Barns liv og lek i medier bla i bok

‘Generelt meget interessant med nyttig og brugbar viden. Stine Liv Johansen kommer bredt omkring emnet. Det er kompleks at beskrive

‘Barns liv og lek med medier bør leses, og diskuteres i barne­ hagene. Den bør berøre vårt syn og våre holdninger til bruken av de nye mediene’.

Nina Bølgan, tidligere førstelektor i pedagogikk og digitale medier ved Høgskolen i Oslo og Akershus

indholdet på få linjer’.

- Lektørudtalelsen, Dansk BiblioteksCenter

‘For Folkeskolens læsere lyder projektet­fra en skolefritidsordning i Odder, hvor børnehave­ klassebørn bruger deres iPad i legesituationer, måske umiddelbart som det mest interessante.

Men der er faktisk flere spændende ideer og kreative udfordringer at hente i afsnittet om børnehavens filmprojekt. (...) Det er opmuntrende at læse om, hvor glade børnene bliver af at ”lege” med iPad’en. En glæde, som må kunne overføres til en mere faglig anvendelse - måske skal vi bare engagere os lidt mere i den digitale kreative leg, som børnene er i fuld sving med at beskrive udvikle’.

Barns liv og lek med medier handler om hvorfor vi som voksne må forholde oss engasjert og nyansert til barns bruk av medier.

Hvilken rolle spiller mediene for barns lek og læring? Hvordan kan man som pedagog forholde seg åpent og konstruktivt til barns bruk av medier?

Første kapittel handler om dagens barndom og de digitalt innfødte. De neste kapitlene tar for seg de yngste barnas bruk av medier i familien, barnehagebarns bruk av medier og til slutt elever på SFO og deres bruk av nettbrett som leketøy og som en viktig del av vennskapskulturen. Etter hvert kapittel er det ­opp­legg til disku­sjon i personalgruppa og til personlig refleksjon.

Målgruppa er ansatte og studenter ved barnehagelærerut­ danningen, barnehagelærere og andre som arbeider i og rundt barnehagen. Personalet i SFO finner også nyttig informasjon i ­kapitlet som omhandler barn i skolefritidsordningen.

- Folkeskolen. Fagblad for undervisere

barns liv og lek med medier

Danske anmeldelser:

Stine Liv Johansen er en av Nordens fremste­ forskere på barn og medier, og hun er en aktiv samfunnsdebattant i Danmark. Johansen arbeider­ved Aarhus Universitetet i Danmark og har en ph.d. i medievitenskap. Hennes avhand­ ling Seere i bleer - små børns møde med medier danner utgangs­punkt for arbeidet med boken Barns liv og lek med medier. Johansen har ­gjennom mange år forsket på barns bruk av ­medier i hverdagslivet, og hun har særlig vært opptatt av barns lekende aktiviteter og at medi­ ene er del av barnas liv og lek.

Stine Liv Johansen

Barns liv og lek med medier Stine Liv Johansen Forord av Henriette Jæger

ISBN 978-82-02-48821-5

I S B N 978-82-02-48821-5

9

788202 488215 www.cda.no

978-82-02-48821-5.Barns liv og lek med medier.indd 1

22.06.15 12.24

Forord av Henriette Jæger, Høgskolen i Oslo og Akershus Ettåringen er med foreldrene sine inn på en kafé med mange fine lys i gulvet. Han legger seg på kne og drar hendene fra hverandre over overflaten. Ingenting skjer.

Han ser fortvilet opp på foreldrene sine og forsøker igjen. Hva er dette for slags underlig installasjon som ikke blir større når man zoomer? Hvor mange ganger han enn forsøker: Lyset kommer ikke nærmere. Etter hvert gir han opp, som om han kapitulerer: Skjermen er åpenbart ødelagt.

Praksisfortellingen ovenfor er selvopplevd, men sannsynligvis ikke unik.

Den synliggjør hvordan barns erfaringer med digitale medier har betydning for hvordan de utforsker verden rundt seg. Hos mange skaper dette frykt og ubehag. Frykten for at det er mediene som kontrollerer oss og legger føringene for hvordan vi skal leve livene våre, for hvilket verdigrunnlag vi har, for hvilke erfaringer vi får. Frykten for at kontakten med om­verdenen blir henvist til digitale enheter, og at det går på bekostning av sosial kompetanse og nærhet, omsorg og trygghet, verdier som barnehagen er tuftet på, og som forutsetter et nært samspill mellom mennesker. Mediene kan ­ironisk nok fortelle deg at medier (nye digitale medier) er skadelige. Sam­tidig har medialiseringen1 av samfunnet de siste tiårene bidratt til at mediene har fått status som omdreiningspunkt for hvordan vi som aktører forholder oss til hverandre. At den boken du er i ferd med å lese heter Barns liv og lek med medier, understreker nettopp dette.

