Page 1

Nr. 4 – 2010

Tema: Fredelig jul


Leder

Redaksjonen svarer:

Fredelig jul

Hva ønsker du deg til jul?

Nå er det snart jul, og vi i redaksjonen bestemte oss i år for å lage et julenummer. Vi vil selvfølgelig ikke la julen ta fokuset bort fra Changemaker sitt arbeid, så vi tenkte at vi kunne kalle denne utgaven for fredelig jul. Etter hvert begynte jeg å tenke på hvorfor vi nordmenn ønsker hverandre en fredelig jul. Uttrykker fredelig jul opprinnelig en ønsketenkning som nordmenn hadde da det var krig her i landet? Betyr det at man ønsker hverandre en jul i fravær av krig? – Neppe. De fleste som rammes av krig i verden i dag har ikke tradisjon for å feire jul. Når det er jul hjemme hos meg pleier vi å høre julesangen fra 1984 Do they know it’s Christmas time at all? av Band Aid med Boy George, George Michael, Sting, Bono, Phil Collins og en rekke andre artister, med Bob Geldof i spissen. Den ble laget for å samle inn penger til sultkatastrofen i Etiopia. Den skulle sannsynligvis appellere til samvittigheten til oss i den rike delen av verden, hvor de aller fleste feirer jul. Det er noe kvalmende over å se for seg rike mennesker som feirer jul og skeier ut med en overflod av mat og gaver, samtidig som fattige mennesker lider av sult og underernæring. Hvis man bruker et utvidet fredsbegrep er fred faktisk mer enn fravær av

Changemaker Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse

Redaktør Nina Rose l Nina.Rose@nca.no Changemaker Redaksjonen Postboks 7100 St Olavs Plass 0130 Oslo. Tlf: 932 42 492 www.changemaker.no 2 / CHANGEMAKER 04/2010

krig, og innebærer at de grunnleggende menneskerettighetene er oppfylt. En befolkning om lider av sult, får ikke oppfylt sine menneskerettigheter og det kan sies at de ikke lever i fred. Nå vet ikke jeg om sultkatastrofen i Etiopia rammet den kristne eller muslimske delen (eller begge deler) av befolkningen. Den muslimske delen feirer jo ikke jul, men poenget er nok uansett at det er noe alvorlig galt med ressursfordelingen i verden. I jula snakker man også om julefred. Hva betyr egentlig det? Jeg tror fredelig jul handler om en stemning man skal ha i jula. I jula skal man slappe av, gi rom for ettertanke, vise omsorg, kjærlighet og raushet for hverandre, føle takknemlighet, legge konflikter til side og være i fred med familien sin. Ordet fred kommer faktisk fra norrønt friðr som betyr kjærlighet.

Ragnhild: Eg ynskjer meg eit vaffeljern, sånn at eg kan invitere folk på vaffelbesøk på søndagar. I tillegg hadde det vore kjekt med ymse formar for gåvekort, sånn at eg kan kose meg på januarsalg og få ein del valuta for pengane. Ellers er eg veldig glad i noko som er heimelaga som dei har lagt mykje tid og kjærleik i!

Rakel: Nytt objektiv til kameraet, ullsokker, snø og en laaang ferie.

Dette blir det siste nummeret av Changemaker Magasinet med meg som redaktør, siden jeg skal inn i ny jobb. Det har vært veldig gøy å jobbe med Magasinet, og jeg vil takke alle for følget! Jeg ønsker dere alle en fredelig jul og et riktig godt nytt år!

Tekstgradering:

Nina

* = lett ** = middels *** = vanskelig

Ansvarlig redaktør Kommunikasjons- og innsamlingssjef l Liv Hukset Wang Redaksjonen Rakel Bjørnstad: rakel.eb@hotmail.com Ragnhild Stav: raanhild@gmail.com Design l www.huset.no l post@huset.no Forside l Foto og design: Tor Orset Trykk l Grøset

Abonnement Changemaker Magasinet sendes ut til alle medlemmer i Changemaker. Du kan også få det tilsendt til institu­sjoner, skoler, menigheter osv. Bare ta kontakt! Bidrag Vi setter pris på bidrag. Vær oppmerksom på at Changemaker Magasinet ikke tar ansvar for innsendte artikler, bilder eller annet materiale uten særskilt avtale. Vi forbeholder oss retten til å redigere/forkorte innsendt materiale.


CHANGEMAKER I MEDIA

Sunnmørsposten 03.1.10: Changemakere har starta lokallag i Volda. De nye engasjerte Changemakerne Birgitte Flote og Amalie Kolsås ble intervjuet.

Aftenposten 11.09.10: Markus Nilsen kritiserer våpenprodusenten Nammos sponsing av norske hoppjenter. -Ett av Nammos datterselskaper er jo Nammo Talley i USA, som produserer en type våpen som i beste fall er folkerettstvilsomme, som er grusomme og som er blitt brukt i Irak-krigen, understreker Nilsen.

Klassekampen 15.09.10: Innlegg av Markus Nilsen om forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Dagsavisen 08.10.10: Innlegget til Markus Nilsen om etiske offentlige innkjøp på Dagsavisen debattside på nett, nyemeninger.no, ble trukket frem i papirutgaven.

Notis i Klassekampen 02.10.10: om oljeaksjon i forbindelse med statsbudsjettet.

Dagsavisen 09.09.10: Markus Nilsen kritiserer norsk produksjon av skrekkvåpen. CHANGEMAKER 04/2010 / 3


Lyst til å bli aktiv i Changemaker?

Om det finnes en lokalgruppe der du bor kan du ta kontakt med den. Hvis det ikke finnes en i nærheten av deg, kan du starte din egen. Send en e-post til heg@nca.no for å få drahjelp.

LOKALGRUPPER

Siden sist I skrivende stund er det høst. Norge har blitt gråere siden sommeren. Været har blitt grått, og statsministeren vår har prestert å si at han nå vil pumpe opp mye mer olje for de fattiges og klimaets skyld. Med den linja er det mer uvær i vente. Men når du leser dette er vi godt inne i førjulstida. Jeg og tre andre Changemakere løper rundt på klimatoppmøtet i Cancún, Mexico, for å presse Norge til å gi alt. Ta en titt på bloggen klartvikan.wordpress.com for å lese mer om hva jula virkelig handler om; en bindende, ambisiøs og rettferdig klimaavtale og en fornybar framtid! Men om været og norsk klimapolitikk har blitt gråere, har HøstSNU nok en gang gjort livet litt lysere for Changemakere fra hele landet. Vi som var der er fulle av mot og klare til kamp mot oljeavhengigheten til Stoltenberg og Norge. Dagen før HøstSNU var det også duket for landsstyremøte igjen. Mange nye og flere «gamle» lokalgrupperepresentanter satte standarden for et godt år i Landsstyret med mange viktige diskusjoner og vedtak. Tidlig i høst valgte vi for første gang å sette av en hel helg til bare lederne i organisasjonen, og det ble en kjempesuksess. Jeg tror både lokalgruppelederne og oss andre ledere nå står sterkere enn noensinne for å lede Changemaker i den viktige tiden som kommer.

Vi har forandra verden i høst, og det er ingen grunn til å ikke gå ut i vintermørket for å tenne en gnist for rettferdighet. Mye har skjedd, men denne spalten kan dessverre ikke romme alt. Jeg har likevel lyst til å bemerke et par viktige seire på tampen: Solheim slo på sensommeren et slag for at Pakistan ikke skal bruke penger på gjeldsbetaling i oppbyggingsfasen etter flommen. Norge bestemte i september at de øker bevilgningene til hiv og aidsarbeid i det globale fondet med 20 prosent. Vi har forandra verden i høst, og det er ingen grunn til å ikke gå ut i vintermørket for å tenne en gnist for rettferdighet.

4 / CHANGEMAKER 04/2010

Changemaker Bergen Student v/ Johanne Mamohau Egenberg Huurnink                                                                            Sandviksveien 44D                                                                                       5036 Bergen                                                                                                Tel: 95789392                                                                                                  E-post: jme.huu@gmail.com   Changemaker Bodø v/ Lina Bertheussen Hokkåsterassen 36                                                                                      8080 Bødø   Tel:94333623                                                                                                  E-post: changemakerbodo@gmail.com   Changemaker Fredrikstad v/ Bamidale Badejo  General Ohmesvei 24 1630 Fredrikstad Tel: 91246513 E-post: changemaker.fredrikstad@gmail.com Changemaker Kristiansand v/ Linda Renate Steinsland Kristiansand Tel: 41321023 E-post: lindarenate85@hotmail.com   Changemaker Fåberg v/ Ingvild Kessel  Smerudsugu v. 9  2625 Fåberg  Tel: 97627740 E-post: faabergchangemaker@hotmail.com   Changemaker Moelv v/ Sandra Elise Sandal Tel: 41128215 E-post: sandra_elises@hotmail.com                                                                                 Changemaker Molde v/ Karoline Sættem  Mari Furunesveg 5                                                                                       6414 Molde Tel: 98633691 E-post: changemaker_molde@hotmail.com   Changemaker Oslo student v/ Odrun Misje  Tel: 41652080 E-post: odrun.misje@gmail.com Changemaker Oslo Ung v/ Johanne Ligaard Brynildsen  Holmåsen 25  1259 Oslo  Tel: 93891164 E-post: osloung@gmail.com   Changemaker Stavanger  v/ Ida Gundersen  Kolheihagen 29  4034 Stavanger Tel: 98802906 E-post: cmstavanger@gmail.com  

Changemaker Stryn v/ Tor-Øyvind Rand  6796 Hopland Tel: 97 13 05 61 E-post: changemaker_stryn@hotmail.com     Changemaker Toten v/ Mari Mollerhagen Nøkleby 2850 Lena Tel: 97074783 E-post: mari_mollerhagen@hotmail.com    Changemaker Tromsø v/ Pål-Michael Kristiansen Stakkvik 9132 Stakkvik Tel: 97967929 E-post: pal.michael.kristiansen@gmail.com   Changemaker Trondheim student v/ Espen Gottschal Moholt Alle 28-33  7050 Trondheim  Tel: 93084381  E-post: espen.gottschal@gmail.com   Changemaker Ulsteinvik v/ Mireille Jacques  Varleitevegen 5 6065 Ulsteinvik Tel: 40382831 E-post: changemaker.sufh@gmail.com   Changemaker Vadsø v/  Martha Gloppen  Amtmannsgata 44  9800 Vadsø  Tel: 99391704 E-post: martha_gloppen@live.no    Changemaker Volda/Ørsta v/ Birgitte Flote Furebakken 2  6120 Folkestad Tel: 97012559 E-post: birgitte_flote@hotmail.com   Changemaker Øya v/ Eirin Harbak  Øya vgs 7228 Kvål Tel: 40647314 E-post: eien_91@hotmail.com


Tekst og foto: Nina Rose

Møt Stavanger lokalgruppe Changemaker har snakket lenge om at vi gjerne skulle hatt en lokalgruppe i Stavanger. Når og hvordan ble Stavangergruppa dannet? Stavanger ble dannet rett før sommerferien i år. Det var Jon Schjelderup og meg som hadde snakket om å gjøre det i cirka ett halvt år. Jeg ble dratt med på klimaseilaset som var i desember i fjor av en som heter Jon, og etter dette var jeg bitt av Changemaker-basillen. Da var vi to som ville lage lokalgruppe! 

