Levende bilder - lær av de beste av Heidi Røsok-Dahl (red.): Utdrag

Heidi Røsok-Dahl (red.)

levende bilder – lær av de beste

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 ISBN 978-82-02-70062-1 1. utgave 1.opplag 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Cappelen Damm AS og Ellen Lande Gossner Illustrasjonsfoto, forside: Annemor Larsen Illustrasjonsfoto, bakside: Kristoffer Kumar, Berit Roald/NTB og Julia Dahr Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia Boka har fått støtte fra Fritt Ord, Pressens Faglitteraturfond. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Innhold Innledning. . .................................................................. 13

Kapittel 1

Bokas oppbygging ...........................................................

17

Slik bruker du boka . . ........................................................

22

TV-reportasje og alle de rare begrepene du må kjenne til ........................................ 24 Færre reportasjer ............................................................

26

Et vandrende juletre ........................................................

27

Mobil først .. ...................................................................

29

Den «rene» nyhetssaken ..................................................

30

Tilpass deg din redaksjon .................................................

30

Oppbygging av en standard nyhetssak ................................

31

Ulike nyhetsmodeller . . .....................................................

32

Anslag ..........................................................................

33

Presentasjon og utdyping .................................................

33

Slutt eller punchline .. .......................................................

34

Fokussetningen kan vise vei ..............................................

34

Scene, situasjon og sekvens ..............................................

35

Eksempler på scener . . ......................................................

35

Ut på opptak ..................................................................

36

Hva med intervjuet? ........................................................

37

Variasjon i utsnitt . . ..........................................................

37

Nyhetssendingens ABC .. ..................................................

38

5

Kapittel 2

Kapittel 3

Kapittel 4

Kapittel 5

Lær å bruke kamera .................................................... 46 Kameraet fanger lyset . . ....................................................

46

Eksponering, blender og dybdeskarphet ..............................

48

Lukker og gain ................................................................

50

Fargetemperatur og hvitbalanse .. .......................................

50

Linser ...........................................................................

51

Utsnitt ..........................................................................

52

Kamerabevegelser ..........................................................

53

Det gylne snitt . . ..............................................................

54

Hvordan filme et intervju? ................................................

56

Synk’n move ..................................................................

59

Komposisjoner: Dybde og linjer .........................................

60

Blikkretning .. ..................................................................

61

Akse . . ...........................................................................

62

Handling og reaksjon .......................................................

63

30-graders-regelen .........................................................

64

Sekvens .. .......................................................................

65

En hilsen fra din fremtidige sjef .. ................................. 67 Egne idéer er viktig . . ........................................................

71

Unge og lekne ................................................................

73

Sosiale medier . . ..............................................................

75

Mobil transisjon .. ............................................................

76

Fremtidens arbeidsliv .. .....................................................

79

Å tenke visuelt – med teknikker fra fotojournalistikken ...................................................... 88 Stillbilde blir levende bilde ................................................

89

Alle er fotografer ............................................................

89

Lese lys .........................................................................

90

Komposisjon ..................................................................

91

Fotografi er følelser .........................................................

93

God lyd og den gode stemmen . . ................................. 100 Når lyden får skinne ........................................................ 101 Ulike typer lyd ................................................................ 101 Show, don`t tell .............................................................. 109 Speakens innhold . . .......................................................... 109

6

Innhold

Kapittel 6

Kunsten å klippe ......................................................... 117 Hva er klipping? . . ............................................................ 117 Kunsten å lage en god eplepai ........................................... 118 1. Forberedelser og opptak – tenk på klipping ute i felt . . .......... 119 2. Organisere materialet . . ................................................. 120 3. Grovklipp/klippemanus ................................................ 122 4. Hovedklipping . . ........................................................... 125 5. Lyd, overganger og finjusteringer .................................... 129

Kapittel 7

Tett på mennesker i krise . . .......................................... 138 Vær varsom i sårbare situasjoner ....................................... 139 Formidle virkeligheten . . .................................................... 142 De gode bildene .. ............................................................ 143 Anonymisering med sykkel ............................................... 144 Shotlist er lurt ................................................................ 145

Kapittel 8

De gode idéene . . ......................................................... 147 Hvor kommer ideene fra? ................................................. 147 Den viktige rammen ........................................................ 150 Grundig research ............................................................ 152 En god scene . . ................................................................ 153 Klippebilder og lyd .......................................................... 153 Kort eller lang . . ............................................................... 154 Tre menn og en buss: Paragons Fra ungdommen .................... 155 Bratt læringskurve . . ......................................................... 157 Kunne ikke video . . ........................................................... 158 Å utfylle hverandre . . ........................................................ 158 Å snakke om bilder .. ........................................................ 159 Gode historier overalt ...................................................... 160

Kapittel 9

Å danse seg til innsikt – intervjuteknikk for levende bilder ............................................................. 163 Samtalen som metode ..................................................... 164 Publisering og ansvar . . ..................................................... 165 Forbered deg godt ........................................................... 166 Hvor skal intervjuet finne sted? ......................................... 168 Tenk på plasseringen ....................................................... 170 Hvem er du? .................................................................. 171 Oppvarmingen ............................................................... 172 Å intervjue Josephine ...................................................... 172

Innhold

7

De beste spørsmålene ..................................................... 174 Når intervjuet går i stå ..................................................... 175 Vanlige feiltrinn .............................................................. 175 Evaluering .. .................................................................... 176

Kapittel 10 En svindler og et eksperiment .. ................................... 180 Det startet med et sveip . . ................................................. 181 Omfattende dokumentasjon ............................................. 182 Prøve seg fram i klippen ................................................... 183 Gjenskapte swiping ......................................................... 184 Sterke karakterer .. ........................................................... 184 De vonde valgene ........................................................... 185 Hva er motivet? .............................................................. 186 Regi på virkeligheten? ...................................................... 186 På rett sted til rett tid . . ..................................................... 188 En svindler i felt .............................................................. 188

