Vannboka, DLU boks 9

Vannboka

TEKST: LASSE LEVEMARK Illustrasjoner: Leif Högström OVERSATT AV KÅRE VIGESTAD

Vannboka Mat BM.indd 1

01.10.09 14.17

INNHOLD

kapittel 1 Lat og nysgjerrig............................. 3 kapittel 2 Å lagre vann..................................... 6 kapittel 3 Å løfte opp vann.......................... 11 kapittel 4 Å transportere vann. ................... 15 kapittel 5 Energien i rennende vann.......... 22 kapittel 6 Dampmaskinen. .......................... 25

Visste du dette om vann?........... 29

Ordtak om vann.......................... 32

2

Vannboka Mat BM.indd 2

01.10.09 14.17

KAPITTEL 1

Lat og nysgjerrig

Så bra at mange av oss er late!

Hvorfor det? tenker du kanskje.

Jo, hadde vi ikke vært så late, hadde vi nok ikke hatt så mange praktiske oppfinnelser.

Kanskje hadde bøtta aldri blitt oppfunnet.

Da hadde vi nok fremdeles sprunget fram og tilbake mellom bekken og huset for å hente vann med hendene.

Hadde vi ikke vært så late, hadde vi kanskje ikke hatt båter. Da hadde vi gått den lange veien rundt vannet i stedet for å ro tvers over det.

3

Vannboka Mat BM.indd 3

01.10.09 14.17

Menneskene er ganske enkelt late av natur.

Hvor merkelig det enn høres, er latskapen en av de viktigste årsakene til at vi finner på nye ting hele tiden.

En annen svært viktig årsak til at det blir gjort nye oppfinnelser, er at vi er så nysgjerrige.

Hva skjer dersom vi gjør slik?

Hvordan smaker denne planten?

Hva finner vi bak neste fjell?

Mange mennesker har sikkert fundert på slike ting, både som barn og etter at de er blitt voksne.

4

Vannboka Mat BM.indd 4

01.10.09 14.17

Mange har nok også prøvd å finne svar på et eller annet spørsmål, og så er resultatet blitt nye oppfinnelser.

Denne oppfinnelsen er nok mer morsom enn nyttig.

Nå skal vi se litt nærmere på hvordan og hvorfor noen vann-oppfinnelser har oppstått, og hva de kan brukes til.

5

Vannboka Mat BM.indd 5

01.10.09 14.18

KAPITTEL 2

Ă… lagre vann Demninger

Dersom vi bygger en demning tvers over en bekk, samler vannet seg i en dam bak demningen. PĂĽ den mĂĽten kan vi lagre vann.

Her sperrer plankene for at vannet skal renne videre, og dammen er full.

6

Vannboka Mat BM.indd 6

01.10.09 14.18

Vannet i dammen kan vi bruke til ulike ting, for eksempel til drikkevann for mennesker og dyr.

Tidligere brukte folk kanskje vannet i dammen til å vaske klær eller til å vanne åkrene med.

Dersom det regner mye, kan det bli over­ svømmelse i dammen. Regner det for lite, kan vannet i dammen ta slutt.

Derfor har en funnet på å sette ei slags luke i demningen. Til å begynne med bestod den nok bare av noen planker i demningen. Ble det satt på en ekstra planke, så steg vannivået i dammen.

Tok en bort en eller flere planker, så rant det ut vann, og nivået i dammen ble lavere.

7

Vannboka Mat BM.indd 7

01.10.09 14.18

Vanntårn

pumpe

Vanntårnet er nesten fullt.

De som får vann fra vanntårnet, kan bruke det til det de vil.

Å bygge et vanntårn er en annen måte å lagre vann på. Et vanntårn er egentlig bare en stor vanntank som er plassert på et høyt sted. Tårnet skal helst stå på det høyeste punktet i terrenget.

Det må i hvert fall ligge høyere enn det høyeste huset som skal bruke vann fra tårnet.

Det blir lagt ned rørledninger til alle hus som trenger vann. Rørledningene må graves dypt ned i bakken. Ellers kan vannet fryse til is om vinter­ en. Frosten pleier ikke å nå lenger ned i bakken enn rundt to meter der det er kaldest i Norge.

8

Vannboka Mat BM.indd 8

01.10.09 14.18

Ved hjelp av elektriske pumper blir vannet pumpet opp i tårnet. Så renner vannet gjennom rørene og ned til alle kraner rundt i husene.