1. Hjarvard (2008: 28) omtaler medialisering som en prosess hvor samfunnet i økende grad underlegges eller blir avhengig av mediene. Medialiseringen får konsekvenser for den sosiale samhandlingen på alle nivåer.

7

105552 GRMAT Barns liv og lek med medier 150101.indd 7

19.06.15 09.04

Barns liv og lek med medier

Boken retter oppmerksomheten mot hva barn gjør med mediene de har tilgjengelige eller skaffer seg tilgang til. Dette er et perspektiv ved barns mediebruk som med fordel kunne ha vært bedre belyst i Norge, selv om det finnes noen gode og relevante arbeider på området. Medienes og forsk­ ningens interesse har oftere handlet om hvordan mediene påvirker barn negativt, særlig knyttet til sosiale medier, og barns behov for beskyttelse er et ofte benyttet argument for å begrense både tiden barna bruker på digitale medier og hvilke medier de skal ha tilgang til. Voksne har et særlig ansvar for å beskytte barn mot innhold som åpenbart kan være skadelig for mange. Bokens mange eksempler på medienes betydninger og muligheter i hjem og barnehage gjør imidlertid at man også gjør seg tanker om hvor hensiktsmessig det er å beskytte barna fra noe som er en vesentlig del av deres barndom. Vår forståelse av barns omgang med digitale medier angår både hva vi tenker om barn, hva vi tenker om barndom, og hva vi tenker at barnehagen skal være. Dette er én av mange grunner til at boken er viktig i norsk sammenheng.

Digitale medier og barns mediekultur i norsk kontekst Stine Liv Johansens bok er nå oversatt til norsk, og introduseres i en faglig og kulturell kontekst som ikke nødvendigvis er identisk med den danske.

Medienes frykt for de digitale medienes påvirkning på barn og barndom overskrider imidlertid landegrensene, og avismedier i både Danmark, ­Sverige og Norge har uttrykt bekymringer for både emosjonell utvikling, sosial kompetanse og fysiske ferdigheter gjennom flere år.

Hva er så den norske konteksten? Medietilsynets undersøkelse Foreldre om småbarns mediebruk2 (2014) viser at de aller fleste barn har tilgang til digitale enheter, og det er særlig blant de yngste at bruken av nettbrett og smarttelefoner øker. Samtidig viser den at barna bruker mest tid på å være sammen med familie og venner. Undersøkelsen stiller også spørsmål om hvor ofte barn benytter digitale medier i barnehagen, og viser at 20 prosent av barna i aldersgruppen 1–4 år og 21 prosent av barna i aldersgruppen 2. Småbarn er i denne sammenhengen barn mellom ett og tolv år.

8

105552 GRMAT Barns liv og lek med medier 150101.indd 8

19.06.15 09.04

forord

5–8 år bruker nettbrett i barnehage og skole. Selv om undersøkelsen viser en økning fra tidligere år, er barns mediebruk fortsatt i hovedsak tilknyttet hjemmet.

Anna Klerfelt (2007) skriver i sin doktoravhandling om barnehagens rolle som brobygger mellom hjem og institusjon, og hun løfter fram arbeid med digitale medier i den pedagogiske praksisen som et ledd i denne brobyggingen. Barn gjør svært mange og varierte erfaringer med medier i sitt fritidsliv, og Klerfelt mener at disse erfaringene kan fungere som viktige innganger for barnehagens personale til å forstå hva det er barna er opptatte av. Dette fordrer selvsagt at disse erfaringene får rom i barnehagens praksis, noe man finner gode og relevante argumenter for i denne boken. Carina Fast (2007) viser imidlertid gjennom sitt doktorgradsarbeid at skepsisen er stor blant barnehagens og skolens personale når det gjelder verdien av barns medieerfaringer. Hun konkluderer med at disse erfaringene, som hun for øvrig omtaler som viktige teksthendelser (literacy events), stort sett forblir utenfor institusjonene og bare knyttet til barns fritidsliv. Forutsetningen for å utvikle kritisk sans ligger både i det å gjøre mange og varierte erfaringer samt å kunne ha rom for å reflektere over de erfaringene man gjør. Barnehagen og skolen har således en viktig rolle i å skape dette rommet, noe både barnehage- og grunnskolelærerne burde ha gode forutsetninger for å gjøre gjennom sine respektive utdanningsløp.

