Huset ligger på nordsiden av Kråkerøy i Fredrikstad kommune. Det ble tegnet av arkitekt Tom Romberg i 1966, og har kun hatt to eiere. Nåværende eiere overtok i 2022, og de ønsket å oppgradere huset, i tillegg til at de trengte et ekstra soverom.
Målet med ny planløsning var å få mer dagslys inn i de dypeste delene av huset. Dette ble gjort med et takoppbygg med fire vinduer samt et takvindu på badet. Vi ønsket også å rydde opp i materialbruken inne, da materialer fra ulike tidsepoker ga et lite helhetlig inntrykk. Granbjelkene i taket ble pusset, og ny himling i gran ble lagt. Under disse ble det satt opp eikepanel.
Jeg har bistått med detaljeringsarbeide og korrespondanse med saksbehandler og håndtverker. Detaljearbeide har omfattet planer 1:50, detaljering fast inventar som sofa, bokhyller og skrivebord, samt prosjektering og detaljering av kjøkken, baderom, nye vinduer, gulv og himling.
I tillegg har jeg bistått med modellarbeide på takoppbygget og korrespondanse med ingeniør.
Hus på Kråkerøy m/ Svingen Arkitektkontor
Ombygging av 60-talls villa Nytt takoppbygg gir lys til stue og kjøkken. Endring av plan, nytt kjøkken og bad.
https://www.svingen.no/prosjekter/krakeroy1
Fredrikstad Kommune, 2024 Spring 2023
Svingen Arkitektkontor
Fredrikstad Kommune 2024
HUS PÅ KRÅKERØY
Svingen Arkitektkontor
Fredrikstad Kommune 2024 HUS PÅ KRÅKERØY
Svingen Arkitektkontor
Fredrikstad Kommune 2024
HUS PÅ KRÅKERØY
Hytte i Hol
Hytte i Hol
Hytte i Hol ligger en halvtime vest for Geilo. Tiltakshaver trengte mere plass for å kunne ha storfamilien på besøk. Det ble derfor laget et tilbygg med soverom og en separat stue. Dette gjør at familien kan være sammen uten å være oppå hverandre til enhver tid. Det går også an å lukke av det nye oppholdsrommet og benytte det som enda et soverom.
Bygget ble forlenget østover og panel, farge og detaljer ble videreført for å tilpasse seg hovedhytta. Fordi tomten ligger på et vindfullt sted var det viktig å skape et skjermet uteområde. Dette innhakket påvirker innvendig planløsning i form av å separere nytt oppholdsrom fra resten av hytta.
Hytte i Hol m/ Svingen Arkitektkontor
Ombygging og tilbygg til hytte
https://www.svingen.no/prosjekter/hol
Haugastøl 2023 Spring 2023
Extention - Cabin
Svingen Arkitektkontor
Haugastøl 2024
Extention
Svingen Arkitektkontor
Haugastøl 2024
Extention - Cabin
Svingen Arkitektkontor
Haugastøl 2024
Ulvehiet
Mulighetsstudie for tørrloftet i Urtegata 36
Prosjektet studerer hvordan boligutbyggelse kan se ut om konvensjonell fortjeneste ikke er i høysetet. Gjennom medvirkning og beboerstyrt utvikling søker mulighetsstudiet å kartlegge hvor mye salgbart boligareal borettslaget må utvikle og selge for å finansiere større tilgjengelige fellesfunksjoner.
Med fellesfunksjoner menes alle former for inngrep som alle beboere i Ulvehiet kan dra nytte av. Dette kan for ek-sempel være utskiftning av alle vinduer, atelier på loftet, takterasse, fellesboder, vaskerom, dansesal, festlokale etc.
Loftet er idag på 243kvm ubebodd areal i en bakgård i et gråbeinkvartal. Bygningen er gul-listet av riksantikvaren. Dette betyr i praksis at det er lov å bygge ut loftet, men med noe forbehold. Dette gjelder spesielt fasadeuttrykket da dette gjerne skal beholdes tilnærmet likt sånn det ser ut per d.d. Med tanke på dette og de økonomiske forholdene i prosjektet må vi tenke litt utenfor boksen når det gjelder hva et oppholdsrom er og til hvilken grad man behandler rommet i forhold til etterisolering, nye vinduer etc.
