Globus5natur kap1 blabok

Det myldrende livet

Else Beitnes Johansen Erik Steineger

GLOBUS Ny utgave

NATURFAG Elevbok • Bokmål

5 1

Globus5NaturElevbok-kap1.indd 1

25.04.2008 13:49:41

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2006 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Globus 5–7 følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget naturfag og er laget til bruk på grunnskolens barnetrinn.

Omslagsdesign: Capella Media ved Mia Wang-Norderud Omslagsillustrasjoner: NASA/Masterfile/Scanpix (romfarer) Stig Tronvold NN/Samfoto (fjellrev) Frank Lukasseck Zefa/Scanpix (kameleon) Grafisk formgiving: Capella Media ved Mia Wang-Norderud Repro: Capella Media AS Bilderedaktør: Kristian Ridder-Nielsen Forlagsredaktør: Bjørn Eidissen Illustrasjoner: se liste på side 128 Trykking/innbinding: Livoniaprint, Latvia 2008 Utgave 1 Opplag 2 ISBN 978-82-02-23706-6 www.cappelendamm.no http://globus.cappelen.no

Globus5NaturElevbok-kap1.indd 2

25.04.2008 13:49:41

Innhold 1 Det myldrende livet – fra mikrosmått til gigastort ..................6 Naturens mangfoldige liv ............................................7 Planter og dyr i åker og eng ..................................... 13 Fugler i jordbrukslandskapet .................................... 22 Byer og tettsteder ..................................................... 26

2 Jorda – liten kule i stort univers ......................... 32 Jorda – vår egen klode .............................................. 34 Planetene i vårt solsystem ....................................... 40 Jordskorpa – et tynt skall av stein ............................ 48 Bergarter og metaller – ikke gull alt som glimrer ... 50

3 Magnetisme – virker det tiltrekkende? .......................... 68 Magnetisme – tiltrekkende og frastøtende ............ 73 Magnetisme og elektrisitet ..................................... 77 Nordlys ...................................................................... 79

4 Alt henger sammen – spis og bli spist ............................................. 82 Planter og dyr i skogen ............................................. 84 Skog og skogbruk ...................................................... 98 Jakt og fangst i Norge ............................................. 109

Stikkordregister

Globus5NaturElevbok-kap1.indd 3

.......................................... 126

25.04.2008 13:49:41

1 Det myldrende livet

4 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 4

25.04.2008 13:49:42

Det myldrende livet

5 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 5

25.04.2008 13:49:46

1 Det myldrende livet – fra mikrosmått til gigastort Nå skal du få høre om spennende dyr.

De fins der du tråkker, de kravler og kryr.

Blant bregner og gress og blomstrende planter det spirer og gror på alle kanter.

Stadig oppdages nye arter, hvor slutter livet, når er det det starter?

Tenk om flaggermusa fikk unger med reven.

Det hadde jammen skapt noe til leven!

Kunne vi greie oss uten mygg, den stikker så fælt, og den er jo så «stygg»?

Men hva skulle fuglene leve av da?

Naturens mangfold er sannelig bra!

På jorda lever det flere millioner forskjellige planter og dyr. Det første kapitlet i denne boka handler om noen få av dem. Her kan du lese om dyr og planter som lever i nærheten av der menneskene bor.

Lengre bak i boka kan du lese om dyr og planter i skogen.

Du vil se at ulike dyr og planter trives på ulike steder. Hvorfor er det slik?

I flere tusen år har menneskene forsøkt å ordne planter og dyr i grupper. Hvordan ordner vi dem i dag? Slike spørsmål får du også svar på i dette kapitlet.

6 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 6

25.04.2008 13:49:51

Det myldrende livet

Naturens mangfoldige liv På jordkloden er det mange former for liv. Det vrimler av dyr og planter, bakterier og sopper.

De finnes i hav og ferskvann, i luft og jord, i skog og mark. Kan du tenke deg noen steder på jorda hvor det ikke finnes liv?

For å få øye på det livet som er minst, må vi bruke mikroskop. Hvis du tar et glass og fyller med vann fra havet, kan det være millioner av bitte små planter og dyr i vannet.

De største dyra er store og tunge som en lastebil full av stein. En voksen blåhval kan være 30 m lang og veie over 100 tonn. Det er nesten like mye som hundre biler.