Sentrale styringsdokumenter som omhandler bruk av digitale medier, eller IKT, kan gi en pekepinn på hva barnehagen skal bruke digitale medier til, og hvilken kompetanse og kunnskap man forventer at barnehagelæreren skal ha etter endt studium. Kunnskapsdepartementet argumenterer i ulike dokumenter for at bruk av digitale medier i barnehagen er et ledd i kvalitets- og innovasjonsarbeidet i barnehagen. Kunnskapen og erfaringene med digitale verktøy som barnehagen kan gi, vil bidra til å motvirke digitale skiller og til sosial utjevning (Kunnskapsdepartementet 2009). Flere barnehager drar inn denne formuleringen i sine årsplaner, og man kan lure på hvor dette behovet for å rettferdiggjøre og forsvare bruken av digitale medier kommer fra.

Digitale mediers rolle i å ruste barn for framtiden og for deltakelse i et demokrati er et perspektiv som løftes fram i flere sammenhenger. Argumentet kan skues i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning 9

105552 GRMAT Barns liv og lek med medier 150101.indd 9

19.06.15 09.04

Barns liv og lek med medier

(Kunnskapsdepartementet 2012a), hvor det eneste som står om digitale medier, er knyttet til barns gryende digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter nevnes i samme åndedrett som gryende lese-, skrive- og mate­matikk­ ferdig­heter, og dette framkaller en klar gjenklang fra Kunnskapsløftets (LP06) formuleringer, som nettopp fremmer barns «gryende» ferdigheter på ulike områder. Hvorvidt slike formuleringer er benyttet for å skape sammenheng mellom barnehage og skole og dermed understreke barne­ hagens rolle som det første, frivillige steget i en livslang læring som barn skal gjennom, vites ikke. Det er imidlertid nærliggende å påpeke at en slik formulering verken rommer eller tar inn over seg kompleksiteten i barns tilgang til og bruk av digitale medier, ikke minst fordi bruken av ordet ferdigheter signaliserer at det omhandler evnen til å utføre oppgaver og aktiviteter.

Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning (Kunnskaps­departe­ mentet 2012b) skal være veiledende for barnehagelærerutdanningene i Norge og bidra til «ei nasjonalt koordinert barnehagelærerutdanning». Retningslinjene skisserer blant annet hvordan man ser for seg at arbeidet med digitale medier i barnehagen skal foregå. Kapittelet «Arbeidsformer og vurderingsformer» presiserer at studenten etter endt studium skal få «erfaring med å nytte digitale verktøy i profesjonssamanheng». Hva dette innebærer, er det opp til hver institusjon å bestemme, hvilket både motvirker målet om en enhetlig og gjenkjennbar barnehagelærerutdanning og gjør det enkelt å utkvittere målet gjennom å pålegge studentene å bruke PowerPoint i sine presentasjoner. Beskrivelsen av kunnskapsområdet «Kunst, kultur og kreativitet» skisserer at studentene etter endt studium skal kunne ha kompetanse til «å bruke digitale medier på kreative og reflekterte måter». Skildringen av kunnskapsområdet «Barns utvikling, lek og læring» byr på en variasjon over denne læringsutbyttebeskrivelsen, om enn noe mer konkret: Studenten skal ha kunnskap om «digitale verktøys betydning for å fremme barns lek og læring og hvordan disse kan brukes kreativt og kritisk». Digitale medier er altså knyttet både til lek og til læring, og de ferdige studentene skal kunne ha klare tanker om hva det vil si å benytte disse mediene på kreative måter, men samtidig på en slik måte at man legger grunnlaget for en kritisk kompetanse. Når man i kapittelet «Profesjonsretting» følger opp med pålegget om at studenten skal lære å bruke «digitale verktøy på ein kvalifisert måte 10

105552 GRMAT Barns liv og lek med medier 150101.indd 10

19.06.15 09.04

forord

i ulike samanhenger», er forvirringen komplett: Hva er det vi egentlig skal med digitale medier i barnehagen?

