Intensivsykepleie

Page 1

Innhold

1 Intensivsykepleierens ­målgruppe og arbeidssted........................................... 27 Dag-Gunnar Stubberud

Intensivsykepleierens målgruppe................................................................................ Akutt og kritisk sykdom. . .......................................................................................... Akutt sykdom..................................................................................................... Kritisk sykdom. . .................................................................................................. Stress................................................................................................................ Den gamle intensivpasienten..................................................................................... Aldringsprosessens konsekvenser for noen grunnleggende behov ved akutt og/eller kritisk sykdom............................................................................................... Fedme................................................................................................................... Fedmens konsekvenser for noen grunnleggende behov ved akutt og/eller kritisk sykdom...... Intensivsykepleierens arbeidssted.. .............................................................................. Intensivavdeling.................................................................................................. Overvåkingsavdeling............................................................................................ Intermediæravdeling............................................................................................ Postoperativ avdeling.. .......................................................................................... Dagkirurgisk avdeling.. ......................................................................................... Referanser..............................................................................................................

27 27 28 28 29 31 32 34 35 35 36 36 37 37 38 38

2 Intensivsykepleierens funksjon og ansvar....................................................... 41 Dag-Gunnar Stubberud

Intensivsykepleie – spesialisert kompetanse i klinisk sykepleie......................................... Intensivsykepleiens historie....................................................................................... Utviklingen av kirurgi og anestesi. . .......................................................................... Utviklingen av behandling av koronar hjertesykdom................................................... Utviklingen av respiratoren. . .................................................................................. Kontinuerlig overvåking av pasienten.. ..................................................................... Intensivsykepleiens fokus....................................................................................... Sykepleiesituasjoner i intensivsykepleien...................................................................... Akuttsituasjoner.. ................................................................................................

42 43 43 44 44 44 44 45 45

Innhold 7

Problematiske situasjoner. . .................................................................................... Problemidentifiserende situasjoner.......................................................................... Funksjons- og ansvarsområder. . ................................................................................. Rehabilitering......................................................................................................... Å bruke sykepleieprosessen.................................................................................... Å samhandle med pasienten og pårørende................................................................ Å skrive pasientdagbok......................................................................................... Mobil intensivsykepleier........................................................................................ Å ha flerkulturell kompetanse.. ............................................................................... Forebygging. . .......................................................................................................... Å overvåke pasienten........................................................................................... Å ha handlingsberedskap...................................................................................... Å planlegge og å prioritere intervensjoner................................................................. Å handle kompetent i akutte og problematiske situasjoner............................................ Å gå inn i nye og ukjente situasjoner. . ...................................................................... Å sikre kontinuitet i pasientbehandlingen.. ................................................................ Å bruke standardisert helsehjelp............................................................................. Å forebygge komplikasjoner til helsehjelpen pasienten får............................................. Behandling............................................................................................................. Å yte helt eller delvis kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i pasientens ressurser til å ivareta sine grunnleggende behov.................................................................... Å være fortrolig med teknisk utstyr.......................................................................... Å ta ansvar for en etisk pasientbehandling................................................................ Lindring og palliasjon. . ............................................................................................. Å ha forståelse for og innsikt i pasientens opplevelse av sin situasjon............................... Å redusere stress hos pasienten............................................................................... Palliasjon.......................................................................................................... Forskning og kvalitetsarbeid...................................................................................... Forskning.. ......................................................................................................... Kvalitetsarbeid. . .................................................................................................. Kunnskapsbasert praksis....................................................................................... Administrasjon og ledelse......................................................................................... Samhandling mellom helsepersonell.. ....................................................................... Referanser..............................................................................................................

46 46 46 47 48 49 49 50 51 52 52 58 58 58 59 59 60 61 63 63 63 64 66 67 67 67 67 67 68 69 70 70 74

3 Å ivareta pasientens psykososiale behov........................................................ 79 Dag-Gunnar Stubberud

Psykososiale behov.. ................................................................................................. Å være akutt og/eller kritisk syk................................................................................. Lidelse.............................................................................................................. Utrygghet og angst............................................................................................... Fremmedgjøring. . ................................................................................................ Avhumanisering. . ................................................................................................ Isolasjon............................................................................................................ Sårbarhet.. .........................................................................................................

8 Innhold

79 80 82 83 83 84 85 85

Å mestre psykisk stress og pasientrollen ved akutt og/eller kritisk sykdom.. ........................ Kontrollmodell for psykologiske reaksjoner ved somatisk sykdom . . ................................. Kunnskap om pasientens tidligere traumatiske opplevelser.............................................. Overvåking av pasientens psykiske tilstand. . ................................................................. Å observere symptomer og tegn på angst. . ................................................................. Å observere symptomer på depresjon....................................................................... Å overvåke utvikling av delirium............................................................................ Å overvåke tegn på postoperativ kognitiv svikt........................................................... Å ivareta pasientens psykososiale behov. . ..................................................................... Intervensjoner som kan fremme kognitiv kontroll....................................................... Intervensjoner som kan fremme instrumentell kontroll................................................ Intervensjoner som kan fremme emosjonell kontroll.................................................... Referanser..............................................................................................................

85 87 88 89 90 90 92 92 92 93 100 107 110

4 Omsorg for pårørende.................................................................................... 117 Dag-Gunnar Stubberud

Pårørende.. ............................................................................................................. Pårørendes opplevelser og behov............................................................................. Familiefokusert omsorg............................................................................................ Kartlegging av hvem som er nærmeste pårørende, og hva som er deres rettigheter og behov. Gjensidig respekt................................................................................................. Samarbeid......................................................................................................... Å dele informasjon.............................................................................................. Deltakelse.......................................................................................................... Støtte til pårørende.............................................................................................. Å gi omsorg og støtte til mindreårige barn som pårørende.. ............................................. Gjensidig respekt................................................................................................. Samarbeid og støtte.. ............................................................................................ Å dele informasjon.............................................................................................. Deltakelse.......................................................................................................... Referanser..............................................................................................................

117 118 121 122 122 123 125 128 128 130 131 131 131 133 133

5 Smertelindring................................................................................................ 136 Tove Gulbrandsen og Brita Fosser Olsen

Smerte................................................................................................................... Regulering av smerte............................................................................................ Ulike typer smerte............................................................................................... Akutte smerter kan bli kroniske.............................................................................. Mestring og opplevelse av smerter........................................................................... Systematisk vurdering av pasientens smerteopplevelse.................................................... Kartlegging av smerter. . ........................................................................................ Bruk av kartleggingsverktøy................................................................................... Smertelindring........................................................................................................ Medikamentell smertelindring................................................................................ Ikke-opioide analgetika. . .......................................................................................

137 138 139 141 142 143 143 144 147 147 148

Innhold 9

Opioider. . .......................................................................................................... Ko-analgetika..................................................................................................... Glukokortikoider. . ............................................................................................... Lokalanalgesi..................................................................................................... Lokalanestesi...................................................................................................... Administrering av medikamentell smertelindring.......................................................... Intravenøs titrering.............................................................................................. Pasientkontrollert administrasjon........................................................................... Epiduralanalgesi................................................................................................. Transkutan administrasjon. . .................................................................................. Perifere nerveblokader.......................................................................................... Ikke-medikamentell smertelindring............................................................................ Samtale............................................................................................................. Avledning.......................................................................................................... Hudstimulering og massasje.. ................................................................................. Avspenning og avslapning. . .................................................................................... Akupunktur....................................................................................................... Referanser..............................................................................................................

148 149 149 149 150 150 150 150 151 152 153 153 153 154 154 155 155 155

6 Sedasjon......................................................................................................... 159 Tove Gulbrandsen

Sedasjonsnivåer. . ..................................................................................................... Systematisk vurdering av pasientens sedasjonsnivå........................................................ Administrering av sedasjon....................................................................................... Legemidler til sedasjon......................................................................................... Overvåking av pasienten ved sedasjon......................................................................... Overvåking av respiratorisk og sirkulatorisk status...................................................... Overvåking av bevissthet. . ..................................................................................... Daglig vekking og bruk av sedasjonsprotokoll............................................................... Daglig vekking.................................................................................................... Bruk av sedasjonsprotokoll.................................................................................... Referanser..............................................................................................................

