bruke Danske Bank og være medlem av Den norske legeforening. Ønsker du å prate med oss, kan du ringe VIP-kundeservice på telefon 05550.

Les mer og bestill ditt fordelskort på danskebank.no/akademikerkortet

nr. 3 · 2021 — paraplyen

5

ALLMENNLEGEN

Høsttanker Høsten er på vei. Langlysene på bilen har vært i aksjon igjen. Kveldene blir kaldere, og naturen trekker seg tilbake for i år og venter på vinteren. Samtidig er høsten for mange en tid for ny start.

Elisabeth Stura 1. landsråd AF Hordaland

Denne høsten starter jeg min periode som 1. landsråd for Hordaland i Allmennlegeforeningen. Allmennlegeforeningens landsråder velges av medlemmene i lokalforeningen. For å være valgbar må man være tillitsvalgt eller varatillitsvalgt for Legeforeningen i kommunen der man jobber. Jeg er fastlege og tillitsvalgt i Askøy kommune.

En av landsrådene skal velges til 1. landsråd, og denne gang ble det pekt på meg. Som 1. landsråd har man et ansvar for å bidra som knutepunkt mellom de andre tillitsvalgte i regionen og styret i Allmennlegeforeningen. I regionen som en gang het Hordaland fylke har vi totalt fem landsråder. Jeg er takknemlig for å ha med meg flinke og engasjerte tillitsvalgte i denne gjengen. Jeg avløser Øivind Wesnes som er på vei inn i en velfortjent pensjonisttilværelse etter en lang og tro karriere som fastlege og ikke mindre enn 16 år som 1. landsråd. Jeg har ingen ambisjoner om å slå den rekorden.

Legeforeningen er en organisasjon jeg kjenner godt. Jeg har hatt flere ulike tillitsverv på både lokalt og nasjonalt nivå, og jeg håper å kunne bruke kunnskapen jeg har opparbeidet meg til å være en ressurs for kollegene. De store endringene i spesialistutdanningsmodellen har til dels druknet i pandemien, men det gleder meg at ALIS-kontoret i Bergen nå er i gang og i høst arrangeres det klinisk emnekurs i individuell veiledning og supervisjon av ALIS. Det er etterlengtet av mange som har vært ALIS-veileder i både ett og to år nå, uten å ha formelle forkunnskaper å støtte seg på.

Ny start gir ofte ny giv og energi, men høsten kan også være grå og tung. Nå er ingen enkel tid å være

6

paraplyen — nr. 3 · 2021

JEG KJENNER NESTEN INGEN KOMMUNER SOM IKKE STREVER MED REKRUTTERING TIL FASTLEGEORDNINGEN, OG DE FASTLEGENE VI HAR BLIR STADIG MER PRESSET PÅ KAPASITET.

allmennlege. Jeg kjenner nesten ingen kommuner som ikke strever med rekruttering til fastlegeordningen, og de fastlegene vi har blir stadig mer presset på kapasitet. Det blir lite ressurser igjen til utvikling av faget og arbeidsplassen. Foruten pandemi har jeg inntrykk av at de få ressursene som kommunene har opp mot legetjenesten stort sett blir brukt til å løse kortsiktige problemer med legedekningen, mens langsiktig planlegging av kommunale allmennlegetjenester må vente. Jeg håper å bidra til at tillitsvalgte i vår region i de kommende to årene kan bli bedre kjent med hverandre, utveksle erfaringer og støtte hverandre i oppgavene, slik at det kan komme alle allmennlegene i regionen til gode i en krevende tid.

Så tror jeg vi alle vil gjøre så godt vi kan med det vi har. Vi som elsker yrket vårt, og ikke ser for oss en hverdag der vi ikke er allmennleger. Jeg sier ofte til pasienter med vanskelige og sammensatte lidelser at det alltid er håp om at noe kan bli bedre. Jeg håper vi kan holde sammen og holde ut.

ARBEIDSMEDISIN

«Når risikoforholdene tilsier det» – arbeidsmedisinerens rolle Velkomen tilbake fra sommarferie til arbeidslivets arena!

Anne Kristine Jordal Tillitsvalgt, Norsk arbeidsmedisinsk forening Bedriftslege, Framo AS akj@framo.no

I skrivande stund er det grytidlig morgon. Nabohuset hadde fest - siste songen med ekstra hard trommesolo som svann hen om lag 05.39. Sosiale lag med lått og løje er no kjekt, ein langvarig pandemi med lokale tiltak som avgrensar sosial kontakt gjer at ein kansje må forvente at desibelnivået er høgare enn tilleten norm og retningslinjer. Utover det er jo august - været her vest har vore nydelig så langt. På ei anna side er det å bli frateken søvn utrulig irriterande, og fører gjerne med seg at ein uskuldig tredjepart litt seinare på dagen i dag óg får ein dårlig dag. Trulig ikkje dei som heldt festen, for dei lever lukkelig uvitande om min irritasjon...

Sommarferien er og ei tid for refleksjonar over det ein har erfart siste året. Kva er status for arbeidsmedisinaren sin rolle?

Arbeidslivet – og arbeidstida – er i stadig endring, dette har LEFO ved Judith Rosta nylig publisert i Tidsskriftet. Meir hensyn til familieliv er viktig i det moderne samfunnet. Ubalanse mellom jobb og heim – arbeidstid og privatid. Uavhengig av spesialitet er kommunikasjon og dialog våre viktigste verktøy, og når ein stadig går på akkord med seg sjølv svekkes pasientsikkerheten. Evidensbasert.

Den etterlengta rapporten om ein meir målretta og treffsikker bedriftshelsetjeneste er no ute på høring. NAMF er bekymra for arbeidsmedisinerens rolle – rapporten nemner ikkje eingong at det er ein eigen spesialistutdanning i arbeidsmedisin, ei heller vurderer den det obligatoriske LIS1-løpet til arbeidsmedisineren slik ASA-forskriften inneber.

VÅR ROLLE ER JO NETTOPP:

å forebygge arbeidsrelaterte sjukdommar og skadar å fremme helse i arbeidslivet å yte bistand ved rehabilitering og ved oppstått arbeidsrelatert helseskade Grunnlaget for å gjennomføre dette er akkurat gjennom kommunikasjon og dialog – våre viktigste verktøy!

Sintef har rekna ut at arbeidsskader og arbeidssjukdommar kostar samfunnet 30 milliarder årlig. Behandling, uførepensjon og tapt produksjon utgjer ein tredel av kostnadane. Tapte leveår og tapt livskvalitet utgjer resten.

Enorme kostnader og forringa livskvalitet, mange ansatte som endrar tittel frå yrkesaktiv til pasient - behandle og ikkje forebygge - de vil sjå når de les rapporten at arbeidsmedisinaren sin rolle i stor grad er skyvd under teppet. Men det er truleg fleire med beslutningsmandat i denne høringa lukkelig uvitande om. Derfor er det viktig for oss som gruppe å peike på akkurat dette, og vise irritasjonen vår.

Stå opp for faget om de meiner arbeidsmedisinaren har ein viktig rolle i bedriftshelsetjenesten, høringsfrist er satt til 01.11.2021. https://tidsskriftet.no/2021/08/legelivet/sykehuslegers-arbeidstid-er-i-endring https://www.sintef.no/prosjekter/2015/kostnader-ved-arbeidsrelaterte-sykdommer-og-skader/

nr. 3 · 2021 — paraplyen

7

INTERVJU

Region Nordhordland Helsehus Idet man krysser Hagelsundbrua inn mot Knarvik raver det frem – det nye Region Nordhordland Helsehus (RNH). Et iøynefallende signalbygg, ­moderne og tidsriktig – og stort!

Etter Samhandlingsreformen og et langvarig interkommunalt samarbeid så man et økt behov for å samle helsetjenester og forbedre mulighetene til samhandling mellom tjenester. I det nye helsehuset finnes kommunale tjenester som legevakt, ØHD, helsestasjon, jordmor, fysio- og ergoterapi, PPT, barnevern, psykisk helse og rus, fastlegekontor og kommunepsykolog. Det finnes spesialisthelsetilbud i form av ambulanse, dialyseavdeling, labtjenester, hudpoliklinikk, VOP og BUP. I tillegg finnes polikliniske tjenester fra Haraldsplass – endokrinolog og ortoped en gang i uken. Det arbeides for å få et utvidet spesialisttilbud i bygget.