Kapittel 11

Portrett med levende bilder ........................................ 191 Tett på – men kort tid i felt ................................................ 191 Planlegging og intuisjon ................................................... 192 Premissene lagt .............................................................. 193 Sang som anslag . . ........................................................... 194 Lyd som virkemiddel . . ...................................................... 195 Observerende forteller . . ................................................... 196 De gode scenene ............................................................ 196 Variasjon i utsnitt . . .......................................................... 198 Å fortelle den gode historien ............................................. 198 Peter .. ........................................................................... 199

Kapittel 12 Sjakkspilleren, kunstneren og tyven . . .......................... 204 En tung start .................................................................. 205 Søkte jobber over alt . . ...................................................... 208 Å fortelle de gode historiene ............................................. 209 Hollywood-modellen ....................................................... 210 Flere dramaturgimodeller ................................................. 211 Høyrisikoprosjekt . . .......................................................... 212 Avgjørende situasjoner .................................................... 213 «Men» og «derfor» ......................................................... 214 Kunstneren og tyven . . ........................................................ 215 Portrettet av tyven .......................................................... 217

8

Innhold

Når tyven hulker ............................................................. 217 Intens scene .. ................................................................. 218 Ut av fengselet, eller kunsten å ikke stille spørsmål .. .............. 220 Å trene seg god .............................................................. 221 Undertekst .................................................................... 222 Konflikt og motstand ....................................................... 222 Intuisjon . . ...................................................................... 223

Kapittel 13 Dukkebarna ................................................................. 227 Trå varsomt .. .................................................................. 228 Etiske problemstillinger . . .................................................. 229 Redde for hets ................................................................ 229 Ikke alle ville delta . . ......................................................... 230 Anslaget ....................................................................... 230 Må tørre å velge ............................................................. 231 Kronologi ...................................................................... 232 Aksjon – reaksjon . . .......................................................... 233 Ikke konstruere . . ............................................................. 234 Å stå i ubehaget .. ............................................................ 234 Gode tilbakemeldinger . . ................................................... 235

Kapittel 14 Bygdehomo .................................................................. 238 Jakten på en hovedkarakter . . ............................................. 239 Vanskelig balanse ........................................................... 239 Faste oppgaver ............................................................... 240 Sørge for tilgang ............................................................. 240 Avgjørende scener .......................................................... 241 Variasjon i utsnitt . . .......................................................... 242 Det må skje noe . . ............................................................ 242 Tilgang til det private ....................................................... 243

Kapittel 15 De gode scenene ........................................................ 247 Den vanskelige idéfasen ................................................... 249 Viktig og vanskelig tema . . ................................................. 250 Et skudd foran kamera ..................................................... 251 «Noe på Stovner» ........................................................... 252 Et konkret mål – og veien dit .. ............................................ 253 Det endelige resultatet . . ................................................... 254 Varsom, ydmyk, men bestemt ........................................... 257

Innhold

9

Kapittel 16 Mobilrevolusjonen . . .................................................... 259 Ditt viktigste redskap . . ..................................................... 262 Korrespondentens verktøy . . .............................................. 263 Pass på lyset .................................................................. 264 Vinkle og fokusere .. ......................................................... 266 Redigering ..................................................................... 266 En jungel av utstyr . . ......................................................... 267 Lyd og radio ................................................................... 268 Direkterapportering . . ....................................................... 269 Historiefortelling . . ........................................................... 269 MOJO i risikofylte områder . . ............................................. 272 Innsamling av mobilvideoer .............................................. 273

Kapittel 17 Nyheter på Snapchat . . ................................................. 275 Generasjon Z ................................................................. 276 Ikke late som de er unge ..................................................... 277 Snapchat som nyhetsplattform .......................................... 278 Høydeformatet 9:16 ........................................................ 279 Idéfasen ........................................................................ 279 Ingen menn i dress . . .......................................................... 281 Effektiv historiefortelling .................................................. 281 Storyboard .. .................................................................... 282 Utkast i Excel ................................................................. 284 Dramaturgi .................................................................... 284 Aldri fylle med bare tekst ................................................. 288 Avdeling Zs fem faser ...................................................... 289 Design .......................................................................... 290 Å «koke ned stoffet» .. ...................................................... 291 Interaksjon med brukerne . . ............................................... 292

Kapittel 18 Streaming og vlogg med Lars Os ................................ 297 Plutselig korrespondent .. .................................................. 298 Tenk over hva du skal formidle . . ......................................... 299 Journalistens ekstremsport . . ............................................. 301 Pulsen stiger .................................................................. 301 Test nettverk og lyd ......................................................... 303 Lars i stille New York. . . ..................................................... 304 Anslag .......................................................................... 305 Scener .......................................................................... 306 Historiefortelling . . ........................................................... 307 Gode tips når vi skal streame live ....................................... 307

10

Innhold

Kapittel 19 Streaming av sport ..................................................... 309 Styrken i å streame sport . . ................................................ 310 FOMO .......................................................................... 311 Sport på mange nivåer ..................................................... 312 Er saken egnet for streaming? ........................................... 313 Streamer alle kampene .................................................... 313 Streamingutstyr . . ............................................................ 314 Streaming i Oppland Arbeiderblad ....................................... 315 Sørg for oversikt ............................................................. 317

Takk............................................................................. 321 Litteraturliste............................................................... 324 Lenker. . .......................................................................... 327

Innhold

11

Innledning Kjære leser – uansett om du er student eller av andre grunner interessert i levende bilder. Denne læreboka har fått tittelen Levende bilder – lær av de beste fordi målet er at dere som leser den, skal lære ved å fordype dere i historiene til de flinke fagfolkene som kan dette håndverket. Erfaring fra egen undervisning viser at studenter liker å tilegne seg kunnskap gjennom gode eksempler, og derfor er de fleste kapitlene basert på dybde­intervjuer med flinke yrkesutøvere.