En hvalunge kan legge på seg 100 kg hver dag. Det er omtrent like mye som tre barn på din alder veier!

Det finnes liv overalt på jorda. Det minste må vi bruke mikroskop for å se.

Verdens største dyr er blåhvalen. Den kan bli 30 m lang.

Læringsmål Dette skal du lære: Hva en art er, og hvordan vi sorterer planter og dyr i grupper.

Hva som er forskjellen mellom virveldyr (ryggradsdyr) og virvelløse dyr.

Hva som kjennetegner naturtypene i jordbrukslandskap, byer og tettsteder.

• • •

7

Globus5NaturElevbok-kap1.indd 7

25.04.2008 13:49:51

Mangfold i naturen

8 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 8

25.04.2008 13:49:51

Det myldrende livet Når du er ute i naturen, kan du få øye på mange forskjellige planter og dyr. Tenk på hvor ulike de er, alle sammen! Blomster, øyestikkere og fugler med fantastiske mønstre og farger. Noen dyr kryper omkring, andre går eller hopper. Det er et stort mangfold i naturen.

Mange planter finnes bare på spesielle steder. Noen vokser høyt til fjells, andre vokser ved strendene. Noen finnes i veikantene, andre i skogen. Slik er det med dyr også. I Norge har vi dyr som lever hele livet i skogen, og dyr som holder til i mer åpne landskap. Men det er også mange planter og dyr som kan leve nesten overalt.

.. . ..

.... . . a . o t . m k ..................

Fa

Med mangfold mener vi at det er mange ulike dyr og planter og naturtyper. Dyr og planter har spesielle levesteder.

Sanktbernhardshund

Hva er en art?

• Når du leser om planter og dyr, vil du ofte støte på ordet art.

• Alle dyr og planter tilhører bestemte arter. De som tilhører sam• •

• •

me art, likner ofte på hverandre. Katten er én dyreart, elefanten er en annen. Blåveis og hvitveis er to forskjellige plantearter.

Mennesket er også en art. På jorda bor det mange milliarder mennesker som ser forskjellige ut. Men alle tilhører samme art.

Det kan være vanskelig å se om to dyr eller to planter tilhører samme art. Tenk på en diger sanktbernhardshund og en liten puddel. Begge tilhører arten hund, men de er veldig ulike. De tilhører samme art fordi de kan få unger sammen. Og når ungene blir voksne, kan de igjen få unger.

Rev og ulv likner mer, men de er forskjellige arter. De kan altså ikke få unger sammen. Slik er det også med løve og tiger.

Vet du at esel og hest er to arter som kan få unger sammen? De kalles muldyr, men muldyr kan ikke få unger.

Derfor er esel og hest forskjellige arter.

Puddel

Rev

Ulv

• Dyr som tilhører samme art og er av forskjellig kjønn, kan

få unger sammen. Når ungene er blitt voksne, kan de igjen få unger.

Globus5NaturElevbok-kap1.indd 9

9 25.04.2008 13:49:55

Dyregrupper Dyreartene deles i to grupper: Virvelløse dyr (uten ryggrad) og virveldyr (med ryggrad).

Har du renset fisk noen gang? Da vet du at den har en ryggrad langs ryggen, akkurat som menneskene. Mange dyr har slik ryggrad, men slett ikke alle! Vi kan dele inn dyra i to store grupper:

• De som ikke har ryggrad, kaller vi virvelløse dyr.

•

Blant disse finner vi marker, snegler og insekter.

De som har ryggrad, kaller vi virveldyr eller ryggradsdyr. Virveldyra blir delt i fem forskjellige grupper: fisker, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr.

På tegningene ser du noen eksempler på både virvelløse dyr og virveldyr.

Edderkopp

Sommerfugl

Manet Insektlarve

Øyestikker

Gresshoppe

Snegl Krabbe

Bille Meitemark Sjøstjerne

Virvelløse dyr

10 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 10

25.04.2008 13:50:06

Det myldrende livet

Torsk

Hoggorm

Firfisle Sei

Vågehval

Bjørn Dompap

Gråspurv

Padde

Frosk

Virveldyr

11 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 11

25.04.2008 13:50:11

Oppgaver 1 Forklar ordene: a) naturtyper, b) naturens mangfold, c) art, d) ryggradsdyr 2 Les Fakta om … Hva er en art? på side 9. Forklar med eksempler hva som menes med ordet art.