Nordhordland legevakt flyttet inn i det nye bygget medio mai i år. Legevakten er et interkommunalt samarbeid mellom 7 kommuner, med Alver som vertskommune. Ingrid Nagell Tangerås er konstituert legevaktsjef, og svært fornøyd med den nye tilværelsen i helsehuset.

«Den største forskjellen er at vi har mye bedre plass. Flere undersøkelsesrom, bedre legekontor, med påfølgende bedre mulighet til å observere pasientene mens de er her. På den gamle legevakten i Knarvik hendte det dessverre at vi hadde vansker med å plassere folk, og kanskje måtte sende pasienter ut igjen på venterommet dersom det dukket opp noe mer akutt».

På dagtid gjelder legevaktsdekningen Alver kommune, med en befolkning på 30.000. På kveld og natt utvides dekningen til 45.000, og totalt 7 kommuner fra Osterøy i sør til Gulen i nord.

«Det er klart det er langt med to timers responstid, men dette er mest et politisk spørsmål. I vårt langstrakte land er dette ikke uvanlig, og aksepteres mange steder i Norge. Det er vanskelig å se for seg hvordan man kunne løst dette på en bedre måte i

8

paraplyen — nr. 3 · 2021

Region Nordhordland Helsehus.

INTERVJU

En legevaktslege jobber.

vår region, og vi mener denne løsningen er forsvarlig og overkommelig. Vi får for eksempel god hjelp av lokalbaserte brannmenn og paramedics som kan gjøre innledende vurderinger mens de venter på legen.»

Helse Bergen sin ambulansestasjon ligger i samme bygg som legevakten, noe som gjør legevaktsutrykning lettere og mer effektivt. I etasjen over legevakten ligger ØHD, hvor fastleger og legevaktsleger har 6 senger til disposisjon for avklarte pasienter som trenger en kortvarig ØH-innleggelse. Denne er også oppe og i drift, i regi av Tangerås og legevakten.

«For tiden er det naturlig nok lite luftveispasienter, men vi har stort sett pasienter her, som behøver enkel behandling som ikke kan gjøres hjemme. Det finnes også to smitterom, som er praktisk ved gastroenteritter eller annet.»

I tillegg til barnevern, PPT, helsestasjon og jordmortjeneste finnes også et kommunalt legekontor på huset. Knarren legesenter ligger i 2. etasje, og har to fastleger. Vi treffer dr. Kjetil Lorentzen innimellom pasienter, som sier han er fornøyd med tilværelsen på RNH. «Kontorene er ikke i utgangspunktet utformet til å romme både benk og gyn-stol, men vi jobber med en løsning,» smiler Lorentzen.

Anne Hildegunn Færøy er prosjektleder og samhandlingskoordinator for RNH, og har jobbet

Ingrid Nagell Tangerås viser frem akuttinngangen.

nr. 3 · 2021 — paraplyen

9

INTERVJU

Kunnskapssenter med mange møterom tilgjengelig.

Dialyseavdeling.

Bygget er utsmykket med kunst med lokal betydning.

med bygget siden 2010. På den tiden var tanken om et felles senter for legevakt og andre tjenester allerede etablert, og det ble vedtatt å kartlegge konkrete behov, muligheter og ønsker. Utgreiingen startet året etter, og ble etter hvert behandlet og forankret i kommunestyrene i de daværende ni kommunene som tilbudet ville gjelde. Gjennom årene har potensialet og mulighetene blitt revidert og utvidet flere ganger, og vokst fra opprinnelige 5000 til 16 000 kvadratmeter.

Færøy beskriver prosessen som svært positiv og konstruktiv.

«Hver tjeneste kartla sine behov for arealer og ressurser. I tillegg var det mange kloke politikere og ledere som ønsket å gjøre et skikkelig løft for regionen, og bygget arealer utover de daværende behov. Målet var å lage en storstue som kan drive

med kompetansebygging, samhandling og utvikling – og det synes jeg vi har klart.»

Færøy forteller at de søkte til lignende institusjoner for inspirasjon, og har besøkt lokalmedisinske sentre fra Straume til Alta. «Særlig med Straume LMS har vi hatt tett dialog, og fått muligheten til å lære av dem. Slik som RNH ser ut i dag er det mest likt Hallingdal sjukestugu, som vi besøkte tidlig i prosessen. Hovedfellestrekket er at bygget er lagt opp etter pasientflyt og samhandlingsmuligheter.»

Tjenesteleder for lege- og rehabiliteringstjenesten i Alver, Tord Moltumyr, viser Paraplyen rundt i bygget. Etasjene er logisk organisert i henhold til om det er primær- eller spesialisthelsetjeneste, rus og psykiatri i en egen etasje, barn og unge i en annen.

Toppetasjen er organisert med mange konferanse- og møterom, som alle byggets brukere benytter seg

10

paraplyen — nr. 3 · 2021

INTERVJU

Moltumyr viser frem utsikten.

hyppig av. «Særlig denne etasjen er beregnet for å kunne gjøre mer enn å drive tjenesteproduksjon», sier Moltumyr.

Spesialisthelsetjenesten er også tydelig til stede, i form av egen dialysepost med rikelig plass, en større hudpoliklinikk og psykiatritjeneste for barn og voksne. Det er fortsatt ledige arealer i Region Nordhordland Helsehus, som i samarbeid med Helse Vest er satt av til et videre økt spesialisthelsetilbud, i form av sykehusspesialist eller avtalespesialist.

Fremover er det ønskelig med en gynekolog eller øre-nese-hals-spesialist, og kanskje en psykiater.

«Et av målene er å rekruttere flere spesialister til regionen og bygget. Slik får pasientene kortere ventetid og reisetid. Fastlegene har kommet med innspill på hvem de henviser mest til,» sier Moltumyr.

Det er fortsatt bare et par måneder siden

åpningen av bygget, og tjenestene flytter gradvis inn. Innganger, plassering og pasientflyt justeres fortsatt. Færøy sier at ledere i kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt politikerne i området har store forventninger til at samlokaliseringen skal bidra til å styrke samarbeidet i regionen. «Vi har lyst ut en stilling som koordinator og prosjektleder for samarbeid på tvers i bygget, som også kommer til å jobbe med faglig utvikling. Når alle er kommet på plass kan dette virkelig starte. Vi er heldige som har jobbet med et prosjekt hvor alle har dratt i samme retning. Jeg er sikkert på at dette helsehuset vil føre til at innbyggerne i regionen vår skal få enda bedre og mer samordnet hjelp,» sier en entusiastisk Færøy.

nr. 3 · 2021 — paraplyen

11

– tilbyr nå også laserbehandling!

Vi har en av markedets beste kar-lasere til behandling av rosacea og synlige blodkar.

B

ryggen Hudlegesenter har gått til innkjøp av Cutera Excel V+ karlaser, som er en av markedets beste til behandling av bl.a rosacea, blodkar og røde områder i huden. Rosacea er en svært vanlig hudsydom særlig hos voksne. Den viser seg med rødme i ansiktet, synlige blodkar og noen ganger et kviselignende utslett. I tillegg egner laseren seg svært godt til behandling av mindre blodkar på underekstremiteter, spidernevi i ansikt, små hemangiomer på kropp, venous lakes på lepper og portvinsflekker.

Rosacea

Emilia Hugdahl Spesialist i dermatologi

Eli Synnøve Lilleskog Spesialist i dermatologi

Karnøster i huden som sees som små, røde prikker (hemangiomer) oftest på bryst, mage og rygg.

Fremtredende blodkar på nesen.

HER HOLDER VI TIL

VÅRE ÅPNINGSTIDER

KONTAKT OSS

3. etasje i Bryggen Helsehus Bryggen 13, 5003 Bergen

Mandag–tirsdag 09:00–15:00 Onsdag 16:00–20:00 Torsdag–Fredag 09:00–15:00

Telefon: 900 67 300 Epost: info@bryggenhudlegesenter.no Nettside og timebestilling: bryggenhudlegesenter.no

SEKSJON FOR SMERTEBEHANDLING & PALLIASJON

Langvarige smerter - hva kan vi bidra med?

