Issuu on Google+


verdi og verdighet. etikk i praksis

[start kap]

1

Verdi og verdighet. Etikk i praksis Innledning Det overordnede perspektivet i denne boken er at vi først og fremst er mennesker, deretter brukere, pasienter og hjelpere, og sist, men ikke minst er vi alle borgere i et samfunn. Boken retter seg mot studenter og mot praksisutøvere i helse- og sosialsektoren. Vi som er forfattere av denne boken, arbeider med utdanning og forskning i dette feltet. I arbeidet vårt er vi opptatt av hva som kan bidra til at de som av en eller annen grunn, for kortere eller lengre tid, har behov for hjelp og støtte i vårt samfunn, bevarer – eller gjenvinner – sin verdi og sin verdighet så langt det er mulig. Det krever ifølge våre erfaringer og vår forskning en bedre sammenheng mellom det vi sier og det vi gjør, mellom teori og praksis, hvilket igjen krever en større forståelse av de forskjellige nivåer som spiller inn på etikk i praksis. Rammeplanen for helse- og sosialfaglige bachelorutdanninger inneholder en felles innholdsdel på 30 studiepoeng. Formålet er blant annet å bidra til at studentene tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene. Et av emnene i denne felles innholdsdelen er etikk. Målet er at studentene skal utvikle et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter, men også at de oppøver evnen til etisk refleksjon og utvikler etisk handlingsberedskap. Til tross for viktigheten av å utforme formål og målsettinger, er utfordringen nå som alltid hvordan det hele skal gjennomføres og komme til uttrykk i praksis. Vi håper å kunne bidra til å forstå og å finne måter å få den avgjørende sammenhengen mellom etisk refleksjon og etisk handlingskompetanse til i praksis. I tråd med det har vi valgt å fokusere på verdi og verdighet og knytte begrepene til etikk i praksis. Forfattere fra forskjellige disipliner og fagområder innenfor helse11

103497 GRMAT Verdi og verdighet 130101.indd 11

27.06.13 07:50


Kapittel 1

og sosialfeltet viser hvor viktig det er å ha oppmerksomheten på de verdiene som preger ikke bare egen praksis, men også de systemer og den politikk som legger føringer for den konkrete praksisen. Verdi og verdighet er begreper som er sentrale for alle borgere, og derfor også for deg som studerer helse- og sosialfag. Det er også begreper de fleste mener noe om, ofte uten å være i stand til å uttrykke hva de betyr konkret, i praksis. Vi vil i det følgende si noe om den forståelsen som ligger til grunn for å velge nettopp disse begrepene og for å knytte dem til etikk i praksis. Begrepet verdi vil mange definere som en beskrivelse av det som er verdifullt for et menneske. Verdier er stjernene jeg styrer livet mitt etter, er en poetisk beskrivelse av verdienes posisjon i menneskets liv. Som det er mange stjerner, er det mange verdier. Det som er verdifullt varierer fra menneske til menneske, og det påvirkes av den situasjon og de relasjoner vi til enhver tid befinner oss i. Det er med andre ord ikke mulig å definere begrepet slik at det favner dette mangfoldet. For å kunne definere begrepet verdi på en måte som gir mening i bokens sammenheng, har vi valgt å fokusere på overordnede verdier som er sentrale i menneskers liv. Det handler om de verdiene vi i vårt samfunn og vår kultur er blitt enige om å verne om, verdier det derfor er problematisk å gi avkall på eller krenke. I Norden lever vi i samfunn som bygger på en forståelse av hvert enkelt menneskes verdi. Vi er oppvokst med og har lært at enhver av oss er tilkjent verdi bare ved å være menneske; det vil si at denne grunnleggende verdien ikke knytter seg til ytre forhold. Herav følger at et menneskes liv ikke kan vurderes opp imot et annet. Gammel eller ung, et menneske med dårlig eller god helse, kvinne eller mann, arbeidsledig, pensjonist, studerende eller yrkesaktiv – alt dette er forhold som i så måte er uten betydning – ethvert menneske er verdifullt og fordrer å bli møtt som det. Samtidig opplever et økende antall mennesker at det i virkelighetens verden er annerledes. Her viser det seg at det enkelte menneskets verdi er knyttet til ytre forhold, til helse og posisjon, til samfunnet og nettopp til sammenligning med andre mennesker. Når ressurser skal fordeles i samfunnet, betyr det, også innenfor helse- og sosialfeltet, at det må foretas prioriteringer. Å prioritere innebærer at noe og noen gis fortrinn, blir vurdert viktigere enn noe annet. Det fører til diskusjoner i det offentlige rom, for eksempel om hvor rimelig det er at mennesker som sitter i fengsel skal ha enerom, når mennesker som bor på sykehjem må dele rom. Slike diskusjoner bryter med den overordnede verdien at hvert enkelt menneske er verdifullt og derfor ikke kan sammenliknes med andre. 12