Kan du fortelle litt om gruppa? Vi er en liten gruppe på fire personer i alderen 19-23 år, to jenter og to gutter. Tre av oss kjente hverandre fra før. Det fjerde medlemmet hadde lyst til å starte en lokalgruppe selv, men vi måtte vente til hun kom tilbake fra utlandet før gruppa ble dannet. Nå ser det ut som om vi kanskje får noen nye medlemmer i gruppa snart, de virker i hvert fall interesserte! Vi er en kreativ gruppe med folk som har studert alt fra kunst, humanitære fag til realfag. Hvorfor ble du interessert i å lede gruppa? Jeg vet ikke helt, det bare ble sånn. Noen må jo ta ansvar. I begynnelsen av september arrangerte Changemaker en ledertreningshelg for lokalgruppelederne. Hvordan var det å delta på den? Å delta på ledertreningshelgen var veldig gøy og lærerikt. Det var enormt kjekt å treffe andre ledere fra forskjellige grupper, og å høre hva de hadde fått til og hvilke problemer de hadde hatt selv. Det var veldig nyttig, for meg i alle fall. Jeg og Arvid, som også var med fra Stavanger gruppa, lærte mye om både lobbyvirksomhet og å få fram de kvalitetene som kanskje er litt gjemt i gruppa, så vell som praktiske ting, som for eksempel økonomistyring. Formålet med helgen var vel å skape bånd mellom gruppene, og å vise at lokalgruppene betyr mye for Changemaker som en organisasjon, og det fungerte veldig bra!

Foto: Shutterstock

Har dere satt dere noe mål for arbeidet i lokalgruppa i år? Mål for gruppa vår i år er å verve nye medlemmer. Uheldigvis er det slik at tre av oss kommer til å reise fra byen neste år. Derfor satser vi mye på verving dette året, og prøver spesielt å få inn ungdomskoleelever og studenter på universitetet siden de skal bli i byen en stund, men alle andre er jo også så klart velkomne! Vi har også lyst til å gjøre noe i forbindelse med oljeuka i januar. Spesielt siden vi er i oljebyen hadde det vært kjekt å gjøre noe ut av det her. Hva jobber dere med i gruppa? Vi har ikke hatt noen aksjoner ennå, men vi har snakket om å ha det. Ting tar tid. Vi har det alltid kjekt sammen når vi er på møter. I sommer dro tre av oss på musikkfestival i Roskilde, det var utrolig gøy! Changemaker har som dere vet hovedkampanje på norsk oljeavhengighet, er dere redde for hvordan dere vil oppfattes i oljebyen Stavanger? Har dere møtt noen negative reaksjoner? Vi syns det er interessant å ha dette temaet siden vi bor i oljebyen. Vi har jo mange venner og kjente som på en eller annen måte jobber innen oljebransjen, og jeg har ikke fått noen negative responser. Jeg tror ikke stavangerfolk er mer trangsynte enn i resten av Norge, heldigvis.

CHANGEMAKER 04/2010 / 5


**

Politiske utvalg Changemaker har fem politiske utvalg som jobber til daglig med Changemaker sin politikk. Hva er viktigst for ditt utvalg nå? Jarand Ullestad, leder i klimautvalget: Klima og miljø er årets hovedtema, og det viktigste for utvalget nå er å hjelpe Norge å kvitte seg med oljeavhengigheten. I korte trekk vil det si å legge om investeringer fra fossilt til fornybart og å la være å åpne ny oljefelt for utvinning. Sammenhengen mellom forbrenning av olje og gass og klimaendringer er velkjent for de fleste, men for at det skal gå opp for regjeringen også vil vi bruke tiden fremover på aksjoner, debatter, plakatklistring og klistremerking, leserinnlegg, kulturelle arrangementer, i tillegg til en hel oljeuke i januar. E-post: klima@changemaker.no

Silje Kjørmo Wilhelmsen, leder i global helseutvalget: Vi jobbet hardt for at regjeringen skulle øke bidraget til det globale fondet for bekjempelse av tuberkulose, malaria og hiv/aids. Det er viktig at hiv-arbeidet ikke nedtones i den videre kampen mot å oppnå tusenårsmålene. Vi kommer til å fortsette å skrive leserinnlegg og ha aksjoner. Utvalget driver også med skolering på seksuelle og reproduktive helserettigheter, som er et nytt tema i vår politiske plattform. E-post: globalhelse@changemaker.no

Marianne H. Brekken, leder i handelsutvalget: I handelsutvalget utarbeider vi en hovedtemakampanje som skal være lett å forstå samtidig som den skal vise at mye av dagens handel er grunnleggende urettferdig for fattige land. Vi må la fattige land ha mulighet til å ta i bruk de samme virkemidlene som Norge brukte da vi utviklet oss. E-post: handel@changemaker.no

Kva skjer i dei internasjonale finansinstitusjonane?

Astrid Iversen, leder i gjeld og kapitalfluktsutvalget: Foruten å følge debatten om bruken av skatteparadis, skal vi sørge for at Regjeringen følger opp løfte sitt om å utføre en gjeldrevisjon. Dette må de gjøre for å finne ut om Norge har mer illegitim gjeld, og er et ledd i å skape kriterier for hva som er ansvarlig långivning og for å unngå at illegitim gjeld oppstår i fremtiden. E-post: gjeld@changemaker.no

Kvar haust har IMF og Verdsbanken årsmøte, det vil seie at representantar frå alle medlemslanda kjem saman for å avgjere korleis Verdbanken og IMF skal styrast, og kva områder ein skal fokusere på for å skape ei best mogleg utvikling. Frå Noreg er det generelt Utanriksdepartementet som har ansvaret for Verdsbanken og Finansdepartementet for IMF.

Hanna Wernø, leder i fredsutvalget: Vi følger opp fjorårets kampanje på norsk våpenhandel. Norge krever fremdeles ikke sluttbrukererklæring fra allierte land og norske våpen kan dermed havne i krig og konflikt. Det er også viktig at Norge ikke selv er i krig, og vi jobber for at norske styrker skal ut av Afghanistan. I tillegg blir det viktig framover å samarbeide med andre organisasjoner om å kreve et forbud mot atomvåpen. E-post: fred@changemaker.no

For å vite mer kan du sende utvalgene en e-post og få deres nyhetsbrev.

Er du interessert i å sitte i et politisk utvalg? Medlemmene til de politiske utvalgene velges av Årssamlingen, som er Changemaker sitt høyeste organ. Utvalgene består av 5-6 medlemmer og en utvalgsleder. Ta gjerne kontakt med Nominasjonskomiteen nomkom@changemaker.no for mer informasjon. 6 / CHANGEMAKER 04/2010

Tekst: Astrid Iversen, leder i gjeldsutvalet

6.- 9. oktober i år drog Magnus Flacke frå SLUG (slett ulandsgjelda) og eg frå gjeldspolitisk utval i Changemaker til Washington DC, der begge institusjonane har hovudkvarter, for å representere norsk sivilt samfunn på Årsmøta. I samband med årsmøta blir det nemleg også arrangert ein rekkje seminar og møter for og av sivilsamfunnet. Her vert Verdsbanken og IMFs politikk diskutert av representantar frå finansinstitusjonane sjølv, av sivilsamfunnsorganisasjonar, av fagfolk og professorar på relevante fagområde og av byråkratar og politikarar frå ulike land. Kort sagt er det som eit slags SNU der menneskjer frå heile verda deltek på foredrag og debattar fire dagar i strekk, og diskuterer korleis ein kan utrydde fattigdom og gjere verda meir rettferdig. Skatteparadis og tusenårsmåla Noko av dei store tema som gjekk att både på dei offisielle Årsmøta og på sivilsamfunnet sine møter var knytt til finanskrisa og korleis lavinntektslanda har klart seg. Kort oppsummert meiner Verdsbanken og IMF at lavinntektsland kom seg relativt godt ut av krisa og viser til at mange av landa igjen har økonomisk vekst. Samstundes vart det frå sivilt samfunn (og frå institusjonane sjølv) peika på kor langt unna verdssamfunnet er frå å nå tusenårsmåla om fattigdomsreduksjon. Til tross for økonomisk vekst er fordelinga internt i fattige land ek-


i Changemaker. Foto: Magnus Flacké.

Astrid surrar rundt inne i Verdsbanken, med litt for mykje i hendene...

Robert Zoellick, leiar av Verdsbanken og Dominique Straus-Kahn, leiar i IMF. Dei to leirane møtte sivilsamfunn under PRS-møta (offisilet møte).

stremt skeiv og arbeidsløysa er veldig høg. Ein ser og at det er vanskeleg å skaffe midlar både til helse og utdanning i utviklingsland, fordi utvikla land no sjølv slit med eigne gjeldsproblem og ikkje er så villig til å bidra med midlar til utvikling. I denne diskusjonen er det framleis for lite fokus blant myndigheitene på alternative finansieringsløysingar og større strukturelle løysingar. Ved til dømes å stoppe skatteparadis sin hemmeleghald, vil fattige land kunne få betre kontroll på eigne skatteinntekter. Ved å få slutt på hemmeleghaldet vill store internasjonale selskapa ikkje kunne snyte på skatten og utviklingsland ville sjølv kunne finansiert si utvikling. For kvart år går ti gonger verdas samla bistand ut av fattige land og inn i skatteparadis i form av kapitalflukt. Sivilsamfunnsorganisasjonar arrangera fleire møter knytt til tema om alternative finansieringsmoglegheiter, og arbeider med å ta debatten opp til eit høgare politisk nivå i Verdsbanken og IMF. Sjølv om det går treigt er det ulike teikn på at det går framover. I denne samanhengen skal Norske myndigheiter ha skryt for å ha teke debatten på alvor med nedsettinga av det offentlege utvalet om skatteparadis og uvikling (sjå NOU 2009:19).

engasjement på klimafronten. I 2010 satt Verdsbanken mellom anna ny rekord i finansiering av kol. Talet på kolkraftverk finansiert av Verdsbanken har 40-dobbla seg dei siste fem åra, og i 2010 når finansieringssummane ny rekordhøgde på 4,4 mrd USD. Utlån frå Verdsbanken til kol-baserte prosjekt overgår finansieringa av fornybar energi og effektiviseringsprosjekt. Til samen utgjorde desse to 3,1238 mrd USD i 2009. Dette viser at det lite heilskapleg tankegang bak Verdsbanken sin strategi når det kjem til energi. På den eine sida ønskjer banken å få kontroll over milliardane som blir kanalisert til utviklingsland for å hjelpe dei å handtere konsekvensane av klimaendringane. Samstundes låner Verdsbanken framleis enorme summar til kol-baserte kraftverk.

