Globus7samfbm blabok

Ivar Libæk Trude Mathiesen Rolf Mikkelsen Øivind Stenersen

GLOBUS Ny utgave

SAMFUNNSFAG Elevbok • Bokmål

01_Globus7SamfunnElev.indd 1

7 16.09.14 08:21

© CAPPELEN DAMM AS, 2008 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Globus 5–7 følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget samfunnsfag og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn.

Hovedillustratører: Dag Frognes Kartillustrasjoner: John Arne Eidsmo Omslagsfoto: Scanpix/Corbis (øverst), Scanpix/Corbis/Yann Arthus-Bertrand (midten/nederst) Omslagsdesign: Mia Wang-Norderud Grafisk formgiving: Capella Media AS Forlagsredaktør: Carl Johan Hatteland Trykking/innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2014 Utgave 1 Opplag 7 ISBN 978-82-02-26709-4 www.cdu.no globus.cdu.no

01_Globus7SamfunnElev.indd 2

16.09.14 08:21

Innhold SAMFUNNSKUNNSKAP 1 Identitet og kultur.................................................... 4 2 Rusmidler.................................................................18 3 Internasjonalt samarbeid .....................................32

HISTORIE 4 Renessanse og opplysningstid..............................52 5 Oppdagelsesreiser og kulturmøter....................78 6 Svartedauden forandret Norge.........................108 7 Danmark og Norge i union 1537–1814..........126 8 Kildene forteller – historikeren i arbeid.........152

GEOGRAFI 9 Jorda vi bor på.......................................................162 10 Natur og landskap................................................170 11 Bosetting, flytting og flukt...................................182 12 Likheter og forskjeller på jorda.........................198 13 Verdensdelene og utvalgte land.........................212 Stikkordregister...........................................................268

”

1 Identitet og kultur

Tenke sjæl og mene. Måtte stå for det du sa Ikke vri deg unna, ikke være likeglad Ikke late som du ikke mente det du sa Ikke si som andre Du må tenke sjæl

”

Trond Viggo Torgersen

4

I dette kapitlet skal du lære • hva vi mener med identitet • hva som er med på å forme vår identitet • hva vi mener med kultur • hvordan kultur kan forandre seg

Identitet og kultur

Hvordan blir vi akkurat slik som vi blir? Dette spørsmålet er det mange som undrer seg over. Det er ikke noe enkelt svar på det, men vi vet noe. Vi har med oss en arv fra foreldrene våre, noe som ligger bestemt i oss, og som er med på å gjøre oss til akkurat den vi er. Men andre forhold, miljøet rundt oss, er også viktige. Det har blant annet mye å si hvordan vi møter og har det sammen med andre mennesker. Kulturen vår – våre verdier, vaner og kunnskaper – er også med på å gjøre oss til akkurat den vi er.

Identitet Alle mennesker har noe som gjør dem til akkurat den personen de er. De har noen trekk eller kjennetegn som gjør at de er forskjellige fra alle andre. Dette kaller vi et menneskes identitet. Alle har sin egen identitet, det fins ingen mennesker som er helt like. Å ha en egen identitet vil si å kjenne seg selv og vite hva man står for. For at vi skal danne vår egen identitet, må vi lære å skille mellom det som er oss selv, og det som er rundt oss. Andre mennesker har følelser, tanker og meninger som er forskjellige fra våre egne. De har sin egen identitet.

Alle mennesker har sin egen identitet.

Det betyr at hver person er helt spesiell.

Identitet handler om hvordan du forstår deg selv.

5

­

Identiteten formes når vi deltar i samfunnet rundt oss.

Hvordan identitet formes Både arv og miljø former identiteten vår.

Familien og andre vi møter, er med på å forme identiteten vår.

6

Det er mange forhold som er med på å forme et menneskes identitet. Et av forholdene er arven vi har med fra foreldrene våre – det som ligger bestemt i oss fra før vi ble født. Miljø er et annet viktig forhold som er med på å forme identiteten vår. Med miljø mener vi det som skjer når vi møter andre mennesker og tar del i samfunnet rundt oss.

I de første leveårene er familien aller viktigst for oss.

Familien skal gi oss mat, klær og omsorg, og lære oss hva som er viktig når vi skal ut i verden. Dette er de første opplevelsene som er med på å forme vår identitet.

Etter hvert treffer vi flere mennesker og opplever andre ting. Nabolaget, hjemstedet vårt, lek med andre barn, samvær med voksne, barnehage, skole og fritidsaktiviteter er noen eksempler på opplevelser som

Identitet og kultur

­

Vi må gjøre egne valg for å finne ut hvem vi er.

er med på å forme identiteten vår når vi blir eldre. Vi lærer at vi har noe som gjør oss lik de andre rundt oss, og noe som er forskjellig. Vi føler oss ganske like noen av dem vi møter, og vi føler oss veldig forskjellige fra andre. Vi finner grupper av mennesker som vi hører sammen med. Slik lærer vi stadig mer om hvem vi er.

