SOLIDARITET - Changemakermagasinet nr 2, 2017

Nr. 2 - 2017

PROTEKSJONISME

FARLIG AKTIVISME

CHANGEMAKER 25 Ã…R

ARKITEKTUR I PALESTINA

MATBLOGGER MIA FROGNER

1993. Den eldste utgaven som finnes på kontoret (og kanskje den første som ble laget) tok for seg frigjøringen av Eritrea, men også sykkelturen «cape to cape» som markerte starten på Changemaker som organisasjon.

1994. Etter Lillehammer-OL stod ja eller nei til EU på agendaen til Changemaker. For hvilket standpunkt er mest solidarisk med folk i sør? (Forresten er det ikke et bilde av Ku Klux Klan oppe til venstre, det er «Forbrukerfantomet». Vi ble litt satt ut selv!)

1997. Fire stykker fra Changemaker drar til Den Dominikanske Republikk for å se Kirkens Nødhjelp sine prosjekter der. I et av områdene får ikke lokalbefolkningen dyrke landet, for sukkerplantasjen har forrang på all dyrkbar mark.

1998. Den hvite manns byrde! Afrikan Youth in Norway kritiserte den vestlige bistandsideologien, og mente den bygget på en tanke om at «det må hvite europeere til for å få utvikling i sør». Kirkens Nødhjelp var ikke med på notene.

1998. En periode på 90-tallet var det miljø for gatedans i Changemaker, og sommeren 1998 arrangerte vi og en del andre organisasjoner «Oslo gatedans» – en gigantisk danseparade med dansere fra flere verdensdeler.

1999. Kirkens Nødhjelp, KFUK-KFUM og Changemaker startet kollektiv! De som bodde der jobbet aktivt for byens utstøtte og hjemløse.

25 år med Changemaker på papir De første årene var det avisa som bare het Changemaker, så ble det den utfordrende tittelen OK?, og siden Changemakermagasinet. Her er et utvalg forsider gjennom 25 år.

2001. FrP ønsket å hiv-teste alle afrikanere som kom til Norge. «Vi krever større adferdsendring hos afrikanere enn oss selv», svarte utviklingsministeren.

2002. Den lille gutten på forsiden er fra Burma, der Aung San Suu Kyi fremdeles satt i husarrest.

2003. På et norsk sykehus ble en afrikansk kvinne bedt om å ta hiv-test da hun kom inn med magesmerter.

– Diskriminerende, mente hun.

2004. Changemakermagasinet møtte utviklingsministeren, som ikke var fornøyd med å ha en kampanje rettet mot seg.

2007. Her skrev vi om hjerneflukt, som er når store mangder høyere utdannede folk flytter fra fattige land for å jobbe i rikere land.

2009. Sosiale medier var den store nye tingen og Changemakermagasinet tok en diskusjon på hvordan vi skulle bruke sånne ting som Twitter og Facebook.

2011. Den gang hadde vi et kritisk blikk på oss selv og undersøkte ulike sider ved organisasjonen.

2011. Unge, engasjerte mennesker var målet for et grusomt terrorangrep. Vi hedrer deres minne ved å stå på videre for en rettferdig verden.

2012. Etter 20 år med Changemaker sjekket vi ståa på verden. Den går i riktig retning, Changemaker har vunnet store seire og det er håp for fremtiden.

2014. Norge eksporterer våpen til diktaturer. Det vil Changemaker ha en slutt på fremdeles!

2015. Hovedsaken handlet om Statoils investeringer i Angola og den skjulte identiteten til eierne av selskapene.

2017. Da forrige nummer kom ut var vi fremdeles en del av Kirkens Nødhjelp, men nå er vi selvstendige!

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel.

Klart vi kan forandre verden!

ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i utviklingspolitisk avdeling Ingrid Nes Holm REDAKTØR: Marthe Jæger Tangen REDAKSJONEN/BIDRAGSYTERE: Maria Helena Nerhus Sara Bårdseth Bendik Ahlqvist Ingrid Vonen Vilde Emilie Østensen Ingvild Telle Emeline Pischedda Anne May Agerup Thea Crawfurd Svensen Frøya Torvik Tuva Widskjold Ingrid Fadnes Håvard Skogerbø Embla Regine Mathisen Changemaker Toten Tale Hungnes Fredrik Glad Ingrid Holmedahl Synnøve Ofte Jakobsen Julie Aanensen Ida Tengesdal Anne Sofie Lid Bergvall DESIGN: Petter Bergundhaugen Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte fra Norad.

TRYKK: GRØSET™ DISTRIBUSJON: Kvikkas distribusjon AS

Redaktøren låner ordet Når dette magasinet kommer i din postkasse, er sommeren forhåpentligvis her på ordentlig. De beste månedene av året ligger foran oss, og noe som gjør det ekstra bra er at dette er sommeren hvor Changemaker fyller 25 år. Det er en bursdag verdt å feire.

Magasinet ønsker å feire dette med temaet solidaritet, så og si den beste tingen i verden. Solidaritet er ikke et lett begrep, og kan bety forskjellig ting for ulike mennesker. Ordet betyr i sin opprinnelig form samhørighet eller samhold mellom individer eller grupper. For meg er solidaritet handling ut i fra kjærlighet og samhold, som bygger på et grunnlag av forståelse og åpenhet.

Når vi dyrker fremmedfrykt og fordommer, og begrenser solidariteten til våre egne, kan det ha farlige konsekvenser. Solidariteten kan ikke begrenses ut i fra konstruerte rammer. Da blir den fort farlig. Blir en nasjon eller gruppe av individer solidariske bare med hverandre, kan fort andre føle seg utenfor. I denne utgaven kan du blant annet lese om når solidariteten går i feil retning, og blir til noe helt annet – ekstremisme.

Solidariteten har vært i hard vind det siste året. Brexit, Trump og fremmedfrykt er faktorer som har rokket ved den. Når forskjellen mellom rike og fattige øker, når politikerne våre kjører klimapolitikken i helt feil retning og når vi møter flyktninger og mennesker med en annen bakgrunn med å stenge grenser, er det lett å bli sint. Og det er viktig å bli sint. Deretter er det viktig at det videreutvikler seg. I riktig retning. Til handlekraft og solidaritet.

Det er lett å føle at vi lever i en verden hvor solidariteten falmer. Det gjør behovet for den enda sterkere. Når ting går nedover og man ser ubehagelige trender rundt om i verden, økes også motstanden og oppmerksomheten. Aktivister som kjemper for bedre rettigheter møter ofte hard motstand. Når aktivisme blir kriminalisert burde alarmene ringe. På side 12-14 kan du lese om hvordan man ofte må bøte med livet som aktivist i Latin-Amerika.

Nå mer enn noen gang er det viktig å ha et åpent sinn, og hjerte. Å se forbi forskjeller, hudfarge, legning, etnisitet og små uenigheter. Når vi lever i en verden som prøver å tegne opp grenser mellom nasjoner, mennesker og grupper, må vi ta ansvar selv. Et ansvar som bygger på solidaritet. Aktivisme og solidaritet er våre viktigste våpen. Er du med i Changemaker (eller vurderer å bli med) er du jo allerede på god vei.

Så hurra for solidariteten! Hipp hurra for Changemaker sitt 25 års jubileum! Og hipp hurra for oss! God solidarisk sommer!

ØMERKE ILJ T M

1

01

48

204 Tr y k k s a k

CHANGEMAKER 02/2017 4

Marthe Jæger Tangen

INNHOLD 7 Rapport fra kursing i D.R. Kongo 9 Tema: Solidaritet 10 Internasjonal handel og proteksjonisme 12 Kriminalisering av aktivisme i Latin-Amerika 15 To nøkkelpersoner i Changemakers historie 16 Gratulasjoner fra politikere og bekjente 18 Aktivisme og demokrati 20 Ekstremisme og fellesskap 22 Arkitektur som virkemiddel i Palestina 24 Intervju med matblogger Mia Frogner 26 Lederen 27 Intervju med nye nestledere 28 Lokalgruppa: Changemaker Toten (Ny!)

CHANGEMAKER 02/2017 5

Notiser

Nylansert rapport om åpenhet i Oljefondet

Forventningsdokumentet på skatt

Denne våren kan vi feire at NBIM (Norges Bank Investment Management), som forvalter våre felles sparepenger i Oljefondet, har kommet med et forventningsdokument på skatt. Dokumentet sier noe om hva NBIM forventer av selskapene de investerer i, og gir et tydelig signal om behovet for økt åpenhet og offentlig landfor-land rapportering. Ved å stille styret i selskapene ansvarlig for om selskapet betaler den skatten de skal, kan ikke NBIM late som om de ikke vet noe. Nå er det opp til organisasjoner som Changemaker å sørge for at dokumentet blir aktivt brukt og ikke havner i skuffen!

Nytt utval skal stille skatterådgjevarane til ansvar

Både finansminister Siv Jensen og, no sist, skattedirektør Hans Christian Holte har lova å setta saman eit ekspertutval som skal granske skatterådgjevarar og rolla dei har i internasjonal kapitalflukt. Skatterådgjeverane jobbar ofte i dei store revisjonsselskapene, og er dei som hjelper store selskap å snyte på skatten, samtidig som dei har altfor mykje makt over skattelovgivinga. Rykta seier at utvalet skal vere klart før sommeren. Timingen kunne ikkje vore meir perfekt for vår neste hovudtemakampanje, og Changemaker skal følge nøye med - for denne gongen skal skatterådgjevarane stillast til ansvar for det dei har gjort.

Blir Ålesund skatteparadisfritt?

Første uke i mai dro leder Tuva og kommunikajsonskonsulent Anne Sofie til Ulsteinvik. Der skulle de lære utvekslingsstudentene på Communication for Change om hvordan jobbe med politikk for å forandre verden. I løpet av to dager klarte gruppen å planlegge og gjennomføre en aksjon der de inviterte lokalpolitikerne til å gjøre Ålesund skatteparadisfritt.

Politikerne deltok i et løp der de skulle ta penger fra skatteparadiser tilbake til skole og helse.

Representantene lovte deretter å løfte spørsmålet på det kommende bystyremøtet, som er 22. juni.

Følg med for fortsettelsen!

CHANGEMAKER 02/2017 6

16. mai lanserte Changemaker rapporten Å leve opp til forventningene med et vellykket frokostseminar på Mela Café i Oslo.

Rapporten tar for seg behovet for større åpenhet rundt Oljefondets investeringer, og er skrevet av Diego Vaula Foss som mottok Innsiktstipendet i fjor. På rapportlanseringen deltok blant annet Stortingsrepresentant Snorre Valen, som ga sin fulle støtte til anbefalingene Changemaker kommer med i rapporten. Ønsker du eller lokalgruppen din en skolering eller arrangement om temaet? Send en e-post til avfdiego@gmail.com og avtal med rapportforfatter!

handelsavtaler og klimapolitikk i kampanjen #HandelForKlima, og Jens var spesielt sjarmert av kampanjens emojier. Sammen diskuterte vi hvordan handel påvirker klima, og drømte om det fremtidige forholdet mellom Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Selv mente Jens at forholdet ikke er direkte dårlig, vi mente det kan bli mye bedre! Han sa seg enig i at de kan legge større trykk på behovet for klimavennlig handelspolitikk i arbeidet sitt, og være synligere i fora der handel diskuteres.

Politisk utvalg for internasjonal handel og Politisk utvalg for klima og miljø takker Jens og Co for en vidunderlig date med kaffe og boller. Vi takker også alle changemakere som har hjulpet oss å spre budskapet om at handel ikke må gå på bekostning av klimahensyn!

Tekstilfabrikker i Bangladesh fremdeles utrygge

I april offentliggjorde Human Rights Watch (HRW) sin årlige verdensrapport for 2017. Den viser blant annet hvordan det står til med arbeiderrettigheter i ulike land. Den avslører at tekstilarbeidere i Bangladesh fortsatt ikke har trygge arbeidsforhold, selv om det, etter kollapsen av klesfabrikken Rana Plaza i 2013, ble laget en plan for å forbedre dette. Ulykken var i ifølge FN den dødeligste i en tekstilfabrikk noensinne, med over 1100 omkomne. Changemaker mener at de internasjonale arbeiderrettighetene må overholdes innenfor alle sektorer, noe som innebærer at alle har rett til et anstendig arbeidsliv og levelønn.

Sjarmerende avslutning for #Handelforklima!

Fredag 28. april, en regnfull dag i Oslo, hadde vi en aldri så liten kaffe-date utenfor Klima- og miljødepartementet. Det som skulle blitt en romantisk date mellom Børge Brende og Vidar Helgesen, ble i stedet et koselig møte med noe lavere temperatur, ute på en benk med Vidars avtroppende politiske rådgiver, Jens Frølich Holte. Med seg hadde han sin egen rådgiver og Vidars påtroppende politiske rådgiver, Thor-Arne Englund, og som vi alle vet er det rådgiverne som har den egentlige makten.

Changemaker fikk mye skryt for å ha tatt opp linken mellom

Fair Pricing Forum

WHO og den nederlandske regjeringen arrangerte i begynnelsen av mai konferansen Fair Pricing Forum, hvor ministre, farmasøytindustrien og organisasjoner, blant annet Changemaker, deltok. Det ble blant annet diskutert hvordan man kan finne ut hva som er en rettferdig pris på medisiner, hva slags rolle regjeringer har i dette, og hvordan man kan få mer åpenhet i farmasøytindustrien. Det var relativt stor enighet om at den nåværende businessmodellen ikke funker så godt, og det ble lagt vekt på samarbeid mellom partene.

