Issuu on Google+

Vekst for ungdom Vekst for ungdom handler om å arbeide med ungdom. Når du som BUA skal arbeide med ungdom, vil det gjerne være innenfor det frivillige organisasjonslivet, i ungdomsklubb, som elevassistent i den videregående skolen eller med ungdom som har en funksjonshemning. Det finnes også mange andre arbeidsplasser hvor man arbeider med ungdom. Det kan være arbeid innenfor rusomsorg eller på ulike ungdomsinstitusjoner. Utekontakten jobber også direkte rettet mot ungdom. For å kunne få jobb innenfor disse områdene kreves det høyskoleutdanning eller relevante fag fra universitet. Mange av disse arbeidsplassene krever også at du må være over en viss alder. Dette må du sjekke. Vi har her samlet fagstoff som er knyttet til ungdom i alderen tolv til atten år. Du skal ved hjelp av en kombinasjon av teori, erfaringer og oppgaver bli kjent med typiske trekk ved ungdom og typiske arbeidsoppgaver for en BUA. Oppgavene er knyttet til det praktiske arbeidet, og vi har laget oppgaver som vi håper kan gi deg inspirasjon til undring og refleksjon. Oppgavene gir deg mange spennende innfallsvinkler for læring: Vi har lagt vekt på ulike metoder, som å lage brosjyre, veggavis, modeller, utstillinger, tegneserie, intervjue fagpersoner i arbeidslivet m.m. I tillegg har vi lagt inn lenker til aktuelle hjemmesider på Internett. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke er ansvarlig for innholdet eller varigheten av disse eksterne nettsidene. Når du jobber med oppgavene, er det viktig at du tenker tverrfaglig. Det betyr at du må besvare oppgavene med fagstoff fra alle de tre programfagene der det er naturlig. Etter hvert som du får mer kunnskap innenfor de ulike programfagene, vil du kunne gjøre nye og bedre refleksjoner om det arbeidet du utfører og den teorien du benytter til å begrunne arbeidet med. Vekst for ungdom vil passe godt for deg som har arbeidslivserfaring i Prosjekt til fordypning. Vårt mål er at dette nettstedet skal forberede deg og gi deg gode kunnskaper og innsikt i hva det vil si å jobbe som barne- og ungdomsarbeider. De fleste av oppgavene er knyttet til arbeid i ungdomsklubb. Det er fordi det er i klubbvirksomhet du kan få mulighet til mer selvstendig jobbing, og det er der du vil bli mer delaktig i planlegging og tilrettelegging. Oppgavene er knyttet til målene i fagplanen for Vg2 og Vg3 for barne- og ungdomsarbeiderfag. Det er ikke tenkt at du skal gjennomføre alle oppgavene i heftet mens du går på Vg2. Derfor håper vi at nettstedet vil være en ressurs for deg også mens du går på Vg3. Vi ønsker deg lykke til!

CAPPELEN DAMM


Om å arbeide med ungdom

Å arbeide med ungdom krever at du er interessert i ungdom og at du kan gi emosjonell kontakt og støtte. Når du jobber i en ungdomsorganisasjon eller en fritidsklubb, skiller dette seg fra ungdommenes forhold til hjem og skole. I fritiden er det ikke samme krav og forventninger til prestasjoner som det er i skolen eller fra foreldre. Akkurat dette kan gjøre det lettere å oppnå tillit og fortrolighet. Å være et medmenneske og en omsorgsperson er like viktig i arbeid med ungdom som i arbeid med barn. Å arbeide med ungdom innebærer at du må bygge opp tillit mellom deg og de unge. 1. Hva må til for å oppnå tillit mellom deg og de unge? Å være til stede og samtale med de unge er en av de viktigste oppgavene du har når du arbeider i klubb. 2. Hvordan vil du definere en god samtale mellom en klubbansatt og en ungdom? 3. Mange ungdommer i aldersgruppa 12–18 år har ofte behov for noen å prate med. Hvordan vurderer du din rolle som en voksen samtalepartner? Skriv ned tankene du har om dette, og diskuter det eventuelt med de andre i klassen. I den tiden du skal være lærling i klubb, vil du nok kanskje oppleve at det kan være ganske forvirrende hvilken rolle du skal ha i klubben. Du vil kanskje bare være ett år eldre enn enkelte av klubbmedlemmene. Som lærling eller BUA skal du være en voksen, du er ansatt og ikke medlem. 4. Hva innebærer det å være voksen og ansatt i klubb? 5. Hva legger du i begrepet å være en troverdig voksen?

CAPPELEN DAMM


6. Kan du gå kledd slik du vil? 7. Hvilke ulike behov har ungdom for voksenkontakt? Hjemmesiden http://www.ung.no/ har samlet offentlig informasjon om ungdom. Der kan du lese om mange aktuelle temaer som gjelder ungdom. Aktiv ungdom er EUs ungdomsprogram for ikke-formell lærling. Aktiv ungdom er en videreføring av det foregående programmet UNG i Europa. Aktiv ungdomprogrammet gir unge mennesker anledning til å tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter ved å ta ansvar og skape egne prosjekter. Programmet støtter prosjekter for ungdom og de som jobber med ungdom. http://www.aktivungdom.eu/art/?id=5 Verdier og holdninger Voksne som arbeider med ungdom i ulike sammenhenger kan ha ulike religiøse og politiske oppfatninger. Det kan også være at man har ulike kulturell bakgrunn. For ungdommene kan det være en berikelse at det er et mangfold i voksengruppa, og de voksne bør diskutere verdigrunnlaget for virksomheten. 8. Les kapittel 1 og 2 i boka Vekst Yrkesutøvelse og se hvilket verdisyn som gjelder for barnehage og skole. Bør det samme verdisynet også gjelde virksomheter med ungdom? 9. Ledere og ansatte bør forsøke å avklare hva de til enhver tid må være enige om i forhold til brukerne, og hva det er lov å mene for egen del. For å kunne være en troverdig voksen er det viktig å kunne svare på det ungdom lurer på. Ofte ber de om din personlige mening i spørsmål om for eksempel homofili, sex, samliv og religion. Er det da riktig at du skal gi din personlige oppfatning i slike spørsmål? Det er viktig å ikke gli unna denne type spørsmål, men forsøke å få til en debatt hvor flere kan delta. I en slik debatt kan du være en pådriver til å få fram flere mulige synspunkter slik at ungdommene lærer å se ulike spørsmål fra flere sider.

CAPPELEN DAMM


10. Diskuter hva du mener er riktig å gjøre hvis en ungdom kommer med en rasistisk bemerkning. Skal du reagere uansett, eller har det noen betydning hva slags ordbruk som benyttes?

11. Hvordan skal en BUA møte rasistiske ytringer? Er det mulig å snu en negativ situasjon hvor grunnleggende moralske verdier utfordres, til noe positivt? Finnes det tilfeller hvor ungdom bør utvises fra klubben på grunn av meninger? Begrunn synspunktene dere har. All Different – All Equal er en kampanje om å dobbeltenke – om å trykke på pause når noen sier ”homo” når de vil slenge dritt, eller mener at jenter med sminke og kort skjørt ikke kan tas seriøst, eller at alle som tror på Allah er terrorister. Trykk pause, dobbeltenk, og trykk på play igjen. All Different – All Equal disponerer en million kroner til ungdom som vil skape en holdningsendring blant seg selv og andre ungdom når det kommer til diskriminering og fordommer. http://www.alldifferent-allequal.no/?mid=6

Den profesjonelle ungdomsarbeideren Hvis du jobber i en klubb over lang tid, vil du komme til å knytte bånd til ungdommene. Noen vil du bli sterkere knyttet til enn andre. Du vil oppleve at ungdommene også varierer i hvor åpne og personlige de vil være i forhold til deg eller andre voksne. På turer vil mange ungdommer åpne seg mer enn til hverdags på klubben. Det kan være lettere å komme med betroelser når en sitter rundt et leirbål og det er en avslappet stemning. I slike situasjoner er det viktig å være bevisst på din rolle. Hvis samtalen begynner å bli veldig intim eller privat, må du være på vakt. Ungdom kan fort komme til å si ting de vil angre på senere. Samtidig kan det være viktige ting de har behov for å fortelle om. Du må være tydelig på hvilke konsekvenser det kan få hvis ungdom betror deg om overgrep eller mishandling. Da har du en klar meldeplikt til barnevernet. 12. Skriv ned punkter du mener kjennetegner en profesjonell ungdomsarbeider.

CAPPELEN DAMM


Fritidsklubb Fritidsklubbene kom i sin tid som et forebyggende tiltak for ungdom. Fritidsklubben skulle være et alternativ til den ungdomsgruppa som ikke var med i andre organiserte aktiviteter. Klubbene skulle forebygge mot vold, kriminalitet og rusmisbruk. Fritidsklubbene var et populært tiltak spesielt i 1970-årene og første del av 1980årene. Men på grunn av mange nedskjæringer i kommunale budsjetter ble mange klubber nedlagt i siste del av 1980-årene. I noen kommuner sliter de med rekrutteringen til de tradisjonelle ungdomsklubbene. Medlemstall og type aktivitet i klubbene har stor variasjon. Mange klubber satser etter hvert mer på de yngre gruppene enn på eldre ungdom. Noen klubber begynner nesten å ligne litt på SFO med at de henvender seg til barna fra 5. klasse og oppover. 13. Finn ut hvor populært det er å bruke ungdomsklubben(e) der hvor du bor eller går på skole. 14. Hvilke andre tilbud finnes til ungdom mellom 12 og 18 år? Marker hvilke av disse tilbudene som er drevet av kommunen og hvilke som er drevet av frivillige organisasjoner. 15. Finn ut hva slags tilbud ungdom ønsker å ha i fritiden. 16. Er fritidsklubbene åpne på dagtid? Kan ungdom stikke innom fritidsklubben etter skoletid for en prat? Betegnelsen fritidsklubb er en fellesbetegnelse for fritidsklubb, ungdomsklubb, juniorklubb, fritidssenter eller aktivitetssenter. Disse klubbene er organisert og blir drevet ulikt rundt om i landet. Ungdom & Fritid, som ble stiftet i 1978, er en demokratisk barne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede fritidsklubber, ungdomshus og lignende tiltak. Besøk organisasjonens hjemmeside: http://www.ungogfri.no/v2.0/

CAPPELEN DAMM


Hva slags tilbud som finnes til ungdom, er ofte avhengig av størrelsen på stedet – hvor mange som bor der. Det er ikke noe spesielt lovverk som regulerer driften av fritidsklubber. Du må forholde deg til forvaltningsloven angående taushetsplikt og meldeplikt. 17. Hva innebærer taushetsplikten? 18. Hva innebærer opplysningsplikten? 19. Fritidsklubber drives ofte etter en modell som blir kalt firehjulsmodellen. Denne modellen har vært sammenlignet med en bil hvor en trenger alle fire hjulene for å kunne drive bilen framover. Nedenfor er disse fire hjulene nevnt. Forsøk om du kan fylle ut hva disse fire hjulene betyr i praksis:  

åpen virksomhet gruppevirksomhet

nærmiljøarbeid  klubbdemokrat: Hvis du er usikker på svaret her, kan det kanskje være lurt å ta kontakt med en klubbleder for å høre mer om hva dette vil si i det daglige livet i en klubb. Å jobbe i fritidsklubb vil si å ha en arbeidsplass med ganske løse rammer for hva du skal gjøre når du er på jobb. Vi har tidligere beskrevet at det er viktig å være en troverdig omsorgsperson med tid til å kunne samtale. Men jobben består jo av mer enn det. 20. Ta kontakt med en fritidsklubb og finn ut hva slags aktiviteter som er mest aktuelle der. 21. Intervju en klubbleder om hva som er en de viktigste arbeidsoppgavene for en BUA for den aktuelle aldersgruppa.