3 Lag minst fem spørsmål til faktarammen på side 9. Still dem til en du samarbeider med i klassen.

4 Forklar det siste punktet i faktarammen for en voksen hjemme.

5 Studer teksten og bildene på sidene 6–11. Lag ti utsagn fra disse sidene der svaret er Sant/Usant. Jobb to og to sammen og test hverandre.

10 Lag en plakat om hver av de fem ulike gruppene ryggradsdyr. Bruk oppslagsbøker og tegn eller klipp ut bilder fra blader og brosjyrer til en collage. Lag store, tydelige overskrifter. Heng opp plakaten i klasserommet.

11 Lag et stort tankekart med Ryggradsdyr som temaord i midten. Plasser hver av de fem gruppene i tankebobler rundt. Nå kan du bygge ut kartet videre. Tegn eller finn fine bilder som illustrerer det du har skrevet.

6 Lag oppgavekort med tre svaralternativer til hvert spørsmål om bildene på sidene 10–11.

7 Lag en plakat med bilder eller tegninger der du forklarer hva ordet art betyr.

8 Gjør forsøkene 1–3 i Forskerboka.

9 Gå til nettstedet http://globus.cappelen.no og løs oppgavene om Arter og dyregrupper.

12 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 12

25.04.2008 13:50:14

Det myldrende livet

Planter og dyr i åker og eng I Norge er mye av landskapet forandret fordi bøndene har drevet jordbruk der i flere tusen år. Dette landskapet kalles jordbrukslandskap. Åker, eng og beitemark er de vanligste typene. Vet du forskjellen?

Mange ville planter og dyr liker seg i jordbrukslandskapet. Men i dag driver bøndene jordbruk på en annen måte enn før. Åkrene kan bli sprøytet med giftige ugressmidler. Det er ikke så vanlig å slippe dyr ut på beite. Derfor gror beitemark til med busker og trær.

Mange planter og dyr mister levestedene sine.

Forandringene i jordbruket har gått spesielt hardt utover amfibiene, som du kan lese om på de neste sidene. Frosker, padder og salamandrer trenger fuktige steder for å overleve. Men bekker er blitt lagt i rør, og de fleste dammene er fylt igjen.

Noen bønder forsøker å ta vare på spesielle levesteder rundt gården. De har renset opp bekker og begynt å slå gresset på gamle enger. Det er mye man kan gjøre for at dyr og planter skal trives.

Åker, eng og beitemark kalles jordbrukslandskap.

Forandringer i jordbrukslandskapet har ført til at mange planter og dyr har mistet levestedene sine.

13 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 13

25.04.2008 13:50:16

Amfibier – fine frosker og pene padder?

Amfibier lever i vann og på land. De trenger dammer for å leve. I Norge har vi seks arter amfibier: tre froskearter, en paddeart og to salamanderarter.

Kvekk! Har du sett en frosk noen gang? Syns du den er fin? Mange syns frosker er noen riktig stygge dyr; ikke «synger» de så vakkert heller. Her i landet har vi bare tre arter, og to av dem er veldig sjeldne.

Froskene er nyttige for menneskene. De spiser masse insekter og snegler. Slike smådyr gjør stor skade på dyrkete planter. Derfor er det synd at froskene forsvinner.

Hvorfor tror du at de blir borte?

Mange steder ødelegger vi dammer og vannpytter.

De blir fylt med jord eller tømt for vann. Da blir froskenes levesteder ødelagt.

Froskene tåler ikke mye forurensning. Når vi sprøyter åkrene med gift for å drepe skadeinsektene, klarer ikke froskene å leve der. Mange blir også overkjørt av biler.

Reiser du til varmere land, kan du treffe på mange flere froskearter. Noen er små, andre er store. Noen lever på bakken, noen i trærne. De har mange forskjellige farger, og når alle setter i gang å «synge» om kvelden, kan det bli et fantastisk froskeorkester.

Pilgiftfrosk

14 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 14

25.04.2008 13:50:19

Det myldrende livet Indianerne i Sør-Amerika har for lengst oppdaget at noen froskearter har en sterk gift i huden sin. De smører giften på pilene sine når de går på jakt etter aper og andre dyr. Det trengs veldig lite gift for å drepe en ape. Giften fra en pilgiftfrosk er sterk nok til å drepe 40 mennesker! I Norge finnes det ikke giftige frosker.