I løpet av de siste årene har dagens pensumbøker innenfor TV-journalistikk gradvis blitt utdaterte. Noe handler om den tekniske utviklingen, men det er også et viktig aspekt at tradisjonell TV har fått sterk konkurranse og blitt forbigått av nett og mobil. De nåværende lære­ bøkene handler i liten grad om levende bilder på nett og i sosiale medier (SoMe), mens andre deler av bøkene holder seg godt. Denne læreboka er et forsøk på å ta med seg det beste fra forgjengerne og koble dette med praktiske erfaringer og oppdaterte eksempler fra noen av de mange flinke folka i bransjen.

Olav Njaastad skrev i forordet til TV-journalistikk – Bildenes forteller­ kraft i 2004 at journalister kan kalles både kunstnere og håndverkere, men at de siste ti års utvikling viser at de er vel så mye en «industri­ arbeider». Nå, 17 år etter, er det ingen tvil om at dere som går ut av en journalist- eller medier- og kommunikasjonsutdanning som nyutdannede, helst skal kunne «litt om alt», men gjerne også ha ett eller flere 13

fagfelt dere er ekstra gode på. Når vi spør redaksjonene hva de ser etter, er det en kombinasjon av all-round-journalisten som jobber hurtig og nøyaktig, er idérik og selvgående, men også som godt kan «programmere litt», kan versjonere og publisere på SoMe, er rask og kreativ. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 3.

Vi som har skrevet boka, jobber på journalistutdanningene og på medier og kommunikasjon ved OsloMet – storbyuniversitet og ved Høgskulen i Volda. Derfor har vi tilpasset kapitlene til det vi vet studentene trenger på ulike kurs begge steder. Men vi tror den vil fungere godt på andre utdanninger som underviser i levende bilder. Det meste av stoffet vil kunne brukes både på journalistutdanninger og på utdanninger i medier og kommunikasjon. Målet med denne boka er ikke at du skal være utlært og kunne «alt» som har med levende bilder å gjøre, når du har lest den. Det er en grunnbok beregnet som en første innføring, der vi byr på smakebiter på de viktigste emnene på dette fagfeltet. Vi gir mange tips til andre fagbøker hvor dere kan gå i dybden hvis dere ønsker det.

Med på laget har jeg hatt gleden av å samarbeide med Frode Nordås (OsloMet), Steinar Høydal (Volda), Anne Hege Simonsen (OsloMet) og Ellen Lande Gossner (OsloMet). De har bidratt med kapitler om alt fra livestreaming, kamerateknikk og idéutvikling til utvikling av Snapstories og video med stillfotografens blikk. I tillegg har Espen Sørmo Strømme (NLA Høgskolen) bidratt i stor grad i klippekapittelet, hvor det allerede var mange kokker og fryktelig mye søl. Samlet forsøker kapitlene å fylle den berømte (og noe klisjéfylte) verktøykassa du trenger for å beherske en multimedial journalists hverdag i 2021 – og forhåpentligvis noen år fremover.

Noe av det mest irriterende med lærebøker som beveger seg inn på tekniske territorier, som denne delvis gjør, er at det tekniske svært raskt blir utdatert. Vi har derfor forsøkt å unngå for mye ren teknikk. Likevel – nyttige begreper som total, halvtotal og ultranær vil (trolig) ikke forsvinne. Det samme gjelder tilt, panorering og zoom, kontentum og gain. Å «henge på» eller være flue på veggen vil neppe gå av moten de neste årene. Men du får ikke en innføring i spesifikke redigerings­programmer eller opplæring i konkrete videokameraer her i denne boka. De innledende kapitlene er mer tekniske, og har kortere elementer av tips og triks fra bransjefolk. Utover i boka blir kapitlene mer case-basert, og vi beveger oss vekk fra den korte nyhetssaken og over i feature- og dokumentarsjangeren.

14

Innledning

I dag publiserer store og små nettaviser levende bilder i form av direktesendinger, live-studio på nett, innhold laget med mobil, publisert på Facebook og Instagram, Snapchat og Tik Tok, for å nevne noen få eksempler på den rivende utviklingen. Når denne boka har blitt noen år gammel, har det garantert oppstått nye muligheter for publisering.

Hovedvekten i denne boka vil derfor ligge på det gode innholdet, på hvordan dere kan jobbe for å skaffe dere best mulig materiale i felt, uavhengig av om det er filmet med en mobiltelefon eller et proffkamera, uavhengig om det skal sendes på lineær-TV eller publiseres på Instagram eller Tik Tok. Samtlige videojournalister som er intervjuet til denne boka, understreker viktigheten av å øve. Som Natalie Remøe Hansen i VGTV sier: – Man må bare øve og øve. Spørre og spørre. Ikke være redd for å få innspill fra en kollega. I VG har vi en god kultur for å hjelpe hverandre med ting. Det er en bra greie at man alltid skal se gjennom sidemannens sak og komme med innspill.

De fleste kapitlene har derfor øvingsoppgaver. Ingen vinner OL uten øvelse. Ingen blir heller en dyktig videojournalist, reporter eller fotograf på første forsøk. Det er svært mye som skal klaffe, både teknisk, journalistisk og praktisk. Forhåpentligvis vil dere bli inspirert av å lese historiene til alle disse flinke folkene som deler av sine erfaringer. De har også vært nybegynnere en gang. For å bli gode må dere teste det ut selv. Ikke bare én gang, men hundre ganger. Dere må ta med dere utstyret, prøve og feile. Igjen og igjen. Komme tilbake med blå bilder eller uten lyd på opptaket, finne ut hva som gikk galt, gå ut igjen og gjøre det på nytt.