Identiteten vår formes og utvikles hele livet.

Identiteten vår formes og utvikles hele livet.

Ungdomstiden Et menneske må gjøre valg i mange situasjoner – hele livet. Noen velger å synge i kor, andre går langrenn.

Noen går i kirken, andre gjør ikke det. Noen kjøper dyre klær, andre bruker lite penger på klær. Noen velger å utdanne seg til snekker, andre utdanner seg til sykepleier. De valgene vi gjør, former identiteten vår og legger grunnlaget for valg vi skal gjøre seinere.

I ungdomstiden er det vanlig å frigjøre seg mer fra familien sin. Mange protesterer på det foreldrene sier, og er kritiske til deres synspunkter. Ungdom vil gjøre egne valg, danne egne meninger og skape sitt eget liv.

Dette er nødvendig for å finne ut hvem man er, og å skape seg sin egen identitet.

Valg vi gjør, former identiteten vår.

Ungdom frigjør seg mer fra familien sin. De vil skape sin egen identitet.

7

Seksuell identitet Identiteten vår handler også om kjærlighet og seksualitet.

De som blir forelsket i personer av motsatt kjønn, er heterofile.

8

En del av et menneskes identitet handler om forelskelse, kjærlighet og seksualitet. Forelskelser er en del av ungdomstiden. De gjør inntrykk på oss fordi det er så sterke følelser som settes i sving. Hvis forelskelsen blir gjengjeldt, kan man føle seg nesten beruset av lykke.

Hvis det motsatte er tilfellet, kan livet kjennes fryktelig trist og grått. Du kan bli såret fordi noen andre «tar» den du er forelsket i, men du kan også være den som sårer en annens følelser på denne måten. En del av veien mot å bli voksen er å gjennomleve forelskelser og skuffelser i ungdommen. På den måten lærer du deg selv og dine egne følelser å kjenne og finner ut enda mer om hvem du er.

De fleste mennesker blir forelsket i personer av motsatt kjønn. Det kaller vi å være heterofil. Noen blir forelsket i personer av samme kjønn, og det kaller vi å være homofil. Lesbisk er et ord vi bruker om homofile kvinner.

Identitet og kultur Det kan være vanskelig for dem som finner ut at de er homofile. Mange tenker at de skal stifte familie når de blir voksne. Disse tankene blir en del av deres identitet. Å oppdage at man er homofil, gjør at man må tenke gjennom mange ting på nytt. Det kan bety mye for hvordan man forstår seg selv og sin egen identitet.

De som blir forelsket i personer av samme kjønn, er homofile.

Samliv og familie Den seksuelle identiteten vår får betydning for livet vårt som voksne. Mange finner en de blir glad i, og som de ønsker å leve sammen med. Det gjelder både heterofile og homofile.

Voksne mennesker som ønsker å leve sammen, kan innrette seg på forskjellige måter. Noen velger å være samboere, andre velger å gifte seg i kirken eller å gifte seg borgerlig.

I dag kan homofile og lesbiske par inngå partnerskap.

Det er nesten det samme som et giftermål, men det er litt ulike regler for heterofile ekteskap og homofile partnerskap. Homofile har til nå ikke hatt lov til å gifte seg i kirken. Det pågår en diskusjon om dette fordi mange mener at også homofile skal ha rett til å bli viet i kirken.

Familier kan være ulike på mange måter, men familier har også mange likheter. Noen oppgaver er viktige i alle familier uansett hvordan de er satt sammen. De fleste familier består av voksne og

. . .. . . . . . s te d u a .. . . . .

Vis t........

• Homofile kan gifte seg i kirken i Nederland, Belgia, Spania, Canada og Sør-Afrika.

Den seksuelle identiteten vår får betydning for livet vårt som voksne.

Homofile kan inngå partnerskap.

­

Wenche Lowzow og Karen­Christine «Kim» Friele var de første kvinnene i Norge som inngikk partnerskap.

Det skjedde i 1993.

• I Norge vedtok Stortinget i 2008 en felles ekteskapslov som gir homofile de samme rettighetene som heterofile.

9

barn, og barneoppdragelse er en av disse viktige familieoppgavene.

Til nå har ikke homofile par fått lov til å adoptere barn, men denne saken blir også diskutert mye. Noen barn vokser likevel opp med homofile foreldre. Det hender at folk lever i et heterofilt forhold og får barn, og at de siden oppdager at de er homofile.