.. . . . . . a . t om . ..................

Fak

. ...

Amfibier i Norge Amfibier har fått navnet sitt fordi de lever • både i vann og på land. I Norge har vi tre grupper: frosker, padder og salamandere.

Froskene har tynn og fuktig hud. Vanlig • frosk lever i nesten hele landet. Om våren kan du finne store klumper med froskeegg som flyter i vannoverflaten.

De blir klekket til froskelarver, som vi kaller rumpetroll. Rumpetrollene trenger rent vann for å overleve. Noen få steder i Norge kan du finne spissnutet frosk og damfrosk.

Frosk

Paddene har tørrere hud med vorter.

• Akkurat som froskene spiser de insekter, larver og snegler. Når hunnpadden legger egg, kommer de ut i to lange perlerader.

Derfor er det lett å se forskjell på froskeegg og paddeegg.

Padde

Stor salamander

Salamandrene har lang hale som de • bruker når de svømmer. Vi har to arter i Norge: stor og liten salamander. Den store salamanderen kan dø ut i Norge fordi dammer og tjern blir fylt igjen.

Liten salamander

15 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 15

25.04.2008 13:50:23

Planter i jordbrukslandskapet

Løvetann

Balderbrå

Kveke

Stornesle

Ugress er planter som vokser der vi ikke vil at de skal vokse. Tenk deg at vi gjødsler et jordstykke for å plante gulrøtter. I jorda er det vann og oppløste stoffer som plantene trenger. Disse stoffene kaller vi næringssalter.

Mens gulrotplantene er små, vokser det opp andre planter som tar til seg vann og næringssalter fra jorda.

Det kan gjøre at gulrøttene ikke får det de trenger for at de skal bli store og fine. Derfor prøver vi å fjerne ugressplantene. Det finnes mange måter å gjøre det på, men det er ikke alltid så lett.

Der det drives jordbruk, finner vi ofte planter som trenger mye næringssalter og lys. Karve er en slik plante. Den vokser på tørre enger i nærheten av gårder rundt om i landet. Frøene kan brukes som krydder i brød og ost. Deler av rota og de unge bladene kalles ofte karvekål. Dem kan vi lage suppe av.

Åkersennep

Skvallerkål

Karve

16 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 16

25.04.2008 13:50:26

Det myldrende livet

Oppgaver 1 Forklar ordene: a) jordbrukslandskap, b) levested, c) amfibier, d) rumpetroll, e) ugress, f) næringssalter

12 Lag en presentasjonsoppgave om en av amfibieartene som lever i Norge.

Finn bilder på nettet.

2 Hvilke amfibier finnes i Norge?

13 Gå til nettstedet http://globus.cappelen.no og løs oppgavene om Amfibier.

3 Hva kan vi gjøre for at ikke froskene skal forsvinne?

4 Les Fakta om … Amfibier på side 15.

Lag to eller tre nøkkelord til hvert punkt. Bruk nøkkelordene og gjenfortell innholdet for en venn i klassen.

5 Hvordan har forandringene i jordbruket påvirket forskjellige dyrearter?

Diskuter med en venn.

14 Tegn de ulike artene amfibier som lever i Norge. Skriv en illustrasjonstekst til hver tegning.

6 Hvilke ugress kjenner du?

7 Hvilken skade gjør ugress?

8 Hvilke matretter er det vanlig å krydre med karve?

9 Lag spørsmålskort om amfibier. Lag tre svaralternativer for hvert spørsmål.

Presenter dem for en venn.

10 Lag en tegneserie som viser utviklingen fra egg til frosk.

11 Lag en tegneserie som viser utviklingen fra egg til padde.

17 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 17

25.04.2008 13:50:30

Pattedyr der vi mennesker bor Noen pattedyr liker seg godt i nærheten av der vi bor.

På bildene ser du noen eksempler.

Pattedyr føder levende unger. De suger melk av mora når de er små. Dyr som går i dvale, sover om vinteren.