160 161 162 162 166 166 167 168 168 168 169

7 Ernæringsbehandling. . .................................................................................... 171 Dag-Gunnar Stubberud

Spesielle forhold som påvirker pasientens ernæringsbehov.............................................. Funksjonssvikt og redusert mulighet for oralt matinntak.............................................. Metabolsk tilstand ved kirurgi, traume og kritisk sykdom............................................. Konsekvenser av feil- og underernæring...................................................................... Intervensjoner for å ivareta pasientens behov................................................................ Vurdering av pasientens ernæringsbehov..................................................................... Vurdering av ernæringsmessig risiko. . ...................................................................... Vurdering av ernæringstilstand.............................................................................. Vurdering av energibehov. . .................................................................................... Spesielle hensyn hos langvarig underernærte pasienter. . ............................................... 10 Innhold

172 172 173 174 175 175 176 177 180 182

Ernæringskomponenter............................................................................................ Karbohydrater.................................................................................................... Fett.................................................................................................................. Proteiner og aminosyrer........................................................................................ Vitaminer.......................................................................................................... Elektrolytter og sporstoffer..................................................................................... Immunstimulerende næringsstoffer......................................................................... Administrering av ernæring.. ..................................................................................... Enteral ernæring................................................................................................. Parenteral ernæring............................................................................................. Referanser..............................................................................................................

182 182 183 183 183 184 185 185 186 192 194

8 Smittevern og infeksjonskontroll.................................................................... 197 Dag-Gunnar Stubberud

Infeksjonsdisponerende faktorer. . ............................................................................... Intervensjoner for å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner..................................... Å forebygge kateterassosierte infeksjoner. . ................................................................. Å forebygge ventilatorassosiert pneumoni................................................................. Andre aktuelle infeksjons­forebyggende intervensjoner.................................................. Overvåking av tegn til infeksjon................................................................................. Overvåking av kroppstemperaturen......................................................................... Overvåking av betennelsesmarkører.. ....................................................................... Referanser..............................................................................................................

197 198 199 200 204 206 206 209 209

9 Å forebygge og ­behandle delirium. . ................................................................ 212 Dag-Gunnar Stubberud

Årsaker til delirium. . ................................................................................................ Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov........................................................ Bevissthet og psykososiale behov............................................................................. Søvn og hvile...................................................................................................... Overvåking av pasienten........................................................................................... Å overvåke fysiologiske status. . ............................................................................... Å identifisere delirium.......................................................................................... Intervensjoner for å ivareta pasientens behov................................................................ Forebygging av delirium. . ...................................................................................... Behandling av delirium. . ....................................................................................... Delirium tremens.................................................................................................... Referanser..............................................................................................................

213 215 215 216 216 216 216 218 218 218 221 222

10 Oppfølging av pasienten etter utskrivning fra intensivavdeling...................... 224 Dag-Gunnar Stubberud

Pasientens problemer i sengeavdeling.......................................................................... 225 Psykiske problemer.............................................................................................. 225 Fysiske plager..................................................................................................... 226

Innhold 11

Oppfølging av pasienten i sengeavdeling...................................................................... Samhandling mellom intensivavdeling og sengeavdeling............................................... Å informere og realitetsorientere pasient og pårørende................................................. Å ivareta vitale funksjoner og grunnleggende behov.................................................... Å oppdage forverret tilstand tidlig........................................................................... Oppfølging av pasienten etter utskrivning fra sykehuset. . ................................................ Oppfølgingssamtaler.. ........................................................................................... Noen aktuelle vurderinger ved organiseringen av oppfølgingen...................................... Rehabilitering av pasientens fysiske problemer........................................................... Rehabilitering av pasientens psykiske problemer......................................................... Referanser..............................................................................................................

226 227 227 228 229 229 230 230 231 231 232

11 Overvåking av ­respiratorisk status.................................................................. 235 Dag-Gunnar Stubberud, Jon Bakkelund og Bernt Thorsen

Direkte metoder for overvåking av pasientens respirasjon............................................... Opplevelse av dyspné og smerter............................................................................. Respirasjonsfrekvens............................................................................................ Respirasjonsbevegelser, -faser og -mønstre................................................................. Hudfarge........................................................................................................... Respirasjonslyder. . ............................................................................................... Ekspektorat og hoste. . ........................................................................................... Palpasjon og perkusjon av thorax. . .......................................................................... Symptomer og tegn på hypoksemi og hyperkapni........................................................ Indirekte metoder for overvåking av pasientens respirasjon og lungefunksjon. . ................... Pulsoksymetri..................................................................................................... Blodgassanalyse.................................................................................................. Vurdering av syre-base-forstyrrelser.. ....................................................................... Måling av endetidal karbondioksidkonsentrasjon....................................................... Kliniske vurderinger ved respirasjonssvikt. . .................................................................. Referanser..............................................................................................................

236 236 236 237 239 240 242 242 243 244 244 247 249 250 252 255

12 Overvåking av ­sirkulatorisk status.. ................................................................. 256 Anne Eikeland, Helle Madsen Holm og Dag-Gunnar Stubberud

Pasientens opplevelse av smerte og ubehag................................................................... Arteriell puls. . ......................................................................................................... Pulsfrekvens....................................................................................................... Pulsens rytme og kvalitet. . ..................................................................................... Arterielt blodtrykk. . ................................................................................................. Manuell blodtrykksmåling..................................................................................... Kontinuerlig ikke-invasiv blodtrykksmåling. . ............................................................. Kontinuerlig invasiv blodtrykksmåling..................................................................... Perifer sirkulasjon og tegn til redusert venøs tilbakestrømning......................................... Perifer sirkulasjon.. .............................................................................................. Venøs insuffisiens................................................................................................ Urinproduksjon og nyrefunksjon. . .............................................................................. 12 Innhold

257 259 259 261 261 263 264 264 265 265 267 267

Serum-laktat og kroppens ­syre-base-balanse. . ............................................................... Biokjemiske hjertemarkører, hemoglobin­konsentrasjon og tegn til blødning. . ..................... Væske- og elektrolyttbalansen.................................................................................... Ødemer og vektøkning.......................................................................................... Passive leg raising................................................................................................ Sentralt venetrykk............................................................................................... Oksygenmetning i blandet venøst og sentralvenøst blod. . .............................................. Slagvolumvariasjon............................................................................................. Pulstrykkvariasjon. . ............................................................................................. Hjertets fyllingstrykk og minuttvolum......................................................................... Overvåking med pulmonalarteriekateter.................................................................. Overvåking med PiCCO-kateter............................................................................. Bruk av ultralyd for måling av hjerte­funksjon og hemodynamiske parametre. . .................... Ekkokardiografi.................................................................................................. Intraabdominalt trykk.............................................................................................. Måling av intraabdominalt trykk............................................................................ Referanser..............................................................................................................

268 269 270 272 272 272 273 274 274 275 275 279 281 282 282 284 285

13 Overvåking av hjertets elektriske aktivitet...................................................... 288 Rita Botnan og Petter Hemstad

EKG-registrering..................................................................................................... Forberedelse av pasienten for EKG-registrering og telemetri.......................................... Standard EKG-registrering.................................................................................... Kontinuerlig EKG-registrering på monitor................................................................ Iskemiregistrering på monitor. . ............................................................................... Telemetriovervåking. . ........................................................................................... Ambulerende EKG-registrering. . ............................................................................. Teknisk feilsøking ved EKG-registrering.................................................................... Normalt EKG. . ........................................................................................................ Hjertearytmier........................................................................................................ Årsaker til hjertearytmi........................................................................................ Arytmityper....................................................................................................... Konsekvenser for pasienten.................................................................................... Å observere, vurdere og identifisere hjertearytmier.. .................................................... Systematisk rytmeanalyse. . .................................................................................... Referanser..............................................................................................................

