Per Dahl
Utøverkunnskap
ISBN 978-82-02-61802-5 1. utgave, 1. opplag 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Innhold Forord......................................................................................................................... 9 DEL I UTØVERKUNNSKAP ............................................................................................. 15 Kapittel 1 En musikers kunnskapsunivers ........................................................................... 17 Øve, øve, øve ............................................................................................................ 18 Dreyfus & Dreyfus: Om å øve opp ferdigheter ................................................... 20 Men hva med genene? ........................................................................................... 27 Kapittel 2 Utøverkunnskap som kreativ praksis ............................................................... 31 Fremføringen ............................................................................................................ 31 Kreativ praksis .......................................................................................................... 36 Kapittel 3 Skriftlighetens vekst og fall i klassisk musikk ................................................. 46 Introduksjon .............................................................................................................. 46 Fremveksten av skriftlighet i musikken ................................................................ 47 Kunstverket ............................................................................................................... 50 Den klassiske musikken .......................................................................................... 53 Skriftlighetens fall .................................................................................................... 58 Kapittel 4 Notelesing som øyebevegelser ........................................................................... 63 Bakgrunn ................................................................................................................... 63 Notelesingsprosessen ............................................................................................. 64 Notasjonspraksis ..................................................................................................... 71
5
innhold
DEL II INN I MUSIKKEN .................................................................................................... 75 Kapittel 5 Musikk som objekt ................................................................................................. 77 Hypotetisk-deduktiv metode Litt historikk .............................................................................................................. 77 Den hypotetisk-deduktive metode ....................................................................... 82 Bacons idoler ............................................................................................................ 83 Statistiske metoder for hypotesetesting ............................................................. 85 Statistikk i interpretasjonssituasjonen ................................................................. 88 Den vitenskapelige metode ................................................................................... 89 Kapittel 6 Hvor er musikken? .................................................................................................. 92 Introduksjon .............................................................................................................. 92 Kommunikasjonskjeden i musikk ......................................................................... 95 Kapittel 7 Musikk som tegn og symbol ................................................................................ 99 Semiotikk Innledning ................................................................................................................. 99 Ogdens trekant ........................................................................................................ 100 Saussure .................................................................................................................... 103 Peirce .......................................................................................................................... 105 Chomskys generative grammatikk ....................................................................... 108 Lerdahl & Jackendoff ............................................................................................... 