Flaggermusene er pattedyr som kan fly. Det er funnet elleve arter i Norge. Flaggermus er nesten blinde, men kan likevel oppdage og fange flygende insekter. For å klare det, sender de ut korte pipelyder med veldig lyse toner. Hvis lyden treffer et insekt, blir den kastet tilbake som et ekko. Det kan flaggermusene oppfatte. Om vinteren går flaggermusene i dvale. Det betyr at de sover seg gjennom hele vinteren.

Rådyret er rødbrunt om sommeren og gråbrunt om vinteren. For hundre år siden var rådyret svært sjeldent i Norge. Det ble fredet, og fra 1900 har det blitt flere og

18 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 18

25.04.2008 13:50:32

Det myldrende livet flere rådyr. Nå er det lov å jakte på dem igjen. Rådyra er våre minste hjortedyr. De spiser knopper og skudd.

Råbukkene (hannene) har gevir akkurat som elgen.

Piggsvinet venner seg lett til mennesker og finnes ofte i nærheten av hus. Piggsvinet spiser insekter, meitemark og snegler. Det kan også ta frosk, fugleunger, mus og hoggorm! Hvis hoggormen angriper, treffer den de skarpe piggene. Dessuten tåler piggsvinet hoggormgiften ganske godt.

Piggsvinet har mer enn 6000 pigger, som ligger glatt bakover. Når dyret må forsvare seg, ruller det seg sammen slik at piggene stritter til alle kanter. Piggsvin er blitt sjeldnere i store deler av Norge.

Biltrafikk, sprøytegifter og slåmaskiner dreper mange piggsvin.

19 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 19

25.04.2008 13:50:33

Haren finner vi over hele Norge. Harespor er lette å kjenne igjen. Haren har gråbrun pels om sommeren og hvit pels om vinteren. Kan du tenke deg hvorfor?

. . . ..

... . . . a . o t m .. .. . . . .

Fak . ..........

Pattedyr

Pattedyr har fått navnet sitt fordi ungene får • melk når de suger på pattene til mora. Patter er det samme som bryster. Pattedyr føder levende unger.

Det finnes minst 4000 arter av pattedyr på jorda.

• Kan du navnet på fem pattedyr som lever på land? I havet finnes hvaler og seler. Som alle andre pattedyr puster de med lunger, så de må opp til overflaten for å puste.

Verdens raskeste pattedyr er geparden. Den kan • komme opp i 110 kilometer i timen når den jakter.

Verdens høyeste dyr på land er også et pattedyr.

• Sjiraffen kan bli nesten seks meter høy.

Som du husker fra begynnelsen i dette kapitlet, • lever verdens største dyr i havet. Det er blåhvalen, og den kan veie over 100 tonn. Verdens største dyr på land er også et pattedyr. Det er den afrikanske elefanten, som kan veie opptil 12 tonn.

20 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 20

25.04.2008 13:50:35

Det myldrende livet

Oppgaver 1 Forklar ordene: a) pattedyr, b) dvale, c) gevir 2 Noter de ordene som var nye for deg i faktarammen om pattedyr. Skriv en forklaring til hvert ord. Test ordene på en venn i klassen.

7 Gå til nettstedet http://globus.cappelen.no under Lenker til Pattedyr. Lag gåter om norske pattedyr. Presenter gåtene for klassen og se om noen kan løse dem.

Gjør det gjerne litt vanskelig!

8 Gå til nettstedet http://globus.cappelen.no og løs oppgavene om Pattedyr.

3 Lag et rollespill for fire personer som skal spille pattedyr som snakker sammen. I løpet av samtalen skal du få fram de viktigste fakta du finner i teksten på sidene 18–20 og faktarammen.

4 Lag spørsmålskort om pattedyr.

Presenter dem for en venn.

5 Skriv et dikt der du lager ett vers om hvert av pattedyra som er beskrevet på sidene 18–20.

6 Velg ett pattedyr som lever i Norge.

Skriv stikkord på små kort. Finn gode bilder av dyret. Hold foredrag om dyret for klassen.

9 Hva heter Norges største pattedyr?

Hva heter det minste? Tegn dem.

10 a) Markmusa kan få inntil 18 kull med unger i året. I hvert kull kan det være åtte unger. Hvor mange unger kan den få i løpet av ett år? b) Ungene kan få unger selv etter 25 dager. Hvordan ville du gått fram for å finne ut hvor mange markmus det ville blitt i en familie etter ett år, dersom alle ungene hadde vokst opp og halvparten av dem (hunnmusene) fikk unger igjen etter 25 dager? Hvorfor blir resultatet av regnestykket enormt mye større enn det som skjer i virkeligheten?