288 289 289 290 290 290 291 291 292 296 297 297 298 299 300 304

14 Intensivsykepleierens ­funksjon og ansvar ved behandling av akutt respirasjonssvikt.................................................................................................. 305 Dag-Gunnar Stubberud, Jon Bakkelund og Bernt Henrik Thorsen

Respirasjonssvikt..................................................................................................... Respirasjonssvikt type 1........................................................................................ Respirasjonssvikt type 2........................................................................................ Shunt og dødromsventilasjon................................................................................. Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov......................................................

305 306 306 307 308

Innhold 13

Intervensjoner for å ivareta pasientens behov for respirasjon. . .......................................... Sikring av frie luftveier......................................................................................... Mobilisering av ekspektorat................................................................................... Leiring og mobilisering av pasienten........................................................................ Administrering av oksygenbehandling...................................................................... Administrering av behandling med positivt luftveistrykk.............................................. Administrering av legemiddelbehandling.................................................................. Thoraxdrenasje................................................................................................... Assistering ved bronkoskopi................................................................................... Ekstrakorporal membran­oksygenering og ekstrakorporal karbondioksidfjerning................ Referanser..............................................................................................................

308 309 310 314 317 320 321 322 324 325 325

15 Ikke-invasiv ­overtrykksventilering.................................................................. 327 Kristin Sunde Flatlandsmo og Ine Myren

Indikasjoner og kontraindikasjoner for overtrykksventilering via maske............................ Kontraindikasjoner.............................................................................................. Administrering av PEEP ved overtrykksventilering........................................................ Auto-PEEP........................................................................................................ Kontinuerlig positivt luftveistrykk, CPAP..................................................................... Tofaset (bifasisk) positivt luftveistrykk, BPAP............................................................... Trykkstøttet modus.............................................................................................. Trykkontrollert modus. . ........................................................................................ Tilpasning og kontroll av maske................................................................................. Oppstart av overtrykksventilering med maske. . ............................................................. Leiring og sedering av pasienten............................................................................. Utstyr............................................................................................................... Oksygentilførsel og fukting av inspirasjonsluft............................................................ Overvåking av pasienten........................................................................................... Forebygging av komplikasjoner.................................................................................. Avvenning fra NIV.................................................................................................. Referanser..............................................................................................................

328 328 329 329 329 330 331 332 332 333 333 334 334 335 335 337 337

16 Respiratorbehandling..................................................................................... 339 Brita Fosser Olsen og Vivian Nystrøm

Vurdering av om pasienten skal respiratorbehandles...................................................... Intubering.............................................................................................................. Forberedelser...................................................................................................... Under og etter intubering...................................................................................... Komplikasjoner ved intubering............................................................................... Trakeotomering. . ..................................................................................................... Innleggingsteknikker............................................................................................ Tidspunkt for trakeotomering. . ............................................................................... Ulike trakealkanyler. . ........................................................................................... Komplikasjoner til trakeotomering.......................................................................... Stell av trakeostomi.............................................................................................. 14 Innhold

340 341 341 343 345 345 346 346 346 347 347

Respiratorens innstillinger. . ....................................................................................... Ventilering......................................................................................................... Oksygenering. . .................................................................................................... Positivt endeekspiratorisk trykk (PEEP). . .................................................................. Tilleggsinnstillinger.............................................................................................. Triggerfunksjonen – hvordan en inspirasjon leveres av respiratoren.................................. Maskinstyrt trigger.............................................................................................. Pasientstyrt trigger.............................................................................................. Respiratorens ulike ventileringsfunksjoner................................................................... Modus med kontrollert ventilering.......................................................................... Modus med spontanventilering. . ............................................................................. Kombinerte modus.............................................................................................. Respiratorens standardinnstillinger............................................................................. Respiratorinnstillinger når hovedproblemet er hypoksemi. . ............................................. Respiratorinnstillinger når hovedproblemet er hyperkapni.............................................. Respiratorbehandling ved astma og kols. . ..................................................................... Respiratorbehandling ved akutt astmaanfall.............................................................. Respiratorbehandling ved forverring av kols.............................................................. Komplikasjoner hos pasienter med astma og kols som blir overtrykksventilert. . ................. Ekstubering av pasienter med astma og kols.............................................................. Respiratorbehandling ved akutt lungesviktsyndrom, ARDS............................................. Lungerekruttering. . .................................................................................................. Manuell ventilering av lungene. . ................................................................................. Maskeventilering................................................................................................. Tubeventilering................................................................................................... Fukting av gass og oppvarming av luftveier................................................................... Aktiv fukting...................................................................................................... Passiv fukting..................................................................................................... Valg av fuktemetode. . ........................................................................................... Avvenning fra respiratorbehandling............................................................................ Vurdering av om pasienten er klar for avvenning. . ...................................................... Vurdering av respiratorisk kapasitet.. ....................................................................... Vurdering av airtrapping.. ..................................................................................... Avvenningsmetoder.. ............................................................................................ Avvenningsprotokoll. . ........................................................................................... Avvikling av respiratorbehandling.............................................................................. Ekstubering. . ...................................................................................................... Dekanylering...................................................................................................... Overvåking etter respiratorbehandling..................................................................... Spesiell overvåking av pasienten som respiratorbehandles............................................... Overvåking av respiratorisk status. . ......................................................................... Overvåking av sirkulatorisk status. . ......................................................................... Forebygging av komplikasjoner til respiratorbehandling................................................. Å forebygge ventilatorindusert lungeskade................................................................ Å forebygge skader i luftveiene. . ..............................................................................

348 348 349 350 350 351 351 351 352 352 353 354 357 358 359 360 360 361 363 363 364 365 366 366 366 367 367 367 367 368 368 370 371 371 374 374 374 375 376 376 376 380 380 381 381

Innhold 15

Å forebygge ikke-planlagt ekstubering...................................................................... Å forebygge kemose, infeksjoner og skader på øyet...................................................... Alternativer til konvensjonell respiratorbehandling........................................................ Ventilering med negativt trykk............................................................................... Uavhengig lungeventilering. . .................................................................................. Høyfrekvent ventilering.. ....................................................................................... Høyfrekvent oscillering......................................................................................... Referanser..............................................................................................................

383 383 384 384 385 385 386 386

17 Intensivsykepleierens ­funksjon og ansvar ved behandling av akutt sirkulasjonssvikt. . ................................................................................................. 391 Dag-Gunnar Stubberud

Noen årsaker til akutt sirkulasjonssvikt........................................................................ Forstyrrelser i væskebalansen................................................................................. Forstyrrelser i elektrolyttbalansen. . .......................................................................... Akutt hjertesvikt................................................................................................. Sirkulatorisk sjokk............................................................................................... Sykdommer og skader i sentralnervesystemet............................................................. Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov........................................................ Respirasjon........................................................................................................ Bevissthet og psykososiale behov............................................................................. Eliminasjon, metabolisme og ernæring..................................................................... Intervensjoner for å ivareta pasientens behov for sirkulasjon. . .......................................... Intervensjoner for å sikre adekvat oksygenering.......................................................... Intervensjoner for å styrke hjertets pumpefunksjon..................................................... Intervensjoner for å avlaste hjertets pumpefunksjon.................................................... Avansert hjerte-lunge-redning................................................................................... Hjertekompresjon................................................................................................ Munn-til-munn-metoden. . .................................................................................... Oksygenbehandling, intubasjon og måling av endetidal CO2......................................... Bruk av hjertestarter............................................................................................ Legemiddelbehandling.......................................................................................... Ineffektiv hjerte-lunge-redning. . .............................................................................. Pårørende til stede ved hjerte-lunge-redning.............................................................. Etterbehandling av hjertestans.. .................................................................................. Sykepleierens funksjon og ansvar ved hypotermibehandling.......................................... Referanser..............................................................................................................