CAPPELEN DAMM


22. Nedenfor er det ramset opp oppgaver som kan være arbeidsoppgaver for en BUA i fritidsklubb. Etter hvert av punktene fyller du ut med hva du tror dette vil si i praksis – hva du faktisk skal gjøre. Arbeidsoppgaver

Dette må jeg gjøre:

å sette i gang aktiviteter: organisere ulike virksomheter: sørge for nødvendige driftsmidler: være bindeledd mellom medlemmene og foreldrene deres: samarbeide med skolene i området: Klubben skal være et fristed hvor det skal være mulighet for å komme med impulsive forslag like mye som det skal være organiserte aktiviteter. Det er viktig å tenke over hvordan du skal finne din rolle i en slik arbeidssituasjon. 23. Gjøre noen observasjoner av det som foregår i en fritidsklubb. Ting du kan observere kan være: 

Hvem er til stede på klubben?  Hvordan er samhandlingen mellom de som er der?  Hvordan er styrkeforholdet i gruppa – er noen mer dominerende enn andre?  Hvilke deler av lokalet er i bruk?  Er det noen kjønnsmessige forhold som du bør merke deg?  Er det noen som er alene?  Hvilke aktiviteter holder de på med?  Hvordan er stemningen?  Tar medlemmene eget initiativ?  Tar medlemmene ansvar? Aktive voksne i klubb vil kunne fange opp når ungdom har behov for nye utfordringer i sine aktiviteter. Jobben blir å støtte og oppmuntre ungdommenes initiativ. De tiltak og prosjekter som settes i gang skal være på ungdommens egne premisser. De voksne skal være i bakgrunnen og bidra med råd og veiledning når ungdommene ber om det.

CAPPELEN DAMM


Juniorklubb Program for juniorklubben august – desember Uke 31 ÅPNING! Pølser blir servert på kjøkkenet. Loddtrekning. T-skjortemaling. Uke 32 ANSIKTSMALING. Toast i kiosken. Søknadsfrist til diskogruppa. Gjennomgang av regler. Uke 33 FINGERMALING! Søknadsfrist til klubbstyret og dørgruppa. Diskogruppa handler cd-plater. Pizza i kiosken. Uke 34 KLASSEFEST! Konkurranser med premier. Servering av mat på kjøkkenet. Uke 35 STOR BILJARDTURNERING MED PREMIER! Pasta blir servert på kjøkkenet. Klubbstyremøte. Uke 36 SIKKERHETSNÅLARMBÅND – VI HAR UTSTYR Vafler i kiosken. Uke 37 KNØTTEDISKO for alle juniorer. Leker, konkurranser, premier m.m. kl. 18.00–21.00. Uke 38 Foreldremøte. Uke 39 FORMINGSKONKURRANSE MED PREMIER Gryterett i kiosken. Klubbstyremøte. Uke 40 PLASTILINA-AKTIVITET! Tacochips serveres på kjøkkenet. Påmelding til hyttetur. Uke 41 Hyttetur 4.–6. oktober. Eget brev kommer. Klubben er åpen for alle fra kl. 14.00 til 17.00.

CAPPELEN DAMM


Uke 42 Vi lager trolldeigfigurer. Bakte poteter på kjøkkenet. Møte i klubbstyret. Uke 43 HATTEFEST! De beste, morsomste, mest fantasifulle hattene vinner. Grønnsaksuppe med dipp. Klubbstyremøte. Uke 44 I DAG ER DET TILBUD OM PERLING Hamburgere på kjøkkenet. Uke 45 HALLOWEEN – karneval. Ansiktsmaling, premier til beste kostyme. Vafler på kjøkkenet. Klubbstyremøte. Uke 46 BILJARDTURNERING Suppe på kjøkkenet. Uke 47 Biljardturneringen fortsetter. Toast kan kjøpes i kafeen. Klubbstyremøte. Uke 48 VI LAGER GIPSMASKER! Vafler selges i kiosken. Uke 49 Du kan lage julekort og male masker. Gryterett på kjøkkenet. Klubbstyremøte. Uke 50 JULEPYNT. Tacochips kan kjøpes. Uke 51 JULEAVSLUTNING! Julegrøt med mandel og gaver. Ta med en gave til ca. kr 15. PENT ANTREKK! Voksenrollen i klubb baseres på stor tillit til ungdommene. De skal få prøve og feile i sine prosjekter. 25. a): Hvordan vil du vurdere programmet for denne juniorklubben? b): Er det tilstrekkelig kjønns- og aldersrelatert?

CAPPELEN DAMM


c): I uke 31 er det åpning på klubben. Du er ansvarlig for å planlegge og gjennomføre et opplegg for denne første klubbkvelden. Lag en plan hvor du tar følgende hensyn:            

Alder på medlemmene Antall? – hva vet du om det på forhånd? Hvor mange voksne? Er det mange nye medlemmer? Hvordan presentere medlemmer for hverandre. Finn på ulike bli-kjent aktiviteter. Hvordan presentere de ansatte for nye medlemmer. Organisering av mattilbudet. Hvordan skal T-skjortemalingen foregå? Loddtrekningen – hvordan skal den organiseres – hva skal loddene koste, premier? Hvordan skal arbeids- og ansvarsoppgavene fordeles? Forberedelser – innkjøp – økonomi Kan klubbmedlemmer som kjenner klubben, involveres i noe av dette?

26. List opp hva du selv likte å holde på med i denne alderen, 10–13 år? 27. a): Besøk en juniorklubb der du bor, og snakk med enten en leder eller de ungdommene som er der. Forsøk å få en oversikt over hvilke aktiviteter denne klubben gir tilbud om. b): I klassen kan dere vurdere om dere synes klubben gir et tilfredsstillende tilbud til aldersgruppa 10–13 år. Ta utgangspunkt i at klubben skal gi et allsidig tilbud for å nå flest mulig. Områder som bør dekkes, kan være musikk, dans, drama, forming, litteratur, fysisk aktivitet og bruk av natur.

Å være elevassistent i den videregående skolen 28. Nedenfor er det ramset opp det som kan være arbeidsoppgavene for en elevassistent i videregående skole. Etter hvert av punktene fyller du ut med hva dette vil si i praksis – hva du faktisk skal gjøre: å hjelpe funksjonshemmede i deres daglige gjøremål CAPPELEN DAMM


å oppmuntre elever til å klare praktiske og teoretiske oppgaver

å samarbeide med lærerne å samarbeide med foreldrene å bli kjent med elevenes hjemmemiljø

 

29. Les kapittel 1 og 2 i boka Vekst Yrkesutøvelse, og skriv ned hvilke holdninger, ferdigheter og kvalifikasjoner det er viktig at du har i arbeid som BUA og elevassistent i videregående skole. Elevassistenten bør delta i planleggingsarbeidet sammen med det pedagogiske personalet. Det er en viktig forutsetning for at du som elevassistent skal forstå hva du skal jobbe med og hvorfor. Det er også viktig å være seg bevisst egne holdninger til hvordan du skal sette grenser, hva slags menneskesyn du har, og din egen tålmodighet. 30. Målet for det arbeidet du skal gjøre som elevassistent, vil være ”å skulle overflødiggjøre deg selv”. Hva innebærer det å skulle gjøre seg selv overflødig i arbeidet som elevassistent? Diskuter dette i klassen. Noter stikkord fra diskusjonen. 31. Du er ansatt som BUA i en liten klasse med fire elever som alle trenger spesiell tilrettelegging. Alle er psykisk utviklingshemmet, og de fungerer på ulike modningsnivåer. Mye av den treningen disse elevene får på skolen, går på at de skal lære å klare mest mulig av vanlige daglige gjøremål selv. I tillegg har de teoretisk undervisning i ulike fag. a): Jonas har Downs syndrom. Han er med deg på butikken. Han finner selv fram det han skal kjøpe. Dere står ved kassa, og han bruker svært lang tid på å finne fram pengene. Du ser at det nå står en til og venter på å få betalt, og kassadamen ser på deg med et litt oppgitt blikk. Hvordan vil du opptre i denne situasjonen? b): To av elevene, Petter og Mette, er blitt enige om at de ønsker å spise lunsj sammen. Petter er raskt ferdig med å spise, og da går han ut. Mette trenger lang tid på måltidet, og hun blir lei seg når hun blir sittende alene. Hvordan vil du gå inn og forsøke å finne en løsning her? c): Du har ansvaret for å hjelpe Mette i garderoben når hun skal ha kroppsøving. Mette bruker svært lang tid, og det er spesielt det å få knytt skoene som er krevende.

CAPPELEN DAMM


Timen har startet, og du blir usikker på hva du skal gjøre nå. Hva gjør du – og hvorfor?

Å arbeide pedagogisk med ungdom Kommunikasjon og likeverd Hva slags språklig kompetanse barn og unge utvikler, er avhengig av det sosiale og kulturelle miljøet de vokser opp i. De voksne er rollemodeller og har stor innflytelse på atferden til de unge. Når ungdom snakker seg imellom, oppdager vi markante forskjeller, for eksempel at noen har ordet i sin makt, der andre kommer til kort. For å kompensere for manglende ferdigheter vil mange unge ty til klisjeer og standarduttrykk eller benytte ikkeverbale og kroppslige virkemidler. Det vil ofte være i konfliktsituasjoner dette kan komme til uttrykk. Der hvor den språkmektige lett kan argumentere for sitt syn, kan den som er mer språksvak, ty til skjellsord eller fysisk utagering. I forholdet mellom de med norsk bakgrunn og de med et annet morsmål og en annen kulturell bakgrunn vil også denne type kommunikasjonsvansker kunne oppstå. Å kunne uttrykke seg slik at budskapet blir tydelig for alle kan være med å bygge opp ungdommens selvbilde. Du blir lyttet mer til når du kan uttrykke deg klart og konsist. Å trene på å diskutere og argumentere er derfor viktig for ungdom. I skolesammenheng ser vi at de elevene som er snartenkte og flinke til å uttrykke seg verbalt, premieres. De får oftere svare på muntlige spørsmål og blir spurt mer enn de som uttrykker seg dårligere og trenger lenger tid til å tenke. 32. Hva kan de ansatte gjøre for å hjelpe ungdom som har dårlige verbale ferdigheter, slik at de bedre kan mestre det å delta i diskusjoner og få fram synspunktene sine? 33. Reflekter over ditt eget språk. Hvor bevisst er du på hva slags ord og uttrykk du bruker? Kan du som BUA tillate deg for eksempel å bruke banneord eller andre typiske klisjéord som er typiske for ungdommen? Samarbeid og teamarbeid Å jobbe i klubb for den som er 19–20 år, kan være tøft og utfordrende. Jobben har få eller ingen rutiner, og det blir mye opp til en selv hva en gjør den til. Mens du går på CAPPELEN DAMM