Sommerens helsedager

Verdens helseorganisasjon (WHO) setter 31.mai fokus på tobakk på verdens tobakksfrie dag. Årets tema er «Tobacco - A threat to development», og WHO ønsker å se på myndigheter og enkeltpersoners del i å fremme god helse, og gjennom dette; utvikling. 12. juni er det verdens dag mot barnearbeid. Barnearbeid er ødeleggende for barns mulighet til god helse og FN setter denne dagen fokus på klesproduksjon og bedrifters samfunnsansvar.

28. juli er en god dag å se tilbake på kampanjen «Fritt for medisin» og dele en reklameflyer for hepatitt C-medisin. Dette er nemlig

FNs Verdensdag om hepatitt, og WHO og andre benytter dagen til å sette særlig fokus på disse sykdommene.

Oljefondet inn i #SologVind

I 2015 vedtok Stortinget at Oljefondet skulle selge seg ut av kull.

Dette var berre mogleg på grunn av eit enormt press fra Norske miljøorganisasjoner, blant annet Changemaker. I 2017 må Stortinget vedta at Oljefondet skal investere i fornybar energi, og vi er her for å skape press igjen.

For at Oljefondet skal få bygge opp den energien verda så sårt trenger, må det opnast for at Oljefondet får investere i noko som heiter unotert infrastruktur. Gjennom å opne for dette kan Oljefondet investere i sol og vind, som er med på å skape framtidas energi. Samtidig som vi hindrer auka CO2-utslepp kan Oljefondet tjene klimamillioner. Det er kva ein kan kalle ein vinn-vinn-vinn situasjon!

LoVeSe

Den store torsken i rommet under klimavalget 2017 tilhører Arbeiderpartiet. Etter sitt landsmøte i april vedtok partiet at dei vil opne for konsekvensutredning i Nordland VI. Dette betyr i praksis at Ap er for oljeboring i LoVeSe - eit av Noregs mest sårbare og vakre kystområder. Der finner ein også verdas største kaldtvannskorallrev kor torsken, som er grunnlag for Nordlands største næring, gyter. Saken har vert på dagsorden sidan nyttår da Ap foreslo slitt “kompromiss”, som innebar å opne for konsekvensutredning i Nordland VI, men verne andre deler av LoVeSe, for denne stortingsperioda. Heldigvis er kampen enda ikkje tapt, vi kan framleis redde LoVeSe og forhindre vidare oljeutvinning.

Bærekraftsmål #14 Liv under vann.

SDG#14 er ikkje det mest sexy bærekraftsmålet, men likevel er det eit av dei viktigaste. Ikkje berre er havet eit av våre viktigste matfat, det gjev oss i tillegg halvparten av oksygenet vi puster inn.

Havstraumane er med på å kontrollere lokalt og globalt klima, og fraktar plantefrø, organismer og dyreliv jorda rundt. Vidare samlar havet opp ca. to gigatonn

CO2 i året. Det er altså meir effektiv enn noko karbonfangst- og lagringssystem menneske nokon gong kan lage. Likevel klarer vi ikkje å sjå verdien av hava våre.

Bærekraftsmål 14 krev handling og bevaring, og vi må alle bidra.

Fremdeles ikke rettighetsovervåkning i Vest-Sahara

29. april ble mandatet for FNs fredsbevarende styrke i Vest-Sahara, MINURSO, forlenget med ett år av Sikkerhetsrådet. Dette skjer vanligvis i slutten av april hvert år. Amnesty International er en av mange organisasjoner som krever at den fredsbevarende styrken må ha rapportering av menneskerettighetsbrudd blant sine arbeidsoppgaver. Heller ikke i år ble menneskerettigheter inkludert.

Atomvåpenforbud snart på plass

Et overveldende flertall av verdens land møttes i begynnelsen av april for å diskutere avtaleteksten til et kommende forbud mot atomvåpen. Norge var ikke blant de 132 landene som deltok i forhandlingene, selv om både Sverige og NATO-landet Nederland var med. Utenriksminister Børge Brende avfeier forhandlingene som «populisme» og hevder at å delta i forhandlingene vil bryte med forpliktelsene Norge har til NATO. Andre runde med forhandlinger vil finne sted i New York 15. juni til 7. juli, og målet er å ferdigstille avtaleteksten for ratifikasjon innen siste forhandlingsdag.

Påskeferie i D.R. Kongo Changemakerene Anne May Agerup og Thea Crawfurd Svendsen har vært i Den Demokratiske Republikken Kongo for å jobbe med ungdomspåvirkning, kampanjelaging og kjønnsbasert vold. I 10 dager har de hatt foredrag for over 40 ungdommer, møtt voldtekstoffere og hørt deres historier, blitt kjent med Kirkens Nødhjelps arbeid i Kongo og videreutviklet ungdomsettverket REJADH. tekst

Anne May Agerup

foto

Thea Crawfurd

Thea, Marte og Anne May tilbrakte høstferien 2016 i Etiopia for å lære 60 ungdom om ungdomspåvirkning og hvordan man kan endre de strukturelle årsakene til urettferdighet. Deltakerne kom fra Mali, D.R. Kongo, Burundi, Somalia og Sør Sudan for å lære om kjønnsbasert vold, ungdomspåvirking, hvordan lage en kampanje og for å starte et nettverk for menneskerettigheter. Etter fem dager i Addis Ababa ble ungdomsnettverket Rejadh/YCNR (Réseau des Enfants & Jeunes Africains pour les Droits Humains/African Youth & Children Network for Human Rights) startet og deres første kampanje heter «The Myth of Maputo». Kampanjen handler om en protokoll fra den afrikanske unionen som sier noe om blant annet kvinners sikkerhet og voldtekt i krig. Rejadhs mål er å implementere denne protokollen i alle landene og stoppe voldtekt i konflikt.

I påsken var changemakertrioen igjen på reisefot, og holdt to separate tredagers workshops for ungdommene i byene Bukavu og Goma i regionen Kivu, Kongo. Kongo har siden 1997 vært preget av krig som har tatt ca. 6 millioner liv. Det er i nettopp Kivu-regionen konflikten er på sitt verste og her blir voldtekt brukt som krigsstrategi.

På workshopene har vi gått dypere i hva beslutningspåvirkning er, hvordan identifisere beslutningstakere og snakket om kjønn og kjønnsbasert vold. Vi har også hatt skole-

ringer på FN-resolusjonen 1325 og Maputo-protokollen. Det er inspirerende å se hvor mye disse ungdommene bryr seg om dette.

Kjønnsbasert vold er en del av hverdagen deres og mange er ikke klar over rettighetene sine. De vil jobbe beinhardt for å utrydde kjønnsbasert vold og lage en bedre fremtid for Kongo. Som de selv sier «kjønnsbasert vold hindrer utviklingen i samfunnet».

Vi har også fått muligheten til å besøke to overlevelsessentre for kvinner som har blitt voldtatt: City of Joy og Maison Lydia.

City of Joy er en del av Panzi Foundation (eid av dr. Denis Mukwege, tre ganger nominert til Nobels fredspris). Han sier at de har behandlet cirka 40 000 mennesker på Panzi sykehus, men at det mest sannsynlig er ti ganger så mange som dette som har blitt voldtatt i konflikt siden Panzi åpnet i 1999.

Etter kvinnene på Panzi har blitt operert lærer de ulike egenskaper som de kan bruke i arbeidslivet, fullføre utdanningen og mange skriver sanger som Panzi hjelper dem med å sette musikk til. Et av målene til Panzi er at kvinnene kan gå ut derfra og si «I am the owner of my life. I am not only a rape victim.

Even though i was raped, I can do this».

Bli bedre kjent med ungdommene som deltok på seminaret på neste side. �

CHANGEMAKER 02/2017 7

Fire korte med Rejadh* 1) Hvorfor engasjerer du deg i Rejadh?

2) Hvorfor er det viktig for deg å stoppe kjønnsbasert vold?

3) Hva synes du er det største kjønnsbaserte problemet i Bukavu/Goma?

4) Hva er en ting du ikke kan leve uten? tekst

Anne May Agerup

foto

Thea Crawfurd

Aganze (25) Rejadh Bukavu

1) Jeg vet at de temaene vi snakker om påvirker hele nasjonen, derfor vil jeg snakke for hele nasjonen.

2) Det er ikke rom for kjønnsbasert vold i det moderne samfunnet. Det er veldig skadelig og ikke minst ulovlig.

3) Arrangert- og barneekteskap.

4) Bøker.

Odonne (21) Rejadh Goma

1) Jeg føler meg veldig bra når jeg hjelper andre mennesker.

2) Jeg hater diskriminering og vil ha likestilling.

3) Tvangsekteskap, barne­ ekteskap og at jenter ikke får gå på skole.

4) Mobil.

Samuel (23) Rejadh Bukavu

1) Jeg blir sint av at det ikke er noe utvikling i samfunnet.

2) Det gjør meg sint å se kvinner bli diskriminert. Voldtektsofferet mister familien, venner og sin plass i samfunnet på grunn av stigmatisering. Det rører noe i meg.

3) Seksuell vold som ofte fører til død.

4) Mobil.

Clarisse (22) Rejadh Bukavu

1) Jeg vil kjempe for mine rettigheter og andres.

2) Kjønnsbasert vold dreper samfunnet vårt og mater tanken om at kvinner er mindre verdt og nederst i samfunnet.

3) Barneprostitusjon 4) Musikk.

Elie (23) Rejadh Goma

1) Jeg liker å promotere menneskerettigheter og kvinners rettigheter 2) Det er store forskjeller mellom kvinner og menn i samfunnet.

Jeg vil at det skal være like rettigheter for begge kjønn.

3) Seksuell og økonomisk vold 4) Pennen min, jeg elsker å skrive. Spesielt teaterstykker og slampoesi.

Moiise (24) Rejadh Bukavu

1) For å endre strukturene i samfunnet og kjempe for men­ neske­rettigheter. Ungdommen er fremtiden.

2) Kjønnsbasert vold hindrer utvikling og fred. For å tilpasse oss det internasjonale moderne samfunnet må vi stoppe dette!

3) At jenter blir nektet skolegang.

Det hindrer utviklingen i samfunnet.

4) Juss.

*Réseau des Enfants & Jeunes Africains pour les Droits Humains / African Youth & Children Network for Human Rights. (� Se forrige side.)

CHANGEMAKER 02/2017 8

TEM A : SOLIDARITE T

I deres sko tekst

Sara Bårdseth

illustrasjon

Petter Bergundhaugen

Jenta på TV-skjermen var kanskje 3 år gammel. Hun hadde ikke sko, og frøs på beina. De voksne skjønte hvorfor. Verden er urettferdig, og de uskyldige lider mest. Den lille jenta på TV-en surret noen filler rundt føttene, og gikk videre. På TV-en snakket de om Fasteaksjonen, og hvor viktig det er å hjelpe de som lider.

Så kommer ei annen jente inn i rommet. Hun er også 3 år. I armene holder hun alle de skoene hun klarer å bære. Hvis de voksne kan hjelpe henne med å finne en eske, kan de jo sende alle de skoene til jenta på TV-en, for det er så fælt å fryse på beina når det er vinter.

«Og jeg har jo alt jeg trenger,» sier den lille jenta.

Den lille vokser opp. Hun vet veldig godt at verden er urettferdig.

Hun vet at mennesker i rundt om i verden lider, og at det er viktig å hjelpe. Mennesker er mennesker, og små jenter er små jenter, uansett. Derfor er det viktig å samle inn penger. Å gå rundt i regnet, samme hva, med en bøsse med lilla lokk. Jenta vet at det er viktig.

Veldig viktig. Men... «Herregud, tre timer? Gå i tre timer, i pøsregn? Æsj. Er det virkelig så viktig?»

Noe har skjedd. Jenta som ville gi fra seg alle skoene, synes plutselig det er helt uoverkommelig å traske rundt i gummistøvler i tre timer. Mange mennesker må gå lenger enn det hver eneste dag, bare for å hente vann. Men det angår ikke jenta i Norge. Selv om hun vet at det er fælt, og at hun burde gjøre noe, så virker tre timer i regnet som veldig mye å be om.

Nå er jenta blitt voksen, og hun er litt flau over 14-åringen. Det var jo bare tre timer. Jo da, hun ble litt våt i håret, men hun samlet inn så mye! Nå er det mange små jenter som ikke trenger å fryse på beina, og som ikke trenger å gå i seks timer etter vann. Det er jo bra. Det er veldig bra!

Men hva skjedde? Hvorfor var det så lett å gi fra seg hver eneste sko hun eide, men så vanskelig å gi tre timer av sin egen tid, i varme, tette gummistøvler? Det er vanskelig å si. Kanskje solidaritet – virkelig solidaritet, å sette seg selv i en annens sko – å virkelig føle hvordan det er å leve et annet liv – blir vanskeligere etterhvert som vi blir eldre. Vi liker ikke å føle oss redde eller kalde. Derfor gir vi penger, og holder de små jentene litt på avstand. Det er vanskelig å sove om natta hvis vi hele tiden skal tenke på små jenter som fryser på beina. Enda vanskeligere er det å sove når du selv fryser på beina.

Solidaritet er vanskelig. Å gi opp noe, fryse eller være sulten er vanskelig. Derfor velger vi mennesker å ikke gjøre det. Selv om vi skulle ønske verden ikke var så urettferdig. Det er vanskelig å sette seg inn i en posisjon vi ikke vil være i.

