Kosmos TP BA (2026) Utdrag

Siri Halvorsen • Per Audun Heskestad

NATURFAG VG1 Teknologi- og industrifag • Bygg- og anleggsteknikk

Bokmål

TP BA

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2026 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Kosmos TP BA følger læreplanen LK20, naturfag yrkesfag vg1 for teknologi- og industrifag (naturfag TP) og bygg- og anleggsteknikk (naturfag BA) Omslagsdesign: Kristine Steen / Aksell.no Omslagsfoto: Getty Images / frank600 (insekt, maur) Grafisk formgiving: Kristine Steen / Aksell Forlagsredaktør: Eva Irgens Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2026 Boken er satt i MinionPro 11,25/14,5 punkt og trykt på 100 g G-print ISBN 978-82-02-87539-8 2. utgave 1. opplag 2026 Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

www.kosmos.cdu.no www.cdu.no

Forord Kosmos kommer fra gresk og betyr verden, men kosmos betyr også orden og system, altså det motsatte av kaos! Vi håper at denne boka skal hjelpe deg til å se at det er orden og system i naturfag.

Hvert kapittel begynner med å gi en kort oversikt over hva du skal lære, og kompetansemålene fra læreplanen i naturfag på vg1 for teknologi- og industrifag og bygg- og anleggsteknikk. Viktig stoff har vi uthevet med rammer, slik at det skal være lett å kjenne det igjen. Innimellom teksten finner du diskusjonsspørsmål. Disse spørsmålene bør du tenke over eller diskutere med andre, for da blir det lettere å forstå teksten.

Avsnitt med Fordypning er tenkt å være en ekstra utfordring for deg som ønsker å gå litt i dybden. Og hvis du ønsker å lære enda mer, kan du gå til temasidene.

Etter hvert delkapittel finner du Hva har du lært -oppgaver. Når du løser disse oppgavene, får du en repetisjon av stoffet du nettopp har gjennomgått.

Til slutt i hvert kapittel finner du et sammendrag av stoffet, mange ulike typer oppgaver og forslag til forsøk. Når du løser de ulike oppgavene og gjennomfører forsøkene, vil du få en mer grunnleggende forståelse av lærestoffet.

På elevnettstedet kosmos.cdu.no finner du selvrettende oppgaver, videoer, animasjoner og løsningsforslag til oppgavene i læreboka.

Lykke til med naturfag!

Hilsen forfatterne

Kapittel

Kompetansemål Etter at du har jobbet med kapittelet, skal du kunne

1 Forskning i naturfag

• utforske en selvvalgt problemstilling knyttet til eget utdanningsprogram, presentere funn og argumentere for valg av metoder • risikovurdere egne forsøk og håndtere avfallet fra disse på en forsvarlig måte

2 Energi og teknologi

• utforske og presentere teknologi knyttet til eget utdanningsprogram og vurdere den i et bærekraftsperspektiv • TP: undersøke og vurdere ulike metoder for lagring og overføring av energi • BA: bruke begrepene energiovergang, energibevaring og virkningsgrad til å vurdere energiøkonomisering i bygg

3 Materialer og bærekraft

• undersøke egenskapene til ulike materialer og overflatebehandlinger og vurdere bruk av disse i et bærekraftsperspektiv

4 Næringsstoffer og kosthold

• gjøre rede for funksjonene til noen næringsstoffer og diskutere hvorfor et variert kosthold er viktig i et helse- og bærekraftsperspektiv

5 Helse og livsstil

• drøfte aktuelle helse- og livsstilspørsmål og vurdere pålitelighet i informasjon fra ulike kilder

3

Innhold

1

Forskning i naturfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 1.1 Forskning gir ny kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 1.2 Valg av metode. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 1.3 Rapportskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 TEMA Utforske bruk av verneutstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

1.4 Risikovurdering og avfallshåndtering . . . . . . . . . . . . . . . 18 SAMMENDRAG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 GRUPPEOPPGAVER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22 OPPGAVER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23 FORSØK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25