Verdsbanken og klimakrisa Eit anna område der det er mangel på pengar er klimafinansiering. Det vill seie pengar til å utbetre dei allereie inntrufne konsekvensane av klimaendringane og finansiering av førebyggande tiltak. Men medan verdas leiarar diskutere fram og tilbake i FN om ein ny avtale, har Verdsbanken allereie sett i gang finansieringstilbod og låneordningar for desse føremåla. Dette er omdiskutert av mange årsaker. Ein kan stille spørsmålsteikn ved om fattige land skal måtte ta opp lån for klimakatastrofar dei i rika landa er skuldige i (ettersom det er dei som har forureina mest). Vidare er det spørsmålet om Verdsbanken sin legitimitet. Er det riktig at desse problema vert løyst i ein institusjon der fattige land har mykje mindre dei skulle ha sagt i forhold til rike land. Når ein tenkjer på at dei fattigaste landa er ramma hardast er det særleg viktig at avgjerslene vert teke i eit forum der alle land blir høyrd og har ei stemme kvar, som i FN . I tillegg kan ein vere i tvil om Verdsbanken sitt

Om Verdsbanken skal bruke sine ressursar på å investere i energi må den prioritere energitilgang for fattige, og utvikling av lavkrabonteknologi. Når ein ser på kva prosjekt Verdsbanken finansierer kan ein bli skeptisk til at dei også skal ha ansvar for dei milliardane som rike land har lova å bidra med, for at utviklingsland skal kunne tilpasse seg klimaendringane og ha økonomisk vekst utan å auke klimaendringane.

Kol er den mest forureinande forma for fossilt brennstoff. Dette vil auke konsekvensane av klimakrisa, noko som igjen vil ramme dei fattigaste i verda hardast. Ved å finansiere bygging av nye kolkraftverk vil Verdsbanken vere med å låse landa til bruken av kol for 40 -50 år fram i tid. I tillegg til kolkraft brukte Verdsbanken til saman 1 mrd pund på søking etter og produksjon av olje og gass.

Sjølve årsmøta mellom finansinstitusjonane sine medlemsland er unnagjort på ein dag og her har ikkje sivilt samfunn åtgang. Men dei er heller ikkje særskild interessante då dei fleste land sine posisjonar er kjende på førehand og lite nytt kjem opp under sjølve møta. Det mange myndigheiter brukar tida si på under opphaldet er møter med andre land og møter med dei som styrer banken på vegne av dei ulike landa på dagleg basis. Magnus og eg utnytta og opphaldet til å møte dei norske utsendingane til årsmøta frå Utanriksdepartementet og

Finansdepartementet. Her fekk vi tatt opp våre syn på mellom anna Verdsbanken sin bruk av skatteparadis, vi diskuterte dei ulike låneprogramma til IMF og ikkje minst Verdsbanken si rolle i klimafinansieringa. Medan hovudfokuset innan klima ligg på dei komande FN-forhandlingane i Cancún i desember er det også viktig å hugse på å halde eit auge med dei som meir umerkbart innfører ein standard for klimafinansiering. Tala om kolkraft og Verdsbanken er frå BIC- bank information center (bicusa.org) og er bygd på analyser frå WB og IFC (international finance corporation- privatlånearma til verdsbanken). Tall om kapitalflukt er henta frå NOU 2009:19 Verdsbanken Bygd opp av fem internasjonale organisasjonar som gir finansiell bistand og rådgivning for å fremje økonomisk utvikling og medverke til fattigdomsbekjempelse i utviklingsland. Eigd av landa som har bidrege med bankens kapital. Kor mykje makt kvar av landa har kjem i utgangspunktet an på kor stor landets økonomi er i forhold til verdas samla økonomi. Oppretta i 1945 og skulle opprinnelig finansiere gjenoppbyggjinga av Europa etter øydelegginga under 2. verdskrig. Etterkvart som dette vart oppnådd endra Verdsbanken sitt mandat seg til utvikling og fattigdomsreduksjon i utviklingsland. Gir lån til langsiktige utviklingsprosjekt.

IMF Etablert samtidig med Verdsbanken Formålet var å oppnå globalt valutasamarbeid, å sikre finansiell stabilitet, fasilitere internasjonal handel, jobbe for lågare arbeidsledighet og bærekraftig økonomisk vekst, og å redusere global fattigdom. Gir meir kortsiktige lån til land i akutt finansiell krise. Begge institusjonane har vore kritisert for å stille einsidige økonomiske krav om privatisering og liberalisering til landa som mottek lån. Landa har og gitt lån til udemokratiske regimer og åpenbart dårlige prosjekter. Slik ar dei bidrege til at befolkninga i land må betale attende illegitim lån som ikkje har kom dei til gode . Verdsbanken og IMF er og kritisert for å ha ein udemokratisk styringsstruktur, der utganspunktet er at ein dollar gir ein stemme, og tradisjonen er at presidentane i dei to institusjonane alltid kjem frå USA og Europa.

CHANGEMAKER 04/2010 / 7


*

Tekst og foto: Hannah Eline Ander

– Et reisebrev ispedd litt fakta og en g jeldskampanje –

Å snu pyramider

Pakistan bak overskriftene

En ettermiddag i september møtte jeg tilfeldigvis en driftig pensjonert lærer, fredsaktivist, speider og politiker som også driver et vennskapsprosjekt mellom Lindeberg skole i Oslo og Gujrat i Pakistan for organisasjonen Vennskap Nord-Sør. Da hun hørte at jeg skrev oppgave om Pakistan spurte hun om jeg ikke ville bli med nettopp dit tidlig i oktober. Hun skulle følge opp vennskapsprosjektet og hadde en ekstra billett. Slike tilbud kan man bare ikke takke nei til, og en liten måned senere satt jeg spent på et direktefly til Islamabad. Jeg har de siste årene vært fascinert av Pakistan. Et land hvor en av verdens eldste avanserte sivilisasjoner blomstret 5000 år siden og hvor Buddhismens kunst, Sufi-muslimenes musikk og Sikhenes makt utviklet seg. I dag er Pakistan en islamsk atommakt med mye fattigdom. Militæret er den største institusjonen, presidenten blir kalt «Mr. ten per cent» på grunn av korrupsjon, og landet er en evig fiende av den voksende stormakten India, men huser også en sagnomsust gjestfrihetskultur. Krig, flom og fattigdom? Før jeg dro leste jeg alt jeg kom over i avisene om Pakistan. Hva vet den jevne nordmann egentlig om Pakistan i dag? Jo, at Pakistanere er den nest største gruppen av innvandrere i Norge, og at det er et land i krise. Vi hører om krig, flom og fattigdom. I vest, på grensa mot Afghanistan, holder Talibans skarpeste hoder til, og USA og NATO har i jakten på terrorister økt sine angrep med fjernstyrte bombefly. Dessverre er cirka en av tre drepte sivile, uskyldige pakistanere som bor på feil sted til feil tid, og angrepene virker mot sin hensikt. Lokalbefolkningens sinne mot Vesten og sympati med Taliban øker. I høst opplevde også Pakistan tidenes største naturkatastrofe. En femtedel av landet lå under vann. Over 20 millioner mennesker ble direkte berørt. Ringvirkningene er enorme, og Pakistan var allerede et fattig land. 60 % av befolkningen 8 / CHANGEMAKER 04/2010

lever under fattigdomsgrensen, 38 % av barna under fem år er undervektige og kun 54 % av befolkningen kan lese. Bortsett fra kanskje litt mer bakgrunnskunnskap om landet enn de som kun leser om Pakistan i norske aviser, hadde også jeg omtrent dette bildet i hodet før avreise. Jeg gledet meg til endelig å få ta en titt på Pakistan slik landet er bak overskriftene.

norsk-pakistanere har sine røtter. Al Mudassarsenteret er den største skolen for de svakeste av de svakeste i Pakistan, nemlig døve, blinde og funksjonshemmede barn. Funksjonshemmede diskrimineres på mange måter her, og disse barna får som oftest ikke gå på skole, og ender gjerne opp som fattige uten utdanning. Kanskje var det fordi noen hadde gitt barna en sjanse at de virket ekstra nysgjerrig på å lære. Overalt hvor jeg gikk, møtte jeg glade og kreative barn som jabbet i vei på tegnspråk. Al Mudassar og hans kone, Nahid, har bygd skolen hvor det i dag er cirka 200 elever, og hver dag spiste vi med familien. Praten gikk mye på hvorfor det er viktig det er å la de svakeste på bunnen få en sjanse til å komme opp; om å snu pyramider.

Vakre lastebiler og de svakeste av de svakeste Å snu pyramider Det var både urettferdig, ganske flaut og ærlig Min reisepartner og gode pensjonistvenn, Anne, talt ganske deilig at en «god kontakt» (og en er ei dame med mange begrep, symbolske gaver væpnet politimann) geleidet oss forbi den sykt og lange taler. Hun skal ha æren for at jeg i dag lange passkøen og plystret på hjelp til å laste koser meg med begrepet «å snu pyramider». bagasjen vår når vi kom frem. Vi ble møtt av For selv om Egypt er mest kjent for pyramider, sol, 35 grader, støv i lufta og et herlig lite kaos kan du kan se av folk og taxier, minst like mange skomakere og Hun skal ha æren for at jeg i dag koser i Pakistan. For gateselgere. Vi meg med begrepet «å snu pyramider». uansett hvor kom oss raskt ut politisk korrekt på Grand Trunk man ønsker å være, kan man ikke stikke under Road, en av Sør-Asias eldste og største handelsen stol at Pakistan er et hierarkisk og patriruter. Ei jente på min alder med et slapt barn arkalsk samfunn med spor fra føydalsamfunover skuldra banket på ruta og ba om penger. net. På toppen av pyramiden sitter politikerne, Vi kjørte videre. Forbi «rosemalte» busser med landeierne og de store businessherrer med folk på taket, og alt for høyt og tungt lastede, makt og interesser. Hit kommer de seg ofte men veldig vakre og pyntede lastebiler. gjennom «kontakter» og penger, og bruker makten ofte til deres egen interesse heller enn Målet for reisen var Gujrat og Al Mudassarflertallets. Når politikk assosieres med korrupte senteret hvor vi skulle bo. Gujrat er et område ledere, militærdiktatur og landeiermakt, er mellom Islamabad og Lahore, og området flest


Bildene har Hannah tatt med hennes gamle arvede kamera, så selv om det ikke ser sånn ut så er bildene faktisk fra oktober 2010.

det ikke rart at folk sukket oppgitt når jeg ville snakke om politikk. De fleste ærlige og redelige i Pakistan synes at politikk er skittent og folk har lite tiltro til myndighetene. Vil man gjøre en forskjell, klager man ikke til staten, men tar ting i egne hender. Slik som familien vi bodde hos, og som vår venn Aliya, en blind, tidligere diskriminert, kvinnelig sangerinne som nå underviser på høgskolen i Lahore. Selv om det kan virke håpløst rigid med en tung pyramide hvor de på toppen styrer over de på bunnen, skal man ikke glemme at det er mulig å snu pyramider, å få folk flest til å bestemme mest, og å stille de på topp til ansvar for deres handlinger. En skole, to vannpumper og en ny bestemor Jeg bestemte meg for å legge politikk på hylla og heller konsentrere meg om å kose meg med de menneskene jeg møtte. Jeg fikk oppleve den sagnomsuste gjestfriheten. Hver dag bød noen oss hjem på middag, og jeg fikk nok sjal og armbånd. Noe av det beste var reisen til landsbygda. Bashir, min pensjonerte norsk-pakistanske venn, som også er lærebokforfatter og en av de første norsklærerne for fremmedspråklige i Norge, tok meg med dit han vokste opp, en liten landsby. Betydningen av at utvandrede Pakistanere sender penger hjem var tydelig her. Bashirs lærerlønn var nok til at barna i landsbyen nå har en skole. I tillegg viste han stolt frem landsbyens to elektriske vannpumper som