Men vi prøver. Vi prøver å forstå hvordan det er å fryse, eller å ikke ha noe. Ungdommer sover ute «i solidaritet» med de som ikke har en seng å sove i. Konfirmanter lever som flyktninger i noen timer. Etterpå «føler de solidaritet» med de som er på flukt. Solidaritet handler om å føle. Å skjønne at alle er mennesker.

Så må vi handle etter dette.

CHANGEMAKER 02/2017 9

TEMA solidaritet

Slår sprekker. Den anonyme britiske grafitti artisten Banksy illustrerte Brexit på en vegg ved fergebyen Dover i England.

Globalt fravær av solidaritet?

Begrepet «proteksjonisme» har det siste året blitt hyppig brukt som samlebetegnelse for en verden i endring, samt for en økende global mentalitet som truer internasjonal solidaritet. Men hva innebærer det, og hvorfor er det så relevant akkurat nå? tekst

Bendik Ahlqvist

foto

Bendik Ahlqvist Masterstudent ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Duncan Hill & Lorie Shaull

Begrepet proteksjonisme kan spores tilbake minst 250 år, og er i sin reneste form en økonomisk politikk som omhandler ulike midler for å begrense handel mellom land. Dette kan dreie seg om tollsatser, kvotebegrensninger og statlige bestemmelser for å favorisere innenlands produksjon. De siste tre årene har vi sett globalisering og internasjonal solidaritet i sterk motvind, grunnet en bølge av populisme, nasjonalisme og generell mistillit rettet mot de globale strukturene som er bygd opp etter andre verdenskrig. Begrepet proteksjonisme har muligens blitt vannet litt ut, særlig det siste året, og blandet inn i et virvar av andre begreper som omhandler det samme. En diskusjon om begrepet i seg selv må derfor kunne sies å være svært relevant, spesielt i disse dager.

Som for 250 år siden styres mye av global politikk av handel, investeringer og flytting av kapital. Begrunnelsen for proteksjonisme

CHANGEMAKER 02/2017 10

er da å få mer kontroll på nasjonal industri, investeringer og vekst. For mannen i gaten kan dette høres fornuftig ut; økt kontroll på nasjonalt plan, dermed en enklere og mer effektiv fordeling av kapital til arbeidsplasser, helse og skole. Dette er i korte trekk det vi ser i dag.

Spørsmålet som følger blir da om en svekkelse av det globale fellesskapet, mer nasjonalistisk handelspolitikk samt «exits» fra regionale samarbeidsavtaler vil føre til en bedre og mer rettferdig verden for de menneskene som føler seg forbigått? Eller vil mer proteksjonisme kun føre til større ulikheter og mindre vekst?

Globale symptomer

Realiteten er at 2016/17 har vært magre år for tilhengere av den internasjonale agendaen; hvor ønsket er økt solidaritet knyttet opp til internasjonale organisasjoner som FN, NATO,

Verdens Handelsorganisasjon (WTO), EU og Verdensbanken (World Bank).

Storbritannia trykket den 29. mars i år på knappen merket «Artikkel 50», som setter øysamfunnet ut på en usikker reise, som skal ende med at Storbritannia forlater EU samarbeidet innen april 2019. Folkeavstemningen som rystet mange kan bli sett på som en gjenfødelse av proteksjonismens prinsipper, som har vært mer eller mindre fraværende siden 1945. Den var også et klart signal om en gjennomgående tvil blant det britiske folket til Storbritannias rolle innad i EU, samt den europeiske solidaritetens reelle pris, som til slutt ble for høy å betale når det stagnerer på hjemmebane. Storbritannias statsminister Theresa May går til valg i juni for å gjenforene det britiske folket, og skape solidaritet innad i parlamentet i Westminster. Utsiktene for en pen skilsmisse er magre. Sjansen for at det blir en kaotisk og dyr prosess der Storbritan-

Ordliste Nasjonalisme: ideologi med to hovedretninger: Demos-nasjonalismen inkluderer alle som støtter staten uansett språk, kultur eller hudfarge. Etnos-nasjonalistene hevder at folk med samme språk og kultur har rett til å danne en nasjonal­stat.

Liberalisme: ideologi som legger vekt på fri konkurranse og en passiv stat.

Frihandel: Frihandel, varebytte mellom landene som ikke er hindret av handelspolitiske midler som forbud mot inn- og utførsel av varer, kvote- eller lisensordninger eller tollavgifter.

Solidaritet: er et begrep som beskriver en følelse av samhørighet og samhold mellom individer eller grupper. Solidaritet innebærer en grunntanke om å handle ut fra mer enn egen­interesse, – å foreta valg ut fra deres konsekvenser for andre eller for å dekke andres behov.

Liberté. Da Frankrike valgte Emmanuel Macron til president 7. mai, istedenfor Nasjonal Fronts Marine le Pen, valgte de også liberalisme og å fortsette EU-samarbeidet.

«Proteksjonisme vil skade dem det prøver å beskytte.»

Angel Guirra, OECD

nia møter en hard vegg av fastlands-Europas ministere, spesielt knyttet til London sin posisjon som verdens og Europas høyborg innen finans, er høy.

Nært tilknyttet Brexit finner vi også Frankrike som 7. mai gjennomførte siste runde av det som muligens var det viktigste valget på en årrekke. Allerede før andre runde i presidentkampen er valget blitt kalt en «rystelse» og et «jordskjelv» i den tidligere relativt statiske politiske arenaen i Frankrike. Franskmenn er, i likhet med britene, også lei av å bli forbigått og å miste jobbene sine. Landet som i år 1951 la ned den første steinen for det som skulle bli Eurosamarbeidet, føler nå de mangler gode utsikter for fremtiden. Dette førte til store muligheter for den høyrevridde nasjonalistiske presidentkandidaten Marine le Pen og hennes parti, Nasjonal Front. Men hennes motstander Emmanuel Macron vant valget 7. mai, og det er en veldig viktig seier for EU-entusiasme kontra sterk EU-skepsis, internasjonalisme og multilateralisme mot nasjonalisme, liberalisme mot proteksjonisme og en visjon om åpenhet kontra et budskap om at Frankrike står sterkest alene.

Vi kommer ikke utenom President Trump og hans kritikk rettet mot så og si alt av internasjonale institusjoner, handelsavtaler og sentrale verv. Det har vært en nedtoning av retorikken siden Trump ble sverget inn som USA sin 45. president, men realiteten er fortsatt at verdens mektigste land er mer selvsentrert enn det har vært på lenge.

Under valgkampen til Trump var slagordet «Amerika først» som ble begrunnet med at beskyttelse fra konkurranse og bedrifter utenfra vil føre til et bedre og mer velstående USA. Med et brennende ønske om å gjøre

USA til en eksportnasjon, noe landet ikke har vært på gode 50 år, har Trump gått hardt ut for å blidgjøre velgere som over en årrekke har mistet jobb i tradisjonell industri. Det blir spennende å se om pragmatikeren Trump går bort ifra valgløfter for å sikre popularitet, eller om administrasjonen fortsetter i samme noe kaotiske stil som de første 100 dagene har vært preget av.

Under møtet til det Internasjonale Pengefondet (IMF) som foregikk 21-23 april i Washington D.C. i år ble 189 av verdens finansministre og sentralbanksjefer noenlunde enige om at veien fremover ikke burde gå nedover en ensom vei preget av proteksjonisme. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) er også klar i sin tale; proteksjonisme istedenfor frihandel og samarbeid vil føre til mindre vekst, større ulikheter og en mer ustabil verden.

Veien fremover

Historien kan hjelpe oss med å forstå noen aspekter av situasjonen, samt viktigheten av samarbeid og åpenhet. En oppbygging av press grunnet separatistiske og proteksjonistiske holdninger var sentrale bakenforliggende årsaker til andre verdenskrig, og ved utgangen av krigen var den samlede konsensusen for veien fremover; solidaritet, samarbeid og åpenhet. Perioden etter andre verdenskrig har vært preget av den kraftigste økonomiske veksten verden noensinne har opplevd, hvor blant annet global fattigdom har gått kraftig ned. Vi har også vært vitne til en eventyrlig revolusjon innen kultur, utdanning og teknologi.

Dermed må man kunne si at å stenge dører, bygge murer og sette opp tollsatser er en

falsk trygghet, og i realiteten ikke en bærekraftig løsning for verden fremover. Vi er helt avhengig av samarbeid for å kunne takle utfordringer som krig, ekstremisme, sult, global ulikhet, arbeidsløshet, klimaendringer og bærekraftig produksjon av mat. Dette krever solidaritet rundt de strukturene som allerede eksisterer.

Når det er sagt er det også klart at både USA, Europa og verden trenger strukturelle endringer for å kunne produsere en omstillingen som samsvarer med utfordringene vi har foran oss, samt kunne tilby et likere og mer rettferdig samfunn. Men å gå inn i en selvsentrert og fremmedfiendtlig boble vil skape mer frykt og føre til enda mer ustabil og separert verden.

Proteksjonisme, populisme og nasjonalisme er både et rop om mistillit, og en naturlig menneskelig refleks i en usikker tid. Men historien viser at det aldri har fungert i lengden, så det virker som den eneste løsningen og kuren mot en økende proteksjonistisk verden er mer åpenhet og reformer som fremmer vekst og sosial likhet.

Changemaker Mener Changemaker mener at Norge må jobbe for at forhandlinger om handelsavtaler skjer multilateralt, slik at ikke enigheter som oppnås gjennom bi- og plurilaterale avtaler blir brukt for å presse gjennom liberaliseringskrav inn i WTO.

CHANGEMAKER 02/2017 11

TEMA solidaritet

Verdens farligste region å være miljøforkjemper i. Aktivister i Latin-Amerika blir møtt med hard motstand fra den politiske eliten og politiet i deres kamp for bedre rettigheter.

Med livet som innsats De som kjemper for sitt livsgrunnlag og sine rettigheter i Latin-Amerika bøter i mange tilfeller med døden.

Kriminalisering av sosiale protester er et globalt problem som slår sterkest ut lokalt. tekst

Frøya Torvik

foto

Frøya Torvik deltok på solidaritetsbrigade med Latin-Amerikagruppene (LAG) i 2016. Hun er nå informasjonsansvarlig i LAGs arbeidsutvalg.

Ingrid Fadnes

– Å beskytte elvene er å gi livet for menneskehetens og planetens beste, sa den honduranske miljøaktivisten Berta Cáceres, før hun ble drept av leiemordere i sitt eget hjem 3. mars 2016. Situasjonen i Honduras er et speilbilde av kriminaliseringen som foregår i samtlige latinamerikanske land.

Cáceres var leder av miljø- og urfolksorganisasjonen COPINH og sto sentralt i kampen mot det omstridte Agua Zarca-vannkraftver-

CHANGEMAKER 02/2017 12

ket. COPINH kjemper for blant annet lokal råderett over naturressursene i territoriet.

Kampen mot utbyggingen av Agua Zarca har vært en av deres kjernesaker de siste ti årene. Vannkraftselskapet DESA har, i samarbeid med staten, overkjørt lokalbefolkningen for å starte utbyggingen uten å gjennomføre lovpålagt konsultasjon i de berørte lokalsamfunnene. Myndighetenes svar på den sosiale motstanden har vært vold, kriminalisering og

drap. Honduras regnes som verdens farligste land å være aktivist i (Global Witness). Mellom 2010 og 2014 har minst 101 aktivister blitt drept i landet som direkte følger av protester mot prosjekter som gruver, vannkraftverk, avskoging og jordbruk.

Grådig utvinningsmodell

Latin-Amerika er et ressursrikt kontinent, der utvinningen av naturressurser

FAKTA sosial protest I LATIN-AMERIKA •• 811 miljøforkjempere ble drept i Sør- og Mellom-Amerika mellom 2002 og 2014.

•• Det gjør regionen til verdens farligste å være miljø­ forkjemper i.

•• Honduras er det farligste landet for miljøfor­kjempere, der 101 har blitt drept siden 2010.

•• Brasil, Colombia og Peru kommer høyt på statistikken sammen med Filippinene.

•• Flesteparten av drapene er linket til land­konflikter som omhandler gruver og annen utvinning, vann- og demnings­ prosjekter, avskoging og jordbruks­industri.

•• En stor andel av de drepte er urbefolkning.

«Å beskytte elvene er å gi livet for menneskehetens og planetens beste.»

Berta Cáceres, honduransk miljøaktivist, før hun ble drept 3. mars 2016

Kriminalisering av aktivister blir brukt systematisk som en bevisst strategi for å tie motstandskampen. Målet er å svekke politisk organisering, ytringsfrihet, samt deltagelse i samfunnet.

går hardest utover den fattigste delen av befolkningen. Helt siden spanjolene startet kolonialiseringen for 500 år siden har urbefolkningene og småbøndene jevnlig blitt tvangsfordrevet til fordel for utlendingers og elitenes økonomiske interesser. Som resultat er dagens latinamerikanske samfunn preget av store klasseforskjeller, oligarkiske styrer og tette bånd mellom den økonomiske- og politiske eliten.

I dag kan vi se en fortsettelse av imperialismen der utvinningsprosjekter støttes og finansieres av det som populært kalles «industrialiserte land». «Utviklingslandenes» bestrebelser etter å bli «industrialiserte» gjør at makteliten åpner opp landene og naturressursene for utenlandske selskaper og investeringer. På denne måten vil markedene, industriene og konsumentene vokse i utviklingslandene, noe som i det lange løp vil

føre til større profitt for de industrialiserte landene. Det vil åpne seg flere markeder, og det vil gi tilgang på naturressurser som utviklingslandene selv ikke har kapasitet, eller ville hatt ønske om, å benytte seg av.