Det er bare å vri på kranen på kjøkkenet eller på badet, så renner vannet ut.

9

Vannboka Mat BM.indd 9

01.10.09 14.18

Når det er fullt med vann i tårnet, får alle mennesker vann ganske lenge, også om det skulle skje et strømbrudd. Det trengs jo ikke elektrisk strøm for å få vannet til å renne i rør­ ene nedover fra tårnet. Men det er nødvendig med strøm til pumpa når tårnet skal fylles igjen.

10

Vannboka Mat BM.indd 10

01.10.09 14.18

KAPITTEL 3

Å løfte opp vann

Mennesker har alltid hatt behov for vann, hver dag og året rundt.

En av menneskets aller første oppfinnelser var nok krukka. For på en eller annen måte må de jo få tak i vannet.

I begynnelsen var det kanskje slik at forfed­ rene våre brukte et stort blad til å hente vann i.

Seinere laget de nok krukker av tre og leire.

Mennesker som ikke bodde nær vann, måtte grave dypt ned i bakken for å finne det.

De måtte grave en brønn. Når de fant vann, kom de ikke langt med små krukker.

Da trengte de større vannbeholdere.

Kanskje var det da bøtta ble oppfunnet.

11

Vannboka Mat BM.indd 11

01.10.09 14.18

Vannpumpe

Vannpumpa gjorde det lettere å hente opp vann fra brønnen.

Da vi hadde lært oss å lage ting av jern, var det mange smarte ting som ble oppfunnet. En av oppfinnelsene var vannpumpa.

Når en satte sammen rør og ventiler på en lur måte, kunne en pumpe opp vann fra en brønn ved å dra et håndtak opp og ned. Det var mye enklere enn å løfte opp vann med ei bøtte i et tau.

12

Vannboka Mat BM.indd 12

01.10.09 14.18

Elektrisk pumpe

elektrisk pumpe

Enda enklere ble det med ei elektrisk pumpe.

I dag er det mest elektriske pumper som brukes til å løfte opp vann. Ei elektrisk pumpe består av en motor og en slags propell. Propellen står inne i en metallboks. Vannet kommer inn i boksen, og propellen gir det fart. Så presses vannet ut gjenn­ om en annen åpning i boksen, med stor kraft.

Store elektriske pumper kan pumpe opp store mengder vann på kort tid.

13

Vannboka Mat BM.indd 13

01.10.09 14.18

Vindmøller

På steder der det blåser mye og det ikke finnes elektrisk strøm, kan en pumpe opp vann ved hjelp av vinden. På fjernsynet har du sikkert sett store vindmøller som går rundt og rundt.

Først må en grave eller bore etter vann. Så utnytter en vinden for å få det opp. I stedet for at et menneske skal stå og pumpe opp og ned, gjør vindmølla arbeidet.

I dag er det ikke så vanlig med vindmøller.

Men de brukes fremdeles i tørre områder, for eksempel i Afrika og Amerika.

14

Vannboka Mat BM.indd 14

01.10.09 14.18

KAPITTEL 4

Å transportere vann

Vann er livsviktig på mange måter. Før var det lettere å se det. De fleste mennesker bosatte seg nær innsjøer, elver eller havet for at det skulle være lett å få tak i vann.

I dag har vi funnet på mange måter å transportere vann på, slik at vi kan bruke det der vi vil.

Grøfter

En av de aller første måtene å lede vann på var å grave grøfter. Noen grøfter ble gravd for å få vann til huset. Andre ganger ville en lede vannet bort fra ei fuktig myr, slik at det ble tørrere.

15

Vannboka Mat BM.indd 15

01.10.09 14.18

I dag kan du se at det går grøfter langs veier og åkrer. Grøftene kan transportere vannet bort når det kommer mye regn.

Alle grøfter må helle litt, slik at vannet renner dit en vil. Før eller seinere renner vannet fra alle grøfter til ei elv eller til sjøen.

Kanaler

Kanaler er som kjempestore grøfter. Men kanal­ ene er bygd for at det skal gå båter på dem.

Noen kanaler er korte. Andre er flere mil lange, for eksempel Panamakanalen, som går mellom Atlanterhavet og Stillehavet, tvers gjennom Mellom-Amerika.