Kultur Alle samfunn har sin egen kultur.

Kultur består av verdier, vaner og kunnskaper.

Barn lærer samfunnets kultur av de eldre.

Verdier, vaner og kunnskaper vi har felles, blir en del av identiteten vår.

Alle samfunn har sin kultur. Kultur er noe som mennesker har skapt. Kultur er ikke medfødt; det er noe vi lærer når vi vokser opp i et samfunn. Kultur består av verdier, vaner og kunnskaper. Med verdier mener vi at folk innen en kultur har ganske like oppfatninger av hva som er riktig og galt. Med vaner mener vi at folk innen en kultur har ganske lik oppfatning av hvordan de pleier å gjøre ting, og hvordan det er best å gjøre dem. En del kunnskap er også felles i en kultur.

Folk innen samme kultur har ofte ganske lik oppfatning av hva som er viktig å vite og lære.

Barn lærer å kjenne samfunnets kultur av dem som er eldre. Når foreldre oppdrar barna sine, lærer de dem mye om kulturen i det samfunnet de vokser opp i. De verdiene, vanene og kunnskapene vi vokser opp med, fester seg veldig godt i oss og blir en del av vår identitet. Hvis vi flytter til et annet land med en annen kultur, glemmer vi ikke kulturen vi hadde med oss fra hjemlandet vårt.

Vi sa at kultur handler om verdier, vaner og kunnskaper. Det er ganske mye som hører inn under disse tre ordene. Når vi snakker om kultur i

10

Identitet og kultur dagliglivet, tenker vi ofte på matvaner, klær, musikk, teater, litteratur, sport, normer, lover, språk, religion, tradisjoner, ritualer, byggeskikk, viktige personer, barneoppdragelse og utdanning. Dette er noen eksempler på hva som hører inn under ordet kultur.

F

akta om..

...........

Noen eksempler på kultur er musikk, klær, mat og litteratur.

. . . . . .. . . . . ....

Nordmenn i Amerika Den 4. juli 1825 la et skip fra kai i Stavanger.

Om bord var det 52 passasjerer. 9. oktober la skipet til kai i New York. Dette var de første nordmennene som utvandret til Amerika. 40 år seinere hadde nesten ­ 78 000 nordmenn gjort det samme. De fleste av disse var fra fjordene i Vest-Norge og fra fjellbygdene i Øst-Norge. Etter hvert dro flere og flere, og til sammen regner vi med at 900 000 nordmenn utvandret til Amerika. I Europa var det bare Irland som hadde større utvandring enn Norge.

I dag bor det mer enn 4,5 millioner statsborgere i USA som har norsk opprinnelse.Vi sier at de er norskamerikanere. Minnesota og NordDakota er de stedene som har flest norskamerikanere.

På begynnelsen av 1900-tallet hadde mer enn 1 million amerikanere norsk som førstespråk, og det var mange norskspråklige aviser i USA. I mer enn 3000 kirker var norsk det eneste språket i

gudstjenesten. I dag snakker omtrent 80 000 amerikanere norsk hjemme.

16. januar 1895 ble foreningen Sons of Norway stiftet. Foreningen skulle virke som et forsikringsselskap for medlemmene i vanskelige tider, men skulle også bevare og fremme norsk kultur i det amerikanske samfunnet. Sons of Norway er i dag den største norske foreningen utenfor Norge. De arrangerer blant annet leirskoler der barn kan lære norsk og lære om norsk kultur gjennom lek, vennskap og ulike aktiviteter. De arrangerer også skikonkurranser, norsk høstfest og mye mer.

11

Kultur i ulike land

­

Vi har ulike ritualer når vi begraver våre døde.

Dette bildet er fra India.

­

I dagens samfunn møter vi mange ulike kulturer. Det gjør at vi møter mennesker med andre klesdrakter og andre matvaner. Dette bildet er fra Oslo.

­

Vi organiserer måltider på forskjellige måter.

Dette bildet er fra Etiopia.

V

isste du a

t........

.. . . . .. . . . . ....

• I Kina betyr smatting og slurping mens du spiser at du setter pris på måltidet.

Etterpå kan du rape tilfreds.

• I mange europeiske land takker man ikke for maten, men ønsker heller godt måltid.

12

• Det er ikke vanlig å håndhilse i mange latinske land. Man gir heller et kyss på kinnet.

• Det er ikke vanlig å være dus med lærere i for eksempel Frankrike.

Identitet og kultur

­

Vi har ulike oppfatninger om hva teater er. Bildet til venstre er fra Peking­operaen, og bildet til høyre er fra en forestilling på et teater i Oslo.

­

Vi har ulike måter å feire høytider og andre fest­ dager på. I Brasil har de et årlig karneval, og i Norge går vi i tog for å feire vår ­nasjonaldag.

