Mylder2 blabok

Heidi Antell Haugen

Toril HĂŚgeland

Kristina Reiten

Magnus Henrik Sandberg

Grunnbok

fag r u t Na

Sam

funnsfag

BokmĂĽl

Heidi Antell Haugen

Toril Hægeland

Kristina Reiten

Magnus Henrik Sandberg

Grunnbok

rfag u t a N

Sam

funnsfag

Hovedillustratør: Johnny Dyrander Bokmål

Velkommen til Mylder 2!

Til deg som går på 2. trinn Gratulerer med ny bok! Her skal du lære mye spennende om naturen og samfunnet vi lever i.

Du skal øve deg på å lese, skrive og fortelle.

Du skal utforske og gjøre eksperimenter.

Kanskje du får svar på noe du lurer på, eller kanskje begynner du å lure på nye ting?

Mylder har et eget nettsted: mylder.cdu.no.

Her kan du jobbe med mange fine oppgaver.

Lykke til med arbeidet!

Hilsen oss forfatterne

Til dere der hjemme Mylder er et læreverk i naturfag og samfunnsfag for 1.–4. trinn.

For elevene på 2. trinn fins det en grunnbok, en arbeidsbok og et nettsted.

Mylder er rik på både tekst og illustrasjoner. På 2. trinn har mange barn kommet lenger i leseutviklingen sin, men de vil fortsatt være på ulike nivåer. De aller fleste barna vil trenge hjelp av dere til å lese og forstå nye og ukjente ord.

Når dere arbeider med Mylder, er det viktig å begynne med å se på bildene og snakke om dem. Overskrifter og bildetekster vil hjelpe barna til å forstå hovedteksten bedre. Les gjerne tekstene sammen, og ta dere god tid med lesingen.

I arbeidsboka er det oppgaver til alle kapitlene og skjemaer for egenvurdering.

Her skal : du lære

Jeg har lær t ...

Hvert kapittel innledes med en illustrasjon som viser hva kapitlet handler om. Her står også målene for hva elevene skal lære i emnet.

I slutten av hvert kapittel i arbeidsboka blir målene presentert på nytt, men nå som utgangspunkt for samtale og egenvurdering. Snakk sammen hjemme om hva barna har lært. Det er nyttig å reflektere over dette sammen, og dere får en god mulighet til å hjelpe barna med å lære.

Lykke til med arbeidet sammen!

Hilsen oss forfatterne

INNHOLD NATURFAG

Kapittel 1

MYLDRENDE LIV

side 6

Kapittel 2

OMBRUK

side 38

Kapittel 3

JORDA, MÅNEN OG SOLA

side 48

Kapittel 4

LYS

side 64

Kapittel 5

JEG OG DU

4

side 80

INNHOLD SAMFUNNSFAG

Kapittel 6

VI VELGER

side 92

Kapittel 7

STEINALDEREN

side 108

Kapittel 8

FJORD OG FJELL

side 122

Kapittel 9

HIPP HURRA

side 140

Kapittel 10

HIMMEL OG HAV

side 156

5

NATURFAG

Kapittel 1

MYLDRENDE LIV Her skal : du lære

6

navn og kjennetegn på noen dyr i skogen navn og kjennetegn på spiselige og giftige sopp navn og kjennetegn på tre bærsorter

Les

PÅ TUR I SKOGEN Har du øynene med deg, kan en tur i skogen være mer spennende enn du tror.

Kanskje kan du få øye på spor etter dyr som har gått samme vei som deg?

I skogen fins det mye mat.

Skogen kan være en skikkelig godteskål om sommeren og høsten!

Men det er viktig å ikke putte noe i munnen eller ta på det hvis du ikke vet hva det er.

Både planter, bær og sopp kan være giftige.

7

Les

ELGEN – SKOGENS KONGE

Elgen er det største pattedyret i Norge.

Den er omtrent like stor og tung som en hest.

Elgen har lange bein og kan løpe fort.

Elgen har store ører som den kan bevege på.

Derfor kan den høre alle lyder rundt seg.

Det er bare elgoksen som har gevir.

Hvorfor blir elgen kalt skogens konge?

Pattedyr Et pattedyr er et dyr som føder levende unger.

Fakta kta En elgokse veier like mye e som seks pappaer.

8

Hva spiser elgen?

