Studiekatalogen 2015 by Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling

HĂ¸gskulen for landbruk og bygdeutvikling

Studiekatalogen 2015-2016

Velkomen til ein heilt spesiell høgskule!! Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) tilbyr fleksible høgskulestudiar med fokus på nærings- og samfunnsutvikling. All undervisning er forskingsbasert, og offentlege kvalitetsrapportar for høgare utdanning viser at HLB ligg heilt i landstoppen når det gjeld kvalitet på fagmiljø og undervisning.

Framtida vert skapt gjennom aktiv handling. Dette er spesielt viktig i ei verd i rask endring. Utviklingskompetanse er overordna læremål for HLB: evne og vilje til aktiv påverknad, til positiv endring, til å bli ein aktiv utviklar og pådrivar i forhold til eigne sosiale, kulturelle og økonomiske omgivnader.

Me samarbeider også med studiesenteret.no. Dette tyder at du kan følgja forelesingane våre direkte nesten uansett kor du bur i Noreg. Det aller meste av undervisninga vil og vera tilgjengeleg for studentane våre som podcast.

HLB er del av Rogaland Landbrukspark i Klepp kommune, landets største kompetansesenter for landbruk. Me er eigd av meir enn 100 utviklings- og næringsaktørar innanfor landbruk, bygdeog regionalutvikling.

I denne katalogen prsenterer me studietilbodet vårt for studieåret 2015/2016. Her er det spennande og nyttige tilbod både innanfor landbruk, bygdeog næringsutvikling. Studiane kan takast som heiltid eller deltid, og sjølve undervisninga er konsentrert til korte samlingar gjennom vinterhalvåret.

Beste helsing

HLB sin visjon er å vera ein sentral kunnskapsleverandør for levande og livskraftige bygdesamfunn, og slagordet vårt Kunnskap for utvikling! synleggjer retninga på alt me gjer både på utdannings-, forskings- og utviklingssida.

Me håpar å sjå deg som student ved HLB!

Dag Jørund Lønning, Rektor HLB

kunnskap FOR utvikling “Utdanninga handlar mykje om å bli bevisst på seg sjølv og det rundt...” Kristin Skrettingland-Haarr, bachelorkandidat 2012

Ei reise mot nye idear, perspektiv, produkt og verksemder!

Bachelor i nyskaping og samfunnsutvikling

(180 studiepoeng)

HLB sitt bachelorstudium (180 studiepoeng) er unikt i Norge, og gjev eit relevant og spissa utdanningstilbod for ei lang rekke utviklingsretta yrke og samfunnsoppgåver. Døme er:

Studiet er samansett av:

•

Entreprenørskap og gründerverksemd

• År 1: Endringskunnskap – 60 stp.

•

Næringsutvikling

•

Organisasjonsutvikling

• År 2: Studentane kan velja 60 stp frå modulane Økonomi og leiing I, Økonomi og leiing II, Hest i næring og Landskap og utvikling. Alle modulane er 30 stp.

•

Utviklingsoppgåver innanfor det offentlege (på alle nivå)

•

Internasjonalt utviklingsarbeid (t.d. bistand)

•

Offentleg planlegging (mobilisering, medverknad, involvering)

• År 3: Nyskaping med utviklingsoppgåve – 60 stp. Bachelorutdanninga leier fram til graden Bachelor i nyskaping og samfunnsutvikling.

Gjennom bachelorstudiet i nyskaping og samfunnsutvikling får studentane omfattande og handlingsretta kunnskap om verdiskaping og om korleis stader og lokalsamfunn kan endrast nedanfrå. Studentane lærer å sjå med nye auge på ressursane dei har rundt seg; dei menneskelege, dei naturbaserte, dei kulturelle, dei sosiale og økonomiske. Dei lærer å ta i bruk ressursane på nye måtar og bli aktive utviklarar og pådrivarar i forhold til eigen livssituasjon og eige miljø. Studiet gir grunnleggjande og handlingsretta kunnskap om utviklingsarbeid og sosial, kulturell og økonomisk verdiskaping. Mobiliseringsarbeid er også sterkt vektlagt. Studiet stimulerer til skaparglede, kreativitet og entreprenørskap, og legg difor også opp til samarbeid med forvalting, nærings- og organisasjonsliv.