Sissel (35) har hatt smerter i høyre u.ex. siden trafikkulykken for 8 år siden.

Hun er ferdig utredet og er medisinsk avklart. På grunn av smertene har hun utfordringer i forhold til arbeidslivet. Hun bruker ca. 300 mg Tramadol per døgn i lange perioder av gangen, men med usikker effekt. Fysioterapi hjelper ikke. Har søvnproblemer og er fortvilet. Kjenner du henne igjen fra din hverdag på fastlegekontoret? Hvordan hjelpe henne videre?

Poliklinikken ved Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS skal være en ressurs for fastleger og andre som behandler pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander. Vårt tverrfaglige team består av lege, fysioterapeut og psykolog.

Vårt mål er å bidra til økt funksjon og livskvalitet og om mulig, bedret smertelindring. Pasientene har ofte langvarige og sammensatte tilstander, der vi må ha et langsiktig perspektiv.

Vi tar årlig imot ca. 1000 henvisninger på pasienter med langvarige smerter. Vi tar som hovedregel ikke imot pasienter som er under utredning for sin smerteproblematikk, og vi forventer at vanlige behandlingstiltak er prøvd ut.

Henvisningen bør beskrive pasientens smertetilstand, ulike diagnoser, sosiale forhold (familie, arbeid), hvilke behandlinger som er prøvd, opplysninger om medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak, og ikke minst om pasientens egenmestring og motivasjon for vurdering hos oss. En utfyllende henvisning gir større sjanse for at pasienten kan få et tilpasset tilbud raskest mulig.

Dersom vi har behov for å avklare om vi har et egnet tilbud tilbys pasienten en kartleggingssamtale.

Dette er en kort konsultasjon der vi ber om utfyllende opplysninger og kartlegger pasientens egne ønsker.

VURDERING VED POLIKLINIKKEN VÅR

Basert på opplysninger fra henvisningen og ev. kartleggingssamtalen, får pasienten tilbud om tverrfaglig eller enkel vurdering, avhengig av problemstillingen.

14

paraplyen — nr. 3 · 2021

Vårt tverrfaglige vurderingsløp består av konsultasjoner hos lege, fysioterapeut og psykolog og rundes av med en felleskonsultasjon, tilbakemeldingssamtalen, med pasient og alle behandlerne. Hver konsultasjon er på 1,5 time. Vi har erfart at dette tilbudet, i tillegg til behandlingsråd, også gir pasienten økt forståelse for sammenhenger knyttet til smerteopplevelsen og åpner for bruk av hensiktsmessige mestringsstrategier. Fastlegen får en oppsummering med våre kliniske funn og foreslåtte behandlingstiltak både fra vurdering hos den enkelte behandler og fra tilbakemeldingssamtalen.

De enkle behandlingsløpene kan være enten hos lege, fysioterapeut eller psykolog.

Vi har som regel ikke mulighet for å følge opp pasienten over tid. Enkelte ganger vil vi allikevel tilby kontroll enten ved oppmøte eller per telefon/video.

MEDIKAMENTELLE TILTAK

Det er i de fleste tilfeller aktuelt å gi medikamentelle råd. Fordi vi har begrenset mulighet for å følge opp pasientene, er det naturlig at fastlegen skriver resepter og prøver ut medikamentelle tiltak, i den grad fastlegen kan slutte seg til våre råd og anbefalinger.

Det er også mulig med en videre dialog med tverrfaglig personale på poliklinikken via dialogmelding, brev eller telefon om forhold som ønskes diskutert i etterkant av vurderingen hos oss.

IKKE-MEDIKAMENTELLE TILTAK

Tiltakene vi anbefaler skal i hovedsak gjennomføres hos lokale behandlere. Ved behov kan vi hjelpe med videre henvisning.

Tilbakemeldingssamtalen: Forklaring av sammenhenger.

Disse tiltakene kan innebære opplæring i smertefysiologi, råd om gradvis økning av tilrettelagt fysisk aktivitet, behandling rettet mot endringer i bevegelses- og spenningsmønster og avspenning og pusteteknikker.

Pasienten kan også trenge behandling av lettere psykiske plager og hjelp til å prioritere annerledes i hverdagen. Slike tiltak har ofte positiv innvirkning på pasientens smerteopplevelse og kan redusere uhensiktsmessig medikamentforbruk.

BRED TVERRFAGLIGHET

Noen pasienter har utfordringer som involverer større deler av hjelpeapparatet og der mange ulike behandlingstiltak har vært forsøkt over lang tid. I slike tilfeller kan vi invitere fastlegen til et smertegruppemøte. Dette er et møte der vårt tverrfaglige personale drøfter problemstillingen med fastlegen. Vi kan også invitere andre spesialister fra sykehuset med på møtet slik at vi kan lage en behandlingsplan sammen.

GRUPPEBEHANDLING FOR SMERTEPASIENTER

Våre pasienter kan få delta i en nasjonal multisenterstudie, MUST (Mestring Utredning Smerte Terapi)-studien. Dette er gruppebehandling for pasienter med langvarige smerter. Vi rekrutterer fortløpende og ønsker henvisning fra alle leger som ser disse pasientene.

Det er en forutsetning at pasienten er ferdig utredet og medisinsk avklart

er i alderen 18 til 70 år ikke har en alvorlig psykisk- eller avhengighetslidelse ikke benytter mer enn 100 morfinekvivalenter i døgnet I gruppene får pasientene en grundig innføring i smertefysiologi, likemannsstøtte gjennom å treffe andre i tilsvarende situasjon, samt innføring i ulike fysiske og psykologiske forhold som påvirker mestring og smerteopplevelse. Gruppebehandlingen tar sikte på å øke funksjon og livskvalitet, gi pasientene nye redskap til smertemestring, og gjøre nødvendige endringer i hverdagen. Medisinsk behandling er ikke en del av behandlingstilbudet, men pasientenes diagnoser er gjennomgått av lege ved seksjonen før oppstart.

Hvis du har en pasient som kan ha nytte av gruppebehandling, kan du henvise til Seksjon for smertebehandling og palliasjon, merk henvisningen med MUST.

Ø N S K E R D U Å V I T E M E R O M VÅ R S E KS J O N E L L E R O M M U STST U D I E N , K A N D U S E N Æ R M E R E PÅ F Ø LG E N D E N E T TS I D E R : H T T P S : // H E LS E- B E R G E N . N O/AV D E L I N G E R / K I R U R G I S K-S E RV I C E K L I N I K K /S M E R T E B E H A N D L I N G - O G - PA L L I AS J O N - KS K H T T P S : //STO L AV. N O/ K L I N I S K E-S T U D I E R / M U ST-ST U D I E N Ø N S K E R D U Å KO N TA KT E O S S : S E N D E- P O ST T I L : S M E R T EK L I N I K K E N @ H E LS E- B E R G E N . N O

nr. 3 · 2021 — paraplyen

15

SAMFUNNSMEDISIN

Kommunehelsetjenesten med allmennlegetjenesten - fortsatt et grunnfjell i den norske helsetjenesten Marit Voltersvik Hovedtillitsvalgt LSA

Jeg er nyvalgt LSA-representant til Hordaland Legeforenings styre og vil gi en liten introduksjon av meg selv.

Jeg har jobbet mange år i allmennpraksis ved siden av små stillinger som samfunnsmedisiner inntil jeg i 2014 tok skrittet helt ut og ble samfunnsmedisiner på heltid. Jeg har jobbet som kommuneoverlege, som legevaktsleder, vært prosjektleder og ledet ØHD-sengene i Bergen og nå som seniorrådgiver i Helsedirektoratet der jeg har jobbet i avdeling akuttmedisin og beredskap og vært fagkoordinator for akuttmedisinfeltet ved siden av å lede et stort prosjekt som går i Ytre Sogn og Sunnfjord og Romsdalsregionen, Pilotprosjekt på legevakt. Jeg er nå på veg tilbake til Bergen til stillingen som smittevernoverlege.