Elgen er en planteeter. Den spiser blader, bark, knopper, gress, bær, frukt og blomster. Vannliljer er favorittblomsten. Det beste elgen vet, er epler.

Derfor er den ofte på epleslang!

Om våren får elgkua en eller to kalver.

Spor og sportegn Sp FOTEN

FOTSPOR

BÆSJ

9

Les

REINEN – ET AV NORGES ELDSTE DYR

Både simla og oksen får nytt gevir hvert år.

Reinen har vært i N Norge like lenge som var alle rein ville. menneskene. I begynnelsen beg Nå er de fleste tamme. tam Reinoksen er omtrent halvparten så stor som en elgokse. Simla er mindre.

Pelsen til reinen er tett, og hårene er hule inni.

Pelsen er som en varm jakke.

Derfor fryser ikke reinen om vinteren.

Reinen har store klover.

Da synker den ikke så lett ned i snøen.

10

Fakta Pattedyr gir ungene sine melk.

Fakta Hunnen kalles simle.

Hannen kalles okse.

Hva spiser reinen?

Reinen er en planteeter.

Den spiser gress, urter, blad og lyng.

Om vinteren spiser den mest lav.

Fakta Planteetere spiser ikke kjøtt.

Reinlav

Spor og sportegn FOTEN

FOTSPOR

BÆSJ

11

Les

REVEN – EN GOD JEGER Reven kan bjeffe som en hes hund og skrike som et lite barn.

Reven er en god jeger. Den er liten og lett i kroppen. Reven ser og hører veldig godt.

Den kan høre en mus under snøen! Da hopper reven høyt opp i lufta slik at den får fart når den skal fange musa.

! pip p i P

Hva spiser reven?

Reven er et rovdyr. Den spiser mus, harer og fugler.

Reven liker også godt bær, frukt og insekter.

Fakta What does the fox say?

12

Et rovdyr er et dyr som spiser andre dyr.

Hvor bor reven?

Fakta

Reven bor i hi. Den graver ut hiet sitt under bakken eller i en steinrøys.

Hiet har flere utganger slik at revemor kan rømme med ungene hvis det er farer som truer.

Rever bæsjer ofte på en stein eller en stubbe. Det gjør den for å si: «Her bor jeg!»

Spor og sportegn FOTEN

FOTSPOR

BÆSJ

13

Les

HAREN – ET SPRETTENT DYR

Haren er flink til å gjemme seg i naturen.

Den liker seg best i skogen, men fins også på fjellet.

Haren har lange bakføtter. Den hopper og løper fort.

Haren hører godt. Den har store ører som den kan bevege på.

Haren er omtrent like stor som en katt.

Snakk sammen

Hvorfor skifter pelsen til haren farge?

Om sommeren har haren brun pels.

14

Om vinteren har haren hvit pels.

Hva spiser haren?

Haren er en planteeter.

Den spiser gress, urter, lyng, bær, kvister og bark.

Haren sover om dagen og leter etter mat om natten.

Hvor bor haren?

Haren er et pattedyr.

Den lager ikke hus til seg og ungene sine.

De sover på et lunt sted, under et tre eller en busk.

Haren har mange fiender.

Hvem er fiendene til haren?

Spor og sportegn FOTEN

Forfot

FOTSPOR

BÆSJ

Bakfot

15

Les

EKORNET – SKOGENS KLATREMESTER

Ekornet er et lite og lett pattedyr.

Det liker seg i skogen, oppe i trærne.

Ekornet er flink til å klatre og hoppe.

Det har lange tær med klør på som det bruker for å holde seg fast.

Ekornet styrer hoppene sine med halen.

Ekorn lager smattelyder når de blir sinte eller redde.

16

Fakta Et ekorn veier omtrent like mye som en skolemelk.

Hva spiser ekornet?

Ekornet spiser konglefrø, nøtter, sopp og bær.

Det spiser også insekter og fugleegg.

Ekornet gjemmer mat til vinteren i trær og under mose.

Hvor bor ekornet?

Huset til ekornet kalles bol.

Bolet lages av kvister, mose og planter.

Ekornet bygger bol i trær, i tomme fuglereir eller i fuglekasser.

Ekornungene blir født i bolet.

Oppgave

Finn ut hvilke andre dyr eller småkryp som bor i bol.

Hvordan kan ekornet finne igjen maten det har gjemt?