Våren 2013: Sju nye bachelorkandidatar klare til å setja fart på bygde-Noreg

Norge rundt med BA i nyskaping og samfunnsutvikling! HLB samarbeider med Studiesenteret, og kan difor tilby alle våre kurs frå lokale studiesenter. Ta kontakt med studiesenteret ditt så snart som råd om dette. Kanskje kan det skapast eit spennande studentfellesskap i ditt nærmiljø?

Endringskunnskap (EK) 60 studiepoeng

Studenten vil oppnå kunnskap om korleis ein teoretisk og praktisk kan nytta lokale økonomiske, sosiale og kulturelle ressursar i breie og inkluderande mobiliseringsprosessar for å oppnå ei framtidsretta/heilskapleg samfunnsutvikling.

Utviklingsorientering og kunnskap om samspel mellom eigne ressursar og samfunnet rundt står sentral. Dialog, kommunikasjon og verkstadmetodikk er verktøy som vert introdusert. Når kurset er gjennomført skal studenten kunne nytta tileigna teori, metodar og verkty til å identifisera lokale endringsbehov, ressursar og moglegheiter, samt starta, gjennomføra og leia eit konkret utviklingsprosjekt/-arbeid.

Sentrale omgrep og teoriar knytt til studiet er bl.a.:

Kurset er delt i to modular, kvar på 30 studiepoeng.

Studiet endringskunnskap skal gje naudsynt forståing av grunnleggjande samfunns-/endringsprosessar.

• Lokal forankring, «Bottom-up-utvikling» og berekraftig utvikling • Mangfald og inkludering • Dialog som utviklingsreiskap • Samfunnsentreprenørskap • Empowerment, maktstyrking • Handlingskapasitet gjennom nettverk og samspel/samhandling mellom ulike samfunnsaktørar

Studentane skal velja to av føljande modular Alle på 30 studiepoeng

Økonomi I (ØKI): Grunnleggjande økonomiforståing til bruk i landbruk og bygdeutvikling

Økonomi II (ØKII): Internasjonalisering, leiing og prosjektarbeid

Landbruks- og bygdeøkonomi gjev studentane innsikt i landbruk som næring i eit breitt, samfunnsøkonomisk perspektiv. Dei skal tileigne seg kunnskapar om og kunne kjenne att korleis karakteristiske utviklingstrekk i norsk landbruk og bygdenæringar relaterer seg til samfunnsøkonomisk teori og metode.

I globalisering/internasjonalisering er hovudmålet at kandidatane skal arbeide seg fram til å forstå og ha kjennskap til det internasjonale regel- og rammeverk som gjeld for handel med landbruksvarer, for regional og bygdeutviklingspolitikk og korleis dette verkar inn både på nasjonal politikkutforming og på mulegheiter til å drive næringsverksemd.

Bedriftsøkonomien tilbyr grunnleggjande kunnskap i bedriftsøkonomisk teori og metode og innsikt, og øving i bruk av økonomiske modellar og bedriftsøkonomiske analysemetodar. Rekneskapsforståing gjev innføring i og øving i å forstå og bruke rekneskapsdokument som t.d. årsrekneskapen aktivt i styring av eigne verksemder. Rettslære gjev innføring i rettslege emne som er særleg relevante for regnskapskontor og bygdenæringar/gardsbruk. Det er målet å både gjere kandidatane kjende med rettsreglar generelt og med arbeidsrett spesielt.