I denne prosessen har en rekke videojournalister, fotografer, redigerere, reportere og sjefer blitt spurt om å bidra. Det finnes utrolig mange andre som kunne blitt spurt. Utvalget har vært basert på en blanding av tilgjengelighet, kjønnsbalanse, variasjon i redaksjoner, geografi og enkelte tilfeldigheter. Lista er på ingen måte komplett. Kanskje er du som leser disse ordene, den neste som vinner en pris på en internasjonal dokumentarfestival, får et SKUP-diplom, kan notere enorme seertall eller klikk. Kanskje akkurat din video går viralt.

Vårt håp er at du, kjære leser, synes det er inspirerende å lese denne boka, og at du vil bruke den til å utvikle egne idéer. For du kommer ikke til å bli en god videojournalist bare ved å lese denne boka. Det blir du

Innledning

15

bare hvis du går ut og prøver og feiler, igjen og igjen. Det blir du hvis du forstår verdien av å bruke tid i felt, ikke bare velge minste motstands vei.

Gå den ekstra kilometeren. Vær kreativ og finn løsninger. Og ikke gi opp.

Men ved å lese boka kan du få med deg en del viktig ballast på veien.

Takket være støtte fra Fritt Ord har vi kunnet by bidragsyterne som jobber frilans på en liten kompensasjon for at de deler raust av kunnskapen sin. Støtten fra Pressens Faglitterære Fond har også vært uvurderlig for å komme i mål.

Det er så mange enkeltpersoner å takke, så det gjør vi samlet til slutt i boka. Nå følger en rask gjennomgang av bokas struktur, kapittel for kapittel, samt hvilke symboler du kan se etter i margen – der får du også mange nyttige tips, leseråd, øvingsoppgaver og annet snadder.

Lykke til, og god fornøyelse!

Oslo, august 2021, Heidi Røsok-Dahl

16

Innledning

■ Bokas oppbygging Kapittel 1 – av Heidi Røsok-Dahl

TV-reportasje og alle de rare begrepene du må kjenne til I dette kapittelet tar vi for oss hvordan du bygger opp en standard tv-sak.

Vi går igjennom intro og anslag, APUS-modellen, headlines og VB. Vi forklarer hva scener og situasjoner er. Shotlist og opptaksplan, show – don’t tell og hva som kjennetegner en god reportasje, er flere stikkord for dette kapittelet. Det er spekket med tips og triks fra flinke folk. I «Min historie» møter vi Magnus Brenna Lund – en av Norges første VJ-er.

Kapittel 2 – av Frode Nesbø Nordås

Lær å bruke kamera Kapittelet tar for seg det rent kameratekniske. Her får du lære om alt fra hvitbalanse og zoom til komposisjon av bilder, eksponering, utsnitt, det gylne snitt, aksebrudd, dybde og linjer, tilt og panorering. Dette er et viktig innføringskapittel før du skal prøve deg med kamera.

Kapittel 3 – av Heidi Røsok-Dahl

En hilsen fra din fremtidige sjef Hvilke egenskaper og ferdigheter trenger du som fersk journalist for å jobbe med levende bilder? Vi har tatt en prat noen av sjefene knyttet til levende bilder i NRK, TV 2, VG og Aftenposten. Dette kapittelet gir deg gode råd om hva du bør tilegne deg i løpet av årene som student.

Kapittel 4 – av Ellen Lande Gossner

Å tenke visuelt – med teknikker fra fotojournalistikken Ellen Lande Gossner underviser i fotojournalistikk. Du vil ha stor nytte av å ta med deg teknikker fra stillfotografiets verden inn i arbeidet med levende bilder. Her får dere hennes perspektiv og mange gode eksempler fra noen av studentene hennes.

Kapittel 5 – av Steinar Høydal og Heidi Røsok-Dahl

God lyd og den gode stemmen God eller dårlig lyd kan løfte eller ødelegge en sak med levende bilder.

Hvordan får du voice-over til å henge sammen med bildene når du redigerer sammen saken? Hva betyr voice/speak og knagging? Vi redegjør for ulike typer lyd, hvilke mikrofoner som er vanlige å bruke, og hvordan Innledning

17

du kan varme opp stemmen din og skrive en god speak. Lyd kan også være innovativt. Derfor har vi tatt med eksempelet Lyden av dugnad av Kyrre Lien og Fridtjof Wesseltoft.

Kapittel 6 – av Heidi Røsok-Dahl, Frode Nesbø Nordås, Steinar Høydal og Espen Sørmo Strømme

Kunsten å klippe Klipping/redigering er hovedtemaet i dette kapittelet. Vi får gode tips fra den prisbelønte foto- og videojournalisten Anton Ligaarden, dokumentarskaper Christian Wulff, Kristoffer Kumar (VGTV) og Håvard Kristoffersen Hansen (VGTV). I tillegg til en del generell klippeteori byr vi på mange faktabokser med råd og oppgaver.

Kapittel 7 – av Heidi Røsok-Dahl

Tett på mennesker i krise Marte Christensen, PK-leder og tidligere videojournalist i Dagens Næringsliv, Aftenposten og NTB forteller om sterke menneskemøter i Bergamo i Nord-Italia våren 2020. Mange familier hadde mistet alle besteforeldrene i koronapandemien. Kapittelet gir deg en god forståelse for videojournalistrollen, samt praktiske og konkrete tips til det å jobbe i felt. Det tar for seg viktige etiske betraktninger og behandler det å være medmenneske og profesjonell samtidig.

Kapittel 8 – av Anne Hege Simonsen og Heidi Røsok-Dahl

De gode ideene Idéutvikling for levende bilder er hovedtemaet i dette kapittelet. VG-stringer Kyrre Lien, som for tiden befinner seg i Beirut, forteller hvordan han jobber med å utvikle et konsept eller en idé før han går ut i felt og «gjør det».

Idéutvikling er et tema som absolutt alle journalister, både ferske og erfarne, må forholde seg til hver eneste dag. Vi har også snakket med Lars Andreas Ellingsgard Øverli og Martin Slottemo Lyngstad fra frilanskollektivet Paragon om hvordan de drodler ideer sammen. Dere får presentert AFIs idépropell, som kan være et nyttig verktøy når du skal utvikle dine egne ideer.