111 Kapittel 8 Er musikk et språk? ................................................................................................ 114 Introduksjon .............................................................................................................. 114 Musikk som et internasjonalt språk ..................................................................... 115 Følelsenes språk ....................................................................................................... 118 Kapittel 9 Musikk som kultur .................................................................................................. 127 Hermeneutikk Et lite riss av hermeneutikkens historie ............................................................... 127
6
innhold
Forklaring og forståelse .......................................................................................... 130 En kommunikasjonsmodell .................................................................................... 135 Kapittel 10 Hva skjer når du lytter til musikk? ..................................................................... 141 Lytteprosessen ......................................................................................................... 141 Kapittel 11 Musikk som egenerfaring ..................................................................................... 148 Fenomenologi Introduksjon .............................................................................................................. 148 Husserl ....................................................................................................................... 149 Den fenomenologiske metode .............................................................................. 152 Førstepersonens perspektiv og tidsbevissthet ................................................... 155 Kapittel 12 Er analyse og interpretasjon to sider av samme mynt? ................................ 159 Introduksjon .............................................................................................................. 159 Musikkvitenskap og analyse .................................................................................. 161 Interpretasjon og fortolkning ................................................................................. 164 Mynten ...................................................................................................................... 166 DEL III UT I VERDEN ........................................................................................................... 169 Kapittel 13 En verden bakom notene ....................................................................................... 171 Introduksjon .............................................................................................................. 171 Musikk som representasjon. Et historisk bakteppe. .......................................... 174 Kroppsbasert kunnskap ......................................................................................... 179 Kapittel 14 Entreprenørskap og innovasjon .......................................................................... 183 Kapittel 15 Kunstnerisk utviklingsarbeid .............................................................................. 189 Introduksjon .............................................................................................................. 189 Utøverens perspektiv .............................................................................................. 192
7
innhold
Kapittel 16 Musikk som kommunikasjon ............................................................................... 196 Kunstneriske uttrykk ............................................................................................... 196 Musikk er kommunikasjon ..................................................................................... 198 Litteraturliste .......................................................................................................... 201 Ordliste med forklaringer ..................................................................................... 207 Personregister.......................................................................................................... 215 Stikkord ..................................................................................................................... 219
8