103497 GRMAT Verdi og verdighet 130101.indd 12

27.06.13 07:50


verdi og verdighet. etikk i praksis

Andre overordnede verdier som gjelder så vel i samfunnet som i helse- og sosialfag, er ansvar, kjærlighet, medfølelse, omsorg, likeverd, rettferdighet, solidaritet og tillit. Som student blir du direkte og indirekte undervist i disse verdiene. Undervisningen lærer deg hvilke verdier som bør være grunnleggende for deg som fremtidig yrkesutøver. Likevel har de fleste av oss måttet erkjenne at skolens undervisning ikke nødvendigvis resulterer i at det er de preferansene som preger vårt liv og vår praksis. Det henger sammen med at det ikke alltid er entydig for omgivelsene, ofte heller ikke for oss selv, hvilke verdipreferanser en har. Det er derfor vanlig å skille mellom åpne og skjulte verdier. Mens åpne verdier er betegnelsen på de preferansene vi har erkjent som våre, er skjulte verdier betegnelsen på de verdiene som er skjulte, enten fordi vi ikke vurderer dem som høyverdige nok, eller fordi de er skjulte ikke bare for andre, men også for oss selv. Mens vi med ord ofte kan gjengi de «rette» verdiene, dem vi har blitt undervist om, kan kritisk refleksjon over praksis ofte vise oss at det i realiteten er helt andre preferanser som styrer vår praksis. Dette gjør det viktig å trekke begrepet verdighet inn. Begrepet verdighet er gammelt. Det ble i middelalderen brukt om menneskers verdighet som Guds skapninger, og siden renessansen om et menneskes personlige verd. I FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av 1948 står det at alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. Samtidig er det ikke mer enn noen tiår siden vi skilte mellom verdig trengende og ikke verdig trengende. Det var vel et forsøk på å anerkjenne at det var mulig å bevare sin verdighet selv om man ikke kunne klare seg selv, men det var samtidig en beskjed om at verdighet henger sammen med å kunne klare seg selv og ikke ligge samfunnet til byrde. Det henger ved i den forstand at det å være henvist til å søke og motta hjelp fortsatt for en del mennesker betyr tap av verdighet. Det er derfor en viktig oppgave for ansatte i helse- og sosialsektoren å møte og behandle mennesker slik at de kan bevare eller eventuelt gjenopprette ­verdighet. Det gjelder både de menneskene som ikke lenger besitter samme evner, kunnskap, innflytelse, skjønnhet og fysisk eller formell makt som tidligere, og de som aldri har hatt det. Verdighet og verdi henger sånn sett tett sammen, begge omhandler forholdet mellom mennesker og kommer til uttrykk her. En kollega som nylig var innlagt på sykehus, beskrev hvordan hun opplevde sin verdighet krenket av legen som ikke anerkjente den kunnskapen hun hadde om seg selv og sin sykdom. Det hun hadde lært seg om egen helse gjennom flere år med kronisk sykdom, ble 13