For noen år siden støtte jeg på Rolf Martin Tande, som nok er kjent for dere alle sammen, og Kjellaug Enoksen, som kanskje også er godt kjent (i dag sykehjemsoverlege i Tromsø), på gaten. Vi var alle tre svært frustrerte over rekrutteringsutfordringene til allmennpraksis i kommunene rundt Bergen og for sykehjemmene var det også en utfordring i byene da jo det å jobbe i sykehjem ikke ga en mulig karriereveg inn i allmennmedisin og for de legene som jobbet på ØHD-sengene var situasjonen den samme. Vi tenkte sammen og dette resulterte i det som i dag er ALIS-prosjektet. Nå er nok ikke ALIS i seg selv

16

paraplyen — nr. 3 · 2021

nok til å redde fastlegeordningen, men et av flere tiltak. I Helsedirektoratet er jeg inne i prosjektet Handlingsplan for allmennlegetjenesten og her ligger det mye arbeid i forhold til dette med å finne løsninger slik at allmennpraksis igjen kan bli en attraktiv karrierevei. Uten en god fastlegetjeneste så vil vi nok se en utvikling der spesialisthelsetjenesten vil måtte overta problemstillinger som helt klart skulle vært håndtert på et lavere nivå. Kommunehelsetjenesten er også helt avhengig av en god fastlegetjeneste slik at pasient kan få hjelp og behandling på laveste mulige nødvendige behandlingsnivå. Hjemmesykepleien er ved siden av sykehjem det viktigste og beste behandlingsnivået for eldre og skrøpelige, og en god hjemmesykepleietjeneste og sykehjemstjeneste vil kunne hindre innleggelser i sykehus og legevaktbesøk på kveld og natt og gi pasienten den beste behandlingen, i sitt eget hjem eller i sykehjemsengen. Anbefalt lesing: Rapport 1-2021: Eldre i den akuttmedisinske kjede (NORCE).

Disse tjenestene er helt avhengig av at vi også har en god kommunal legetjeneste. I tillegg er legevakt fortsatt en viktig oppgave for fastlegene og igjen svært viktig for å ha gode lokalsamfunn som gir befolkningen god akutthjelp på rett nivå

SAMFUNNSMEDISIN

(og til en utrolig lav kostnad sammenlignet med spesialisthelsetjenesten).

Ser en på helsetjenestens evne til raskt å mobilisere, så har covid-19 vist at kommunene har en god evne til dette. Spesielt har de mindre kommunene raskt klart å få systemene opp og gå. Store kommuner har bygget opp gode strukturer. I starten av pandemien var det fokus på spesialisthelsetjenesten, og det er vel dette fremdeles. Kvinnslands rapport: NOU 2021:6 Myndighetenes håndtering av koronaepidemien viste klart at det er i kommunene det meste har foregått og foregår.

En annen viktig læring er at det norske prinsippet for helsetjenesten: å ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet uavhengig av kjønn, alder, funksjonsnivå, bosted og sosial tilhørighet og en godt utbygd primærhelsetjeneste som gir tilgang til helsetjeneste der folk bor har vært og er avgjørende for hvordan vi foreløpig har klart denne pandemien i Norge og hvordan vi vil kunne mestre dette videre. Så kunne jeg si mye om sosial ulikhet i helse og økonomisk ulikhet og hvordan dette blir viktig å se på, men det kan jeg ta i et annet nummer av Paraplyen.

Nå tilgjengelig i hele Helse Vest

Kort ventetid, god kapasitet Har du pasienter som sliter med panikkangst, sosial angst og moderat depresjon? Våre behandlere har nå kapasitet til å ta imot flere pasienter!

Vi tar imot din henvisning. Din pasient kan også ta direkte kontakt med eMeistring i sitt helseforetak* og be om behandling. Du blir orientert ved elektronisk dialogmelding. eMeistringsbehandlingene er kognitiv terapi utformet som evidensbasert internettbehandling veiledet av terapeut.

Tilgjengelig, trygt og effektivt Les mer på våre nettsider

www.helse-fonna.no/emeistring - www.helse-stavanger.no/emeistring www.helse-forde.no/emeistring - www.helse-bergen.no/emeistring *også tilbud på www.solli.no/emeistring

nr. 3 · 2021 — paraplyen

17

AVTALESPESIALISTEN

Høst, nye folk og nye muligheter Kjære kolleger, jeg har nå startet på en ny periode som tillitsvalgt i Vestland.

Med på laget har jeg fått en ny vara; hudlege Asta Meland Lysebo. Lysebo kommer til å være Legeforeningens representant ved intervjuer i forbindelse med utlyste hjemler. Revmatolog Signe von Stephanides fortsetter også i sin vararolle og da er vi et godt team til å dekke de oppgavene som tilfaller oss som tillitsvalgte. Vi takker for tilliten og håper på innspill fra dere om saker vi bør være oppmerksomme på og jobbe med.

Yngvild Skåtun Hannestad yngvild.hannestad@uib.no

En viktig sak for PSL fremover både lokalt og nasjonalt, er utformingen av felles henvisningsmottak innenfor psykisk helsevern. Det er nå prosjektgrupper i gang i Helse Vest for å planlegge hvordan dette skal gjennomføres i vår region. Ordningen skal inkludere både avtalepsykiatere og psykologer.

Legeforeningen/PSL har representanter på flere plasser i denne prosessen og det er et viktig arbeid.

Målet må være å lage en ordning der pasientene blir godt ivaretatt og som samtidig fungerer godt for behandlerne som skal forholde seg til opplegget.

Det er en del praktiske hindre slik som kommunikasjonen mellom forskjellige datasystemer. Er det mulig å få til både god pasientflyt, riktig bruk av behandlernes kompetanse og kapasitet - og lite byråkrati? Ordningen som innføres vil kunne være en prøvestein og modell for andre spesialiteter dersom felles henvisningsmottak blir bestemt innført også i somatikken.

18

paraplyen — nr. 3 · 2021

Nylig ble PSL sitt årsmøte - inkludert ett år forsinket feiring av 40-årsjubileet - avholdt i Bergen. Det var god påmelding men færre plasser enn vanlig på grunn av pandemien så flere kolleger stod på venteliste og fikk ikke være med på møtet i år dessverre. For oss som var så heldige å få delta var det veldig hyggelig å få møte kolleger etter så lang tids «tørke» både faglig og sosialt, og som alltid kjekt med utveksling av erfaringer om livet og driften i praksis. Det var mye godt faglig påfyll å ta med seg - deriblant gode påminnelser og råd når det gjelder å ordne med en fornuftig pensjon for både lege og støttepersonell samt å legge en plan for hvordan økonomien kan håndteres ved eventuell sykdom. Innlegget fra Helfo var som vanlig populært og ga nyttige oppklaringer og veiledning med tanke på riktig takstbruk. Cecilie Arentz Hansen fortalte underholdende og interessant om de første kvinnelige legene i Norge. En gjennomgang av PSL

AVTALESPESIALISTEN

PSL SITT ÅRSMØTE/ KURS ER ABSOLUTT NOE JEG VIL ANBEFALE Å DELTA PÅ VED NESTE MULIGHET!

sin stiftelse og historie gjennom 40 år ble det også plass til i programmet og på festmiddagen var det underholdende musikalske innslag, hilsningstaler og gode historier. PSL sitt årsmøte/kurs er absolutt noe jeg vil anbefale å delta på ved neste mulighet!

Når denne kommentaren skrives er det to uker igjen til stortingsvalget. Helsepolitikk har blitt en mindre del av valgkampen enn jeg hadde håpet. Jeg er usikker på hvem som skal få min stemme hvis jeg skal sette helseutfordringene øverst - er det faktisk noen partier som har gjennomtenkte og gjennomførbare løsninger for å redde fastlegeordningen, sikre sykehusene fornuftig finansiering, sikre at vi ikke får et økende klasseskille innenfor helsehjelp, sørge for at våre nyutdannede leger får jobb - og oppi det hele har motet til å si at å prioritere også må bety å nedprioritere…? Vi får krysse fingrene for god politisk styring og selv bringe til torgs engasjement og kompetanse og snakke høyt nok til at vi blir lyttet til.

ARBEIDSTØY OG TEKSTILER TIL ALLE YRKESGRUPPER Sverre W. Monsen er markedsledende produsent av arbeidstøy, uniformer og andre tekstiler til alle yrkesgrupper – det har vi vært siden 1868.

Et godt nettverk av anerkjente internasjonale produsenter sikrer at våre produkter er utviklet under betryggende miljø- og arbeidsmessige forhold – til konkurransedyktige priser.