Spor og sportegn FOTEN

Forfot

FOTSPOR

BÆSJ

Bakfot

17

Les

DYR SOM SOVER OM VINTEREN Både dyr og mennesker trenger mat for å holde seg varme.

For noen dyr er det umulig å finne nok mat om vinteren.

Da spiser de så mye mat de klarer om høsten, og så sover de hele vinteren.

Det gjør de fordi de ellers ville ha frosset i hjel.

18

Dvale og vintersøvn Noen dyr går i dvale, og noen sover vintersøvn.

Kroppen til dyr som går i dvale, stopper nesten å fungere.

Da trenger de ikke så mye energi.

Dyr som sover vintersøvn, blir kaldere i kroppen, og de puster saktere.

Vintersøvn ligner på dvale, men dyra kan våkne litt innimellom.

Dyr som går i dvale

Hoggorm

Piggsvin

Flaggermus

Dyr som sover vintersøvn

Dyr som sover om vinteren, trenger ikke å bæsje og tisse før det blir vår.

Bjørn

Grevling 19

Les

BJØRNEN – STOR OG STERK

Bjørnen er det største rovdyret i Norge.

Den trives best i skogen og på fjellet.

Bjørnen er stor og sterk. Den blir veldig høy når den reiser seg på bakbeina.

Bjørnen er redd for mennesker. En bjørn som er redd for at noen skal skade ungene, kan angripe.

Bjørnen i Norge er fredet.

20

Hva spiser bjørnen?

Bjørnen er et rovdyr.

Den spiser kjøtt fra dyr som elg, rein og sau.

Den liker også bær, maur, planter, insekter, honning, korn og smådyr.

Snakk sammen

Hva betyr det å være fredet?

Hvorfor er bjørnen i Norge fredet?

Hvor bor bjørnen?

Bjørnen graver ut hiet sitt i en maurtue, en steinur, en jordhule eller i snøen.

Der føder den ungene sine.

Ungene får melk av moren selv om hun sover. Bjørnen sover vintersøvn.

Spor og sportegn FOTEN

Forfot

FOTSPOR

BÆSJ

Bakfot

21

Les

PIGGSVIN – MED PIGGSVEIS

Piggsvinet er et av de pattedyra som har vært lengst i Norge.

De trives på steder der det er løvtrær.

Piggsvin er små og lette og har mange piggete hårstrå på kroppen.

Piggene varmer ikke så godt.

Derfor må piggsvinet finne seg en varm og tørr plass der det kan gå i dvale om vinteren.

Hvorfor har piggsvinet pigger?

22

Fakta Piggsvin er fredet i Norge.

Hva spiser piggsvinet?

Piggsvin tåler ikke kumelk.

Piggsvinet er en insekteter.

Det spiser insekter, snegler, meitemark, museunger, slanger, frosker, egg, døde dyr, frukt, bær og sopp.

Fakta Piggsvinet sover om dagen og jakter etter mat om natten.

Et piggsvin kan spise 50 snegler på en natt!

10 10 10 10 10

Spor og sportegn FOTEN

Forfot

FOTSPOR

BÆSJ

Bakfot

23

Les

HOGGORMEN – GIFTIG OG KALDBLODIG

Hoggormen er den eneste giftige slangen i Norge.

Den kan svømme og klatre i trær.

Hoggormen soler seg for å bli varm i kroppen.

Hvis hoggormen blir kald, klarer den ikke å bevege seg.

Hele kroppen er dekt av skjell.

På undersiden har den lange skjell som går på tvers av magen. Skjellene kan slås ut og inn slik at hoggormen kommer seg bortover.

24

Skjell

Hvor bor hoggormen?

Hoggormer går i dvale om vinteren.

Da sover de sammen i store flokker i jordhuler og steinrøyser.

En hoggorm kan ikke høre, men den kjenner bevegelser i bakken når noen er i nærheten.

Hvorfor sover hoggormer sammen om vinteren?

Fakta Om våren skifter hoggormen skinn.

Fakta Hoggormene føder levende unger, men de er ikke pattedyr. Moren er ikke interessert i ungene sine. De må finne maten sin selv med en gang de er født.

25

Les

Hva spiser hoggormen?

Hoggormen er en kjøtteter.

Den spiser mus, frosker, padder, firfisler og fugleegg.

Fakta En voksen hoggorm kan spise 25 mus på en sommer.

Hvorfor er vi så redde for slanger?