vg 2 eller er lærling vil du være på alder med noen av brukerne eller bare et eller to år eldre. Den første tiden vil du kanskje være litt tilbakeholden og prøve å finne ut hva som forventes av deg. Etter hvert som du blir tryggere i rollen din, vil du vise fram mer av deg selv. Det er lettere både for brukerne og medarbeiderne å forholde seg til deg når du er tydelig og hevder deg selv og dine meninger. For brukerne er det av stor verdi å ha voksne rundt seg som har ulike oppfatninger og meninger. Klubbarbeidere kan ha svært ulik erfaring og bakgrunn i og med at det ikke er satt spesielle krav til utdanning. 34. Skriv ned hvorfor du ønsker å arbeide med ungdom. List opp dine svake og sterke sider og bruk disse i begrunnelsen din. 35. Samarbeid mellom de ansatte er en viktig del av det å arbeide i klubb. I klubben du er ansatt i, opplever du at de andre ansatte tar lite hensyn til dine synspunkter og ideer. Slik du oppfatter det, virker det som om de synes at du er for ung og uerfaren, og at de derfor ikke tar deg på alvor. a): Drøft betydningen av kommunikasjon og likeverd i denne sammenhengen. b): Beskriv hvordan du ville gå fram for å endre denne situasjonen. Ungdomskultur Når du som BUA skal jobbe med ungdom, vil du oppdage at dette ikke er en ensartet gruppe mennesker. Blant ungdom er det et mangfold av kulturer og kulturelle uttrykksformer. Det at man snakker om en spesiell ungdomskultur, betyr at ungdom har visse fellestrekk som skiller dem fra barn og voksne. Eksempler på en definisjon på kultur er følgende: ” Kultur er en sammensatt helhet av skikker og oppfatninger som et menneske tilegner seg som medlem av et samfunn”, eller ” Kultur er de tankemønstre, vaner og erfaringer som menneskene har felles, og som gjør at vi forstår hverandre” Begge definisjonene viser til et fellesskap – at mennesket er en del av større sammenheng. Vi er alle del av en kultur; for eksempel den allmenne norske kulturen som formidles av store institusjoner som statskirken eller den offentlige skolen. Her kan vi si at vi oppdras og sosialiseres til å være medlem av det norske samfunnet. I tillegg til at vi er medlemmer av en stor felles kultur, som for eksempel den norske

CAPPELEN DAMM


kulturen, kan vi være medlemmer av delkulturer som vektlegger andre normer, verdier og atferdsmønstre enn andre grupper i samfunnet. Ungdomskulturen vil alltid være i forandring, alt etter som samfunnet endrer seg. 36. Gi eksempler på hvordan påvirkningsfaktorer i samfunnet preger ungdomskulturen. En vanlig måte å dele inn ungdomskulturen på, er å se på hvilke forhold ungdommene har til den allmenne kulturen i det samfunnet de lever: er de stort sett for (pro), imot eller skaper de et problem i forhold til de normer og regler som gjelder for samfunnet for øvrig? Med andre ord: representerer ungdommene en ”prokultur”, ”motkultur” eller ”problemkultur”? Prokulturen Her finner du ungdom som i grove trekk aksepterer de uttrykksformene, kravene og forventningene som foreldre, skole og samfunn har til dem. Ungdommene vil gjerne være sammen med voksne og sikter seg tidlig inn på en ”voksenrolle”. Dette betyr ikke at ungdommene er det man kalle for ”prektige” til enhver tid. Opposisjon mot autoriteter forekommer, men de opponerer ikke over lengre tid. 37. Hvilke fritidstilbud tror du ”prokulturelle” ungdommer foretrekker? Ungdoms kulturtilhørighet vil ofte gjenkjennes på valg av klær, hårfrisyre, smykker og musikkinteresse. 38. Hvordan kommer dette til uttrykk innenfor prokulturen? Motkulturen Ungdommene som er innenfor denne kulturen, velger bevisst å være annerledes enn de prokulturelle. De legger stor vekt på å skille seg ut og å dyrke sin egen identitet som ”annerledes”. Ungdommene vil ofte ha kraftige diskusjoner med de voksne og søker miljøer der de selv kan bestemme mye. Det betyr at de vil foretrekke miljøer hvor det er få voksne eller hvor de voksne bestemmer lite. De ønsker sterkt å vise sin ”annerledeshet” gjennom for eksempel klesstil, smykker og musikkform. 39. Hvilke fritidstilbud tror du ungdommer innen ”motkulturen” foretrekker?

CAPPELEN DAMM


40. Hvordan kan du kjenne igjen ungdommer innen ”motkulturen” på bruk av klær, hårfrisyre, smykker og valg av musikk? Problemkulturen Typisk for ungdommer innenfor det vi kaller problemkultur, er at de har en atferd som gjenspeiler seg i kriminalitet, ukontrollert rusbruk og holdninger som kan være uheldig for både dem selv og omgivelsene. Disse ungdommene har ofte sterk mistro til voksne og har gjerne vært i klammeri med voksne som foreldre, lærere og politi. 41. Hvilke fritidstilbud tror du ungdommer innen ”problemkulturen” foretrekker? 42. Hvordan kan du kjenne igjen ungdommer innen ”problemkulturen” på bruk av klær, hårfrisyre, smykker og valg av musikk? Nå er det ikke slik at ungdommer til enhver tid har tilhørighet i den ene eller andre kulturen. Noe som kjennetegner ungdomstida er at ungdommene prøver seg og ”lukter” på mange ulike kulturer hvor de leker med roller, symboler og stilarter. Mange unge kan ha tilhørighet til flere kulturer samtidig. 43. Lag en teaterforestilling med stangdukker med utgangspunkt i ulike ungdomskulturer. Klassen deles inn i grupper på fem elever. En gruppe spilles av ungdom innen prokulturen, en annen innen motkulturen og den tredje innen problemkulturen. Klassen deles inn i grupper på fem elever. En gruppe spilles av ungdom innen prokulturen, en annen innen motkulturen og den tredje innen problemkulturen. Selvfølelse og god psykisk og fysisk helse ”Ungdomstida kan være rå og brutal, men også varm og vakker”. Dette er et sitat fra filmen Ungdommens råskap. Som BUA har du et ansvar for at ungdommene i klubben unngår triste erfaringer og opplevelser. Det innebærer at du er reflektert og at du gjør en innsats for å fremme en positiv sosial og personlig utvikling hos de ungdommene som går i klubben. 44.

CAPPELEN DAMM


Hvordan kan du som BUA i klubb gi eksempler på hvordan god selvfølelse og god psykisk og fysisk helse kan stimuleres? 45. Hva kan personalet på klubben gjøre for å trekke ungdom med lav selvfølelse med i aktive prosesser? 46. Hvordan kan du gi ros til ungdom uten at de skal oppfatte det som falskhet og kunstig smiger? 47. Hvilke tiltak kan iverksettes på klubben for at de anonyme medlemmene skal kunne oppleve anerkjennelse? 48. Hva betyr det for identitetsfølelsen at de voksne bruker navnet når de henvender seg til ungdom? 49. Hva legger du i begrepet respekt? Det hevdes at noen får større respekt enn andre. Hva menes med dette? Er det å ikke være respektert det samme som å ha lav status? Sosialt nettverk – venners betydning For ungdom er vennskap svært viktig. Det å ha gruppetilhørighet påvirker selvbildet til den unge i positiv retning. Det gir den unge kontakt og følelse av tilhørighet. Samtidig gir det også den unge mulighet til å prøve ut ulike roller. Det å få bekreftelse på egne meninger og holdninger er viktig for ungdommens identitetsutvikling. Mange ungdommer har det vi kaller en ”sommerfuglatferd”. Det betyr at de er innom flere kulturer og kan også ha fast tilhørighet til flere kulturer samtidig. Ifølge pedagog og psykolog Øyvind Kvello ved NTNU i Trondheim er det sjelden at barn og unge utvikler avvikende eller antisosial atferd på grunn av ”dårlige venner”. Foreldre kan ofte gi uttrykk for at ungdommene har kommet inn i en gal gjeng. Som regel har ungdommene problemer i forkant som gjør at de blir avvist av andre barn eller unge. I en gjeng hvor mange finner hverandre på grunn av samme problemer er det en tendens at man påvirker hverandre negativt.

CAPPELEN DAMM


Her er det viktig at klubben kan fungere som et bindemiddel, med aktiviteter som de ulike klubbmedlemmene mestrer. 50. Hvordan kan klubben være med på å gi ungdom et sosialt nettverk? 51. Noter forslag til aktiviteter du mener kan gi mestringsfølelse til klubbmedlemmer av begge kjønn. Det betyr mye for den unge å ha jevnaldringsgruppa å dele tanker, erfaringer, problemer, håp og drømmer med. I en undersøkelse er ungdommer på niende klassetrinn spurt om hvor mange venner de måtte ha for å være populære. Guttene nevnte et høyere tall enn jentene. Jentene mente det var viktigere med færre, nære venner. For å være fornøyd måtte guttene ha 23 venner, mens jentene på samme alderstrinn nøyde seg med ni venner. 52. Diskuter resultatene av denne undersøkelsen. Stemmer det med din oppfatning? Kjønnsforskjeller Flere forskere hevder at vår tid er preget av rot i kjønnsrollemønsteret, såkalt ”Gender trouble” (Butler 1990). Det betyr at ungdom ikke er sikre på forventninger til kjønn og til hvem som gjør hva etter hvilket kjønn personen har. 53. Hvordan kan klubben bidra til at ungdommene får gode rollemodeller i forhold til å utvikle kjønnsidentitet, kjønnsroller og kjønnssosialisering? Forskere som har studert likheter og ulikheter mellom jenter og gutter forteller at gutter gjennom hele oppveksten blir betraktet som mer ”vanskelige” enn jenter. Forskningen viser også at gutter er overrepresentert i spesialundervisning på skolen fordi de i mindre grad enn jenter passer til de ferdigheter som skolen krever. Dette er ferdigheter som:    

teoretisk læring framfor praktisk læring stillesitting framfor mer motorisk aktiv læring å lære gjennom kunnskapsproduserende læringsstrategier framfor problemløsende læringsstrategier å bli premiert for lydighet kontra belønning av selvstendige bidrag

CAPPELEN DAMM


Som BUA kan du oppleve å møte ungdom, spesielt gutter, som betrakter seg selv som ”vanskelige”. 54. Hva legger du i begrepet ”vanskelige ungdommer”? 55. Er det rettferdig å behandle alle likt, eller er det mest rettferdig å være urettferdig? 56. Er lik behandling det samme om rettferdig behandling? Det viktige oppvekstmiljøet Det er viktig for barn og unge at de lever i et helhetlig miljø. Det vil si at det er tydelige sammenhenger mellom de ulike miljøene barn og unge ferdes i. Hjem, familie, venner, skole, SFO og fritidsaktiviteter er arenaer som må kjenne noe til hverandre. På denne måten blir det en større helhet i oppvekstmiljøet, og det blir mer forutsigbart. Tradisjonelt har ikke foreldre vært særlig involvert i klubbene og den virksomheten som foregår der. Dette er i ferd med å endres, i hvert fall i noen kommuner. Målsettingen med et slikt samarbeid bør være at foreldrene skal bli kjent med hva klubben står for, og hva slags virksomhet klubben faktisk er. Dette er et viktig bidrag i det å skape meningsfulle sammenhenger i barns og unges liv. 57. Hvordan kan klubben samarbeide med foreldre? Et eksempel på samarbeid kan være loppemarked. Sett opp en liste over flere tiltak og muligheter for å få til et samarbeid. 58. Kjenner du ditt eget nærmiljø så godt at du vet om ressurspersoner eller organisasjoner klubben kunne samarbeide med? Lag en liste over mulige alternativer. At ungdom føler ansvar er en viktig forutsetning for trivsel og engasjement. De fleste kommuner i Norge i dag sliter med at det er mange oppgaver som ikke blir utført på grunn av dårlig økonomi. Enkelte kommuner har gjort noen forsøk med å samarbeide med fritidsklubbene om å etablere det de har kalt ”småjobbsentraler” (barnepass, hagearbeid og lignende) og ”ung-hjelper-eldre”-prosjekter. CAPPELEN DAMM


59. Ta kontakt med klubben der du bor, og finn ut:     

Hvilke praktiske ansvarsoppgaver har medlemmene på denne klubben? Hvordan fordeler de ansvaret? Får klubbmedlemmene noen form for kompensasjon for sin innsats? Har klubben opprettet noen form for ”småjobbsentral” eller ”ung-hjelper-eldre”prosjekt? Beskriv hvordan dette fungerer.