13

Kultur til ulike tider Kulturen forandrer seg med tiden.

Bildene viser to familie­ situasjoner. Det ene bildet er fra ca. 1920. Det andre er fra 2005.

14

Etter som tiden går, forandrer samfunnet seg. Det gjør at kulturen også forandrer seg over tid. De klærne vi bruker i dag, var ikke vanlige å bruke for hundre år siden. Barn leker andre leker i dag enn for hundre år siden. Dette er eksempler som viser at kulturen i et samfunn endrer seg med årene.

Identitet og kultur Påvirkning fra andre kulturer I vår tid er det mange som reiser til utlandet og opplever andre kulturer. Det kommer folk fra andre land og bosetter seg i Norge, og vi får innblikk i andre kulturer gjennom media. Dette gjør at vi blir påvirket av andre kulturer. Ting som tidligere tilhørte en annen kultur, kan etter hvert bli en del av vår kultur.

Vi blir påvirket av andre kulturer.

­

Varene i en butikkhylle viser at vi blir påvirket av forskjellige kulturer.

15

Ungdomskultur Ungdom er en gruppe i samfunnet.

Det fins ulike ungdomskulturer.

V

isste du a

I dag ser vi på ungdom som en egen gruppe i samfunnet. Tidligere var man barn til man ble konfirmert. Etter det ble man regnet som voksen og måtte ut i arbeid.

For omtrent seksti år siden begynte man å regne ungdom som en egen gruppe. Folk fikk mer penger og hadde råd til å la barna få lengre utdanning. Ungdom fikk mer tid sammen med andre på sin egen alder fordi de ikke trengte å arbeide slik som før. Dette gjorde at det utviklet seg en egen ungdomskultur.

I dag fins det ikke én, men mange ulike ungdomskulturer. Ungdom søker sammen i grupper med andre som har samme interesser og samme syn på mange ting. I ulike ungdomsgrupper kan kulturen være ganske forskjellig.

.. . . . .. . . . . t............

• I Norge tenker vi ofte på ungdom som tenåringer (13–19 år), og at ungdomstiden er tiden mellom barn og voksen.

16

• FN definerer ungdom som mennesker mellom 15 og 24 år, selv om barnerettighetene gjelder til du er 18 år.

• Ca. hvert femte menneske i verden er ungdom.

• Ca. 60 % av verdens ungdom bor i Asia.

Identitet og kultur

Oppgaver 1 Hva mener vi med et menneskes

identitet?

2 Forklar ordene arv og miljø.

3 Hvem er de første som er med på å

forme vår identitet?

4 Hva mener vi med seksuell

identitet?

5 Hvordan lærer barn samfunnets

kultur?

6 Nevn fem eksempler på hva vi

mener med kultur i dagliglivet.

7 Hvorfor fantes det ikke en egen

ungdomskultur tidligere?

8 Skriv en faktatekst om hva som

former et menneskes identitet.

9 Beskriv din egen identitet. Fortell,

skriv dikt eller tegn.

10 Rollespill: Lag en situasjon som

viser at ungdom vil løsrive seg fra familien sin.

11 Lag en plakat med tekst og bilder.

Den skal vise noen av valgene ungdom må ta, og som får betydning for identiteten.

12 Diskuter eller lag rollespill:

Hvordan tror dere det er å oppdage at man er homofil?

Hvilke reaksjoner kan man møte i samfunnet?

13 Hva forbinder du med norsk

kultur? Lag en bildepresentasjon.

Bruk gjerne stikkordene på s. 11 som utgangspunkt.

14 Lag en bildepresentasjon som viser

ulike ungdomskulturer.

15 Gå inn på globus.cdu.no. Løs

oppgavene til dette kapitlet.

16 Forklar hva vi mener med

setningen: «Vår seksuelle identitet får betydning for vårt liv som voksne.»

17 Skriv et dikt om forelskelse.

18 Intervju: Kultur i forandring.

Intervju med en eldre person.

19 Lag en presentasjon av en kultur

fra et annet land.

17

01_Globus7SamfunnElev.indd 17

16.09.14 08:21

”

2 Rusmidler

Ikkje så godt som dei seier er øl for manne-ætt.

Di meir du drikk, di mindre vit mun du i hausen hava.

Fra Håvamål

18

I dette kapitlet skal du lære • hva rus, rusmidler og avhengighet er • hvilke rusmidler som fins • hvilke skadevirkninger rusmidler kan ha • forskjellen på lovlige og ulovlige rusmidler • forskjellen på bruk og misbruk av rusmidler

­

”

Bilde av kombinertløpere under hopprennet i vinterOL i Oslo i 1952.

