Utendørsterapi

terapeutisk arbeid

Men engang før, tenker jeg, må jeg vel ha smakt denne fred eftersom jeg går her og nynner og er henrykt og bryr meg om hver sten og hvert strå og disse synes å bry seg om meg igjen. Vi er kjente.

Det finnes utallige eksempler på hvordan mennesker til alle tider har hatt et forhold til naturen båret av dyptgripende indre verdier, og hvor opplevelsen i seg selv har vært drivkraften for å oppsøke naturen igjen og igjen. I lyrikk og filosofiske og religiøse tekster tilegnes naturen en storhet og egenverdi. I skogen, på fjellet og ved havet skapes et symbiotisk og nært samspill mellom de naturlige omgivelsene og individet. Vi blir fylt med ærefrykt fordi naturen er ubegripelig i all sin enkelhet. Enkel fordi den er forutsigbar; etter vinter kommer vår, elgen kalver på forsommeren, elva følger samme lei dag etter dag, og sola står opp i øst. I våre omskiftelige liv finner vi trygghet og ro i dette vedvarende, som er forholdsvis upåvirket av oss. Dessuten; naturen roser oss ikke, den dømmer ikke, den moraliserer ikke, den leverer1 ikke.

1 På sosiale medier kan vi ofte lese påstander som dette: Jotunheimen leverte igjen, skjærgården leverer alltid om sommeren eller snøforholdene leverte ikke som i fjor. Dette blir strengt tatt feil ettersom naturen ikke leverer noe som helst – det er i så fall bare vår persepsjon.

Utdrag fra Under høststjernen av Knut Hamsun

sammenhenger mellom natur, psykisk helse og

Den bare er. I vårt møte med den er det derfor ingen grunn til å være noe annet enn oss selv.

Samtidig er naturen ufattelig i sin kompleksitet og finstemte balanse; laksen som vender hjem etter sitt liv i havet, den lille bjørka som har slått rot ytterst på ei fjellhylle, edderkoppens nett i blåbærlyng eller trekkfuglens eventyrlige reise mellom nord og syd. Derfor deles gjerne vår opplevelse av ro og tilstedeværelse med fornemmelsen av undring og ærefrykt. Vi er tilskuere, samtidig som vi forstår at vi selv er en del av dette store. Som mennesker er vi kanskje øverst i næringskjeden, i noen forståelser av ordet, men vi er naturvesener på samme måte som hjorten og kråka er det. Som alt annet levende har vi gjennom historien måttet tilpasse oss våre naturlige omgivelser simpelthen fordi det har vært eneste måte å overleve på. Vi er utrustet til å leve våre liv som samlere og jegere. Som art har vi dessuten forstått når vi må migrere, grunnet endringer i klima eller mangel på mat, og vist evne til å innrette oss etter nye naturlige miljøer. Det sies at artenes overlevelse er unntaket fra regelen om ekstinksjon. De fleste arter dør altså ut på et eller annet tidspunkt fordi de ikke raskt og smidig nok har evnet å omstille seg i samsvar med forskyvninger i livsvilkårene, eller at det har skjedd en plutselig katastrofal hendelse2 som i løpet av kort tid har ført til så store endringer at artene ikke evnet å tilpasse seg i tide. Så når vi i dag er i naturen, og opplever vår tilknytning til den, er det egentlig ikke annet å forvente. Vi har, sagt på romantisk vis, kommet hjem til vårt eget livsgrunnlag, til det miljøet som har tillatt oss å overleve i årtusener. Det er også derfor mange kulturer omtaler naturen som vår mor – moder jord. Betegnelsen anerkjenner at jordkloden og dens økosystemer sørger for liv og næring til oss som bebor den. Vi er fordi naturen er. Og vi innser kanskje, i et øyeblikk av klarsyn, at det er vi som er avhengige av naturen, og ikke naturen som er avhengig av oss.

I Norge er natur for det meste tilgjengelig for alle, og vi er derfor mange som opplever denne tilknytningen. Vi er også et turfolk og «hyttefolk» som aktivt oppsøker hav, skog, vidder og fjell, og vi er heldige som har mulighet for å kjenne naturen og ha den tett på.

2 Et eksempel er hypotesen om at et enormt meteornedslag, som fant sted i Yucatán i Mexico for 66 millioner år siden, førte til masseutryddelsen av dinosaurene.

Refleksjonstema

Appendiks 1 er en tale fra naturen til deg3.

• Hvilke følelser gir denne talen deg?

• Kan det likevel være godt å være i naturen når den snakker slik til oss? Utdyp svaret ditt.

Hva er natur?