I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet 2011) står det at barna bør få erfaring med digitale verktøy som kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap (2011: 21). Digitale mediers betydning for lek og for å orientere seg i verden er altså et ­perspektiv barnehagelæreren bør ta i betraktning i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Selv om formuleringen er svak (bør i stedet for skal), finner arbeidet med digitale medier også støtte i personalets ansvar for å hjelpe barn til å bearbeide, sortere og reflektere over inntrykkene de får fra mediene (s. 30), i at barnas erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen skal bygges på og videreutvikles (s. 39), i ansvaret for å hjelpe barn til å forholde seg nysgjerrige og kritiske til det som formidles gjennom mediebildet (s. 42) samt i det faktum at barn skal være medskapere av egen kultur (s. 21). Men framfor alt finner arbeidet støtte i barnehagens samfunnsmandat, som pålegger barnehagen å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Kristin Holte Haug ved Høgskolen i Oslo og Akershus skriver i et blogginnlegg om framtidens barnehage at «Barnehagen må ta på alvor at digitale medier er en del av barnekulturen og at barnehagens samfunnsmandat også inkluderer barnehagebarns digitale danning»3. Det kan absolutt diskuteres om den oppmerksomheten som rettes mot kreativ og kritisk bruk av digitale medier sammen med barn i barnehagelærerutdanningens styringsdokumenter, gjenspeiler den kunnskapen og de ferdighetene som faktisk trengs for å arbeide på en slik måte som rammeplanen for barnehagen krever.

Liv og lek og læring?

At barn lærer noe gjennom sin omgang med mediene, fortrinnsvis med produkter som er valgt ut av voksne, og gjennom prosesser som i stor grad er styrt av voksne, er løftet fram som et argument for å arbeide med digitale medier i barnehagen. En student som antakeligvis ville komme sin lærers 3. https://kristinholtehaug.wordpress.com/tag/fremtidens-barnehage/ [Lesedato 5. mai 2015]

11

105552 GRMAT Barns liv og lek med medier 150101.indd 11

19.06.15 09.04

Barns liv og lek med medier

entusiasme for kreativ bruk av digitale medier i barnehagen i møte, sa en gang til meg: Det er greit at barn får bruke medier i barnehagen, men da må vi sikre at de lærer noe av dem. Medienes legitimitet i barnehagen handler for mange om at barn kan lære noe av dem. Da jeg spurte vedkommende om å vurdere hvilket læringsutbytte vi voksne (burde) kunne få av vår ganske omfattende omgang med mediene i hverdagen, fikk jeg ikke noe godt svar. Det er åpenbart andre regler som gjelder for barns mediebruk enn for voksnes mediebruk. Mens voksne kan nyte godt av medienes underholdningsverdi, og tidvis nesten komme i flytsonen i gleden over nye leketøy og muligheter (for å dra veksler på Czikszentmihalyis kjente begrep), aksepterer vi i liten grad at også barn kan ha en type glede av mediene som handler om øyeblikksmagi, om lek, overraskelse og emosjonell tilfredsstillelse.

En mulig måte å kontekstualisere barns mediebruk på fra en voksens side kan være å betrakte digitale medier som språklige uttrykk, som sett av symboler som kan benyttes til kommunikasjon. Arbeidet med digitale medier kan dermed plasseres innenfor språkarbeidet i barnehagen. Barn trenger språklig kompetanse for å kunne bli fullverdige samfunnsdeltakere og kunne delta på de samme arenaene som resten av samfunnet, og barne­ hagen er nå mer enn noen sinne omtalt som en viktig språk­til­egnelses­arena.

Barnehagen er tuftet på et læringssyn som tilsier at barn tilegner seg språk sammen med andre i meningsfulle sammenhenger hvor de har behov for å ta i bruk språket. Denne meningsfulle sammenhengen er svært ofte leken.

Leken er barns væremåte, og leken er en måte å være sammen på. Leken er per definisjon motiverende: Man leker fordi man vil leke. Samtidig kan man som voksne observere hvor stor betydning leken har for motivasjonen til å tilegne seg språk og muligheten for å mestre nye utfordringer. Dersom barn skal ta i bruk digitale medier – eller snarere når de gjør det – handler det nettopp om at de digitale mediene inngår i meningsfulle sammenhenger når barn er motiverte til å benytte seg av dem, noe som også er grundig dokumentert i Johansens bok. Når man arbeider med språk, er man også opptatt av å legge et grunnlag for metaspråklig bevissthet; at barna kan forholde seg til språket som form, ikke bare som noe som refererer til noe i den virkelige verden. Å arbeide konkret og skapende med digitale verktøy og utforske deres ulike affordanser, altså deres betydningspotensial eller mulighet til å kommunisere mening, kan bidra til en slik «metadigitalspråk12