Økonomisk eller sosial utvikling

I mange tilfeller blir denne utvinningspolitikken ført som utviklingspolitikk. «Utviklingslandene» blir påført en næringspolitikk utkledd som utvikling- eller bistandsstøtte, dette skjer blant annet gjennom utviklingsfond for næringslivsinvesteringer som Norfund i Norge. Parallelt står menneskeheten overfor et spørsmål om energiforsyning. Siste del av verdens olje- og gassreserver holder på å tømmes, samtidig som det presses på for en omlegging til grønn energi. Dette har ført til et globalt kappløp for å sikre energiforsyningen, og det er en økning i jakten på

grønn energi i de latinamerikanske landene.

Solcelleparker, vindprosjekter og vannkraftverk installeres i et enormt tempo i flere land. Staten og selskapene som investerer i prosjektene promoterer med at det skaper utvikling for landet og gir økonomisk gevinst.

Menneskene som kjemper imot ressursranet opplever kriminalisering fra selskapenes og statens side. Utvinningsprosjektene presses i mange tilfeller på lokalsamfunnene ved bruk av vold og trusler. Fremfor «utvikling» opplever befolkningen at deres naturressurser plyndres, uten at de får ta del i verken prosessen eller resultatene. Lokalbefolkningen fratas enhver form for beslutningsmyndighet over eget samfunn og ressurser.

Kriminalisering blir brukt systematisk som en bevisst strategi for å tie motstandskampen. Målet er å svekke politisk organisering, ytringsfrihet, samt deltagelse i det såkalte �

CHANGEMAKER 02/2017 13

TEMA solidaritet

� demokratiske samfunn. Ofte starter kriminaliseringen med svertekampanjer og trusler, før fengselsstraff, vold og drap blir utveien når aktivistene ikke tier. Å lage nye lover, eller benytte lover til en annen hensikt enn faktisk tenkt, er en viktig strategi for å kunne eliminere det de anser som en trussel mot deres økonomiske interesser. Ofte er flere statlige instanser involvert i kriminaliseringsprosessen, der dommere, advokater, politi og militære spiller viktige roller.

Kriminaliseringens ansikt

Brasil. Etter statskuppet i august 2016 slår kuppmakeren Michel Temer og hans regjering slår hardt ned på alle som forsøker å forsvare seg mot deres nyliberalistiske politikk.

«Kriminalisering kan se ut som lokale problemer, men når næringslivet er globalt må det trekkes lengre linjer.»

Bekymret. Sosiale organisasjoner ser med stor bekymring på de siste årenes utvikling i Latin-Amerika, der man ser en økning i, utenlandske investeringer og drap på aktivister.

CHANGEMAKER 02/2017 14

Det finnes utallige eksempler på kriminalisering fra ulike land, og utvinningsprosjektene kan ofte knyttes opp mot politiske mål som føres i industrialiserte land. Et eksempel på dette er EUs mål om økning i bruk av biodrivstoff som sier at innen 2020 skal 10 prosent av energi til transportformål komme fra fornybare kilder. Dette har økt investeringene i produksjon av biodrivstoff. Guatemala er et av landene der sukker- og palmeoljeproduksjon er en viktig næring, noe som har fått store konsekvenser for lokalbefolkningen. I Polochic-dalen ble 769 familier brutalt kastet ut av hjemmene sine i 2011. De fikk 15 minutter på seg før hus og avlinger ble brent til grunnen, kvinner ble voldtatt, folk ble banket opp og skudd ble avfyrt. Slik fjernet selskapet, med staten, paramilitære og militære i ryggen, livsgrunnlaget til nesten 800 familier, og flertallet har fortsatt ikke fått noen erstatning. Jorda de bodde på ble gjort om til enorme sukkerplantasjer for å lage biodrivstoff.

I Colombia har ikke drapene på aktivister gitt seg etter fredsavtalen ble underskrevet i desember 2016. I løpet av 2017 har over 30 menneskerettighetsforkjempere blitt drept (Telesur), noe som blir ansett som et stort hinder på veien mot reell fred i landet. I Brasil har kriminaliseringen av aktivister økt etter statskuppet i august 2016. Kuppmakeren Michel Temer og hans regjering slår hardt ned på alle som forsøker å forsvare sine liv mot deres nyliberalistiske politikk.

Sosiale organisasjoner ser med stor bekymring på de siste årenes utvikling i Latin-Amerika, der man ser en økning i antall prosjekter, utenlandske investeringer og drap på aktivister. Urfolk, bønder, aktivister og frie medier hever stemmene sine for å forsvare jorda, vannet og skogen. Når de blir møtt av pengesterke makteliter med multinasjonale selskaper i ryggen, har ikke miljø- og menneskerettighetsaktivistene sjans. Kriminalisering kan se ut som lokale problemer, men når næringslivet er globalt må det trekkes lengre linjer. I en slik kontekst er det svært nødvendig med internasjonal tilstedeværelse og solidaritet i Latin-Amerika, for at vi sammen skal kunne kjempe for jorda og menneskerettighetene.

Lobby. Changemakerleder Tale Hugnes møter statsminister Kjell Magne Bondevik, fordi det er beslutningstakere man må påvirke for å forandre verden.

Sykkelturen. Fredrik Glad Gjernes og sju andre ungdommer la ut på sykkeltur fra Kapp til Kapp.

To nøkkelpersoner I løpet av Changemakers 25 år har mang en Changemaker satt preg på bevegelsen, men kanskje ingen mer enn Fredrik Glad-Gjernes og Tale Hungnes. Hva sier de nå? tekst

Marthe Jæger Tangen

foto

Changemaker

Fredrik Glad-Gjernes (50) er mannen som sto bak ideen om en sykkeltur fra Nordkapp til Kapp det Gode Håp i Sør-Afrika. Turen tok 2 år, og var springbrettet til Changemaker som organisasjon. Men hvorfor sykkeltur?

– Jeg hadde alltid hatt en drøm om å se Afrika. I tillegg var det miljøvennlig Det var begynnelsen, og så ble det så mye mer enn jeg hadde trodd. En stund hadde vi et slagord: «Close the gap.» Stenge avstanden mellom nord og sør, fattig og rik. Nøden er bare en sykkeltur unna – den er i vår egen bakgård. Da går det ikke an å lukke øynene lenger.

Dama bak «Changemaker-metoden»

Tale Hungnes (39) sies å være dama bak «Changemaker-metoden». I hennes periode (2002-2004) ble metoden finslipt for å kunne gjøre verdensforandring mer effektivt og bygge en sterk organisasjon.

– Kreative og konstruktive handlingsalternativ som utfordrer beslutningtakere er kjernen i Changemakers metode. Det er det som gjør at vi med troverdighet kan si «Klart vi kan forandre verden!»

I jubileumsboka 25 år som forandret verden (som kan kjøpes for 250 kr, se side 31) oppsummerer hun metoden med syv ord og et spørsmål: Grunnleggende årsaker, endringsagenda, beslutningstaker, handlingsalternativ, kommunikasjon + organisasjon + lobby, samt «Hvem gjør hva når og hvorfor – og hvordan kan vi påvirke?»

– Jeg vet ikke hvor mye av alt dette som henger igjen i veggene og gjenkjennes av dagens changemakere. Men i min tid flyttet vi i all beskjedenhet littegrann makt ved hjelp av denne tilnærmingen.

25 år senere

For mange Changemakere er organisasjonen eldre enn dem selv. Hva tenker to veteraner

om årene som har gått og arvtakerne?

– Hurra! Changemaker har vist seg som et kreativt og levedyktig ungdomsmiljø som gjør noe skikkelig med de grunnleggende årsakene til fattigdom og urett. Jeg er stolt av hva vi fikk til da jeg var aktiv, men også at senere Changemaker-generasjoner har tatt organisasjonen videre og til nye høyder, svarer Hungnes.

– Jeg tenker at Changemaker er en helt fantastisk organisasjon, som har en utrolig slagkraft. De er proffe og de gjør en enorm forskjell. Changemaker startet som en givertjeneste for ungdom, og har blitt til så mye mer! Changemaker-metoden har jo vist seg å være enormt effektiv. Det eneste jeg vil utfordre dere på, er å være enda mer sprø. Jeg mener, det er et ganske sprøtt mål vi har – å forandre verden. Du må være litt gæren for å finne på noe sånt. Den galskapen kan komme enda sterkere fram, svarer Glad-Gjernes.

Fra å stoppe Hydros gruveplaner i India 1998 til at Oljefondet trakk kullinvesteringene i 2015, bragdene til Changemaker er mange.

Glad-Gjernes synes nesten det er umulig å velge en favoritt, men klarer det til slutt: – HIV-kampanjen i 2003. Den var så enkel og genial! Den skulle skape holdninger og oppmerksomhet, og gjorde nettopp det!

– Må kanskje si sletting av u-landsgjelden og diktatorgjeldarbeidet. Men her er det mange gode kandidater, ender Hungnes på.

Til ungdommen

Changemaker er en organisasjon for ungdom mellom 13 og 30. Hva ønsker bautaene å formidle til ferske 13-åringer i organisasjonen?

– Du kan forandre verden. Men du klarer det ikke alene, svarer Hungnes og utdyper at man trenger Changemaker som en samarbeidsarena der man kan heie hverandre frem.

– Og så må du skaffe deg en profesjonsut-

danning, ikke bare ta fag på universitetet – bli lærer, rørlegger, sykepleier, snekker, advokat... Rom for verdensforandring finnes i alle fag, men du trenger et solid faglig fundament for å være troverdig, legger hun til.

Glad-gjernes minner oss på at Changemaker er en organisasjon av amatører, på alle de beste måtene, og at vi av og til må dyrke det amatørmessige.

– Ta sjanser! Vi må noen ganger lære å leve med at vi ikke har lest alle rapportene.

Hva er det vi sier? «Kunnskap uten handling er feigt, handling uten kunnskap er dumhet».

På et tidspunkt må vi handle, ikke bare lese oss opp. Bygg bevegelsen enda lenger, gjør Changemaker til noe globalt!

Etterpåklokskap

Hungnes avslutter artikkelen (som alle bør lese!) med refleksjon over ting som kunne blitt gjort annerledes. Selv om hun mener de gjorde organisasjonen en tjeneste ved systematisering og politisering av aktivitetene, konkluderer hun med at de undervurderte betydningen av enkle handlingsalternativ for lokallag, som fairtrade-kaffe på nærbutikken.

– Ja vi var kanskje for strenge, selv om dette må stå fast: Fordi det tar lang tid å forandre verden må det være både gøy og effektivt. Men er det gøy fordi det er effektivt eller effektivt fordi det er gøy?

Godt spørsmål, men hva med syklisten? Er det noe han ville sagt til den 25 år yngre versjonen av seg selv natta før sykkelturen?

– Hvor er lappesakene? De glemte jeg nemlig. Det gikk bra, vi fikk skaffet dem senere.

Men det er alltid lurt å ha en plan for når du går på trynet. Det er viktig å ta sjanser, og det innebærer ofte sjansen for å gå på trynet, men pass på at du har en plan når det skjer!

CHANGEMAKER 02/2017 15

TEMA solidaritet

Gratulerer med 25 årsjubileet!

Les utdragene fra noen av hilsenene i jubileumsboka 25 år som forandret verden.

Børge Brende (H)

Utenriksministeren ante fred og ingen fare da han sendte sin jubileumshilsen til boka. En måned senere spleisa Changemaker ham med klimaminister Vidar Helgesen, og ba dem snakke bedre sammen i kampanjen #Handelforklima.

«Det har vært spennende å følge Changemaker. Takk til alle som har stått på barrikadene i disse 25 årene, og bidratt til forandring.»

Hilde Frafjord (KrF)

En annen tone fra Frafjord enn i 2004, da hun var utviklingsminister, og ikke generalsekretær i KrF.

Trine Skei Grande (V)

Venstrelederen har Changemaker hatt mye gøy med. For eksempel da hun og Knut Arild Hareide fikk superheltkapper som takk for å ha bevart info­ støtta høsten 2015.

«Eg har vore utsett for Changemaker.

Det er ingen spøk. Det er tvert om eit slit.

Changemaker er standhaftige, blide og innsmigrande, godt førebudd, reflekterte, engasjerte, vidsynte, målretta. Som du skjønar, vanskeleg å stå imot.»

CHANGEMAKER 02/2017 16

«Med slagordet 'Klart vi kan forandre verden', har Changemaker vært en tydelig kraft i den norske utviklingspolitiske debatten. Dere skal ha honnør for å være tidlig ute med å peke på at det er mer enn bistand som trengs for å skape utvikling.»

L I B U J

INVITA

«Vi lytter når dere kommer med innspill, og kombinasjonen av kunnskap, engasjement og glimt i øyet er uslåelig. Vi heier på dere og med de nye strømmingene vi nå ser i USA og i Europa er det viktigere enn noen gang å stå sammen i kampen om et åpnere, varmere og mer inkluderende samfunn.»

1. JUL RØNN Bård Vegar Solhjell (SV)

Vi hadde det mye morro med Bård Vegar da han var miljøvernminister. Som nåværende medlem i utenriks- og forsvarskomiteen slipper han heldigvis ikke unna før han trer av til høsten.

