Myndiggjort og sårbar av Stein Amundsen (utdrag)

Stein Amundsen

Myndiggjort og sårbar Empowerment i arbeid med mennesker

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2023 ISBN 978-82-02-70927-3 1. utgave, 1. opplag 2023 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Illustrasjoner: Bøk Oslo AS Omslagsdesign:Kristin Berg Johnsen Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AIT Grafisk AS Forfatter har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Forord Gjennom livet blir vi utsatt for ulike prøvelser. Vår sårbarhet blir utfordret, og egen utilstrekkelighet kan gi seg til kjenne i møte med motgang, plager og omgivelsenes krav og forventninger. Men vi har også en iboende myndiggjøringskraft som kan bli vekket og frigjort. Som kan lindre og gi mening til sårbarheten. Og som kan få oss til å blomstre, realisere vårt potensial og leve gode liv. Både myndiggjøringens styrker og sårbarhetens smerter hører menneskelivet til. Derfor er det viktig å se disse fenomenene i sammenheng, og ikke som atskilte forhold ved det å være menneske.

Myndiggjøringskraften er ikke en kraft det enkelte menneske fullt ut klarer å realisere alene. Vi er avhengige av gode hjelpere og relasjoner på veien, og et samfunn som legger til rette for at myndiggjøring kan skje. Det handler om personer og institusjoner vi møter i barndom, oppvekst, voksenliv og alderdom, og om ledere og politikere som treffer beslutninger som skaper gode rammebetingelser for myndiggjøring.

I boka Empowerment i arbeidslivet utviklet jeg, med utgangspunkt i tre ulike men relaterte teorier, en modell som kjennetegner myndiggjorte medarbeidere og ledere i en arbeidslivskontekst. Modellen ble kalt for myndiggjøringsmodellen, og består av faktorene autonomi, kompetanse, tilhørighet og mening. Dette kan betraktes som grunnleggende psykologiske og eksistensielle faktorer som myndiggjøringskraften springer ut fra. Det som etter hvert har vokst fram som en tydelig erkjennelse for meg, er at faktorene like gjerne kan være kjennetegn på myndiggjorte mennesker på mer allmenn basis, uavhengig av kontekst og rollene vi går inn og ut av gjennom livet.

Dermed kom ideen om å utvikle og undersøke myndiggjøringsmodellen videre, slik at den også blir anvendbar for yrkesgrupper som har arbeid med mennesker som sitt profesjonelle virke. Det kan være sosialarbeideren, helsearbeideren, læreren, barnehagelæreren, politibetjenten, fengsels­ betjenten, presten, rådgiveren, veilederen, coachen og andre som arbeider

6

forord

med mennesker. I de fleste tilfeller handler menneskearbeid om å bidra til læring, utvikling, helse og livskvalitet hos andre – om å vekke og frigjøre myndiggjøringskraften og å lindre psykisk og fysisk smerte. Myndiggjøringsmodellen vil kunne utgjøre et nyttig redskap i dette arbeidet. Mitt utgangspunkt er at det finnes en positiv og byggende kraft i oss alle, men den trenger gode vekstvilkår for å bli aktivert.

For å belyse temaene som tas opp i boka har jeg trukket veksler på teorier og forskning innenfor blant annet psykologi, sosiologi, pedagogikk, etikk og filosofi. Særlig har jeg hentet inspirasjon fra selvbestemmelsesteorien, grunnlagt av psykologene Edward L. Deci og Richard M. Ryan i 1970-årene.

Dette er en forskningsbasert teori som omhandler menneskers motivasjon, sunne fungering og utvikling så vel som de sårbare sidene. Du vil også stifte bekjentskap med andre personer som har bidratt med viktige innsikter, slik som Axel Honneth, Aaron Antonovsky, Viktor Frankl, Carl Rogers, AnneLise Løvlie Schibbye og Isaac Prilleltensky – for å nevne noen. Jeg står dermed på skuldrene av hva mange andre har arbeidet med og funnet fram til før meg. Boka er et forsøk på å se sammenhenger og røde tråder mellom ulike teorier og begreper, og noen steder har jeg også søkt å tilføre nye tanker for å kaste lys over det myndiggjorte og sårbare mennesket. Det er mitt håp at boka kan utgjøre et nyttig bidrag i det humanistiske fagfeltet.