21 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 21

25.04.2008 13:50:45

Fugler i jordbrukslandskapet Linerla er ofte å se på bakken, der den leter etter insekter. Den er lett å kjenne igjen på den svarte strupen og den vippende stjerten. Linerla er en trekkfugl.

Har du hørt lerka synge? Den er den eneste av fuglene våre som stiger syngende til værs. Den fortsetter å synge uten stans i over ti minutter, helt til den daler ned på bakken igjen. Lerka liker seg best på dyrket mark, der den finner frø og larver. Den bygger reiret på bakken.

22 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 22

25.04.2008 13:50:50

Det myldrende livet Låvesvalen er en trekkfugl som overvintrer i det sørlige Afrika. Den har lang, todelt stjert og rustrød strupe.

Låvesvalen bygger sitt solide reir i låver og uthus, og den kan bruke det samme reiret i flere år på rad.

Svalene fanger fluer, mygg og andre insekter i lufta. Når de skal drikke, flyr de lavt over vannet og stikker nebbet nedi. Låvesvalen er nokså vanlig i Norge, men de siste 30 åra er de stadig blitt færre. Det skyldes bruk av insektgifter og forandringer i jordbruket.

Åkerriksa finnes bare i åker og eng.

Den spiser mest insekter og andre smådyr. Åkerriksa gjemmer seg i gresset, og den legger reiret sitt på bakken. Etter at bøndene begynte å bruke slåmaskiner, ble åkerriksa mer og mer sjelden. I dag er det nesten ingen åkerrikser igjen i Norge.

23 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 23

25.04.2008 13:50:55

. . . ..

... . . . a . o t m .. ..

Fak ...............

Fugler

Det finnes nesten 9000 fuglearter på jorda. I Norge • lever det omtrent 220 arter. Norges nasjonalfugl er fossekallen.

Fossekall, Norges nasjonalfugl.

Verdens minste fugl er en type kolibri som heter • bikolibri.

Den veier bare to gram – halvparten så mye som et norsk kronestykke! Bikolibrien finnes bare på Cuba. Kolibrier kan «stå stille» i lufta og suge nektar fra blomster.

Strutsen er verdens største fugl. En voksen hann• fugl kan veie 150 kg! Strutsen lever på åpne sletter i Afrika, og den kan ikke fly. For å unnslippe fiender må den løpe, og den kan løpe svært fort! Toppfarten er 70 kilometer i timen!

Kolibri, verdens minste fugl.

Norges minste fugl heter fuglekonge. Den veier • omtrent fem gram, litt mer enn et kronestykke.

Fuglekongen holder seg mest til barskogene.

Den største fuglen i landet vårt er havørnen.

• De største hunnene kan veie mer enn sju kilo.

Når fuglene har bygd reir, legger hunnene egg som • de ruger på i noen uker. Da sprekker eggeskallet, og ungen kommer ut. Noen unger forlater reiret før de kan fly, og blir matet på bakken av foreldrene. Hvis du finner en fugleunge på bakken, skal du la den være i fred, slik at foreldrene ikke blir skremt.

Fuglekonge, Norges minste fugl.

De fleste fuglene vi ser i Norge, flyr til varmere land når • det blir høst. Vi kaller dem trekkfugler. Noen overvintrer lenger sør i Europa, men mange flyr helt til Afrika eller Asia. Om våren kommer de tilbake til Norge.

Noen fugler lever i Norge hele året. De som holder • seg i ett område året rundt, kaller vi standfugler. De som flyr (streifer) omkring i landet for å finne mat, kalles streiffugler.

Havørn, Norges største fugl.

24 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 24

25.04.2008 13:50:57

Det myldrende livet

Oppgaver 1 Forklar ordene: a) ruge b) trekkfugl c) standfugl d) streiffugl 2 Lag ti spørsmål med svar ved hjelp av faktarammen om fugler. Prøv om du klarer å sette fast en voksen hjemme med oppgavene dine.