Changemaker har gleden a vært en betydningsfull pers historie til jubileumsfest lø markeres med pomp og pr Folkehøyskole! Vi snakker p

Are Kalvø

«Folk som engasjerer seg i for eksempel Changemaker er irritererande fordi dei minner alle oss andre om at vi kunne engasjert oss meir, vi også. »

«Når dere nå markerer et kvart århundre har jeg også en aldri så liten innrømmelse å komme med: Misunnelse er riktignok en av de sju tradisjonelle dødssyndene, men den 'Siggy'-kampanjen dere hadde gående for Sigbjørn Johnsen, den var det flere av statsrådene i Stoltenberg II-regjeringen som ikke ville hatt noe imot å bli utsatt for.»

Jonas Gahr Støre (A)

Hvem sier at man ikke kan bli venn med sine stalkere? Changemaker forfulgte Støre da han var utenriksminister, for å få strengere våpeneksport, og vi er fremdeles gode venner!

Års

M U E L

«Dessverre har vi langt igjen, og jeg vil takke Changemaker for deres utrettelige jobb med å minnes oss på at vi fortsatt er langt unna mål.»

Kari Kjønnaas Kjos (FrP)

Som leder av helsekomiteen på Stortinget fikk Kari overlevert en diger pille med ønskemedisiner i høst. Da innrømmet hun at vi jo hadde rett i at folk fortjener bedre tilgang på medisiner.

ASJON Sigbjørn Johnsen (A)

Innimellom trenger politikere å minnes på hvilken makt og muligheter man har som folkevalgt – og huske at de kan være heltene vi trenger. Denne tidligere finansministeren fikk derfor en fanklubb laget i sin ære!

NINGEN OSLO

«Kirkens Nødhjelp var fødselshjelper for Norges mest progressive og innflytelsesrike ungdomsorganisasjon for en rettferdig verden, og vi har fulgt dem gjennom av å invitere som har Nå blir vi barndom deg og ungdomstid. rson ilikeverdige organisasjonens familiemedlemmer i en mer ørdagmoden 1. juli relasjon.» i Oslo. 25 år skal

rakt på flotte Rønningen panoramautsikt over Oslo,

Satiriker Kalvø er en av disse som alltid unnskylder hvorfor de ikke kunne være engasjerte, og lot seg irritere av de som gadd å være engasjert. Selv om vi irriterer ham, vet vi at han digger oss.

«Det var ikke bare en stor glede å bli utsatt for 'Siggy-kampanjen', det ga også inspirasjon til det politiske arbeid generelt og med denne saken spesielt.

Dette er noe av det jeg bærer med videre i livet.»

Anne-Marie Helland

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Ble i 2001 kalt inn til utenriksministerens kontor. Han likte ikke Changemakers kampanje om norsk aidspolitikk og mente KN måtte rydde opp! Hun skjønte ingenting, for selvstendige var vi allerede da, om ikke formelt.

CHANGEMAKER 02/2017 17

TEMA solidaritet

Vekket engasjement. Etter at flere kvinner meldte seg til politiske verv og lederskapskurs siden Trump ble valgt, kan man spekulere i smitteeffekt på resten av verden.

Provosert til ny aktivisme?

Det virker logisk at et velfungerende og rettferdig demokrati er avhengig av aktivisme. Noen mener kanskje det blir for idealistisk, og til og med naivt til tider, men er det ikke aktivismen som beveger de store massene? Og som etterhvert fører til mer engasjement og flere opplyste borgere? tekst

& foto Emeline Pischedda

Litt som at demokratiet er avhengig av fri presse og ytringsfrihet, kan man også tenke seg at demokratiet er avhengig av aktivismen for at folket skal kunne bruke ytringsfriheten på en synlig måte, og praktisere et verdig folkestyre. Med vårt representative demokrati får folket muligheten til, og oppgaven med, å belønne gode politikere ved å fornye deres makt, eller straffe dårlige ved å frata dem makten.

Det hele bunner egentlig ut i valg og ansvarliggjøring. Vi må velge med omhu de politikerne som har størst sjanse for å bidra til velstand og sosial rettferdighet. Like viktig er det at vi klarer å ansvarliggjøre dem som ikke får til dette.

Mange kritikere av det moderne demokratiet mener at folket er for uinteresserte og uvitende til å benytte seg av det til dets riktige formål. Noen vil til og med hevde at de fleste av oss ikke engang er i stand til å bedømme politikernes påvirkning på samfunnet.

På en måte skjønner jeg hvorfor. En god,

CHANGEMAKER 02/2017 18

og dårlig, politisk jobb bruker lang tid på å påvirke et samfunn, og det virker ikke som om vi er tålmodige nok. Statsviterne Achen og Bartels, forfatterne av boken Democracy for Realists, forsket på velgeres politiske forståelse i flere tiår. De konkluderte blant annet med at vi velger politikere og partier ut i fra de økonomiske og sosiale tilstandene de siste få månedene før et valg.

Men trender er i ferd med å snu. Et utålmodig folk, som vil at ting skal skje raskt og problemstillinger enkelt skal kunne forklares, er vi nok fortsatt. Et nytt engasjement har imidlertid vokst frem i det siste, og flere og flere har gått fra å være politisk uinteresserte til å bli mer engasjerte.

En ny bølge aktivisme?

Et godt eksempel er fra USA 21. januar i år, dagen etter Donald Trumps innsettelse som president. Hele 400 000 mennesker deltok i kvinnemarsjen i Washingtons gater. Kvinner og menn marsjerte for å vise at Trumps dis-

Emeline Pischedda Studerte sist ved Nordic School of Photography, før det Peace and Conflict Studies ved Bjørknes Høyskole.

kriminerende politikk og utsagn ikke skulle bringe kvinner til taushet – tvert imot. Bevegelsen, som ble organisert på kun to måneder, inspirerte til over 600 kvinnemarsjer rundt om i verden. Spørsmålet er om denne solidariteten og entusiasmen vil vedvare?

Flere amerikanske statsvitere uttrykker at det enda er for tidlig å forutse om dette kommer til å vare. Det er ikke realistisk å forvente store politiske endringer i USA helt enda.

Dette skyldes først og fremst at motstanden uttrykker liberale ideer og verdier, mens det fortsatt er republikanerne som sitter med makten.

Denne og lignende bevegelser har likevel lykkes med å få mennesker til å føle seg mindre alene og mer forente. En slags politisk oppvåkning for mange. En allerede klar endring er veksten i antall kvinner som har meldt seg til politiske verv og politiske lederskapskurs siden Trump ble valgt.

I tillegg har prosjekter som Trump har truet med å kutte økonomisk støtte til, opplevd

økende støtte fra både enkeltindivider og sponsorer i tiden etter hans innsettelse som president. Et eksempel er Planned Parenthood, en ikke-statlig organisasjon som jobber for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. De siste månedene har de opplevd en flom av besøk på hjemmesidene sine, flere økonomiske donasjoner og nye frivillige.

I Norge har vi også sett en oppvåkning i politisk engasjement og solidaritet, særlig blant unge. I løpet av de siste tiårene har det nemlig vært en trend at de unge stadig brydde seg mindre og mindre. Helt siden top�punktet rundt 1960- og 1970-tallet, har de unges deltagelse og engasjement i politikk falt jevnt, uttalte valgforsker Johannes Bergh til forskning.no.

Men særlig etter 22. Juli 2011 begynte den tendensen å snu. På Rådhusplassen noen dager etter tragedien oppfordret Jens Stoltenberg til mer demokrati. Han oppfordret unge til å engasjere seg og til å bryseg. Til å delta i debatter, melde seg inn i organisasjoner og til å stemme.

Noen måneder senere, under lokalvalget høsten 2011, hadde unges valgdeltagelse steget med 11 prosent. Det viste seg senere at entusiasmen varte, og ikke kun var en midlertidig gnist av solidaritet. Høsten to år etter, under stortingsvalget i 2013, hadde både første- og annen gangs velgere fått en tydelig økning. I tillegg var økningen av engasjerte unge også å se i ungdomspartienes medlemstall – på tvers av det politiske spekteret.

Valgforsker Bergh mente vi kunne være optimistiske til denne tendensen, og at de unges økende engasjement i politikken er et viktig aspekt for å ha et sterkt demokrati i fremtiden.

Lytte til meningsmotstandere også

Et mindre heldig funn forfatterne av Democracy for Realist presenterte, er at det ikke bare er de uinteresserte og uvitende velgerne som skaper et problem for demokratiet. Også økt kunnskap om pågående politiske debatter gjør de fleste av oss dårligere til å vurdere politikkens langvarige effekt på samfunnet vårt. Selv de utdannede, velinformerte og engasjerte tar systematisk feil. Faktisk tar de mer feil. Den kategorien av mennesker er bare flinkere til å rasjonalisere sine politiske valg. Politisk preges vi mye av hvem vi identifiserer oss med.

Det forklarer i hvert fall hvorfor vi har flere ulike partier med ulike meninger. Alle i Regjeringen, eller dem som jobber i Norad eller i Redd Barna, er mest sannsynlig svært engasjerte mennesker, men politisk engasjement er ikke likhetstegn til riktig kunnskap om hva som langsiktig skaper velstand og sosial rettferdighet.

Klart vi må huske å engasjere oss, protestere, og melde oss inn i organisasjoner eller partier. Men for å vise demokratikritikerne at de tar feil, må vi nok alle bli flinkere til å lytte mer til de som har andre meninger enn oss selv, spørre oss selv hvor våre egne meninger kommer fra, og huske å gi nok plass til dem som er eksperter i sitt felt. Det vil føre til et mer effektivt og inkluderende demokrati som vil være i stand til å takle våres felles utfordringer.

Arbeid og miljø. Arbeidersak er også miljøsak. Natur og Ungdom og flere andre miljøorganisasjoner gikk i 1. mai-tog under parolen «100 000 klimajobber nå!».

Fire på første mai Mange engasjerte osloborgere marsjerte i hovedstadens sentrum 1. mai for bedre arbeidsvilkår og for å vise solidaritet med arbeidere over hele verden. Her er begrunnelser fra fire av dem: tekst

& foto Emeline Pischedda

Ylva Høsøien (19)

– Jeg går i tog både fordi det er en tradisjon på 1. mai og det skaper solidaritet og felleskap. Det er viktig å være bevisst på at vi ikke er et likestilt samfunn, og å vise at man er uenig i urettferdigheter som skjer i samfunnet vårt.

Marion Berntzen Koksvik (78)

– Jeg har gått i 1. mai-tog i over 70 år, siden 1946. Min far gikk siden 1920-årene. Da var det svært radikalt å gå i 1. mai-tog, og mange fotograferte dem. I dag er det ikke så radikalt.

– Jeg er veldig opptatt som kvinne av å være politisk bevisst, og bevisst over hva som skjer rundt om i verden. Det er fortsatt mange kvinner som ikke får muligheten til å være politisk aktive. Som for eksempel i Iran, som er de jeg gikk med og for i dag.

Markos Pizarro (39)

– 1. mai er en viktig dag. Det er en dag for arbeiderne, og det er viktig å komme ut og vise solidaritet med alle. Selv om man kanskje har en grei jobb og det går bra med en selv, så er det ganske mange der ute som trenger støtte. Derfor er det en viktig dag å møte opp på og vise solidaritet.

Zahra Aslrousta (46)

– Det er viktig for meg å vise solidaritet for folk i Iran, fordi mange i Iran ikke kan si det de vil, uten å bli fengslet eller henrettet. Derfor er det min plikt når jeg lever i frihet å være deres stemme, og si at vi vil at folk i Iran skal ha frihet og at vi er med dem.

CHANGEMAKER 02/2017 19

TEMA solidaritet

Et skille mellom «oss» og «dem» bidrar til et samfunn som ekskluderer fremfor å inkludere.

Dette kan føre til polarisering, radikalisering, ekstremisme.

Når solidariteten blir ekstrem Samhørighet og samhold ligger bak begrepet solidaritet.

Et begrep som for mange knyttes til noe positivt, da de fleste ønsker å være en del av et fellesskap. Men hva skjer når samholdet blir ekstremt og samhørigheten går på bekostning av andre? tekst

Vilde Emilie Østensen Bachelorstudent ved fred- og konfliktstudier på Bjørknes Høyskole.

Vilde Emilie Østensen

illustrasjon

Petter Bergundhaugen

Våren 2016 startet VG en lang reise blant nazister, fascister, islamhatere, nasjonalister og populister i 14 europeiske land. Reisen kalte de «det hvite raseriet». Selv kaller disse menneskene som ble portrettert seg for patrioter.

Patrioter bundet sammen av en samhørighet rundt sin egen kultur, som må beskyttes fra fremmede kulturer.

Det er ingen hemmelighet at den høyreekstreme bølgen som slår over Europa i dag kan knyttes opp mot islamismen som brer seg i Midtøsten. Islamismen som politisk ideologi har samfunnsbygging som overordnet mål.

Størst står tanken om å opprette «den islamske staten» – en stat der sharia legges til grunn for politisk, sosialt og kulturelt liv. Islamistene samles rundt sine verdier. Et felleskap som kritiserer det samfunnet populistiske patrioter sverger til. Høyrepopulisme og islamisme har alltid vært på kollisjonskurs, men i dagens samfunn ser disse motpolene ut til å drive stadig lenger fra hverandre. Det finnes mange former for ekstremisme og populisme, men i dag er det islamisme og høyreekstremisme som preger mediebildet. Både i Norge, resten av Europa og USA.