391 391 392 395 397 399 399 399 400 401 401 401 402 407 408 409 410 410 410 411 412 412 412 413 416

18 Mekanisk sirkulasjonsstøtte............................................................................ 419 Helle Madsen Holm og Gro Sørensen

Aortaballongpumpe................................................................................................. Indikasjoner for aortaballongpumpe........................................................................ Komplikasjoner til behandlingen. . ........................................................................... Sykepleierens funksjon og ansvar ved behandling med aortaballongpumpe. . ..................... Aksialpumpe.. ......................................................................................................... 16 Innhold

419 420 421 421 422

LVAD.................................................................................................................... Varig behandling med mekanisk sirkulasjonsstøtte.. ....................................................... Ekstrakorporal membranoksygenering........................................................................ Referanser..............................................................................................................

423 425 425 430

19 Intensivsykepleierens ­funksjon og ansvar ved b ­ ehandling av akutt nyreskade. 431 Tove Gulbrandsen og Dag-Gunnar Stubberud

Inndeling av akutt nyreskade.. .................................................................................... Prerenal akutt nyreskade. . ..................................................................................... Intrarenal akutt nyreskade.. ................................................................................... Postrenal akutt nyreskade.. .................................................................................... Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov........................................................ Eliminasjon. . ...................................................................................................... Respirasjon, sirkulasjon og infeksjonskontroll. . ........................................................... Bevissthet.......................................................................................................... Metabolisme og ernæring...................................................................................... Overvåking av pasienten i predialysefasen.................................................................... Overvåking av nyrefunksjonen............................................................................... Overvåking av tegn til koagulasjonsforstyrrelser......................................................... Overvåking av tegn til infeksjon.............................................................................. Intervensjoner for å ivareta pasientens grunn­leggende behov i predialyse­fasen. . .................. Respirasjon........................................................................................................ Sirkulasjon. . ....................................................................................................... Eliminasjon. . ...................................................................................................... Metabolisme og ernæring...................................................................................... Nyreerstattende behandling (dialysefasen).. .................................................................. Prinsipper ved dialysebehandling............................................................................ Dialysefilteret..................................................................................................... Teknikker for nyreerstattende behandling. . ................................................................ Dialysevæske...................................................................................................... Dialysemaskinen................................................................................................. Dialysekateter. . ................................................................................................... Gjennomføring av nyreerstattende behandling........................................................... Overvåking av pasienten og forebygging av komplikasjoner ved dialysebehandling............. Referanser..............................................................................................................

432 433 433 433 433 433 434 434 434 435 435 435 436 436 436 436 436 437 438 438 439 440 442 442 443 445 448 451

20 Intensivsykepleierens ­funksjon og ansvar ved ­behandling av akutt leversvikt. 454 Dag-Gunnar Stubberud

Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov........................................................ Bevissthet.......................................................................................................... Sirkulasjon. . ....................................................................................................... Respirasjon........................................................................................................ Eliminasjon. . ...................................................................................................... Metabolisme og ernæring...................................................................................... Infeksjonskontroll................................................................................................

455 456 456 457 457 457 457

Innhold 17

Overvåking av pasienten........................................................................................... Overvåking av tegn til forhøyet intrakranialt trykk.. .................................................... Overvåking av tegn til blødning og koagulasjonsforstyrrelser......................................... Overvåking av bevissthet. . ..................................................................................... Overvåking av leverfunksjonsmarkører.................................................................... Overvåking av blodglukose og tegn til nyresvikt. . ........................................................ Overvåking av tegn til ascites og øsofagusvaricer........................................................ Overvåking av tegn til infeksjon og akutt pankreatitt................................................... Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov........................................... Respirasjon........................................................................................................ Sirkulasjon. . ....................................................................................................... Bevissthet.......................................................................................................... Eliminasjon. . ...................................................................................................... Ernæring........................................................................................................... Hygiene og infeksjonskontroll................................................................................. Referanser..............................................................................................................

457 458 458 458 458 459 459 459 459 460 460 461 461 462 462 462

21 Intensivsykepleierens ­funksjon og ansvar ved behandling av diabetisk ketoacidose......................................................................................................... 465 Dag-Gunnar Stubberud og Tove Gulbrandsen

Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov........................................................ Overvåking av pasienten........................................................................................... Overvåking av blodglukosenivå, syre-base-status og elektrolytt­balanse............................ Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov........................................... Respirasjon og sirkulasjon..................................................................................... Metabolisme og ernæring...................................................................................... Referanser..............................................................................................................

466 467 467 468 468 469 470

22 Intensivsykepleierens ­funksjon og ansvar ved behandling av alvorlig akutt pankreatitt........................................................................................................... 471 Tove Gulbrandsen

Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov........................................................ Respirasjon........................................................................................................ Sirkulasjon. . ....................................................................................................... Eliminasjon. . ...................................................................................................... Ernæring........................................................................................................... Opplevelse av velvære........................................................................................... Infeksjonskontroll................................................................................................ Overvåking av pasienten........................................................................................... Overvåking av sirkulatorisk status. . ......................................................................... Overvåking av tegn til infeksjon og tegn til nyre- og leversvikt....................................... Overvåking av blodglukosenivå.............................................................................. Overvåking av symptomer og tegn til alkoholabstinens................................................ Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov........................................... Respirasjon........................................................................................................ 18 Innhold

473 473 474 474 474 474 474 475 475 475 476 476 476 477

Sirkulasjon. . ....................................................................................................... Ernæring........................................................................................................... Velvære............................................................................................................. Referanser..............................................................................................................

477 477 478 478

23 Intensivsykepleierens funksjon og ansvar ved ­behandling av sepsis............... 480 Dag-Gunnar Stubberud

Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov........................................................ Respirasjon........................................................................................................ Sirkulasjon. . ....................................................................................................... Eliminasjon. . ...................................................................................................... Metabolisme og ernæring...................................................................................... Aktivitet............................................................................................................ Overvåking av pasienten........................................................................................... Overvåking av tegn til infeksjon.............................................................................. Overvåking av tegn til hypoper­fusjon, intraabdominal hypertensjon og koagulasjonsforstyrrelser. . ................................................................................ Overvåking av tegn til nyre- og leversvikt. . ................................................................ Overvåking av blodglukosenivå.............................................................................. Overvåking av bevissthet og tegn til utvikling av delirium. . ........................................... Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov........................................... Infeksjonskontroll................................................................................................ Respirasjon........................................................................................................ Sirkulasjon. . ....................................................................................................... Ernæring........................................................................................................... Aktivitet............................................................................................................ Referanser..............................................................................................................

482 482 482 483 483 483 484 484 484 485 485 485 485 486 486 487 488 489 489

24 Sykepleie til ­pasienter i akuttmottak. . ............................................................. 491 Stine Engebretsen

Spesielle forhold i akuttmottak................................................................................... Organisering, pasientpågang og tilgjengelige ressurser. . ................................................ Uforutsigbarhet og korte møter. . ............................................................................. Pasientflyt.. ........................................................................................................ Sikkerhet........................................................................................................... Tverrfaglig samhandling....................................................................................... Spesielle forhold hos pasienten................................................................................... Akutthenviste pasienter........................................................................................ Andre pasienter.. ................................................................................................. Opplevelse av smerter. . ......................................................................................... Opplevelse av angst og stress.................................................................................. Påvirket eller nedsatt bevissthet.............................................................................. Koordinering.......................................................................................................... Beredskap..............................................................................................................

491 492 492 492 492 493 494 494 495 495 495 495 495 496

Innhold 19

Intervensjoner for å ivareta pasientens behov................................................................ Triage............................................................................................................... Mottak av pasienten. . ........................................................................................... Overvåking og intervensjoner i henhold til ABCDE-prinsippene.................................... Overføring eller utskrivning...................................................................................... Referanser..............................................................................................................