En forsiktig kirurgisk tilnærming til loftets felleslokaler vil derfor være nødvendig! Hovedfokuset med studien er å se på mulighetene for slike fellesfunksjoner på råloftet. Det har derfor vært viktig å definere størrelsen på en fungerende leilighet slik at man enkelt kan fastslå en potensiell gevinst på salg. Mulighetsstudien presenterer tre planer med tre forskjellige leilighetsstørrelser. Med hver plan følger også fellesfunksjoner der graden av bearbeidelse øker i takt med leilighetens kvadratmeter.
Prosjektet er i Norsk sammenheng noe unikt da det i Oslos urbane strøk er ganske uvanlig å se beboere kom-me sammen og utvikle eiendom med tanke på felless-kapet. Vi ser på mulighetsstuen som et pilotprosjekt og et godt innspill i debatten om et fremtidig Olso. Vi har tatt utgangspunkt i å nå grunnleggende krav til felles oppholdsrom på loftet. Dvs tilgang på vann, varme og robuste overflater. Tanken er at om disse forholdene dekkes vil fellesrommene kunne brukes til det meste.
Det er utarbeidet en skisse på et multifunksjonelt møbel som går igjen i alterna-tivene. Møbelet er ment som en representasjon på denne kjernen med grunnleggende nødigheter.
Da leiligheten i alternativene forstørres er det altså overflatene i fellesarealene som forbedres (isoleres/tettes/males/slipes) da vi anser at rommet i utgangspunktet kan brukes til det meste.
Større utgifter som takopplett eller arker vil være nødvendig når rommet går fra bod til varig oppholdsareal. Det vil også være nødvendig i leiligheten for å nå kravene til dagslys. Vi tror derfor arker må med uansett størrelse og bredde på alternativet. I pros-jektets skissefase må antall arker diskuteres med byantikvaren for at rytmen mellom disse harmonerer med fasaden.
Mulighetsstudien ble presentert på loftet i ulvehiet for styret i borettslaget d. 22 August 2023. Neste steg vil være en brukermedvirkningsprosess før det går videre til forprosjekt.
Prosjektet presenteres på loftet i Urtegata. Urtegata 36, 0187 OSLO
Arbeidsgruppa NY VON Fall 2023
Arbeidsgruppa NY VON
FALL 2023 ULVEHIET
Tre størrelser leilighet = tre størrelser fellesrom
• Leilighet: 48m²
• Fellesrom-A: 90,7m²
• Fellesrom-B: 90,8m²
I denne varianten kan loftet bli benyttet som et fellesverksted alle kan ha nytte av.
Felleslokalenes størrelse og grad av bearbeidelse ift. leilighetsstørrelse.
• Leilighet: 68m²
• Fellesrom-A: 82m²
• Fellesrom-B: 82m²
I denne varianten kan dere ha et dansegulv og atelier til felles bruk.
• Leilighet: 91m²
• Fellesrom-A: 67m²
• Fellesrom-B: 64m²
I denne varianten kan Ulvehiet ar-rangere felles 17.mai-frokost selv om det regner.
Arbeidsgruppa NY VON
Felleslokalet i variant medium
Borettslaget
Arbeidsgruppa NY VON FALL 2023
ULVEHIET
KonkurranseEgtvedpigens verden
Konkurranse om nytt besøkssenter for gravplass fra bronsealderen. Vejle, Danmark
Fra leveransen:
Solen var jo alt i Bronzealderen, det er masse helleristninger som alle viser hvordan ulike skikkelser hjalp solen på vei over himmelen. Fisker, båter, hester! (Men også menneskene selv!) Det er også funnet små stein-er med innfelt rav som man kan holde opp mot solen så det gløder. Tenk om de hammerbankede stål-skulpturene kan holde store rav-skiver som lyser opp etterhvert som solen går sin gang!!!! Og apropos veggen, jeg tror du har helt rett. Vi foreslår heller at man lar alt gress gro høyt slik at vejen forsvinner bak gresset.