Frys Pakistans Gjeld! Flommen var og er en stor krise for Pakistan. Det vil ta tid å bygge veier, skoler, sykehus, broer, få energitilgang og mette millioner med munner som før dyrket sin egen mat. Det er behov for mer nødhjelp, men også for å fryse Pakistans gjeld. I tillegg er det viktig at støtten Pakistan nå får er gaver og ikke nye lån. Changemaker var en av flere organisasjoner bak kampanjen «frys Pakistans gjeld». Pakistan bruker i dag tre ganger så mye på å betale ned gjeld enn på helse. Kravene i kampanjen var at Pakistans gjeld må fryses, at gjeldsnedbetaling ikke må gå på bekostning av nødhjelpsarbeid og gjenoppbygging, og at vi må ha en full gjennomgang av Pakistans gjeld til Norge. Pakistans historie med korrupte ledere og militærdiktatur gjør det viktig å gjennomgå gjelden og vurdere om noe av lånene er illegitime, altså gitt med viten og vilje til regimer som ikke har ivaretatt befolkningens interesser. Om lån er gitt på uansvarlige vilkår er det viktig at utlåner anerkjenner medansvar for lånene. Erik Solheim mottok 3051 underskrifter, og vi ble hørt! Solheim var enig i kravene, og skulle ta det opp i «Parisklubben», der de fleste av Pakistans lånegivere sitter.

sikrer jordbruket i tørre tider. Langt utpå et jorde midt i gokk fikk jeg endelig smake vann verken Nestlé eller Pepsicola tjente penger på. Deilig! Man ikke skal glemme å kjempe for å snu pyramider. Men både pyramider og politikk var langt borte da jeg satt på en hjemmelagd seng under et tre og drakk minst fire kopper chai med min tannløse nye bestemor som aldri hadde sett et hvitt menneske før og som holdt meg i hånda og sa at jeg aldri måtte dra. CHANGEMAKER 04/2010 / 9


*

Tekst: Irene Tollefsen og Tabita Elise Slettvoll Foto: CCC

Clean Clothes Campaign

De senere år har det blitt mer fokus på uverdige arbeidsforhold i produksjonen til klesindustrien. Kampanjen Rene klær er et samarbeid mellom Changemaker, Fremtiden i Våre Hender og Handel og Kontor. Kampanjen er en del av et europeisk nettverk, Clean Clothes Campaign (CCC). Clean Clothes Campaign jobber med flere saker, blant annet å øke bevisstheten og kunnskapen hos forbrukerne.

Ung gutt i tekstilindustrien i India. Bildet er fra august 2008. Foto:CCC.

Hva er Clean Clothes Campaign? Clean Clothes Campaign (CCC) er den største samlingen av fagforeninger og NGOer innenfor klesproduksjonsbransjen. Det er en allianse som inkluderer organisasjoner i 14 europeiske land. Det vide spekteret av organisasjoner gjør at mange perspektiver og interesser er inkludert, alt fra kvinners rettigheter, forbrukerinformasjon til fattigdomsreduksjon. CCC ble grunnlagt i 1989 etter at en solidarisk kampanje ble startet i Storbritannia og Nederland da flere kvinnelig arbeidere ble sparket av William Biard (UK) og C&A (NL) etter å ha spurt om å få minste lønn. I CCC har arbeiderne og fagforeningslederne en viktig plass. De har rett til å ha kunnskap om sine egne rettigheter. De har også siste ordet når nye kampanjer skal lages.

10 / CHANGEMAKER 04/2010


CCC har ikke eget klesmerke, men ønsker du å vite mer om spesifikke merker som forsøker å følge opp å være etiske produsenter, kan du sjekke: www.fashioncheck.net. Tips til en nettside hvor du kan finne en oversikt over butikker med etisk handel av klær: http://www.etiskforbruk.no/produkt/14/75

Noen enkle tips: • Gi opp impulsshopping •Kjøp brukte klær og /eller gi gamle klær nytt liv • Kjøp kvalitet

Hva gjør CCC? CCC har som nevnt tilknytning til mange forskjellige organisasjoner og det er derfor mange saker de jobber for. Her er fire hovedområder: 1. Legge press på bedrifter til å ta ansvar for å sikre at plaggene deres er produsert under verdige arbeidsforhold 2. Sørge for solidaritetsstøtte ved påtrengende nødvendig saker av brudd på arbeids- og menneskerettigheter 3. Sørge for allmenn bevissthet i offentligheten om arbeidsforhold i kles- og sportsindustrien og mobilisere forbrukere til å handle for forandring 4. Bruke lovlige muligheter og drive lobby virksomhet for lovgivning som fremmer gode arbeidsforhold og tvinger regjeringer og bedrifter til å bli etisk bevisste forbrukere Aktuelle kampanjer I øyeblikket jobber CCC med en kampanje hvor målet er å forby bruken av sandblåsing av klær (for å få blekeeffekt) ettersom det har vist seg å være svært helseskadelig for arbeiderne som må utføre arbeidet. Større bevissthet I den siste årlige publiserte rapporten til CCC fra 2008, blir det trukket fram at mye er oppnådd de siste årene med tanke på bevissthet i det offentlige. De fleste forbrukere i dag vet at klær vanligvis blir produsert i lavtlønnsland hvor brudd på menneskerettigheter forekommer. Det er mer fokus på barnearbeid, tvangsarbeid og diskriminering innenfor produksjonen, og på retten til en god levelønn og en sunn og trygg arbeidsplass . Men hva gjør vi som forbrukere med den kunnskapen? Hva kan vi gjøre for ikke bare å være bevisste, men også la bevisstheten komme til syne i handling?

Lover og retningslinjer Går du inn på H&M, Cubus, Bikbok, Lindex, Jack & Jones eller andre store kjedebutikker og spør selgerne der om hvordan arbeidsforholdene er for de som lager klærne, er det nok dessverre få som kan svare deg på det. Klærne blir gjerne produsert i Kina, India eller Vietnam på fabrikker hvor merkevarekjedene ikke alltid vet så mye om arbeidsforholdene. I Kina er det strenge lover om arbeidsforhold, men grunnet det store antallet fabrikker og mangelen på institusjoner og fagforeninger som kan etterse at kravene blir holdt, blir lovene ofte brutt. Merkevarekjedene bruker gjerne flere hundre ulike fabrikker og klarer ikke å holde oppsyn med alle. Per dags dato finnes det ikke et lovsystem som straffer merkevarekjeder som benytter seg av fabrikker med dårlige arbeidsforhold. Derimot er det opp til hver enkelt butikkjede om de velger å følge Codes of Conduct, etiske retningslinjer. Men dette er som sagt viktigst på papiret, ikke i praksis. Foruten at det blir publisert dokumentasjon om dårlige arbeidsforhold som gir butikkjeden dårlig omdømme, er det få eller ingen konsekvenser for kjedene om de ikke følger opp sine egne retningslinjer, hvilket ofte skjer. Hva kan du som forbruker gjøre Som forbruker har du makt til å være med på å bestemme hva butikkene må gjøre for å få deg som kunde. Ved å være en bevisst forbruker som stiller spørsmål og velger å kjøpe i rettferdige butikker, gir du et klart signal om at andre butikker må følge etter. Kjøp klær som er merket med Svanen, EU-blomsten, GOTS, økologisk eller Fairtrade. Finner du ikke aktuelle butikker i ditt nærområde, er det flere muligheter på internett å velge mellom. Kilder: http://www.cleanclothes.org/about-us/faqs http://forbrukerportalen.no/Artikler/2008/rad_ for_ etisk_handel?expandedtopic=1223467027.19 http://old.polyteknisk.no/pf29b.html http://etiskforbruk.no/produkt/13-hovedartikler/31 ?sectionid=2&start=1 http://www.norwatch.no/filer/tekstilrapport.pdf

• Ikke kjøp varer uten at opprinnelseslandet er oppgitt • Spør i butikken og nettbutikken om miljø og arbeidsforhold. De kan antakeligvis ikke svare, men ved å spørre får kjedene vite hva du som forbruker er opptatt av Kilde: Etisk Forbund

Juli 2009: Triumph-arbeidere i Thailand demonstrerer mot planlagte nedskjæringer ved en undertøysfabrikant. Foto:CCC.

CHANGEMAKER 04/2010 / 11


Tekst: Jon André Hvoslef-Eide

TA TESTEN!

- Finn ut om du har det som skal til for å sitte i Changemaker sitt Landstyre

ta testen

Fredag 22. oktober møttes Landstyret i Changemaker for å diskutere og votere over både spennede og viktige saker, og noen litt kjedelige. Neste Landstyremøte arrangeres i forkant av VinterSNU den 18. februar, og til da er vi på utkikk etter flere representanter. Vi vil ikke la hvem som helst ta de viktige beslutningene i organisasjonen vår! Svar på disse spørsmålene og se om du har det som trengs. Er du medlem av en lokalgruppe? a Såklart! Jeg ånder og lever for lokalgruppa! b Jeg er ikke med i en lokalgruppe ennå, men det skal jeg snart! Eventuelt skal jeg starte en der jeg bor! c Æææææsj. Nei, lokalgrupper er for pyser.

Hvor gammel er du? a Gammel nok til å vite at det er viktig å engasjere seg i lokaldemokratiet! b Mellom 13 og 30 år, selvsagt. c 43 år gammel. Nei, vent; 43 år UNG.

Fullfør setningen: ”Aktivitet og dansing under møtene... a ... er en naturlig del av ethvert Landstyremøte! EN LILE ANDE VINGE!!!” b ... er deilige avbrekk for å klarne hodet og humør.” c ... er fandens verk!!”

Hva er din drømmesak på landstyret? a Den store demokratidebatten! b Hovedtema såklart! Hva er vel mer spennende enn å velge politisk retning?

12 / CHANGEMAKER 04/2010

c Det er bare bedritne saker på LST. Jeg skulle ønske vi av og til kunne diskutere hvilken World of Warcraftserver som er best.

Fullfør setningen: ”Det er viktig at lokalgruppene selv får ta viktige avgjørelser...

Under landstyremøtet spiser jeg helst? a Økologisk speltkjeks med biodynamiske tranebær. Og bakeren får rettferdig pris! b Tja, litt pottis kanskje? Litt sjokkis? Litt first-price-kjeks? Og rød saft! c Fondue og indrefilet.

a ... fordi det står i vedtektene, vel. b ... fordi det er lokalgruppene som skal drive Changemaker lokalt. c ... blablabla! Grasrota, du liksom. De har ingen reell makt!”

Hva tenker du når du hører ordet ”tillitsmann”? a Einar Gerhardsen og boka hans! b En som tar ansvar for sin egen organisasjon c CV-rytter.

Flest a: Du er en liten landstyrestreber! Husk at man ikke trenger å være alvorlig hele tiden – man trenger å tøyse litt også! Flest b:  Gratulerer, du er den perfekte landstyrerepresentanten! Kommer du til å representere lokalgruppen din på neste LST? Flest c: Tror kanskje du er med i feil organisasjon. Har du forsøkt norsk surpomp-forening?