60. Tenk deg at du er ansatt som BUA ved Berg oppvekstsenter. Du jobber i 50 % stilling i barnehagen og i 50 % stilling ved oppvekstsenterets ungdomsklubb. a): Barnehagen har fått status som ”Grønn barnehage”, og denne våren har barnehagens barn og personale hatt ansvar for å lage en grønnsaks- og urtehage i oppvekstsenterets uteområde. Grønnsakene og urtene gjødsles, vannes og passes på av barna. Skuffelsen er derfor stor når barna flere ganger opplever hærverk av hagen; grønnsakene er revet opp og urtene tråkket ned. Noen naboer i nærmiljøet har observert at det er ungdommer fra skolens ungdomsklubb som har utført hærverket om kveldene etter at klubben er stengt. På et medlemsmøte i klubben tar du opp problemet og ber ungdommene komme med forslag til hvordan de kan gjøre opp for seg. Kom med forslag til hvordan du kan gjøre dette. b): Klubben opplever nedgang i antall medlemmer. Flere av ungdommene som tidligere hørte til i klubben foretrekker å oppholde seg utenfor klubblokalet i klubbens åpningstid. Lag en brosjyre som vil informere ungdommene i nærmiljøet hva klubben har å tilby. Brosjyren har til formål å rekruttere nye medlemmer og få tidligere medlemmer tilbake til klubben. 61. Informasjonen som gikk ut til ungdommen via brosjyren, viste seg å være vellykket. På en av klubbens åpningskvelder opplever dere en stor tilstrømning av nye ungdommer til klubben. Hvordan kan personalet håndtere en plutselig tilstrømning av ungdom som ikke tidligere har brukt klubben?

CAPPELEN DAMM


62. Hva kan vi gjøre for å motvirke at klubbmiljøet stagnerer og oppfattes av medlemmene som kjedelig? 63. Er det mulig å tilrettelegge for aktiviteter uten samtidig å styre de valgene ungdom tar? Yrkesetiske problemstillinger 64. Nedenfor har vi satt opp noen problemstillinger som klassen kan diskutere. Noter stikkord fra diskusjonene. a): Når du blir ansatt som BUA i klubb, kan du da gå på kafeen og ta deg en øl når du vet at flere av klubbmedlemmene vanker der? b): Hva vil du gjøre hvis noen av medlemmene fortalte deg at en av jentene i klubben blir mishandlet hjemme? c): Angår det de ansatte i klubben hva medlemmene gjør når de ikke er i klubben? d): Finnes det situasjoner der det er forsvarlig å bruke fysisk makt mot medlemmer?

Alderstypiske trekk Ungdomstiden innebærer et oppbrudd fra barndommen. Identiteten står i sentrum: Hvem er jeg? Hva skal jeg bli? Hva er meningen med livet? Hvordan skal jeg leve? Det er mange vanskelige og viktige spørsmål å finne ut av. Det er en lang prosess å bli voksen i det samfunnet vi har i dag. For tidligere generasjoner markerte konfirmasjonen at barndommens tid var forbi. Etter konfirmasjonen var det snart på tide å finne seg et arbeid, slik at en kunne sørge for seg selv. Slik er det ikke lenger. Fordi samfunnet på mange områder har blitt svært spesialisert, kreves det stadig mer utdanning for å kunne gå inn i et yrke. I dag er det få som får arbeid rett etter at de har avsluttet videregående skole. Mange ungdommer er ikke ferdige med utdanningen før de er i midten av tjueårene, og de er økonomisk avhengige av foreldrene mye lenger enn før.

CAPPELEN DAMM


Se hjemmesiden til Statistisk sentralbyrå for aktuell statistikk om ungdom: http://www.ssb.no/emner/02/barnogunge/’ Fysisk utvikling De fysiske forandringene er det mest synlige beviset for at barndomstiden snart er forbi. Jentene begynner for alvor å skyte i været og få runde former når de nærmer seg slutten av barneskolen. De har vanligvis den mest intense vekstperioden fra de er elleve til tretten år. Samtidig som de vokser i høyden, begynner brystene å utvikle seg, bekkenet blir bredere, og det legger seg et fettlag rundt hoftene. Når veksten er på sitt sterkeste, kommer den første menstruasjonen. Da er ovariene (eggstokkene) ferdig utviklet og kan utstøte modne egg. Kjønnsmodningen har begynt. Tidspunktet for når den første menstruasjonen kommer, varierer mye. Vanligvis kommer den en eller annen gang mellom ti og seksten år. Guttene ligger gjerne et par år etter jentene i utvikling i slutten av barneskoletiden. Den sterke kroppsveksten til guttene setter vanligvis inn fra de er tretten til femten år. De kommer i stemmeskiftet, kjønnsorganene vokser, og de første antydningene til skjeggvekst viser seg. Nattlige sæduttømminger (pollusjoner) er et vanlig fenomen når testiklene er i stand til å produsere sædceller. Det er et tegn på at gutten er kjønnsmoden. Slike ufrivillige sæduttømminger blir ikke alltid registrert av gutten selv fordi det kan skje i søvne. Det kan være vanskelig både å være tidlig og å være sent utviklet. En tidlig fysisk modning kan gi forvirring og usikkerhet, mens en sen utvikling kan føre til uro og engstelse for at en kanskje ikke er normal. Voksne bør snakke åpent med barna om disse spørsmålene i god tid før kjønnsmodningen begynner, slik at de unge er forberedt på det som skjer, og slipper unødige bekymringer. Overgangstiden fra barn til ungdom kaller vi puberteten. Ordet kommer fra det latinske pubes, som betyr behåring. Det viser til den hårveksten som både jenter og gutter får rundt kjønnsorganene og i armhulene når de nærmer seg kjønnsmoden alder. Puberteten har senere blitt en betegnelse på hele tenåringsperioden. Både guttene og jentene er svært opptatt av de forandringene som går for seg. Den sterke kroppslige utviklingen virker inn på selvoppfatningen. Nå er det ikke arbeidsevnen, men utseendet som blir viktig. Er jeg pen eller stygg, tykk eller tynn, liten eller høy? Mange måler både sin egen og andres verdi ut fra hvordan de ser ut. Det er vanskelig å leve opp til reklamens idealbilde av det vakre ansiktet og den flotte figuren, for i den virkelige verden finnes det både kviser og fett hår, for mange og for få kilo.

CAPPELEN DAMM


Den oppfatningen vi får av oss selv, blir til i møte med andre. Vi speiler oss selv i de reaksjonene andre har på oss. Det gjelder ikke minst i puberteten. Derfor er en i denne perioden svært sårbar når det gjelder kommentarer om utseendet. Få er fornøyde når de ser seg selv i speilet. Uren hud, skjev nese, utstående ører og pistrete hår kan bli en kilde til mindreverdskomplekser. Først senere oppdager en kanskje at slike ytre ting ikke er det viktigste. Personlighetens utvikling Som vi har sett tidligere, har identiteten utviklet seg helt fra tidlig i barndommen. I tenårene kommer igjen spørsmålet med fornyet styrke: «Hvem er jeg egentlig?» Det kommer ikke minst av de gjennomgripende fysiske forandringene. Tenåringen ser et forandret fjes i speilet og kjenner nye og fremmede følelser og drifter. Kroppen er voksen, men det vil ta tid før den psykiske og følelsesmessige modningen har kommet like langt. En tenåring opplever ofte å bli møtt med mange motstridende krav. «Nå må du være voksen nok til å holde orden på rommet ditt,» lyder det den ene dagen. «Du er ikke gammel nok til å være så sent ute,» er tonen en annen dag. Tenåringen er ikke barn og ikke voksen. Da er det ikke lett å finne sin identitet. Samtidig kan kravene fra forskjellige grupper bli vanskelige å forene. Foreldrene vil ha flinke, skikkelige tenåringer som kler seg pent og gjør det godt på skolen. Blant kameratene kan det være helt andre idealer. Hvis motsetningene mellom ulike krav blir for store, kan, ifølge Erikson, rolleforvirring bli resultatet. Hvem er jeg? Snill og lydig eller opprørsk og aggressiv? Fanatisk idealist eller oppgitt pessimist? Tøff motorsykkelkjører eller mors lille pike? Rollene er mange, og tenåringen prøver dem ofte ut i tur og orden. Men hvis en stadig spiller forskjellige roller alt etter hvem en er sammen med, kan det bli vanskelig å finne seg selv. Noen å løsrive seg fra Mange motstridende følelser gjør seg gjeldende i forholdet mellom en tenåring og foreldrene. På den ene siden har ungdommen en trang til frihet og selvstendighet. En tenåring vil ikke bli behandlet som en unge lenger, men har sine egne meninger om saker og ting og ønsker å bli tatt på alvor. Ikke sjelden føler en tenåring behov for avstand til foreldrene og vil være i fred. På den andre siden har en i denne alderen behov for trygghet, omsorg og trøst, og lengselen etter å møte forståelse og ha noen å snakke med er sterk. Men ofte blir det jevnaldrende som tilfredsstiller disse behovene. I en periode kan det være svært vanskelig å ta imot nærhet fra foreldrene sine.

