Forord

Mennesket er ikke et middel, men et mål i seg selv – Immanuel Kant

Hver gang noen har spurt meg om hva boken jeg skriver på handler om, har svaret vært det samme. Det er en trøstebok til alle ledere og ledelsesstudenter som ikke kjenner seg igjen i, eller ikke klarer å leve opp til, det bildet som blir skapt av ledere i den tradisjonelle ledelseslitteraturen. I tillegg ønsker jeg at boken skal inspirere leseren ved å formidle kunnskap om hvordan hvordan vi mennesker fungerer. Når vi øker vår forståelse for hvor komplekse vi mennesker er, håper jeg at det kan være med på at vi møter oss selv og andre med mer raushet og åpenhet. Ved å trekke inn kunnskap fra psykologifeltet om hvordan vi kan skape vekst og utvikling i oss selv og andre, ønsker jeg å oppmuntre og skape pågangsmot hos den enkelte leder.

Gjennom de siste 10–12 årene har jeg jobbet med ledelse og organisasjonsutvikling, og undervist i ulike ledelsesfag i hovedsak på Høyskolen Kristiania og Høgskulen på Vestlandet. En gjennomgående tilbakemelding fra både ledere og studenter har vært at de ofte ikke kjenner seg igjen i teoriene og de normative beskrivelsene de blir presentert for i ledelsesfagene. I møte med teorier om ledelse, i møte med oss selv og i vårt samspill med andre har det vært et ønske om mer norsk litteratur som beskriver hvor komplekse vi mennesker er og, ikke minst, hvor komplekst vårt samspill med andre er.

Når man møter en konflikt er det ikke så enkelt at man bare kan følge stegene i konflikttrappa; virkeligheten er mer kompleks en det de tradisjonelle teoriene klarer å fange opp. Det kan oppleves som det er et gap mellom teoriene våre om ledelse og den virkeligheten ledere og vi mennesker befinner oss i.

Ved å trekke veksler på teori fra flere fagfelt, som systemisk tenkning og sosialkonstruksjon, får vi tilgang til begreper og et språk som i større grad beskriver vårt komplekse samspill, og som jeg håper at leserne vil kjenne seg igjen i. Vi ber også ofte studentene om å reflektere og være refleksive i sine drøftinger når de kobler teori til praksis, men det finnes lite norsk ledelseslitteratur å henvise til. Derfor ønsket jeg å skrive en bok som beskriver nettopp

9

hvordan vi kan anvende refleksjon og refleksivitet i vårt lederskap, og aller mest hvordan det å være refleksive kan åpne opp våre perspektiver både i læringssituasjoner og i vår praksis.

Boken hadde aldri blitt til om ikke jeg hadde møtt så mange engasjerte ledere og studenter. Gjennom lederveiledninger, refleksjonsnotater og diskusjoner med studenter har jeg fått innspill som har blitt til gode historier og eksempler gjennom boken. Takk for at dere har gitt meg tillatelse til å dele deres historier i boken, dere vet selv hvem dere er. Det er en organisasjon jeg har samarbeidet tett med de siste årene, og som jeg har lært spesielt mye av. Takk til Avo Consulting for deres tillit og raushet på alt av både hva dere kan, og hva dere ønsker å lære mer av. En spesiell takk til Karen Holta i Avo for innspill og kommentarer underveis. Jeg vil også takke Susann Gjerde, Sondre Vaular Lerche, Silje Hagen, Jostein Haugstad og min datter Alma Stavnes for god sparring underveis. Mine kollegaer Borghild Brekke, Kari Heggholmen, Tom Karp og ikke minst Birthe Kåfjord Lange for gjennomlesning og kommentarer underveis. Takk til studentene mine Andreas S. Hernandes og Maria Borchgrevink Pedersen, deres bidrag og heiing har vært uvurderlig. Takk til redaktøren min hos Cappelen Damm, Åsne Godbolt, din tålmodighet og dine innspill gjør at boken ble ferdig. Carl Elowsson, du er min klippe, takk.

Oslo, januar 2022 Åshild Mongstad

10