Tekst: Jon André Hvoslef-Eide Foto: Nina Rose

God stemning under oljefesten.

Oljeplattforming bygget i løpet av et kreativt verksted. Feststemning under oljebankett

Fin blanding av humor og talent under åpen scene. Her synger Frikk Nesje og Thea Sofie Rusten.

Mattias er glad i SNU.

HøstSNU 2010 rustet Changemaker til å møte utfordringer

Argumenter det er lurt å ha gjort seg kjent med.

I forkant av HøstSNU som fant sted på snødekte Nesodden den siste helgen i oktober, avholdt Landstyret møte. Etter en lang og god diskusjon valgte Landstyret at neste års hovedtemakampanje skal handle om stigeproblematikken – et spennende og ufordrende tema innenfor handel. Det meste på SNU handlet imidlertid om norsk oljeavhengighet siden Changemaker står overfor en av sine største utfordringer noensinne – vi har valgt å ta opp kampen mot verdens største lobby; nemlig oljelobbyen. Oljelobbyen har penger, mektige venner og en oljeglatt retorikk. Vi tar selvsagt utfordringen! På SNU fikk deltakerne lære hvordan man skal kjempe mot oljenæringens tåplige forsøk på å forsvare norsk oljeproduksjon som at Afrika trenger norsk olje. SNUdeltakerne fikk skolering i hvordan man tar kampen gjennom leserinnlegg. Lørdagskvelden hadde vi en skikkelig oljebankett og sist men ikke minst fikk vi prøvd ut et utrolig godt aksjonskonsept: flashmob mot norsk oljeavhengighet.

Det var selvsagt andre temaer å lære mer om. Global helse-utvalget presenterte utfordringer ved tilgang til vann, mens både handels- og klimautvalget viste hvordan deres temaer henger sammen i et større perspektiv. På det litt mer kreative planet ble noen på SNU utfordret til å finne ut hvordan man kan forandre verden ved hjelp av Lego. Under åpningsshowet ble sentralstyret utfordret i improvisasjon, noe de tok på strak arm, og på lørdagskvelden var det selvsagt åpen scene hvor man kunne utfordre seg selv. Selv om vi står overfor store utfordringer i fremtiden er det viktig å ta med seg erfaringene fra SNU: utfordringer løser man alltid når man møter dem sammen! Det er ingen lett utfordring vi går i møte når vi skal sørge for at oljefeltene i Lofoten, Vesterålen og Senja holdes stengt, men det er en utfordring vi overvinner fordi vi står sammen om kravene! Neste SNU er VinterSNU 17.-20. februar. Håper vi sees!

CHANGEMAKER 04/2010 / 13


Norge og NATO

**

Tekst: Fredsutvalget i Changemaker

NATO har i lang tid vært, og er fremdeles, et av fundamentene i norsk sikkerhetspolitikk. Mange av de temaene som Changemaker jobber med henger sammen med Norges medlemskap i NATO. Her vil se på litt av historien til denne militære og politiske alliansen, og fokusere på Norges deltakelse i Afghanistan-krigen og NATOs rakettskjoldplaner. Utvidet sikkerhetsbegrep Formålet med sikkerhetspolitikk er å bevare et lands suverenitet og politiske handlefrihet. Før og under den kalde krigen var frykten for et angrep fra Sovjetunionen den største sikkerhetstrusselen for de nordatlantiske områdene, og dette dannet grunnlaget for opprettelsen av NATO som en forsvarsallianse mellom 12 land, blant annet Norge og USA, i 1949. Etter den kalde krigen har trusselbildet endret seg, og både NATO og Norge opererer nå med et utvidet sikkerhetsbegrep der krisehåndtering og forebygging er viktig. Dette innebærer en politisk vridning i retning en ’angrep er det beste forsvar’-tankegang. ’Nye NATO’ – strategien etter 1991 I årene etter den kalde krigens slutt så man på risikoen for krig i Europa som ikke-eksisterende, noe som gjorde traktaten fra 1949 ubrukelig. Dette førte til utviklingen av et nytt strategisk konsept som skulle ta hensyn til ”sikkerhetsutfordringer og muligheter” i det 21. århundret, og legge til rette for alliansens fremtidige politiske og militære utvikling. Denne strategien ble ferdigstilt i 1991, og selv om hovedmålet forble å ta vare på medlemsstaters sikkerhet skulle det også arbeides for å bedre sikkerheten for hele Europa. Strategien ble revidert i løpet av 90-tallet, og i 1999 ble den igjen fremlagt med endringer. Den konkluderte med at trusselen mot Europa og NATO nå var preget av blant annet etniske konflikter, politisk – og økonomisk ustabilitet, terrorisme og spredningen av masseødeleggelsesvåpen. Sverre Lodgaard, seniorforsker ved NUPI, spør om NATO i det hele tatt fortsatt bør eksistere (Dagsavisen 21.07.10), og skriver videre at Atlanterhavspakten og alt den ble laget for er borte. Vi har ikke lenger 14 / CHANGEMAKER 04/2010

Sovjetunionen som trussel i øst. Lodgaard argumenterer også for at NATO bør begrenses til artikkel 5, som slår fast at et væpnet angrep mot ett medlemsland skal regnes som et angrep mot alle, og altså å gå tilbake til kun å være en forsvarsallianse. Det strategiske konseptet som ble godkjent i 1999 lanserte begrepet ’nye NATO’ og med dette endret organisasjonen seg fra å være en defensiv forsvarsallianse til å kunne operere ”out-of area”, det vil si i områder utenfor NATO, for å foreAtlanterhavspakten og alt bygge potensielle sikkerhetstrusler. Slike forebyggende operasjoner den ble laget for er borte. kan i praksis være det samme som angrepskrig, et begrep som passer dårlig sammen med ideen om en forsvarsallianse. Etableringen av ISAF-styrken i Afghanistan var første gang NATO engasjerte seg militært utenfor Europa. Norge i Afghanistan Norges offisielle politikk bygger på at vi skal trygge vår sikkerhet gjennom et forpliktende samarbeid med våre allierte. Derfor er Norges deltagelse i Afghanistan-krigen gjennom ISAF-styrken i stor grad et uttrykk for at vi føler en forpliktelse som NATO-medlem. Norske politikere velger derimot til stadighet å trekke fram Norges humanitære innsats som hovedårsak til at vi er i Afghanistan. Lodgaard mener i sin artikkel at grunnen til at Norge er i Afghanistan ”har lite eller ingenting med Afghanistan og terrorisme å gjøre”. Vi er der ”fordi NATO har fått en global profil som avkrever solidaritet med USA også der hvor vi ellers ikke har den fjerneste interesse av å være”.


NATO (North Atlantic Treaty Organization) Militær- og politisk allianse bestående av 28 medlemsland i Europa og Nord-Amerika. Hovedbase i Brüssel, Belgia.

Rundt 500 norske soldater er i Afghanistan gjennom ISAF. Soldatene er hovedsakelig stasjonert i Faryab-provinsen og Balkh-provinsen nord i landet. Norges bidrag består blant annet av en stabiliseringsstyrke som skal bistå den afghanske hæren i opprørsbekjempelse, og en opplæringsstyrke som består av norske

Vi skaper ikke sikkerhet med våpenopprustning og vi skaper ikke fred med maskingevær. offiserer som skal trene opp og gi råd til afghanske offiserer. I tillegg deltar spesialstyrker som sendes ut på kortere oppdrag. Norge, NATO og rakettskjoldplaner I Soria Moria II står det ganske tydelig at Norge mener at NATO bør droppe sine rakettskjoldplaner. Til tross for dette la ikke Norge ned veto da NATO i 2008 vedtok å utrede muligheten for å slå sammen sine rakettskjold med USAs. Rakettskjold er enkelt forklart et rakettsystem utviklet for å kunne skyte ned et atomvåpenangrep og dermed avverge eksplosjon på jorda (bomben eksploderer i verdensrommet). Det at de kalles ”skjold” er misvisende siden disse rakettene også potensielt sett kan brukes til angrep. I 2008 protesterte blant annet Changemaker mot rakettskjold, men vi ble ikke lyttet til av norske politikere. Sammenslåing er derfor fortsatt på NATOs agenda, og dersom NATO og USA kopler sine rakettskjold sammen kan dette oppfattes som en provokasjon for andre land og dermed føre til våpenopprustning. NATOs nye strategiske konsept I november 2010 møttes representanter for NATO-landene i Lisboa for å forhandle fram et nytt strategisk konsept. Den nye strategien skal kunne gi spesifikke retningslinjer til de allierte landene med hensyn til hvordan de skal modifisere sine forsvarstrukturer for å passe inn i NATO sine videre oppgaver i det 21.århundre. Et viktig element i det nye strategiske konseptet skal også være å gi medlemsland og utenforstående en klar formening om hvorfor NATO fortsatt er viktig og hvordan det hjelper dem til å bli tryggere. Det forventes dermed at medlemslandene tilpasser sine forsvarsinstitusjoner til NATO, et grep som gir NATO enda mer makt og innflytelse. Samtidig jobber NATO iherdig for å forsvare sin egen eksistens i en verden som ikke lenger preges av øst mot vest. Det snakkes stadig om at Norge har et ansvar for ikke å bryte tilliten til andre NATO-land. Vi mener at Norge har et ansvar for å bidra til en fredeligere verden, ikke en verden der NATO er verdenspoliti. Krigen i Afghanistan har ikke ført til færre menneskerettighetsbrudd, den har derimot ført til sivile tap, ødelagt infrastruktur og et styrket Taliban. Norske politikere har i oppgave å lytte til organisasjoner som krever at Norge skal legge ned veto mot rakettskjoldplaner. Vi må ikke la politikerne slippe unna med å dilte etter NATO i ett og alt: Norge er et medlemsland som kan stille krav og si i fra at truende oppførsel og aggressiv krigføring ikke hører hjemme noensteds, i hvert fall ikke i en forsvarsallianse. Vi skaper ikke sikkerhet med våpenopprustning og vi skaper ikke fred med maskingevær.

Dannet i 1949 som forsvarsallianse mellom 12 land, inkludert Norge. Omstrukturering etter Sovjetunionens oppløsning førte til ny strategi fra 1991/1999 Nytt strategisk konsept fremlegges på NATO-toppmøtet i november 2010. Består i dag av 28 land.

ISAF (International Security Assistance Force) Utstasjonert i Kabul i desember 2001 som en følge av resolusjon 1386, vedtatt av FNs sikkerhetsråd. NATO overtok kommandoen i 2003 Antallet soldater har økt fra rundt 5000 i 2003 til over 120 000 i dag David H. Petraeus er øverstkommanderende for NATO- styrkene i Afghanistan.

Ordforklaringer: Suverenitet: er en eksklusiv rett til å utøve enerådende makt over en geografisk region eller en gruppe mennesker, i denne forbindelse en stat. Atlanterhavspakten: traktaten som ligger til grunn for forsvarssamarbeidet i NATO. Mandat: myndighet eller fullmakt. FNs sikkerhetsråd: Organet med mest makt innen hele FN, ettersom det kun er Sikkerhetsrådet som kan utstede fredsbevarende styrker. Alle medlemsland må følge rådets vedtak. Det har 15 medlemmer. USA, Kina, Frankrike, Storbritannia og Russland har fast plass og vetorett. Vetoretten innebærer at selv om alle stemmer ja i en sak, vil ”nei” fra ett av de faste medlemmene være nok til å stanse bestemmelsen eller vedtaket.