CAPPELEN DAMM


Selv om det ikke virker slik, er tenåringen i denne perioden svært avhengig av foreldrene. Avhengigheten består i behovet for å ha noen å prøve meningene sine mot – ha noen å teste sin egen person i forhold til. En tenåring kan rase mot de grensene som blir satt, og forkaste de rådene som blir gitt. Likevel er det viktig med den tryggheten og støtten som foreldrenes holdninger står for. En trenger å ha noe og noen å løsrive seg fra. Det er ikke snakk om en løsrivelse fra foreldrene som mennesker, men fra den beskyttelsen og friheten for ansvar som kjennetegner barndomstiden. Her må vi legge til at det slett ikke er alle ungdommer som i tenåringstiden krangler og smeller med dørene. For mange kan denne perioden i det ytre være en stille og rolig tid. Men indre kriser må de fleste gjennom. Å bli voksen innebærer å forlate det kjente og finne fotfeste i det nye og uutforskede. Som vi pekte på innledningsvis, er de unge i dag økonomisk avhengige av foreldrene i en lengre periode enn før. Mange bor hos foreldrene eller får økonomisk støtte fra dem for å klare seg mens de tar utdanning. Dette kan skape et ekstra stort behov for å markere selvstendighet. Foreldre bør være klar over at ungdommen har behov for å ta ansvar for sitt eget liv, og ikke unødig ordne opp på vegne av voksne barn. Det er viktig at ungdommer får følelsen av å bli respektert som voksne, selvstendige individer, selv om de for en periode ikke er i stand til å tjene nok til å greie seg på egen hånd. Gruppetilhørighet For mange tenåringer overtar kameratene den funksjonen foreldrene hadde i barndommen. Å være en av gjengen gir tilhørighet og identitet. Derfor blir det maktpåliggende å ikke skille seg for mye ut. Når tenåringer kler seg likt og har samme hårfrisyre og musikksmak, er det ytre tegn som understreker fellesskapet og samhørigheten. Noen ungdomsgrupper velger en stil som likner livsstilen til den voksne generasjonen, mens andre markerer seg ved å bryte helt med den. Slik motkultur blant ungdom skaper ofte usikkerhet og frykt hos de voksne. Punkere og «skin-heads» var ukjente begreper den gang de var unge, men følelsene og tankene bak den tøffe fasaden er kanskje ikke så nye. Forelskelse I den prosessen der tenåringen strever med å finne seg selv, er forholdet til det motsatte kjønn svært viktig. I begynnelsen av puberteten spiller avstandsforelskelsen en stor rolle. Å sverme på avstand er trygt og ufarlig. En kan gi all sin kjærlighet til den utvalgte uten å risikere å bli avvist. Mange velger å rette sin første kjærlighet mot et popidol. Vegger blir tapetsert med bilder fra ukebladene, og de samme platene høres om og om igjen. At den utvalgte er uoppnåelig, gjør ingenting. Den som er CAPPELEN DAMM


fjern, kan være nær i tankene og følelsene. Forelskelsen er nok i seg selv. Senere blir det gjerne mange, korte og hektiske forelskelser. Stormende følelser kan rette seg snart mot den ene og snart mot den andre. Det oppleves like fullt som den ene, store kjærligheten hver gang. I denne perioden er forelskelsen egentlig en måte å bli kjent med seg selv på. Tenåringen speiler seg i den andre: Hvordan blir jeg vurdert? Er jeg verdt noe? Hva synes andre om meg? Det er kort vei mellom lykkerusen og kjærlighetssorgen. Den ene slår opp, og den andre sitter igjen med følelsen av å være forsmådd og forkastet. Kjærlighetssorg er like mye en sorg over å bli avvist som det er en sorg over den en mistet. Smerten er intens mens det står på, og det er liten trøst i å få høre at det snart går over. Forelskelse står hele tiden sentralt i tenårene, men mot slutten av tenåringsperioden forandrer forelskelsen karakter. Tidligere fungerte forelskelsen som en måte å bli kjent med seg selv på, og den rettet seg først og fremst mot ytre egenskaper ved den andre: utseendet eller kanskje måten personen beveget seg på og snakket på. Nå ser en lenger enn til det ytre. Kjærligheten retter seg mot personligheten, kvalitetene og egenskapene til den andre. Den andre blir nå på en ny måte gjenstand for kjærlighet. Erikson hevder at det er mot slutten av tenåringsalderen at grunnlaget for intimitet blir lagt, Med intimitet mener Erikson en moden evne til nærhet og fortrolighet, det å kunne utlevere seg helt til et annet menneske. Det dreier seg ikke bare om seksuell intimitet. Mange tenåringer som er usikre og redde for personlig nærhet, går langt i seksuell intimitet. Men da blir seksualiteten løsrevet fra den personlige hengivenheten og nærheten. Det å kunne utlevere de innerste tankene og følelsene sine til et annet menneske krever en viss modenhet og trygghet. Det er dette som blir bygd opp gjennom letingen etter identitet i tenåringsperioden. Det motsatte av å utvikle intimitet er å isolere seg eller skape avstand i forhold til andre. Slik isolasjon kan ha å gjøre med at en er usikker på hvem en selv er, og derfor er redd for å gå inn i et nært forhold til et annet menneske. Ofte svinger vi i denne fasen mellom intimitet og isolasjon. Noen ganger lykkes vi i å ta kontakt, og evnen til intimitet og nærhet blir styrket. Andre ganger blir vi avvist og trekker oss tilbake for en stund. Å takle sine følelser Mange tenåringer opplever tider med sterk ensomhetsfølelse. «Ingen bryr seg om meg, ingen forstår meg.» Problemer hjemme og på skolen kan gjøre sitt til at livet virker tungt. Det er ikke alltid lett å forholde seg til sine egne følelser.

CAPPELEN DAMM


Når livet blir vanskelig og vondt, er det viktig å ha et medmenneske å snakke med. En venn eller venninne, en BUA eller en lærer kan kanskje være den støtten en trenger i en vanskelig periode. Å tenke og forstå Etter hvert som ungdomsskoletiden går mot slutten for tenåringen, skjer det en utvikling og modning både på det intellektuelle, moralske og religiøse området. En tenåring kan bevege seg utover det rent konkrete utgangspunktet for tenkningen og er i stand til å forestille seg forskjellige teoretiske alternativer og løsninger på problemer. Det åpner for den kritiske tenkningen som er så typisk for ungdomstiden. Få «sannheter» kan godtas uten at det først er satt et spørsmålstegn ved dem, og argumentene for og imot blir analysert. Endeløse diskusjoner blir ført med stort engasjement. Gjennom argumentasjon blir evnen til abstrakt tenkning og til å se en sak fra flere sider utviklet videre. Den moralske erkjennelsen vokser. De normene og verdiene en tidligere uten videre overtok fra ytre autoriteter, blir nå gjenstand for kritisk gjennomtenkning. Er dette noe jeg vil leve etter? Synes jeg dette er rett? Gjennom selvstendige vurderinger blir normer og verdier gradvis gjort til ens egne. I en periode er det lett å la kameratene overta foreldrenes plass som moralske autoriteter. Men det er viktig at tenåringer ikke blir stående på det stadiet der vennenes meninger er mer avgjørende enn den personlige overbevisningen. Moralsk modenhet består i å kunne si ja til sine egne indre verdier og å våge stå for det en mener, uansett hva andre måtte si. Svært mange tenåringer er opptatt av religiøse spørsmål. Det er i denne perioden det for de fleste er aktuelt å ta personlig stilling til religion. Den religiøse tvilen er et typisk trekk ved ungdomsalderen. Tvilen kan ha med skuffede forventninger, moralske konflikter eller uvisshet av intellektuell art å gjøre. Mange må gjennom en prosess der tvil og tro kjemper om plassen. For noen blir resultatet et modent religiøst engasjement, mens andre forkaster de religiøse verdiene. 65. Hva skiller ungdomstiden i samfunnet i dag fra ungdomstiden til tidligere generasjoner? 66. Nevn de viktigste kroppslige forandringene som skjer i forbindelse med kjønnsmodningen.

CAPPELEN DAMM


67. Hvorfor er mange tenåringer så følelsesmessig ustabile? 68. Hvilke problemstillinger står sentralt i personlighetsutviklingen i tenårene? Hvilke forhold påvirker selvfølelsen? 69. Hva legger Erikson i begrepene intimitet og isolasjon? 70. Hvilke problemer regner du for typiske «ungdomsproblemer»? 71. Lag en liste med ti positive ord eller begreper som du synes beskriver ungdomstiden. Diskuter resultatet etterpå. 72. List opp alderstypiske trekk for ungdom.

Fordypning – kognitiv utvikling Det formelt operasjonelle stadiet, ca 11/12–15 år. Piaget kaller dette stadiet formelt operasjonelt fordi den unge nå ikke bare tenker og erkjenner ut i fra konkrete erfaringer og situasjoner. Når Piaget sier formell tenkning, mener han abstrakt tenkning. Abstrakt tenkning betyr å kunne tenke på følelser, tenke, fantasere og filosofere om ukjente ting, situasjoner og problemstillinger. Dette er hovedskillet mellom barn og voksnes tenkning. Denne måten å tenke på, utvikles videre i voksenlivet gjennom praktisk handling og nye erfaringer. Hvordan tenker unge på dette stadiet? De unge i denne alderen har altså utviklet evnen til å tenke abstrakt om ukjente/tenkte ting. De kan tenke seg muligheter og alternativer ved situasjoner eller temaer de selv ikke har erfaring med. CAPPELEN DAMM


Et viktig skille for dette stadiet i forhold til det forrige stadiet er at de unge nå kan tenke hypotetisk. Det vil si at de kan tenke logisk og vurdere ulike muligheter: ”Hvis jeg gjør slik, så kan det komme til å skje...”. ”Men hvis jeg gjør sånn, så vil nok dette skje...”. På denne måten kan de tenke på flere dimensjoner samtidig i motsetning til det de kunne i det konkret operasjonelle stadiet. Dette kommer for eksempel godt fram i skolearbeidet når elevene får flere drøftingsoppgaver i norsk og andre fag. Å drøfte noe betyr å kunne betrakte et fenomen eller en problemstilling fra ulike synsvinkler. Da skal en kunne trekke fram argumenter for eller i mot, forestille seg nye muligheter og hypotetiske løsninger. Når vi drøfter slik, tenker vi abstrakt og bruker forskjellige posisjoner i tankene. Det vil si at vi kan finne argumenter på den ene siden og på den andre siden, og samtidig vurdere flere synsvinkler på en problemstilling. Piaget mente i utgangspunktet at alle barn i 12-årsalderen hadde utviklet denne evnen til abstrakt tenkning. Senere har han gått tilbake på dette da erfaring viste at mange barn/unge ikke utvikler denne evnen før noe senere. Hvordan lærer de om sine omgivelser? Piaget vektla at barn og unge ikke alltid tenker formelt/abstrakt selv om de nå har utviklet denne evnen. Fortsatt er det slik at de lærer best gjennom først å gjøre seg konkrete erfaringer før de så kan forholde seg til problemet mer abstrakt. I skolesituasjoner vil det derfor fortsatt være viktig med konkrete erfaringer, spesielt når en skal lære seg noe nytt innenfor de ulike fagene. Derfor er elevøvelser og gruppeoppgaver fortsatt viktig for best mulig læring. Bruk av ulike medier og informasjonskilder er viktig og brukes mye. Evnen til abstrakt tenkning gjør at de unge kan lage teorier om ”tenkte” ting og situasjoner, som for eksempel religion, filosofi, verdier, avstander og romforståelse. Hvordan forholder de seg til verden? De unge kan nå vurdere normer på en ny måte. Det vil si at de at de kan overveie og forstå normer intellektuelt og konfrontere sine tidligere innlærte normer og verdier. Ofte er det slik at aksepterte ”sannheter” og ting som ”bare er slik” blir satt spørsmålstegn ved. Det er evnen til kritisk tenkning som gjør at de unge i dette stadiet forholder seg til verden med et nytt og mer selvstendig kritisk blikk. De stiller spørsmål ved de moralske og sosiale normer/verdier som er i deres miljø. Dette betyr at det oftere kan

CAPPELEN DAMM


oppstå konflikter mellom den unge og foreldrenes verdier og synspunkter. Det samme gjelder i forhold til samfunnet og det ”politiske system”. Evnen til å se nye muligheter og til å tenke kritisk gjør også at de unge kan vurdere seg selv. Hvem de er, hvem de kunne være og hvem de burde være. Det er i denne tiden derfor lett å bli selvkritisk. Mange blir derfor også mer sjenerte for en periode. Et annet kjennetegn er at de unge nå har utviklet en utvidet forståelse for tid (historie) og rom (geografi). Hva er typisk for deres atferd/væremåte/oppførsel? Piaget mente at de unge nå bygger ut sin personlighet gjennom at de kan legge en slags ”livsplan”. Dette krever evnen til formell operasjonell tenkning. De unge er i dette stadiet ofte opptatt av politiske og sosiale spørsmål og engasjerer seg aktivt på ulike måter. Mange voksne opplever unge som er i opprør og opposisjon. De unge fungerer nå tydeligere som en selvstendig person med egne meninger. Piaget var opptatt av at ungdommene skal få tid til å prøve ut sine ideer og holdninger fordi det danner grunnlaget for den stabile og produktive voksne. 73. Hva er det viktig for deg som BUA å vektlegge i forhold til den kognitive utviklingen når du skal jobbe med barn og unge i denne alderen?