496 496 497 497 504 505

25 Postoperativ sykepleie. . .................................................................................. 507 Anne Mette Nygaard og Tove Gulbrandsen

Kroppens fysiologiske reaksjon på kirurgisk traume. . ..................................................... Nevrohormonell respons.. ...................................................................................... Metabolske forandringer....................................................................................... Aktivering av koagulasjonssystemet......................................................................... Immuninflammatorisk respons............................................................................... Påvirkning av væske- og elektrolyttbalansen.............................................................. Anestesi................................................................................................................. Generell anestesi.. ................................................................................................ Lokal- og regionalanestesi.. .................................................................................... Konsekvenser av kirurgi og anestesi for pasientens grunnleggende behov. . ......................... Respirasjon........................................................................................................ Sirkulasjon. . ....................................................................................................... Bevissthet.......................................................................................................... Eliminasjon. . ...................................................................................................... Velvære............................................................................................................. Temperaturregulering. . ......................................................................................... Psykososiale konsekvenser..................................................................................... Mottak av pasient fra operasjonsavdelingen.................................................................. Overvåking av pasienten........................................................................................... Overvåking av respiratorisk status. . ......................................................................... Overvåking av sirkulatorisk status. . ......................................................................... Overvåking av bevissthet. . ..................................................................................... Overvåking av eliminasjon.................................................................................... Overvåking av velvære. . ........................................................................................ Overvåking av temperaturregulering.. ...................................................................... Intervensjoner for å ivareta pasientens behov................................................................ Respirasjon........................................................................................................ Sirkulasjon. . ....................................................................................................... Velvære............................................................................................................. Temperaturregulering. . ......................................................................................... Overføring av pasient til sengeavdeling........................................................................ Referanser..............................................................................................................

20 Innhold

507 508 508 508 509 509 509 509 511 514 514 516 517 518 519 524 527 527 528 528 528 529 529 531 532 532 533 535 538 541 542 542

26 Postoperativ sykepleie etter hjertekirurgi....................................................... 545 Helle Madsen Holm

Ulike tilstander som krever kirurgisk behandling.. ......................................................... Sykdommer i koronararteriene............................................................................... Sykdommer i hjerteklaffene.. .................................................................................. Hjertekirurgi.. ......................................................................................................... Hjerte-lunge-maskin............................................................................................ Overvåking av pasienten........................................................................................... Overvåking av sirkulatorisk status. . ......................................................................... Overvåking av bevissthet. . ..................................................................................... Overvåking av temperaturregulering.. ...................................................................... Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov........................................... Respirasjon........................................................................................................ Sirkulasjon. . ....................................................................................................... Velvære............................................................................................................. Infeksjonskontroll................................................................................................ Referanser..............................................................................................................

545 545 546 547 548 549 550 552 552 552 553 554 555 555 556

27 Intensivsykepleierens ­funksjon og ansvar ved behandling av preeklampsi, eklampsi og HELLP-syndrom............................................................................... 557 Kjersti Hovland og Turid Oppigård Nilssen

Preeklampsi............................................................................................................ HELLP-syndrom..................................................................................................... Eklampsi................................................................................................................ Overvåking av pasienten........................................................................................... Overvåking av respiratorisk status. . ......................................................................... Overvåking av sirkulatorisk status. . ......................................................................... Overvåking av nyre- og leverfunksjon...................................................................... Overvåking av kontraksjonsevnen til uterus og av blødning.......................................... Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov........................................... Respirasjon........................................................................................................ Sirkulasjon. . ....................................................................................................... Søvn og hvile...................................................................................................... Aktivitet............................................................................................................ Velvære............................................................................................................. Psykososiale behov............................................................................................... Spesielle problemstillinger ved pre­eklampsi, HELLP-syndrom og eklampsi........................ Eklamptiske anfall............................................................................................... Amming............................................................................................................ Resuscitering av gravide........................................................................................ Referanser..............................................................................................................

558 559 560 561 561 561 563 563 564 565 565 565 566 566 566 567 567 568 568 569

Innhold 21

28 Intensivsykepleierens funksjon og ansvar ved ­behandling av brannskader..... 571 Asgjerd Litleré Moi og Tove Gulbrandsen

Brannskadeårsaker og skademekanismer.. .................................................................... Skadebedømmelse................................................................................................... Vurdering av dybde, omfang og gradering................................................................. Overføring til spesialavdeling for brannskadde pasienter. . ............................................... Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov i akuttmottak og intensivavdeling. Respirasjon........................................................................................................ Sirkulasjon. . ....................................................................................................... Ernæring........................................................................................................... Hygiene og infeksjonskontroll................................................................................. Velvære............................................................................................................. Aktivitet............................................................................................................ Psykososiale behov............................................................................................... Sårbehandling......................................................................................................... Kirurgisk sårbehandling........................................................................................ Sårbehandling etter kirurgi.................................................................................... Referanser..............................................................................................................

572 575 576 578 579 579 581 585 587 588 590 591 592 596 597 598

29 Intensivsykepleierens ­funksjon og ansvar ved behandling av nevrointensivpasienten............................................................................................................. 602 Viggo Mastad og Tove Gulbrandsen

Nevrointensivpasienten.. ........................................................................................... Bevissthet.......................................................................................................... Intrakranialt trykk. . ............................................................................................. Intrakraniale volum og rom................................................................................... Komplikasjoner og viktige intrakraniale tilstander...................................................... Nevrokirurgi og diagnostikk...................................................................................... Kirurgi.............................................................................................................. Diagnostikk.. ...................................................................................................... Traumatiske hodeskader........................................................................................... Primær og sekundær skade.................................................................................... Klassifisering av skaden........................................................................................ Forskjellige typer hodeskade................................................................................... Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov...................................................... Overvåking av pasienten....................................................................................... Hjerneslag.............................................................................................................. Subaraknoidalblødning. . ....................................................................................... Hjerneinfarkt..................................................................................................... Hjerneblødning................................................................................................... Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov...................................................... Overvåking av pasienten i akuttfasen. . ..................................................................... Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov i akuttfasen........................ Ryggmargsskader. . ................................................................................................... Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov...................................................... 22 Innhold

602 602 603 603 604 605 605 606 608 608 608 608 609 610 619 619 620 620 620 620 621 622 623

Overvåking av pasienten i akuttfasen. . ..................................................................... Intervensjoner for å ivareta pasientens behov i akuttfasen............................................ Guillain-Barrés syndrom. . ......................................................................................... Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov...................................................... Overvåking av pasienten i akuttfasen. . ..................................................................... Intervensjoner for å ivareta pasientens behov i akuttfasen............................................ Referanser..............................................................................................................

623 624 625 625 626 626 627

30 Intensivsykepleierens funksjon og ansvar ved behandling av traumer............ 630 Siv K. Stafseth og Karin Vinjevoll Eidsaa

Traumebehandling i Norge........................................................................................ Skadegradering................................................................................................... Mottak av pasienten i intensivavdeling. . ....................................................................... Sekundærvurdering av pasienten............................................................................ Overvåking av pasienten i intensivavdeling. . ................................................................. Å observere tegn til skader i ansiktet........................................................................ Å overvåke tegn til skade i thorax.. .......................................................................... Å overvåke tegn til skade i abdomen........................................................................ Å overvåke tegn til skade i muskel- og skjelettsystemet................................................. Å overvåke pasienter med skade på hud og underhud. . ................................................ Overvåking ved skudd- og eksplosjonsskader............................................................. Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov i intensivavdeling.................. Respirasjon........................................................................................................ Sirkulasjon. . ....................................................................................................... Eliminasjon. . ...................................................................................................... Ernæring........................................................................................................... Aktivitet, søvn og hvile.. ........................................................................................ Hygiene og infeksjonskontroll................................................................................. Psykososiale behov............................................................................................... Samarbeid med politi og mediene............................................................................... Referanser..............................................................................................................

631 633 633 636 636 637 637 639 642 643 644 645 645 645 647 647 647 648 648 649 649

31 Intensivsykepleierens funksjon og ansvar ved ­transplantasjonsbehandling.... 652 Eva Alice Line og Gro Sørensen

Hjertetransplantasjon............................................................................................... Indikasjoner....................................................................................................... Kontraindikasjoner.............................................................................................. Utredning.......................................................................................................... Kirurgi.............................................................................................................. Langtidskomplikasjoner........................................................................................ Hjertetransplantasjon hos barn.............................................................................. Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov. . ....................................... Lungetransplantasjon............................................................................................... Indikasjoner....................................................................................................... Kontraindikasjoner..............................................................................................