Kapittel 9 – av Anne Hege Simonsen og Heidi Røsok-Dahl

Å danse seg til innsikt – intervjuteknikk for levende bilder I forrige kapittel ble du kjent med Martin og Lars fra Paragon. De er også racere på intervjuteknikk. I dette kapittelet forklarer de hvordan

18

Innledning

de gikk frem da de intervjuet 35 ungdommer til dokumentarprosjektet Fra ungdommen. Kapittelet byr også på teori knyttet til intervjuteknikk og inneholder både klassiske tips fra John Sawatsky og en rekke råd fra norske videojournalister og reportere.

Kapittel 10 – av Heidi Røsok-Dahl

En svindler og et eksperiment Natalie Remøe Hansen fra VGTV forteller oss hvordan hun jobbet med Tindersvindleren og Tarjeis eksperiment i dette kapittelet. Hovedtemaet er den gode karakteren, men vi får også innblikk i å lage longform eller scrollytelling for mobil, og hvordan man kan systematisere store mengder data. Vi kommer innom både dramaturgi, scener og flue på veggen – viktige temaer som også dekkes i andre kapitler.

Kapittel 11 – av Heidi Røsok-Dahl

Portrett med levende bilder Den prisbelønte fotografen og videojournalisten Katinka Hustad tar oss med på reisen til Kina hvor hun lagde et nært og sterkt videoportrett av skolejenta Mei. Portrett ved video er hovedtemaet, men vi er også innom scener, variasjon i utsnitt, dramaturgi, fortellerstemme, nærhet og iscenesettelse.

Kapittel 12 – av Heidi Røsok-Dahl

Sjakkspilleren, kunstneren og tyven I kapittelet om Benjamin Ree er dramaturgi hovedtemaet. Vi går kort gjennom ulike dramaturgimodeller. De prisbelønte dokumentarene Kunstneren og tyven og Magnus utgjør bakteppet for kapittelet, og sammen med Benjamin dissekerer vi disse. Vi tar også for oss arbeidet med scener, verité-sjangeren, flue på veggen, kameravinkler og valg av utsnitt. Benjamin Ree tar oss med på sin egen reise i «min historie», og her er motstand hovedtemaet.

Kapittel 13 – av Heidi Røsok-Dahl

Dukkebarna Å bygge tillit er avgjørende for å komme tett på intervjuobjektene, hovedpersonene i prosjektene dere skal jobbe med. Jil Yngland og Anders Melchior deler sine erfaringer med dere fra prosjektet Dukkebarna, hvor de kom tett på en gruppe mennesker som har reborn-dukker, naturtro

Innledning

19

kopier av ekte barn. Scener og flue på veggen går igjen i mange kapitler, og er også viktig her.

Kapittel 14 – av Heidi Røsok-Dahl

Bygdehomo Nærhet, tillit og tilgang er noen av hovedtemaene i dette kapittelet, basert på et intervju med dokumentarfilmskaper Julie Lunde Lillesæter.

I dokumentaren Bygdehomo gikk det få uker fra idé til ferdig opptak, noe som er svært kort i dokumentarsammenheng. Temaer som hovedkarakter, intervjuteknikk og variasjon i utsnitt er også med.

Kapittel 15 – av Heidi Røsok-Dahl

De gode scenene I dette kapittelet møter vi Christian Breidlid. Temaet er scener, og vi analyserer tre scener fra kortdokumentaren hans om «Leo». Men vi tar også for oss hvordan man kan velge den viktige hovedpersonen. I tillegg til å dele sine erfaringer fra arbeidet med «Leo» forteller han om hvordan han lagde videoportrettet av Gaute, en ung mann som ruser seg og selger sex for å finansiere narkotikaforbruket. Også her er de intense scenene fremtredende.

Kapittel 16 – av Steinar Høydal

Mobilrevolusjonen I kapittelet om MOJO-journalistikk får du råd og tips fra John Inge Johansen, Roger Sevrin Bruland og Gunnar Grønlund om ulike sider ved å bruke mobilen som viktigste arbeidsverktøy, såkalt MOJO-journalistikk. Det er også spekket med tips om arbeidet i felt.

Kapittel 17 – av Steinar Høydal

Nyheter på Snapchat For å tydeliggjøre den rivende utviklingen bransjen har vært igjennom de siste årene, har vi tatt for oss VGs og NRKs Snapchat-redaksjoner i dette kapittelet, uten å bli for tekniske. Å publisere historier på sosiale medier er noe de aller fleste nyutdannede journalister vil stifte bekjentskap med i dag. Her får du helt konkrete tips om hvordan du kan designe en historie tilpasset Snapchat.

20

Innledning

Kapittel 18 – av Frode Nesbø Nordås

Streaming og vlogg med Lars Os I dette kapittelet blir vi med Lars Os, USA-korrespondent i NRK, ut i felt.

Han tar oss med på sin ferd gjennom folketomme gater i New York i den første, intense perioden av koronapandemien. Dere får gode råd om det å gå live med et kamera og å vlogge.

Kapittel 19 – av Frode Nesbø Nordås

Streaming av sport I bokas aller siste kapittel tar vi for oss streaming av sport. Mange av dere skal garantert stifte bekjentskap med streaming i en eller annen form, og her er det erfarne folk som deler sine beste tips og råd med dere. Det er nyttig selv for deg som ikke er interessert i sport.

Innledning

21

■ Slik bruker du boka Se etter disse symbolene underveis i boka.

Tema Her finner du temaet for kapittelet. Ofte er det et eller to hovedtemaer, og en rekke andre temaer som nevnes kortere.

Min historie I mange av kapitlene deler de som er intervjuet sine historier med dere.

Disse delene av læreboka har de flinke folka i bransjen skrevet selv. Vi håper det kan virke inspirerende for studenter og andre lesere.