Yrkesutøvelsen Aktivitet – sport – lek Undersøkelser viser at mange ungdommer slutter med de aktivitetene de tidligere har holdt på med rundt 14–15-årsalderen. Nå kreves det mye tid og stor innsats dersom de fortsatt skal henge med på ”laget” sitt. Men det ungdommer gjør i forhold til fysisk trening i disse årene vil de ha stor nytte av senere i livet. Riktignok vil det mange steder være færre friområder å holde til på enn før, og i idrettshallene er det heller ikke kapasitet nok til at alle får tid og plass. Ikke all ungdom er så vant til å ta seg ut i skog og mark fra barneårene. Dermed er det stillesittende inneliv som overtar. Men fortsatt vil ungdommer kunne legge om til mer fysisk aktivt liv dersom de blir utfordret og stimulert til det gjennom ungdomsklubber og lokalsamfunn. Leirer og hytteturer er flotte samlingsmuligheter hvor ungdom naturlig kommer ut i skog og

CAPPELEN DAMM


mark og hvor fysisk aktivitet hører med. De er fortsatt lekne og har stor glede av å bruke kroppen sin. Som BUA har du en viktig mulighet til å sette i gang sunne aktiviteter der ungdom får være sammen på en god måte og bruke sin fantasi og utfoldelse gjennom mangfold og moro. Nå vil de unges interesser i enda større grad bli viktige for hvordan de kan tenke seg å være sammen. Det er viktig å ta ungdommer på alvor, svært ofte har de gode forslag som det er morsomt å utvikle videre til mulige aktiviteter og prosjekter. Mye god energi blir destruktiv fordi den ikke blir tatt vare på i gode sammenhenger. Lytt til ungdommene og kom dem i møte. Det er utrolig hvor mye moro det kan bli! Erfaring viser at ungdom også ønsker godt samarbeid og et sunt fellesskap. Altfor mye forskes og skrives om den destruktive ungdomskulturen, mens vi hører lite om alt det positive ungdommer er aktivt deltakende i. 74. Synes du at de aktivitetene som foregår i klubb kan karakteriseres som lek? 75. Forklar hva lek er i forhold til aldersgruppa 10–18 år og lekens plass i junior- og ungdomsklubb 76. På hvilke måter er leken i denne aldersgruppa forskjellig fra leken hos yngre barn? 77. Hva er det som gjør at leken ofte tar en brå slutt ved 12–13-årsalderen? 78. Hva husker du av egne erfaringer fra overgangen fra barndom til ungdom? Fysisk aktivitet – friluftsliv Les NOVA-rapport 16/04 om ungdom, idrett og friluftsliv på NOVA sine hjemmesider. (NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) http://www.nova.no/index.gan?id=7498&subid=0 Les om ungdom og friluftsliv i Stortingsmelding nr. 39 (2001): http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/20002001/Stmeld-nr-392001-/...

CAPPELEN DAMM


Ung ute er Direktoratet for naturforvaltning sitt nettsted for barn og unge i aldersgruppen 10 – 16 år, men alle som er interessert i natur, uansett alder, vil ha nytte av sidene. http://www.ungute.no/ Om det i særlig grad er lagt til rette for fysisk aktivitet i klubben vil avhenge av lokalene i hver enkelt klubb og muligheter for eventuelt å låne hall eller gymsal. Hvor klubben ligger rent geografisk blir bestemmende for om det er fysisk mulig å ha aktiviteter utendørs. 79. Ta kontakt med klubben der du bor, og finn ut hva slags tilbud den har når det gjelder fysisk aktivitet. 80. Kunne klubben hatt flere tilbud ut fra hva du vet om mulighetene i nærmiljøet? 81. Hvordan bør tilbud om fysisk aktivitet legges til rette i en klubb? 82. Tenk deg at klubben har tilgang til en sandvolleybane. Du får i oppgave å gjennomføre en volleyballturnering. Det er 30 medlemmer som har meldt seg på. Beskriv hvordan du vil gjennomføre en slik turnering. Aktiviteter som rulleskøyter, rullebrett, snøbrett og breakdans er vanlige aktiviteter blant større barn og unge. Streetbasket og double-dutch har sitt utspring i hip hopkulturen. Street-basket spilles på små områder med bare en målkurv. Laget består av tre spillere. Det skal være høyt tempo, og det blir mye kroppskontakt og taklinger. Dommeren skal kun påse at spillet ikke utvikler seg for tøft – slåsskamper skal unngås. Double-dutch har ikke særlig utbredelse i Norge. Dette er gjerne jentenes alternativ. Det var veldig populært i Sverige på slutten av 1980-tallet. Det hoppes med to tau samtidig. Det kan arrangeres som lagkonkurranse med fire på hvert lag. Det kan konkurreres i hurtighet, hoppeserie eller fristil. Når det konkurreres i hurtighet, er det to som slenger og to som hopper. Tauene slenges raskt, og de som hopper, skal ta flest mulig trippesteg i løpet av et minutt. I hoppeserie skal to på laget hoppe samtidig i 40 sekunder. Da skal de hoppe slik: to CAPPELEN DAMM


ganger rundt på høyre fot, to ganger rundt på venstre fot, fire hopp med beina i kryss og 20 hopp med høye kneløft. Måten å hoppe på kan også varieres ut fra hva lagene selv avtaler. I fristil skal alle på laget både hoppe og slenge. De skal hoppe i to minutter og bestemmer selv hvordan de skal hoppe. De bedømmes ut fra vanskelighetsgrad og artisteri. 83. Kunne det være aktuelt å introdusere disse aktivitetene som et tilbud i juniorklubb eller for eldre ungdom? Musikk og dans 84. Bruk Internett og gå inn på ulike kommuner rundt om i Norge og se hva slags tilbud de har til ungdom. Finn ut hva de tilbyr i forhold til musikkaktiviteter. Vurder de ulike aktivitetene. Er det aktiviteter du savner som ikke blir tilbudt? Hvilke? 85. Hvilke musikk og danseaktiviteter tilbys på ungdomsklubben(e) der du bor eller går på skole? Har du forslag til andre aktiviteter de burde tilby? Har du forslag til andre aktiviteter de burde tilby? 86. Det holdes skumparty og popcornparty på noen klubber. Hvordan vil du vurdere denne typen ”parties”? Hvilken aldersgruppe egner de seg best for? 87. Hvordan kan klubben legge til rette for at de eldre medlemmene i klubben kan være en ressurs for juniorklubben når det gjelder musikkaktiviteter? 88. Er dansematter aktuelt for junior- og ungdomsklubber? Hvordan kan denne typen utstyr bidra til å øke musikk- og danseaktiviteten for begge kjønn? Ungdommens kulturmønstring (UKM) http://www.ukm.no/ er et kulturtiltak for barn og unge i hele Norge. Gjennom små og store festivaler (kulturmønstringer) kan unge vise fram det de er gode på; det kan være beats & loops, danse halling, skjære store treskulpturer med motorsag, spille klassisk piano eller lage 3-D animasjoner på PC. I CAPPELEN DAMM


de fleste kommuner kan du delta fra du er 10 år, men på landsmønstringen og på mange fylkesmønstringer er aldersgrensen 13 år. UKM er delt inn i tre nivåer;: kommunemønstring, fylkesmønstring og landsmønstring. Alle som melder seg på til kommunemønstringen får være med. Herfra blir det plukket ut noen deltakere som representere kommunen i fylkesmønstringen. Forming 89. List opp ulike formingsaktiviteter som kan passe for barn og unge i alderen 10 til 18 år. 90. Hva synes du om graffiti? Skal klubben gi tilbud om kurs i graffitimaling? Hva er kommunens holdning til graffiti? 91. Formingsaktiviteter er populære i juniorklubben. Du har fått i oppgave å arrangere en formingskonkurranse på juniorklubben. Lag en plan for denne konkurransen. 92. Finn ut om det finnes noen lokale kunstnere klubben kan kontakte. Hvis klubben kjøper inn materialer og utstyr, vil kanskje kunstneren bidra med sine kunnskaper noen kvelder. Kan dette være en aktuell metode for å nå de ungdommene som liker å tegne, male, modellere, designe osv.? Hvis kunstneren ønsker å få noe betalt, hvordan kan klubben få dette til uten at deltagerne må betale med egne midler? Litteratur – data 93. Litterære aktiviteter på fritidsklubb – er det mulig? List opp ulike forslag. Som BUA er det viktig at du har kjennskap til ulike typer ungdomslitteratur. Klassen kan gå sammen og arrangere bokkafé for en av de andre klassene ved skolen. Elevene kan i par eller grupper bli enige om hvilken litteratur dere vil presentere. Presentasjonsformen velger dere selv; men det kan for eksempel være å lese høyt et kapittel fra boka, dramatisere noe av innholdet eller lage en bokanmeldelse. Det er viktig at klassen forsøker å presentere bredden i ungdomslitteraturen, det vil si ulike sjangrer, noveller og dikt – både nye og eldre forfattere.