Gjennom organisasjon og leiing får kandidatane kunnskapar om oppbygging, styring og leiing av organisasjonar. Det overordna målet er at kandidatane skal kunne gjere nytte av denne kunnskapen i eiga verksemd, i næringslivet og i kontakt med offentlege institusjonar. Investering/finansiering gir deltakarane innsikt i problem knytte til investering og finansiering ved prosjektering og drift i landbruks- og bygde-næringane, og gir m.a. innsikt i ulike metodar for prosjektvurdering. Gjennom prosjektfaget set dei saman desse kunnskapane i ei prosjektoppgåve knytt til ei konkret prosjekteringsutfordring

“Utdanninga har vore ein prosess både i meg sjølv og på garden. Studiane har vore nyttige når me søkte prosjektmidlar, me fekk stønad frå Innovasjon Norge!” Ingebjørg G. Wold, Gründer, bachelorkandidat 2012

Hest i næring (HiN) Hestehald er i vinden som aldri før, og hesten er og ein stadig viktigare del av norsk landbruk. Hest som hovud- eller tilleggsnæring kan bidra til å skapa arbeidsplassar og aktivitet på gardane og representera ei inntektskjelde for eigarane i tida framover. Målsetjinga med studiet er å syne for studentane korleis dei kan bruka eige og andre sitt engasjement for hest som basis for utvikling av nye næringar. Studiet Hest i næring går nærare inn i eit breitt spekter av hesteverksemder og måtar å bruka hesten i næringsutvikling, og vil og gje studentane ei brei forståing av hesten si rolle i norsk bygdeliv og identitet.

Landskap og utvikling (LSUT) Landskapet – våre sosiale, kulturelle og naturgjevne omgivnader – utgjer den viktigaste ramma for verdiskaping. Dette kurset utforskar landskapet/kulturlandskapet som ressurs for utvikling og verdiskaping. Landskapet er ei kjelde til samarbeid, men også til konflikt mellom ulike aktørar og interesser; mellom produksjon og oppleving, bruk og vern. Fleirbruk og berekraftige løysingar på arealbrukskonfliktar vil bli særleg vektlagde i kurset. Sentrale tema er: • Kva er landskap? • Landskap og samfunn • Landskap og verdiskaping • Landskapsforvalting • Landskapskonfliktar og ”dialogbasert arealutvikling” • Studietur med fokus på landskap og verdiskaping

Nyskaping (NY)

60 studiepoeng

Nyskaping handlar om å skapa verdiar - sosiale, kulturelle og økonomiske. Du lærer å sjå med nye auge på dine eigne omgivnader: Kan me bruka ressursane våre på nye måtar? Kan eg utvikla verksemda mi vidare? Eller kanskje ønskjer eg å starta ny verksemd basert på garden/staden sine særpreg? Faget har relevans for alle som arbeider med utvikling, både i næring, kultur- og organisasjonsliv og i offentleg sektor.

Studiet vil motivera til • å starta eiga verksemd eller fornya eksisterande • lokalsamfunnsutvikling og -mobilisering • produkt-, prosess- og metodeutvikling • nyskapande rettleiing og rådgiving • utvikling av nye næringar Kurset er delt i to modular, kvar på 30 studiepoeng. Modul I inkluderer fagtur til Grüne Woche, Berlin. Modul II inneheld utviklings-/bacheloroppgåve på 20 studiepoeng.

“HLB passar for kreative menneske som vil få til ting...” Åse Ingebjørg Flateland, bachelorkandidat 2013

Studietur til Grüne Woche 2014

Åse Ingebjørg Flateland:

Utviklingskonsulenten «Jeg hadde mitt første foredrag i bygdeutvikling i går, det gikk bra!! Det var kjekt å kunne bidra på hjemmebane og få formidlet det grunnleggende når det kommer til bygdeutvikling. Det var betryggende å ha faget i bunn når jeg pratet om menneskelig aktivitet, engasjement, ildsjeler og om å skrive bygda si inn i fremtiden». Akkurat nå treffer jeg Åse Ingebjørg i naturen, i et lite skogstykke ved Graver gård hvor hun driver som melkebonde. Hun er lettere bekymret for regnskyene, planen er nemlig å få tid til å klippe plenen. Hun er en travel og driftig dame med mange jern i ilden og har alltid vært aktiv i både politiske- og andre tillitsverv hjemme på Valle. I 2010 kom hun tilfeldigvis over en annonse for Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB). - Det var en kobling mellom hode og mage som sa YES! Dette vil jeg, dette er riktig for meg! Og nå, 3 år etter, er bachelorgrad i bygdeutvikling gjennomført (graden har i dag endret navn til BA i nyskaping og sammfunnsutvikling). At studiene har vært samlingsbasert har vært avgjørende for at hun kunne ta utdannelsen i tillegg til å drive gård. - Det fungerte kjempebra å kombinere studier med jobb, og det ble heller ikke heseblesende med de avtalte dagene. Hun legger likevel til at det krever å ta fulltidsstudier og at hun måtte bytte noen av de mange tillitsvervene med studier. For å få unna arbeidet på gården leide hun inn ekstra hjelp, i tillegg prioriterte hun trening for å få mer overskudd og styrke gjennomføringsevnen.

- Jeg er kjempeglad for at jeg klarte å bli ferdig med studiene på 3 år. Selv om det var travelt så følte jeg likevel jeg hadde en god læringsprosess. Åse Ingebjørg elsker naturen på Valle og beskriver bygda si som et sted med mye kultur og sterke tradisjoner. Det er likevel fokus på utvikling, og det er nok av engasjerte mennesker i området. - Her er jo så mye ressurser, så det er jo bare å ta fatt! Jeg har lært at det handler om å sette ressursene sammen annerledes enn det vi har gjort før, det er jo nettopp det som er grunnlaget i nyskaping, og det kan vi virkelig gjøre her. I forbindelse med et lokalt prosjekt, Helle Herberge, ble Åse Ingebjørg kontaktet av næringsavdelingen i Valle kommune og fikk forespørsel om å være prosjektleder. Slik tok hun initiativ til å få flere studenter ved HLB med i et reelt utviklingsarbeid. Prosjekteier ønsker å bygge opp en gårds- og turismevirksomhet basert på de lokale ressursene som er knyttet til gården og nærmiljøet. - Jeg liker å lære noe som kan nyttes umiddelbart, vil man noe nytt må det forankres i teori. På HLB har jeg lært hvordan man systematiserer et slikt prosjekt og hvilke metoder som tas i bruk. Jeg har også blitt flinkere og mer bevisst på å tenke på meg selv som prosjektleder.

Nå tenker Åse Ingebjørg på generasjonsskifte hjemme på Graver, hun ønsker å legge til rette for at datteren skal kunne ta over sammen med sin samboer. Tiden er inne for å gå videre, hun har en prosjektjobb hvor hun kan utvikle sin egen arbeidsplass, og hun er heller ikke fremmed for andre utfordringer fremover. Hun angrer ikke på at hun prioriterte studiene og mener mange ville hatt god nytte av bachelorgraden. - HLB passer for de som tenker på generasjonsskifte for å gjøre noe nytt, og for kreative mennesker som vil få til ting. Som voksenstudent med en del erfaring ser jeg selvfølgelig studiet fra mitt perspektiv, jeg har mange knagger å henge kunnskapen på og det har vært nyttig. Samtidig har det vært utrolig gøy å studere med de unge, de har jo en annen måte å se ting på og det har vært veldig trivelig at vi har vært blandet. Å treffe nye folk med ulik alder og bakgrunn er gøy!

Ingebjørg G. Wold:

Gründeren Hva kom først, høna eller egget? Ingebjørg G. Wold ønsket fortsatt å ha arbeidsplassen sin på Dampen gård på Næsheim, selv om de ikke lenger kunne drive med melkeproduksjon som før. Denne tanken var spiren til det vi i dag kjenner som Köhler-Paviljongen. - Vi satt hjemme og drakk kaffe sammen med far og svigersønn, så kom vi i snakk om dette huset som stod til forfall. Ingebjørgs far visste at både de som eide hovedbruket der paviljongen stod og Jærmuséet hadde fått tilbud om det lille huset. «Jeg reiser ned og spør om jeg kan få det» hadde hennes mann, Per Ivar sagt, og det gjorde han allerede samme kveld. - Men hva skulle vi bruke det til? Dette var jo en vill idé som begynte å ta form. Parallelt med utvikling av ny næring på gården, utdannet Ingebjørg seg ved Høgskulen for Landbruk og Bygdeutvikling (HLB). I dag er det stor aktivitet rundt virksomheten, paviljongen brukes blant annet til ulike arrangementer og selskap, og det har til og med vært kunstutstillinger her. På selve gården lages og selges det flere fristende produkter som både kan spises og drikkes. Hun serverer meg to typer deilig «Madame Köhlers rabarbrasaft», produsert på gården, bare et steinkast unna, mens hun forteller: - Det er vanskelig å svare på hva som inspirerte til hva, men en ting er sikkert: utdannelsen har jeg brukt veldig konkret, jeg overførte kunnskapen til oppbygging av ny næring. Jeg er en type som må være trygg på det jeg gjør og her hjalp studiene. I tillegg var jeg i et miljø der det var lov å tenke utradisjonelt. Vi fikk en sjanse og vi tok den! Ingebjørg var i det første kullet som fikk bachelor i bygdeutvikling (graden har i dag endret navn til BA i nyskaping og sammfunnsutvikling), og hun satt i gang med sitt eget ut

viklingsprosjekt allerede da hun gikk første året på HLB. Dette var altså begynnelsen på suksesshistorien, en vellykket gjenoppliving av Köhler-Paviljongen. Da prosjektet startet var det 150 år siden den lille stua ble satt opp, da som en del av hageanlegget på selve hovedbruket på Næsheim. Ingebjørg og mannen flyttet faktisk hele bygningen hjem til egen gård! Stuene viser at Ingebjørg er opptatt av paviljongens historie og at hun er nøyaktig i det hun gjør. Ekteparet har gjenskapt rommene slik de var da de ble brukt av handelsmannen Köhler rundt 1860. De har funnet et brev som hans datter skrev til sitt barnebarn, dette er brukt som et verktøy i restaureringen. I brevet beskriver datteren i detalj det hun kalte havepaviljongen, slik hun husket den fra sin barndom. - Da jeg gikk på økonomi regnet jeg faktisk på hva det ville koste å restaurere paviljongen, da var det greit å ha fagfolk rundt seg. Denne jobben måtte jeg jo ha gjort uansett. På mange måter kan man si at konseptet på gården er et speilbilde av Ingebjørg sine studier. I tillegg til bachelorgraden har hun tatt flere kurs som har vært relevante i utviklingen av konseptet på gården. «På skattejakt i eige lokalmiljø»(HLB) har hjulpet henne å finne form på historiefortellingen og «Matkultur» (UiB) har inspirert til produkter som kan lages og selges på gården. Dette er områder som hele tiden er i utvikling, og fremover ser hun for seg å få mer plass til familiegårdens egen historie. - Utdannelsen har vært en prosess både i meg og på gården

samtidig. Studiene har også vært nyttige i forbindelse med å søke om prosjektmidler, vi fikk støtte fra blant annet Innovasjon Norge! «Madame Köhlers Rabarbrasaft» er nok foreløpig det best kjente produktet som produseres på Dampen. - Rabarbrasaften vår er ekte håndarbeid! Hele prosessen skjer på gården, dyrking, plukking, rensing, pasteurisering, flasketapping, til og med etiketten limer vi på selv, og produksjonen øker hele veien. Rabarbraen på gården her stammer faktisk fra Köhler sin tid. Men at markedsføringen skulle ta så lang tid hadde hun aldri trodd, selv om de fra starten har hatt en tydelig merkevare og samme profil på alle produkter. - Vi visste hvor vi styrte det når vi gikk i gang, dette har jo med utdannelsen å gjøre. Jeg har intervjuet mange i forbindelse med oppgaveskriving, de fleste bare begynner et sted så ser de hvor veien bærer. Vi begynte i den andre enden, saften var ute før huset var ferdig! «Madame Köhler» merkevaren gir muligheter for nye produkter.