103497 GRMAT Verdi og verdighet 130101.indd 13

27.06.13 07:50


Kapittel 1

feid til side som om det ikke var av betydning. Det ikke å bli hørt, ikke å bli regnet som en som har noe vesentlig å si, heller ikke når det gjelder sitt eget liv, ble til en erfaring av at hun som person, hennes kunnskap og kompetanse, hadde mindre verdi enn legens. Ikke bare mennesker krenker, også situasjoner vil i seg selv kunne opp­leves som en krenkelse av menneskeverdet. I ditt arbeid vil du møte mennesker som befinner seg i de mest sårbare faser av livet, da det viktigste er at du som profesjonell klarer å være til stede og holde ut den andres lidelse. I slike krevende situasjoner er det ikke bare det å hjelpe som er utfordrende, men også det å bli hjulpet. En venn fortalte med en blanding av vemod og overraskelse at han i forbindelse med en sykehusinnleggelse oppdaget at han foraktet sykdom. Livets sluttfase med betydelige endringer i livsfunksjoner, med illeluktende liggesår, inkontinens for urin og avføring og manglende evne til å snakke, kan den døende oppleve som en så stor krenkelse av eget menneskeverd at den profesjonelles hjelp ikke strekker til. Dette er en del av livet som viser at det er en grense for hvilken rolle vi som medmennesker, profesjonelle eller ikke, kan spille når det gjelder opplevelsen av verdighet. Likevel er det viktig å skjerpe oppmerksomheten på pleieforløp som på best mulig måte ivaretar verdigheten hos både bruker, profesjonelle og pårørende. Selv i demenspleien er det mulig å møte mennesker slik at verdigheten til mennesker med demens ivaretas best mulig (Ahlgren 2003). Dette leder oss til denne bokens tredje sentrale emne, etikk i praksis. Utfordringene i spørsmål om verdi og verdighet dukker opp i vårt liv med hverandre. Etikk handler om forholdet mennesker imellom. Etikk i praksis handler også om hvordan vi fortolker og forstår det som skjer foran øynene våre. Som for eksempel når den unge sykepleierstudenten Tordis skal hjelpe en eldre kvinne med demens å stelle seg. Kvinnen har vært uheldig, hun er tilsølt med urin og avføring, og Tordis vurderer det som absolutt nødvendig at hun får stelt seg. Situasjonen vanskeliggjøres av at kvinnen gjør motstand mot å kle av seg, en reaksjon Tordis fortolker som at hun ikke vil stelle seg. Undervisningen på sykepleierutdanningen har formidlet viktigheten av at studentene viser respekt for pasientene, en respekt som blant annet innbefatter verdien selvbestemmelse. Tordis opplever situasjonen som vanskelig, hun ville helst sørget for at kvinnen fikk stelt seg, men, vurderer hun, da må hun krenke kvinnens rett til å bestemme over seg selv, en høyt skattet verdi. Resultatet blir at Tordis gjør det beste ut av

14

103497 GRMAT Verdi og verdighet 130101.indd 14

27.06.13 07:50


verdi og verdighet. etikk i praksis

situasjonen: «kattevask», men hun respekterer i hvert fall det hun fortolker å være kvinnens bestemmelse (Lillemoen 2006). Med etikk i praksis ønsker vi å understreke at verdi og verdighet er mer enn ord og abstrakte teorier. Etikk i praksis er å omsette verdispørsmålene i handling i ethvert møte med andre mennesker. For å oppnå en bedre sammenheng mellom det vi sier og det vi gjør, mellom teori og praksis, er det nødvendig å vite noe om hvordan praksis og teori forholder seg til hverandre.