Det er flere som skal takkes for å ha bidratt med kommentarer og faglige innspill. En stor takk til førsteamanuensis Camilla Fikse ved NTNU, som på et tidlig stadium velvillig sa ja til å lese manuset. Dine konstruktive tilbakemeldinger underveis i prosessen har vært gull verdt. Stor takk også til professor Ottar Ness ved NTNU, som har vært sluttleser og bidratt med sine kyndige kommentarer. Dessuten skal min redaktør hos Cappelen Damm Akademisk, Elisabeth Holmberg, takkes både for faglige innspill og stødig oppfølging fra idé til ferdig bok.

Midt i skriveprosessen ble jeg gjennom min arbeidsgiver, Høgskolen i Innlandet, engasjert i et særdeles interessant utviklingsprosjekt ved Nav Lillehammer-Gausdal. Ledelsen ved Nav-kontoret, med avdelingsdirektør Jan Tore Stø i spissen, uttrykte interesse for hvordan myndiggjøringsmodellen kunne bidra til å styrke veiledning og brukeroppfølging ved kontoret.

Dermed ble prosjektet «Den myndiggjorte bruker» etablert, og som kom til å involvere alle ledere og medarbeidere ved kontoret. En stor takk til dere alle ved Nav Lillehammer-Gausdal, som har gitt meg tilbakemeldinger og mulighet til å teste ut de myndiggjørende ideene i praksis. I den forbin-

forord

delse takkes også tidligere rådgivende overlege ved Nav Innlandet, Håkon Johansen, som har bidratt med verdifulle faglige kommentarer og innspill.

Og sist, men ikke minst, en stor og varm takk til deg Elisabet, som nok en gang har vært tålmodig med meg. Uten din velvilje og støtte, ingen bok.

Vi møttes for litt over 20 år siden, da jeg var inne i en periode av livet hvor sårbarheten var til å ta og føle på. Mange av faktorene i myndiggjøringsmodellen lå på et lavnivå. Du bidro den gang, og har ufortrødent fortsatt å bidra, med å bringe styrke og kraft inn i livet mitt. Tusen takk!

Moelv, oktober 2023 Stein Amundsen

7

Innhold Forord..................................................................................................................

Kapittel 1 Mennesket som myndiggjort og sårbart.................................................

Det ukrenkelige menneskeverdet.....................................................................

Myndiggjøring – et mangesidig begrep...........................................................

Menneskets natur og iboende myndiggjøringskraft.....................................

Eudaimonia – en måte å leve godt, men ikke bekymringsløst.......................

Tre tilnærminger til menneskets sårbarhet.................................................... Å mestre livet – idealer og patologier i samtiden............................................

Bokas videre innhold..........................................................................................

5

13 13 20 29 37 44 50 55

Kapittel 2 Myndiggjørings­modellen – faglig grunnlag.......................................... 56 Myndiggjøring på individnivå.......................................................................... 56 Selvbestemmelsesteorien – opplevelse av psykologisk behovstilfredsstillelse........................................ 58 Teorien om psykologisk myndiggjøring – opplevelse av indre oppgavemotivasjon........................................................ 73 Teorien om salutogenese (helsefremming) – opplevelse av sammenheng............................................................................. 78 Sammenstilling av de tre teoretiske perspektivene – myndiggjøringsmodellen................................................................................. 83

Kapittel 3 De fire faktorene i myndiggjøringsmodellen......................................... 87 Opplevelsen av autonomi.................................................................................. 87 Opplevelsen av kompetanse og mestring........................................................ 98 Opplevelsen av tilhørighet og gode relasjoner................................................ 108

10

innhold

Opplevelsen av mening...................................................................................... 116 Myndiggjøringsmodellen i praksis.................................................................. 127