105552 GRMAT Barns liv og lek med medier 150101.indd 12

19.06.15 09.04

forord

lig» kompetanse, og dette kan legge et viktig grunnlag for den typen kritisk kompetanse som etterlyses i forskrift, nasjonale retningslinjer og rammeplan for barnehagen. Denne typen arbeid gjøres både i mange barnehager og i flere forskningsprosjekter innenfor barnehagelærerutdanningen, hvor man synliggjør barn som avsendere eller produsenter av digitale uttrykk som gir form til fortellinger, eventyr og annen dokumentasjon av barnehagens hverdagsliv. På denne måten kan bruken av digitale medier være meningsfull for barna, samtidig som den kan inngå i en pedagogisk praksis hvor den voksne får innsikt i hva det er barna er opptatte av. En viktig oppgave vil være å etterspørre barnets motivasjon for å bruke de mediene de bruker, og legge til rette for at de erfaringene og opplevelsene som barn får med medier, kan inngå i barnehagens praksis som råstoff til nye fortellinger.

Posisjonen man snakker ut fra, har stor betydning for både hva og hvordan man ser, og hvordan man vurderer det man faktisk ser, og den voksnes blikk er et gjennomgående, om enn implisitt, perspektiv i denne boken.

Voksnes definisjonsmakt er en velkjent problemstilling, både i utdanningen og innenfor barnehagefeltet. Denne makten kan brukes til å bestemme om noe er bra eller dårlig, noe som i verste fall gjør at man som voksen går glipp av hva dette egentlig handler om. Ved å utøve stor definisjonsmakt risikerer vi å komme dit hen at vi som voksne underkjenner og ignorerer de valgene barna tar når de bruker mediene.

Stine Liv Johansens bok blir desto viktigere av denne grunn. De ulike forskningsprosjektene hun presenterer, synliggjør barnas meningsskaping og bruk i møte med ulike typer medier mer enn de skisserer hvordan de kan bidra til et læringsutbytte. At hun først og fremst er medieviter, ikke pedagog, gir et nytt og annet blikk på barnehagens holdninger og praksis som kan være svært verdifullt for oss andre, som kan bli i overkant nærsynte på læringsutbytter og styringsdokumenter. Læringsperspektivet er likevel bakenforliggende i boken, men hovedsakelig som en observasjon og en refleksjon forfatteren gjør seg når hun betrakter det barn gjør. Barn lærer utvilsomt mye i møtet med mediene, på godt og vondt, men for barnet er det slett ikke utbyttet som står i fokus. Det skal selvsagt ikke stå i veien for at dette også er interessante observasjoner å gjøre seg, men ved å rendyrke læringsutbyttefokuset skriver man seg inn i en kontekst hvor alt barnehagen gjør, skal kunne måles, veies og vurderes ut fra hvor pedagogisk 13

105552 GRMAT Barns liv og lek med medier 150101.indd 13

19.06.15 09.04

Barns liv og lek med medier

hensiktsmessig aktiviteten er – og hvor aktivitetens verdi hovedsakelig ligger i hvilket utbytte barn kan synes å ha av den. Utbyttet av mediebruken er jo nettopp varierende, ettersom barn ikke er like eller har like behov. Det som framstår som særlig viktig i boken, er å vise at barns bruk av medier i stor grad handler om å være sammen, om å utforske sammen, og om å utfordre voksnes strenge regler og reguleringer. Det handler nettopp om livet og leken og om det barn har sammen uten de voksne. Således kan problematikken kontekstualiseres innenfor det evige spørsmålet: Hvem skal bestemme innholdet i barnehagen?

Avslutning Ved å løfte fram sosial utjevning og et definert læringsutbytte som hoved­ argumenter for å inkludere arbeid med digitale medier i barnehagen i Norge, er det andre perspektiver som glipper, selv om man i utdanningen opplever perspektivene som viktige. Stine Liv Johansens bok rommer disse andre perspektivene, og den er dermed en kjærkommen korreks til en samfunnsdiskurs som i stor grad omhandler medienes betydning for barns utvikling av ulike ferdigheter. Stine Liv Johansen viser gjennom mange gode eksempler at de erfaringene barn har og gjør med digitale medier, er en stor del av barndommen. Samtidig synliggjør eksemplene at barn fortsatt er barn, og om erfaringene er annerledes enn de dagens voksne gjorde i egen barndom, kan de fortsatt sorteres under velkjente kategorier fra barns egen kultur, som humor, opprør mot autoritetene og ønsket om å være sammen og tilhøre fellesskapet. Johansen viser hvordan barns tilnærming til og bruk av mediene handler mer om tradisjonsfornyelse enn et brudd med tradisjoner. Leken, opplevelsen, samværet og det narrative begjæret lever i beste velgående – både på og utenfor digitale arenaer.