653 653 653 654 654 655 655 655 661 662 662

Innhold 23

Kirurgi.............................................................................................................. Langtidskomplikasjoner........................................................................................ Lungetransplantasjon hos barn. . ............................................................................. Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov. . ....................................... Levertransplantasjon................................................................................................ Indikasjoner....................................................................................................... Kontraindikasjoner.............................................................................................. Utredning.......................................................................................................... Kirurgi.............................................................................................................. Graftfunksjon..................................................................................................... Komplikasjoner. . ................................................................................................. Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov. . ....................................... Etter utskrivning fra intensivavdeling. . ..................................................................... Nyretransplantasjon................................................................................................. Indikasjoner....................................................................................................... Kontraindikasjoner.............................................................................................. Kirurgi.............................................................................................................. Komplikasjoner. . ................................................................................................. Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov. . ....................................... Etter utskrivning fra intensivavdeling. . ..................................................................... Pankreastransplantasjon........................................................................................... Kirurgi.............................................................................................................. Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov. . ....................................... Generelle problemstillinger ved transplantasjon............................................................ Transplantasjonsimmunologi................................................................................. Smittevern og infeksjonsforebygging. . ....................................................................... Immunsuppresjon. . .............................................................................................. Livet etter transplantasjon..................................................................................... Organtransplantasjon hos barn.................................................................................. Framtidsperspektiver og etiske utfordringer. . ................................................................ Referanser..............................................................................................................

663 663 663 663 668 668 668 669 669 670 671 673 682 683 683 683 684 684 685 686 687 687 688 689 689 690 691 691 691 692 693

32 Når behandling ikke ­fører fram – palliasjon..................................................... 697 Tove Gulbrandsen

Fra å være intensivpasient til å være døende................................................................. Fysiologiske endringer hos den døende intensivpasienten. . ............................................ Psykiske reaksjoner hos den døende intensivpasienten og de pårørende. . .......................... Intervensjoner for å ivareta pasientens behov................................................................ Å møte den døendes ulike behov............................................................................. Å ivareta pasientens behov for lindrende sedasjon. . ..................................................... Å møte sorg og fortvilelse...................................................................................... Å ivareta informasjon til pasient og pårørende........................................................... Referanser..............................................................................................................

24 Innhold

697 700 701 702 703 705 706 708 709

33 Organdonasjon............................................................................................... 711 Käthe Meyer

Indikasjoner for å være organdonor............................................................................ Skifte av fokus – fra intensivpasient til potensiell avdød organdonor.. ................................ Ivaretakelse av pårørende.......................................................................................... Tverrfaglig samarbeid............................................................................................... Kontakt med transplantasjonssenteret...................................................................... Dødsdiagnostisering................................................................................................ Klinisk diagnostisering.. ........................................................................................ Røntgenundersøkelse............................................................................................ Global sirkulasjonsstans som kriterium for organdonasjon........................................... Organbevarende behandling...................................................................................... Monitorering av en potensiell organdonor................................................................. Avslutning av behandling.......................................................................................... Situasjoner der det kan være vanskelig å ta opp spørsmålet om organdonasjon. . .................. Autonomi – rett til å bli spurt. . ................................................................................... Ansvar for å ta opp temaet organdonasjon. . .................................................................. Avskjed.................................................................................................................. Organuttaket.......................................................................................................... Stell av den døde. . .................................................................................................... Ettersamtale med pårørende...................................................................................... Referanser..............................................................................................................

713 714 714 715 716 716 716 717 717 717 717 721 722 723 723 724 724 724 725 725

Om forfatterne..................................................................................................... 729 Stikkord............................................................................................................... 733

Innhold 25

2 Intensivsykepleierens funksjon og ansvar Dag-Gunnar Stubberud

En intensivsykepleier er en autorisert sykepleier med videreutdanning eller masterstudium i intensivsykepleie, og har spesialisert kompetanse i klinisk sykepleie (se s. 42). Intensiv­sykepleieren betegnes også spesialsykepleier. Intensivsykepleierens funksjon og ansvar er å yte helsehjelp (se ramme) til akutt og/eller kritisk syke pasienter i alle aldre. Som nevnt i ­kapittel 1 favner ­intensivsykepleie et vidt område innenfor sykepleiefaget, med en målgruppe som omfatter pasienter i alle aldersgrupper og med både kirurgiske og medisinske ­diagnoser. I de fleste avdelinger der intensiv­sykepleieren arbeider, har hun eller han et ansvar for å ivareta pasientens behov 24 timer i døgnet. Det omfatter alt fra å ivareta pasientens personlige stell og hygiene til å administrere avansert medisinsk behandling. På grunn av pasientens alvorlige sykdoms­ tilstand er de pårørende ofte mye til stede i pasient­situasjonen. Intensivsykepleieren har derfor også et ansvar for å ivareta pårørende, som kan være i en krisesituasjon. Med økende behov for behandling av akutt og kritisk syke har intensivsykepleie utviklet seg til å bli en stor spesialitet innenfor sykepleien. For å kunne tilby kvalitativt gode helsetjenester og forsvarlig helsehjelp har framtidens helsetjeneste et stort behov for intensivsykepleiere (2, 3).

Helsehjelp I lov om helsepersonell m.v. (1) defineres helsehjelp i kapittel 1 § 3 som «enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell».

Intensivsykepleie kommer inn under det som også betegnes som avansert klinisk sykepleie (4). Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere definerer intensivsykepleie slik (5): Intensivsykepleie er spesialisert sykepleie av akutt og kritisk syke pasienter, som har manifest eller potensiell svikt i vitale funksjoner. Intensivsykepleie innebærer å delta aktivt i prosessen mot å gjenopprette pasientens helse eller å legge til rette for en verdig død. Målet med intensivsykepleie er å etablere en terapeutisk relasjon med intensivpasienter og deres pårørende, og å styrke pasientens fysiske, psykiske, sosiale og åndelige kapasitet med forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende tiltak. 2 Intensivsykepleierens funksjon og ansvar 41

Intensivsykepleie blir betegnet som en av de mest tekniske sykepleiespesialitetene og er blitt oppfattet som «teknisk» sykepleie, der dette begrepet er blitt brukt i negativ betydning, det vil si som det motsatte av «omsorgsfull» sykepleie. Intensivsykepleierens ansvar er blant annet å administrere avansert medisinsk behandling, og utviklingen innenfor medisin blir stadig mer avansert, både når det gjelder teknisk utstyr og legemiddelbehandling. Intensivsykepleie balanserer mellom to motpoler, teknologi og menneskelighet, der intensivsykepleieren skal kunne kombinere «high-tech» og «high touch» i sin sykepleieutøvelse. Almerud og medarbeidere (6) mener at å utøve faglig forsvarlig intensivsykepleie krever både hode, hender og hjerte. Ifølge Kjøllesdal (7) svekker ikke bruk av tekniske hjelpemidler intensivsykepleiens natur, omsorgssykepleien. Hun sa at «omsorgen for pasienten bare tiltar i styrke for hvert apparat eller hver teknisk prosedyre som blir tatt i bruk». Teknikken er et hjelpemiddel som skal være med på å øke sikkerheten for pasienten, der målet er at vedkommende skal komme igjennom en krise og om mulig gjenvinne sitt vanlige funksjonsnivå, samtidig som det mellommenneskelige perspektivet blir opprettholdt og pasientens psykososiale behov ivaretatt.