2

Energi og teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 2.1 Energikilder og bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30 2.2 Vannkraft, vindkraft og energibevaring . . . . . . . . . . . 39 2.3 Solceller og virkningsgrad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44 2.4 Varmepumper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 2.5 Energiøkonomisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 2.6 Batterier og energilagring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .56 TEMA Batterier i kjøretøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62

2.7 Bioenergi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .64 SAMMENDRAG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .68 GRUPPEOPPGAVER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 OPPGAVER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 FORSØK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75

3

Materialer og bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 3.1 Bærekraftige materialer og overflatebehandling . . . . .84 3.2 Avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .88 3.3 Tre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 3.4 Glass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 3.5 Metall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 TEMA Miljøgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .108

3.6 Plast . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 3.7 Betong . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113

4

SAMMENDRAG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 GRUPPEOPPGAVER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 OPPGAVER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 FORSØK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .123

Næringsstoffer og kosthold . . . . . . . . . . . . . . . 129 4.1 Energi og mat. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 4.2 Karbohydrater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 4.3 Fett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 4.4 Proteiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 4.5 Vitaminer, mineraler og vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 4.6 Fordøyelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 TEMA Tilsetningsstoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .150

4.7 Kosthold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 4.8 Bærekraftig kosthold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 SAMMENDRAG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 GRUPPEOPPGAVER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 OPPGAVER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 FORSØK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168

5

Helse og livsstil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 5.1 Helse, livsstil og livsstilssykdommer . . . . . . . . . . . . . 176 5.2 Kildekritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 5.3 Psykisk helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 TEMA Rusmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188

5.4 Trening og belastningsskader i arbeidslivet . . . . . . . . 190 5.5 Smittsomme sykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 SAMMENDRAG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .201 GRUPPEOPPGAVER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .202 OPPGAVER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .203 FORSØK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .207

Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Foto- og illustrasjonsliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215

5

6

1 Forskning i naturfag Nysgjerrighet kan føre til at vi begynner å undre oss over ting som vi ikke helt forstår. Undringen kan få oss til å utforske en problemstilling, og noen ganger kan dette lede til en ny oppdagelse.

Når vi utforsker noe systematisk for å finne ny kunnskap, kaller vi det forskning. Mange store oppdagelser er et resultat av forskning.

På skolen og i arbeidslivet må vi noen ganger bruke kjemikalier eller utstyr som kan skade helsen vår eller miljøet hvis vi ikke bruker det riktig. Da gjelder det å tenke sikkerhet både for oss selv, dem som er rundt oss, og ikke minst miljøet. I dette kapittelet skal vi se på hvordan en forsker arbeider, og vi skal lære hvordan vi kan vurdere risikoen når vi skal gjøre forsøk. Vi skal også lære om forsvarlig håndtering av avfall fra forsøk.

Du lærer om • • • •

rekkefølgen på forskerarbeidet metoder for å utforske en problemstilling rapportskriving risikovurdering og avfallshåndtering Kompetansemål • utforske en selvvalgt problemstilling knyttet til eget utdanningsprogram, presentere funn og argumentere for valg av metoder • risikovurdere egne forsøk og håndtere avfallet fra disse på en forsvarlig måte

1 Forskning i naturfag

7

1.1 Forskning gir ny kunnskap Hvorfor er forskning viktig?

Verden rundt oss er full av ting vi ikke forstår. Av og til har vi et spørsmål som vi ikke vet svaret på, eller et problem som vi ikke vet hvordan vi skal løse. Da kan vi undersøke dette nærmere ved å gjøre noen forsøk. På den måten kan vi få svar på det vi lurer på, og kanskje få helt ny kunnskap.

Når forsøk gjøres grundig og systematisk, kan vi kalle det forskning.

Gjennom forskning får vi kunnskap og innsikt som vi trenger for å løse framtidige problemer, også problemer som vi ikke kjenner til i dag.

spørsmål eller problem

forskning

ny kunnskap og innsikt

Forskning er systematisk arbeid som gir oss ny kunnskap og innsikt.