I Norge har vi ikke så mange kanaler. Den største er Telemarkskanalen, som går fra Skien til Dalen i Telemark. I Sverige er det flere store kanaler. Göta kanal går fra Göteborg og tvers gjennom Sverige til Østersjøen.

16

Vannboka Mat BM.indd 16

01.10.09 14.18

Sluse i Telemarkskanalen.

Sluser kan du lese om p책 neste side.

17

Vannboka Mat BM.indd 17

01.10.09 14.18

Sluser

Dersom en kanal skal gå mellom to innsjøer som ligger på forskjellig høyde, må det bygges en sluse i kanalen. Ellers renner alt vannet ut fra den innsjøen som ligger høyest. En sluse er ei slags vanntrapp i kanalen.

En sluse består av to store luker tvers over kanalen. Lukene må ligge et stykke fra hverandre.

Når vi reiser med båt fra den øverste sjøen til den nederste, foregår det slik:

18

Vannboka Mat BM.indd 18

01.10.09 14.18

luke

luke

Når båten kommer, er begge lukene stengt.

Først åpnes luka mot den øverste innsjøen. Da blir slusen fylt med vann.

Båten kjører inn i slusen.

Så stenges luka mot den øverste innsjøen, og luka mot den nederste innsjøen blir åpnet litt.

Da strømmer vannet ut av slusen helt til høyden blir den samme som i den nederste­innsjøen.

Så er det bare å åpne luka helt og seile ut på den nederste innsjøen.

19

Vannboka Mat BM.indd 19

01.10.09 14.18

Akvedukter

En akvedukt er også en oppfinnelse som har sin bakgrunn i at menneskene hadde behov for å transportere vann. I det gamle Romerriket, for 2000 år siden, var det ofte varmt og tørt.

Derfor var det vanskelig for romerne å få nok vann, særlig i byene. Da bygde de akvedukter.

De var omtrent som broer med vannrenner i.

20

Vannboka Mat BM.indd 20

01.10.09 14.18

Vannrenne der vannet renner.

Hvis akvedukten gikk over en dal, ble det bygd en bro til vannrenna.

Rørledninger

I våre dager er det ikke så vanlig med akvedukter. Når vi vil transportere drikkevann, lar vi vannet gå i rør. Hvis vi trenger mye vann, bruker­vi store plastrør eller betongrør. Rør av jern eller plast brukes til vannet som går inn til husene.

21

Vannboka Mat BM.indd 21

01.10.09 14.18

KAPITTEL 5

Energien i rennende vann Når det regner mye, renner vannet ned fra fjellene og danner små bekker. Flere bekker renner sammen og blir til ei elv. Lenger nede i dalen kan mange elver renne sammen og danne ei større elv, eller en flod. Det rennende vannet i ei stor elv når før eller seinere havet.

Vann renner alltid nedover. Det forstod mennes­kene ganske tidlig. Det var ikke noe vi fant på. Slik er det bare i naturen.

Det vi derimot fant på, var å utnytte det rennende vannet til ulike ting.

22

Vannboka Mat BM.indd 22

01.10.09 14.18

Kvernhjul

Det enkle kvernhjulet av tre var en smart oppfinnelse. Det ble brukt når folk skulle male korn og sage tømmer.

Byer og fabrikker vokste ofte opp omkring vassdrag. Kvernhjulet kunne brukes som drivkraft til mange ulike maskiner.

Energien i det rennende vannet brukes her til å sage tømmer.

23

Vannboka Mat BM.indd 23

01.10.09 14.18

Elektrisitet

I våre dager har vi funnet opp bedre vannhjul. De kalles turbin­ er. De ligner store propeller.

For at så mye vann som mulig skal treffe turbinen, bygger vi en demning tvers over elva.

Nedenfor dammen ledes vannet i en tunnel til turbinen.

Det strømmende vannet får tur­ binen til å snurre rundt.

For å få elektrisitet må vi koble en generator til turbinen. I en generator blir energien gjort om til elektrisitet.

generator

turbinhjul

24

Vannboka Mat BM.indd 24

01.10.09 14.18

or

KAPITTEL 6

Dampmaskinen

På 1700-tallet ble en ny maskin oppfunnet.

Det var dampmaskinen.

Hele oppfinnelsen gikk ut på å varme vann i en beholder med tett lokk. Når vann varmes opp, tar det mer plass. Vi sier at volumet øker.