Forord Denne boken henvender seg til musikkstudenter og musikere. Fra en hverdag fylt av øving, samspill og konserter utvikler boken nye kunnskapsområder som kan gjøre deg til en enda bedre utøver. Musikkstudiet krever store mengder ikke-boklig kunnskap og ulike ferdigheter som trenger lang innøvingstid. Med et bredt kunnskapsbegrep knyttes din situasjon som utøver til ulike metoder for kunnskapstilegnelse. Å utdanne seg til musiker er ikke lenger et rent individuelt prosjekt avhengig av personlige ressurser og kontakter. I dag er denne utdanningen institusjonalisert, med de konsekvenser det får for innhold og struktur i utdanningsløpet. Med utdanningsinstitusjonenes sertifisering av profesjonalitet følger også en rekke krav og forventninger som samfunnet stiller som motytelse for sine investeringer i musikkutdanningen. I denne prosessen blir kravene til effektiv kunnskapsoverføring sentrale i de didaktiske diskusjonene om studienes innhold. Boken viser at innsikt i ulike vitenskapsmetodologiske strategier vil gi deg bedre øverutiner og en effektiv kunnskapsøkning på mange områder i din hverdag som musiker. Musikkstudiet gir muligheter for en rekke spesialiseringer i ulike retninger og profesjoner. Det vil likevel være slik at det er langt flere studieplasser definert til utøvende musikk enn det er institusjonaliserte stillinger spesifikt for denne kompetansen. Det er derfor av stor betydning at studiet gir deg et kunnskapsgrunnlag som er bærekraftig ut over studietiden. Denne boken vil bidra til å gi deg en bred plattform slik at du kan etablere en virksomhet hvor du får brukt dine kompetanser på en best mulig måte. Det vil være en pedagogisk progresjon i presentasjonen av de ulike delene i boken. Den første delen, Utøverkunnskap, vil trekke frem at du som utøver har en rekke former for kunnskap som i ulik grad er virksomme i din musikergjerning. Gjennom bokens kartlegging av utøverkunnska9
forord
pen legges et grunnlag for nærmere undersøkelser og forbedringer av din utøvende virksomhet. I den andre delen, Inn i musikken, vil innstuderingssituasjonen ligge til grunn for presentasjonen av de ulike metodiske tilnærmingene. Fire sentrale vitenskapsmetodologiske tradisjoner vil bli knyttet opp mot elementer i innstuderingsfasen på måter som vil åpne opp for større innsikt i hvordan innstuderingsfasen kan forbedres. Her vil også en del generelle problemstillinger om musikk løftes frem i forlengelsen av hver fase av innstuderingen. Når innstuderingen (og studietiden) er ferdig, skal man Ut i verden (Del III), og til det trengs en ganske annen kunnskap. Enten du studerer klassisk, jazz, pop/rock eller folkemusikk, står det svært få organiserte stillinger og venter på en nyutdannet musiker. Behovet for kunnskap om entreprenørskap og innovasjon er derfor nødvendig for enhver musiker i dag. Kunnskap om hvordan etablere og utvikle egen virksomhet, hvordan kunstnerisk kreativitet kan kanaliseres gjennom virksomhetsorientert innovasjon og hvilke holdninger og holdningsendringer som er nødvendig for å lykkes, er også viktige temaer vi skal innom. Når det gjelder finans- og skattesystemer og ulike elementers betydning innen markedsføring finnes det allerede en voksende mengde litteratur på norsk om disse emnene. De lar vi derfor ligge. Men i forlengelsen av diskusjonen om kunstnerisk kreativitet gis det en introduksjon til Artistic Research / Kunstnerisk utviklingsarbeid, som er en ny metodologi/forskningstradisjon som ligger tett opp til utøverkunnskap ved at den baserer seg på utøveren som forsker. Som sammenfattende avslutningskapittel tar boken opp temaet Musikk som kommunikasjon og viser hvordan utøverkunnskap og entreprenørskap utfyller hverandre i en musikers hverdag. Kombinasjonen av Del II og III vil være særlig relevant for den kunnskapsoppbygging som er nødvendig i utviklingen av den nye ph.d-grad i kunstnerisk utviklingsarbeid. Det arbeidet bør i grunnen starte allerede på bachelornivået. Hensikten med denne nye graden er at det kunstnerisk utøvende og skapende står sentralt som metode, men at dette ikke utelukker inkludering av vitenskapelige metoder eller artikler i arbeidet. Samtidig skal kunstutøvelsen følges av en eksplisitt refleksjon som ved presentasjon av prosjektet gjør det mulig for andre å ta del i den arbeidsmåten og innsikten som det kunstneriske utviklingsarbeidet genererer. En slik beskrivelse 10
forord