Intensivsykepleie – spesialisert kompetanse i klinisk sykepleie Kvaliteten på helsehjelpen pasienten får, er avhengig av rett person til rett jobb eller «rett person på rett plass». Det vil si at det er samsvar mellom sykepleierens kompetanse og den oppgaven hun eller han er satt til å gjøre (2, 8). Virk­ ningsfulle, trygge og sikre helsetjenester innebærer at helsepersonell har kompetanse som 42 Dag-Gunnar Stubberud

samsvarer med det ansvaret den enkelte skal ha, og de oppgaver vedkommende skal løse (1, 9). Kompetanse kan defineres som en persons kunnskap, ferdigheter og holdninger, og hvordan disse brukes i samspill. Det vil si en persons evne til å løse oppgaver og mestre utfordringer i konkrete situasjoner. Kompetanse er individers evne til å tilpasse seg og møte krav fra omgivelsene på en kreativ og forpliktende måte, og at en mestrer de vanligste arbeidsoppgavene etter endt opplæring eller utdanning. Kompetanse er knyttet til en bestemt type arbeidsoppgaver og situasjoner, og må utvikles i forhold til dem. Det er ikke en uforanderlig egenskap, men en evne som utvikler seg. Både kognitive, sosiale og atferdsmessige aspekter er involvert i utviklingen av kompetanse (3, 10). Intensivsykepleieren har spesialisert kompetanse i klinisk sykepleie til akutt og/eller kritisk syke (11). Med spesialisert kompetanse mener Helsedirektoratet (11, s. 9) «kompetanse som tilegnes både gjennom spesialutdanninger og offentlig godkjente spesialistutdanninger, samt gjennom lang praksis». Spesialutdanning er ifølge Helsedirektoratet (11, s. 10) «videreutdanninger som er studiepoenggivende utdanning, og som tilbys av universiteter og høgskoler, og er ofte praksisbaserte». Den medisinske utviklingen har ført til at helsetjenesten i dag kan behandle en rekke sykdommer og skader som det tidligere var umulig å behandle. En større del av pasientgruppen er eldre, og effektivitet og rasjonalisering har ført til kortere liggetid i sykehus. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er sykere enn før. Den akutt og/eller kritisk syke pasienten krever svært kompetente sykepleiere som både har gode teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og som mestrer mellommenneskelige funksjoner.

Intensivsykepleierens kompetanse er v­ iktig, fordi pasientsikkerhet (se s. 68) og pasientens behandlingsresultat (se s. 69) ikke bare er avhengig av kvaliteten på den medisinske behandlingen, men også av kvaliteten på den helsehjelpen pasienten får. For å kunne respondere på pasientens helhetlige behov må intensivsykepleieren mestre mange forskjellige og komplekse situasjoner, og det forventes at hun eller han har nødvendig kompetanse til å kunne handle riktig ut fra situasjonen og pasientens behov. De fleste situasjonene i intensivsykepleien er komplekse og mangfoldige, og krever fleksibilitet og selvstendighet i tillegg til faglig dyktighet. For å kunne ivareta pasienten i en slik situasjon trenger intensivsykepleieren kompetanse som fremmer pasientens velvære, livskvalitet og helse. Intensivsykepleieren må ha kunnskaper om hvordan sykdom, skade og forandret funksjon påvirker pasientens livssituasjon, og om hvordan pasienten kan lære å mestre situasjonen. Det kreves også kompetanse i helsefremmende faktorer for å kunne understøtte disse hos pasienten (12). Kvalitet i helsehjelpen pasienten tilbys, dreier seg ikke bare om hva som blir gjort, men også om hvordan og hvorfor. Innholdet i intensivsykepleierens kompetanse vil være styrt av pasientsituasjonene hun eller han møter, og av utviklingen innenfor helsehjelpen pasienten trenger. Kravene til kompetanse i helsetjenesten vil endres over tid fordi forholdene som påvirker menneskers helse og velferd, er i stadig forandring. Intensivsykepleiere er derfor aldri ferdig utdannet, men må holde seg faglig oppdatert gjennom hele sin yrkesaktive periode. Mangelfull kompetanse kan i verste fall bli til skade for pasienten.

Intensivsykepleiens historie Utviklingen innenfor intensivsykepleie har fulgt den medisinske utviklingen og utviklingen av sykehusmiljøet. Etter andre verdenskrig ble behandlingstilbudet til pasienter med alvorlige sykdommer og skader stadig forbedret, med utvikling av mer avanserte medisinske behandlingstiltak og teknisk utstyr som muliggjorde bedre diagnostisering og behandling. Sykehusene kunne gi behandlingstilbud til pasienter som var i en livstruende tilstand, enten på grunn av følgene av sykdom eller skade eller på grunn av selve behandlingen. Denne typen pasienter ble mer ressurskrevende, og det ble hensiktsmessig å samle dem som hadde spesielle behov for overvåking, medisinsk behandling og sykepleie, i spesielle enheter eller spesialavdelinger. Sentrale faktorer i intensivsykepleiens historie er utviklingen av kirurgi og anestesi, utviklingen av behandling av koronar hjertesykdom og utviklingen av respiratoren.

Utviklingen av kirurgi og anestesi Allerede på Florence Nightingales tid (1820– 1910) var det vanlig å samle pasienter etter operative inngrep i såkalte recoveryrom nær operasjonsavdelingen for å overvåke dem umiddelbart etter inngrepet. En var kjent med risikoen for postoperative komplikasjoner. Utviklingen av recoveryenheter eller postoperative avdelinger eksploderte i 1950- og 1960årene, da mer avansert kirurgi og anestesi gjorde det mulig å utføre større og mer kompliserte operasjoner, med tilsvarende større risiko for komplikasjoner. På grunn av inadekvat postoperativ observasjon, spesielt med henblikk på respirasjon og sirkulasjon, fikk en stor andel av disse pasientene komplikasjoner postoperativt, og sengepostene hadde ikke kapasitet til å ivareta deres behov. Erfaring viste at en kunne redusere mortaliteten ved å samle 2 Intensivsykepleierens funksjon og ansvar 43

disse pasientene i enheter med riktig utstyr og et tilstrekkelig antall sykepleiere som var kontinuerlig til stede hos dem, som observerte deres vitale funksjoner, og som kunne kompensere for svikt i disse funksjonene og betjene det tekniske utstyret (13, 14).

trakealtube. Denne behandlingen ga positive resultater, og dermed ble respiratoren utviklet. Respiratorbehandling var en ressurskrevende behandling som krevde kontinuerlig overvåking av pasienten. Pasientene ble derfor samlet i intensivavdelinger (13, 16).

Utviklingen av behandling av koronar hjertesykdom

Kontinuerlig overvåking av pasienten

Utviklingen av antibiotika, bedre hygieniske levevilkår og høyere levestandard førte til at helseproblemene blant befolkningen i den vestlige verden etter andre verdenskrig i stor grad ble forskjøvet fra infeksjoner til hjerte- og karsykdommer. Tidlig i 1960-årene ble det utviklet utstyr for diagnostisering av koronar sirkulasjonssvikt. Ved hjelp av elektrokardiografi (EKG) kunne en kontinuerlig monitorere pasientens hjerterytme, og ekstrakorporal hjerte-lungeredning og defibrillering gjorde det mulig å behandle pasienter med ventrikkelflimmer og sirkulasjonsstans. Også slike pasienter fant en det gunstig å samle i spesielle enheter, hjerte­ overvåkingsavdelinger, der de ble kontinuerlig overvåket og fulgt opp av sykepleiere. Tidlig observasjon og start av riktig behandling viste seg å være avgjørende for behandlingsresultatet. Hjerteovervåkingsavdelinger var de første avdelingene som utviklet intensivsykepleie som en spesialitet, og regnes av mange for å være de første intensivavdelinger (13, 15, 16, 17).

Erfaring viste at recovery- og hjerteovervåkingsavdelinger, med sykepleierens nærhet til pasienten, sykepleierens oversikt over pasientens situasjon og høyere sykepleierratio per pasient, bidro positivt til behandlingsresultatene, og i 1960-årene ble det opprettet spesielle intensivavdelinger. En innså at flere kategorier av kritisk syke hadde behov for kontinuerlig hemodynamisk overvåking, respiratorbehandling og intensivsykepleie (13).

