Tidlig 1990. En bootleg VHS-tape fra England dumper ned i postkassen. Nervøse fingre åpner pakken og drar ut tapen. El Topo. Ekstase.
K
ultregissør? Prøv å definere det, lykke til. Til tross for dette er mange skjønt enige om at hvis det finnes én levende regissør som kvalifiserer til begrepet, så er Alejandro Jodorowsky mannen å se til – hyllet av regissører som David Lynch, Nicolas Winding Refn og Dennis Hopper. Filmskaper, skuespiller, forfatter, musiker, tegneserieskaper og spirituell guru – i en alder av 84 år var Jodorowsky aktuell med en ny film på årets Cannesfestival. Dance of Reality er hans barndoms minner, slik Amarcord var Fellinis og Speil var Tarkovskijs, men Jodorowskys versjon tar oss til noen mildt sagt bisarre steder. «My father was a monster. A monster!» En vond og fremmedgjort barndom kan avføde mangt, og akkurat hvor mye er Jodorowskys filmer talende eksempler på. Head film På begynnelsen av 1970-tallet var Jodorowsky en stjerne i motkulturen, og syrewesternfilmen El Topo (se egen omtale) var filmen som propellerte ham opp på himmelen. El Topo var en midnight movie, et fenomen
Den er mer et kunstverk enn en tradisjonell film, og som vokste ut av et miljø i New York, mer spesifikt rundt kinoen The Elgin Theater i Chelsea-området. for det store publikum var den selvsagt komplett uforKinoen ble startet av Ben Barenholtz som satte opp ståelig. Kanskje hadde det å gjøre med at Jodorowsky undergrunnsfilmer og retrospektiver. Barenholtz ble på denne tiden fikk spirituell veiledning av en som senere produsent for Coen-brødrenes filmer og er oppfordret til bruk av LSD, eller kanskje hadde det å kjent for å ha et følsomt øye for talent. Med El Topo som gjøre med isolasjonseksperimentene han gjorde. Etter midnattsfilm ekploderte fenomenet, og senere fulgte The Holy Mountain røk uansett Jodorowsky uklar med Pink Flamingos (1972), The Rocky Horror Picture Show Klein, noe som gjorde denne filmen og El Topo nærmest (1975), Eraserhead (1977) og Freaks (1932) i samme spor. utilgjengelige i nærmere 30 år, noe som igjen forklarer Man skulle gjerne likt å ha vært til min VHS-induserte ekstase i 1990. Noen av 1970-tallets mest berykstede på noen av disse midnatts-forestilI ask of film what most tede filmer og en omnipotent, lingene. Utskudd, hippier, studenter og North Americans ask andre alternativt orienterte mennesker myteomspunnet regissør, slikt blir of psychedelic drugs. var ikke bare publikum, de gjorde foredet gjerne kult av. Legger man til The difference being stillingene til en fest, hvor man drakk, spillefilmdebuten Fando y Lis (1968), that when one creates røykte og ropte til karakterene på lerreen film som skapte slike opptøyer a psychedelic film, he tet – alt på en tid av døgnet da man var på Acapulco Film Festival at need not create a film Jodorowsky måtte flykte mobben, mer, hva skal man si, mottakelig for odde that shows the visions da når man mytiske høyder i opplevelser. «Head film» var et annet of a person who has begrep som oppstod, og El Topo var headpre-DVD-tidsalderen. taken a pill; rather, he filmen over alle – mer en midnattsmesse needs to manufacture enn en midnattsfilm. Med sin religiøse Jodorowskys Dune the pill. symbolikk, outrerte og voldelige estetikk Jodorowskys ettermæle er i dag til en viss grad forbundet med en film som gikk i og surrealistiske arv var den som skapt for utvidede vasken for hans del. Prosjektets rykte har vokst så opplevelser i sene nattestimer. I kjølvannet av El Topo stilte Jodorowsky velvillig mye at det for lengst har fått legendestatus hva gjelder opp på talkshows og snakket om alt fra Luis Buñuel til ugjorte filmer. Tidligere i år hadde dokumentaren pantomime og sin egenkomponerte psykomagi. I kraft Jodorowsky’s Dune (se egen omtale) premiere i Cannes, av sin særegne personlighet ble han en motkulturell en morsom dokumentering av filmen som ikke skulle yndling, faktisk i den grad at John Lennon overtalte bli Jodorowskys, hvorfor den ikke ble det og hva den Apple Corps sin sjef Allen Klein til å distribuere filmen kunne blitt. i USA. Klein ga også Jodorowsky en million dollar for Jodorowsky samlet det han kalte sine spirituelle krigere for å lage en film som skulle endre kunsten, å lage sin neste film. livet og alt. «Den viktigste filmen i menneskehetens Om El Topo var en head film var The Holy Mountain (se egen omtale) head film in absurdum – et psykedehistorie,» sa Jodorowsky uten snev av ironi. Serieskalisk freakshow og symboltung jungel av referanser. per Jean «Moebius» Giraud, spesialeffektmann Dan 55