Gifttenner Tunge Hoggormen har gifttenner.

Giften brukes til å drepe det slangen skal spise.

Hoggormen lukter farer og mat med tunga.

Spor og sportegn «FOTEN»

26

«FOTSPOR»

BÆSJ

Les

PÅ SOPPTUR I SKOGEN

Ta med deg en kurv, en kniv og en soppbok og dra ut i skogen.

Sopp trives best der det vokser både bartrær og løvtrær.

Den vokser godt gjemt i mose og gress.

Det er spennende å gå på soppjakt, nesten som en skattejakt!

Noen sopper er veldig giftige.

Hvis vi spiser dem, kan vi bli syke.

Derfor er det viktig at vi ikke plukker sopp vi er usikre på.

Snakk sammen

Bruk en ny soppbok.

I gamle soppbøker kan det stå mye som er feil.

Hvordan kan vi finne ut om en sopp er spiselig?

27

Les

SPISELIGE SOPPER Brunskrubb, kantarell og piggsopp er trygge sopper å spise.

De er lette å kjenne igjen i skogen.

Alle de tre soppene har en hatt og en stilk. Men undersiden av hattene er ulik: De har rør, skiver eller pigger.

Brunskrubb Brunskrubben er brun på hatten.

Hatten ser nesten ut som en bolle.

Stilken er hvit og tykk og er dekt av små skjell.

Skjellene kalles skrubb.

Under hatten ser den ut som en svamp. Det er mange små rør som sitter tett sammen.

Rør Skrubb

Brunskrubb

28

Brunskrubb liker seg godt under bjørketrær.

Kantarell Kantarellen er gul både på hatten og på stilken.

Hatten ser nesten ut som en trakt.

Under hatten har den skiver.

Skivene går nedover stilken.

Skiver

Kantarell

Piggsopp Piggsoppen er lysegul på hatten.

Stilken er gråhvit.

Under hatten har den fullt av små pigger.

Pigger

Piggsopp

Fakta Sopp kan brukes til å farge garn.

Hvilken farge tror du det blir av kantareller?

29

Les

GIFTIGE SOPPER Det fins sopper som er giftige.

Hvis vi spiser dem, kan vi bli veldig syke.

Noen sopper er så giftige at vi kan dø av å spise dem.

Fluesopp Det fins mange typer fluesopp.

De fleste av dem er giftige.

Grønn og hvit fluesopp er de giftigste.

Alle fluesopper har hvite skiver under hatten.

Grønn fluesopp

Rød fluesopp

De kan ha ulik farge oppå hatten. De fleste fluesopper har hvite hudlapper på hatten og ring rundt stilken.

30

Hvit fluesopp

Hudlapper Skiver Ring Stilk

Soppkontroll Det aller tryggeste er å ta med soppen du har plukket til en soppkontroll. Der får du vite om soppene dine er spiselige.

Snakk sammen

Noen tror at vikingene spiste fluesopp før de skulle ut og slåss.

Hvorfor gjorde vikingene det?

31

Les

BÆR

Hvis du går tur på fjellet eller i skogen, kan du finne bær. Bær er små, spiselige frukter som inneholder frø. Modne bær er søte og saftige.

Både mennesker og dyr spiser bær. Når dyra bæsjer i skogen, følger frøene fra bærene med.

Slik sprer bærene seg til nye steder.

32

Blåbær Blåbærplanten vokser over hele Norge. Den mister bladene sine om vinteren. Bærene kan være blå eller nesten svarte. Det er lett å se at dyr har spist blåbær, for da blir bæsjen deres blå.

Fakta Blåbær inneholder noe som heter antistoffer.

De hjelper kroppen til å holde seg frisk.

Snakk sammen

Hva har bjørnen spist?

Bjørnebæsj

33

Les

Molter Molter vokser på myrer over hele landet, men mest på fjellet.

Først får planten store, hvite blomster. Så kommer de oransje bærene.

Bladene er store og grønne med taggete kant.

Hvorfor kalles moltene for «fjellets gull»?

Tyttebær Tyttebærplanten har grønne, blanke og tykke blader. Bladene faller ikke av om vinteren.

Bærene er røde.

Tyttebær vokser i skogen og på fjellet i hele Norge.

Fakta I gamle dager ble tyttebærsaft brukt som medisin mot forkjølelse og som styrkedrikk.