Etikk, teori og praksis Som student i helse- og sosialfag vil du bli presentert for ulike etikkteorier. Etikkteorier er viktige, de bidrar til kunnskap i faget etikk. Teoriene er normative, det vil si at de hver for seg representerer kunnskap om hvordan verdispørsmål bør håndteres. I den praktiske virkeligheten kan det imidlertid vise seg vanskelig å anvende teoriene. Det kan skyldes flere ting. Kanskje vil du erfare at teoriene mer tydeliggjør verdikonflikter enn at de gir deg svar på hvordan du skal håndtere situasjonen. Eller kanskje opplever du at teorier er for abstrakte til å kunne favne den konkrete og komplekse situasjonen du befinner deg i. Dette gjelder ikke bare etiske teorier, men teorier i sin alminnelighet. Teori og praksis er begreper som henger tett sammen. Begge stammer fra gresk. Teori betyr å se og gjenkjenne. En teori skapes av erfaringer i praksis. Praksis betyr å gjøre, å utføre. For å komme frem til en teori er det først og fremst nødvendig å se og gjenkjenne felles faktorer i den mangfoldighet av mennesker og situasjoner man møter, og dernest å uttrykke det med ord. For å kunne gjøre det er teoretikeren nødt til å distansere seg fra de spesifikke trekk som preger hvert tilfelle. Et eksempel er Johan Cullberg. Han er kjent for sin teori om forståelse og behandling av mennesker i sorg og krise. Cullberg har utformet teorien sin på grunnlag av mange års erfaring med mennesker i sorg og krise. På denne bakgrunnen er han kommet frem til at det hos mennesker i sorg eller krise er en del felles trekk, som det er nyttig å kjenne til for profesjonelle så vel som for mennesker som kommer i krise. Disse trekkene har han stilt opp som forskjellige stadier i en krise, i en sorg. I dag ville en teori som denne blitt betegnet som evidensbasert fordi det er så mange empiriske data som underbygger teorien. Nettopp det gjør kanskje at teorien iblant blir anvendt mot sin hensikt. Den blir lest som sannheten om alle kriser, så hvis et menneske ikke 15

103497 GRMAT Verdi og verdighet 130101.indd 15

27.06.13 07:50


Kapittel 1

gråter når teorien angir at det skal gråte, er det et tegn på at noe er galt. Men det er å bruke teorien mot sin hensikt. Enhver teori sier at det ofte er slik, ikke at det alltid er eller skal være slik. Unntakene kan ikke få plass i en teori, på samme måte som de ikke kan få plass i en diagnose, som blir til på samme måte som teorier. Teorier og diagnoser er gode hjelpemidler i praksis, men det er uhyre viktig å vite at de per definisjon bare kan favne det som er felles, og ikke det særlige som ethvert menneske byr på. Teorier er dannet ut fra erfaring og forskning i praksis og skal hele tiden avstemmes med den konkrete praksisen, det konkrete mennesket med dets helt særlige sammensetting. Praksis stiller derfor yrkesutøveren overfor flere utfordringer enn de som etiske teorier kan gripe og hjelpe en med. En grunn er som nevnt forholdet mellom teori og praksis. En annen er at etikk er mer enn teorier vi først skal lære om når vi blir voksne. Etikk er noe vi har lært og blitt oppdratt med i den familien, den kulturen og det samfunnet vi er født inn i og har vokst opp med. Denne forståelsen støtter seg til hva ordet etikk betyr. Etikk (gresk) og moral (latin) betyr sedvaner, med andre ord de skikker og tradisjoner vi tar opp i oss så å si hver gang vi puster. Med andre ord, vi har alle fått en «utdannelse» i moral og etikk. Den utdannelsen som hver enkelt av oss har fått, er forskjellig fra andres, fordi vi er født og oppvokst i familier, samfunn og kulturer med forskjellige verdier og tradisjoner. Denne primære «utdannelsen» vi alle har fått, stiller seg noen ganger i veien for å forstå og møte mennesker som har en annen etisk «utdannelse». Det kan gjelde mindre ting, og det kan gjelde større ting. Et eksempel på en mindre ting som mange kjenner seg igjen i, er overraskelsen over at jul ikke feires på samme måte i alle hjem. Det gjør den ikke, og det kan skape konflikter mellom unge mennesker når de for første gang skal feire jul sammen. En større ting er oppdragelse av barn. Mange konflikter i hverdagen kan følges tilbake til de forskjellige verdiene vi er vokst opp med. Vi tror at det bare er én måte å feire jul på og én måte å oppdra barn på, nemlig sånn som vi er vant til at det blir gjort. Først når vi skal dele livet med en som har en helt annen måte å gjøre tingene på, går det opp for oss hvor tidlig verdier i betydningen skikker blir innlært og integrert i oss mennesker. Denne etiske grunnutdanningen har med andre ord satt seg i vår kropp og i vårt sinn og følger oss overalt, også på arbeid. Det er ikke mulig å legge sine verdier fra seg hjemme. De er integrert i oss; noen av dem kjenner vi til, de 16