Et godt tips Når du ser dette ikonet, byr vi på praktiske råd og tips fra flinke folk innenfor feltet levende bilder.

Se saken Mange av kapitlene er basert på erfaringer fra arbeidet med helt konkrete saker. Ser du dette ikonet, får du vite hvordan du kan se saken.

Jeg anbefaler Noen av bidragsyterne har tips til dokumentarer og reportasjer de anbefaler på det varmeste. Disse finner du når du ser dette symbolet.

22

Innledning

Les mer Det finnes veldig mye spennende og god litteratur om videojournalistikk, regi, dokumentar, intervjuteknikk, klipping, lyd og mange andre temaer som denne boka tar for seg på en mer overfladisk måte. Ser du dette ikonet, kommer det litteraturtips. Ikonet viser også til hvor du kan lese mer om et spesifikt tema her i boka.

Oppgave Her finner du øvingsoppgaver. Øvelse gjør mester!

Mitt utstyr Her forteller de som er intervjuet om hva slags utstyr de har brukt.

Jeg blir inspirert av Bidragsyterne forteller hvor de henter inspirasjon hvis du ser dette ikonet.

Tabbe Her får du vite noen av de små og store tabbene folk i bransjen har gjort.

Kanskje litt godt å lese at andre har feilet og lært av det?

Innledning

23

kapittel

1

TV-reportasje og alle de rare begrepene du må kjenne til Av Heidi Røsok-Dahl Frem til den digitale teknologien virkelig fikk fotfeste, var TV et mer uproblematisk begrep. TV-en var en boks som sto i stua, og som viste alt fra nyhetsreportasjer til drama. Forskere og politikere var bekymret for folk som så for mye på TV, men apparatet hadde også en leirbålfunksjon.

Et TV-program var noe familien kunne samle seg om, noe hele nasjonen kunne diskutere. Kun de færreste var særlig opptatt av teknologien bak sendingene.

«The definition of television is changing. When you put video on any device, it becomes a television. It’s because of the programming, it’s in the quality, it’s the story line. It’s all those things we associate with television programming. «Television» was never the box – it was the programming that was on the box.»

TV-reportasje Anker Intro Anslag Oppbygging av en standard nyhetssak Viktige bransjebegreper

24

Chris Pizurro, utviklingssjef i Canoe Ventures og tidligere visepresident, Digital News Media, Turner Entertainment (Owens, 2019 s 2).

I dag er TV – Televisjon – et mer flertydig, ullent og udefinert begrep, i alle fall for den som produserer eller studerer levende bilder. Selve boksen er blitt flatere og stort sett større, men er det skjermen som er TV?

Digital TV-produksjon innebærer at vi kan hente opp de programmene vi vil se når vi ønsker det, og den lineære, tradisjonelle TV-tittingen er på hell. Olav Njaastad, som skrev læreboka «TV-reportasjen» i 2010, mener det kanskje er på tide å parkere selve TV-begrepet på historiens skraphaug: – Da jeg viste min 95 år gamle mor hvordan hun kunne hente opp en TVsending hun ikke hadde sett, forsvant den lineære verden for henne. Hun er blant de siste som ikke ante at det fantes en ikke-lineær verden. Det lineære TV-begrepet dør med den generasjonen, sier han.

Han får støtte av Christian Thorkildsen, som skrev den praktiske boka VJ for begynnere i 2011.

– Jeg misliker begreper som «TV», «web-tv» eller «digital video». Alt smelter inn i alt, og kan sees på alle plattformer. Derfor tenker jeg «video» er et bedre begrep. Da skjønner alle at det handler om levende bilder. «TV» er for meg kun boksen som henger på veggen hjemme, sier han.

TV kan altså bety web-TV. Det kan bety VGTVs direktesendinger. Det utvannede begrepet kan også omfatte en sending på Snapchat eller en influenser som har sin egen «TV-kanal». I 2018 viste Emmy-utdelingen tydelig hvordan vektingen har skiftet over til internett. For første gang delte Netflix (kun online) og HBO (kabel-TV og online) prisene mellom seg, med 23 Emmy-er til hver (Owens 2019). Noen år før skrev medieforsker Vilde Skanke Sundet at «Selv om markedet for nett-TV fortsatt er lite – og helt klart underordnet «vanlig» lineær TV-seing – er det ingen tvil om at nett-TV anses som et viktig satsingsområde både for etablerte mediehus og nye medieaktører» (Bakøy et al 2016).

Mye har skjedd siden 2016, og markedet kan på ingen måte kalles lite i 2021. Omfanget av strømming på nett, via mobil, laptop eller via «dingser» som Apple TV eller Chromecast har for lengst parkert lineær-TV på sidelinjen.

I denne læreboka har vi valgt å fokusere aller mest på selve innholdet, på de levende bildene, og på hvordan du kan lære deg teknikker for å formidle disse. Hvilke verktøy du skal bruke for å lage sakene dine, enten det er kamera, lydutstyr, redigeringsverktøy eller andre typer programvare, må du få innføring i på lærestedet eller arbeidsplassen din.

TV-reportasje og alle de rare begrepene du må kjenne til

25

Les mer om de mange egenskapene sjefene ser etter når de ansetter i kapittel 3.

Verktøyene oppdateres kontinuerlig, og det kommer stadig nye. Å ta for seg disse i denne boka, ville føre til at den ble utdatert i løpet av kort tid.

Men mange sentrale begreper fra den tradisjonelle, lineære «TVtiden» brukes i bransjen den dag i dag. I dette kapittelet går vi derfor kort gjennom de du fortsatt kan få bruk for. Dette kapittelet dreier seg først og fremst om begreper som har med nyhetssendinger å gjøre.