CAPPELEN DAMM


94. List opp bøkene dere valgte, og skriv en kort kommentar til hver av bøkene. 95. Lag en plan for et forfatterbesøk og bokkveld i klubben. 96. Kanskje kan dere lage en klubbavis? Der kan det være en redaksjon, og klubbmedlemmer kan bidra med innlegg, romaner, noveller, tegneserier, bilder og reportasjer. Kan denne avisen skaffe seg noen faste abonnenter i tillegg til klubbmedlemmene? Hvem andre kan være interessert i å lese en slik avis? Skal det være en nettavis eller skal den utgis i papirformat? Ungdom og ulike medier Teknologi og medier er en viktig del av de unges liv. Det er viktig at du som BUA har en nysgjerrig og undersøkende holdning til dette. Samtidig har du en viktig rolle i forhold til å lære ungdom gode holdninger til bruk av denne nye teknologien. 97. Hvilke medievaner har du selv, og hvilke medievaner har klassekameratene dine? 98. Legg til rette for en kafédialog der dere diskuterer ulike problemstillinger. Del gruppa i fire, maks seks i hver gruppe. Gruppene setter seg ved hvert sitt bord hvor duken er et stort stykke papir. Problemstillingen er skrevet på papiret. Hver gruppe velger en kafévert som blir sittende når gruppa roterer for å diskutere neste problemstilling på nytt kafébord. Alle kommentarer og spørsmål skrives ned underveis. Kaféverten, som blir sittende ved sitt bord, presenterer for den nye gruppa hva de andre har kommet fram til under sin diskusjon før de tar opp samme spørsmålet. Etter at alle gruppene har vært innom alle bordene presenterer hver kafévert et sammendrag av hva som er blitt snakket om. Deltakerne kan komme med kommentarer til presentasjonene. Aktuelle problemstillinger kan være: 

Chatting er ikke så farlig som mange foreldre frykter. Det handler mye om å utforske seg selv og ”parkere barndommen”, mener forsker Vebjørn Tingstad. Hva tenker dere om denne påstanden? Er det så enkelt?

CAPPELEN DAMM


 

Hvordan kan overgrep på nettet skje? Hva vet dere om grooming? Hvordan vinner en overgriper barn og unges tillit? Er det spesielle grupper av barn og unge som er mer utsatt for overgripere ved chatting på Internett? Hva er det i barn og unges oppvekst som kan spille en viktig rolle for om de velger å møte folk de bare har snakket med på nettet? Foreløpig kjenner vi bare historier om jenter som har vært utsatt for grooming. Hva kan være årsaken til dette? Kan det være at gutter holder slikt mer skjult? Hva med følgende kommentar fra en gutt: ”Hva med gutter som gir seg ut for å være en jente, og lurer andre gutter til å vise seg på cam? Er det en lov mot det? Er det straffbart? Dette skjedde med meg.” Diskuter gutter og jenters forhold til chatting og bruk av Internett.

Konflikter, mobbing, rus og kriminalitet 99. a): Du har fått ansvaret for kjøkkengruppa på en klubb. Det er Siv, Silje og Kari som utgjør denne gruppa. De er 15 år. Det skal arrangeres biljardturnering, og pasta skal serveres på kjøkkenet. Mens dere forbereder maten, ser du at Silje står for seg selv, mens Siv og Kari snakker lavt sammen og kaster blikk mot Silje. Du bare aner at noe er i ferd med å skje. Beskriv hva du vil gjøre i en slik situasjon. Begrunn svaret ditt. b): Det skjer ikke noe mer der og da, og du har egentlig ikke funnet ut om det foregår en bevisst utestenging av Silje. Hvordan kan du som BUA gå fram for å finne mer ut om denne situasjonen? c): Det viser seg at Siv, Kari og Silje er venninner, men de fungerer sjelden alle tre samtidig. På klubben har dere startet en jentegruppe. På et av møtene begynner Siv å snakke nedsettende om Silje, som ikke er til stede denne kvelden. Hvordan vil du som BUA takle denne situasjonen? På lag mot mobbing er et prosjekt hvor Norges Fotballforbund og Norsk Tipping AS samarbeider om ulike aktiviteter og tiltak for å gi et bidrag til å redusere mobbingen blant barn og unge. http://www.motmobbing.no/ På Helsenytt sine hjemmesider kan du lese en artikkel om mobbing: http://www.helsenytt.no/artikler/mobbing.htm Barneombudet engasjerer seg sterkt i arbeidet mot mobbing. Se hjemmesiden: http://www.barneombudet.no/cgibin/barneombudet/imaker?id=17601&visdybde=2&aktiv=17601

CAPPELEN DAMM


Flere mobber på nettet Antall mobbesaker i Konfliktrådet har økt kraftig de to siste årene. Mobbing på hjemmesider, på chattekanalen MSN og på mobiltelefon (SMS) brer om seg. Stadig flere av disse sakene havner nå i Konfliktrådet. På to år har antall mobbesaker i konfliktrådene økt fra 705 saker i 2004 til hele 928 i 2006. 100. Hvordan skal man unngå å få slike saker som dette? Lag en informasjonsbrosjyre til barn og unge fra 10 til 18 år hvor dere får fram: 

Hva er mobbing?  Hva er sjikanering?  Hva skjer med barn og unge som utsettes for mobbing/sjikanering på nett eller via SMS?  Hva med bilder som legges ut på nett eller sendes som mms – hvor går grensene?  Råd og tips til den som utsettes for mobbing/sjikanering  Råd og tips til den som vet at noen utsettes for mobbing/sjikanering Ungdom som opplever konflikter enten som tilskuer eller som selv er involvert, innrømmer at det innimellom kan være vanskelig å skulle se begge sidene av en sak. 101. Hva kan du gjøre i stedet for å kaste deg inn i diskusjonen og ta parti i en konflikt? 102. Lag et rollespill om krangling: En jente og en gutt i klassen krangler alltid. De baksnakker og kaller hverandre forferdelige ting. Spill rollespillet flere ganger hvor dere velger ulike ”løsningsmetoder”. 103. Kan konflikter være en kilde til utvikling og læring – i så fall hvordan? Diskuter spørsmålet i klassen. 104. I klubben du er ansatt, er Roar etter hvert blitt et ”mobbeoffer”. Han er 16 år. Dere som er ansatt på klubben, kjenner til problemet og forsøker å støtte ham som best dere kan. En kveld har en gruppemedlem tatt iPoden fra Roar og ødelagt den. Det

CAPPELEN DAMM


ender med at Roar kommer i slåsskamp med Kenneth som er en ”leder” for guttene i klubben. Lise 16 år har også vært aktivt med på å ta iPoden. a): Du er den som oppdager slåsskampen. Beskriv hva du vil gjøre der og da. Begrunn svaret ditt. b): Hva vil være riktig å gjøre på sikt når det gjelder slike situasjoner? c): Prosedyren i klubben er å ringe hjem til foreldre og orientere dem hvis noen av klubbmedlemmene har brutt noen av reglene på klubben. Det vil bety at du må ringe Lises foreldre og orientere dem om hva som har skjedd. Du informerer Lise om at du må ringe. Hun blir fortvilet og sier at hun blir slått av faren hvis foreldrene får vite om dette. Hva gjør du i en slik situasjon? 105. Det hevdes av mange at mobbing avtar i ungdomsalderen spesielt på videregående skole. Hva er dine erfaringer med dette? 106. Når du ser en ungdom på skolen din som nesten alltid går alene, hva tenker du om det? Hvem er ansvarlig for å inkludere alle? Hva kan være årsaker til at noen blir så alene også i ungdomsalder? 107. Diskuter betydningen av vennskap og sosialt nettverk for ungdom. Hvordan etablerer ungdom sine sosiale nettverk? Mange videregående skoler bygges nå ut med avdelinger for tilrettelagt opplæring. På disse avdelingene vil det være ungdom med svært ulikt funksjonsnivå. Målsettingen er at også disse ungdommene skal være en del av miljøet på skolen på lik linje med den såkalt normale eleven. NNDS står for Norsk Nettverk for Down Syndrom. NNDS er et frittstående nettverk som har som fremste mål å samle og spre informasjon om Down Syndrom. Nettverket er ikke en direkte interesseorganisasjon, men er åpent for alle med interesse for Down Syndrom som for eksempel personer med Down Syndrom og deres pårørende og fagpersoner som i sitt arbeid kommer i kontakt med personer med Down Syndrom. http://www.downsyndrom.no/startsiden/apentbrevtilkristinclemet/

CAPPELEN DAMM


108. Sara og Jens har begge Downs syndrom. De er 17 år og kjærester. I storefri er de i kantina sammen med de andre elevene ved skolen. Noen elever fra vg1 kommenterer at de er kjærester og vil ha de til å kysse hverandre. Du er BUA og elev på vg2. Hva gjør du? Hva bør skolen gjøre med dette? 109. Du har gjennom rykter fått høre at Jonas på 16 år driver en del med butikknasking. Hva er riktig for deg som klubbansatt å gjøre når det gjelder slike rykter? Diskuter spørsmålet i klassen. Noter stikkord fra diskusjonen. 110. a): Når du hører rykter om at klubbmedlemmer ruser seg eller driver med andre kriminelle aktiviteter, hvordan skal du som klubbansatt forholde deg til det? b): Når er det påkrevd å ta kontakt med foreldre? c): Når er det påkrevd å ta kontakt med politi? d): Når er det påkrevd å ta kontakt med barnevernet? e): Hvordan skal du forholde deg til det klubbmedlemmet det gjelder? Alle klubber og seriøse ungdomsorganisasjoner skal være rusfrie alternativer til ungdom. Men rus er uansett et aktuelt tema å snakke om med ungdom. Ulike rusmidler forekommer i svært mange ungdomsmiljøer, og de fleste ungdommer møter rus i en eller annen sammenheng. Å jobbe forebyggende er viktig. Men det viser seg vanskelig å nå fram til alle ungdommer, og vi ser at bruk av alkohol er svært utbredt og akseptert i mange miljøer. Det hevdes nå at ungdoms forbruk av alkohol øker dramatisk og at debutalderen senkes. Ungdom ned i 12–13-årsalderen drikker alkohol på fester. 111. Foreslå tiltak for å heve debutalderen for utprøving av rusmidler. 112. Hva kan være årsakene til at alkohol er blitt et så ”akseptert” rusmiddel?

CAPPELEN DAMM


Mange kommuner sliter med mye bråk, slagsmål, hærverk og kriminalitet i kjølevannet av ungdoms bruk av alkohol og da spesielt i sentrumsområder i helgene. 113. Kommunen du bor i ønsker å gjøre noe aktivt for å forebygge mot rus. Nedenfor er det listet opp ulike tiltak som kan være en del av slik forebygging. Klassen kan dele seg i grupper og ta for seg noen punkter hver hvor dere beskriver hva som må til for å forebygge mot rus i deres kommune: 

Ungdomsundersøkelse

Skjenkebestemmelser Prosjekt oppvekst – nærmiljøtiltak Skolen som forebyggingstiltak Heve debutalderen for rusmidler Fremme alkoholfrie soner Redusere tilgjengeligheten til ulovlige rusmidler Holdningsskapende arbeid Foreldres rusbruk

      

114. Klubben du jobber i, skal ha et foreldremøte med tema ”ungdom og rus”. En del av klubbmedlemmene ønsker å ha et litt utradisjonelt innlegg på dette møtet. Dere er blitt enige om at det skal være rap. Gå sammen i grupper i klassen, lag en slik rap og framfør den for hverandre. 115. Det er fredag med disco på klubben. Du står i døra denne kvelden. En gjeng ungdommer kommer og vil inn, og det blir litt knuffing og påtrykk i døra. Du har en mistanke om at noen av dem har drukket alkohol, og du syns sekkene de har med virker mistenkelig tunge. Hva gjør du? Som BUA vil du kunne oppleve at du blir utfordret på dine egne holdninger, normer og verdier. 116. Tenk deg at du en kveld sitter på en restaurant blant venner og tar et glass øl eller vin. Det kommer en ungdom fra «Klubben» og setter seg og vil drikke sammen med deg. Hvordan tror du at du vil reagere?