Når samhold blir ekstremt

Verden står i dag overfor en av de største flyktningestrømmene siden andre verdenskrig. En av årsakene til flyktningkrisen er Den Islamske Staten, heretter forkortet til IS, sine herjinger i Syria og Irak. IS har et felleskap som går til det ekstreme, fremmedkrigere fra hele verden reiser til Syria for å kjempe hellig krig for det samfunnet

CHANGEMAKER 02/2017 20

de ønsker å etablere. Et samfunn basert på sharia-lovgivning er så fjernt fra det samfunnet som er etablert i Vesten, og majoriteten i de vestlige statene fordømmer dette samfunnet på lik linje som IS fordømmer det vestlige samfunnet. Det er kanskje her fellesskapet hos IS står sterkest. Den vestlige verden fordømmer den ekstreme islamistiske tankegangen, deres handlinger, og sterkest av alt: frykten for at de skal klare å påvirke det godt etablerte, liberale demokratiske samfunnet. Frykten for å føle seg fremmed i sitt eget hjemland eller i sitt eget samfunn binder mange mennesker sammen.

Islamisme forbindes med terrorisme, og terrorisme er ikke et nytt fenomen. Likevel får det mer fokus enn noen gang i den vestlige verden, spesielt via medier med fokus på terrorfare innenfor egne grenser. Responsen er blitt å stå like sterke tilbake.

Det er blitt for lett å skjære alle over en kam. Når menneskene som flykter fra land som Syria, som ikke er en del av den islamistiske ideologien, de som er uten tilhørighet og som ikke er solidariske til IS, blir satt på sidelinjen uten tilgang på hjelp, fordi frykten er at de, fordi de er født og oppvokst utenfor Europas grenser skal påvirke Europa i en negativ retning, at de skal ødelegge kulturen vår. Dette fører til at vi velger å ikke være solidariske med de som er like redde som oss selv. Kanskje det dyrkes en holdning om at disse menneskene ikke deler vår følelse av samhold. Det skapes et skille mellom «oss» og «dem». Det er de samme skillelinjene som fant sted un-

FAKTA Ekstremisme

der andre verdenskrig, et scenario der samholdet Hitler skapte førte en hel verden ut i det ekstreme.

Ekstremisme handler om å innta en posisjon som skiller seg sterkt fra det som er vanlig i samfunnet, og hvor man samtidig mener det er greit å bruke vold for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål (SNL). Dette er en posisjon samfunnet burde se på som truende, for hva skjer når ekstremismen på den ene siden blir svart med en ny form for ekstremisme på den andre siden? Vi er i ferd med å etablere et samfunn der store deler av befolkningen føler det er nødvendig å ty til vold for å oppnå sine idealer. Denne store delen av befolkningen er solidariske ovenfor hverandre, uavhengig av om vi snakker om islamister eller høyreekstreme. Det eneste som er helt sikkert er at uansett hvilken side av saken man ser på kan samholdet til egen gruppe bli så ekstreme at det går i feil retning.

Et skille mellom «oss» og «dem» bidrar til at verden stykkes opp til samfunn som ekskluderer fremfor å inkludere. Dette er et vanskelig tema å reflektere over, men for at historien ikke skal gjenta seg selv er det viktig at vi er observante på hvordan vi ser på verden rundt oss.

kilde:

NRK Urix

•• I USA er det 437 ganger så stor sannsynlighet for å dø i trafik­ken som i en terroraksjon. Det er også dobbelt så stor sannsynlig for å dø i koalisjon med en hjort som i et terror­angrep.

•• I EU dør hvert år 30 000 mennesker i trafikken, 25 000 dør av antibiotikaresistente bakterier. 161 mennesker dør i terroraksjoner.

•• Det siste 16 årene har det vært en merkbar økning i antall terrordrap. Men det er betydelig færre terroraksjoner nå enn på 70 og 80-tallet. Bare en halv prosent av terrordrapene skjer i vestlige land.

•• Terrordrap skjer først og fremst i krigsområder. Syria, Irak, Afghanistan, Pakistan, Nigeria. De fleste som dør av terror er muslimer.

•• Det er ni ganger mer sannsynlig å bli drept av en politimann enn av en terrorist i USA.

«Hver gang Europa rammes av et terrorangrep, tenker vi først på IS. Men en studie av terror begått av enslige aktører viser at høyreekstremister har vært ansvarlige for like mange terrorhandlinger som ekstreme islamister.»

Fra VGs nettserie om «Det hvite raseriet».

CHANGEMAKER 02/2017 21

TEMA solidaritet

Midlertidig permanent. Bilete av Concrete Tent, ein permanent struktur som representerer det midlertidige ved å ha form som eit telt.

Tynn strek på kart, ikkje så tynn i Trudde du at arkitektar berre teiknar hus og hagar? Tru om igjen! Fleire arkitektkontor arbeider i dag med sosiale strukturar og komplekse politiske situasjonar. tekst

Maria Helena K. Nerhus foto Campus in Campus, DAAR

Arkitektar i dag treng ikkje å teikne eit einaste hus, men kan i staden vere ekspert på å fange opp relasjoner mellom enkeltmennesker, grupper og samfunn og ein fysisk situasjon. I denne artikkelen vert du introdusert for eit superkult arkitektkontor i Palestina.

Det er lett å teikne fine former på kart, men nokre handlingar har store konsekvensar. Trass i at linjal, blyant og handteikna kart var bytta ut med digitale verktøy oppstod det eit stort problem då linjer vart trekte for å definere territoria mellom Israel og Palestina under Oslo-prosessen i 1995. I røynda vart arealet innanfor linjene sjølv eit stort hol i lovverket, og bidreg fortsatt til å forsterke forskjella mellom dei to statene. Eit Arkitektkontor kalla DAAR, Decolozing Architecture Art Residency, lokalisert i Beit Sahour, Pa-

CHANGEMAKER 02/2017 22

lestina jobbar med, og rundt konsekvensane av kolonisering i nyare tid ved å blant anna skape sosiale knutepunkt i ein usikker kvardag. Ved å samarbeide med kunstnarar, lokalmiljø og studentar tilnærmar dei seg det politisk ustabile landskapet på ein uvanleg måte. Prosjekta deira er poetiske, men grundig fundert på undersøking og samtalar med ulike aktører i ulike sosiale posisjonar.

Konsekvensene av lovløs linjetrekking

I prosjektet The Lawless Line, oversett til Den lovløyse linja, arbeidde DAAR med å framheva dei katastrofale konsekvensane av linjene som vart dradd på kartet over Israel og Palestina under Oslo-prosessen. Inndelinga av dei tre geografiske områda som idag utgjer Palestina var laga i større skala,

Maria Helena K. Nerhus Til dagleg elev ved Bergen Arkitektskole.

det vil seie at ein ikkje tok hensyn til lokale forhold. Ein tenkte ikkje på om ein drog den raude linja over eit hus, ein hage eller skular.

Då innbyggarane måtte innrette seg etter dei oppteikna territoria støtte dei på utallege problem. Den raude linja som på kartet var ein millimeter tjukk vart i verkelegheita ei fleire meter brei gråsone som ikkje fell inn under noko lovverk. Ei linje det var lett å krevje rettar ut frå. Ei linje som skapte uro og konflikt. Ei linje som delte hus i to, der halve huset sto på palestinsk område og den andre delen på Israelsk område. Naturlig nok vart strid om huset, for kven eigde det eigentleg?

DAAR kartla og dokumenterte konsekvensar av denne grensesettinga, og I 2010 tilsette dei ein advokat for å føre deira sak i israelsk rett. Han skulle argumentere for at

FAKTA Israel / Palestina •• I 1993 vart fyrste del av ein lengre fredsavtale kalla Oslo-avtalen mellom Palestina og Israel signert. Det var fyrste steg i fredsprosessen.

•• Det andre steget av fredsprosessen forekom i 1993 då tre typar territorium innanfor Vestbredden vart definerte: Område A falt under Palestina, område B vart kontrollert både av Israelsk militære og sivile i Palestina, område C fekk Israel full kontroll over.

•• Nærmere 2000-tallet kollapsa fredsprosessen då spenninga mellom Israel og dei Palestinske myndigheitene forverra seg.

•• 20 år etter kunngjorde dei palestinske selvstyremyndigheitene, med presidenten i spissen, at dei ikkje lenger kjende seg forplikta til avtalen.

•• Under forhandlingane reiv Israel palestinske hus. Frå 1993 til utover 2000 vart 24 700 hus som opprinneleg var palestinske rivne fordi dei sto i grenselandet. Over 50.000 palestinere vart huslause.

•• Infrastrukturar vart ikkje tatt hensyn til i linjeoppteikninga, som skapte diskusjonar rundt til dømes vannforsyningar. Det Israelske militære krevde at alle vannressurser i arealet B skulle tilhøyre den Israelske stat. Ein måtte byrje med forhandlingar mellom Israel og dei palestinske myndigheitane som arbeider med vann (PWA) for å kunne å utvikle ein vannsektor i Palestina.

røynda rettsvesenet skulle gje gråsona status som uavhengig areal frå det andre soneinndelinga. Advokaten kunne fortelje at nesten alle sakene han arbeidde med omhandla lokale problem relatert til linja, men å argumentere for at heile linja var ein uavhengig sone var eit stort politisk steg, som han i byrjinga ikkje ville sjå seg villig til å gjennomføre. Han endra meining, og dei gjekk til retten. Ein rettssak dei neppe ville vinne, men som var eit steg i å synleggjere rota til mange konfliktar.

Eit parlamentsbygg delt på midten

Eit politisk initiativ som starta i dei optimistiske tidene i byrjinga av Oslo-prosessen, står igjen som eit sterkt symbol på fredsprosessen som ikkje klarte å føre fram. Det er den forlatne Palestinske parlamentsbygningen i Jerusalem. Den vart aldri teken i bruk, og prosjektet forfalt saman med håpet. I 2011 fant DAAR interesse for denne underfundige bygningen relatert til store ambisjonar. Grenselinja går rett igjennom bygningen. Største del av bygningsarealet liggpå Palestinsk-kontrollert område, men ein tynn stripe i gråsonen viser at det eine hjørnet kryssar Isra-

Kosta fram linja. Bileta vise Grenselinja vaska fram i regi av DAAR Decolonizing Architecture i 2011

Raud gråsone. Illustrasjon av den røde grenselinja, Bildet er funnet på DAAR Decolonizing Architecture sin heimeside.

elsk grenseland, trass i at Israelsk lov forbyr Palestinske politiske institusjonar i byen. Ein spekulerar i om det var ei strategisk plassering av bygget, men ein kan ikkje bevise det.

DAAR var Inspirert av den solidariske ryddeaksjonen på Tahrir-plassen i Kairo i 2011, der nabolaget gjekk ut og vaska, rydda og reparerte den offentlige plassen for å vinne tilbake det kollektive eigarskapet etter 18 dagar med opptøyar. Saman med 15 studentar og kunstnarar nytta dei same metode for å aktivisere befolkninga og invitere til nytt liv i den døde parlamentsbygninga. Nøye og med omhug måla dei opp linja i 1:1-målestokk, for så å ta fatt i kosten og koste fram linja i alt støvet. Resultatet viste ei klar, lys og rein linje, i kontrast til haugane av restematerialar etter byggeprosessen og ti år med haugar av oppsamla søt og lort. Denne gesten skapte ein sterk visuell framstilling, og tok opp igjen eit ønske og eit behov for å få ei felles politisk forsamling for alle palestinarar.

Eit fast telt som symboliserer tryggleik

Om ein palestinar dreg frå huset sitt i område B vert det overtatt av ein Israelsk fami-

lie. Mange år med okkupasjon, riving av hus og usikkerhet har ført til fleire palestinske flyktningleirar. Det å bu i ein flyktningleir byr på utfordringer. Mange palestinarar tenker at flyktningeleiren er ein midlertidig ventestasjon før ein tek toget til neste stasjon eller kan dra heim igjen, men i mange tilfelle vert prosessen dradd ut over mange år, kanskje ut over generasjonar. Det midlertidige vert med tida det faste og kjente. Då er det viktig å skape verdi og ein gjevande kvardag innanfor dei rammene ein har. Eit slikt prosjekt som DAAR har heiter Concrete Tent, eller Betongtelt på godt norsk. Ved å bygge ein lett teltkonstruksjon av eit statisk materiale som betong vert prosjektet eit sterkt symbol på det paradoksale med den permanente midlertidigheita.

Det uflyttbare teltet fungerer som ein open plattform for lærdom, og har fått ein lokal eigenverdi som samlingspunkt for debatt og refleksjonar. Konstruksjonen er eit fast tilbod i ein usikker situasjon, ein stad for, her og no, å samlast for å dele draumar og nyskapande idear.

CHANGEMAKER 02/2017 23

TEMA solidaritet Gode vibber. – Min aktivisme, spesielt � med bloggen, har gått over til å bli løsningsorientert, sier matblogger og veganer Mia Frogner. Hun sprer gode, grønne vibber til flere tusen lesere daglig.

– Nå har jeg grillet brokkoli på hjernen…

Matblogger Mia Frogner får folk til å ta grønnere valg gjennom lystbetont og velsmakende aktivisme.

Ispedd litt vrangpeisdetektivisme. tekst

Ingvild Telle

foto

Ingvild Telle & Mia Frogner

«Og så bare blander du resten i en gryte og lar det koke i 20 minutter.» Åh, som vi i Changemaker digger de styremøtevennlige, lokallagvarmende og årsmøtemettende oppskriftene fra Green Bonanza. Daglig sprer matblogger Mia Frogner (31) gode, grønne vibber til flere tusen lesere daglig.