kan kanskje sammenfattes til tre temaer: kreativ innstudering – metodisk utvikling – fagbasert kommunikasjon, en klar parallell til bokens tre deler: Utøverkunnskap – Inn i musikken – Ut i verden. Del I tar utgangspunkt i hverdagens rutiner og kartlegger hva slags type kunnskap og kompetanse som bygges opp gjennom de utfordringene du møter som utøver. Samtidig legges det også et grunnlag for utvikling av en terminologi som kan bidra til en tydeligere analyse av musikerens situasjon. Kapittel 1, En musikers kunnskapsunivers, starter med den helt grunnleggende aktiviteten: øving. Her betraktes ferdigheter som del av det kunnskapsbegrep boken benytter. Derfor blir øving en viktig kunnskaps arena hvor du kan forbedre dine rutiner. I den forbindelse blir teorier om ferdighetstrening av interesse, og her presenteres en utvalgt teori (Dreyfus & Dreyfus). Deretter overføres beskrivelsen av teorien til musikerens situasjon, og vi gir et knippe klingende eksempler fra en komponists utvikling for å gi deg en klingende substans til teorien. Spørsmål omkring talent og talentutvikling har alltid vært sentrale i musikerutdanningen. Er det genene som setter rammene for ditt talent/dine ferdigheter, eller er det genene som gjør deg talentfull? Noen ganger settes det likhetstegn mellom det å være talentfull og kreativ, men i kapittel 2, Musikkutøvelse som kreativ praksis, fokuseres det på likheter og forskjeller mellom musikalsk fremføring og kreativ praksis. I den forbindelse presenteres også enkelte aspekter fra (kognitiv) psykologi og knytter slike teorier til din hverdag som utøvende musiker. Kapittel 3, Notasjonens fremvekst i klassisk musikk, gir en historisk oversikt over hvordan skriftligheten har invadert den musikalske praksis. Dette gjelder særlig den klassiske musikken, men det er klare paralleller til andre sjangere også. Med musikk som en notert praksis dukker også verkbegrepet opp, og vi påpeker en rekke konsekvenser av en slik utvikling. Sentralt i utøverkunnskapen står evnen til notelesing og særlig bladspill (prima vista). Kapittel 4, Notelesing som øyebevegelse og kognitiv struktur, presenterer resultater fra dette forskningsfeltet. Her får du også en oversikt over notelesingsprosessen som kan bidra til større forståelse for hvilket potensial for forbedring det er i denne delen av utøverkunnskapen. Del II er gitt tittelen Inn i musikken. Her presenteres ulike metoder for kunnskapsoppbygging. Det er i innstuderingsfasen at grunnlaget for en musikalsk fremføring legges. Denne fasen har ulike stadier, og ulike 11
forord
typer kunnskap vil være relevant i de ulike stadiene. Det gjør det mulig å introdusere fire viktige vitenskapsteoretiske metoder med tilknytning til de ulike aspekter av innstuderingsfasen. Ulike former for kunnskap genereres gjennom disse forskjellige metodene, og det er gjennom en forståelse av disse forskjellene at du kan finne den mest relevante måte å løse dine utfordringer i innstuderingen på. Rekkefølgen gir seg nokså naturlig: Utgangspunktet for en innstudering vil alltid være musikk som et objekt, enten konkretisert som notasjon eller som en klingende enhet det vil si lydfesting av noe som er observerbart for andre. Fra naturvitenskaplig praksis vet vi at den hypotetisk-deduktive metoden er utrolig effektiv til å generere kunnskap om objekter og objektive relasjoner. I kapittel 5, Musikk som objekt (hypotetisk-deduktiv metode), får du konkrete eksempler fra din øvingssituasjon, og det vises hvordan den klassiske HD-metoden kan tydeliggjøre enkelte aspekter ved innstuderingen. Men metoden er ikke like relevant på alle utfordringer i innstuderingsfasen. I mange sjangere, og særlig innen klassisk musikk, er en eller annen form for notasjon tatt i bruk for å indikere en musikalsk praksis. Den neste metodikken som presenteres er derfor semiotikken. Alle de tegn og symboler som vi bruker i tilknytning til musikk har en ideologisk og kulturell bakgrunn. Forståelse for hvordan tegn og symboler etablerer seg innenfor et kunnskapsområde har derfor stor betydning for hvordan du som musiker kan forholde deg til musikk som tegn og symbol (semiotikk), som er temaet i kapittel 7. Etter hvert kapittel med presentasjon av en vitenskapelig metode for kunnskapsgenerering kommer det et kapittel hvor det reises et spørsmål av generell karakter. I kapittel 6 reises spørsmålet: Hvor er musikken? Og etter kapittel 7 vil det være naturlig å spørre: Er musikk et språk? Kapittel 9 tar konsekvensen av at musikk er et mellommenneskelig fenomen. Over tid dannes det dermed kulturelle kunnskapsområder for ulike former for musikk. Det å forsøke å forstå og tolke musikk som kulturelt uttrykk er kjernen i hermeneutikken, og etter at vi har kommentert forskjellen på forståelse og forklaring, presenterer vi en modell for kommunikasjon som kan fungere som forståelsesramme for temaer omkring musikk som kultur. Kommunikasjonsmodellen tar opp i seg og tydeliggjør forskjellen mellom tegnet eller symbolet, slik som utøveren presenterer det, og uttrykket / den ekspressivitet som lytteren oppfatter. En naturlig 12