Ingebjørg lykkes virkelig i å se ressursene rundt seg og nye idéer kommer når hun minst venter det. - Honning er vi også i gang med, dette er bokstavelig talt et biprodukt som kom tilfeldigvis med planting av 70 epletrær. En kveld så vi et TV program om bruk av bier for pollinering av disse trærne, det ble inspirasjonen. Det er også viktig å se betydningen av et slikt foretak som Köhler-Paviljongen i sammenheng med lokalmiljøet. Driften er bygget nøysomt opp, stein for stein, den har blitt solid og velkjent, og er nå med på å sette Nesheim på kartet. - Vi ønsker å bruke mest mulig lokalt produsert mat, vi bruker også den lokale og profilerte kokken, Heine Grov, til våre arrangementer. Lokale glassblåsere har laget glass som brukes og selges på gården, Jærmuséet trykte deler av Ingebjørgs oppgave i Matkultur, i tillegg til historiedelen av økonomioppgaven hennes i sine årbøker. Det foreligger også gode avtaler med blant annet hyttene på Obrestad, idrettshallen og med Jæren hotell. - Det er viktig å knytte til oss det som skjer i lokalområdet. Vi prøver å spille på hverandre, det er viktig å se hverandre som samarbeidspartnere i stedet for konkurrenter. Hva som er avgjørende for at konseptet på gården fungerer så bra er vanskelig å svare på, men Ingebjørg tror at det handler om å tørre å ta en sjanse. - Jeg har turt og har hatt utdannelsen i bunn, det har nok vært det største spranget. Det er vanskelig å beskrive utdannelsen, men jeg bruker den hver dag, det er i alle fall sikkert!

Kristin Skrettingland-Haarr:

Prosjektlederen

- Da jeg var med i bondelaget var utdannelsen nyttig siden at jeg ikke enda var erfaren bonde, jeg hadde annen fagkunnskap og det gjorde det lettere å diskutere med andre i miljøet. Det gjelder egentlig også i det sosiale liv. Barna mine er fra et til sju år gamle så det er jo naturlig at jeg har mindre tid til verv og gårdsdrift.

Kristin Skrettingland-Haarr har, samtidig med å bli mamma til fem, tatt alle sine eksamener og er nå uteksaminert og blant de første i landet med BA i bygdeutvikling (graden har i dag endret navn til BA i nyskaping og sammfunnsutvikling). Likevel ser vi Hun takket likevel ja til jobbtilbud fra styret i Rogaland Landbrukhenne fremdeles i gangene på høgskolen, hun holder nå styr på spark og nå har parken fått en entusiastisk person som er tydeHLB og «samboere» som prosjektleder ved Rogaland Landbruklig engasjert og bevisst sitt nærmiljø. Hun beskriver årstidene, spark. historien, tradisjonene og ikke minst det store fagmiljøet som noen av de - Jeg savner å være stuviktigste ressursene på Jæren. Aktive dent! Men det er deilig bondelag, mye aktivitet, kurs og et å få lov å trø i de samme etablert fagmiljø er viktig for området gangene som jeg har mener Kristin. gått på skole, jeg trives så godt i miljøet på Særheim. - Jærbu har god stå-på-vilje og våger Da Kristin fikk sin første datå satse. Gårdene er tette på og jeg har ter i 2005 begynte hun ved inntrykk av at bøndene inspirerer hveren tilfeldighet å studere ved andre med en «jeg-kan-også-klare-det» Høgskulen for landbruk og mentalitet, de klarer å ro prosjektene i bygdeutvikling (HLB). Som land. Så har vi selvfølgelig det gode mildeltidsstudent har hun tatt 30 jøet i Rogaland Landbrukspark! Jeg tror studiepoeng hvert år frem til at en slik park bidrar til å bygge et enda bachelordiplomet i 2012. sterkere fagmiljø. Ulike aktører sitter sammen i et felleskap med mulighet for - Det har vært «galjilt» å å dra nytte av hverandre og utveksle erkunne bruke hodet til anfaringer, litt sånn som i klasserommet. dre ting på kveldene. Jeg Jeg gleder meg til å være med å formihar brukt det som megdle denne aktiviteten, dette er midt i blinken! selv-tid, det har vært viktig å gjøre noe for meg selv. Siden studiet er samlingsbasert har det vært mulig for Kristin å sjonglere mellom mamma- og studentrollen. Det er lenge til hun skal overta familiegården hjemme på Odland, så det passet godt å utdanne seg og få mer kunnskap på denne måten.