34

Prøv selv

Lag ditt eget syltetøy

Du trenger 2 kopper bær 4 spiseskjeer sukker 1 gaffel Slik gjør du 1. Knus bærene med gaffelen.

2. Ha i sukker.

3. Rør godt sammen.

35

Les

Sammendrag Pattedyr føder levende unger og gir dem melk.

Elgen er et stort pattedyr som lever av ulike planter i skogen. Oksen har gevir.

Reinen var et av de første pattedyra som kom til Norge.

Den liker å spise lav.

Reven bor i et hi under bakken sammen med ungene sine.

Den er en flink jeger.

Haren får hvit pels om vinteren.

Ekornet er et lite pattedyr som spiser nøtter, frø, sopp og egg.

Bjørnen føder ungene sine mens den sover vintersøvn.

Piggsvinet jakter etter mat om natten. Det går i dvale om vinteren.

Hoggormen er en giftslange som spiser andre små dyr.

Den trenger varme for å bevege seg.

I skogen fins det spiselig og giftig sopp. Du må aldri plukke sopp du er usikker på!

Kantarell er spiselig, og rød fluesopp er giftig.

På fjellet og i skogen kan du plukke molter, tyttebær og blåbær.

Det er sunt å spise bær.

36

Kan du svarene?

Kapitteloppgaver 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

1 1.

Hvilke to pattedyr har gevir?

Hvorfor synker ikke reinen ned i snøen?

Hvorfor har reven flere utganger i hiet sitt?

Hvor mange snegler kan et piggsvin spise på en natt?

Hvorfor må noen dyr sove om vinteren?

Hvor liker bjørnen å grave ut hiet sitt?

Hvordan styrer ekornet hoppene sine?

Hvilket dyr bryr seg ikke om ungene sine?

Nevn tre sopper som er spiselige.

Nevn to sopper som er giftige.

Hvilket bær kalles «fjellets gull»?

Elgen liker å gå på elpeslang!

37

NATURFAG/SAMFUNNSFAG Kapittel 5

JEG OG DU Her skal : du lære

hva ordet respekt betyr hvordan du setter grenser og tar vare på deg selv hvorfor det er viktig å snakke om vanskelige ting hvilke rettigheter barn har

GJØR MOT ANDRE DET DU VIL AT DE SKAL GJØRE MOT DEG.

80

Les

Å VISE RESPEKT

Å vise respekt betyr å ta hensyn til andre og å følge de reglene som gjelder. Å vise respekt for hverandre er å godta at vi er forskjellige og har ulike meninger. Å vise respekt betyr ikke at vi trenger å mene eller tro det samme.

Snakk sammen

Hvordan kan vi vise respekt for hverandre på skolen?

81

Les

Førstemann i køen Ola og Robin går i 2. klasse.

Hver morgen må alle elevene stille opp utenfor klasserommet.

Både Ola og Robin vil stå først i køen.

Ola setter ned sekken sin foran døra til klasserommet.

Så henger han opp jakka si.

Robin henger først opp jakka si.

Så sparker han vekk sekken til Ola.

82

Da Ola kommer tilbake, blir han sint og roper til Robin.

Robin dytter ham vekk.

Så begynner de å slåss!

Da kommer læreren og spør: Hvem startet dette?

Hvem sin skyld er det?

Snakk sammen

Hva syns du? Hvem sin skyld var det?

83

Les

Voksne har ansvar for barn Det er de voksne som har ansvaret for barnas helse.

Men barn har også rett til å bestemme over sin egen kropp.

Du kan si fra om hva du liker eller ikke liker av mat og aktiviteter.

Men du kan ikke bestemme alt.

Du har lov til å si nei hvis noen gjør noe mot deg som du ikke liker.

Da må den andre personen godta det.

«Stoppregel» gjelder for voksne også.

Snakk sammen

Hva bør de voksne bestemme?

Hva bør barn bestemme?

84

Les

Å BERØRE ANDRE Noen liker godt å klemme på folk de møter.

Noen syns det er rart å gi en klem til noen de ikke kjenner.

Det er veldig forskjellig fra person til person hvordan vi liker å være nær og berøre andre.

Når du berører andre, er det viktig at du har respekt for grensene deres.

Stort sett er det sånn at du kan berøre andre slik som du vil at andre skal berøre deg.

Men er det alltid sånn?

Sier noen Stopp! må du respektere det.