Her er et spørsmål vi kan stille oss: Hvordan kan vi framstille betong og sement på en måte som gir mindre utslipp av karbondioksid? Betong er et av de mest brukte byggematerialene i verden. Det består av sement og vann som er tilsatt ulike mengder sand, grus og stein.

Betong påvirker klimaet negativt fordi sementproduksjonen fører til store utslipp av klimagassen karbondioksid. Faktisk står sementproduksjonen for 8 prosent av verdens utslipp av denne klimagassen.

Hvordan kan vi framstille betong og sement på en måte som gir mindre utslipp av klimagassen karbondioksid?

8

Betong er et av de mest brukte byggematerialene i verden.

Dette er noe det forskes på i dag, og eksempler på tiltak som kan redusere utslippene, kan være • å bruke mindre sement i betongen ved å erstatte noe av sementen med andre materialer • å bruke mindre ikke-fornybar energi som kull og mer fornybar energi i produksjonen

Kan du komme på andre ting som vi kan forske på for å minske utslippene av klimagasser?

Velg din egen problemstilling Når du skal utforske en selvvalgt problemstilling, må du aller først finne ut hva du vil vite mer om. Lurer du på noe som har med utdanningsprogrammet ditt å gjøre? Er det noe i hverdagen din du vil vite mer om?

Formuler så et kort spørsmål som begynner med hva, hvordan eller hvorfor. Spørsmålet bør helst bestå av bare én setning.

Hva kan du tenke deg å utforske?

Hva er sterkest av tre og betong?

Hva slags verneutstyr bør brukes på en byggeplass?

Hva beskytter en yttervegg best, maling eller beis?

Hvorfor salter vi veiene?

Hvorfor ruster bilen?

1 Forskning i naturfag

9

Rekkefølgen på forskerarbeidet Når vi har et spørsmål eller et problem i naturfag, ønsker vi å finne et svar på spørsmålet eller en løsning på problemet. Da tenker vi gjennom våre egne erfaringer og vår egen kunnskap samtidig som vi undersøker annen tilgjengelig kunnskap. På den måten kan vi komme fram til noe som kan være en løsning. En slik mulig løsning kaller vi en hypotese.

For å teste hypotesen kan vi gjøre ulike forsøk, og når vi er ferdig med forsøkene, tolker vi resultatene. Hvis konklusjonen vår er at resultatene stemmer med hypotesen, blir hypotesen styrket. Hvis resultatene derimot ikke stemmer med hypotesen, blir den avkreftet. I så fall lager vi en ny hypotese, og så tester vi denne hypotesen med nye forsøk. Når resultatene fra flere forsøk stemmer med hypotesen, sier vi at hypotesen er blitt til en teori.

Hypotesen stemmer Spørsmål eller problem

Lage hypotese

Teste hypotesen med forsøk Hypotesen holder ikke

Vi kan aldri vite om en hypotese vil være «sann» til evig tid, for det kan jo hende at noen klarer å motbevise den senere. Når vi sier at en hypotese er bevist i naturvitenskapen, betyr det altså bare at ingen har klart å motbevise den. Helt til slutt er det vanlig å skrive en rapport der vi beskriver forsøket og registrerer resultatene, slik at vi kan presentere dem for andre.

Rekkefølgen på forskerarbeidet

Hva skal gjøres?

1 Formuler et spørsmål eller et problem.

Vi finner et spørsmål vi ønsker å få svar på, eller et problem vi ønsker å løse.

2 Lag en hypotese.

Vi skriver hva vi tror kan være svaret på spørsmålet eller løsningen på problemet.

3 Test hypotesen med forsøk.

Vi gjennomfører forsøk ved å utføre eksperimenter eller målinger for å teste hypotesen.

4 Tolk resultatene og presenter funnene.

Vi finner ut om resultatene støtter hypotesen eller ikke, og skriver en rapport.

10

Teori

Hva har du lært?

1

Hvorfor trenger vi forskning?

2

Hvilke spørreord begynner ofte en problemstilling med?