103497 GRMAT Verdi og verdighet 130101.indd 16

27.06.13 07:50


verdi og verdighet. etikk i praksis

såkalte åpne verdiene, andre, de såkalte skjulte verdiene, støter vi først på når andre reagerer på dem. En konflikt betyr nettopp at vi støter sammen. Derfor er konflikter ofte nyttige hvis man forstår dem som noe som forteller begge parter ting de ikke visste fra før. Med det som utgangspunkt er det ofte ikke så vanskelig å komme videre. Det mest klassiske etiske dilemmaet er dilemmaet mellom inngripen og ikke inngripen. Skal det gripes inn, og hvis det skal, hvordan skal det gjøres? Det gjelder i relasjoner mellom mennesker, og det gjelder mellom nasjoner. Tenk på Afghanistan, Irak og Syria. I vårt daglige liv med hverandre er det mange eksempler på dilemmaet mellom inngripen og ikke inngripen. Skal jeg kontakte skolelæreren for å melde ifra om at mitt barn blir mobbet, eller skal jeg la være fordi barnet mitt tror at min innblanding bare vil gjøre det hele verre? Skal jeg gjemme sigarettene eller sjokoladen eller vinen fordi jeg synes min venn eller kjæreste ikke selv innser at det er blitt for mye? Et dilemma betyr 1) at det er flere muligheter, 2) at det ene utelukker det andre, og 3) at det ikke er mulig å si eller avgjøre hva som er det beste for dette mennesket i akkurat denne situasjonen. En forelder er ofte i tvil om det er riktig å si nei, eller om det er bedre å overlate ansvaret til barnet selv. Og et barn eller en ungdom som får nei, kan oppleve det som vanskelig, men også innimellom som godt, som en lettelse. Det henger sammen med relasjonen til foreldrene, og det henger sammen med hva deres avgjørelse betyr for ens stilling blant vennene. Et dilemma betyr at det i en situasjon er flere muligheter som gjensidig utelukker hverandre. Det kan ta tid før det viser seg hva som var best, og kanskje kommer vi aldri til å vite det. Hver dag står vi i situasjoner og møter hvor vi må overveie hva det er riktig å gjøre, på kort sikt og på langt sikt. Problemet er at det ikke er ett svar, en mulighet; tvert imot er det mange svar og mange muligheter. Det henger sammen med at vi er forskjellige med ulik bakgrunn, ulike preferanser og ulike verdier. Det jeg anser for å være det mest viktige, er kanskje mindre viktig for deg. Eller, det har kanskje vært viktig for deg, men er det ikke lenger. Etikk i praksis handler om hvordan vi kan bli bedre til å identifisere, analysere og håndtere de dilemmaer som dukker opp i hverdagslivet og i det profesjonelle arbeidet i helse- og sosialsektoren. Det krever ifølge den danske teologen og filosofen K.E. Løgstrup at vi blir bedre til å se hva som foregår mellom mennesker. Det kalles en fenomenologisk etikk. Fenomenologi er også et gresk ord; det legger vekten på å se hvordan fenomener, mennesker, ting, natur og kultur 17