Kundeservice 55 94 52 00 Se vårt utvalg på våre nettsider.

www.swm.no

nr. 3 · 2021 — paraplyen

19

UNIVERSITETSLEGEN

Nytt frå Fagområde for allmennmedisin, UiB Steinar Hunskår Institutt for global helse og samfunnsmedisin steinar.hunskar@uib.no

NY POLITIKK FOR FASTLEGANE ETTER VALET?

Denne kommentaren vert skriven før valresultatet frå stortingsvalet og dei fleirtalskonstellasjonane som no vert ein realitet i Stortinget vidare. Spørsmålet er om det betyr ein ny politikk for fastlegane framover?

Det er å overdrive at påstå at fastlegekrisa fekk nokon viktig plass i valkampen, og dei ulike politiske partia har vore forsiktige og ulne i sine uttalar og forslag. «Alle» er einige om at noko meir må gjerast, med unntak av Høgre og Høie som har halde seg til sin fastlegeplan. Den inneheld mange gode forslag, men fastlegane har med rette meint at det er for lite og for seint. Det må meir pengar til, og dei må komme raskare.

Fastlegekrisa er kompleks, og av eiga erfaring veit eg at det er vanskeleg for rikspolitikarar å forstå alle detaljane og korleis ting verkar inn på kvarandre. Det er rett og slett vanskeleg å finne løysingar med bruk av politikkspråk. I praksis er det berre ved partsforhandlingar at ein kan vinne fram, men der berre dersom pengane er til stades. På den andre sida er det vanskeleg å få løyvd pengar til forslag som ikkje er ferdig utforma eller lette å forstå. Det vil alltid vere ein redsel for at pengane går til meir inntekt til enkeltlegane, og ikkje til ei betre fastlegeordning og til pasientane.

Det er også interessant å sjå kor lite kunnskap og forståing det er over fastlegeordninga som «system».

20

paraplyen — nr. 3 · 2021

Verdien av ein fast personleg lege som over tid er ansvarleg for helsetenesta til eit individ, er godt dokumentert. Fastlegeordninga er såleis ikkje berre ei tilfeldig organisering blant fleire, men ei kunnskapsbasert ordning med effektar på helsa til folk, og med store ressursmessige og samfunnsøkonomiske fordelar.

Steinar Hunskår PH.D. OM LEGEMIDLER HOS LAR-PASIENTER

Jørn Henrik Vold disputerte 21. juni 2021 for ph.d.-graden ved UiB med avhandlingen "Potentially addictive substances among patients in opioid agonist therapy". Vold har i sin doktorgrad vurdert omfanget av foreskrevne og ikke-foreskrevne vanedannende legemidler/rusmidler blant ca. 14 000 LAR-pasienter i Norge og Sverige. Han finner et høyt forbruk av slike legemidler, og en svak økning i bruken av sentralstimulerende legemidler. i Norge og finner en svak økning i slik legemiddelbruk.

Jørn Henrik Vold er utdannet lege fra UiB (2013) og er ansatt som forsker i Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus. Professor i allmennmedisin Lars Thore Fadnes har vært hovedveileder.

ALLMENNLEGER BLIR «MERITTERTE UNDERVISERE»

Alle universitetene har opprettet ordningen «merittert underviser», en høythengende tittel som

tildeles ansatte med omfattende praksis, god innsikt i pedagogisk teori og stor innsats for utdanningskvalitet i bred forstand. Det medisinske fakultet har nylig utnevnt sine seks første, som da blir deltakere i fakultetets «pedagogiske akademi». De får en permanent lønnsøkning på 50.000 kroner i året.

Blant de seks er det to fra Fagområde for allmennmedisin: Førsteamanuensis Thomas Mildestvedt får tittelen for sitt store engasjement for studentenes læring. Vurderingskomiteen omtaler han som en lagspiller og en betydelig ressurs i arbeidet for økt kvalitet og status for undervisningen.

Professor Edvin Schei får tittelen for sin brede kompetanse og stor egen forskningsproduksjon innen undervisning og læring.

PH.D. OM SYKDOM BLANT RUSAVHENGIGE

Christer Frode Aas disputerte 14. juni 2021 for ph.d.-graden ved UiB med avhandlingen "The burden of disease among people with severe substance use disorders". Avhandlingen viser en betydelig sykdomsbyrde blant personer med alvorlige ruslidelser, men også at dette er en heterogen gruppe hvor rundt en tredel ikke har symptomer på alvorlig psykisk lidelse og har god helse-relatert livskvalitet.

Den første artikkelen beskriver hvor mange LAR-pasienter i Sverige og Norge som hadde mottatt behandling for HCV. De neste to artiklene undersøkte psykiske helseplager og helse-relatert livskvalitet i to studier med rusavhengige i Bergen og Stavanger fra 2017 til 2020. Samlet sett ble det rapportert betydelige symptomer på psykisk lidelser og nedsatt livskvalitet, men samtidig at det er stor variasjon mellom personer.

Christer F. Aas er siviløkonom fra Bournemouth University og lege fra Riga Stradina University (2014). Hovedveileder har vært professor i allmennmedisin Lars Thore Fadnes.

FILOSOFISK POLIKLINIKK OM ÅND OG MEDISIN

Filosofisk poliklinikks høstprogram 2021 tar opp religiøsitet, spiritualitet og moderne medisinske praksiser. Møtene er i Litteraturhuset i Østre Skostredet 5-7, onsdager kl. 19-21. Møtene sendes også live på youtube. Neste møter: 6. oktober: «Bønn, meditasjon, medisin – finnes en rød tråd?» med biskop Halvor Nordhaug og psykolog Per Binder.

3. november: «Død, håp og mening – en lungeleges betraktninger» med overlege Margrethe Aase Schaufel.

1. desember: Mennesket, versjon 2.0: udødelighet, vitenskap og teknologi» med professor i sosialantropologi Annelin Eriksen.

PH.D. OM LABORATORIET I PRIMÆRHELSETENESTA

Tone Bukve disputerte 3. september 2021 for ph.d.-graden ved UiB med avhandlinga "External Quality Assurance of Point-of-Care testing".

Noklus driv kvalitetssystemet for laboratorietestar i allmennpraksis. Målet med doktorgraden har vore å vurdere effekten av å delta i eit kvalitetssystem for laboratorietestar. Forskingsarbeidet er utført ved Noklus i form av tre studiar utført for CRP, Hb og glukose.

Artiklane konkluderer med at deltakarane får betre kvalitet på laboratorietestane ved å utføre kvalitetskontroll. Avhandlinga viser at ein kan sikre riktige resultat på laboratorietestar utført med små, enkle instrument ved å delta i eit kvalitetssystem.

Tone Bukve er utdanna lege med forskarline frå UiB. Ho har seinare vore stipendiat ved Noklus.

Hovudrettleiar er professor Sverre Sandberg.

HØSTMØTE I HORDALAND LEGEFORENING

Det blir et høstmøte med spennende ­program 11. november på Legenes Hus. Mer informasjon kommer på e-post og på våre nettsider: www.legeforeningen. no/hordaland. Hold av datoen!

nr. 3 · 2021 — paraplyen

21

FORSKERLEGEN

Forskning teller – tell forskning!

Ester Kringeland, Vara-avdelingstillitsvalgt LVS

Tellekanter er en del av dagens forskningsrealitet.

Man kan like det eller ei, men for å sette det litt på spissen: «kan det ikke telles, har det ikke skjedd».

Mange leger gjør en stor, men lite synlig innsats innen forskning. I Leger i vitenskapelige stillingers organ «LVS-info» nr. 2/2021 har foreningens leder, Mette Kalager, ut fra tall innhentet gjennom Legeforeningens sykehusundersøkelse beregnet at kanskje så få som 10% av leger som driver forskningsaktivitet, er innmeldt i LVS. Det kan bidra til at dobbelkompetanse og arbeidslivsutfordringer knyttet til forskning usynliggjøres, for eksempel i Legeforeningens prioriteringer.