Kapittel 4 Menneskets selv i lys av myndiggjørings­modellen............................ 134 To sider ved ett og samme selv.......................................................................... 134 En motivasjonell modell av selvet.................................................................... 139 Selvets myndiggjørende krefter........................................................................ 146 Selvfølelse og myndiggjøring............................................................................ 147 Selvet og sjelen.................................................................................................... 157 Kapittel 5 Anerkjennelse – en forutsetning for myndiggjøring.......................... 160 Anerkjennelse, likeverd og myndiggjøring..................................................... 160 Innledende betraktninger om anerkjennelse................................................. 162 Carl Rogers’ personsentrerte teori................................................................... 164 Anne-Lise Løvlie Schibbyes dialektiske relasjonsteori.................................. 168 Axel Honneths sosialpsykologiske samfunnsteori........................................ 173 Isaac Prilleltenskys mattering-teori.................................................................. 180 Anerkjennelse – trådene samles....................................................................... 185 Kapittel 6 Å være til hjelp i egen myndiggjøring og utvikling............................. 187 Å arbeide med seg selv........................................................................................ 187 Å være bevisst egen myndiggjøring................................................................. 189 Selvmedfølelse..................................................................................................... 191 Selvinnsikt og personlig utvikling................................................................... 194 Erfaringslæring og refleksjon............................................................................ 197 Selvledelse............................................................................................................ 200 Kapittel 7 Å være til hjelp i andres myndiggjøring og utvikling......................... 206 Overordnede betraktninger............................................................................... 206 Empati – å forstå den andre............................................................................... 209 Myndiggjørende og empatiske samtaleferdigheter....................................... 217 Motiverende tilnærming (MI)........................................................................... 225 Løsningsfokusert tilnærming (LØFT).............................................................. 234

innhold

Styrkebaserte tilnærminger (AI og ABCD)...................................................... 246 Oppsummerende betraktninger....................................................................... 259

Kapittel 8 Avslutning.......................................................................................................... 262 Det myndiggjorte og sårbare mennesket........................................................ 262 Et kritisk blikk på myndiggjøring..................................................................... 264 Noen ord til slutt................................................................................................. 266 Litteratur............................................................................................................ 268 Stikkord.............................................................................................................. 295

11

Kapittel 1

Mennesket som myndiggjort og sårbart Kapittelet starter med menneskeverdet, som er et fundament å bygge det myndiggjorte og sårbare mennesket på. Deretter følger en gjennomgang av myndiggjøring som begrep og fenomen, før vi ser nærmere på ulike sider ved menneskets natur. Kapittelet fortsetter så med å undersøke det greske begrepet eudaimonia, som innebærer å leve et godt og meningsfullt liv, om ikke bekymringsløst. Videre går vi nærmere inn på menneskets sårbarhet ut fra de tre tilnærmingene utsatthet, grunnvilkår og ressurs, før kapittelet avsluttes med å undersøke noen trekk ved samtiden som kan utfordre menneskets livsmestring og myndiggjøring.

Det ukrenkelige menneskeverdet I en tidlig fase av arbeidet med boka var jeg på leting etter et fundament å starte ut fra, et slags grunnfjell å bygge det myndiggjorte og sårbare mennesket på. Et fundament som kunne gjelde alle, uavhengig av kjønn, alder, hudfarge, legning, etnisk tilhørighet, religion, sosial status, helse og funksjonsevne. Etter en tids leting og grubling fant jeg begrepet jeg var ute etter. Det måtte bli menneskeverdet, selve kjernebegrepet i humanismen slik vi kjenner den i dag (Hareide, 2011). Menneskeverdet gjelder alle, og kan forstås som menneskelivets ukrenkelighet eller alle menneskers iboende verdighet og likhet i verdi. Hva er så begrunnelsen for at menneskeverdet er et anvendelig fundament å bygge på? Her er tre grunner, slik jeg ser det: 1. Menneskeverdet og myndiggjøring er forankret i mange av de samme humanistiske verdiene, slik som likeverd, solidaritet, respekt, rettferdighet og frihet.

14

KAPITTEL 1

2. Myndiggjørende prinsipper og praksiser mister sin legitimitet og troverdighet dersom ikke menneskeverdet ivaretas og støttes. Alle som arbeider med mennesker, skal ha menneskeverdet som fundament for sin yrkespraksis.