Rusmidler Det fins ulike rusmidler, både lovlige og ulovlige.

Med rusmidler mener vi tobakk, alkohol og narkotika. De inneholder stoffer som kan være skadelige for kroppen, og stoffer som kan påvirke kroppen slik at vi blir avhengige av dem. Det er forskjell på bruk og misbruk av rusmidler. Misbruk av rusmidler fører til skader på mennesker og er dyrt for samfunnet.

Rus, rusmidler og avhengighet Å være ruset betyr at man er i en stemning der man føler seg oppløftet. Det er stoffer i hjernen som gjør at vi får denne spesielle følelsen. Det fins både positive og negative former for rus. Spesielle opplevelser kan gi oss en følelse av å være i en rus. Musikk, flott natur, fallskjermhopping og samvær med mennesker og dyr er eksempler som kan gi slike opplevelser. Men rus kan også framkalles ved hjelp av kjemiske eller giftige stoffer. Når vi snakker om rusmidler til daglig, er det oftest disse rusgiftene vi mener. Tobakk, alkohol og narkotika blir regnet som rusgifter. Felles for dem er at de inneholder stoffer som påvirker kroppen vår på ulike måter. Å være avhengig betyr at kroppen gir sterke signaler om at den vil ha stoffet.

Det fins både positive og negative former for rus.

Tobakk, alkohol og narkotika er rusgifter.

Tobakk Tobakk kommer fra tobakksplanten. Bladene på tobakksplanten blir tørket og malt opp for å lage ulike tobakksprodukter. Sigaretter, sigarer og snus er framstilt av tobakk.

Sigaretter, sigarer og snus er framstilt av tobakk.

19

­

Tobakksbonde fra Cuba.

Tobakk inneholder mange stoffer som er skadelige for kroppen.

Tobakk inneholder en sterk gift som heter nikotin.

Nikotin er en gift som gjør at vi kan bli avhengige av tobakk.

20

Røyk Det har lenge vært kjent at tobakksrøyk er skadelig for helsen, men i dag vet vi enda mer om det enn vi gjorde tidligere. Likevel er det mange som røyker. I 2006 røykte omtrent én av fire voksne mennesker i Norge hver dag. Blant unge mellom 16 og 24 år var det omtrent én av fem som røykte daglig i 2006.

I tobakksrøyk fins det omtrent 4000 ulike stoffer.

Mange av stoffene kan gi helseskader. Tobakk inneholder blant annet en sterk gift som heter nikotin. Første gangen man røyker, kan man bli svimmel, kvalm og få brekninger. Det er fordi kroppen reagerer mot giften.

Hvis man fortsetter å røyke, venner kroppen seg til nikotinen, og man blir fort avhengig av det. Å være avhengig av noe betyr at man føler at man må ha det. De

Rusmidler som har blitt avhengige, syns ofte det er vanskelig å slutte.

Avhengigheten er ofte sterkere enn fornuften. Mange røykere sier: «Det letteste hadde vært å la være å begynne.»

Tobakksrøyk inneholder også andre stoffer enn nikotin som er skadelige for kroppen, blant annet tjære og CO2. Omtrent 40 av stoffene som fins i tobakk, kan føre til at en som røyker, lettere får kreft.

Passiv røyking Passiv røyking betyr at man puster inn luft som er forurenset av tobakksrøyk. En som blir utsatt for passiv røyking, kan få i seg mange av de samme skadelige stoffene som den som røyker, og passiv røyking kan føre til mange av de samme helseskadene som røyking.

Dessuten syns mange at passiv røyking er ubehagelig.

Noen får sår hals, irriterte øyne, hodepine eller syns det er tungt å puste. Passiv røyking er særlig skadelig for små barn. Røyken gjør at lungene deres fungerer dårligere, og de kan lettere bli syke.

F

Passiv røyking betyr å puste inn andres røyk.

Passiv røyking er skadelig, spesielt for små barn.

. . . .. . . . . . .................

akta om.

Helseskader ved røyking Når man røyker, får man • dårligere lungekapasitet (kondis) • lettere infeksjoner i luftveiene • mindre pen hud • misfarging av tennene • vond lukt av hår, hud og klær • dårlig ånde • nedsatt evne til lukt og smak

Når man har røykt lenge, ­ har man økt risiko for å få • bronkitt • lungekreft • strupekreft • hjerteinfarkt • hjerneslag • lungesykdommen KOLS

21

Snus Snus er lagd av tobakk og inneholder nikotin.

Snus er vane­ dannende og skadelig for helsa.

­

Det blir lagd bokser som ser ut slik at jenter skal bli fristet til å kjøpe snus.

22

Snus er lagd av finmalt tobakk og inneholder både nikotin og mange andre helseskadelige stoffer.