3 Lag oppgavekort med ulike svaralternativer til teksten du leste på sidene 22 og 23.

8 Gå til nettstedet http://globus.cappelen.no og løs oppgavene om Fugler i jordbrukslandskapet.

9 Hvilken fugl er Norges største? Finn ut mest mulig om fuglen. Fortell det du lærte til en venn.

10 Velg ut fem norske fuglearter som ser svært forskjellige ut. Tegn dem og skriv illustrasjonstekst med fakta til. Ta med navn, levested, føde, egg, osv.

4 Hva heter Norges nasjonalfugl? Lag en fin plakat med bilde og bildetekst.

5 Øv deg på å holde et lite foredrag om en fugleart for klassen.

6 Lag spørsmålskort om fugler.

7 Studer sangbøker og finn ut hvilke fugler det er diktet sanger om. Hvilke fant du? Arranger en spørrekonkurranse for klassen til musikktimen.

25 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 25

25.04.2008 13:51:11

Byer og tettsteder

Løvetann

I våre dager bor tre av fire mennesker i Norge i en by. Selv om byene er fulle av biler, hus og asfalt, er det mange ulike planter og dyr som trives der. Hvilke fordeler tror du de har av å bo i byen?

I tillegg til hus og asfalt er det vanlig med parker, hager og ubebygde tomter i de fleste store byer. Kanskje renner det en elv der også. Mange dyrearter liker seg på slike steder.

Planter og dyr i byen

Hestehov

Groblad

Løvetann, hestehov og groblad er planter som trives godt i byene.

Har du sett en løvetann som har klart å sprenge seg opp gjennom asfalten? Løvetannen trives godt i byene. Det gjør også hestehoven. Tidlig på våren dukker den fram i leirskråninger og grøftekanter. De vakre, gule blomstene er et tidlig vårtegn. Men visste du at hestehoven får store, brede blader senere på sommeren? Både hestehov og løvetann har frø som spres lett med vinden. Du har kanskje hjulpet dem litt ved å blåse på de små «fallskjermene»?

Groblad trives ved veier og tun og finnes nesten overalt der mennesker har vært. Frøene har «lim» som gjør at de lett setter seg fast på klær og sko. Da de første hvite menneskene bosatte seg i Amerika, brakte de med seg disse frøene uten å vite om det. Derfor kalte indianerne planten for «den hvite manns fotspor».

Du har kanskje ikke sett så mange pattedyr i byen? Mange våkner først når menneskene sover.

Hvis du er ute om natta, kan du møte både rev og grevling som er på leting etter noe å spise.

26 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 26

25.04.2008 13:51:18

Det myldrende livet

Hvor la jeg nøklene, tro?

Kom opp du også!

Mange som bor i byene, har funnet søppelkassa si veltet om morgenen. Søppelet har blitt dratt utover og grundig undersøkt. Både rev og grevling kan ha vært på ferde. Og når først søppelet er dratt utover, kommer det ofte kråker og skjærer og forsyner seg.

Bak søppelkassa kan du finne mange slags småkryp.

Skrukketroll, tusenbein, meitemark og biller spiser avfall som vi har kastet. De er nedbrytere som forvandler døde planterester og dyrerester til jord. Undersøk i skolegården om du kan finne noen av disse!

Grevling og rev er vanlige pattedyr i byen.

Småkryp som forvandler døde planterester og dyrerester til jord, kalles nedbrytere.

27 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 27

25.04.2008 13:51:27

Rotter Rotter er skadedyr som kan spre smitte.

Brunrotta kan ødelegge hus og innbo med sin gnaging og graving på jakt etter mat. Derfor kaller vi den et skadedyr. Brunrotta stammer fra Asia, men har spredd seg over hele verden, blant annet ved å følge med i lasten på båter.

Brunrotta spiser nesten all slags mat og avfall. Derfor liker den seg godt på søppelplasser, og der folk mater duer og ender. I byene er det fullt av rotter i kloakkrørene under jorda. Rottene kan spre smitte av mange sykdommer, så vi prøver å bli kvitt dem. Den beste måten er å sørge for at de ikke får tak i mat. Rotteplagen blir større hvis vi kaster fra oss matrester på gata.

. . .. . e t d . s . s u .

Vi at..........

......

Skrukketroll er ikke en bille, som mange tror. Nei, skrukketrollet er i slekt med krabber og reker – altså et krepsdyr. Det puster med gjeller og trives best der det er fuktig.

