KLINIKK
finne anbefalinger for trening ved spesifikke diagnoser, behandlinger og bivirkninger, samt retningslinjer for vurdering av hvorvidt det er trygt for pasienten å trene (8). Blant annet er det utarbeidet spesifikke anbefalinger for fysisk aktivitet for bedring av depressive symptomer, angst, fatigue, lymfødem og fysisk funksjon. Detaljer for disse anbefalingene er gjengitt i tabell 2. ANBEFALINGER FOR KOSTHOLD OG VEKT Under og etter kreftbehandling anbefales å holde en sunn vekt, definert som BMI mellom 18.5 til 25 kg/m2 (6). Personer som er under kreft behandling kan ha ulike ernærings utfordringer avhengig av type kreft, stadium og behandling (6). Bivirkninger som blant annet kvalme, endringer i lukt/smak, problemer med å tygge og svelge, og forstyrrelser i tarmen kan medføre feil- og underernæring. Kosthold under kreftbehandling må derfor tilpasses individuelt, med overordnet mål om å opprettholde ernæringsstatus, bevare muskelmasse og bevare livskvalitet (6). World Cancer Research Fund anbefaler at kreftoverlevere følger de samme anbefalingene som gjelder for å forebygge kreft. Disse innebærer å ha et variert kosthold med høyt inntak av grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og belgvekster (2). Minst fem porsjoner frukt og grønt anbefales hver dag. Videre anbefales det å begrense inntak av mat og drikke som har høyt energiinnhold
ONKONYTT • NR 2 // 2021
og lite næring, som brus og godteri, bearbeidet og rødt kjøtt, samt alkohol (2). KREFTDIAGNOSE: ET «GYLLENT» ØYEBLIKK FOR Å ENDRE LIVSSTIL? Å få en kreftdiagnose kan for noen gi økt motivasjon til å endre livsstil (26). Det kan skyldes et behov for å gjøre det man kan for å påvirke sin egen helse, da faktorer knyttet til diagnostikk og behandling er utenfor ens kontroll. Men for andre er det denne tiden ekstra vanskelig å få til en livsstilsendring. I en stor prospektiv studie med over 12 000 røykere, var det å få en kreftdiagnose signifikant assosiert med å slutte å røyke (27). Etter fire år var andelen som hadde sluttet å røyke 43 % blant de som hadde fått kreft versus 34 % uten kreft (27). Funn fra en prospektiv studie som undersøkte objektiv mengde fysisk aktivitet blant kvinner behandlet for brystkreft indikerer derimot at en kreftdiagnose ikke nødvendigvis motiverer til å endre livsstil; etter avsluttet behandling sank antall
100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0
57 %
61 %
minutter med moderat-hard fysisk aktivitet jevnt det første året etter kreftbehandling, spesielt blant personer med overvekt (28). Tverrsnittstudier viser at de fleste kreftoverlevere ikke møter anbefalinger for en sunn livsstil, i likhet med befolkningen for øvrig. En systematisk oversikt over 50 artikler på livsstil blant kreftoverlevere estimerte at 57 % er fysisk inaktive, 60 % er overvektige og 13 % røyker (figur 1) (29). Samlet sett tyder disse tallene på at en kreftdiagnose alene ikke er nok til å endre livsstil. Varig endring av livsstil er vanskelig for alle, og mange kreftoverlevere kan ha behov for ekstra oppfølging og støtte. HVORDAN BEDRE LIVSSTIL BLANT KREFTOVERLEVERE? «Det er viktig å systematisk integrere tiltak for bedre levevaner under behandling og rehabilitering etter kreft», står det i Helse- og omsorgsdepartmentets kreftstrategi (7). Studier viser at kreftoverlevere ønsker informasjon om livsstil fra
66 %
13 %
Fysisk inaktiv
Overvekt/fedme
Spiser ikke "5-omdagen"
Røyker
Figur 1: Estimert andel kreftoverlevere som følger anbefalinger for en sunn livsstil, tall hentet fra Tollosa et al (29).
25