Nikotinen i snusen blir tatt opp i blodet gjennom slimhinnene i munnen og ført rundt i kroppen. Når man snuser, får man i seg mer nikotin enn det er i en sigarett.

De som bruker snus, legger det oftest i en klump under overleppa. Tennene kan bli misfarget av snus, og tannkjøttet trekker seg tilbake slik at man lettere kan få hull i tennene. Kjøttet i munnhulen blir ofte rødt og irritert, og etter hvert kan det bli rynkete og gulbrunt og få sår og sprekker.

De som bruker snus, har større sjanse for å skade muskler og skjelett, spesielt når de trener. Det tar også lengre tid å bli bra hvis man har blitt skadet, fordi snusen virker slik at musklene får mindre blod enn de trenger.

Omtrent én av tjue voksne bruker snus, og flesteparten av dem er unge menn.

Rusmidler Hva sier norsk lov?

Tobakk er et lovlig rusmiddel, men sykdommer og skader som folk får på grunn av tobakksbruk, koster samfunnet mange penger hvert år. Det beste er at folk holder seg friske og sunne. Derfor har Stortinget vedtatt flere lover som handler om tobakk. Dette er de viktigste: • Man må være 18 år for å kjøpe tobakk.

• Det er forbudt å selge tobakk fra automater.

• Det skal være røykfritt i åpne restauranter og kafeer i kjøpesentre, kinoer, teatre og flyplasser.

• Alle har krav på røykfri kantine eller røykfritt spiserom.

• Det er forbudt å reklamere for tobakk og tobakksprodukter.

• Alle tobakksprodukter skal merkes med en advarsel som forteller at bruk av tobakk er skadelig.

• På sigarettpakker skal det stå hvor mye nikotin og tjære en sigarett inneholder.

• Det skal ikke røykes inne i lokaler som brukes til skole og barnehage.

Det beste er om det er røykeforbud ute også, slik at barn oppholder seg i helt røykfrie miljøer.

Man må være 18 år for å kjøpe tobakk.

Det er forbudt å røyke i restauranter og kafeer.

Det er forbudt å reklamere for tobakksprodukter.

­

Tidligere var det tillatt å ­reklamere for tobakksprodukter.

23

Informasjon I samfunnet får vi informasjon om at tobakk er skadelig.

Det blir gjort mye i samfunnet for å informere om helseskadene ved bruk av tobakk. Målet er å få barn og unge til å la være å røyke, og å få så mange som mulig av dem som røyker, til å slutte.

.. . . . e . d t s . ua Vis t............

. . ..

• Tobakksplanten ble dyrket og brukt av • 8 % av kvinnelige leger og 12 % av indianerne lenge før europeerne kom til mannlige leger røyker.

Amerika i 1492. Ordet tobakk kommer • Snus er forbudt i alle EU-land, bortsett fra indianerspråket. fra i Sverige.

• Tidligere var det lov å røyke mange • Noen andre land sier også nei til snus flere steder enn det er nå, for eksempel – blant annet New Zealand, Israel, på tv, i drosjer, på arbeidsplasser og i Hongkong og Australia. møter.

24

Rusmidler

Alkohol Alkohol fins i drikkevarer som øl, vin og brennevin.

Når man drikker, blir alkoholen sugd opp i blodet gjennom magesekk og tarmer. Blodet frakter alkoholen videre til alle celler, og kroppen blir påvirket av alkoholen.

Det er alkohol i øl, vin og brennevin.

Kroppen blir påvirket av alkohol.

Bruk og misbruk Noen voksne er avholdsfolk. Det vil si at de ikke drikker alkohol. Andre drikker alkohol av og til, ved spesielle anledninger som selskaper, høytider, helger og ferier.

Noen mennesker har drukket så mye og ofte at kroppen har blitt avhengig av alkohol. De har misbrukt alkohol og har blitt alkoholikere.

WWW.MELKEVEIEN.NO

Med eller uten?

Avholdsfolk drikker ikke alkohol.

Mange voksne drikker alkohol av og til.

Man kan bli avhengig av alkohol hvis man drikker for mye eller ofte.

­

Julaften er helt spesiell for barn.

De liker deg best uten.

Hvordan vil du feire kvelden? passer det ikke med alkohol

Til bildene side 24–25: Noe informasjon skal minne oss på at det ikke alltid passer å røyke eller å drikke alkohol. Andre ganger skal informasjon få oss til å slutte å røyke eller å drikke alkohol.

En oppfordring fra Røde Kors, Blå Kors, Frelsesarmeen, Voksne for barn, Landsforeningen for barnevernsbarn, Arbeidernes edruskapsforbund, Actis-rusfeltets samarbeidsorgan, Rusfri, PAG-Stiftelsen, kommuner og AlkoKutt.