3. Når menneskeverdet respekteres og vernes mot å bli krenket, ivaretas også menneskets sårbarhet.

La oss se nærmere på begrepet menneskeverd. Er det egentlig mulig å snakke om verdi når det gjelder mennesker? Og hvor mye er da eventuelt et menneske verdt? Opplysningstidens store filosof, Immanuel Kant (1724– 1804), gjorde noen interessante betraktninger om verdibegrepet ved å skille mellom tre former for verdi. For det første kan noe ha en markedsverdi, for eksempel boligen vi eier. Den andre formen er når noe har en nytelseseller opplevelsesverdi, for eksempel kulturarrangementet vi gleder oss til å delta på. Den tredje betydningen er noe som har verdi i seg selv. Det har verken markeds- eller nytelsesverdi, men en iboende verdi i kraft av sin egen eksistens. Menneskeverdet er forankret i en slik type verdi, en verdi som er hevet over enhver pris (Arntzen, 2019). Dette uttrykkes noen ganger som at mennesket har en ubegrenset eller uendelig verdi.

Hvorfor er menneskeverdet viktig? Jo, fordi å oppleve verdighet er helt grunnleggende for å leve et godt liv. Verdet er tilkjent oss i kraft av at vi er unike mennesker med rett til å bestemme over eget liv, eie oss selv og bli behandlet rettferdig og respektfullt. På samme tid betyr det også en plikt til å respektere andres verd, selvbestemmelse og rettigheter. For å virkeliggjøre menneskeverdet er den gylne regel som moralsk kompass en god veiviser: Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. Dette innebærer gjensidighet og nestekjærlighet mennesker imellom. Om ikke alle tilkjennes menneske­ verd, finnes det ikke. Krenker vi en annens verd, krenker vi også vårt eget – siden verdet er noe vi deler likt med alle andre mennesker. Og tilsvarende, ved å respektere andres menneskeverd respekterer vi også vårt eget.

Det motsatte av å respektere menneskeverdet er å tingliggjøre andre. Da blir mennesket redusert til et objekt, en kategori, og mister sin subjektivitet og menneskelighet. Slik som det umulige barnet som skal oppdras, den skolesvake eleven som skal læres opp, den passive brukeren som skal veiledes eller den sengeliggende eldre som skal stelles. Mennesket blir kategorisert, sortert, diagnostisert og satt i en bås. Den jødiske filosofen Martin Buber1 1

Les mer om Martin Bubers relasjonsetikk i kapittel 3.

mennesket som myndiggjort og sårbart

(1878–1965) kaller tingliggjøring å møte den andre i et jeg–det-forhold, der den andre reduseres til et det i stedet for å bli møtt som et du (Buber, 1923/1967).

Sosialfilosofen Axel Honneth2 (1992/2008) forklarer tingliggjøring som at vi mister vår følelsesmessige innlevelse i andre mennesker, noe han betegner som et symptom på anerkjennelsesglemsel.

Nå skal det tilføyes at et internt det-språk ofte benyttes når profesjonsutøvere snakker seg imellom om pasienter, brukere eller andre tjenestemottagere (f.eks. «anginaen» på rom 112). Det fungerer da som et redskap for å ha presise fagsamtaler og utveksling av informasjon for å styrke fagligheten i arbeidet med det enkelte menneske. Det sentrale er at dette interne objektiviserende profesjonsspråket legges til side og erstattes av et subjektspråk når profesjonsutøverne møter mennesket det gjelder, slik at hen ikke opplever seg tingliggjort og sitt verd krenket.

Tingliggjøring kan også innebære at mennesket reduseres til et redskap som brukes til andres vinning og forgodtbefinnende, noe som er å bli fratatt sin humanitet og gjort til middel for andres formål. For eksempel legen som betrakter pasienter som middel til å skaffe seg et godt ry for å klatre oppover i karrierestigen. Ifølge Kants (1970) humanitetsformulering av moralloven3 kan vi ikke bruke andre mennesker på samme måte som vi bruker en ting.