Utviklingen av respiratoren Polioepidemien i 1940- og 1950-årene bidro til fortgang i utviklingen av respiratoren. Ekstern mekanisk ventilasjon, såkalt jernlunge, var utviklet i 1920-årene og ble brukt i behandling av poliopasienter, men det store antall smittede under epidemien førte til mangel på jernlunger. For å redde pasientene ble det forsøkt med overtrykksventilering av pasientens lunger via 44 Dag-Gunnar Stubberud

Intensivsykepleiens fokus Intensivsykepleien var fra starten dominert av den medisinske og tekniske kunnskapstradisjonen. På den tiden hadde det naturvitenskapelige og positivistiske menneskesynet stor innflytelse i sykepleien. Oppfatningen var at det var mangel på medisinske kunnskaper i den praktiske pasientsituasjonen, og at det var viktig at sykepleiere utviklet seg på dette området. Det var stort sett leger som underviste sykepleierne. Faget hadde, på lik linje med medisinen, et delt fokus ved at en skilte mellom kirurgisk og medisinsk intensivsykepleie. Etter hvert meldte det seg et behov for å klargjøre hovedfokus og forståelsen av selve sykepleiefaget i intensivsykepleien. Faget skulle ta utgangspunkt i en helhetsforståelse og ikke bare være konsentrert om pasientens organsvikt og fysiske behov. Intensivsykepleieren skulle også være bevisst på pasientens egen opplevelse av sin sykdomssituasjon.

Faget skulle ikke være styrt av sykdomsklassifisering, men ta utgangspunkt i sykdommens alvorlighetsgrad, og intensivsykepleieren skulle ivareta pasienter i alle aldersgrupper med både kirurgiske og medisinske diagnoser (13, 15). Norsk Sykepleierforbund (NSF) var skeptisk til for stor grad av spesialisering innenfor sykepleiefaget, av frykt for å miste helheten i faget. På sitt landsmøte i 1985 behandlet NSF en omfattende innstilling om spesialisering, som la vekt på fellestrekkene i sykepleierfunksjonen, og ikke den subspesialiserte jobbkompetansen. Forbundet bestemte derfor at grunnlaget for spesialisering skulle være (18) • behov knyttet til sykepleiens målgruppe eller arbeidsområde, som at pasientens sykdomstilstand og pasientens svikt i vitale funksjoner er så komplisert at videre studier utover grunnutdanningen er nødvendig for å kunne ivareta pasientens behov for og krav til sykepleie • at sykepleieren må kunne betjene avansert teknisk utstyr NSF definerte da intensivsykepleie som et slikt område (18, 19). For å fremme og utvikle intensivsykepleiefaget organiserte intensivsykepleierne seg, og i 1979 ble Norsk Sykepleierforbunds lands­ gruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS) opprettet. N ­ SFLIS er i dag en av Norsk Sykepleier­ forbunds største faggrupper.

Sykepleiesituasjoner i intensivsykepleien Intensivsykepleierens hverdag preges av intensitet, krav om stor grad av årvåkenhet, presisjon og evne til å prioritere. Tempoet er ofte

høyt, og arbeidet er komplekst og mangfoldig, med varierende situasjoner som skifter raskt, og med stor bredde i pasientkategorien. Pasientsituasjonene vil være forskjellige og stiller ulike krav til intensivsykepleierens kompetanse for å ivareta pasientens behov. Kirkevold (20) skiller mellom fire ulike kategorier av sykepleiesituasjoner: akuttsituasjoner, proble­ matiske situasjoner, ikke-problematiske situa­ sjoner og problemidentifiserende situasjoner. Inndelingen viser at situasjonene er flertydige og forutsetter ulik tilnærming og kompetanse. Situasjonene vil være forskjellige med hensyn til hvordan intensivsykepleieren foretar kliniske vurderinger og beslutninger, tiden hun eller han har til rådighet til å foreta kliniske beslutninger og gjennomføre den nødvendige intervensjonen, kravene i selve situasjonen og hvilke typer intervensjoner situasjonen krever av intensivsykepleieren. De sykepleiesituasjonene intensivsykepleieren møter i sin hverdag, er i stor utstrekning akuttsituasjoner, problematiske situasjoner og problemidentifiserende situasjoner.

Akuttsituasjoner Akuttsituasjoner er preget av uoversiktlighet og kompleksitet; de oppstår uventet og brått, de er avgrenset i tid og ofte dramatiske. Evne til raske beslutninger og rask handling er avgjørende for utfallet av situasjonen, det vil si om pasienten skal overleve, unngå skade eller få alvorlig men. Det som karakteriserer kompetansen i slike situasjoner, er at den er av medisinsk karakter. Handlingene er basert på intensivsykepleierens egen tolkning av situasjonen, og målet er å sikre liv og å forebygge komplikasjoner. Det blir hevdet at denne delen av sykepleiepraksis er oversett og undervurdert fordi den i stor grad overlapper medisinsk praksis (20, 21). 2 Intensivsykepleierens funksjon og ansvar 45

Akuttsituasjoner kan være • at pasienten blir innlagt i akuttmottak med alvorlig skade eller kritisk sykdom • at pasienten plutselig får respirasjons- og/ eller sirkulasjonsstans i intensivavdelingen • at pasienten raskt blir flyttet fra sengepost til intensivavdeling på grunn av akutt alvorlig svikt i vitale organfunksjoner • at pasienten plutselig får en livstruende blødning etter et operativt inngrep

Problematiske situasjoner Problematiske situasjoner er karakterisert ved at de er uklare eller ikke-definerte, men ikke akutte. Det kan være ulike sider ved situasjonen som er problematiske, som spørsmålet om hva som er pasientens behov. Det kan også være situasjoner der problemet er avklart, mens det er uavklart hva som er den beste sykepleien i situasjonen. Problematiske situasjoner kan også være situasjoner der pasientens tilstand er ustabil eller ikke utvikler seg slik en forventer ut fra tidligere erfaring. Det er også situasjoner der målet er uklart (20). Problematiske situasjoner kan være • at pasienten utvikler respirasjonssvikt og/ eller kardiovaskulær svikt over tid på grunn av et operativt inngrep eller kritisk sykdom • at pasienten blir innlagt i intensivavdelingen med organsvikt, og at tilstanden ikke bedrer seg tross medisinsk behandling og intensivsykepleie • at pasienten får delirium på grunn av sykdom og behandling, og problemet er hvordan en skal utføre helsehjelp på den beste terapeutiske måten for pasienten Problematiske situasjoner kan også være start og avslutning av livsforlengende behandling, 46 Dag-Gunnar Stubberud

der det er spørsmål om pasienten er tjent med den behandlingen som utføres eller vurderes igangsatt.

Problemidentifiserende situasjoner Problemidentifiserende situasjoner er sykepleiesituasjoner der det forebyggende aspektet er vesentlig i situasjonen, der intensivsykepleieren søker å identifisere mulige problemer før de oppstår eller utvikler seg til å bli alvorlige problemsituasjoner (20). For intensivsykepleieren kan problematiske situasjoner innebære • å forebygge infeksjon ved å unngå kontaminering av intravaskulære katetre • å forebygge utvikling av kognitiv og nevromuskulær svikt hos en intensivpasient • å forebygge lungekomplikasjoner ved respiratorbehandling • å forebygge negative stressituasjoner hos en pasient som er utsatt for å utvikle delirium

Funksjons- og ansvarsområder Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder kan defineres som todelt: direkte pasientrettet arbeid og indirekte pasientrettet arbeid (se tabell 2.1). Temaet for denne boka er først og fremst intensivsykepleierens direkte pasientrettede funksjon og ansvar. Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder omfatter rehabilitering, forebyg­ ging, behandling, lindring, palliasjon, undervis­ ning og veiledning, forskning, kvalitetsarbeid, administrasjon og ledelse (22). Den undervisende og veiledende funksjonen, det vil si intensivsykepleierens pedagogiske funksjon, kan beskrives som undervisning og veiledning til pasienter, pårørende, studenter og personale. Vi har valgt å definere undervisning og veiled-

Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.