3

Hva er en hypotese?

4

Hvordan kan vi teste en hypotese?

5

Hva må vi gjøre hvis resultatene våre ikke stemmer med hypotesen?

1.2 Valg av metode Hvilken metode skal vi velge?

Før vi skal gjøre et forsøk, bør vi tenke gjennom hvordan vi skal utføre det. Dette kalles å velge en metode. Det finnes flere metoder. Vi kan for eksempel gjennomføre en spørreundersøkelse, et eksperiment eller en observasjon.

Dersom vi vil finne ut hva folk mener om noe, eller hvorfor de velger som de gjør, er det lurt å bruke en spørreundersøkelse. Hvis forsøket vårt går ut på å måle noe, for eksempel fart, tid eller hvordan et materiale reagerer med vann og salt, bør vi utføre et eksperiment. Dersom vi vil finne ut hvordan noe forandrer seg over tid, for eksempel hvor mye strøm vi bruker i løpet av en bestemt periode, kan vi observere strømmåleren over tid.

Før vi skal gjøre et forsøk, bør vi tenke gjennom hvordan vi skal utføre det. Det vil si at vi må velge en metode.

Hvilken metode velger du?

1 Forskning i naturfag

11

Variabler Når vi skal gjennomføre et forsøk, må vi passe på at vi har kontroll på det vi måler. Dersom vi skal undersøke om mengden vann og salt påvirker hvor fort en spiker ruster, må vi variere én ting om gangen. Det vi varierer, altså vann og salt, kaller vi for variabler.

Vi kan for eksempel starte med å bare variere mengden vann. Da har vi kontroll på at rusten vi måler, skyldes vann og ikke noe annet. I dette forsøket må vi også sørge for at vi bruker samme type spiker hver gang, slik at spikertypen ikke blir en variabel som påvirker resultatene.

Vi må ha kontroll på det vi måler.

variabel: vann

variabel: salt det vi måler: rust på spiker

Når vi utfører et forsøk, bør vi variere én ting om gangen.

Feilkilder I de aller fleste forsøk må vi ta hensyn til feilkilder. En feilkilde sier noe om hvor sikkert et resultat er. Et eksempel på en feilkilde er en vekt som er innstilt feil, slik at den hele tiden måler litt for mye. Unøyaktigheter i målingene kan også være en feilkilde. Når vi for eksempel måler tiden med en stoppeklokke, er målingene avhengige av hvor fort vi trykker på klokka. For å redusere feilkildene må vi arbeide nøye og systematisk, og vi må gjenta forsøkene mange ganger.

Hva ser du på bildene?

Kan du tenke deg hva som kan utgjøre feilkilder her?

12

Når vi gjør et forsøk, bør vi alltid ha med en kontrollprøve eller en kontrollgruppe. Sett at vi skal gjøre et forsøk som går ut på å undersøke hva som skjer med stålull i vann. Vi legger en bit stålull i vann. Samtidig legger vi en tørr bit stålull på et papir. Dette er kontrollprøven vår. Så observerer vi hva som skjer med stålullbitene over noen dager. Nå kan vi sammenlikne bitene og si noe om hvordan vann påvirker stålull.

Gode råd for å redusere feilkildene: • Kontroller måleinstrumentet.

• Vær så nøyaktig og systematisk som mulig når du måler.

• Gjør forsøket flere ganger.

• Ha med en kontrollprøve eller en kontrollgruppe.

Hva har du lært?

1

Du skal undersøke hvor mange i klassen som bruker mobilen i naturfagtimen. Hvilken metode vil du bruke?

2

Hva er en variabel?

3

Hva kan vi gjøre for å unngå feilkilder i målinger og resultater?

Fordypning

Mobiltelefonens utvikling Kan du tenke deg et liv uten mobiltelefon? I 1973 ble den første samtalen fra en mobiltelefon gjennomført. Mobilen så ut som en svart murstein med en tykk antenne på toppen, den veide rundt 7 kg, g og g vi kunne bare bruke den til å ringe med.