Han sier, i forenklet form: Du skal aldri bruke andre mennesker bare som midler, men alltid behandle dem som et mål i seg selv. Men blir ikke mennesker i praksis brukt som middel for å få ting gjort, for eksempel helsearbeideren som arbeider overtid når lederen ber om det? Jo, det er riktig, men grensen går når helsearbeiderens menneskeverd ikke respekteres – for eksempel ved å gi urettferdig betaling, ikke respektere helsearbeiderens autonomi, tilby kritikkverdige arbeidsforhold eller snakke nedsettende om vedkommende til andre. Tingliggjøring er å frata mennesket dets verdighet.

Ideen om menneskeverdet – ideal og realitet I 1948 ble verdenserklæringen om menneskerettigheter vedtatt av FN. Med kriger, folkemord og andre grusomheter som historisk bakteppe, ble menneskeverdet et særdeles viktig tema å sette på dagsorden for store deler av

2 3

Les mer om Axel Honneths anerkjennelsesteori i kapittel 5.

For Kant er moralloven (også kalt det kategoriske imperativ) ubetinget gyldig for alle fornuftsvesener. Han ga fem ulike formuleringer av moralloven. De to mest kjente er humanitetsformuleringen og universallovsformuleringen, hvorav den siste lyder: Handle bare etter den maksime (handlingsregel) gjennom hvilken du samtidig kan ville at det skal bli en allmenn lov.

15

16

KAPITTEL 1

det internasjonale samfunnet. Menneskerettighetene er til for å beskytte menneskeverdet. I erklæringens artikkel 1 heter det: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd» (Forente nasjoner, 1948). I Norge er en rekke menneskerettigheter innarbeidet i Grunnloven, som pålegger landets myndigheter å følge og respektere rettighetene Norge har forpliktet seg til. Ved Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014 ble menneskerettighetene styrket ytterligere ved å tilføye et eget kapittel. Blant annet ble det vedtatt en ny paragraf som spesielt omhandler barn, og som lyder: «Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling» (Grunnloven, 1814, § 104).

Videre er menneskeverdet inkludert i formålsparagrafen til sentrale institusjoner her i landet, slik som for barnehage, skole og helse/omsorg.

Konkret er respekt for menneskeverdet innarbeidet som overordnet føring både i barnehageloven og i opplæringsloven. Likeledes heter det i pasientog brukerrettighetsloven (1999, § 1-1): «Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgs­ tjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd.» Det er ingen tvil om at ideen om menneskeverdet, uavhengig av forskjeller som eksisterer mennesker imellom, står sterkt i det norske samfunnet.

Likevel er ikke lover og formålsparagrafer nok til å leve opp til idealet om at alle mennesker skal behandles med lik verdighet. Menneskeverdet krenkes på ulike måter hver eneste dag. Det kan være Nora som ikke blir tatt på alvor når hun gjentatte ganger blir utestengt og isolert fra lek og fellesskap i barnehagen. Det kan være Abid som opplever seg forskjellsbehandlet på skolen fordi han kommer fra et somalisk innvandrerhjem. Det kan være pasienten Arne som blir omtalt i uhøflige ordlag, eller ikke lyttet til og møtt på sine spørsmål i de mest sårbare øyeblikkene. Og det kan være sykehjemsbeboer Gunhild som blir behandlet på en måte som får henne til å oppleve seg mer som en byrde enn som hjelpetrengende (se f.eks. Kirkengen & Næss, 2021; Nortvedt, 2018; Utdanningsdirektoratet, 2017; Øksendal et al., 2019).

I mange tilfeller skjer ikke slike krenkelser ut fra en bevisst vond mening, men kan være uttrykk for ureflektert handling, usikkerhet, liten empati for andres sårbarhet, sterkt arbeidspress eller at menneskeverdet rett og slett er et begrep og fenomen som er utydelig å forholde seg til. Valen-Senstad

mennesket som myndiggjort og sårbart

og Christensen (2019) tar opp dette siste poenget når det gjelder skolen, og stiller spørsmål ved om menneskeverdsbegrepet er uklart og lite anvendelig i møte med praktiske problemstillinger i skolehverdagen. De svarer avkreftende ved å hevde at det «kan sees på som et funksjonelt begrep som ansvarliggjør, utvider diskurser og påpeker maktmønstre; for hverandre, og for den verden vi lever i» (s. 9). Samtidig kritiserer forfatterne skolen for å ha en for smal tilnærming til menneskeverdbegrepet, noe som kan hindre at det trekkes inn i samtaler om skolehverdagen. Dette er en kritikk som ikke bare gjelder skolen, men som har preget den generelle diskusjonen om ulike forståelser av menneskeverdet i lengre tid. La oss se litt nærmere på dette, siden det har betydning for vårt formål om å undersøke det myndiggjorte og sårbare mennesket.