25

De som har drukket mye alkohol i lang tid, kan få alvorlige skader i kroppens indre organer. De kan også få problemer med jobb, familie og venner.

Det fins mange eksempler som viser hva misbruk av alkohol kan føre til. Mange ulykker, slagsmål og skader har skjedd fordi noen var fulle og ikke hadde kontroll på det de gjorde.

Hva sier norsk lov?

Alkohol er et lovlig rusmiddel på samme måte som tobakk. Men sykdommer og skader på grunn av alkoholmisbruk er dyrt for samfunnet. Stortinget har vedtatt lover som gjelder for kjøp, salg og bruk av alkohol: Man må være 18 år for å kjøpe alkohol.

Det er forbudt å kjøre bil når man har drukket alkohol.

F

akta om..

...........

• Sterkøl, vin og brennevin blir bare solgt på Vinmonopolet.

• Man må være 18 år for å kjøpe øl og vin.

• Man må være 20 år for å kjøpe brennevin.

• Det er forbudt å kjøre bil når man er påvirket av alkohol.

• Det er forbudt å reklamere for alkoholholdige drikker.

. . . . . .. . . . . ....

Kroppens reaksjoner på alkohol Alkohol gjør at • sansene fungerer dårligere, og man blir sløvere enn ellers. Synet påvirkes mest.

• man reagerer langsommere enn ellers.

• det blir vanskeligere å kontrollere det man gjør, fordi alkohol påvirker muskler og bevegelser.

26

• balansen blir dårligere enn ellers.

• det blir vanskeligere å kontrollere følelser og hva man sier.

• oppførselen kan forandre seg.

Rusmidler Ungdom og alkohol Selv om det er 18 års aldersgrense for å få kjøpt alkohol, vet vi at en del ungdommer starter å drikke før de er så gamle. Ungdom i dag drikker mer enn foreldrene deres gjorde da de var på samme alder. De siste årene er det særlig ungdom på 15–16 år som har begynt å drikke mer. Tidligere drakk gutter mye mer enn jenter, men nå drikker jentene nesten like mye. Jenter tåler vanligvis mindre alkohol enn gutter.

En del ungdom drikker alkohol før de er 18 år.

. . .. . . . . . s te d u a .. . . . .

Vis t........

• Når for eksempel saft eller bær • Brennevin har blitt brukt som medisin. kommer i kontakt med gjærsopp, Første gang vi vet at det skjedde, omdanner gjæren sukkeret i saft og bær var da svartedauden herjet i landet i til alkohol. seinmiddelalderen.

• I Norge har folk drukket alkohol i mer • Nordmenn drikker mindre alkohol enn enn 2500 år. folk i de fleste andre europeiske land.

• I vikingtiden ble mjød og øl sett på som en gudedrikk man drakk til ære for Tor og Odin.

27

Narkotika

Narkotika er svært skadelig for kroppen.

Narkotika kan ødelegge livet til dem som blir avhengige.

De fleste ungdommer bruker ikke og er mot narkotika.

28

Narkotika er et felles ord for mange ulike stoffer eller rusmidler.

Du har sikkert hørt navnet på noen av dem: hasj, marihuana, kokain, heroin, amfetamin, ecstasy og flere andre.

Stoffene tas på forskjellige måter, de røykes, sniffes gjennom nesa, tas som tabletter eller settes med sprøyter. Stoffene virker forskjellig på kroppen, men alle er svært skadelige og kan skape sterk avhengighet.

­

Politiet og tollvesenet bruker ulike metoder for å stanse smugling av narkotika.

Unge mennesker som bruker narkotika, kan få store problemer med å leve et vanlig liv. Det koster mye å skaffe seg narkotika. Mange begår forbrytelser for å få tak i nok penger og blir dermed kriminelle. Noen dør av overdoser. Dette er tragiske hendelser for dem det gjelder, og et alvorlig problem for hele samfunnet vårt.

De fleste norske ungdommer kommer ikke til å oppleve slike tragedier. Mer enn 90 % av ungdom i Norge er mot bruk av narkotika.

Rusmidler Hva sier norsk lov?

Alle narkotiske stoffer er forbudte ifølge norsk lov.

Det er ikke lov å oppbevare, bruke, kjøpe eller selge narkotika. Brudd på denne loven kan straffes med bøter eller fengsel i opp til flere år.

Narkotika er helt forbudt ifølge norsk lov.

Ungdom mot narkotika Det fins flere organisasjoner som jobber mot narkotika.

