Verden – vårt felles hjem

Mennesket har alltid stilt eksistensielle spørsmål, som er de store spørsmålene om livet. To slike spørsmål er «Hvordan ble verden til?» og «Hvorfor er vi her?».

Religioner og livssyn gir ulike svar på disse spørsmålene.

I de fleste religioner finner vi en myte eller fortelling om hvordan verden ble til. Disse fortellingene forklarer også hvorfor verden finnes, og hvilken rolle menneskene har i den. Kristne, jøder og muslimer deler forestillingen om at alt er skapt av en levende Gud. Andre overbevisninger forteller om ulike guddommer som skapere. I hinduismen finnes blant annet myten om at Brahma er en skapergud som skaper verden igjen, etter at den i hver syklus blir ødelagt.

Naturvitenskapen forklarer at verden ble til som et resultat av en lang utvikling over flere millioner år, nemlig evolusjonen. Våre ulike tanker om hvordan verden ble til og grunnen til at vi er på jorda, kan påvirke vårt forhold til den.

I de fleste religioner finner vi en myte eller for telling om hvordan verden ble til.

Bærekraftig utvikling

Uansett om du bor på Svalbard eller helt sør i Argentina, lever du fortsatt på den samme kloden. Jorda er vårt felles hjem, og et viktig spørsmål blir da «Hvordan tar vi best vare på dette hjemmet?». I starten av kapittelet kunne du lese at bærekraftig utvikling handler om å ta vare på den verden vi lever i, både for de som lever nå og for de som skal komme etter oss. Da er det viktig å tenke på hvordan penger fordeles og brukes, hvordan menneskene har det, og hvordan miljøet og naturen tas vare på.

Lederne i hvert enkelt land vil nok først og fremst være opptatt av sine egne innbyggere. Men siden verdens land og innbyggere er avhengige av hverandre, vil de valgene vi tar i eget land også bety noe for befolkningen i land langt unna. Endringer som skjer ulike steder i verden – om de er knyttet til klima, krig eller noe annet –får konsekvenser også andre steder.

Bærekraftig utvikling handler ikke bare om natur- og klimautfordringer, men også om økonomi og det sosiale. Det økonomiske innebærer for eksempel arbeid med å jevne ut ulikheter mellom fattige og rike, og det å jobbe for en økonomisk vekst som kan ta flere ut av fattigdom. Det sosiale arbeidet har som hovedmål å sørge for at mennesker har et rettferdig og anstendig liv. Det innebærer for eksempel å utrydde sult og sørge for likestilling mellom kjønnene.

I 2015 lagde FN 17 bærekraftmål som skal nås innen 2030. For å nå målene må verdens land samarbeide tett. Hvilke valg må tas i dag, for å sikre en god framtid?

FNs BÆREKRAFTSMÅL

1 Finnes det en leveregel som alle i verden kan bli enige om?

2 a Hva går den gylne regel ut på?

b Forsøk å finne eksempler på at du følger denne regelen i livet ditt.

3 Let i nyhetene og finn en konflikt som pågår nå. Hvordan tror du konflikten hadde utviklet seg dersom

«den gylne regel» ble fulgt?

4 Er gjensidighetsprinsippet et godt prinsipp? Hvorfor / hvorfor ikke?

5 Finnes det noen situasjoner der det kan være vanskelig å tolerere det andre sier? Hvis ja, kan du komme på noen eksempler?

6 Diskuter med læringspartneren din. Bør følgende påstander tolereres, anerkjennes og/eller respekteres?

«Det bør ikke være lov å samles i religiøse grupper på skolen.»

«Å spise kjøtt er det samme som å spise kjæledyret sitt.»

«Jeg skal vente med å ha sex til jeg gifter meg.»

«Det viktigste man kan gjøre, er å respektere foreldrene sine.»

7 Hvordan vil du beskrive forskjellen på toleranse og respekt?

Er det enklest å tolerere eller respektere? Gi eksempler.

8 Er det mulig å leve i et fellesskap uten anerkjennelse? Hvorfor / hvorfor ikke?

9 Nevn fem ulike personer eller organisasjoner som du mener har ansvar for en bærekraftig utvikling. Ranger dem fra størst til minst ansvar. Begrunn valget ditt.

10 Undersøk bærekraftsmålene. Hvilke av behovene som blir beskrevet her, er dekket i livet ditt? Hvordan ville livet ditt endret seg om et av behovene ikke ble dekket lenger? Hvilket behov ville du gjort mest for å beholde?