Du vil blant annet lære hva intro, headlines, standup, STK + SYNK og VB er. Først vil du få en innføring i den klassiske nyhetsreportasjen, en kort historikk knyttet til denne og begreper knyttet til produksjon av TV-nyheter. Mange flinke folk fra bransjen bidrar med sine tips. I resten av boka kommer vi tilbake til og utdyper mye av stoffet du får introdusert her i de første kapitlene.

■ Færre reportasjer TV-reportasjen betegner en journalistisk sak sammensatt av levende bilder, som tydelig viser at du har vært til stede i felt. Sjangeren er tidkrevende. Du skal først ut i felt og samle inn materiale, og så tilbake til redigering, før saken sendes i en sending. Olav Njaastad, som selv har bakgrunn fra både NRK og TV 2, mener det er færre rene reportasjer i nyhetssendingene til NRK og TV 2 i dag enn for 10–20 år siden. I stedet blir sendingene i større grad fylt av direkterapportering fra felt, direkteintervjuer i studio og kortere formater som ikke fortjener merkelappen «TV-reportasje». Olav Njaastad sier selv han vil «tviholde på kvaliteten» ved den tradisjonelle reportasjen.

– Det er ingen ting som overgår reportasje hvis du vil vise en avsløring, eller har en unik historie, sier han.

Sjef for Dagsrevyen, Hanna Thorsen, vil ikke begrave TV-reportasjen. Hun understreker at det fremdeles er et stort behov for ansatte som behersker denne sjangeren, og forteller at det spesielt i helgesendingene satses tungt på reportasje.

– Det er ingen tvil om at det produseres færre klassiske TVreportasjer enn tidligere, og at andelen liveinnslag har økt betraktelig. Men vi har reportasjer i Dagsrevyen hver eneste dag, i tillegg til magasindelen i Lørdagsrevyen og Søndagsrevyen. Elementer fra den klassiske reportasjen med situasjoner og opptak ute på location er en sentral del av Dagsrevyen. Vi ønsker å styrke, videreutvikle og fornye reportasjesjangeren fremover. I tillegg viser det siste året at TV, både 26

TV-reportasje og alle de rare begrepene du må kjenne til

lineært og digitalt, står sterkere enn noensinne, sier hun, og refererer til koronapandemien.

Hun understreker at reportasjen er viktig, og at det er underordnet om man kaller den TV-reportasje, nettvideo, reels, watch, Tik Tok-video, snutt eller minidokumentar. Formidling med levende bilder er helt sentralt i måten vi kommuniserer på, og hvilke plattformer historiene spilles ut på, kommer fremover til å gli mer og mer over i hverandre, legger hun til. Dagsrevyen har i dag sterkest vekst i streamingtjenesten NRK TV. Thorsen mener at de beste visuelle historiene fungerer like godt digitalt og lineært.

–Stadig oftere publiserer vi de samme reportasjene både i Dagsrevyen og på nrk.no. Et eksempel er saken om kunstneren som ble avslørt etter 25 år med bløff, som er laget til Lørdagsrevyen og publisert i sin helhet på nrk.no, sier Thorsen.

Dagsrevy-sjefen mener at de i fremtiden trenger flere flinke visuelle historiefortellere som forener det beste fra den tradisjonelle tv-reportasjen med nye formgrep og fortellerstrukturer.

Derfor bruker vi litt plass på den tradisjonelle oppbyggingen av TVreportasjen. Men kanskje er det mer sannsynlig at du vil bruke denne kunnskapen til å lage en nettsak med videoelementer, klippe snutter til Snapchat, bygge en lang scrollesak til mobil eller bearbeide det journalistiske materialet ditt på helt andre måter. Uansett er det ikke bortkastet å kjenne begrepene. Men først byr vi på et lite tilbakeblikk.

Kristian Frederiksens (dansk VJnestor) beste tips #1: – Det betaler seg å anstrenge seg.

Walk the extra mile.

Kristian Frederiksens beste tips #2: – Utfordre deg selv. Gjør noe unikt i hvert innslag du lager, enten det er en ny måte å klippe på, en ny måte å intervjue på, eller å eksperimentere med kameraet. Slik bygger du opp verktøykassa, verktøy for verktøy.

■ Et vandrende juletre De tekniske forutsetningene for å lage en nyhetsreportasje har endret seg raskt. Da jeg som fersk og uerfaren videojournalist (VJ) i NTB i 2007 troppet opp som et vandrende juletre, pyntet med kamera, stativ, håndholdte mikrofoner, et lass med batterier, mygger, diverse ledninger og alt annet stort og smått jeg måtte drasse med meg, så de proffe fotografene fra NRK og TV 2, med sine gedigne kameraer trygt plassert på skulderen, rart på meg. Jeg følte selv at jeg ikke ble tatt seriøst på de store pressekonferansene. Videojournalistene var som irriterende fluer som surret i veien for dem som visste hvordan dette skulle gjøres.

Et vandrende juletre

27

Christian Thorkildsen har jobbet som VJ i mange år, og han har også skrevet bok om det. Foto: Marius Helgå.

28

Men snart sendte «alle» sine egne videojournalister. Plutselig var det en sverm fluer der ute. VGTV, Aftenposten, Dagbladet TV, DNTV, ABC nyheter, NTB og mange flere surret rundt sammen med NRK og TV 2, som fortsatt stort sett møtte opp i tospann, reporter og fotograf.

«Alle» satset på video for nett, men få visste egentlig hva de holdt på med. Utviklingen raste videre, i høyt tempo. VGTV satset enormt. På få år klarte de å bygge opp en redaksjon som dekket breaking news på sin egen måte – en reell konkurrent til både TV 2 Nyhetskanalen (som også så dagens lys i 2007) og NRKs direktesendinger. Samtidig som det ble satset, var utviklingen kostnadseffektiv. Én person kunne gjøre det samme som et helt team hadde gjort før. Mange nedbemannet i denne perioden, ikke bare i Norge, men over hele verden. Utstyret ble lettere, billigere og enklere å håndtere (Smith 2011). Videojournalistikken markerte samtidig et oppgjør med «tradisjonelt TV», skrev Kristian Frederiksen, dansk VJ-nestor og lærebokforfatter i 2012 (Frederiksen, 2012, s. 23).