CAPPELEN DAMM


Se statistikk om ungdom og rus: http://www.ung.no/tekstversjon/art/?id=193&shw=STATISTIKK Rusfri Diil er et rusforebyggende ungdomsprosjekt for og med ungdommer i alderen 13–18 år: http://www.diil.no/diil Informasjon om narkotika fra Rusmiddeldirektoratet: http://www.dopinfo.no/main.html Seksualitet og kjærester Kjæresteforhold og forelskelse er en viktig del av ungdomstiden. Enkelte klubbansatte gir uttrykk for at noen jenter tillater for mye ikke bare fra de guttene de er kjæreste med, men også fra andre gutter. Å skulle veilede ungdom i slik spørsmål vil være en viktig oppgave. Du skal kunne veilede barn og unge individuelt og i gruppe i forhold til å styrke selvfølelse, trygghet og ansvar. 117. Diskuter følgende spørsmål i klassen: 

Hva kan være eksempler på uønsket seksuell oppmerksomhet?  Hvem kan bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet?  Hvor kan dette skje?  Hvordan er det mulig å avvise den som en ikke ønsker oppmerksomhet fra? Mange jenter opplever i dag at de ikke kan gå fritt uten å være redd for å bli overfalt. Dette er et alvorlig samfunnsproblem. Men samtidig er det også viktig å ha fokus på at de aller fleste voldtekter begås av kjente: kamerater, kjærester eller ekskjærester. Her er det et viktig holdningsskapende arbeid som må gjøres. Handlinger som for noen kan virke uskyldig, kan skape stor usikkerhet hos andre. 118. Hva er seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet? Hvor går grensen for uskyldig moro og seksuell trakassering? Hvem er ansvarlig i slike situasjoner? 119. Diskuter spørsmålene nedenfor:  

Er det greit å bli kalt hore? Er det greit å bli kalt homo? Hva gjør du hvis du blir klådd på når du egentlig ikke vil det?

Er en klaps på baken greit?

CAPPELEN DAMM


120. Lag en presentasjon med tekst og bilder enten på papir eller med et presentasjonsverktøy på data og presenter for klassen. Finn mest mulig fakta om disse spørsmålene og oppgi kilden du/dere bruker:           

Hva slags informasjon er tilgjengelig om sex? Er det vanskelig å snakke om sex? Hvorfor? Hvem er det naturlig å snakke om sex med? Hvordan vil du møte en som sier han/hun er homofil eller lesbisk? Hva påvirker unges forhold til egen seksualitet? Beskriv ulike måter det er mulig å flørte på. Hva skal til for at ungdom skal få et naturlig og sunt forhold til egen kropp og seksualitet? Hvordan bruker reklame-, musikk- og moteindustrien sex for å selge sine produkter? Hva gjør dette med unges syn på seg selv at en ofte ser nakne kropper i reklame, musikk og mote? Hva er grunnen til at vi lever i et seksualisert samfunn? Hva blir resultatet for ungdom og ungdomsmiljøer generelt?

121. a): Bli enige om en ”såpe” som er rettet mot ungdom, og se en episode som dere har avtalt (eller ta opp på video og se den sammen på skolen). b): Diskuter innholdet i episoden og se på forholdet mellom gutter og jenter. Er det et likeverdig forhold? Kom med eksempler. c): Hvem blir eventuelt undertrykt? I så fall – hvordan blir det vist? 122. Hva kan du som BUA i en klubb gjøre for å styrke jenter til å tore å si nei hvis de blir utsatt for noe de ikke liker av kjæresten eller eventuelt av andre gutter? 123. Hvordan kan du som BUA være med på å lære ungdom hvordan de skal bekrefte hverandre på en positiv måte?

CAPPELEN DAMM


124. Diskuter følgende myter:   

Jenter som kler seg sexy ber om seksuell trakassering. Det er akkurat som å gå fra et hus ulåst og etterpå klage over at det er blitt gjort innbrudd. Gutter er gutter og har hormoner. Slik vil det alltid være. De jentene som blir klådd på liker det jo.

125. Legg til rette for en kafédialog der dere diskuterer ulike problemstillinger. Del gruppa i fire, maks seks i hver gruppe. Gruppene setter seg ved hvert sitt bord hvor duken er et stort stykke papir. Problemstillingen er skrevet på papiret. Hver gruppe velger en kafévert som blir sittende når gruppa roterer for å diskutere neste problemstilling på nytt kafébord. Alle kommentarer og spørsmål skrives ned underveis. Kaféverten som blir sittende ved sitt bord, presenterer for den nye gruppa hva de andre har kommet fram til under sin diskusjon før de tar opp samme spørsmålet. Etter at alle gruppene har vært innom alle bordene presenterer hver kafévert et sammendrag av hva som er blitt snakket om. Deltakerne kan komme med kommentarer til presentasjonene. Problemstillinger kan være:  

Varierer det med alder hva slags grenser vi har? Varierer det om det er gutt eller jente? Jenter blir bedt om å sette sine egne grenser for å beskytte seg. Setter gutter grenser? Burde også gutter sette sine egne grenser? Hvordan kan dette gjøres? Mange overgrep skjer på fester, og overgriperen er ofte en offeret kjenner. Hvor utbredt er dette problemet? Hva med venner som er til stede og ser det som skjer? Hvem er egentlig ansvarlig?

126. Hva kan gutter gjøre for å lære seg til bedre å tolke jentenes signaler om hva som er flørt og hva som er å overskride grenser? Fylla har skylda, sier mange. Er det en grei unnskyldning? Hva med ungdom med annen religiøs og kulturell bakgrunn hvor åpenhet rundt seksualitet ikke er vanlig? Kan de misforstå etnisk norske jenters og gutters væremåter? Gå inn på http://www.samliv.net/ og finn ut mer om ungdom og seksualitet.

CAPPELEN DAMM


SUSS arbeider for å sikre ungdom hjelp til å oppnå bedre helse, spesielt å forebygge uønskede graviditeter, abort og overføring av seksuelt overførbare sykdommer. SUSS er en landsdekkende stiftelse som drives av og med helsepersonell som har spesiell kompetanse i helseforebyggende og rådgivende arbeid blant unge. https://www.suss.no/securesite/default.asp LNU er en paraplyorganisasjon for over 70 barne- og ungdomsorganisasjoner. Der kan du lese mer om ungdom og seksualitet. http://www.ungnett.org/pages/artikkel.aspx?nr=7414 127. Du er med som leder for en gruppe ungdommer fra 13 til 18 år på hyttetur. På kvelden er dere samlet foran peisen. En gutt på 17 og ei jente på 13 har flørtet og hatt mye fysisk kontakt i løpet av turen. Nå ligger de tett inntil hverandre på gulvet ved peisen. Han stryker henne på ryggen; hun kryper enda tettere inntil han. Han stryker henne nedover lårene og på rompa. Du er usikker på om han stryker henne mellom lårene. Hva er dette? Hva gjør du? 128. En av lederne i klubben gir svært mye oppmerksomhet mot en av jentene (som er medlem). Jenta svarer på flørten, og de kommenterer hverandre med at du er sexy, pen, flink osv. Klubbmedlemmene snakker om dette. Hva er dette? Hva gjør du? Nettstedet Sett grenser! er en kampanje for og av unge jenter om seksuell trakassering: http://www.settgrenser.no/ Unge tanker om kjærlighet er en film som handler om å være ung med funksjonshemning og få seg kjæreste. De fire hovedpersonene har verdifulle erfaringer og tanker som vi kan lære mye av. ”Å få seg kjæreste krever ofte at du tar initiativ”, sier Anja i filmen, ”men hvis du føler deg annerledes kan utfordringen være ekstra stor”. Filmen er laget for Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Ungdom, FFOU. www.ffou.no og Sosial- og helsedirektoratet www.shdir.no Du kan lese mer om filmen på denne siden: http://www.ungefunksjonshemmede.no/no/omoss.asp?meny=254,387&act=read&Re cNo=556

CAPPELEN DAMM


Filmen kan lastes ned fra denne siden eller den kan bestilles fra Sosial- og helsedirektoratet. 129. Se filmen Unge tanker om kjærlighet, og skriv deretter en kort refleksjon som du deretter deler med klassen. Mat, helse, livsstil og livskvalitet 130. Media har stadig innlegg om at vekten øker i alle aldersgrupper i befolkningen, mens reklamen viser fram syltynne idoler og muskuløse gutter. Hva gjør dette med barn og unges forhold til egen kropp? Hvordan oppleves dette for dem som vet at de er overvektige? 131. Du har invitert klubbungdom i alderen 13 til 16 år til temakveld mat, helse, livsstil og livskvalitet. Du har i invitasjonen skrevet følgende: Det er bedre med glimt i øyet, enn store muskler i en ødelagt kropp. Pupper, slanking, lår, muskler og hår – nei, kropp er ikke alltid like fett. Det er viktigere å være tynn enn smart, tror mange. Hva tror du? a): Lag et opplegg for denne temakvelden hvor du beskriver hvordan du vil gjennomføre den. Nedenfor er det listet opp noen forslag til hva du kan ha med i gjennomføringen: Leker for å løse opp stemningen og komme i gang Punkter du vil legge fram for å få i gang samtalen – hvordan få ungdommen engasjert 

Film

Blader  Musikkvideoer  Hva er gutter opptatt av?  Hva er jenter opptatt av?  Mat og drikke  Hva er livskvalitet? Du kan finne ytterligere informasjon og ideer ved å gå inn på: http://www.ung.no/?shw=KROPPSIDEAL og http://www.shdir.no/ernaering

CAPPELEN DAMM


http://www.unghelse.no/ Du kan finne ytterligere informasjon og ideer ved å gå inn på: http://www.ung.no/?shw=KROPPSIDEAL og http://www.shdir.no/ernaering http://www.unghelse.no/

Egenvurdering av din egnethet 132. Beskriv deg selv som BUA med utgangspunkt i følgende stikkord:    

oppdragelsesform pedagogisk grunnsyn sosialt klima i grupper å være kjønns- og alderssensitiv

kommunikasjon med ungdom  foreldresamarbeid  konfliktløsning  grensesetting  ansvarliggjøring  selvforvaltning  brukermedvirkning Som BUA er det forventet at du skal kunne utvise pedagogisk forståelse og innsikt i ditt arbeid med barn og unge ved å legge til rette for samvær og aktiviteter tilpasset alder, funksjonsnivå, kulturtilhørighet og livssituasjon. 133. Gjør en egenvurdering av deg selv i forhold til egnethet for yrket. Med utgangspunkt i den kunnskapen du har om yrket, lager du en beskrivelse av hvilke holdninger, kunnskaper og ferdigheter du mener er nødvendige for å kunne jobbe med ungdom. Gjør så en vurdering av deg selv i forhold til de kravene du har beskrevet.

134.

CAPPELEN DAMM


Skriv til slutt en refleksjon over den utviklingen som har skjedd med deg i løpet av dette skoleåret. 135. I en utlysningstekst hvor de søker etter barne – og ungdomsarbeidere til klubben kan du lese: ”Klubben har behov for tydelige og kompetente voksne”. Skriv søknaden hvor du presenterer deg som «en tydelig og kompetent voksen».

CAPPELEN DAMM


Vekst for ungdom