forord
oppfølging kommer i kapittel 10, som handler om hva som skjer når vi lytter til musikk. Vandringen fra musikk som objekt, som tegn og symbol og musikk som kultur ender opp i kapittel 11, Musikk som egenerfaring (fenomenologi). En utøvers introspeksjon og egenerfaring er en viktig del av innstuderingsprosessen. I dette kapittelet blir det knyttet forbindelser mellom fenomenologiske metode(r) og innstuderingsfasen på måter som kan bidra kreativt. Det naturlige oppfølgingsspørsmålet i kapittel 12 blir derfor: Er analyse og interpretasjon to sider av samme mynt? I Del III, Ut i verden, peker vi på behovet for kunnskaper på helt andre områder enn musikkutøvingen. Delen starter med et kapittel om en mulig verden bakenfor notestativet (Kapittel 13). I den verdenen vil din utøverkunnskap møte helt andre forestillinger om musikk. Boken vil gi deg innsikt i eget ståsted, og det er alltid et godt utgangspunkt for dialog. Uavhengig av talent, musikalsk ferdighetsnivå, kreativitet og identitet som artist vil du alltid ha behov for å vite hvordan du kan skaffe deg en jobb. Ettersom det er svært få organiserte stillinger som heltidsmusiker, er kunnskaper om entreprenørskap og innovasjon (Kapittel 14) en viktig lærdom å ta med seg. Disse to begrepene er svært aktuelle i samfunnsdebatten, og utdanningsinstitusjonene må integrere disse temaene i sine studieplaner. Kunnskap om hvordan etablere og utvikle egen virksomhet og ikke minst om hvordan kunstnerisk kreativitet kan kanaliseres gjennom virksomhetsorientert innovasjon blir derfor sentrale kunnskapsområder i denne delen. I forlengelsen av dette berøres diskusjonen omkring Artistic Research / Kunstnerisk utviklingsarbeid (Kapittel 15). Utøverkunnskapen (inkludert den legemliggjorte, stilltiende kunnskapen) gir musikeren et unikt utgangspunkt for å utvikle ny innsikt som kan bidra til utviklingen av kunstnerisk forskning og virksomhetsorientert innovasjon. Boken legger vekt på å vise sammenhenger mellom disse kunnskapsområdene og presentasjonene i Del I og II. Det innebærer at forbindelsene og ulikhetene mellom kunstnerisk kreativitet og forretningsmessig innovasjon og tilsvarende mellom kulturforståelse og markedsførings-strategier er temaer som åpner for diskusjon og arbeidsoppgaver som knytter bokens tre deler sammen. Fremstillingen avsluttes med et kapittel om musikk som kommunikasjon (Kapittel 16). Her påpekes det at utøverkunnskap (momenter fra Del I og II) og entreprenørskap (momenter fra Del II og III) utfyller hverandre i en musikers hverdag. 13
forord
Utøverens posisjon mellom komponisten og lytteren krever en kombinasjon av kunnskap fra både det analytiske og kommunikative perspektivet. Boken henvender seg til musikkstudenter på alle nivåer. Det har vært et mål at det etter en teoretisk utlegging og diskusjon skal komme en tekst hvor tematikken knyttes direkte til din utøversituasjon. Del I og deler av Del III er særlig aktuell for bachelorstudenter, mens Del II med sin vekt på metodelære og Del III er kanskje mer velegnet i master og ph.d-gradsstudier. I teksten er de ulike referansene angitt som fotnoter, og til slutt i boken finner du fullstendige bibliografiske opplysninger. Boken bruker en del faguttrykk som i hovedsak blir forklart i teksten, men bak i boken er det en ordliste med mer definitoriske beskrivelser. En del sentrale termer vil kunne opptre i ulike utforminger (musiker = utøver), (interpretasjon = fortolkning), (metodologi = metode), (artistic research = kunstnerisk utviklingsarbeid), (reliabilitet= pålitelighet/korrekthet). Noen ganger er det likevel behov for å differensiere i bruken av disse termene ut fra at de gir noen ulike assosiasjoner og konnotasjoner. I utgangspunktet velges den enkleste varianten hvor det ikke er grunnlag for tvil. Sitater er stort sett oversatt til norsk bortsett fra de tilfelle hvor originalen inneholder begreper som har mange oversettelser til norsk som indikerer ulike forskningstradisjoner, eller hvor sitatet blir gjennomgått i den etterfølgende teksten. Boken har en progresjon som er knyttet til innstuderingssituasjonen, og den har dermed noenlunde samme struktur som Per Dahl: Music and Knowledge. A Performer’s Perspective (Sense Publishers 2017). Jeg vil takke for de mange relevante tilbakemeldingene som jeg har fått fra de to årskullene på masterutdanningen ved Fakultet for utøvende kunstfag, Universitetet i Stavanger, som har hatt den engelske versjonen som lærebok i faget Metode- og fortolkningslære.
14