Tenk for en fantastisk utvikling mobiltelefonen har gjennomgått på relativt kort tid! Dagens mobil er jo egentlig en mini-datamaskin.

De fleste av oss har hele livet vårt på mobilen – vi bruker den til å betale med, ta og sende bilder og video, spille musikk og surfe på internett, for å nevne noe.

Tastaturet på gamle mobiltelefoner hadde tall og bokstaver på samme tast. For å skrive hei måtte man først før trykke to ganger på tallet 4 for å få bokstaven h, så to ganger på 3 for å få e og til slutt tre ganger på 4 for å få i.

1 Forskning i naturfag

13

1.3 Rapportskriving Presentere funnene i en rapport Etter et forsøk er det viktig å skrive en nøyaktig rapport. Rapporten må skrives slik at andre kan lese den og gjøre det samme forsøket etter oss.

Hvis andre tolker resultatene på samme måte som oss, vil det styrke teorien vår. På neste side ser du et eksempel på en rapport fra et forsøk med rust på stålull.

Skrive rapport

Hva skal gjøres?

1 Innledning

Vi beskriver kort hvorfor vi vil gjøre forsøket, og hvilken hypotese vi vil teste.

2 Utstyr

Vi fører opp en liste over alt utstyret vi har brukt.

3 Figur

Vi tar med en enkel figur eller et foto som viser hvordan utstyret er brukt.

4 Framgangsmåte

Vi beskriver metoden vi har valgt, og hvordan vi har utført forsøket.

5 Resultater

Vi beskriver hvilke resultater vi har fått. Vi kan godt føre dem opp i en tabell eller illustrere dem med et bilde.

6 Konklusjon

Vi beskriver hva vi har lært av forsøket. Har forsøket noen feilkilder? Stemmer resultatene med hypotesen vi beskrev i innledningen?

Hva har du lært?

14

1

Hvorfor er det viktig å skrive en nøyaktig rapport?

2

Beskriv hvilke deler en rapport bør inneholde.

Ruster jern fortere i vann enn i luft?

Navn: Jens 1.

Klasse: 1TIB

Dato: 14. september

Innledning Vi vil undersøke om jern ruster fortere i vann enn i luft. Hypotesen vår er at jern ruster fortere i vann. I dette forsøket har vi brukt stålull. Stålull er laget av jern.

Rust kan vi se som et brunt belegg i vannet eller på stålullen.

2.

Utstyr

3.

Figur ur

vann beger stålull trepinne hvitt papir

4.

Framgangsmåte Vi fylte først vann i et beger. Deretter la vi en bit stålull i vannet i begeret. Ved siden av begeret la vi en omtrent like stor bit stålull på et hvitt papir. Deretter observerte vi hvordan stålullen i begeret og på papiret så ut etter hvert. Observasjonene våre noterte vi i en tabell.

5.

Resultater Tid

6.

Ved start

20 minutter

30 minutter

4 timer

En dag

Stålull i vann grå, blank stålull og klart vann

grå, matt stålull og svakt brunt vann

grå, matt stålull og brunt vann under stålullen

grå, matt stålull og brunt vann

brunt belegg på stålull og brunt vann

Stålull på papir i luft

ingen endring

ingen endring

ingen endring

ingen endring

grå, blank stålull

Konklusjon Stålullen som lå i vann, fikk et brunt belegg, og vannet ble farget brunt. Brunfargen hadde samme utseende og farge som rust, og vi tenker derfor at stålullen hadde rustet. Dette observerte vi ikke på stålullen som lå på papiret. Jern ser ut til å ruste fortere i vann enn i luft, og hypotesen vår er styrket. Én feilkilde kan være at stålullen som lå tørt på papiret, var blitt fuktig fordi det var sølt vann på den. En annen feilkilde kan være at stålullbitene var rustfri stålull som var overflatebehandlet.

1 Forskning i naturfag

15

Tema

Utforske bruk av verneutstyr Problemstilling: Hvordan kan vi få flere til å bruke hørselsvern?