Denne boken gir et vesentlig bidrag til medieforskningen og til barnekulturfeltet gjennom å vise at mediene er noe som angår barn. Den er en viktig påminnelse om at barns mediebruk dypest sett handler om barna selv og deres utforskning av og danning inn i informasjonssamfunnet. På denne måten tematiserer den begreper som barndomsforståelse og barnesyn, og utfordrer leseren til å reflektere over hva vi skal med barnehagen.

14

105552 GRMAT Barns liv og lek med medier 150101.indd 14

19.06.15 09.04

forord

Referanser Fast, C. (2007). Sju barn lär sig läsa och skriva. Familjeliv och populärkultur i möte med förskola och skola. Stockholm: Elanders Gotab.

Hjarvard, S. (2008). En verden af medier – medialiseringen af politik, sprog, religion og leg. Fredriksberg: Samfundslitteratur.

Klerfelt, A. (2007). Barns multimediala berättande. En länk mellan mediakultur och pedagogisk praktik. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.

Kunnskapsdepartementet (2009). St.meld. nr. 41 (2008–2009). Kvalitet i barnehagen.

Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet (2012a). Forskrift om rammeplan for barnehagelærer­ utdanning. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet (2012b). Nasjonale retningslinjer for barnehagelærer­ utdanning. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Medietilsynet (2014). Foreldre om småbarns mediebruk. Foreldres syn på barns (1–12) bruk og opplevelser av medier. Oslo: Medietilsynet.

15

105552 GRMAT Barns liv og lek med medier 150101.indd 15

19.06.15 09.04

Innledning Det er ingen barn som har en iPad som sitt største ønske eller primære behov. Derimot er alle barns største ønske og behov å ha det godt med familien, å ha en god venn og å være i et miljø der de kan leve, leke og lære.

I 2014 finner imidlertid livet, leken og læringen i stor grad sted i, med og gjennom mediene. Derfor er det avgjørende å se på hvilken rolle mediene spiller i barnas liv, hva de bruker dem til, og hvilken betydning de selv tillegger dem.

Denne boken handler om hvorfor vi voksne på en engasjert og nyansert måte må forholde oss til barnas bruk av medier. Den handler også om hvorfor mediene er en uunngåelig del av barnas liv i det 21. århundre. Så lenge barn og barndom har vært ansett som interessante, har de vært forbrukere av medier, og dermed har de vært i en målgruppe for medieprodusentene, enten det har vært bøker, film, leker, TV-programmer eller dataspill. I dag spiller imidlertid mediene en større rolle enn noen gang før, og de blir brukt innenfor en rekke områder og til en rekke formål. Derfor bruker også barna medier i større grad enn tidligere, og barnas liv – og lek – er påvirket av mediene på mange måter og på godt og vondt.

Barndommen og barnas lek har blitt medialisert (Hjarvard 2008; Lundby 2009). Kort fortalt betyr medialisering at medienes måte å fungere på, påvirker ulike sosiale og kulturelle prosesser. Jeg vil gå nærmere inn på medialiseringsbegrepet i det første kapitlet. Dette innebærer at vi ikke kan beskrive eller forstå barndom eller lek uten å ta mediene med i betraktningen, uavhengig av om vi har en grunnleggende oppfatning av om denne påvirkningen er positiv eller negativ. Den er der, og vi må nødvendigvis ta den med i betraktningen. Denne boken forsøker å gi et nyansert bilde av hvordan barn bruker medier i ulike aldre og sammenhenger. Den tar utgangspunkt i at barn bruker mediene aktivt fra svært tidlig alder og i et 16

105552 GRMAT Barns liv og lek med medier 150101.indd 16

19.06.15 09.04

innledning

relativt stort omfang, men at det ikke betyr at de har sluttet å leke. Tvert imot oppstår det nye lekeformer med og gjennom mediene, der barn kan utfolde seg på nye måter, på tvers av tid og rom.