TV-reportasje og alle de rare begrepene du må kjenne til

■ Mobil først Utviklingen har rast videre i ekspressfart. Vi har for lengst flyttet oss over til en ny tidsalder: «Mobilen først». Både som publiseringsplattform og arbeidsverktøy har avanserte mobiltelefoner inntatt de aller fleste journalisters hverdag. I dag publiserer store og små nettaviser levende bilder i form av hyppige direktesendinger, ulike varianter av live-studioer på nett, korte snutter og lengre videoformater, men vel så viktig er innholdet tilpasset sosiale medier, til Facebook og Instagram, Snapchat og Tik Tok. Rundt neste sving dukker det opp nye apper, plattformer, interaktive samfunn og møteplasser for publisering og deling av stoff. I denne læreboka har vi egne kapitler om hvordan du kan publisere stoff på sosiale medier, og hvordan du kan jobbe effektivt som MOJO – mobiljournalist.

Begrepet videojournalist, VJ, stammer opprinnelig fra USA (Bock 2011, Bock 2012, Frederiksen 2012), og beskriver én person som gjør «alt» – filmer, intervjuer og redigerer saken sin selv. Du erstatter et helt team som tidligere kunne bestå av både fotograf, lydmann og regi/reporter.

Frederiksen kaller denne prosessen «mediets største demokratiseringsprosess noensinne» (ibid, s.14), fordi teknologien er blitt tilgjengelig for de aller, aller fleste. Siden 2012, da Frederiksens bok kom i siste utgave, har utviklingen definitivt beveget seg over i en ny fase, hvor mobiltelefonen, og alt du kan bruke den til, har gjort at demokratiseringsprosessen går enda raskere. Mange gjør nå det samme med mobilen som VJ-en gjorde med sine små og mellomstore kameraer for ti år siden. En annen viktig faktor er nærhet (ibid, s. 20). En av de virkelig store fordelene ved å være bare én person med et mindre kamera, er at du kommer mye tettere på og gjør mindre av deg i felt. I tillegg tar du alle journalistiske og fotografiske beslutninger selv, og er med i alle faser av produksjonen. Vi intervjuet Kristian Frederiksen om utviklingen i bransjen, og han mener at selv om rammene har endret seg, har ikke måten å fortelle på nødvendigvis endret seg like mye: – Selve skjelettet, den bakenforliggende strukturen, har ikke forandret seg så mye. Det er fremdeles en start, en midtdel og en slutt, sier han. Å være innovativ og kreativ er to egenskaper din fremtidige sjef setter høyt. For å kunne leke med og bryte normene bør du kjenne til de tradisjonelle måtene å fortelle historier med levende bilder på. I denne boka bygger vi på arbeidet til Njaastad, Harms Larsen, Kartveit, Frederiksen, Thorkildsen, Handgaard, Leirpoll og Kobré, blant mange andre.

Fagbøkene de har skrevet, har fortsatt mye relevant stoff. Men teknikk Mobil først

Frederiksens modell for oppbygging av saker kalte han PKP-modellen. Les mer om denne og andre dramaturgiske modeller i kapittel 12.

Les mer om MOJO og demokratiseringsprosessen i kapittel 16.

29

og eksempler kan fort bli utdaterte. Innsamling, bearbeiding og publisering av de levende bildene foregår på flere ulike måter enn før. Det er en uendelig jungel av utstyr, og de ferdige resultatene lander på et udefinert antall plattformer. Kristian Frederiksen bruker YouTube som eksempel.

Hans tenåringsdatter bruker mye tid på følge folk hun liker her. Mye av det de legger ut, minner om tradisjonelle TV-sendinger.

– Når hun ser en sending på YouTube, gjør hun jo det samme som vi gjorde da vi så TV-sendinger i «gamle dager». Hun kan slå av når hun vil, eller bytte kanal. Forskjellen nå er det store tilfanget. Men innslaget starter, og hun ser til hun ikke gidder mer. Det er kanskje her den største endringen ligger, at hennes tålmodighet er kortere, sier han.

■ Den «rene» nyhetssaken

Mer om pitching og idéutvikling i kapittel 8.

Hva er så en nyhet? I Journalistikk (Handgaard et al 2013) understreker forfatterne at en nyhetsidé bør treffe på kriterier som vesentlighet, identifikasjon, sensasjon, aktualitet eller konflikt, kjent som VISAK. Vi forutsetter i denne boka at du har grunnleggende kjennskap til hva en nyhet er, og at du kjenner godt til kildekritikk og etikk. Når du pitcher, altså presenterer nyhetsideen din, på morgenmøtet, bør den treffe på et eller flere av nyhetskriteriene. Men for levende bilder er kanskje det aller viktigste at det kan skaffes «visuelle bevis» som gjør at saken kan presenteres visuelt på en god måte. Studenter begynner ofte i feil ende.

De har en idé, for eksempel «skirenn avlyst på grunn av korona», og så prøver de å billedlegge denne. Det er ikke alltid like vellykket, da ideen ikke byr på et stort tilfang av levende bilder i utgangspunktet. Du kan jo tenke deg selv: Hvor spennende er det å se en tom skiarena uten verken utøvere eller tilskuere?

■ Tilpass deg din redaksjon En idé som først og fremst dreier seg om ferske tall eller en ny rapport, blir ikke nødvendigvis noen god sak med levende bilder før du har funnet en case, altså en hovedkilde i saken din. Men finner du familien som har mistet støtten til sitt multihandikappede barn, eller tenåringen som måtte flytte fra familien sin under koronapandemien fordi grensen mellom Norge og Sverige ble stengt, kan det hende du har materiale til en visuell 30

TV-reportasje og alle de rare begrepene du må kjenne til