Menneskeverdets tosidighet og økologi Etter en gjennomgang av ulike tilnærminger til menneskeverdsbegrepet, ender Valen-Senstad og Christensen (2019) med en oppdeling i to analytiske hovedkategorier som de kaller «sterke» og «svake» tilnærminger. De «sterke» tilnærmingene er bygd på en forståelse av mennesket som innehaver av visse iboende kvaliteter og kapasiteter som gir det en naturgitt opphøyet status over andre vesener og livsformer. Det er disse unike kvalitetene som, i tråd med denne tilnærmingen, konstituerer menneskeverdet. Denne forståelsen er i stor grad inspirert av Kants (1785/2012) etikk og menneskesyn, som hevder at mennesket som art er utrustet med fornuft som gjør at det kan erkjenne etiske verdier og plikter og ved hjelp av sin viljesfrihet handle i samsvar med disse.

For Kant er menneskeartens rasjonelle og fornuftige natur en betingelse for menneskets viljesfrihet og dermed dets autonomi (Jonassen & Barbosa da Silva, 2018). Å bruke sin viljesfrihet til å handle autonomt blir da, ifølge Kant, det samme som å handle moralsk ved å etterleve moralloven. Videre sier Kant at menneskeartens viljesfrihet til å handle moralsk og autonomt er like ukrenkelig som menneskeverdet, noe som gjør at respekten for menneskets autonomi henger nøye sammen med menneskeverdet (Henriksen & Vetlesen, 2006). I tillegg til fornuft og autonomi er også samvittighet føyd til som en kapasitet ved mennesket i menneskerettserklæringens artikkel 1.

Kritikken av en slik «sterk» tilnærming til menneskeverdet går på at det kan være et for strengt krav å legge menneskelige kapasiteter til grunn, noe som vil ekskludere mange fra verdighet. For eksempel vil sykdom eller

17

18

KAPITTEL 1

funksjonsnedsettelser kunne redusere menneskets evne til fornuft og autonomi på midlertidig eller varig basis (Skarli, 2021, 2022). Likevel innebærer grunntanken om alle menneskers iboende verdighet at verdet ikke skal reduseres på grunn av nedsatt funksjonsevne. Vi må derfor ha en bredere tilnærming til menneskeverdet som ikke bare rommer menneskets kapasiteter og rasjonelle evner, men også dets sårbare sider.

I den «svake» tilnærmingen til menneskeverdbegrepet finner vi en mer sårbar forståelse av verdighet, der mennesket ses i en større økologisk og relasjonell kontekst (Valen-Senstad & Christensen, 2019). Menneskeverdet forankres her i livets skjørhet, krenkbarhet og mulighet for at noe kan gå galt. Verdighet blir dermed ikke bare et resultat av å besitte visse rasjonelle kapasiteter og egenskaper, som i den «sterke» tilnærmingen, men det er nok å være et sårbart menneske i seg selv. Det er kanskje når vår sårbarhet blir utfordret at vi virkelig har behov for et menneskeverd som gjør oss like mye verdt som alle andre. Sårbarheten kan ha mange ansikter og gi seg til kjenne på forskjellig vis. Det kan for eksempel handle om ulike fysiske og psykiske plager og lidelser, opplevelse av skam over noe ved en selv som holdes skjult for andre, eller at man har en medfødt eller utviklet form for nedsatt funksjonsevne.