Snakk sammen

Hjelp!

Kan hvem som helst klemme hverandre?

Kan klassekameratene dine kysse deg på kinnet?

Kan du ta på hvem du vil?

Hvordan kan læreren din ta på deg?

85

Les

DU ER SPESIELL Akkurat du er et helt spesielt menneske.

Det fins ingen andre som er akkurat slik som deg.

Inne i hodet ditt har du mange tanker.

Du kan velge om du vil dele tankene dine med andre, eller om du vil holde dem for deg selv.

Inne i deg vet du nok ofte hva som er rett og galt.

Hvis du gjør noe du vet er galt, kan du få en ekkel følelse inni deg.

Når du gjør noe bra, får du en god følelse inni deg.

Følelsene dine er det bare du som kjenner.

Snakk sammen

Er det lov å tvinge noen til å holde på en hemmelighet?

86

Les

NOEN Å SNAKKE MED Du bestemmer over kroppen din og tankene og følelsene dine.

Når du sier nei, skal andre vise respekt for det og høre på deg.

Hvis du ikke blir hørt, bør du fortelle det til en du stoler på. Å dele vanskelige ting med andre kan hjelpe deg til at det kjennes lettere inni deg.

Hvis du trenger å snakke med noen andre enn de voksne hjemme, kan du snakke med helsesøster på skolen din.

Helsesøster er vant til å snakke med barn om alt mulig.

Snakk sammen

Hva kan du gjøre om noen ikke respekterer det når du sier nei?

Hvem kan du snakke med om vanskelige ting?

Trenger du noen å snakke med, kan du ringe Kors på Halsen.

Alle barn kan ringe hit, og det er helt gratis.

Telefonnummeret er 800 333 21.

87

Les

BARNAS RETTIGHETER FN er en forkortelse for De forente nasjoner.

FN jobber for at land i verden skal finne gode løsninger sammen.

Barnekonvensjonen FN har lagd en lov som skal gjelde for alle barn i verden.

Den heter barnekonvensjonen.

Her står det: Alle barn er født frie og er like mye verdt.

Alle barn har rett til et navn og en nasjonalitet.

Alle barn har rett til best mulig helsehjelp og nok mat og drikke.

Barn fra Oslo markerer FN-dagen 24. oktober

Alle barn har rett til å bli hørt og bli tatt hensyn til.

Alle barn har rett til å gå på skole.

Alle barn har rett til lek, fritid og hvile.

Alle barn har rett til omsorg og beskyttelse.

Alle barn har de samme rettighetene.

Snakk sammen

Får alle barn i verden nok mat?

Får alle barn i verden gå på skole?

88

Barneombudet Vi som bor i Norge, er heldige.

De som bestemmer her, er opptatt av at barnas rettigheter skal bli fulgt.

Derfor er det en som har som jobb å snakke alle norske barns sak.

Det er Barneombudet.

Barneombudet har en egen Internett-side.

Der kan alle barn spørre om ting de lurer på, eller fortelle om ting de opplever.

Anne Lindboe er barneombud i 2012–2018.

Nettadressen til Barneombudet er barneombudet.no.

89

Les

TA VARE PÅ DEG SELV De fleste menneskene rundt deg vil hjelpe deg så du har det bra og er trygg.

Men det er viktig at du kan passe på deg selv også.

Jeg går til ballbingen!

Ok!

Viktige huskeregler for barn som vil passe på seg selv 1. Si alltid fra hjemme hvor du går.

2. Kom hjem til avtalt tid.

Ok! 3. Ikke snakk med voksne du ikke vet hvem er.

Kom hjem før 4. Bli aldri med noen du ikke kjenner. klokka sju!

5. Ikke ta imot ting eller godterier fra fremmede.

6. Hvis en fremmed bil stopper ved siden av deg, ikke stopp. Gå fort videre den veien du skal.

Nei, takk!

7. Hvis noen tar tak i deg for å dra deg med, så skrik så høyt du kan!

8. Ikke hold på vonde hemmeligheter – fortell det til en voksen du stoler på.

Jeg må fortelle deg noe …

90

Les

Sammendrag Å vise respekt betyr å ta hensyn til andre og følge de reglene som gjelder.

Når du berører andre, er det viktig å ha respekt for grensene deres. Når andre berører deg, skal de vise respekt for dine grenser.