LVS organiserer leger som har hovedarbeidssted ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner, ansatte i forskningsstillinger ved helseforetakene samt leger om har bistillinger ved ovennevnte institusjoner. Man kan være medlem f.eks. i egen spesialistforening og i LVS på samme tid. Innmelding fører

Eva Gerdts

22

Per Øyvind Enger

paraplyen — nr. 3 · 2021

Silje Skrede Vara-hovedtillitsvalgt LVS

ikke til økt kontingent og kan foretas ved å kontakte medlem@legeforeningen.no.

NYVALGT TILLITSVALGTAPPARAT FOR LVS VED UIB

I juni ble det avholdt valg til nytt tillitsvalgtkorps i LVS ved UiB. Takk til alle som avga stemme. Flere av de tillitsvalgte fortsetter i LVS, og i tillegg er det noen nye fjes. Her er representantene for perioden 2021-2023: HTV: Silje Skrede vara-HTV: Eva Gerdts Plasstillitsvalgt IBM: Per Øyvind Enger Plasstillitsvalgt IGS: Nina Øyen Plasstillitsvalgt K1: Hilde Norborg, vara Hans Jørgen Aarstad Plasstillitsvalgt K2: Ester A. Kringeland, vara Arleen Aune

Hilde Norborg

Arleen Aune

Nye tillitsvalgte overleger En solrik og regnfattig Bergenssommer er over, og høsten ønskes hjertelig velkommen med forhåpninger om litt mer kontakt og litt mindre smittevern. Overlegeforeningen i Helse Bergen hadde i juni valg på nye foretaks­ tillitsvalgte siden Geir Arne Sunde, etter mange års solid innsats, trer inn i nytt verv som leder i Overlegeforeningen. Torleiv Kvalvik gir seg også som vara-foretakstillitsvalgt, og fra 1. september blir Tone Wikene Nystad FTV og Katrine Furnes Havre vara-FTV. Her er en kort presentasjon.

TONE

Jeg jobber som overlege ved revmatologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus, og har studert i Bergen. Etter at jeg ble uteksaminert i 2001 jobbet jeg noen år på medisinsk avdeling og avdeling for mikrobiologi og immunologi før jeg startet spesialiseringen i revmatologi. Jeg har en doktorgrad i ortopedisk kirurgi ved revmatisk leddsykdom, og har de siste to årene vært nestleder i Norsk kvalitetsregister for artrittsykdommer, en stilling jeg nå går ut av for å være foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen i Helse Bergen.

Siden 2017 har jeg vært avdelingstillitsvalgt ved revmatologisk avdeling, og har i samme periode sittet i styret til Norsk revmatologisk forening.

Som tillitsvalgt ønsker jeg å arbeide for at vi får tid og ressurser til utføre jobben vår på en god måte, og at arbeidshverdagen preges av faglige, og ikke administrative og datatekniske utfordringer.

Jeg synes det er viktig at leger engasjerer seg i sykehusenes utvikling fremover, og håper å kunne bidra til dette.

KATRINE

Jeg er utdannet fra NTNU i 1999. Jeg hadde turnustjeneste på Nordfjord Sjukehus og i Eid kommune. Etter det har jeg litt variert erfaring, med 2 år som

fastlege og 3 år på Radiologisk avdeling, HUS, før jeg i 2006 startet løpet med å bli spesialist i arbeidsmedisin. Fra 2006-2020 var jeg ansatt som bedriftslege i Equinor, og har nå det siste året vært overlege på Yrkesmedisinsk avdeling ved Norsk senter for Maritimog Dykkemedisin. Jeg er vara-tillitsvalgt for legene ved YMA, og er tillitsvalgt for leger i Radio Medico, en medisinsk rådgivningstjeneste for skip.

Jeg er opptatt av at arbeid er helsefremmende, så også for leger! Trivsel, gode arbeidsforhold, riktig lønn og arbeidsvilkår er viktige faktorer. Jeg håper jeg kan være et bindeledd mellom ledelsen og overlegene, og representere overlegene og tydeliggjøre forventninger knyttet til våre arbeidsforhold.

Før sommeren gikk vårens vakreste eventyr – lønnsforhandlinger for sykehusleger – av stabelen.

Legeforeningen fikk forhandlet frem et godt oppgjør for sykehuslegene, og fikk innfridd 3 av hovedkravene vi har hatt i de siste års oppgjør: nemlig kompetanse-/lønnsstige for overleger med 10 års erfaring, innføring av helligdagstillegg, og ledere inkludert i lønnsoppgjøret til legene igjen. Det var kjekt, og vi opplever at foretaket ser betydningen av et godt samarbeid med Legeforeningens medlemmer.

En annen viktig sak utover høsten, blir dette med seksuell trakassering. Legeforeningens tillitsvalgte har lenge jobbet for at foretaket skal prioritere dette arbeidet høyere, og nå er en partssammensatt arbeidsgruppe satt ned for «å kartlegge og forbedre virksomhetens forebygging og håndtering av seksuell trakassering i samsvar med likestillings- og diskrimineringsloven». Vi er med i denne gruppen, og tror dette arbeidet blir viktig fremover.

nr. 3 · 2021 — paraplyen

23

Jeg trives i jobben!

Eva Gerdts Professor i hjertesykdommer ved Universitetet i Bergen, leder av Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner.

Medlem av Leger i Vitenskapelige stillinger.

Jeg ble uteksaminert cand. med. fra Universitetet i Bergen i 1981. I likhet med mange andre, så visste jeg egentlig ikke helt da hva jeg ville drive med videre. Etter noen år i primærhelsetjenesten, så ble jeg ansatt i et 1-årsvikariat som assistentlege ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. Der traff jeg mitt første hjerteultralydapparat. Det ble kjærlighet ved første blikk – så uendelig fantastisk å sitte ved siden av pasienten og kikke inn i hjertet og se hva som er feil og hva som må gjøres. Da ble det klart for meg at det var hjertespesialist jeg ville bli – en 9-årig spesialisering den gang.

Etter 4 flotte år ved Haraldsplass Diakonale Sykehus gikk veien videre til Haukeland Universitetssykehus for siste del av spesialiseringen i 1989. Der ble jeg eksponert for klinisk forskning og begrepet forskningsbasert medisinsk behandling.

Den gang var det forskerne som ledet avdelingene, og som assistentlege var det inspirerende å stadig få utvide kunnskapshorisonten. Jeg fullførte spesialisutdanningen og ble involvert i blodtrykksforskning i professor Per Lund-Johansens gruppe. Det utviklet seg til et doktorgradsprosjekt med professor Per Omvik som veileder. Jeg ble hektet på forskning, ikke minst å kunne bruke mitt elskede hjerteultralydapparat til å forske på blodtrykksforandringer i hjertet.

På den tid drev ingen andre i Norge med dette, så veien gikk til professor Richard B. Devereux i

24

paraplyen — nr. 3 · 2021

New York i 2001 som var verdensberømt etter å ha funnet hvordan venstre ventrikkel hypertrofi kunne påvises med hjerteultralyd. Der traff jeg også andre toneangivende forskere i feltet, og kom inn i et stort og kompetitivt forskningsnettverk som gav mulighet for gjentatte forskningsopphold både i New York og i Napoli i Italia. Mitt fokus ble forskjeller i hjertesykdom hos kvinner og menn, ved høyt blodtrykk, fedme og aortastenose. Ved hjerteavdelingen arbeidet jeg som seksjonsoverlege og bygget opp et avansert hjerteultralydlaboratorium.

Jeg ble ansatt som professor ved Universitetet i Bergen i 2006 i 50% stilling og startet da min egen forskningsgruppe. Men etterhvert ble mulighetene for å bruke arbeidstid på forskning i sykehuset svært redusert. Produksjon og administrasjon fortrengte kreativitet og utvikling og reduserte min trivsel. Fra 2018 har jeg derfor vært ansatt i min nåværende stilling som 100% professor. Det var på tide å bruke resten av arbeidslivet til det som gir meg mest positiv energi: forskning. Men som klinisk forsker er det viktig med litt pasientkontakt, det er jo derfra ideene kommer. Jeg kombinerer derfor professoratet med en 20% overlegestilling på hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus.

I 2020 ble jeg utnevnt til leder av det nyopprettete Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner ved Universitetet i Bergen.