– For meg henger solidaritet sammen med at alle valgene jeg tar, store eller små, har noe å si. Enten for dyrene, miljøet eller for andre mennesker, sier bloggeren.

Kunnskap

Da hun selv som 18 åring bestemte seg for å bli vegetarianer var det ikke like lett å opprettholde et variert og sunt kosthold. Men hey, hvem har vel et godt kosthold gjennom studietiden?

– Jeg husker da de første veggisbloggene begynte å komme, og jeg tenkte «Kan man blogge om det?!?». Nå derimot, finnes all informasjonen ute på internett. Det er ikke lenger et vanskelig valg å ta, sier en fornøyd Mia, som selv gav ut kokebok i høst, og som har bestemt seg for at bloggen denne sommeren skal handle om grilling og is.

– Samtidig har det skjedd endringer i samfunnet. Folk snakker om miljø, klima, politikk og det grønne skiftet, og folk begynner å virkelig skjønne sammenhengen, både i forhold til mat og til forbrukermakt.

– Hvis man begynner å velge det som ikke nødvendigvis er minste motstands vei for seg selv, men heller tar gode valg, så ser man at det er mulig å bidra til at noen andre kanskje får det blitt bedre, sier Mia. Men det er ikke

CHANGEMAKER 02/2017 24

alltid like lett. Det innrømmer hun. Velger du økologiske tomater, for eksempel, ender du gjerne opp med tre ganger så mye plastemballasje. Og det er jo ikke bra for miljøet. Så hva gjør man da?

– Jeg tror man må starte et sted, gjerne med de matvarene du bruker mest, og så gå det litt i sømmene. Vær litt vrangpeisdetektiv.

(En person som henter frem detektiven i seg, og som tør stille spørsmål ved det «selvfølgelige». Det kan være litt vanskelig, derav navnet vrangpeis.) Finn ut hvor det kommer fra og hvilke konsekvenser produksjonen har, oppfordrer hun med et smil.

Vanskelig

Før jul bestemte Mia og kjæresten seg, som da hadde vært vegetarianere i over 10 år, å bli veganere. Det vil si at de nå kun spiser mat fra planter. Hun er glad for at valget føltes naturlig, og ikke så radikalt som da hun var 18 år. Og det er jo bra; man er ikke lenger en udusjet raddis med piggtråd som skolisser bare fordi man velger annerledes i matveien.

– Min aktivisme, spesielt med bloggen, har gått over til å bli løsningsorientert. Vi kjenner til problemene med at vi kaster for mye mat og plast, men det må være lystbetont for at folk skal ville gjøre en endring, sier Mia. – Er det noe Changemakere også kan gjøre for å skape gode, grønne vibber?

– Jeg tror det beste man kan gjøre er å være gode forbilder. Inviter på grytekalas, veggisfest eller grillfest, foreslår hun. Server gjerne grillet brokkoli.

– Og is!

Linsegryte med curry, kikerter og poteter 1 gul løk 1 gulrot 1 ss finrevet ingefær 1 kinahvitløk / 3-4 hvitløksfedd 1-2 ss hot madras currypulver 1 boks grovhakkede tomater 1 liter vann eller kraft 2 dl røde linser, tørre 1 boks kokte kikerter 500 gram potet Salt Nøytral olje Finhakk løken, og la den surre i nøytral olje i en god, tykkbunnet gryte. Rasp gulrot på grov rasp, og la den surre sammen med løken. Finrasp eller finhakk ingefæren, ha i gryten og la det surre i 3-4 minutter. Ha deretter oppi 1 spiseskje currypulver. Ha deretter oppi en boks med tomat, en liter vann eller kraft, samt tørre røde linser. La det koke opp, rør godt så ikke noe fester seg i bunnen av gryta, og ha deretter oppi skylte kikerter og poteter skåret i terninger. La det hele koke opp, og småkoke i rundt en halvtime. Server gjerne med en rømmeklatt, en klype salt og litt chilliflak på toppen.

Gjensyn med Tre tøffe fra Torbjørn Changemakerkoordinator 2011-2014 Torbjørn hadde e fast magasin spalte i tiden han var ansatt, og quizen hans er veldig tøff!

3 dl frosne bær 0,5 dl hvitt sukker 0,5 ts malt kardemomme 3 dl 100% kokosmelk (to små bokser) Ha bær, sukker og kardemomme oppi en gryte på lav varme. Om bærene er frosne knuser du de lett med en sleiv slik at de blir i mindre biter, om de er friske deler du de i skiver med en kniv først. La alt smelte sammen, samtidig som det blir igjen noen biter av hele bær oppi.

Varm opp til sukkeret har smeltet.

Ta kokosmelken over i den varme gryta, og rør forsiktig rundt til alle klumpene har smeltet. Hell alt over i en kanne med helletut, og fordel det i isformene. La isen stå i fryseren til den er frossen. Bør spises i løpet av et par dager, holder seg opptil en uke.

1. Changemaker har hatt 12 valgte ledere, og det er ingen overraskelse at det er flest kvinner. Men har Changemaker hatt flest mannlige ledere eller flest ledere med navn Ingrid?

2. Changemaker har hatt minst 89 forskjellige lokalgrupper (en gruppe telles bare en gang, selv om den har blitt startet opp på samme sted flere ganger). Hvilke to fylker har hatt flest lokalgrupper?

3. Det har vært Changemakergrupper i mange andre land enn Norge, deriblant Island, Ungarn, Nederland, Den dominikanske republikk og Kambodsja. Ranger disse landene etter areal, fra størst til minst.

Svar: 1. Flest med navn Ingrid. To menn (Jens AasHansen og Markus Nilsen Rotevatn) og tre Ingrid (Stolpestad, Næss-Holm og Aas Borge) 2. Akershus og Hordaland, med 11 lokagrupper hver. 3. Kambodsja, Island, Ungarn, Den dominikanske republikk og Nederland

Kokosmelk-is med bær og kardemomme

Jubileumsspilleliste Celebration – Kool & The Gang Hang With Me - Robyn We Are Family – Sister Sledge Green Light – Lorde Celebrate – Anderson .Paak Entertainment - Phoenix Come On Eileen – Dexys Midnight Runners We Can’t Stop – Miley Cyrus Twist And Shout – The Beatles

CHANGEMAKER 02/2017 25

lederen

Lederen tekst

Tuva Krogh Widskjold

foto

Changemaker

Kjære Changemaker, Media forteller oss at Trump har sittet mer enn hundre dager i Det Hvite Hus, at Kim Jong-un i Nord-Korea viser sine militære muskler, og om økende nasjonalisme i Europa. FN melder at tørken i Somalia er den verste på over 70 år, i Jemen bombes skoler og sykehus, og i Norge får en Brennpunkt-dokumentar nordmenn til å spytte på tiggere. Det er noe som ikke stemmer, for tallene sier at flere barn overlever, flere går på skole og i april gikk nesten 200.000 frivillige og helsearbeidere sammen om å vaksinere barn under fem år mot polio i tretten afrikanske land.

Det er langt fra prøvesprengninger i Nord-Korea til nordmenn som spytter på tiggere, men det er også viktige fellestrekk – frykt. Vi lever i en tid der beslutningstakere og medias retorikk skaper et unyansert bilde av verden og bygger opp under vår fremmedfrykt. Det er en skummel retorikk som historisk sett har rettferdiggjort de mest grusomme handlinger og som avleder fokus fra de grunnleggende utfordringene i samfunnet. Istedenfor å stanse norsk våpeneksport til landene som bomber i Jemen og holder tilbake nødhjelpssendinger, og istedenfor å hindre finansstrømmene fra å tappe utviklingsland for milliarder som kunne vært brukt på helse og utdanning, er det de mest sårbare i samfunnet som får skylda.

Det er noe som ikke stemmer, for vi kjenner de grunnleggende årsakene til urettferdighet og fattigdom.

Med bildet media og våre folkevalgte tegner, er det ikke rart at i Norge er ungdom den aldersgruppen som har minst tro på fremtiden. Få ting skaper så mye apati som det å tro at ting blir verre uansett hva vi foretar oss.

Samtidig er det få ting som er mer behagelig for de som tjener på dagens urettferdige strukturer enn at vi tror at det ikke nytter å jobbe for endring. Verden er mer enn rik nok på ressurser, de er bare ulikt fordelt. Urettferdigheten reproduseres gjennom urettferdige strukturer.

Det er noe som ikke stemmer, for disse strukturene er laget av oss mennesker, og derfor er det vi mennesker som kan gjøre noe med dem.

Du er viktig! Viktig for å vise at det nytter – og viktig for at vi kan forandre verden!

Vi sees til aksjon, politiske diskusjoner, Changemakers 25-års feiring, sol og is-spising på tidenes sommerSNU!

CHANGEMAKER 02/2017 26

«Det er noe som ikke stemmer, for disse strukturene er laget av oss mennesker, og derfor er det vi mennesker som kan gjøre noe med dem.»

Ny ledertrio. Håvard Skogerbø, Tuva Krogh Widskjold og Embla Regine Mathisen.

Nye nestledere tar over roret På årssamlingen ble den nye ledertrioen valgt. Tuva ble gjenvalgt som leder, og med på laget som nestledere er Embla Regine Mathisen og Håvard Skogerbø. Det ble også bestemt at Changemaker skulle bli selvstendig, så denne gjengen har et spennende år foran seg!! Men hva tenker de selv? tekst

Marthe Jæger Tangen

foto

Changemaker

Grattis som nestledere!

Er det noe spess dere ønsker å gjøre når dere tar over roret som nestledere?

Håvard: Først å fremst sørge for at Changemaker fortsetter det gode arbeidet vi driver med i dag. Samtidig er det en del ting vi nok kan gjøre bedre, og når er vel bedre å fikse opp i sånne ting enn nå som vi er selvstendig.

Embla: Jeg gleder meg veldig for å se hvordan alt blir nå som vi (endelig) er selvstendige! Og så håper jeg at vi kan jobbe godt for å styrke våre flotte lokalgrupper!

Hvordan ble engasjert i organisasjonen?

Håvard: Jeg deltok på utvekslingsprogrammet Communication for Change rett etter videregående, og skjønte gjennom det at dette var stedet for meg. Jeg har aldri møtt så mange dyktige og nerdete folk som i Changemaker hverken før eller siden, og å forandre verden har sjelden vært like spennende og gøy som her.

Embla: Sjukt enig med Håvard! Koste meg sånn på mitt første SommerSNU at jeg dro rett hjem til Tønsberg og var med å starte en lokalgruppe der.

Hva var deres første inntrykk av Changemaker?

Håvard: Mitt første møte med CM var på SommerSNU i 2011. Jeg var CFC-er og syntes

egentlig det meste var ganske sært og veldig internt. Men likevel veldig koselig, og det ble snakket om veldig mye spennende. Så ble jeg gradvis mer og mer hekta.

Embla: Jeg startet et år senere med SommerSNU i Kvitseid. Jeg kom dit uten å vite noe særlig om hva CM var, og jeg ble helt frelst! Jeg opplevde alle som utrolige dyktige og inkluderende, og skjønte kjapt at jeg hadde skikkelig lyst til å bli aktiv i organisasjonen.

Apropos, hva gleder dere mest til med årets SommerSNU?

Håvard: Gleder meg kanskje aller mest til Jubileumsfesten, der unge og gamle Changemakere kommer sammen og ser tilbake på alt det kule vi har gjort. Og kampanjelansering selvfølgelig, det blir nok tidenes høydare.

Embla: Det han sa! Det blir skikkelig hyggelig å se både gamle og nye changemakere sammen for å feire at vi er 25 og myndig.

Kom, kom!

Hva tenker dere om Changemakers selvstendighet? Hva innebærer det for dere?

Håvard: Jeg er jo like gammel som CM, så det hyggelig at organisasjonen er blitt mer selvstendig enn det jeg er. Neida, men det er veldig stort at Changemaker er blitt selvstendig og endelig får stå på egne ben. Jeg tror det kommer til å by på mange spennende og nye

utfordringer, også som vi og organisasjonen ikke har vært borti før, men det gjør det bare enda morsommere.

Embla: jeg syns det er helt utrolig spennende, og også veldig stas. Det er ingen tvil om at vi nå går inn i en ny tid, som bringer med seg masse nye utfordringer. Jeg gleder meg til å se hvordan vi får løst alle små fartsdumper vi møter på veien!

Hvis dere kunne vervet hvem som helst til Changemaker, hvem ville det vært?

Håvard: Litt usikker på hva som ville vært best, å verve noen som ville vært en god ambassadør for CM eller å verve noen som kunne fått utbytte av litt mer kunnskap. Trump hadde nok hatt godt av litt Changemaker-perspektiv, det samme med Sylvi Listhaug eller Christian Tybring-Gjedde her hjemme. Ellers, kanskje Are Kalvø, det er litt for lite ironi og sarkastisk humor i Changemaker. Miley Cyrus og et par andre burde kanskje vært æresmedlemmer for deres bidrag til høy allsangfaktor på SNU. Embla: Miley har nok definitivt fortjent å bli æresmedlem! Jeg skulle likt å få verva Geir Haoy, sjefen i Kongsberg Gruppen, så han kunne fått litt perpektiv på den eksporten de driver med.

CHANGEMAKER 02/2017 27

Lokalgruppa Swag. De er ikke bare engasjerte, � men har også stilen og swaggen på plass. Fra venstre: Jannicke Mailén, Synne Elise Voldum, Sunniva Bjerkeengen og Markus Rognlien.