103497 GRMAT Verdi og verdighet 130101.indd 17

27.06.13 07:50


Kapittel 1

beveger seg i forhold til hverandre. Løgstrup tok avstand fra å kalle sin etiske forståelse for en teori, i stedet sier han at alle mennesker, fra vi blir født til vi dør, er gjensidig avhengige av hverandre. Det betyr at hans forståelse av etikk er ontologisk fundert. Ontologi er gresk og betyr væren, betingelser for vårt liv. Ut av denne felles livsbetingelsen springer den etiske fordringen. Den er bygd inn i tilværelsen og krever at enhver av oss må gjøre hva vi kan for at vårt medmenneske skal kunne leve et best mulig liv. Hva og hvordan det skal gjøres, er imidlertid ikke så enkelt å vite. Noen ganger vet vi først etter mange år om det vi gjorde ble til det beste for den andre eller ikke. For noen år siden fikk en prest et brev fra en ung mann. Hans far døde da han var ti år gammel, hans lillebror var åtte, og hans mor valgte at de ikke skulle delta i begravelseshøytideligheten. Faktisk fikk ingen lov til å delta utover henne selv og presten. Den unge mannen hadde i hele sitt voksne liv lidd av depresjoner. Og en del av dem tilskrev han skyldfølelse fordi han ikke visste hvor syk hans far var. Hvis han hadde visst det, ville han lekt mindre og sittet mer hos sin far. Heller ikke begravelsen fikk han lov til å delta i. Med brevet håpet den unge mannen at presten som hadde besøkt faren under hans sykdom og forrettet i begravelsen, kunne hjelpe. Det hele lå vel 20 år tilbake i tid. Det presten kunne si, var at det den gangen ikke var like vanlig som i dag at barn deltok ved begravelser. Det hadde vært en meget spesiell begravelse uten andre til stede enn moren og presten. I tillegg var presten ganske ung, og hadde ikke den erfaring og myndighet han siden fikk. Denne begravelsen bidro imidlertid, sammen med andre uvanlige begravelser, til at presten senere kunne legge vekt på viktigheten av at begravelser skulle være åpne for alle, barn, gamle venner, naboer etc. Den unge mannens mor gjorde uten tvil det hun trodde var best for sine barn, men for det ene falt det uheldig ut. Hvis presten hadde hatt mer erfaring og mer kunnskap, kunne han nok ha vært til større hjelp, men om det hadde endret morens beslutning, er ikke sikkert. Det endrer ikke på at fordringen er der, og at vi, med et av Løgstrups mest kjente utsagn, alltid har noe av det annet menneskets liv i våre hender. Det kan være en stemning eller noe mye mer, som vi kan gjøre bedre eller ødelegge. For å kunne imøtekomme denne fordringen må enhver av oss bruke det vi har av erfaring og fantasi, men først og fremst må vi tenke over om det vi velger å gjøre, er til det beste for den andre, eller om det er oss selv vi er opptatt av. Når vi sier det, er det for å gjøre deg oppmerksom på den makten som alltid er til stede mennesker imellom, i vårt alminnelige hverdagsliv og i vårt profesjonelle liv. En 18