I DENNE SPALTEN MØTER VI LEGER – LEGER PÅ SYKEHUS OG UTENFOR, LEGER I DISTRIKT OG SENTRALT, LEGER TIDLIG OG SENT I ARBEIDSLIVET (OG I LIVET). DE HAR NOENLUNDE SAMME UTDANNELSE, MEN HELT ULIK ARBEIDSHVERDAG. FELLES FOR DEM ER: DE TRIVES I JOBBEN!

– HVA ER VIKTIG FOR DEG FOR Å TRIVES I JOBBEN?

Fokus på kreativitet, nytenking, utvikling av nye ideer og prosjekter og interaksjon med andre mennesker er viktig for meg. Det å sammen få suksess i forskning, å gjøre en forskjell for kvinner med hjertesykdom. En stor bonus er veiledning av unge studenter til hovedoppgaver og PhD-grader. Det blir en vinn-vinn situasjon med bilateral læring. Kolleger som er ærlige, positive og interessert i samarbeid gir ekstra trivsel. En god latter.

- HAR DU EN HOBBY, INTERESSE, NOE ANNET DU BRUKER TIDEN DIN PÅ UTENOM JOBB SOM DU SYNES ER MENINGSFYLT OG VIKTIG?

Som leseren sikkert har oppdaget, så har jeg nok et snev av arbeidsnarkomani. I mesteparten av mitt voksne liv har jeg derfor hatt hund som krever at matmor dukker opp og helst kommer ut på tur. I tillegg bidrar min ektefelle til at det er godt å komme hjem og til at vakker klassisk musikk fyller hjemmet og gir livet mening, men også noen utfordringer på hjemmekontoret.

- HVA KAN VÆRE UTFORDRENDE, OG HVA ER DET BESTE MED ARBEIDSDAGEN?

Arbeidspresset er helt klart utfordrende. Men kanskje spiller min personlighet inn: Jeg ønsker å være skikkelig god på det jeg holder på med. Det kan også være krevende å få gjennom studenter i forskerlinje eller PhD-løp som underveis mister fokus eller oppdager at de altså ikke er forelsket i prosjektet sitt.

Den beste arbeidsdagen er helt klart når jeg sitter stolt på 3. benk i auditoriet når min PhD kandidat forsvarer sin avhandling med glans. Den nest beste dagen er når en i gruppen får akseptert sin publikasjon i et velrenommert vitenskapelig tidsskrift.

nr. 3 · 2021 — paraplyen

25

Jeg trives i jobben!

Sigurd Mydske 26 år, medlem av Yngre Legers Forening og LIS1 ved Haukeland Sjukehus

Veien frem mot denne jobben har vært lang, krevende og til tider utmattende, men også fantastisk spennende, innholdsrik, lærerik og morsom. Jeg har vært så heldig å få jobbe mange spennende steder gjennom studiet, fått en smakebit av forskerlivet og ikke minst fått dele studietiden med de beste vennene man kan tenke seg. Jeg ville ikke hatt det på noen annen måte!

For meg er det flere ting som er viktig for å trives i jobben. Jeg trenger gode kolleger og et godt arbeidsmiljø, det tror jeg er aller viktigst. Jeg trenger også en følelse av at jobben jeg gjør er meningsfylt og at det jeg gjør betyr noe enten for pasienter eller for kolleger. Jeg liker også en viss grad av uforutsigbarhet i arbeidshverdagen, og jeg får alle tre elementene der jeg jobber nå.

Jeg synes det kan være utfordrende og frustrerende når jeg må bruke mye av arbeidstiden min på oppgaver jeg strengt tatt ikke har kompetanse eller utdannelse til, eksempelvis logistikkmessige ting som pasientplassering på et overfylt sykehus. Som de fleste «turnusleger» kjenner jeg også følelsen av utilstrekkelighet og usikkerhet rimelig ofte, samt den litt ubehagelige følelsen av å være ny. Det er mye rutiner og regler å sette seg inn i, men jeg får

26

paraplyen — nr. 3 · 2021

heldigvis veldig god hjelp av erfarne og dyktige kolleger.

Når jeg ikke er på jobb, er jeg veldig glad i idrett som avkobling, gjerne på TV. I tillegg har jeg funnet ut at forskning kan være veldig gøy, så lenge man forsker på noe som er spennende!

Kort ventetid! Kun vanlig egenandel

Trenger din pasient rask time til urolog?

• Utredning av blæreforstyrrelser • Urininkontinens • Blod i urin • Urinretensjon med cystoscopi, flow, ultralyd mv • TURp transurethral reseksjon av prostata (innleggelse)

• Spermatocele • Hydrocele • Variocele (åreknuter i pungen) • Operasjon for fimose • Korreksjon av indurasjon eller krumning av penis

Urolog; Jan Gunnar Nagelhus Henvisning til undersøkelse og eventuell behandling kan sendes direkte til oss.

Vi har også offentlig avtale innen vurdering og behandling av ortopediske problemstillinger ekstremiteter.

Kort ventetid -vanlig offentlig egenandel Ved spørsmål ta kontakt tlf: 52700550 • post@privatsykehuset.no www.privatsykehuset.no 27

ROSENDALSKURSET – INGEN ROSE UTEN TORNER 1-3.9.2021.

Humorens smertestillende effekt!

Legar i Rosendal Konferanse i Rosendal på årets flottaste dagar Sola skin, det er ingen som klagar.

Ingenting tyder på ein sommar på hell Det var varmt på turen til Skålafjell.

Smerte er eigentleg lett å måle Hald fingeren over eit lys så lenge du tåle.

Nerveimpulsane går som ein rakett Til det sensoriske senteret med ett.

Fine kvelden med sol i sinn Det var nesten litt for fælt å gå inn.

Men det er berre å gjera seg klare til talen I den flotte ærverdige Riddersalen.

Nociseptiv smerte er det du kjenner då Og med medikamenter er det hjelp å få.

Nevropatisk smerte er ein annan variant Når nervebanane gjev deg smerte på ein annan kant.

50 bankande legehjerte Klare for seminar om lindring av smerte.

I ledd og lemmer eller rygg Men aldri har eg følt meg så trygg!

Idiopatisk smerte er heller ikkje lette funn Der ein ikkje kjenner den bakenforliggende grunn.

Men det er lettare å få lindringsoppnåelse Med ny og moderne smerteforståelse.

Giedre frå Odda Smertepoliklinikk stod klar med diagnose: Det vil alltid vera tornar på ei rose.

Smerte er eigentleg lett å forstå Den varslar oss frå me er små.

Smertebehandling kan vera medikamentell Med sårbehandling, pleie og stell.

Men og med øvelser, trening og yoga Er det mulighet for dei som vil og våga.

Smerte varslar oss om problem Så me søker hjelp når sjukdommen kjem.

Bør vi leve med kroniske smerte Eller få følelsen vekk med lett hjerte?

Smerteregistrering er skalaen frå ein til ti Der pasienten fortel kor vondt det kan bli.

Men smerte er ikkje berre å måla Kor mykje kan eit menneske tåla?

I Egyptiske papir ser vi dei anbefalar medisin For 3500 år sidan Opium og skopolamin.

Kinesarane hadde andre verkemiddel på lur Og var tidleg ute med akupunktur.

Ikke opioide analgetika som Paracetamol over tid Kan eventuelt erstattast med NSAID. Det er ikkje alltid lett å slutta Når du ber ein pasient om å kutta.

Hippokrates var ein framsynt kar Og er kjent som legekunstens far.

Galenos slo fast ein gong for alle At dei fire kroppsveskene er blod, slim og gul og svart galle.

Svakare opiodar som kodein og cyramadol Er hakket kvassare enn paracetamol.

Her er det nok god effekt å hala Men langvarig bruk er ikkje å anbefala.

Galenos sin oppfinnsomhet var ubegrensa Han laga ein mikstur med over 100 ingrediensa.

Så tøtsja ho innom renessansen Der Galenos og Hippokrates fekk attende glansen.

Eit anna kjent middel er tramadol Som ikkje er å anbefale saman med alkohol.

Det kan få edderkoppnettet til å revne Og går utover pasientens reaksjonsevne.

28

paraplyen — nr. 3 · 2021

Morfin er den viktigste smertelindrar den dag i dag Men og eit opiat av skumleste slag.

Det vart lista opp ei rekkje opioid Og eg tenkjer, kor vart det av globoid?