Som vi skal se senere i kapittelet er sårbarhet et av livets grunnvilkår, noe vi ikke kan velge oss bort fra. Sårbarhet kaller på omsorg for hverandre i alle livets faser og situasjoner, hvor empati, medfølelse, nestekjærlighet og relasjonell kompetanse blir viktige menneskelig kvaliteter som verner om menneskeverdets sårbare sider. Dette er i tråd med filosofen Emmanuel Levinas’ (1906–1995) tanker. I motsetning til Kant, som mente at den praktiske fornuft er noe som er nedlagt i mennesket, mente Levinas at moralloven rettes mot mennesket utenfra i møte med den andres ansikt og sårbarhet (Aasland, 2014). Til forskjell fra den «sterke» tilnærmingen, hvor verdet betraktes som noe fast og gitt basert på menneskets kapasiteter, er verdet i den «svake» tilnærmingen noe som hele tiden må gis og bekreftes gjennom gode handlinger mennesker imellom.

Ivaretagelse og respekt for menneskets sårbarhet åpner også opp for å respektere sårbarheten til naturen, biologisk liv og miljøet vi lever innenfor. Sårbarhet er noe mennesker deler med alt annet liv og naturen rundt oss. Mer enn noen gang i menneskets historie står en slik utvidet forståelse av verdet som avgjørende for vår arts overlevelse på jorden. Det blir meningsløst å snakke om menneskeverd når vi driver rovdrift på natur og miljø på en måte som setter menneskets eksistens i fare. Finnes ikke men-

mennesket som myndiggjort og sårbart

nesket, finnes heller ikke noe menneskeverd å verne om. I en større økologisk sammenheng synes det innlysende at menneskets sårbarhet også må inkludere sårbarheten til natur, miljø og alt biologiske liv vi står i et eksistensielt avhengighetsforhold til. Menneskets verd har bare bærekraft når andre biologiske arters sårbarhet respekteres og ivaretas.

Hvis vi nå tar et overordnet blikk på den «sterke» og «svake» tilnærmingen til menneskeverdet, trer et større bilde fram. Tilnærmingene utelukker ikke, men kompletterer hverandre. De gir til sammen et mer helhetlig bilde av hvordan menneskeverdet kan forstås. Mennesket som art er både utrustet med rasjonelle kapasiteter som kan aktiveres, og besitter også en sårbarhet som det ikke kan velge seg bort fra. Et slikt utvidet menneskeverd stemmer godt overens med hvordan mennesket forstås og undersøkes i denne boka, nemlig både som myndiggjort og sårbart. Dessuten er eksistensen av menneskets verd avhengig av at sårbarheten til naturen, biologisk liv og miljøet rundt respekteres og ivaretas. Dermed er det, slik jeg ser det, mulig å skissere en modell av menneskeverdet som kan brukes som fundament å bygge det myndiggjorte og sårbare mennesket på, se figur 1.1.

Verdets sameksistens med natur, biologisk liv og miljø

Menneskeverdets tosidighet Verdet er iboende, ukrenkelig og gitt av menneskets kapasiteter, bl.a. fornuft, autonomi og samvittighet

Verdet er sårbart og krenkbart, og må hele tiden bekreftes gjennom gode handlinger mennesker imellom

Figur 1.1 To tilnærminger til menneskeverdet som kompletterer og utfyller hverandre, og som står i en større økologisk sameksistens med natur, biologisk liv og miljøet rundt.

19

20

KAPITTEL 1

Vi lar et vers fra Hanne Mathiassens (1974–2017) dikt «Menneskeverd» avslutte dette delkapittelet. Mathiassen hadde Downs syndrom, og siden tenårene skrev hun ned sine tanker og følelser som dikt. Det resulterte i utgivelse av to diktsamlinger: En bok om livet fra 1996 og Stille gater fra 2012.

Hun ble tildelt Livsvernprisen i 2005, og det var i anledning prisutdelingen at diktet Menneskeverd ble skrevet.

Menneskeverdet gir oss respekt, omtanke, omsorg, livslyst, åpenhet og nærhet. Menneskeverd er en dyp kjærlighet, vennskap og tillit til andre mennesker med handikap som meg.

Menneskeverd for meg med Downs syndrom betyr at jeg får tillit, glede, omsorg, omtanke, respekt, kjærlighet og vennskap fra mine venner. Vi har alle behov for Menneskeverd.

Vi er alle like mye verdt.