Klare for å ta Changemaker med storm!

I denne jubileumsutgaven av magasinet har vi snakka med mange gamliser. Nå er det på tide å snakke med noen nye! For Changemaker vokser seg større med fire nye lokallagsgrupper. Et eksempel er den nyoppstarta lokallagsgruppa på Toten. Møt de nye Changemakerne Synne Elise Voldum, Sunniva Bjerkeengen, Markus Rognlien, Jannicke Mailén og Malin Aaslund! tekst

Marthe Jæger Tangen foto Changemaker Toten

Hvem er dere, og hva gjorde dere nysgjerrig på Changemaker?

– Vi er en god og engasjert gjeng fra Vestre Toten som har et brennende engasjement for politikk. Det som gjorde oss nysgjerrige var tanken om å kunne forandre verden. Vi synes alle verden er utrolig urettferdig, og ved nettopp å engasjere seg, kan vi gjøre noe med urettferdigheten!

sentralstyret i Oslo. Av dem kan man få svar på alt man lurer på.

Hva ønsker dere å gjøre som lokallag?

– Vi ønsker å engasjere oss sammen. Vi vil oppnå mye og påvirke politikk. Sammen får vi det til! Vi har blant annet snakket om å jobbe mot forskjeller mellom etniske norske og ikke-etniske norske, og jobbe mot nettmobbing.

Hvordan startet dere et helt nytt lokallag? Har dere noen tips til andre som har Hvorfor valgte dere å engasjere dere i lyst til å gjøre det samme? akkurat Changemaker?

– Vi startet et helt nytt lokallag ved å samle sammen en gjeng som var interesserte i utviklingspolitikk. Deretter ble vi medlemmer i Changemaker på nettsidene, og sendte en mail til medlemskonsulent Alexandra. Etter å ha blitt et lokallag møttes vi og fant ut hva vil ville gjøre og hva vi skulle stå for. Så satte vi opp en plan over aktiviteter og aksjoner vi skal gjennomføre for en stund fremover.

– Det beste tipset vi har er å ikke starte med så altfor mye med en gang. Dersom man tar seg «vann over hodet», kan gruppen fort miste interessen. Man må bare holde engasjementet oppe. Det er også mye god hjelp i

CHANGEMAKER 02/2017 28

– Fordi Changemaker er den organisasjonen som jobber med akkurat det vi synes er viktig å jobbe med - nemlig urettferdighet! Vi ønsker en mer rettferdig verden med mindre forskjeller. I tillegg så møter man mange nye venner, her får man venner for livet som engasjerer seg i akkurat det samme som deg! Vi i lokallagsstyret i Toten har blitt som en liten familie.

Hvis dere skulle verve hvem dere ville til Changemaker, hvem ville det vært?

– Vi vet at hver enkelt person kan gjøre en forskjell. Når vi jobber sammen, kan vi opp-

nå forandring - mindre urettferdighet og ulikhet. Dersom vi verver flere personer, får vi gjort enda mer. Derfor kunne vi ha vervet hvem som helst dersom de har det samme brennende engasjementet som resten av oss i Changemaker. Hvem vil vel ikke ha en mer rettferdig verden?

Hva betyr solidaritet for dere?

– Vi setter solidaritet veldig høyt. Vi har en samhørighetsfølelse både i gruppen og til sentralstyret. Det er viktig å føle seg som en del av en stor gruppe. Samhørigheten gjelder også som en del av verdens populasjon. Alle mennesker i verden fortjener de samme rettighetene. Derfor betyr solidaritet veldig mye for oss.

Skal dere på sommerSNU? Isåfall, hva gleder dere mest til og hva håper dere å få ut av det?

– Alle vi i CM Toten har planer om å reise på sommerSNU. Vi gleder oss veldig mye til å bli kjent med flere folk som er engasjerte i utviklingspolitikk og til å bli bedre kjent med Changemaker!

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til changemaker@nca.no Changemaker Tromsø

v/ Kaisa Rundberg Tel: 468 40 250 E-post: kaisarundberg@gmail.com

Changemaker Bodø

v/ Solveig Hunstad-Haugland Tel: 468 40 250 E-post: changemakerbodo@gmail.com

Changemaker Trondheim Ung v/ Miriam Namtero Kibakaya Tel: 417 64 067 E-post: miriamnamtero@gmail.com

Changemaker Kristiansund v/ Marte Hansen E-post: marteifon@gmail.com

Changemaker Volda/Ørsta

v/ Astrid Elise Barmen Tlf: 905 49 644 E-post: changemakervolda@gmail.com

Changemaker Nordfjord

v/ Markus Frislid Tel: 959 06 537 E-post: markmus_frislid@hotmail.com

Changemaker Nordhordland

v/ Andreas Krossøy Tel: 466 97 248 changemaker_nordhordland@hotmail.com

Changemaker Bergen Student

v/ Ayla Kristine Skarli Tel: 974 11 648 E-post: bergenchangemaker@gmail.com

Changemaker Fyllingsdalen

v/ Ingrid Rustand Tel: 412 10 301 E-post: cm_fyllingsdalen@hotmail.com

Changemaker Trondheim student Kontakt Alexandra på alexandra@chagemaker.no hvis du og dine venner vil drive gruppa videre!

Changemaker Lillehammer v/ Line Sektnan E-post: line@sektnan.no

Changemaker Ringsaker

Changemaker Hamar

v/ Erlend Reigstad Tel: 934 79 496 E-post: erlend.rgstd@gmail.com

Changemaker Toten

v/ Synne Elise Skjølås Voldum E-post: toten.changemaker@gmail.com

v/ Sander Krokengen Tel: 962 34 406 E-post: sanderk00@hotmail.com

Changemaker Oslo Student

v/ Une Solheim Tel: 918 58 627 E-post: changemaker.student@gmail.com

Changemaker Kvitsund

v/ Mary-Amanda McGowan Albretsen Tel: 959 35 714 maryamanda.albretsen@dabb.no

Changemaker Ås Ung

v/ Sigrid Thiis E-post: sigridth12@gmail.com

Changemaker Ås Student

v/ Sonja Servan E-post: changemaker.nmbu@gmail.com

Changemaker Oslo Ung

v/ Maud Thorstensen Tlf: 476 614 47 E-post: osloungcm@gmail.com

Changemaker Sarpsborg

changemaker.sarpsborg@gmail.com

Changemaker Stavanger

v/ Kaja Hivand Hiorth Tel: 467 95 308 E-post: stavanger.changemaker@gmail.com

CHANGEMAKER 02/2017 29

Sommerleir for solidaritet Changemaker sin sommerleir er hjertet til Changemaker, fordi den er gjennomsyret av solidaritet. tekst

Hanna-Marie Titland Sørensen foto Changemaker

Solidaritet med medlemmer

Det kan være tøft å traske rundt på bygda eller i byen alene og prøve å gjøre en forskjell. Men, på sommerleir kommer alle Changemakere fra hele landet sammen. I en liten uke møter du andre ungdom som også brenner for en bedre og mer rettferdig verden, og du kommer garantert til å dra hjem med et styrket engasjement! Hvert medlem bidrar til den store potten som utgjør Changemaker sin påvirkningskraft og styrke. Bli med på sommerleir for å møte de andre Changemakerne som også ønsker å gjøre verden bedre!

Solidaritet med Changemaker-organisasjonene

Sommerleiren til Changemaker heter SommerSNU. SNU står for Sør-Nord-Utviklingsseminar, fordi formålet med leiren er å snu verden på hodet! Changemaker ønsker at vi i Norge og den rike delen av verden må se ting fra fattige mennesker perspektiv. For å kunne se verdens fra dette perspektivet trenger vi å høre på Changemakere fra land i sør. På sommerleiren kommer vi til å ha flere verksteder hvor alle får mulighet til å snakke, og vi kan vise solidaritet og skape vennskapsbånd med ungdom fra resten av verden. Changemakere fra Kambodsja, Kenya, Mali, Finland og Danmark vil fortelle om sitt perspektiv på å forandre verden - fra et annet ståsted, men med samme mål som oss.

Solidaritet med mennesker på jorda

I bunn, som et stødig fundament for alt vi gjør i Changemaker, ligger solidaritet mellom alle mennesker. Alle mennesker er like mye verdt, og fortjener at vi sammen jobber for rettferdighet. På SommerSNU kan vi finne konkrete måter å bruke solidariteten på i praksis. De politiske utvalgene i Changemaker vil holde verksteder om hvordan vi kan opprette et rettferdig skattesystem, hvordan vi kan bedre verdens globale helse, og hvordan internasjonal handel kan brukes til å bedre klimaet - ikke gjøre det verre. På denne måten kan du dra hjem med konkret kunnskap som kan føre til handling. Samtidig som du lærer mye nytt og får nye venner kan du også benytte anledningen til å lære deg en ny aktivitet som klatring, dans eller yoga. Etter fem dager på sommerleir kommer du til å dra hjem brunere, med nye vennskap og masse engasjement og kunnskap som skal til for å forandre verden! Vi sees på SommerSNU!

Les mer og meld deg på her: bitly.com/sommerleir2017 Har du spørsmål? Kontakt organisasjonskonsulent Alexandra på alexandra@changemaker.no

Oppslagstavla

�

Jubileumsboka er her!

Fortsatt ikke skaffa deg jubileums­ boka? Da er det på tide! Boka koster 250 kroner, og for det får du 150 sider med godbiter fra Changemaker sin historie. Du kan kjøpe boken ved å Vippse til 2426 eller overføre til kontonummer 1594 22 85849.

Det er viktig du skriver navnet ditt og Changemakerbok i meldingen.

Boken kan hentes på kontoret til Changemaker eller på Changemakers sommerleir. Dersom du ønsker å få tilsendt boka må du oppgi adresse og betale frakt selv.

Changemaker har fått eget organisasjonsnummer!

Fredag 21. april vedtok Changemakers årssamling formell selvstendighet fra Kirkens Nødhjelp. Forholdet mellom moder- og ungdomsorganisasjon skal istedenfor bli regulert av en samarbeidsavtale som ble signert 24. april. Løsrivelsen trer i kraft fra 1.juni.

Changemaker vil fortsatt være ungdomsorganisasjonen til KN, men får eget organisasjonsnummer og juridisk ansvar for organisasjonen.

Kalender Hold av disse datoene!

24. juni Kirkens Nødhjelp feirer 70 år

på Youngstorget i Oslo 28.6-2.7 SommerSNU, sommerleir på

Rønningen Fhs, Oslo 1. juli

Rumpetaske for rettferdighet!

På SommerSNU skal den kommende hovedtemakampanjen endelig lanseres! Alle hjerter gleder seg, og Changemakere over hele landet gjør seg klare til å jobbe for skatterettferdighet.

På SommerSNU skal får du lære mer om kampanjens innhold, hvordan beslutningstakere kan stanse ulovlig kapitalflukt, og ikke minst: fråtse fresht kampanjestæsj. Viss du ikke klarer å vente, kan du sikre deg et kampanjekit allerede nå, og få en komplett pakke som kan hjelpe deg til å forstå problemet og løsningene bedre, og være blant de første på SNU som får gå med det kuleste Changemaker-tilbehøret: rumpetaske for rettferdighet! Gjør som Julie Bergan, slipp løs hipster-aktivisten i deg, bestill kampanjekitet ved å sende en mail til petter@changemaker.no og meld deg på SNU. Vi sees!

Jubileumsfest på SNU

10. aug Changemaker starter opp

igjen etter sommerferien.

Takk for en flott nestlederduo!

I et helt år har disse to fantastiske damene organisert, administrert, slukket branner og skapt stemning sammen med superleder Tuva i Changemakers arbeidsutvalg. Vi bøyer oss i støvet! Ord kan knapt beskrive jobben som er lagt ned i jobben dere har gjort. Som ledertrio gir dere fra dere et solid Changemaker som tør å tenke nytt, og likevel står for kjerneverdiene våre. Bak dette ligger det mer hardt arbeid fra dere enn det nesten er mulig å fatte. TAKK! (Hold gjerne kontakt med Ane og Mina på Facebook, Instagram eller via postkort! Da blir de gla’!)

Ny vervepremie: caps!

Bli sommerens kuleste med Changemaker-capsen! Det eneste du trenger å gjøre er å verve to venner til å bli med i verdens beste ungdomsorganisasjon. For mer informasjon om verving og premier, besøk changemaker.no/verve

CHANGEMAKER 02/2017 31

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavs Plass 0130 Oslo

Års

M U E L I B U J INVITASJON Changemaker fyller 25 i år og det skal naturligvis feires! Nye og gamle changemakere er velkomne til festen som finner sted 1. juli under SommerSNU på Rønningen Folkehøgskole i Oslo. Mer om sommerleir og jubileumsfest på changemaker.no/kalender.

1. JUL RØNNINGEN OSLO

Fortsatt ikke sikra deg jubileums­boka?

For 250 kroner får du 150 sider med godbiter fra Changemaker sin historie! Vipps til 2426 med navn og «changemakerbok» i meldingen. Mer informasjon på side 31.

Changemaker har gleden av å invitere deg som har vært en betydningsfull person i organisasjonens historie til jubileumsfest lørdag 1. juli i Oslo. 25 år skal markeres med pomp og prakt på flotte Rønningen Folkehøyskole! Vi snakker panoramautsikt over Oslo, meksikansk meny, gjensyn med unge og ikke så unge changemakere og historisk underholdning! Vi snakker stemning og feiring av 25 år med verdensforandring!

Det koster 150 kr per person å delta. Barn gratis. Har