CHANGEMAKER 04/2010 / 15


Tekst: Stephen Mwakesi, oversatt fra engelsk av Nina Rose.

Klima

**

Hvordan påvirker norsk oljeavhengighet oss i Kenya?

Klimaendringer, mer enn noe annet fenomen, har det største potensialet for å hindre utvikling i utviklingslandene. De har innvirkninger på basale menneskelige behov som tilgang til mat og vann, og berører viktige områder som utvikling av infrastruktur. Klimaendringene får også konsekvenser for menneskelig sikkerhet siden de fører til konflikter over ressurser i lokalsamfunn. UNFCCC (FNS rammekonvensjon om klimaendringer) anser klimaendringer hovedsakelig som menneskeskapte. Den største bidragsyteren til de klimatiske endringene har vært de industrialiserte landenes storforbruk av fossilt brensel, som har forårsaket store karbonutslipp. De store utslippene har ført til global oppvarming og klimaendringer. Mens forbrenning av kull utgjorde en viktig rolle i industrialiseringen fra siste halvdel av 1800-tallet og til begynnelsen av 1900-tallet, er olje nå den største bidragsyteren til karbongassutslipp. Olje betyr store økonomiske fordeler for landene som utvinner den. Oljefunnene på norsk sokkel har ført til at Norge har blitt et av de rikeste 16 / CHANGEMAKER 04/2010

landene i verden. Slike fordeler har også kommet med en pris, som for øyeblikket betales av utviklingsland som Kenya. Kenyas pris I de siste tiårene har verden erfart en jevn økning i globale temperaturer, som har slått spesielt ut på det afrikanske kontinentet. Med økte temperaturer har det vært ustadige og uforutsigbare regnmønstre med lange og ekstreme tørkeperioder. I tråd med dette har nasjoner som Kenya, som er avhengig av regnbasert jordbruk til mat til eget forbruk, vært vitne til rekordstore antall av mennesker som lider av sult og hungersnød. I 2009 led to millioner kenyanere av ekstrem sult og hungersnød, og var nødt til å livnære seg

av nødrasjoner. Enkelte regioner, som de nordlige og østlige provinsene av Kenya, hadde ikke hatt noe nedbør på fire år. Det finnes faktiske bevis på at barn i fire-års-alderen aldri har opplevd regn. De har bare hørt foreldrene fortelle om regn, som for dem er et ukjent fenomen. Lokalsamfunn som er avhengig av husdyrhold, og spesielt samfunn av pastoralister, har erfart store tap på millioner av dollar som følge av at de mister kveg som stryker med under tørkeperioder. Konsekvensene er at menneskene som lever der har blitt ført inn i dyp fattigdom. Klimaendringene har også ført til ødelagt vegetasjon og mer goldt og sårbart landskap. Når regnet først kommer, så kommer det gjerne veldig mye på en gang, og med mindre vegetasjon og armere jord klarer ikke jorda å absorbere alt vannet. Dette fører til store flommer som på et øyeblikk kan gjøre store befolkninger hjemløse og føre til mange dødsfall. Når det kommer til energi så har klimaendringer har også hatt store ringvirkninger på utviklingen av dette i Kenya, siden det elektriske systemet er svært avhengig av vannkraft.


Kenya har nylig oppdaget betydelige kullagre Tydelig sammenheng og bli ledende i utviklingen av tryggere teknosom myndighetene planlegger å utnytte for Etterspørselen etter olje og karbongasslogiske alternativ. På denne måten kan utviutslippene har økt de siste tiårene, og det er klingslandene få en ny utviklingsmodell enn den å supplere energietterspørselen. lett å trekke konklusjonen om at det er en industrilandene i for eksempel Europa brukte Det bør nevnes at landet sammenheng mellom har utstrakte planer for å oljeproduksjon og klimasikre at landet benytter endringer. Norge produserer seg av et rent utviklingsog eksporterer olje som mønster basert på ren selges til andre rike land som energi. Det har blitt en fossil energikilde som utviklet politikk som slipper ut store mengder favoriserer utenlandske karbongasser ved forinvesteringer i energi brenning. Slike klimagasser basert på vind, sol og fører til klimaendringer og andre fornybare energiforverrer de nåværende kilder. Dersom det ikke scenarioene i land som gjøres et bevisst forsøk, av Kenya. Et av hovedargumenKenyas utviklingspartnere tene mot utfasing av spesielt og industrilandene oljeutvinningen er at dersom generelt, for å sikre at Norge slutter å eksportere passende teknologier blir olje, så er prisen på fossilt Kenya rammes av tørke. Dette bildet er fra 2009. En kvinne må regne med å stå hele overført til utviklingslandbrensel forventet å øke. dagen og vente på vann i en nesten uttørket brønn i Kitui. Foto: Church World Service. ene, så kan disse ende opp Er det et legitimt argument med å bidra til mer utslipp, for å fortsette med norsk og mislykkes i å stanse oljeavhengighet, når man effekten av klimaendringene. tar konsekvensene i betraktning? i sin industrialisering, og som utviklingsland som Kenya tar i bruk. Norge kan også ta en Klimaendringer og ansvarsfordeling Global utfasingsplan ledende rolle med andre oljeproduserende Klimadebatten handler ofte om fordeling av Vi trenger en global utfasingsplan som inneland og hjelpe dem til å finne alternativ til oljebærer et mål om at alle former for oljeavhengigavhengighet, siden det skal mer enn ett land til ansvar. UNFCCC anerkjenner at ansvaret for het skal elimineres. En utfasing av norsk oljefor å få bukt med oljebaserte klimagassutslipp. klimaendringene er delte men differensierte. Det er de industrialiserte landene som i de siste produksjon vil muligens føre til økte oljepriser Det krever en felles innsats. århundrene har stått for de meste av uti det neste årtiet. Samtidig vil en utfasing av slippene, som i dag er årsaken til de menneskeoljeproduksjonen frigjøre midler til å øke inNorge kan bli en viktig aktør for å utvikle nye skapte klimaendringene. Utviklingslandene, og vesteringer i forskning og utvikling av fornybar markedsbaserte finansieringsstrømmer som spesielt det afrikanske kontinentet, har kun energi kraftig. Slik energi kunne dermed kan sikre bærekraftige inntektskilder som i forsvinnende liten grad bidratt til klimai større grad ha blitt tatt i bruk i både industride fleste oljeavhengige land har vent seg til. endringene, men likevel er Afrika det kontinenaliserte land og Slike modeller tet som bærer de største byrdene av dem. Det i utviklingsland. Utfasing av oljeproduksjon vil også øke kan være gode som naturligvis skjer under klimaforhandlinger Utfasing av måter å imøteincentivene for å satse mer fornybart. komme utviklingen er at man ender opp med å diskutere skyld. Etter oljeproduksjon vil også øke incenav fornybar energi min mening er diskusjonene ubalanserte. Vi trenger å komme til en middelvei som legger til tivene for å satse mer fornybart. En utfasing av som en kjerne i en ny grønn økonomi. rette for en rettferdig og bindende klimaavtale norsk oljeproduksjon vil bety at Norge kan bli som verktøy for at verden kutter sine utslipp, og en global leder i å forsyne verden med fornybar Kenyas energifremtid energi når vi faser ut oljen. Med andre ord vil nok Det meste av Kenyas energi, i likhet med Norge, en fremtid som sikrer de mest sårbare landenes virkningene av en utfasing av norsk oljevirker basert på vannkraft. Til forskjell fra Norge er mulighet til å tilpasse seg klimaendringene. Skyld-diskusjoner må erstattes av mer fruktbar somhet føre til en midlertidig krise i de globale mengden energi basert på vannkraft i Kenya og helhetlig argumentasjon og objektivitet som oljeforsyningene og derfor føre til en prisøkning derimot ustadig og usikker, siden det er svært kan gi rom for at utviklingslandene får tilpasset på olje. Dette er faktisk en liten pris å betale uforutsigbare nedbørsmengder på grunn av seg og bidra til å redusere klimaendringene. med tanke på prislappen som konsekvensene klimaendringene. Det har blitt gjort noen Landene i Sør må ikke se på landene i Nord som av klimaendringene vil få dersom det ikke gjøres investeringer i energi basert på jordvarme og noe konkret for å stanse dem. Hvis man skal vindkraft, men de har til gode å bli realisert fullt en bank hvor de kan utløse sjekker for historisk kompensasjon uten nødvendigvis å vurdere tenke hva som lønner seg på sikt, mener jeg at ut. Kenya har ikke oljeressurser og har alltid effekten av fremtidige forhold, siden vi alle det faktisk ikke finnes noe legitimt argument for måttet importere olje, men det pågår understrenger hverandre for å møte fremtiden. Å takle å fortsette å utvinne mer olje. økelser for å finne ut om det finnes noen klimaendringer er en kollektiv handling og bare reserver. Naboland som Uganda og Sudan har når vi kjemper sammen har vi mulighet til å For at Norge skal komme seg ut av oljeavhengigoppdaget oljereserver. Dette betyr at Kenya forandre verden til det bedre. heten og fortsatt sikre seg økonomisk vekst, ikke bare kan få tilgang til rimeligere olje, men må Norge investere langt mer i fornybar energi også få fasilitere eksport til andre regioner. CHANGEMAKER 04/2010 / 17


julepynt

Lag din egen

Følg disse enkle retningslinjene og en god dose egen kreativitet for å snekre sammen superfine telysholdere. Dette trenger du: Et syltetøyglass

God Jul

Ståltråd En stoffbit (stoffrester eller gamle gardiner, alt duger) Fargede bånd til pynt (pomponger, blonder etc.)

Slik gjør du: 1. P lasser syltetøyglasset på midten av stoffirkanten. Eventuelt tilpass stoffet til riktig størrelse. Alle sidene av syltetøyglasset skal kunne dekkes av stoff når man samler alle hjørnene på toppen.

Julekake Baking av julekaker er alltid en vinner for å komme i julestemning, gjerne sammen med gode venner. Her er en oppskrift som er lett å mestre og gir et deilig resultat. Ingredienser: (Bruk rettferdige eller økologiske versjoner av produktene hvis tilgjengelig.) 250 g smør 6 dl melk 50 g gjær 1 kg hvetemel 125 g sukker ¼ ts salt 2 ts malt kardemomme 1 stk stor pakke rosiner 2 pk sukat

2. Surr et par runder med ståltråd rundt toppen så stoffet sitter rundt glasset. Klipp til stoffendene så de blir noenlunde rette. Bruk litt ekstra ståltråd for å lage en hank. Hvis ønskelig kan du perle et par perler på hanken for ekstra pynt. For å feste ståltråd, er det lurt å tvinne endene sammen.

Fremgangsmåte: Smelt smøret og ha i melken, og rør så gjæren ut i den lunkne blandingen. Elt i mel blandet med sukker, salt og kardemomme. Arbeid med deigen til den er blank og smidig, og slipper bollen. Elt inn rosiner og sukat til slutt. Hev deigen under plast på et lunt sted til den er dobbelt så stor (ca. 40 minutter).