Imidlertid, er det ikke slik at mennesker også handler ufornuftig, egosentrisk, aggressivt og noen ganger ondskapsfullt, der menneskeverdet settes til side og gis liten respekt? Kan det være slik at mennesket tenker mest på seg selv, og har manglende evner til å være hjelpende for hjelpens egen skyld? Vi forfølger disse spørsmålene senere i kapittelet ved å undersøke den menneskelige natur og dens tilbøyeligheter, men først skal vi se nærmere på myndiggjøring som begrep og fenomen.

Myndiggjøring – et mangesidig begrep4 Myndiggjøring er den vanligste norske oversettelsen av det engelske ordet empowerment. Andre forsøk på oversettelser er blant annet bemyndigelse, styrking, istandsetting, maktoverføring og egenkraftmobilisering. Flere forfattere har påpekt at det er vanskelig å finne en oversettelse som dekker hele meningsinnholdet som ligger i ordet empowerment (Askheim, 2012; Manger & Wormnes, 2015; Tveiten & Boge, 2014). Denne oversettelsesproblematikken har bakgrunn i at myndiggjøring kan assosieres med å være et ovenfra-og-ned-begrep, der noen med formell makt og myndighet myndiggjør mennesker som befinner seg i en avmaktsposisjon. Altså, at myndiggjøring er noe som gjøres med deg utenfra basert på andres maktgrunnlag,

4

Fremstillingen bygger delvis på kapittel 1 og 2 i Amundsen (2019).

mennesket som myndiggjort og sårbart

og hvor makthaverne kan bestemme hvor mye eller lite myndiggjøring som skal finne sted.

En slik ovenfra-og-ned-tolkning av myndiggjøringsbegrepet innebærer samtidig at man ser bort fra de muligheter den/de avmektige selv har for å påvirke maktfordelingen og myndiggjøringsprosessen, det vil si såkalt motmakt. Likedes legges mindre vekt på den enkeltes evne til å myndiggjøre seg selv gjennom egen innsats og egne ressurser. Når det gjelder det siste poenget, hevdes det sågar i litteraturen at ingen kan myndiggjøre andre, men kun legge forholdene til rette og bidra i deres empowerment-prosess (Parsloe, 1996; Tveiten, 2007). Dette omtales også som selv-empowerment, og Adams (2008) hevdet at det er her empowermentarbeidet alltid starter.

Empowerment kan derfor synes vanskelig å oversette til norsk uten at meningsinnholdet reduseres eller utydeliggjøres på en eller annen måte.

Likevel er myndiggjøring det mest nærliggende begrepet, noe Språkrådet også anbefaler. I denne boka gjøres ikke et semantisk skille mellom myndiggjøring og empowerment som begreper. Det ville blitt en vanskelig pedagogisk og språklig øvelse. Begge begrepene vil bli brukt i de forskjellige kapitlene ut fra en forståelse av at de stort sett henviser til ett og samme fenomen. Når du leser boka er altså myndiggjøring = empowerment, myndiggjørende = empowering, å myndiggjøre = to empower og myndiggjort = empowered.

Hva menes egentlig med myndiggjøring? Å lete i faglitteraturen for å finne et entydig svar byr på utfordringer. Dette henger sammen med at det er et tverrfaglig begrep som benyttes i et bredt spekter av fagfelt, slik som sosialt arbeid, helse, religion, pedagogikk, undervisning, organisasjon og ledelse. Det finnes derfor et utall definisjoner og tolkninger av begrepet myndiggjøring som tar utgangspunkt i den kontekst det anvendes i. I et forsøk på å komme nærmere en forståelse, analyserte Bartunek og Spreitzer (2006) hvordan begrepets meningsinnhold og popularitet hadde utviklet seg innenfor seks ulike fagfelt i perioden 1966 til 2000.

Gjennom søk i vitenskapelige databaser identifiserte de artikler som eksplisitt inneholdt en definisjon av myndiggjøring. Etter en utvalgsprosess sto de igjen med 318 artikler for videre analyse. En gjennomgang av definisjonene i disse artiklene resulterte i 17 ulike betydninger på tvers av alle fagfeltene, som deretter ble redusert ned til følgende tre hovedkategorier:

21