Du har rett til å bestemme hvordan andre kan berøre din kropp.

Ingen har lov til å tvinge andre til å holde på en hemmelighet.

Barnekonvensjonen er en lov som gjelder alle barn i verden.

Den handler om barnas rettigheter.

Barneombudet snakker barnas sak. Alle barn kan ringe eller sende e-post til Barneombudet.

Kan du svarene?

Kapitteloppgaver 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

Hva betyr det å vise respekt?

Hvorfor må det være de voksne som bestemmer mest?

Hva er barnekonvensjonen?

Skriv tre rettigheter barn har.

Hva heter personen som snakker barnas sak i Norge?

Hva kan du gjøre hvis noen gjør noe mot deg som du ikke liker?

Hva bør du gjøre hvis noen prøver å tvinge deg til å holde på en hemmelighet?

8. Hvem kan du snakke med hvis ting er vanskelig?

91

SAMFUNNSFAG

Kapittel 6

VI VELGER Her skal : du lære

92

om å ta gode valg om hvorfor vi har regler om hva vi kan være med på å bestemme om hvem som bestemmer på skolen, hjemme og i Norge

Les

Å VELGE

Hver dag må vi velge.

Ofte er det flere ting å velge mellom.

Vi kan ikke være sammen med alle.

Vi kan ikke spise alt.

Vi kan ikke ha på oss alt.

Vi kan ikke gjøre alt.

Snakk sammen

Har du tatt noen valg i dag? Hvilke?

Når er det lett å velge?

Hvorfor?

Når er det vanskelig å velge? Hvorfor?

Fortell om en gang du var en god venn.

Hva valgte du å gjøre da?

Usunt eller sunt? Noen ganger er det vanskelig å velge!

93

Les

Å velge sammen Når vi skal velge noe sammen med andre, er vi ikke alltid enige om hva vi skal velge. Å være uenig er ikke det samme som å være uvenner. Å være uenig betyr at vi har ulike meninger.

Det er bra at vi har ulike meninger.

Snakk sammen

Når er det bra å velge sammen med noen? Hvorfor?

Hvordan kan vi velge noe sammen når vi ikke er enige?

Er det mulig å velge slik at alle får det bra?

Hvorfor kan det være bra at vi har ulike meninger?

Fortell om en ting du har valgt sammen med venner.

94

Les

Å velge noe annet Vi skal begynne på fotball.

Det går an å velge forskjellig.

Vi liker forskjellige ting og velger forskjellige ting.

Det er fint.

Snakk sammen

Jeg også!

Jeg skal Hva tenker du når begynne noen velger noe på turning. annet enn deg?

Fortell om en gang du valgte noe annet enn de andre.

Hvordan hadde det blitt hvis alle valgte det samme?

Jeg òg!

Jeg er keeper!

Nei, jeg! og jeg ...

Nei, jeg er!

95

Les

HVEM BESTEMMER? Hver dag gjør vi mange ting som andre har valgt og bestemt for oss.

Noen ganger syns vi det er bra.

Andre ganger liker vi det ikke.

Nå må du stå opp!

På skolen har vi regler som er bestemt for at alle skal ha det bra.

Jeg vil fortelle!

Det var min tur!

Rekk opp hånda først, det er regelen.

96

Les

Når andre bestemmer Hjemme og på skolen er det de voksne som bestemmer mest.

Selv om du gjerne skulle bestemt mer og du syns det de voksne bestemmer er dumt, kan du være glad for at det er sånn.

Det betyr at de voksne tar ansvar for deg.

Snakk sammen

Se på bildet. Hva viser at de voksne tar ansvar for barna?

97

Les

REGLER Du kan bestemme at du vil spille fotball, men på banen er det dommeren som bestemmer.

Dommeren bestemmer, men han må følge reglene.

Spilleregler Tommy og Tigern pleier å spille et ballspill de har funnet opp selv. Spillet heter Tommyball.

Den eneste faste regelen i Tommyball er at de må lage nye regler hele tiden.

Og en regel kan bare brukes én gang.

Snakk sammen

Tror du det er lett eller vanskelig å spille Tommyball? Hvorfor?

Fortell om to regler i en sport eller et spill.

98

Snu og les

Tommyball

99

Les

Hvem bestemmer hjemme?

Husk regelen vår.

Først rydde av bordet og gjøre lekser ...

... så kan du få spille.

Hjemme bestemmer de voksne mest.

