Åpningsspørsmål • Er frihet det å kunne gjøre akkurat hva man vil? • Kan den enes frihet bli den andres ufrihet? • Hvilken verdi vil du sette høyest av frihet og likhet?
De fleste mennesker vil være enige om at frihet er en positiv verdi både for oss selv og for samfunnet vårt. Moderne historie har i stor grad vært en kamp for større frihet. Den har vært en kamp mot tvang og for politiske rettigheter. Men når vi i filosofien skiller mellom positiv og negativ frihet, har dette en noe annen betydning. Positiv frihet er friheten til å kunne gjøre noe, som for eksempel å stemme ved valg eller bevege seg fritt omkring. Negativ frihet er friheten fra å oppleve slike ting som vi helst vil unngå, som for eksempel undertrykkelse og overgrep. Frihet er med andre ord et viktig begrep i politisk filosofi. Ofte blir frihet satt opp mot begrepet «likhet». Befinner man seg på høyresiden politisk, vil man tenke at størst mulig grad av frihet er et gode i et samfunn, og at et krav om større likhet kan virke undertrykkende på den enkeltes selvutfoldelse. Dette er for eksempel tilfellet i liberalismen, som setter individets rettigheter foran alt annet. Anarkister, på sin side, ser alle påbud ovenfra som et overgrep mot den enkeltes frihet og avviser derfor statsmakten fullstendig. Venstresiden i politikken vil derimot hevde at stor grad av frihet i et samfunn kan føre til den sterkestes rett og dermed større ulikhet. Slik blir noen mennesker ufrie. Dette er for eksempel tilfellet i kommunismen, som har stor tro på at fellesskapet og de kollektive løsningene skal viske bort urettferdige forskjeller blant folk. For kommunister er likhet viktigere enn frihet. Satt ut i livet har likevel også kommunismen ført til stor grad av ufrihet. I den eksistensialistiske filosofien fra siste halvdel av 1900-tallet blir frihetsbegrepet nærmest noe negativt. Eksistensialistene fastslår at vi mennesker alltid er frie til å handle som vi vil, og at vi ikke kan velge bort denne friheten. «Mennesket er dømt til å være fritt», skriver filosofen Jean-Paul Sartre. Friheten medfører at vi hele tiden må ta et valg, og alle disse valgmulighetene gir oss angst for å velge feil. Siden mennesket har fri vilje, har vi alltid et valg, og derfor må vi også stå ansvarlige for de valgene vi har tatt i ettertid. Spørsmålet om menneskets frie vilje står sentralt i filosofihistorien. Moralfilosofien forutsetter at vi har fri vilje. Skal man kunne bedømme
120
TEKSTSAMLING • tema 4: Hva er frihet?
04Tema4TekstsamlHistorie&filosofi.indd 120
26.04.11 22.16