Tariq og Maria har hatt praksis på Solgløtt, en stor byggeplass med mange ansatte. Ifølge Arbeidstilsynet er bygg- og anleggsteknikk en av bransjene hvor det forekommer flest skader og ulykker. Tariq og Maria ble derfor overrasket over hvor få av arbeiderne på Solgløtt som brukte personlig verneutstyr – selv om det var tilgjengelig. Verneutstyr på en byggeplass kan være hjelm, vernebriller, hørselsvern og mye mer.

Det var en del ulykker og yrkesskader på denne byggeplassen, slik som hørselsskader. Derfor fant de ut at de ville undersøke hvordan de kunne få flere av arbeiderne til å bruke hørselsvern.

Lage hypotese Tariq og Maria leste og lærte seg mye om Arbeidstilsynets regler for bruk av personlig verneutstyr på byggeplasser. De fant også ut at arbeiderne på byggeplassen ikke brukte verneutstyr selv om arbeidsgiveren hadde lagt forholdene til rette for dette.

På nettet fant de en opplysningsfilm om hvor viktig det er å bruke hørselsvern. Der gikk det også fram at hørselsskader er alvorlige skader som det er vanskelig å behandle. Siden filmen var laget av Arbeidstilsynet, antok de at informasjonen var til å stole på. De satte opp en hypotese om at en opplysningsfilm om bruk av hørselsvern ville få flere til å bruke det.

Teste hypotesen med forsøk Metoden gikk ut på å vise en opplysningsfilm om bruk av hørselsvern og observere om det endret bruken av hørselsvern på byggeplassen.

Samtidig måtte de ha en kontrollgruppe som ikke så filmen.

På byggeplassen fant de 28 arbeidere som ikke brukte hørselsvern daglig, og som ville delta i forsøket. Disse ble delt inn i to grupper, hver på 14 stykker. Den ene gruppen fikk ingen informasjon om hvor viktig det er å bruke hørselsvern på byggeplassen, den andre gruppen fikk se opplysningsfilmen.

Hvorfor tror du at så få brukte verneutstyr på byggeplassen?

Hvordan kan Tariq og Maria få flere til å bruke hørselsvern?

, , , , ,

16

ørets smertegrense

øvre grense

0 dB 10 dB 20 dB 30 dB 40 dB 50 dB 60 dB pust

regn

blader i vinden

hvisking

14080 dB 90 dB 100 dB 110 dB 120 dB 130 dB 180 dB

70 dB bil

jagerfly trykkluftskipshammer maskinrom helilastebil politisirene rakettkopter motor POLITI

kjøleskap

prate

Desibel (dB) er måleenheten for lydstyrke (lydtrykk).

Arbeidsgiver skal tilby hørselsvern dersom lydstyrken er 80 dB eller mer.

Kilde: arbeidstilsynet.no

sanseceller i det indre øret Graden av hørselsskade øker jo høyere lyden er, og jo lengre tid den varer. Ved en permanent hørselsskade har sansecellene i øret blitt skadet.

øret normale

Tolke resultatene og presentere funnene To uker etter at opplysningsfilmen ble vist til den ene gruppen, ble alle deltakerne spurt om de brukte hørselsvern. Resultatene vises i tabellen nedenfor. Når vi studerer resultatene i tabellen, ser vi at flere av dem som har sett filmen bruker hørselsvern, enn dem som ikke har sett filmen.

Bruker hørselsvern

Bruker ikke hørselsvern

Så opplysningsfilm

11

3

Fikk ingen informasjon

4

10

Etter to uker

skadede

Det var ikke så mange som deltok i dette forsøket, bare 28 stykker. Tariq og Maria var enige om at de burde ha gjort forsøket flere ganger med flere deltakere og på flere byggeplasser for å få sikrere tall å jobbe med. Én feilkilde ved forsøket kan være at noen av dem som så filmen, ikke fulgte så godt med under visningen. Andre feilkilder kan være at inndelingen i de to gruppene ikke var tilfeldig, og at personene i én av eller begge gruppene kjente og påvirket hverandre.