3. Bind forskjellige bånd rundt toppen. Her er det bare kreativiteten som setter grenser: gamle perlesmykker, blonder, pomponger og silkebånd lager forskjellige uttrykk. En vanlig knute eller sløyfe holder i massevis for å feste endene.

Del deigen i to. Rull sammen og elt dem til to store, runde boller. Bruk en skarp kniv og skjær rundt kanten, og trykk kakene godt ned på midten. Da sprekker ikke kakene så lett, og de får en pen fasong. Hvis du ønsker en annen form på julekakene kan du for eksempel steke dem i smurte brødformer.

4. Tilfør gjerne annen pynt. Hvis du lager telysholderne til en annen anledning enn jul, kan det være fint med for eksempel en tøyblomst.

Sett dem til heving under plast på lunt sted, ca. en halv time. Pisk sammen egget og pensle kakene. Stek julekakene nederst i ovnen ved 200 °C i 35 – 40 minutter, til de er gjennomstekte. Avkjøles på rist.

Tekst og foto: Rakel Bjørnstad

Tekst: Rakel Bjørnstad

18 / CHANGEMAKER 04/2010

(kilde: opplysningskontoret for brød og korn)


Desember

2010

Kalender Julearrangement i Oslo 11. desember, Sagene kirke. Julekonsert med jentekoret Stas kl. 17.00.

Rettferdige og klimavennlige julegavetips:

 i bort en kulturopplevelse (gavekort på G kino, teaterbilletter eller lignende)

Gavekort på favorittmåltidet til den du skal gi gave til eller løfte om økologisk lunsj på en hyggelig kafé) Friends Fairtrade i Storgata i Oslo selger alt fra te og kroppsprodukter til klær.

14. desember, Blå, Litterær julefest gløgg, snop, bokutsalg til et veldedig formål m.m.

17. desember, Sentrum Scene, Big Bang julekonsert

Lesebrett (sparer trær som lagrer CO2 og er viktige for biomangfoldet)

22. og 17. desember, Oslo Konserthus, Julekonset med Oslo Gospel Choir

Julekonsert i Kristiansand 15. desember, Kristiansand Domkirke, Hanne Krog og Tre Tenorer

Stavanger 2.-4. desember, Kortfilmfestival

Gavekort på godt brød

Medlemskap i Den Norske Turistforeningen

Lag syltetøy og saft fra bærene du plukket i løpet av høsten og gi bort på fine krukker eller flasker. På gaversomforandrerverden.no kan man gi bort symbolske gaver, som for eksempel geiter, som støtter Kirkens Nødhjelps bistandsprosjekter. Strikkede eller heklede luer, skjerf, sokker eller lignende.

Gavekort på massasje eller kroppspleie

ikke som forventet. Holdningene, livssynet og virkelighetsoppfatningen til den amerikanske familien settes på prøve og reaksjonene er som natt og dag. Barbara Kingsolver lar hver av de fire søstrene fortelle sin livshistorie og gir oss lesere muligheten til å se hendelsene fra flere sider. Samtidig dykker moren ned i fortiden og veileder oss gjennom de delene av beretningen vi har vanskelig for å forstå.

THE POISONWOOD BIBLE Av Barbara Kingsolver Året er 1959 og familien Price vender nesen mot Kongo. Langt unna hjemmelige forhold skal firebarnsfamilien med presten Nathan Price i spissen spre det kristne budskap. Planen er å misjonere i ett år, men livet i Kongo blir

der de skulle arbeide på et offentlig helsesenter. I det nye hjemmet fantes verken innlagt vann eller elektrisitet. Barbara Kingsolvers egen historie og erfaringer gir henne en enestående mulighet til å berette om en av vestens forferdelige skampletter. Hun gir oss et innblikk i hvordan vesten påtvinger et fungerende samfunn vestens livsstil og ideologier og får oss til å vurdere egne synspunkter og historiske hendelser.

Vi blir godt kjent med familien Price og deres møte med Afrika, både gjennom søsknenes betraktninger av hverandre og tanker om seg selv. Dette gjør boken mer helhetlig og gir den en ekstra dimensjon. Fortellerteknikken Barabara Kingsolver har valgt å benytte seg av driver handlingene videre og beskriver tydelig samfunnsendringenes konsekvenser.

Det er ingen tvil om at vi kan finne forferdelige historier dersom vi titter tilbake. Ofte blir de gjemt bort og satt i skyggen. The Poisenwood Bible er en viktig bok. Vi må ikke glemme, ikke late som om historien ikke angår oss. Vi må huske og godta. Først da kan vi lære og dermed unngå at historien gjentar seg.

Forfatteren vokste selv opp i Kongo. Da hun var syv, tok foreldrene hennes henne med til landet

En bok du virkelig bør ta deg tid til å lese! Anbefalt av Tuva Krogh Widskjold. CHANGEMAKER 04/2010 / 19


Global Helse

: a k i r f A i n e t n e M e disins t u d

l a k s t e d t a l i V g i l r a f e r d n i m i bl r e n n i v k e g i t t a for f å føde.

20 / CHANGEMAKER 04/2010


Hanne Lichtwarck, Changemaker-medlem og medisinstudent ved Universitetet i Oslo, er nå en del av medisinstudiets forskerprogram, hvor studenter får mulighet til å bruke et år på å forske på temaer de synes er spennende og viktig. I oktober dro hun til Burkina Faso for å jobbe med problematikk knyttet til seksuelle og reproduktive rettigheter. Bare et par uker før Hanne dro ut i verden traff jeg henne i Oslo for å høre hva hun synes om at Changemaker nå har begynt å jobbe med reproduktive rettigheter og hvorfor temaet engasjerer henne.

reproduktive rettigheter er vanskelige og veldig komplekse. Det er både nasjonale og mer globale, strukturelle årsaker som er viktige. Det er de fattigste kvinnene som dør, enten i svangerskap, under fødsel eller etter fødsel. Vi må se på hvorfor disse kvinnene er fattige og ikke har de samme mulighetene som oss i rike land. Dette handler jo om alt Changemaker jobber med. Det finnes en rekke grunner til at mennesker blir og forblir fattige, og fattigdom er årsaken til at disse kvinnene dør. Det handler om mangel på kunnskap, mangel på helsesjekk og kunnskap om viktigheten av helsesjekk. Helsetjenester er for mange så dyrt at mange dør fordi de ikke har råd til tjenestene.

Hvorfor vil du forske på reproduktiv helse og reproduktive rettigheter? Grunnen til at jeg ville studere medisin er at jeg ville kombinere interessen for realfag med arbeid med mennesker og utvikling. Gjennom Hva har reproduktive rettigheter Changemaker og andre organisasjoner har jeg å gjøre med utvikling? jobbet mye med global helse og jeg ser at det er Reproduktive rettigheter er en forutsetning et veldig underprioritert tema både i forskning for utvikling. Bare se det for deg; om ei mor og utdanning. I forskerprogrammet fikk jeg en gylden Det er de fattigste kvinnene som dør, enten mulighet til å jobbe med i svangerskap, under fødsel eller etter fødsel. spørsmål knyttet til global helse og samtidig å bidra til at man fokuserer mer på reproduktive rettigheter dør har det veldig mye å si for familien og og mødredødelighet. Det er veldig spennende samfunnet. Barna havner i en veldig sårbar å lære om dette temaet på en mer nøytal måte situasjon og deres forutsetninger for å få et enn jeg har gjort godt liv, og i det hele tatt overleve svekkes i politisk påvirkningsarbeid. betraktelig. For ikke å snakke om alt det følelsesmessige rundt dødsfallet. Hvordan står det egentlig til med kvinners helse globalt? Hvorfor skjer det så lite? Utvikling i mødrehelse og barnehelse har vært I bistand og utviklingsarbeid er man ute etter dårlig. Antallet kvinner som døde i forbindelse raske og målbare resultater, siden organisamed svangerskap og fødsel lå lenge på sjoner og stater vil vise hvor mye de har hjulpet 500 000 årlig. Det er veldig mye. I tusenårstil med. Bistandsaktører vil vise til hvor mange målene fra år 2000 ble helse et viktig satsningsde har gitt en form for behandling, eller skryte av punkt. Det omfatter også mødredødelighet hvor mange barn som har fått vaksine. fordi det hadde vært et felt med lite positiv I tillegg er det sånn at noen sykdommer blir sett utvikling. Etter ti år med tusenårsmålene har på som mer interessante. Man kan nesten snakke det vært små forbedringer. Det har vært mye om prestisjesykdommer som det blir veldig fokus på hiv og aids, malaria og prosjektbistand. populært å støtte. I en periode har det for eksMen mødredødelighet og problematikken rundt empel vært veldig populært å støtte hiv og aids.

Fakta 1 Hva er reproduktive rettigheter? Begrepet reproduktiv helse omfatter seksualitet, graviditet, fødsel, abort, prevensjon, seksuelt overførbare sykdommer, kreft og infertilitet. Økt utdannelse, økt kvinne-status og økt grad av selvbestemmelse i helsesammenheng, inkludert muligheten for kvinner til å klare seg på egen hånd, øker valgfriheten i sammenheng med reproduksjon. Det gjelder både muligheten til å unngå usikker

Hvordan kan vi hindre at så mange dør? Reproduktive rettigheter er et veldig komplekst tema. Det er ikke sånn at om man får gjort noe med én ting, så er problemet løst. Vi kan ikke gjøre noe med problemet uten å se det helhetlig. Vaksiner er viktig, men det er ikke nok. Vi må jobbe med forbedring av hele helsesystemer, og da er det kjempeviktig med forskning på hvordan helsesystemer kan fungere best mulig. Vi må se både på interne, lokale forhold i landene og på forhold internasjonalt, for eksempel på hva rike lands rolle bør være. I tillegg er det et problem i helsesammenheng at ikke organisasjoner og land som driver med bistand samarbeider. Et lite land som Burkina Faso blir støttet av tilsammen 80 forskjellige organisasjoner som alle har forskjellige arbeidsmetoder og målsetninger. Slik blir det veldig vanskelig for myndighetene der å se helhetlig på problemet. Hva bør Changemakers rolle være? Mødredødelighet er ikke et veldig politisk brennbart tema, men det betyr ikke at det ikke er viktig. Changemaker kan være en viktig stemme for å løfte frem problemet. Kvinner i fattige land dør fordi de ikke får behandling. Legebehandling for kvinner er en selvfølge for oss her hjemme, og det er fælt at vi lar dette skje i fattige land. Fordelingen av midler til forskning er i dag veldig urettferdig, og det satses ikke nok på forskning på hva som trengs for å bedre helsesituasjonen i fattige land. Tilgang på kvalifisert helsepersonell, som Changemaker jobber med, må også forbedres. Hvorvidt et land er i stand til å gi befolkningen et verdig helsetilbud er sterkt knyttet til det Changemaker jobber med i gjelds- og handelsproblematikk. Dessuten håper jeg flere changemakere blir medisinstudenter! På medisinstudiet finnes det mange muligheter for å engasjere seg i viktige spørsmål som det sårt trengs at noen jobber med. Vi trenger flere internasjonalt engasjerte leger!