En av dem er Ungdom mot narkotika (UMN). UMN ser på rusgifter som en trussel mot ungdom og ungdomskultur. De vil skape et aktivt og spennende ungdomsmiljø der ungdom engasjerer seg i aktiviteter som gir gode opplevelser. De mener at rusgifter hindrer de ekte opplevelsene.

­

Det fins organisasjoner som jobber for at ungdom skal la være å bruke narkotika. UMNprosjektet «Slå til­bake» skal engasjere ungdom i arbeidet mot narkotika.

..... . . . . . . s te d u a . . . .

Vis t . . .. . . . .

20 år et narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd. 57 av dem var i alderen 5–14 år.

• Blant de ulike lovbruddene som • Ordet narkotika kommer fra det latinske blir begått av ungdom mellom 18 ordet «narcoticum», som betyr søvn. og 29 år, er narkotikalovbrudd den • Det greske ordet «narke» betyr bedøvelse. største gruppen. De fleste av disse • I 2011 døde 294 mennesker i Norge på lovbruddene handler om å oppbevare grunn av narkotikamisbruk (overdose). eller bruke narkotika.

• I 2005 hadde ca. 2 400 ungdommer under

29 02_Globus7SamfunnElev.indd 29

16.09.14 08:25

­

Opiumvalmue

F

. . . .. . . . . . ................

akta om..

Heroin Opiumsvalmuen er en vakker plante som brukes til mange ting. Valmuefrøene vi kan ha på brød eller rundstykker, kommer fra opiumsvalmuen.

Planten blir også brukt til å produsere opium. Opium blir lagd av saften som er inni plantens frøkapsler. Opium inneholder nyttige stoffer som blant annet brukes i legemidler. Morfin er et slikt stoff.

Det er et av de viktigste smertestillende stoffene vi har. Men morfin kan også brukes som råstoff for å lage heroin.

Heroin ble første gang lagd i 1874. I en periode ble det blant annet brukt som hostemedisin for barn!

I dag vet vi at heroin er sterkt avhengighetsskapende. Det er et narkotisk stoff, og derfor et ulovlig rusmiddel. Likevel blir opiumsvalmuer dyrket flere steder for å lage heroin.

Heroinet smugles rundt om i verden, og selges til mennesker som er avhengige av det. Det fins mennesker som tjener masse penger på å smugle og selge heroin.

Opiumsvalmuen dyrkes og brukes til å lage heroin i Afghanistan, Pakistan, Midtøsten, Myanmar, Thailand,Vietnam, Laos og noen steder i Kina, men også i

30

Mexico og Colombia.

Produksjon og smugling av heroin foregår lettest der myndighetene har lite kontroll, på avsides og utilgjengelige steder, og gjerne der det er krig. Ifølge FN (2007) ble ca. 90 % av all heroin produsert i Afghanistan i 2006.

Rusmidler

Oppgaver 1 Hva mener vi med rusgifter?

2 Hva heter den giften som gjør at vi

kan bli avhengige av tobakk?

3 Hva mener vi med passiv røyking?

4 Nevn minst to eksempler på helseskader ved røyking.

5 Hva skjer med kroppen når man drikker alkohol?

6 Hvilke problemer kan langvarig alkoholbruk føre til?

7 Nevn minst tre narkotiske stoffer.

8 Hva mener flesteparten av ungdom om narkotika?

9 Nevn en viktig forskjell på narkotika og andre rusmidler.

10 Lag en presentasjon med bilder

og tekst som viser positive rusopplevelser.

11 Lag informasjonsmateriell som skal hindre at ungdom begynner å røyke. Det kan være brosjyrer, plakater, video eller andre ting.

12 Diskuter: En 15-åring ber en 18-åring om å kjøpe røyk for seg.

Hva ville du ha svart?

13 Skriv replikker og forbered rollespill: Helsesøster og skolelege informerer skoleelever om alkohol.

Elevene stiller spørsmål.

14 Hvilke regler bør det være i et

hjem når det gjelder ungdom og alkohol?

15 Presenter lovene som gjelder for rusmidler i Norge.

16 Forklar hva narkotikamisbruk kan føre til.

17 Gå inn på globus.cdu.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.

18 Undersøk prisen på en tipakning

med sigaretter. Tenk deg at en som røyker ti sigaretter om dagen, slutter. Regn ut: • Hvor mange penger sparer hun i løpet av en uke, en måned og et år?

19 Undersøk hva ulike politiske partier mener om alkoholpolitikk.

Velg hvordan du presenterer resultatet.

20 Finn avisartikler som handler om ungdom og narkotika. Skriv nøkkelord, og forbered en muntlig framføring av stoffet.

21 Finn ut mer om Ungdom mot narkotika eller andre liknende organisasjoner.

31 02_Globus7SamfunnElev.indd 31

16.09.14 08:25