To krisekategorier og deres konsekvenser

krisehåndtering som fagområde

handlet. Et fellestrekk ved de fleste kriser er imidlertid at man ikke handler – hverken tidlig nok eller effektivt nok. Det håper jeg du skal bli bedre rustet til etter å ha lest denne håndboken.

Først skal vi gjennomgå viktige momenter knyttet til krisehåndtering på ulike nivåer. Deretter får du presentert konkrete tiltak som i stor grad øker evnen til effektiv krisehåndtering – som representerer summen av tiltak du iverksetter når en krise har inntruffet, for å begrense skadene og bringe krisen til opphør (Meld. St. 10 (2016–2017). Du vil lære hvordan du kan mestre stress og utfordringer alene, hvordan du kan forberede deg sammen med dine kollegaer til å håndtere en krise, og hvordan effektiv kriseledelse kan utøves. Noen av leserne har eller vil få et yrke der de får bruk for denne kunnskapen daglig. Andre vil sitte igjen med kunnskap de først får bruk for den dagen det uventede inntreffer.

I denne boken tar vi utgangspunkt i to hovedkategorier kriser: uønskede hendelser og villede handlinger. Uønskede hendelser utløses som følge av en eller flere tilfeldigheter, for eksempel ulykker, naturkatastrofer og utbredelse av smittsomme sykdommer. Det kan være en rekke menneskelige faktorer involvert i denne typen hendelser, men det er ingen som med viten og vilje har skapt krisesituasjonen. Den har oppstått som følge av menneskelig og/eller teknisk svikt, eller naturfenomener. De villede, tilsiktede handlingene er på sin side menneskeskapt. Terrorhandlinger, cyberangrep og voldelige opptøyer er typisk eksempler på dette. Mens uønskede hendelser kan kobles til det engelske begrepet safety, kan vi se villede handlinger i lys av begrepet security (NOU 2000: 24). Ved å overføre disse engelske uttrykkene til norsk kan man si at safety handler om trygghet, mens security handler om sikring. Dette kan defineres videre slik at safety er: «Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som

13

kapittel 1

følge av en eller flere tilfeldigheter», og security er: «Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging». (NOU 2006: 6). Forskjellen mellom safety og security beror altså på om skaden er påført uten motiv (ikke villet) eller med motiv (villet) – samtidig som det kan være flytende grenser. Det kan eksempelvis fremheves at hendelser som oppstår som følge av feilhandling, slurv eller likegyldig adferd utfordrer begrepsbruken. Uavhengig av hvordan krisen oppstår kan resultatet kunne påvirke over lang tid.

Konsekvensen av en krise dekker et bredt spekter av tilstander (Oslo kommune, 2021)

• skader og sykdom • langtidsskader • skader på kulturmiljø • direkte tap • indirekte tap • sosial uro • manglende dekning av grunnleggende behov • påkjenninger i dagliglivet • krisehåndteringsevne • kontinuitetsevne • omdømme

En konsekvens – tapt eller redusert omdømme – reduseres ved tidlig og god kommunikasjon til aktuelle parter, det vi kan omtale som interessenter eller stakeholders. Eksempler på dette er ansatte i egen organisasjon, pårørende etter en ulykke eller media når det gjelder akutt krisekommunikasjon. Disse gruppene bør defineres lenge før krisen, slik at aktuell risiko kan kommuniseres – det vi omtaler som risikokommunikasjon. I denne boken vil du lære om krisekommunikasjon ved hjelp av både fysisk og virtuell formidling. Omdømmekriser kan oppstå relativt umiddelbart, der sosiale

14

krisehåndtering som fagområde

medier kan fungere som en akselerator, eller i sluttfasen av en krise, der vi normalt kan oppleve granskning og etterforskning.

Virksomheter kan også oppleve omdømmetap som kan oppleves som en krise, selv der det objektivt ikke foreligger erstatning eller straffansvar. Eksempler på dette kan være at det varsles om kritikkverdige forhold i virksomheten, som senere viser seg å ikke medføre riktighet. Vi kan også oppleve at det fremsettes falsk informasjon overfor virksomheten, eller at utro tjenere deler sensitiv informasjon. Dette er eksempler på villede målrettede handlinger, mens et varsel, eksempelvis basert på arbeidsmiljøloven, i seg selv kan være så belastende at situasjonen oppleves som en krise. Andre lovlige handlinger som påvirker virksomheten, som en streik, kan oppleves som en krise, samtidig som det er en type situasjon som en virksomhet forventes å ha en adekvat strategi for å kunne håndtere. Slik kan det ha stor betydning for virksomheter å ha en plan for å kunne møte dagens eller kommende regulatoriske endringer i gjeldende lov og avtaleverk på den beste mulige måte. Det er derfor sentralt at funksjoner innen HR og HMS trekkes inn når det skal gjennomføres risikovurdering, øvelser og trening. Der det eksempelvis varsles om mulige kritikkverdige forhold begått av noen i selskapet, vil det ha stor betydning at det foreligger retningslinjer for håndtering av saken. Det samme er tilfelle der denne type hendelser knyttes til leverandører, underleverandører eller kunder. Vi ser her at det er viktig å trekke inn funksjoner innen kommunikasjon både før, under og etter krisen.

Videre kan evnen til å levere varer, produkter eller tjenester reduseres, noe som kan påvirke både evnen til kontinuitet (gjentagende aktivitet) og lokal krisehåndteringskapasitet. Kriser som pågår over lengre tid, kan medføre langtidsskader, sosial uro og manglende dekning av grunnleggende behov. Slik kan vi oppleve både direkte tap, som er målbart, og indirekte tap vi ikke kan måle før etter lengre tid. På samme måte kan storulykker medføre skader på kulturmiljøer som kan påvirke oss over flere tiår – med langtidsskader vi ennå ikke kan ha full oversikt

15