Selv om de voksne bestemmer, må de tenke på hva som er best for hele familien.

Noen ganger får barna være med på å bestemme.

Velg du!

100

Sukk ...

Hva vil du ha på matpakka?

Hvor skal vi reise på ferie i år?

Jeg vil på hytta.

Til mormor

Jorda rundt!

Snakk sammen

Når syns du det er bra at noen andre har bestemt for deg? Hvorfor?

Når syns du det er dumt at noen andre har bestemt for deg? Hvorfor?

Fortell om en gang noe var urettferdig.

Var det noen som valgte noe da?

Oppgave

Hvem bestemmer når du skal legge deg?

Hvem bestemmer hva du skal ha på deg?

Hvem bestemmer hva dere skal ha til middag?

101

Les

Hvem bestemmer i klasserommet?

Skolen er til for elevene.

Likevel er det læreren som bestemmer i klasserommet.

Noen ting er det bare læreren som bestemmer.

Andre ting får elevene være med på å bestemme.

Snakk sammen

Hva bestemmer bare læreren?

Hva kan elevene være med på å bestemme?

Hvorfor kan ikke elevene bestemme alt?

Fortell om en ting du har bestemt sammen med klassen din.

102

Les

Hvem bestemmer på skolen?

Det er rektor som er sjefen på skolen.

Rektor bestemmer, men hun må høre på hva lærerne og elevene sier.

For å bli en god rektor er det viktig å lytte til alle dem som hører til på skolen.

Hvorfor får ikke 2. klasse sykle til skolen?

Oppgave

Hva heter rektor på skolen din?

103

Les

Elevrådet Alle skoler skal ha et elevråd.

Alle elever kan si sin mening til elevrådet.

De voksne på skolen skal lytte til hva elevrådet sier.

Elevrådet er med på å bestemme ting som er viktige på skolen.

Snakk sammen

Hvem kan være med i elevrådet på skolen din?

Hvordan kan du bli med i elevrådet?

Hvordan kan du være med på å forandre ting på skolen din?

Oppgave

Hva heter lederen for elevrådet på skolen din?

Hvor ofte har elevrådet møte?

Hvor mange elever er med i elevrådet?

104

Les

Hvem bestemmer i Norge?

Hvert 4. år velges det nye folkevalgte til Stortinget.

Alle nordmenn som har fylt 18 år, kan være med på å velge hvem som skal bestemme i Norge.

De som blir valgt, kalles folkevalgte.

De folkevalgte prøver å bestemme det de mener er best for alle i landet.

De samarbeider, men de er ofte uenige.

Oppgave

Hva heter statsministeren i Norge?

Hvor mange år er det til du kan stemme?

De som får flest stemmer i et valg, vinner.

105

Les

Kongen I Norge har vi en konge.

Vi velger ikke hvem som skal vĂŚre konge, det er en jobb som gĂĽr i arv.

Kongen har mange plikter og arbeidsoppgaver.

I gamle dager bestemte kongene veldig mye.

I dag er det de folkevalgte som bestemmer mest.

Kongen i Norge heter Harald.

Oppgave

Visste du at kong Harald sender bursdagskort til alle i Norge som fyller 100 ĂĽr?

106

Hvilke arbeidsoppgaver har kongen?

Hva betyr det at noe gĂĽr i arv?

Hvem bestemmer mest i Norge?

Les

Sammendrag Hver dag gjør vi mange ting som andre har bestemt for oss.

Hver dag må vi velge. Noen ganger er det vanskelig å velge.

Reglene på skolen er bestemt for at alle som går der skal ha det bra. Å være uenig er ikke det samme som å være uvenner.

Vi liker forskjellige ting, derfor velger vi ulike ting.

De voksne bestemmer hjemme og på skolen, men barn kan være med på å bestemme.

Det er de folkevalgte som bestemmer i Norge.

Alle nordmenn over 18 år kan være med og velge hvem som skal bestemme i Norge.

Kan du svarene?

Kapitteloppgaver 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

Hvem bestemmer i en fotballkamp?

Hvem bestemmer mest på skolen din?

Hvem andre er med på å bestemme på skolen din?

Hvem velger hvem som skal bestemme i Norge?

Hvor gammel må du være for å kunne stemme i Norge?

Hvordan har kongen fått jobben sin?

Hvordan blir man en folkevalgt?

107