3.2 Hvem lager gode brukeropplevelser? 3.3 Hvordan lage en god bruker-

EKSEMPEL

Forsiden til nav.no er kategorisert etter situasjoner som brukerne kanskje befinner seg i når de besøker nettsiden. Hver situasjon er dessuten illustrert med et ikon som gjør det lettere å finne frem til rett innhold. Dette er et eksempel på design som kan bidra til å gi brukerne en god brukeropplevelse. Lengst oppe på nettsiden i det øverste bildet finner vi blant annet situasjonene «Arbeidssøker eller permittert», «Trenger hjelp til å komme i jobb», «Venter barn» og «Pensjon». Dette er situasjoner mange av oss kommer til å befinne oss i en eller annen gang i livet. Da er det bra at disse situasjonene er plassert slik at de er lett tilgjengelige for brukerne. Nav kunne valgt å presentere innholdet på andre måter på forsiden. De kunne for eksempel fremstilt det alfabetisk eller vist frem alle undersidene til nettstedet. Men dette kunne fort skapt rot og gjort det vanskelig å finne frem for brukerne. Hvis nettsiden inneholder for mye informasjon, kan det bli vanskelig for brukerne å finne frem til det de egentlig leter etter. Nav har valgt å vise frem undersidene til nettstedet i navigasjonsmenyen i stedet (den man får opp når man trykker på «Meny»-knappen).

Navigasjonsmenyen til nav.no viser undersidene til nettstedet.

3.2 Hvem lager gode brukeropplevelser?

Det er lett å glemme at alle produkter og tjenester er laget av mennesker, og at disse menneskene har tatt valg i design- og utviklingsprosessen som har ført til at du sitter igjen med den opplevelsen du har av produktet.

De fleste produktene vi omgir oss med, er laget av mennesker som har jobbet sammen i team. Gode brukeropplevelser er ofte et resultat av godt samarbeid. Her gjør selvsagt designerne som jobber spesielt med brukeropplevelsen, en viktig jobb, men resten av teamet må også være opptatt av å lage gode brukeropplevelser.

Gode brukeropplevelser er også et resultat av godt håndverk. Sett at du bruker et produkt og det oppstår en feil. Dersom noen har tenkt gjennom dette scenarioet på forhånd og bestemt at du i slike tilfeller skal få en forståelig tilbakemelding som gjør

at du selv kan rette opp feilen, vil du sitte igjen med et godt inntrykk av produktet (og av dem som har laget produktet). Og det at du selv kan rette opp feilen, vil være tidsbesparende både for deg og for dem som har laget produktet. Hvis du ikke kunne rette opp feilen selv, hadde du kanskje måttet kontakte kundeservice for å finne ut hva som har skjedd. Å legge vekt på gode brukeropplevelser er gunstig for alle!

INTERAKSJONSDESIGN

En interaksjonsdesigner er en person som jobber med å gjøre interaktive produkter og tjenester brukervennlige. Digital interaksjonsdesign handler ofte om å utforme brukergrensesnitt (UI/user interface på engelsk), det vil si knapper, tekstbokser og andre elementer som brukes til å manipulere og kommunisere med en datamaskin. Hvordan skal for eksempel knappene se ut, og hvor på siden de bør plasseres? Interaksjonsdesign handler stort sett om å ta valg som sørger for at det er mulig å bruke digitale tjenester og produkter, og at de er enkle og fornøyelige å ta i bruk.

Interaksjonsdesigneren må gjøre seg kjent med hva slags problemer som skal løses, og så komme med forskjellige løsningsforslag. Vi kan tenke på interaksjonsdesignere litt som forskere: De har en hypotese (antakelse) om hva som kan fungere, før de tester ut mulige løsninger. Til slutt ender de opp med den løsningen som fungerer best.

Interaksjonsdesignerne må tenke som brukere og ta utgangspunkt i brukernes mål og behov når de foreslår ulike løsninger. En av interaksjonsdesignernes oppgaver går ut på å gjennomføre aktiviteter som hjelper dem med å finne ut hvilke mål og behov brukerne har, for eksempel gjennom brukerundersøkelser. Deretter er målet å lage et design som treffer brukerne og støtter brukernes mål og behov. Senere kan de gjennomføre brukertester for å finne ut om det de har designet, er forståelig og lett å bruke.