Imidlertid må vi også forholde oss til den problematikken og de utfordringene som er knyttet til dette, ikke bare når det gjelder barnas bruk av medier, men også når det gjelder hvordan mediene blir brukt i familiene, i barnehagene og på skolene. Jeg vil drøfte dette utover i boken. Imidlertid er utgangspunktet for denne boken, og ikke minst for den forskningen som ligger til grunn for den, at mediene på mange måter er en viktig og positiv del av barnas liv, og at barnas bruk av medier er en uunngåelig faktor som vi må forholde oss til i dagens samfunn. Derfor er jeg av den oppfatning at vi gjør barna en bjørnetjeneste dersom vi voksne – enten vi er foreldre, pedagoger eller lærere – omgir barnas mediebruk med forbud og stramme restriksjoner. I stedet handler det om å gå inn i relasjoner med barna, der mediene har en naturlig plass og blir brukt der det er mest hensiktsmessig, slik at vi støtter opp under de danningsprosessene som er nødvendige.

Boken henvender seg til pedagoger, pedagogikkstudenter, barnehage­ lærere, lærere på småskoletrinnet og foreldre som interesserer seg for barnas daglige bruk av medier i et perspektiv som både går helt tett på hva barna faktisk gjør og som setter barnas praksis i sammenheng med mer overordnede forestillinger om hva mediene betyr i samfunnet i dag. Bokens formål er å skape et bilde av hva barn møter i barnehagen, i fritidstilbudet og på småskoletrinnet, og hvilken rolle mediene spiller for barnas lek og læring. Boken er basert på en rekke forskningsprosjekter som jeg har gjennomført etter 2005. Dermed tegner den et bilde av en historisk periode der mediene har utviklet seg i rasende fart og har fått større og større betydning i våre – og ikke minst i barnas – liv, og der mediene har blitt sentrale i leken og læringen, både i private hjem og i barnehage og skole.

Mitt utgangspunkt for å skrive denne boken er at jeg har et ønske om å presentere en forskningsmessig vinkel på barnas hverdagsliv og den pedagogiske praksisen. Jeg tar utgangspunkt i et medievitenskapelig perspektiv snarere enn i et pedagogisk eller didaktisk perspektiv. Det betyr at jeg ikke har et «prosjekt» med barn. Jeg har ikke et ønske om å tilføre dem noe spesielt eller prege dem i en bestemt retning. Jeg er først og fremst interessert i mediene og hvordan de påvirker samfunnet vårt. Med dette som utgangs17

105552 GRMAT Barns liv og lek med medier 150101.indd 17

19.06.15 09.04

Barns liv og lek med medier

punkt ønsker jeg å underbygge den pedagogiske diskusjonen om hvilken betydning mediene har i barnas liv, ved å påpeke noen aspekter som ofte blir oversett. Disse aspektene handler om barnas egenorganiserte aktiviteter og de lekende og kreative prosessene som barna bruker mediene til.

Boken tar utgangspunkt i en rekke analyser og bruker disse til å sette ting i sammenheng og komme med flere anbefalinger om hvordan man som pedagog, lærer, forelder eller andre som har med barn å gjøre, kan forholde seg åpent og konstruktivt til barnas bruk av medier. Boken drøfter barn i alderen ett til åtte år og deres liv i både private og institusjonelle sammenhenger. Den beskriver hvordan barn engasjerer seg i og med medier, hvordan de leker med medier, og hvordan de bruker medier til å orientere seg i verden og skape relasjoner til andre mennesker. Boken tar utgangspunkt i en positiv og konstruktiv holdning til medier. I arbeidet møter jeg ofte mennesker som – privat eller profesjonelt – er bekymret og skeptiske overfor barns omgang med medier. Denne skepsisen er forståelig, men i mine øyne er den ikke alltid sunn. Tvert imot opplever jeg at den hindrer oss voksne i å sette oss inn i mediene barna bruker og måten de bruker dem på. Dette er problematisk, ettersom vi da ikke er i stand til å hjelpe og veilede barna når de møter utfordringer i mediebruken. Det er også problematisk hvis vi ikke viser interesse for det barna bruker tid og krefter på, ikke minst fordi vi dermed ikke ser hvilke muligheter som ligger i barnas lekende omgang med medier.