Fakta 2 sex, og økonomisk og personlig evne til å skaffe prevensjon eller abort dersom dette er nødvendig eller ønskes.Denne definisjonen brukes i norsk sammenheng. Spesielt spørsmålet om abort vil være mer omstridt i andre sammenhenger. FN krever ikke rett til abort, men rett til å planlegge egne svangerskap.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet www.hod.no

Hvorfor jobber Changemaker med reproduktive rettigheter? Hver år dør nesten 400 000 kvinner i forbin-delse med svangerskap og fødsel. I følge FN kommer 99 % av disse kvinnene fra utviklingsland. Svangerskapsrelaterte dødsfall er den fremste dødsårsaken blant kvinner i reproduktiv alder i mange utviklingsland. De fleste av disse dødsfallene kunne vært unngått om kvinnene hadde rett og mulighet til

behandling. For å nå tusenårsmålene om redusert dødsfall i forbindelse med svangerskap er det en forutsetning at verdenssamfunnet prioriterer forskning og midler til styrking av helsesystemer. Problematikken er nært knyttet til mangel på kvalifisert helsepersonell. For å løse disse problemene er det helt nødvendig med en mer rettferdig ressursfordeling samt prioritering av fredsarbeid. CHANGEMAKER 04/2010 / 21


Tekst: Rakel Bjørnstad. Foto: Nina Rose.

Changemakeren

Anne Marte Skaaland 1. Beskriv deg selv med tre ord. Engasjert, grublende og lettbegeistret. 2. Du er med i klimautvalget, hva er det med klima som engasjerer deg spesielt? Jeg er spesielt engasjert i klima fordi Norge er en av verdens største oljeeksportører. Norsk oljepolitikk er derfor en av de grunnleggende årsakene til verdens klimagassutslipp. Jeg og alle andre nordmenn har en spesiell mulighet til å redusere de globale utlippene ved å gjøre Norge til en eksportør av fornybar energi fremfor klimaødeleggende energi. 3. Du har hatt en pause fra Changemaker en stund. Hva har du gjort i stedet? Jeg har tatt master i sosiologi og vært engasjert i Nei til Atomvåpen. Der har jeg samarbeidet med aktivister som er 50 år eldre enn meg. Jeg syns det er veldig inspirerende å være aktivist sammen med mennesker som har jobbet for en bedre verden et langt liv og fremdeles er forbilledlig entusiastiske og målbevisste. 4. Hvordan føles det å være tilbake for fullt etter en pause med organisasjonsarbeid? Jeg er tilbake for fullt etter jeg har levert masteroppgaven min om to uker. Det blir fantastisk! Jeg har savnet Changemaker kjempemasse. 5. Hva skriver du oppgave om? Jeg skriver om kvinner som migrerer fra fattige land for å jobbe med barnepass og husarbeid i rike land. 6. Hva er det beste med Changemaker? Det er alle de hyggelige og morsomme menneskene som utgjør Changemaker. Det er mye bedre å forandre verden på en gøyal og trivelig måte enn på en kjedelig og utrivelig måte. 22 / CHANGEMAKER 04/2010

7. Du har nettopp fått jobb som koordinator for ICAN Norge. Kan du forklare i korte trekk hva kampanjen dreier seg om? ICAN (International Campain to Abolish Nuclear Weapons) er en internasjonal kampanje for forbud mot atomvåpen. Målet med kampanjen er å samle en stor og bred samling av organisasjoner som sammen krever et forbud mot atomvåpen. ICAN Norge er en viktig kampanje fordi vi aldri får en rettferdig og fredlig verden uten å kvitte oss med atomvåpnene. Et hvert atomangrep vil føre til en enorm humanitær katastrofe. I dag er atomvåpenlandene de tøffeste gutta i klassen. Man får mye makt av å ha atomvåpen. Ved å forby atomvåpen blir det ikke lenger tøft, men skambelagt og pinlig å ha atomvåpen. Og med det kan forbudet bli et stort skritt på veien mot en atomvåpenfri verden. 8. Hva gleder du deg til med ny jobb? Jeg gleder meg til å formidle ICAN Norge på en kreativ og morsom måte. 9. Hvordan kan interesserte involvere seg i kampanjen? Gå inn på www.icanw.org og delta i A million pleas. Det ligger ute en video som er rettet mot verdens atomvåpenstater. Budskapet er ”Please free the world from nuclear weapons”. Du kan laste opp en video der du også sier ”please”. Målet er å samle en million slike videoer. Alle disse klippene skal redigeres til en filmsnutt som skal sendes på TV over hele verden. I tillegg kommer det flere handlingsalternativer etter hvert! Hvis du vil lære mer om atomvåpen, besøk kunnskapsbasen Lær om atomvåpen på www.atomvåpen.no. 10. Hva vil du helst forandre? Det er veldig mye jeg gjerne vil forandre. Å gjøre viktige internasjonale organisasjoner

som Verdens Handelsorganisasjon (WTO) demokratiske kunne lagt et grunnlag for større forandringsprosesser. 11. Hva er det morsomste du har gjort med Changemaker? Å ta nattbuss til Oslo etter sommerSNU i Tromsø. Markus Nilsen og Jon André Hvoslef-Eide lagde en fantastisk nattradio som gikk i ett fra Trondheim til Oslo. Jeg husker særlig programposten "Grine av det fine". 12. Hva er ditt favorittland i sør? India. Indisk mat er uslåelig, det er til og med bedre enn raspeball. 13. Hvem er ditt forbilde? Min tidligere kordirigent, Magnar Åm. Han har en måte å forholde seg til livet, verden og kunsten på som inspirerer meg på mange måter. Da jeg gikk i barnehagen hørte jeg en kassett av han som handlet om en svele som ville forandre verden. Historien ble avsluttet med en nynorsk versjon av We are the World. Setningen ”All vår overflod er ikkje lenger vår når den kan gi andre menneske liv” har vært en drivkraft for meg siden. 14. Hva gjør du om 10 år? Mange sosiologer blir komikere eller rappere jeg har tenkt å finne på noe litt annet. 15. H  va skal du gjøre når denne samtalen er over? Drikke kaffe og skrive ferdig masteroppgaven min.


SMÅPLUKK Tekst: Rakel Bjørnstad

QUIZ

14. Human Immunodeficiency Virus 13. I 2001 ble det fastslått at datoen for den internasjonale fredsdagen er 21. september.

1. Hva betyr advent?

12. I 1964, for sitt arbeid basert på ikkevoldsprinsippet.

2. Hva står OfU for?

11. C a. 3 fjerdedeler av Nepals landområder er dekket av fjell, deriblant Mount Everest og flere topper på over 8000 meter.

3. H  vor stor andel av menneskene som anslås å leve i absolutt fattigdom (1,3 milliarder) er kvinner? 4. Fra hvor langt unna er en med refleks i mørket synlig fra en bil?

10. P å sanskrit betyr Katmandu ”ved gudenes bolig”. 8.

50 kr

7.

I 1971

6.

25-30 meter

5.

140 meter

4.

70 prosent

3.

Olje for utvikling

2.

A nkomst, og blir derfor tolket som “herrens ankomst”. Mange tror likevel at det betyr “ventetid”.

1.

8. Hva er Global Skoledag?

Changemakers egen skoledag for videregående skoler, der hvert fag får en Nord/Sør-vinkling.

7. Hvor mye koster det å bli medlem i Changemaker?

S auda kommune ble Norges første Fairtrade-kommune 23. August 2006.

6. Når ble verdens første e-post sendt?

9.

5. Hva med uten refleks?

9. Hvilken kommune ble Norges første Fairtrade-kommune? 10. Hva betyr Katmandu (navnet på hovedstaden i Nepal, og Katmandu-dalen, der byen ligger)? 11. Omtrent hvor stor del av Nepals landområde er dekket av fjell? 12. I hvilket år vant Martin Luther King Jr. Nobels fredspris? Og hva fikk han den for? 13. Hvilken dato er den internasjonale fredsdagen? 14. Hva står hiv for?

Svar

Visste du at? ų Senelis, Julenissen Kalėd r te he sk ui ta Li r”. ... På tyr “Julebestefa be tt sa er ov e kt som dire t fortsatt år med krig , er de ... til tross for 30 istan. kvinner i Afghan flere menn enn . Millicent Rober ts ra ba ar B er vn ... Barbies fulle na til oppdagelsestur en te er lt su re 9 00 pdaget. ... I september 2 nye ar ter ble op 0 0 2 at l ti a ne ui Papua Ny-G har klokker ene i Las Vegas no si ka av n ge ... In på veggene.

ha samme på jorden skulle er sk ne en m le i Norge ... Hvis al ittlig innbygger sn om nn je g en forbruk som jordkloder. ville vi trengt 2,3 gang registrert ... Hiv ble første i 1981. i San Francisco tilføyelsen e forskere fører sk ik rr te øs e lg fø den ... i ller til at deler av pi ped m en og av østr n utvider seg. kvinnelige hjerne reiser) har (som innenlands er is re fly te or K re reiser. ... lometer enn leng ki r pe p ip sl ut høyere

KILDER: Klif.no- Globalis.no - ikipedia.no - Changemaker.no - Nrk.no - Norad.no - Forskning.no - Side2.no - Aftenposten CHANGEMAKER 04/2010 / 23


Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavsplass 0130 Oslo

Vervekampanje 2010 Verv en venn og vær med i trekningen av sentralstyrets julegave! Ved å verve nye medlemmer til Changemaker er du med i trekningen av sentralstyrets julegave. Du får en billett til trekningen per nye person du verver. Den heldige vinneren får en flott julepresang bestående av gaver personlig utvalgt av hver av de tolv sentralstyremedlemmene i tillegg til en overraskelse fra kontoret. Vervekampanjen gikk av stabelen under HøstSNU i oktober, men du kan være med helt frem til trekningen den12. desember!

I tillegg får alle som verver følgende premier: Verver du 2 medlemmer får du en Changemaker matboks. Verver du 3 medlemmer får du et Changemaker handlenett. Verver du 4 medlemmer får du Changemaker termokopp. Verver du 5 medlemmer får du valgfri Changemaker t-skjorte. Verver du 8 medlemmer får du superverver hettegenser.

B-Economique

?

oljeavhengig.no gjenværende r kan vi kun forbrenne en brøkdel av all For å unngå uopprettelige klimaendringe mellom rike aforhandlingene er preget av en tillitskrise kull, olje og gass. De internasjonale klim det de er e, landene som står for de stør ste utslippen og fattige land. Mens det er de rikeste g at essi rettm er aendringene. Utviklingslandene krev fattigste som rammes hardest av klim de rike landene går foran. t oss nde rolle i de forhandlingene, har vi gjor Samtidig som Norge ønsker å ha en lede . gass og olje av form i av klimagassutslipp avhengige av å være en storeksportør å: er jeg at regjeringen må forplikte seg til Vi må begynne å tenke nytt. Derfor krev irksomhet, • Ikke åpne nye omr åder for petroleumsv Senja. og n eråle Vest ten, Lofo e og dermed vern

• Legge om investeringer fra fossile til

fornybare energikilder.

a. Skr iv under kam Bli med oss i kampen for et levelig klim

panjen på ww w.oljeavhengig.no

Changemaker Magasinet nr 4, 2010  

For medlemmer av Changemaker