Gjellene sitter på et par av de mange beina.

På beina til hunnene finnes beholdere for eggene. Hun bærer dem rundt til de klekkes.

Åtselgravere er biller som lever av døde dyr. Finner du en død fugl, kan den være borte dagen etter. Store åtselgravere kan begrave fuglen i løpet av en natt. Med de kraftige beina graver de jorda vekk under dyret så det synker ned.

28 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 28

25.04.2008 13:51:33

Det myldrende livet

Gråspurv Pilfink

Husene er som klipper og fjell for fuglene Mange fugler og andre dyr som lever i byen, bodde i klipper og fjell lenge før byene ble bygd. En gang i tida levde gråspurven bare i bergveggene. Nå finner vi den i de fleste storbyer over hele verden.

Gråspurv og tamduer stammer fra fugler som bodde i klipper og fjell.

Pilfinken likner gråspurven. Studer dem nøye. Kan du se forskjellen? Du ser dem ofte sammen i flokk. De gjemmer seg ofte i busker for at ikke spurvehauken og andre rovfugler skal få tak i dem.

Tamduene stammer fra ville klippeduer, som menneskene temmet for mange tusen år siden.

De tamme duene ble blant annet brukt som postbud (brevduer).

Etter hvert har mange tamduer rømt og slått seg ned på hus i byene. De kalles byduer. Klippeduene finnes ikke lenger i Norge.

Tidligere var det noen store kolonier utenfor Stavanger. Men etter hard jakt ble de utryddet her i landet.

Klippedue

29 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 29

25.04.2008 13:51:35

Midt i Ålesund lå en gang et fuglefjell med tusenvis av krykkjer.

Krykkje er en måkeart som skriker ganske høyt, og det ble mye fugleskitt der den holdt til. Derfor var det mange som ikke likte at fjellet lå der. Til slutt bestemte politikerne at det skulle sprenges vekk. Men det hjalp ikke stort, for mange av fuglene slo seg ned på bygninger og hus i stedet.

I byen kan vi også se fugler som vanligvis holder til i skogen. Dompapen er en slik fugl. Om høsten og vinteren trekker den inn til bebyggelsen for å spise knopper og frø.

Kanskje du har sett en dompap i fugleneket? Det er lettest å kjenne igjen hannen, fordi den er rød på undersiden og svart på hodet.

Hunnen er mer grå under.

Krykkje

Dompap

30 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 30

25.04.2008 13:51:37

Det myldrende livet

Oppgaver 1 Forklar ordene: a) tettsted b) vårtegn c) nedbrytere d) skadedyr e) rovfugler

10 Hvordan kan vi bli kvitt rotteplagen i byene våre? Nevn tre forslag du syns er gode. Diskuter i klassen.

2 Les teksten om planter på side 26.

Noter de viktigste stikkordene. Skriv fem faktasetninger om planter.

12 Gjør forsøkene 4 og 5 i Forskerboka.

11 Lag et tankekart eller en tabell over dyrelivet i byer og tettsteder. Sorter etter levesteder.

3 Hva slags småkryp kan du finne bak søppelkasser og i komposthauger?

4 Hvilke planter er mest vanlige i byer og tettsteder?

5 Hvordan ser du forskjell på en pilfink og en gråspurv? Studer bildet på side 29.

13 Gå til nettstedet http://globus.cappelen.no og løs oppgavene om Dyr og planter i byer og tettsteder.

6 Hvilke fugler og pattedyr kan du treffe på i byer og tettsteder?

7 Studer området der du bor. Hvilke ugressplanter finner du?

8 Skriv et dikt om skrukketrollet. Hvor mange fakta om dette merkelige dyret klarer du å få med?

9 Les Visste du at ... på side 28. Diskuter med en venn hva som ville skje i naturen hvis det ikke fantes åtselgravere eller andre nedbrytere.

14 Undersøk dyrelivet og plantelivet ved søppelkassa utenfor huset der du bor.

Tegn og fortell hva du fant!

15 Lag oppgavekort om fugler til et gulvspill.

16 Studer bildet på sidene 4 og 5. Hvilke arter finner du?

17 Hva tror du bildet på sidene 4 og 5 forestiller?

31 Globus5NaturElevbok-kap1.indd 31

25.04.2008 13:51:38