Religion, etikk og bærekraftig utvikling

etikk – læren om det som avgjør hva som er moralsk riktig eller galt

De aller fleste mennesker har en forståelse av hva som er rett og galt. Religiøse og ikke-religiøse kan være enige om hva som er riktig å gjøre og religiøse innenfor samme religion kan være uenige om hva som er etisk riktig. I ulike religioner finnes det tekster, regler og verdenssyn som begrunner religionenes etikk. Sentrale fortellinger og historiske hendelser gir retningslinjer for hva som er rett og galt. Hellige tekster kan tolkes ulikt av ulike mennesker, og kan derfor gi forskjellige meninger innad i samme religiøse fellesskap.

I tillegg til religiøse tekster, kan du finne veiledning for rett og galt i andre kilder. Også filosofien og menneskerettighetene tar opp og gir svar på etiske spørsmål.

I dag tilhører mer enn 80 % av verdens befolkning en religion. Kristendommen er den største, med over 30 % av verdens befolkning som tilhengere. Omtrent 25 % tilhører islam. Dette viser at religiøse fellesskap har mulighet til å nå ut til veldig mange mennesker. Her spiller religiøse ledere, som prester, imamer og guruer en viktig rolle.

I noen land bruker ledere sin maktposisjon til å styrke religionens posisjon i samfunnet. I andre land er religion og politikk atskilt. Religionen blir da mindre tydelig i politikken. Norge er eksempel på et slikt land. Selv om det står i Grunnloven at samfunnet er bygd på humanistiske og kristne verdier, er det ingen politiske ledere som lager lover på bakgrunn av hva som står i Bibelen. Religion gir retningslinjer til tilhengerne om etikk, altså hva som er rett og galt. Men kan religion også gi retningslinjer til en bærekraftig utvikling?

Pave Frans er leder for det største religiøse trossamfunnet i verden, den katolske kirke. I 2015 uttrykte han at «hvis vi ødelegger skaperverket, ødelegger det oss». I kristendommen finner vi flere grunner for å skulle bidra til en bærekraftig utvikling. Blant annet finnes forvalteransvaret, som sier at mennesket ble satt på jorda av Gud for å ta vare på skaperverket. Kristne leser også om Jesu bud om nestekjærlighet, der det å elske andre som seg selv er et viktig premiss. Ut ifra dette kan kristne argumentere for solidaritetsarbeid og arbeid for en bærekraftig verden.

1936– a Hvilke tre mener du er viktigst for at flest mulig skal få et godt liv? Begrunn svaret. b Kan det oppstå konflikter når man skal arbeide for å nå disse målene samtidig? Hvorfor / hvorfor ikke?

På liknende måte har også muslimske ledere argumentert for at alt som lever, er skapt av Gud og viser noe av Gud. Mennesker ble skapt av Gud for å ta vare på jorda. Derfor har flere muslimske trossamfunn og organisasjoner engasjert seg i kampen for en bærekraftig utvikling, for eksempel ved å oppfordre moskeer til å få solcellepanel på taket og engasjere pilegrimer til å ikke bruke engangsplastikk.

Også i hinduismen kan man finne begrunnelser om at bærekraftig utvikling er viktig. Hinduenes respekt for naturen og alt levende innebærer å ta vare på naturen. Hinduer mener at alt levende har noe guddommelig i seg, og at en derfor må ta godt vare på det. I tillegg må mennesket passe på å ikke ødelegge balansen som opprettholder verden.

Det finnes tilhengere fra de fleste religioner som ønsker å gjøre noe for en bærekraftig utvikling. Et eksempel på dette er organisasjonen Religions for Peace, som har samlet representanter knyttet til 11 ulike religioner fra 100 land og startet et initiativ for å redde regnskogen.

1 Undersøk bærekraftsmålene.

2 Hva kunne menneskene rundt deg gjort for å leve et mer bærekraftig liv? Lag en plakat eller presentasjon som viser fram hvordan en enkel endring kan ha stor betydning.

3 Er det etisk problematisk å ønske seg en ny jeans til jul selv om du ikke trenger den? Hvorfor / hvorfor ikke? Begrunn svaret ditt.

4 Har mennesker et ansvar for å ta vare på naturen? Hvorfor / hvorfor ikke?