Dersom vannet blir tilstrekkelig varmt, begynn­ er det å koke. Det kokende vannet blir til damp.

25

Vannboka Mat BM.indd 25

01.10.09 14.18

Trykket inne i den stengte beholderen øker svært mye når det blir dannet damp. Vi kan sammenligne det med når noen rister på ei brusflaske og brusen begynner å boble. Når de så åpner flaska, spruter det ut brus med stort trykk.

Det er samme metode som brukes i en dampmaskin. Trykket fra dampen får et svinghjul til å gå rundt. ventil som går fram og tilbake damp vann

fyrkjele

stempel som går fram og tilbake

svinghjul som går rundt

Blir vannet varmet opp tilstrekkelig lenge, og trykket ikke blir sluppet ut, eksploderer nok beholderen til slutt.

26

Vannboka Mat BM.indd 26

01.10.09 14.18

damplokomotiv

fabrikk

I et damplokomotiv brukes svinghjulet til å drive lokomotivet framover på skinnene.

På en dampbåt blir propellen drevet rundt fordi den er koblet til svinghjulet. dampbåt

Tidligere ble det brukt dampmaskiner i mange fabrikker. Der drev svinghjulet ulike typer av maskiner­, for eksempel sager og symaskiner.

27

Vannboka Mat BM.indd 27

01.10.09 14.18

I dag har vi nesten ingen dampmaskiner lenger.

Det kommer av at det er oppfunnet bedre og billigere maskiner. Både bensinmotoren og den elektriske motoren er mye bedre enn en dampmaskin.

Neste oppfinnelse

Vi kan gjerne lure på hva den neste store oppfinnelsen blir. En ting er i hvert fall sikkert, og det er at så lenge vi mennesker er nysgjerrige og litt late, så kommer vi til å finne på nye ting.

Kanskje har du en god idé?

28

Vannboka Mat BM.indd 28

01.10.09 14.18

Visste du dette om vann? vann

• Sju tideler (7/10) av jordas overflate er dekket av vann. vann

• En tidel (1/10) av Norges overflate er dekket av vann.

• Nesten halvparten av jordas befolkning bor mindre enn 100 kilometer fra havet.

• Store trær i Norge trenger 200–300 liter vann hver dag om sommeren.

• Det finnes ca. 200 000 innsjøer i Norge.

29

Vannboka Mat BM.indd 29

01.10.09 14.18

1190 mm

på et døgn

229,6 mm

på 30 døgn, en måned

• Det meste det har regnet i Norge på ett døgn, er 229,6 mm. Det var i den lille bygda Matre i Nord­ hordland 26. november i 1940.

• Nedbørrekorden for én måned ble satt i januar 1989. Da ble det målt 1190 mm ved målestasjonen Grøn­dalen i Sogn og Fjordane.

• Størst årsnedbør ble målt i 1990. Da falt det 5596 mm i Brekke i Sogn og Fjordane.

• Mjøsa er Norges største innsjø.

• Hornindalsvatnet er Norges dypeste innsjø.

Den er 514 meter på det dypeste og er også den dypeste innsjøen i Europa.

• Mardalsfossen i Romsdal er Norges høyeste foss, med et totalt fall på 705 meter.

30

Vannboka Mat BM.indd 30

01.10.09 14.18

• De høyeste bølgene som er blitt observert, har vært mellom 20 og 30 meter høye.

• Det trengs 8 liter vann for å produsere 1 liter melk.

• Det går med 250 liter vann for å produsere 1 kg papir.

• Menneskene består av to tredeler (2/3) vann.

• En person i Norge bør drikke 1–2 liter vann hver dag. Men i varme land må folk drikke dobbelt så mye.

• Kroppen din mister mellom 2 og 4 liter vann per døgn, fordi du puster, svetter og tisser.

• Vannet som du bruker når du dusjer, koster omtrent 500 kroner i året, dersom du dusjer annenhver dag.

31

Vannboka Mat BM.indd 31

01.10.09 14.18

Ordtak og uttrykk om vann Storm i et vannglass.

En dråpe i havet.

Det kommer sol etter regn.

Mange bekker små blir ei stor å. Å gå over bekken etter vann.

Stillest vann har dypest grunn.

Det preller av som vannet på gåsa.

Det var dråpen som fikk begeret til å flyte over.

32

Vannboka Mat BM.indd 32

01.10.09 14.18