Til tross for litt usikre tall og de mulige feilkildene ser det ut til at en opplysningsfilm får flere til å bruke hørselsvern på byggeplassen. Hypotesen til de to vennene er styrket, og de kan bruke det de har lært, til å nå målet om å få flere til å bruke verneutstyr.

1 Forskning i naturfag

17

1.4 Risikovurdering og avfallshåndtering Risikovurdering og HMS På skolen og i arbeidslivet må vi noen ganger bruke kjemikalier eller utstyr som kan skade helsen vår eller miljøet hvis vi ikke bruker det riktig. Da gjelder det å tenke sikkerhet. Det vil si at vi må arbeide med kjemikaliene og utstyret på en måte som er trygg både for oss selv, dem som er rundt oss, og ikke minst miljøet. Dette kalles for HMS-arbeid.

HMS står for helse, miljø og sikkerhet.

Før vi går i gang med et forsøk, er det med andre ord viktig at vi vurderer alle farer eller problemer som kan oppstå underveis. Dette kalles å gjøre en risikovurdering. Det betyr at vi må spørre oss selv hva som kan gå galt.

Her er noen eksempler på spørsmål vi kan stille oss: • Bruker vi skarpe kniver eller annet utstyr vi kan skade oss på?

• Har vi sørget for at gassbrenneren står støtt og ikke kan velte?

• Har vi sørget for at det elektriske utstyret er i orden?

• Bør vi bruke verneutstyr, for eksempel briller og hansker?

• Har vi sørget for at det er god nok ventilasjon i rommet?

Når vi gjør en risikovurdering, spør vi oss selv hva som kan gå galt under et forsøk.

18

Fordypning

Førstehjelp Det er viktig at vi kan litt grunnleggende førstehjelp i tilfelle det skulle skje en ulykke og noen skulle bli skadet.

Dersom noen får en brannskade på huden, skal det brente området avkjøles i lunkent vann (ca. 20 ˚C) i minst 20 minutter. Små kuttskader i huden skylles under rennende vann før de bandasjeres. Ved alvorlige forbrenninger eller kraftige blødninger må lege kontaktes.

Dersom det kommer sprut fra kjemikalier inn på øyet, skal øyet umiddelbart skylles med vann.

Ikke gni øyet. Skyll i minst 20 minutter, gjerne med eget øyerensevann, men alt rent vann fungerer. Etter skylling dekkes øyet med en løs, fuktig bandasje. Når noen får kjemikalier inn på øyet, må vi alltid søke øyeblikkelig medisinsk hjelp.

øyet

hinne

Håndtering av avfall fra forsøk Når vi gjennomfører et forsøk, bør vi alltid velge det utstyret som gir minst mulig avfall og er mest miljøvennlig. Det betyr at vi bør velge utstyr som kan vaskes og gjenbrukes, som glass, porselen og metall. Mye utstyr av plast og tre kan også vaskes og gjenbrukes. Utstyr som blir ødelagt under forsøket, skal kildesorteres.

Vi bør alltid bruke så små mengder kjemikalier som mulig, slik at det blir minst mulig rester. De gangene vi har kjemikalierester igjen etter et forsøk, må vi alltid ta hånd om dem på en trygg og sikker måte. Noen kjemikalier kan vi helle ut i vasken mens vi skyller med rennende vann for å tynne dem ut, men de aller fleste kjemikalier må helles på egnede beholdere og håndteres på en spesiell måte, slik at de ikke skader miljøet.

Kjemikalier som brukes i forsøk, kan skade både deg og miljøet hvis du ikke tar forholdsregler. Derfor er det viktig at du sjekker sikkerhetsdatabladet for de stoffene du bruker, og tar i bruk riktig verneutstyr. Et sikkerhetsdatablad informerer oss om hvordan vi skal bruke et kjemisk stoff uten å få skader av det, og hvordan eventuelle rester skal kastes slik at de ikke skader miljøet.

1 Forskning i naturfag

19