Boken er strukturert rundt tre aldersgrupper og tre ulike sammenhenger. De tre hovedkapitlene (kapittel 2, 3 og 4) handler om toddlerne (det vil si de minste barna i familien), filmpedagogikk i barnehagen og iPad-lek på SFO. I kapittel 2 beskriver jeg hvordan de minste barna møter mediene i familien og danner sine første erfaringer og preferanser. Kapitlet viser hvordan familien kan anses som et praksisfellesskap (Lave og Wenger 2005), der små barn tilegner seg kompetansen som er nødvendig for å bli fullverdige mediebrukere i løpet av det første leveåret. Disse tidlige erfaringene tar barna med seg inn i både pedagogiske og kulturelle sammenhenger, først i barnehagen og senere på skolen og SFO. Kapittel 3 og 4 tar for seg henholdsvis den pedagogisk tilrettelagte og barnas egenorganiserte lek med medier. I kapittel 3 ser jeg på hvordan ny teknologi medvirker til å skape nye og interessante utfordringer og muligheter for pedagogikken 18

105552 GRMAT Barns liv og lek med medier 150101.indd 18

19.06.15 09.04

innledning

i barnehagene, og hvordan barn og voksne kan bruke mediene sammen.

Jeg ser også nærmere på «lek og læring» og forsøker å nyansere drøftingen av disse begrepene ved hjelp av nye forskningsmessige innfallsvinkler på undervisning, læring og pedagogikk. I kapittel 4 retter jeg søkelyset mot hvordan barn på småskoletrinnet bruker iPad som leketøy, og hvordan de nye mobile mediene fungerer som en viktig del av barnas vennskapskultur.

I det første kapitlet begynner jeg med å presentere det teoretiske grunnlaget som analysene og anbefalingene i boken er basert på. Det handler både om en rammesetting i samfunnet som sådan, om hvilke strukturelle betingelser som ligger til grunn for barndommen og barnas lek, og om hvilke rammer mediene setter. Disse betingelsene har forskjøvet og forandret seg de siste tiårene. Dessuten handler det om en mer filosofisk forståelse av hva lek er, og hvilken rolle leken spiller i livene våre. I det avsluttende kapitlet løfter jeg igjen blikket og ser på hvordan vi, med bakgrunn i både de overordnede rammene og de konkrete analysene, kan forholde oss til barnas liv og lek i det 21. århundre på en mer kompetent måte. Hvert kapittel avsluttes med en rekke spørsmål som kan brukes for å innlede diskusjoner i lesegrupper og personalgrupper, på foreldremøter, og så videre. Spørsmålene har til hensikt å øke refleksjonen over emnene i boken. Det er et selvstendig poeng at det ikke finnes riktige eller gale svar på hva man kan gjøre med mediene og barna. Det er heller ikke mulig å gi noen konkrete retningslinjer for «hvordan», «hva» og «hvor mye» når det gjelder barnas bruk av medier. Imidlertid er det nødvendig at voksne som har med barn å gjøre, setter seg inn i hva mediene betyr for barna, slik at de kan bli flinkere til å støtte dem i det medierelaterte livet, i leken og i læringen.

Deler av teksten i boken er basert på materiale som er utgitt tidligere, for eksempel kapittel 2, som trekker på teksten i min doktoravhandling fra 2008 (Johansen 2008), og kapittel 3, som er basert på resultater fra følgeforskningsprosjektet Film i Kufferten, som ble gjennomført sammen med doktorgradsstudenten Adriana Maria Hansen. Deler av teksten har tidligere blitt publisert på bloggen min på videnskap.dk.4

4. Se http://videnskap.dk/profil/stine-liv-johansen

19

105552 GRMAT Barns liv og lek med medier 150101.indd 19

19.06.15 09.04

Barns liv og lek med medier

Jeg vil rette en takk til alle barna, foreldrene og pedagogene som har latt meg få delta i deres liv og lek med medier opp gjennom årene. Takk til Laurits og Agnes, som satte meg på sporet av dette temaet, og fordi dere har vært mine trofaste sparringpartnere og latt meg se over skuldrene deres i alle disse årene. Og takk til Haldor for at du har holdt meg oppe og holdt ut med meg, spesielt i de seige sluttspurtene som jeg har utsatt deg for flere ganger.

Gjennom boken bruker jeg forskjellige betegnelser for de nye, mobile digitale mediene med trykkfølsomme skjermer. Jeg bruker begrepene «nettbrett» og «smarttelefon» som samlebetegnelser, men jeg bruker også ofte det mer spesifikke begrepet «iPad». Årsaken er at det vanligvis er denne teknologien jeg møter ute i de private hjem, i barnehagene og på SFO, for eksempel i Odder kommune, som er gjenstand for analyse og diskusjon i kapittel 4. Alle eksemplene og spørsmålene i boken er imidlertid aktuelle for alle disse medietypene, og jeg har ikke noe spesielt ønske om å promotere én teknologi fremfor en annen.

20

105552 GRMAT Barns liv og lek med medier 150101.indd 20

19.06.15 09.04