Å definere hva natur er, er ikke enkelt. Sagt med ordene til biolog og professor ved Universitetet i Oslo, Dag Olav Hessen: «Dette kunne vært tittelen på en tykk avhandling – som trolig ville endt uten en klar konklusjon» (2008, s. 18). Hessen understreker i boka Natur. Hva skal vi med den? at den tilsynelatende praktiske todelingen mellom menneske og natur, eller kultur og natur for den saks skyld, står teoretisk svakt. I bunn og grunn er alt natur simpelthen fordi det naturlige er opphav til alt, og på den måten er til og med vår kultur et produkt av natur. Vi bør likevel, i det minste av rent praktiske hensyn, jobbe oss frem mot en forståelse av natur innenfor begrepsrammen utendørsterapi. Ekteparet Rachel og Stephen Kaplan, professorer i psykologi ved University of Michigan, er kjent for sin forskning på naturens effekt på menneskets helse, teorier vi kommer tilbake til mot slutten av denne første delen av boka. Kaplan og Kaplan (1989) fremhever at selv om natur som konsept inngår i vår begrepsverden, er språket som omhandler dette, verken rikt eller presist. Begrepet er heller ikke felles for mennesker og må forstås ut fra den historiske, kulturelle og geografiske konteksten som naturopplevelsen foregår i. Det betyr at om man bor i en stor by i et tett befolket land, er det sannsynlig at synet på hva som utgjør natur, er annerledes enn om man lever sitt liv i en liten bygd omgitt av villmark. Kaplan, Kaplan og Ryan (1998) har derfor valgt et «liberalt» natursyn ved å inkludere alt fra parker, bakhager og gatetrær til enger og forlatte åkre i deres forståelse av natur. For vår egen Arne Næss derimot, filosof, professor og dypøkologiens far, er natur forbeholdt områder som ikke åpenbart er dominert av menneskelig virksomhet. Gjennom en flerspråklig analyse argumenterer Næss (1999a) for at natur er «det ubearbeidede», i motsetning

3 Talen forekommer i en Conservation International Film tilgjengelig på YouTube: www.youtube.com/watch?v=WmVLcj-XKnM

til det bearbeidede eller forskjønnede. Slik kan vi si at definisjoner varierer i «strenghet» og i bunn og grunn avhenger av hva vi skal bruke definisjonene til. Det ligger også en fare for elitisme i vårt syn på natur, nettopp fordi dette så lett preges av bakgrunnen til den som definerer. En nordmann som nettopp har vandret dagevis i Femundsmarka, kanskje uten å møte et eneste menneske, kan smile overbærende når en engelskmann beskriver britenes Lake District som villmark. Samtidig kan nederlenderen, som bor i et land med 26 ganger høyere befolkningstetthet enn Norge, bare drømme om tilgang til så store naturområder som nettopp Lake District byr på. Sammenlignet med våre sentraleuropeiske naboer kan vi derfor stå i fare for å foreta en smal definisjon ettersom vi relativt sett har så mye natur igjen. For å problematisere videre: Folk fra for eksempel Sentral-Afrika eller Canada kan synes norsk natur er domestisert fordi vi praktisk talt ikke tillater rovdyr. De vil mene at ekte natur er en villmark hvor mennesket ikke troner alene øverst på næringskjeden, og hvor man må forholde seg til at andre levende skapninger kan utgjøre en reell fare for oss.4

Nærnatur versus villmark

Det er dette villmarkslivet handler om. Eksistere i fullstendig nærkontakt med naturen, være en liten, men riktig del av skogen, fjellene, myrene, elvene og vannene. Slik mennesket har vært gjennom årtusener.

Utdrag fra Til fots gjennom Alaska av Lars Monsen

Hittil har vi skrevet om natur og kan nå kanskje enes om at natur kan være alt fra en plante i en balkongkasse til de mest storslåtte fjell, bortgjemte daler og åpne hav, avhengig av øyet som ser og konteksten vi befinner oss i. Natur er et lettvint begrep å bruke nettopp fordi det innbefatter nær sagt alt som ikke er innendørs og som ikke er menneskeskapt. Vi har selvsagt massevis av uttrykk for å beskrive natur nærmere; skog, hei, ørken, hav, myr, jungel, tundra, isbre, elv, skjærgård, fjell, strand, bekk, vidde. Ett begrep skiller seg likevel ut, og har en nærmest mytisk tiltrekning på mange av oss, nemlig villmark. Villmark gir assosiasjoner til storslått, vakker natur hvor

4 I Norge anslås det at vi (2020–2021) har om lag 57–58 helnorske ulv, 148 bjørn, 395 gauper og 386 jerver. På Vancouver Island i Canada, ei øy på størrelse med Hedmark fylke, men med tre ganger så høy befolkningstetthet, bor 7000 svartbjørner, 600–800 pumaer og talløse ulv. Grizzlybjørnen svømmer tidvis over fra British Columbia hvor det rusler rundt 14 000 av dem, sammen med 120 000 svartbjørner.