103497 GRMAT Verdi og verdighet 130101.indd 18

27.06.13 07:50


verdi og verdighet. etikk i praksis

ung vernepleier hevdet flere ganger at det var viktig å oppnå en god relasjon til brukeren. Da hun ble spurt hvorfor det var så viktig, ble hun først stille og utbrøt så «ops!». Dette utbruddet markerte at hun plutselig så at den gode relasjonen skulle tjene et formål, nemlig å gjøre det enklere å få brukeren til å gjøre det hun ønsket. Med andre ord, vernepleieren, som var meget dyktig og profesjonell, møtte seg selv i døren. Hun som hadde vært så bevisst på aldri å gjøre et menneske til et middel, innså at det er nødvendig hele tiden å reflektere over forholdet mellom ord og handling, mellom teori og praksis (Skærbæk 2001). Den etiske fordringen gjelder alle mennesker og rekker ut over arbeid og privatliv. Det handler om hvilket samfunn vi ønsker å leve i. Derfor er det overordnede perspektivet i boken at vi er mennesker og borgere i et samfunn. Etikk i praksis betyr at det i alle sammenhenger og relasjoner i livet er viktig å ha verdi og verdighet som markører. Hvert enkelt kapittel viser hvor viktig det er å ha verdispørsmål som markører i arbeidet med og for mennesker som av en eller annen grunn, for kortere eller lengre tid, er avhengig av profesjonell hjelp og støtte. På slutten av hvert kapittel har forfatteren stilt spørsmål som skal lede til en drøfting av hvordan vi kan få til en bedre sammenheng mellom teori og praksis, mellom ord og handling.

Introduksjon av bokens kapitler Den nye stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenester er en samlet nasjonal kunnskapspolitikk for fremtidens helse- og sosialutdanninger. Den legger vekt på å oppnå kunnskap og kompetanse til å forstå forskjellige fagfelt og handle på tvers av dem, basert på respekt og forståelse for andres fagkunnskap. Når målet er et samfunn hvor menneskers verdi og verdighet er av betydning fra fødsel til død, er det like viktig å anerkjenne den kunnskapen som ethvert menneske sitter inne med, hevder Eva Skærbæk i sitt kapittel. Først når vi forstår kunnskap som noe som må utvikles i relasjoner og kontekster, på tvers av fag og posisjoner, vil vi kunne slutte å posisjonere oss i atskilte systemer og forstå at vi først og fremst er borgere i et samfunn. Etikk i praksis og kunnskapsutvikling står med andre ord overfor parallelle utfordringer. På den ene siden gjelder det å anerkjenne den kunnskapen som er annerledes enn min, som like gyldig. Og på den andre siden gjelder det å ta sin egen forståelse og sitt eget engasjement alvorlig. Etisk handlingskompetanse krever tre ting: evne til oppmerksomhet, evne til å drøfte og evne til å handle. Spørsmålet er fortsatt hvordan vi kan få det til i 19

103497 GRMAT Verdi og verdighet 130101.indd 19

27.06.13 07:50


Kapittel 1

praksis. Med utgangspunkt i en sykepleierfortelling viser Lillian Lillemoen noe av den kompleksiteten som praksis inneholder. Etikkteori påvirker de profesjonelles praksis, bevisst eller ubevisst. I kapitlet argumenteres det for systematisk og kritisk refleksjon som et virkemiddel i utviklingen av etisk bevissthet og handlingskompetanse. Lilliana del Busso er opptatt av at kommende barnevernsarbeidere skal ha tilegnet seg nyansert kunnskap om kritisk tenkning og refleksjon for å kunne bidra til at barn som har opplevd alvorlige krenkelser fra voksne, gjenvinner og utvikler sin opplevelse av egenverd. Del Busso beskriver inngående hvilken betydning for praksis forskjellen mellom tradisjonell psykologi og kritisk psykologi utgjør, og dermed hvorfor det er viktig for studenter å kjenne til forskjellen. I de siste årene har mye av barnevernsforskningen dreid seg om å finne frem til et mer effektivt og rasjonelt barnevern. Fokus har ofte vært på det en ikke lykkes med. Det er en utfordring å finne en god balanse mellom hjelp og kontroll når man ønsker å skape gode hjelpebetingelser i arbeidet med barn og familier. I barnevernsfaglig arbeid står de etiske dilemmaene i kø. Det er ikke lett å finne svar eller løsninger som er gode for alle. På den annen side kan kritikken som rammer barnevernet også handle om at fagfeltet ikke forteller når de lykkes med å hjelpe både barn og foreldre. Heidi Aarum Hansen legger i sitt kapittel vekt på å vise handlingskompetanse ved å fortelle hva barnevernsarbeidere gjør i saker hvor de selv mener at de med barnets beste som overordnet verdi har lyktes med hjelpetiltak i en tverrkompetent kontekst. Yrkesetiske retningslinjer og rammeplaner for utdanningene vitner hver på sin måte om at mange faktorer i hverdagen står i et motsetningsforhold. På tross av en god intensjon om mer innflytelse og større samhandling kommer praksis ofte til å opprettholde en skjevhet som fratar mennesker den opplevelsen av verdi og verdighet som ligger i å være medbestemmende i eget liv. Det gjelder på individnivå, og det gjelder på systemnivå. Er det mulig å få til et sømløst tilbud når det gjelder samhandling mellom sykehus og kommune i forbindelse med utskrivning av pasienter? Det skriver Nina Jahren Kristoffersen og Inger Tjøstolvsen om i sitt kapittel. Helse- og sosialfeltet er fylt med ord som mange ganger kan synes store, noen ganger for store til å kunne realiseres. Det gjelder både politiske føringer og retningslinjer for tjenesten. Garantier, plandokumenter og standardiseringer er alle uttrykk for politiske føringer som ønsker å gi håndfaste og operasjonelle instrumenter. De er imidlertid ikke verdinøytrale, hvilket gjør det nødvendig å 20