Kristin innrømmer at hun antageligvis ikke hadde våget seg ut i en prosjektlederstilling uten bachelorgraden sin. Både tankemønster og teori er viktige redskap å ta med seg mener hun, i tillegg til tryggheten av å ha faget i bunn.

- Utdannelsen ble mer og mer teoretisk etter hvert og det synes jeg var spennende. Det er litt rart, men jo mer jeg har lært jo vanskeligere blir faget egentlig. Jeg opplevde gode og engasjerte lærere som brenner for det de gjør. Undervisningen legger til rette for deltagelse, engasjement og diskusjoner, og jeg lærer bedre på denne måten, det sniker seg liksom inn. Utdannelsen handler mye om bevisstgjøring på seg selv og det rundt.

Forsking og utvikling HLB sin visjon er å vera ein sentral kunnskapsleverandør for levande og livskraftige lokalsamfunn. Høgskulen har eit sterkt fagmiljø innanfor utviklingsfeltet, og skal vera ein leiande kunnskapsaktør når det gjeld lokal verdiskaping og utvikling. Desse målsetjingane pregar den raskt veksande forskingsaktiviteten ved høgskulen. HLB er involvert i ei rekke nasjonale og internasjonale forskings- og utviklingsprosjekt med vekt på utviklingsorientering. All vår forskingsaktivitet skal støtta opp om undervisninga ved høgskulen og vera med og gje studentane våre forskingsbasert utdanning som held høg fagleg kvalitet. HLB er heile tida open for nye oppdrag og samarbeid innanfor våre fag- og kompetanseområde.

Samling på Veksthusloftet på Særheim Haust 2013: Studentane er med på forelesning via videokonferanse

(Foto: Gulli Ovesen, Studiesenteret)

Haust 2013: Førsteamanuensis Olav Eggebø saman med studentar i Endringskunnskap

Generelt om studiane Alle studiar er samlingsbaserte. Studentane samlast ved HLB over to-tre dagar ein til to gongar i månaden (avhengig av om ein tek 30 eller 60 studiepoeng pr studieår). Undervisninga føregår mellom september/oktober og mars/juni. Utover samlingane skjer arbeid og kommunikasjon over epost og/eller høgskulen sin elektroniske læringsplattform. Det vil bli laga podcasts av dei fleste forelesingane. Dette gjer det også mogleg å følgja/repetera undervisinga via internett. BA bygdeutvikling er og tilgjengeleg i heile landet via Studiesenteret.no. Denne modellen opnar for at studiar ved HLB lett kan kombinerast med anna arbeid og at studentar kan bu over heile landet og likevel studera ved høgskulen. Alle kurs kan og tas som halvårseiningar/årsstudiar. Studia er godkjende i Statens Lånekasse for Utdanning.

Søknadsfrist: 15 mai. Søknad via elektronisk portal på heimesida. Opptak fram til studiestart dersom ledige plassar. Opptakskrav: Studiekompetanse eller realkompetanse. Studieavgift: Varierer for dei ulike faga (sjå heimesida). Studieavgifta vil også inkludere studietur på kursa der dette er aktuelt.

Kontakt: Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling Postvegen 213 4353 Klepp stasjon Tlf: 51 79 94 00 Epost: post@hlb.no

Nyskapingstudentar vår 2013