ka p itte l 1 o m re v is j o n , g o d re v is j o nsskikk o g re v is j o nsstandarder
En type revisjon som har vært mye omtalt de senere årene, er «miljø revisjon», som består av en gransking av og rapportering om et foretaks indre og ytre miljø. Miljørevisjon er ofte preget av tekniske problem stillinger og faller utenfor rammen for denne boken.
1.2
KORT HISTORISK OVERSIKT OVER FINANSIELL REVISJON OG EKSTERN REVISJON1
Det var banker og forsikringsselskaper som i første halvdel av 1800-tallet begynte å la kompetente personer kontrollere regnskapsinformasjon som de mottok fra sine forretningsforbindelser. Dette var en form for parts revisjon, fordi rapporten var forbeholdt oppdragsgiveren. Det var stort sett bokholdere og bankfolk som utførte arbeidet, og granskingen besto som regel av ren bilagskontroll. De første norske lovreglene om revisjon kom i 1899 ved en endring av daværende konkurslov som gjorde det mulig for retten å beskikke en eller flere revisorer til å revidere regnskapene i konkursbo. Loven stilte visse rundt formulerte krav til kompetanse og uavhengighet. Allerede i 1890-årene tok Den Norske Handelsstands Fællesforening2 opp tanken om autorisasjon av revisorer, men den første autorisasjonsordningen kom ikke før i 1910. Ordningen ble administrert av børsene, og god kjente revisorer fikk tittelen «børsautorisert revisor». Det ble krevd fem års praksis og bestått autorisasjonseksamen, og det ble stilt krav ved rørende uavhengighet og taushetsløfte. I 1929 ble lov om statsautoriserte revisorer vedtatt, og statsautori sasjon avløste gradvis børsautorisasjonen. Til tross for autorisasjons ordningene var revisjon hele tiden et fritt yrke, og autorisasjonen var bare et kvalitetsstempel. På denne tiden var det revisjonsplikt for aksje selskaper, fastslått i aksjeloven av 1910, og for forsikringsselskaper, aksje banker, sparebanker og boligsparelag, fastlått i særlovgivningen. Dette var situasjonen frem til 1964, da revisorloven ble vedtatt. Revisorloven innførte yrkestittelen «registrert revisor» og knyttet kompetansek rav til tittelen i form av bestått eksamen og praksis. Loven innførte dessuten en meget omfattende revisjonsplikt, noe som med førte at en rekke spesielle foretak og typer sammenslutninger måtte la seg underkaste ekstern revisjon. Samtidig ble det innført yrkesmono
1 For en grundigere oversikt over den historiske utviklingen av ekstern revisjon, se Gulden (2015). 2 Foreningen skiftet navn til Norges handelsstands forbund i 1919, og i 1990 gikk den inn i Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon.
29
1