Begrepet digitalisering

P7rammeverket

Boken er bygget over et rammeverk som jeg har kalt P7 (figur 1.9). Dette rammeverket inneholder, ikke overraskende, syv dimensjoner som jeg mener det er viktig å ha faglig innsikt i og gode metoder og teknikker for å håndtere. La oss knytte noen kommentarer til hver av dem: Perspektiv (kapittel 2): Dette er nok den mest abstrakte dimensjonen, men handler i korthet om hvordan vi kan dekomponere en organisasjon i et antall domener som hver for seg består av komponenter med store fellestrekk. Hvert domene er i seg selv en arkitektur. Vi tar opp begreper som forretningsarkitektur og IT-arkitektur, samt ulike måter å beskrive disse på, både med tekst og bilder. Penger (kapittel 3): Denne dimensjonen favner både kostnadssiden og gevinstsiden ved anskaffelse, implementering, forvaltning og utnyttelse av systemene. I tillegg vil jeg behandle ulike modeller for hvordan systemer prises (lisensøkonomi), enten som tradisjonelle on-premise-løsninger eller som SaaS-tjenester (software as a Service).

Et viktig avtalepunkt er hvilken eller hvilke betalingsmodeller man skal knytte til prosjektets tjenesteleveranser. Dette er definitivt et pengespørsmål, og handler om å velge mellom fastpris, målpris eller time for time. Temaet inkluderer derfor en drøfting av risikokostnader, insentiver og sanksjonsregler. Produkt (kapittel 4): Her drøftes forretningssystemenes arkitektur og egenskaper. I dette ligger også en overordnet beskrivelse av systemenes tekniske konstruksjon samt en drøfting av brukeropplevelsens kvaliteter og de funksjonelle egenskaper. I denne dimensjonen er vi på produktnivå, dvs. at vi drøfter konkrete løsningskonsepter som f.eks. Microsoft Dynamics 365, SAP S/4 Hana og Oracle ERP-cloud. Prosjekt (kapittel 5):Prosjektdimensjonen er nok den som de fleste vil kjenne seg godt igjen i. Det handler om hvordan vi organiserer et anskaffelses- og implementeringsprosjekt, og hvordan vi definerer en prosjektstyringsmodell (rapporteringsmodell) som egner seg for oppfølging av prosjekter med en betydelig iboende risiko. Prosess (kapittel 6):Med begrepet prosess menes alle faser i et systems livsløp – fra ideen om et nytt system formes, modnes og forankres, til systemet avvikles og erstattes av noe nytt. Dette bør normalt være et livsløp som strekker seg over mange år. Vi opererer med fire hovedfaser i livsløpet: (1) modning og forankring, (2) anskaffelse, (3) implementering samt (4) drift og forvaltning. Det er bare fasene 2 og 3 som organiseres som et prosjekt. De øvrige fasene håndteres innenfor linjeorganisasjonens rammer. Partner (kapittel 7): Med partner menes tjenesteleverandører som først og fremst har en relasjon (et partnerskap) med eieren av forretningssystemet. Det vil si konsulentselskaper eller driftsselskaper som bistår under implementering og senere drift og forvaltning av systemet. Men en partner kan også være en programvareutvikler som leverer et nisjesystem som beriker et sentralt ERP-system. Partnere og kunder utgjør til sammen et økosystem som nye kunder bokstavelig talt kjøper seg inn i.

Jeg vil senere hevde at omfang og kvalitet i økosystemet er de viktigste driverne for

ERP-systemets utvikling. Persepsjon (kapittel 4):Med begrepet persepsjon ønsker jeg å rette søkelyset mot en særlig viktig egenskap ved alle systemer, nemlig det sanseinntrykket løsningen gir. Viktigere enn noen gang er det at vi designer enkle og intuitive programmer/tjenester som krever minimal instruksjon forut for bruk. Persepsjon handler om å oppfatte og tolke sanseinntrykk. Når vi bruker et forretningssystem er det først og fremst synssansen som anvendes. Sanseinntrykket er summen av systemets ytre design, tidligere kalt brukergrensesnittet. Det handler om bruk av farger, fonter og symboler samt organisering av brukerflaten. I dag er dette helt avgjørende egenskaper ved ethvert system, og derfor en kritisk suksessfaktor. Persepsjon etterfølges av tolkning og deretter en motorisk handling (trykke på en knapp). Persepsjon kan også sees i sammenheng med universell design, som betyr at løsninger er utformet med tanke på å kunne støtte alle typer brukere, også de med særlige behov som følge av f.eks. nedsatt syn. Denne dimensjonen peker kort sagt mot en dypere evaluering av løsningens bruksvennlighet. Begrepet kan også sees i sammenheng med «mental workload» (MWL), som beskriver hvilken kognitiv belastning brukeren blir utsatt for i en interaksjon med systemet. Rent vitenskapelig defineres MWL som følger: «Mental workload refers to the portion of operator information processing capacity or resources that is actually required to meet system demands.» (Eggemeier et al., 1991, s. 207)

I de følgende kapitlene vil jeg ta for meg disse syv dimensjonene fra tre ulike vinkler, nærmere bestemt teori, metoder og verktøy og praktiske eksempler. Hver dimensjon behandles i et eget kapittel, med unntak av persepsjon, som behandles sammen med produkt i kapittel 4.

Figur 1.9 P7-rammeverket