103497 GRMAT Verdi og verdighet 130101.indd 20

27.06.13 07:50


verdi og verdighet. etikk i praksis

belyse hvilken politikk som føres. Mona Jerndahl Fineide viser i sitt kapittel hva som skjer med profesjonsutøvelsen når evidensbasert kunnskap som bygger på en tradisjonell naturvitenskapelig, biomedisinsk sykdomsforståelse, overføres til et område som psykisk helsearbeid, hvor diagnoser og behandlingsformer ofte er sammensatte, komplekse og langvarige. Resultatet er et villnis av instrumenter og guidelines, samt en tilsidesettelse av den kontekstuelle kunnskapen og det skjønnet som er selve kjernen i profesjonsutøvelsen. I praksis innbefatter dette også etiske betenkninger. Folkehelsepolitikken på sin side legger i stor grad vekt på mobilisering fremfor opplysningsarbeid innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid. Det betyr fokus på deltakelse og selvhjelp, og derav følger det at et vesentlig poeng er å sette den enkelte i stand til å ta vare på sin egen helse. Det gir imidlertid andre utfordringer overfor levekår og sosial ulikhet. Når det er viktig å diskutere betydningen av nasjonal politikk på et overordnet nivå i sammenheng med den enkeltes opplevelse av verdighet og egenverd, skyldes det at politikken får betydning for den enkelte borger i praksis, for eksempel gjennom helse- og sosialarbeideres praksis. Dette skriver Catharina Bjørkquist, som er opptatt av at profesjonelle yrkesutøvere, som skal ta høyde for ivaretakelse av innbyggernes verdighet, må kunne reflektere over dilemmaer og konsekvenser av den politikken som føres. Kapitlet gir et bakgrunnsteppe for slike refleksjoner gjennom innsikt i politiske målsettinger og tiltak innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid. Som tidligere nevnt, er boken skrevet for deg som studerer helse- og sosialfag, for yrkesutøvere i helse- og sosialsektoren og for alle som har interesse av hvordan vi kan bli bedre til å bevare verdi og verdighet hos flest mulig lengst mulig. Vi håper med boken å bidra til at verdi og verdighet blir sett i det større perspektivet som etikk i praksis omfatter, nemlig spørsmålet om hvilket samfunn vi ønsker å leve i. Referanser Ahlgreen, K. 2003. Værdighed i demensplejen. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Lillemoen, L. 2006. Jeg må finne min måte å utøve sykepleie på: historien om Tordis. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning 8 (2): 3–12. Skærbæk, E. 2001. WHO CARES. Ethical interaction and sexual difference. Oslo: UNIPUB. Acta Theologica nr. 2.

21

103497 GRMAT Verdi og verdighet 130101.indd 21

27.06.13 07:50


Verdi og verdighet: Utdrag