Kan musikken lindra med trøyst Med eit lite kor si vare røyst?

Kan ein liten samansveisa gjeng Gje deg kjærleiken du treng?

Smertepoliklinikk i Odda består av eit lag Med behandlarar av fleire slag Fysioterapeut, smertelege og psykolog Sjukepleiar og helsesekretær har dei og.

Dei song oss historiar, vakre og vare Musikk som lindring for smerte og fare.

Brukt i hundre av år Musikk for å lindra smerten vår.

Ho synte Rubens sitt berømte maleri Som ein ser både omtanke og smerte i.

Neste bilde har eg sjøl lagra Eg saknar IKKJE å ha podagra.

Kunsten har skildra smerte i alle år

Då kom eit nytt tablå på plass Franske tonar og kontrabass.

Rytmar leikande lette Songarane og bassisten så tette.

Bilete som ligg i underbevisstheten vår.

Endometriosebilete var over grensa Det såg nesten verre ut enn manneinfluensa.

Stemningen har vi så det held I vakre Rosendal ein sommarkveld.

Aldri har eg sett så mykje glede Med så mange legar til stede!

Sterkt å høyra frå ein utanifrå Men betryggande at det er hjelp å få.

Takk for smerte med eit fagleg blikk Då er det pause og så musikk.

Kontrabassen med sin djupe klang Fyller salen med klagesang.

Med bogen spent på strame strenge Harde tonar vrir og vrenge.

Ubi onus, ibi sonus, er der smerte er der song Vokalensemblet Cantus Firmus sette i gong.

Ljose tonar, mørke tonar Smeltar saman i microfonar.

Kontrabassen lokkar på smerten Kjenner at vi er på alerten.

Formeleg høyrer vi smerten som kjem Gjennom kroppens eige alarmsystem.

Eit flott kor som tok for seg mystikken Med det vanskelege temaet smerte i musikken.

Mozart dø då han var 35 år Kanskje den største komponisten vår.

Klagesongen endra seg no Ned i bassens si djupe ro.

Kanskje det varmaste eg har kjent Frå ein mann og hans instrument.

Han fekk kvila frå han var 35 Kvila er betydningen av Reqviem.

Fullført etter han var dø Av det han sjølv sådde som frø.

Vakker musikk av beste slag Hugs i morgon kan bli din beste dag.

Avslutta med beste kveldsmat invitasjonen på jord Som ei aftenbøn frå eit fantastisk kor.

Klåre pianotonar legg ut spor Tonefylgje til lyttande kor.

Leikar fram stemingar og musikk Frå det vare til stor dramatikk.

Høgdepunkte for dagen kan hende Applausen tok nesten ingen ende.

Ein liten konsert som kveikte ein eld Ute var det blitt kjølig seinsommarkveld.

Ein kjenner smertene herifrå Sterke kjensler å høyra på.

La seg riva med i mystikken Kjenna lindring frå musikken.

Eg såg nøgde andlet, gode smil Det var ein vellukka dag utan tvil.

For den flottaste vesle konferansegjengen i Norge - Direkte frå Rosendal, Arne Torget.

nr. 3 · 2021 — paraplyen

29

HELSEPOLITISK MØTE

Nå forsvinner fastlegen din – vil noen gripe inn?

Hordaland legeforening, Region Nordhordland, ALU Bergen og ALIS-VEST arrangerte torsdag 2. september et helsepolitisk møte om fast­ legeordningen, hvor politikere fra nesten alle lokalpartier møtte til debatten.

Katja Løvik

Før debatten var det flere innledere for å belyse tematikken.

«Der man før snakket om å styrke ordningen, snakker man nå om å redde ordningen,» innledet Knut Arne Wensaas, leder av ALU Bergen.

Ivar Halvorsen er fastlege og kommuneoverlege i Stavanger, og var med på å lage fastlegeordningen.

«Er det mulig for en kommune å tilby en lege å være fastlege med de pengene som tildeles kommunen i dag?» spurte Halvorsen før debatten.

Jannicke Bruvik, som er pasient- og brukerombud i Vestland, påpekte at det er en rettighet å ha en fastlege, og nå oppfylles ikke denne rettigheten. 250 000 nordmenn flyttet fra en kommune til en annen i 2020, ifølge Bruvik. Hvor mange av disse klarte å skaffe seg en ny fastlege?

Randi-Luise Møgster som er viseadm. dir. i Helse Bergen takket fastlegene for at det hadde vært mulig å bære sykehusene gjennom pandemien, og påpekte viktigheten av samarbeid.

«Skal fastlegeordningen kunne forbli, må det mer til enn økt basisbevilgning,» sa Helge Eide fra KS, og ønsket mer penger til LIS1-stillinger og en forsvarlig legevakttjeneste.

Selve debatten ble ledet av Hans Høvik og Anja Mørck Rasmussen, som er fastleger og jobber med ALIS-prosjektet. Mange av partiene ønsket å gjøre ALIS til en nasjonal ordning. Dette ble i etterkant av debatten også lekket fra statsbudsjettet for 2022

30

paraplyen — nr. 3 · 2021

av helseminister Bent Høie, hvor han lovet at alle allmennleger som skal inn i et spesialiseringsløp vil få mulighet til å gå inn i ordningen. Flere partier snakket om økt bevilgning til LIS1-stillinger, men det ble påpekt at fastlegeordningen må være noe nyutdannede leger ønsker å gå inn i. De fleste kom med forslag om økt basistilskudd og forkortede listelengder, men hadde dessverre mindre søkelys på hvilke kutt som må gjøres for å hente denne finansieringen.

HLF og de øvrige arrangører satte pris på en spennende debatt med mange fremmøtte tilhørere, og så må vi håpe på å se en økt politisk vilje rundt å redde fastlegeordningen i kommende stortingsperiode.

Hordaland legeforening Stein Nilsen Avdelingsleder Tlf. kontor: 56 15 74 00 Tlf. privat: 93 49 95 53 nilsen.stein@gmail.com

Synnøve Lian Johnsen Haukeland Univ.sykehus (KK) Tlf. kontor: 55 97 42 00 Tlf. privat: 55 20 13 62 synnove.johnsen@helse-bergen.no

Frøydis S. Nilsen Øyrane legesenter Tlf. privat: 56 58 66 77 Mobil: 97 06 94 34 fnilsen@bgnett.no

Nina Helene Ingebrigtsen Tlf. privat: 55 92 44 77 Mobil: 93 00 74 04 nhi@legenina.no

Kristian Jansen Bergen Kommune Tlf. 945 01 822 jansen.kristian@gmail.com

For styreoversikt og legetjeneste for leger se: LEGEFORENINGEN.NO/HORDALAND

Sogn og Fjordane legeforening Jan Ove Tryti Sogndal legesenter Tlf. kontor: 57 62 97 00 Tlf. privat: 91 77 37 98 jan.ove.tryti@sogndal.kommune.no

Thomas Vingen Vedeld Kommunelege Nordfjordeid Mobil: 97 00 44 92

Kristin Susanne Mundal LIS, Førde Sentralsjukehus Mobil: 95 78 88 92

Kjell-Arne Nordgård Fastlege, Florø Mobil: 41 45 96 20

For styreoversikt, se: LEGEFORENINGEN.NO/SOGNOGFJORDANE

nr. 3 · 2021 — paraplyen

31

Returadresse: Apriil Story Kong Christian Frederiksplass 3, 5006 Bergen

Dagkirurgisk avdeling ved Betanien sykehus har tre opererende gynekologer og to kirurger.

Vi opererer alle tilstander innen generell gynekologi og behandler menoragi og muskelknuter (TCER/endometriereseksjon og hysterektomi), framfall av ulike slag, urinlekkasje (TVT og TVTOoperasjoner), laparoskopi for infertilitet, fjerning av cyster, endometriose, sterilisering mm., og behandling av dysplasi i cervix (koniseringer).

Innen kirurgi opererer og vurderer vi proktologiske tilstander som hemorider og brokk. Vi har økt kapasitet på småkirurgiske inngrep som fjerning av hudtumores (utenom ansikt), inngrodd negl, pilonidalsinus og hidradenitis.

Betanien sykehus har avtale med Helse Vest RHF og er et offentlig tilbud.

Tlf. 55 50 71 61 • https://betaniensykehus.no