Hei! Vi tenker at vi plasserer skulpturene i terrenget slik at den første står der solen står opp ved solsnu, 21.juni, og den siste der solen går ned. Samtidig plasser vi de slik at de sammen med skogen og landskapet lager noen rom. Trekke folk ut i terrenget og la de oppleve de fantastiske rommene som faktisk er der!
Prosjektet har nå blitt en tykk vegg, med funksjoner i, som skiller det hverdagslige og pedagogiske funksjonene, med det evige og mystiske. (Utenom toalettet da! det kommer du til fra bronzealder siden det er en av få handlingene vi faktisk deler med dem!) Vegger er tenkt i resirkulerte betong, skjært ut i blokker.
Egtvedpigens Verden
Collaborators: Arbeidsgruppa NY VON
Competition Fall 2022
Vejlemuseerne Vejle, Danmark
Competition
Arbeidsgruppa
Vejlemuseerne
Damir AvdagicPrijenos (Overføring)
Prijenos (Overføring)
August 2023 ble Arbeidsgruppa NY VON engasjert som utstillingsdesignere og senere også teknikere for utstillingen “Prijenos (Overføring)” av den Norsk-Bosniske kunstneren Damir Avdagic på UKS - Februar 2024. Jeg opererte som prosjektleder og byggeleder under rigging, og fulgte prosjektet fra oppstartsfasen. Under prosjekteringen arbeidet jeg tett med Damir med et ønske om å skape noe tydelig og formsterkt i tråd med verkets intensjon, en tydliggjøring igjennom både form og materialitet.
Fra programbladet:
“Prijenos (Overføring) takes form as a sculptural installation framing a documented performance developed together with three families who immigrated to Norway in the early 1990s. Each constellation consists of a mother and her (now grown-up) child. While the former speaks a self-experienced testimony from either before, during or after the Yugoslav Wars, the latter is given the task of simultaneously translating this story. With delicate sensitivity to the gesturing, the most miniscule of facial expressions, and the effects of the voice – produced in the dissonance of the subject speaking of itself through the mother’s voice, memories and language – through the filmic medium, Avdagić captures this act of transmission and the resultant surfacing of the unconscious.”
“Den israelske psykoanalytikeren Bracha L. Ettinger har pekt på at en felles oppgave for kunstnere og terapeuter er å «være vitner for vitnene», og at kunst kan tilby en måte å bevitne og bli oppmerksom på effektene av noe andre har opplevd.1 Prijenos (Overføring) bygger på en rekke tidligere arbeider av Avdagic´, hvor medlemmer av den jugoslaviske diasporaen engasjeres i intergenerasjonell lesning og respondering. Verket fungerer slik som en fortsettelse og gjentakelse på et psykoanalytisk nivå – der repetisjon er et middel for bearbeidelse
og for å skape et rom hvor endring kan oppstå. I utstillingen blir vi oppmerksom på det iscenesatte bakteppet til det vi
bevitner på skjermen og hører gjennom høyttalerne. Filmsettet er etterlatt som det var under innspilling, som om det venter på at teamet skal komme tilbake for enda en dag med filming. Slik eksisterer en repetisjon av de samme hendelsene i ulike tider samtidig: tilstedeværelsen av filmens tekniske apparat vitner om lesningene som har funnet sted; deltakerne er beholdere av narrativene som leses opp gjennom egen levd erfaring, så vel som det de har arvet fra eldre generasjoner. Når vi som publikum entrer rommet i nåtid, blir vi vitner. Tilbake til Ettinger: I hennes arbeid med å skape et ikke-fallosentrisk rammeverk for psykoanalyse har hun utviklet begrepet ‘the matrixial’ for å forklare hvordan vi alle er knyttet til andre mennesker fra unnfangelsen av – først, vår mor.
Ved å inkorporere dette i handlingen å vitne, ønsker hun at vi utvider begrepet til å inkludere ikke bare det å se og høre, men affekter og andre følelser, som hun formulerer som: ‘wit(h)nessing’ (å vitne sammen med).
I Avdagic´ s utstilling framstår en slik forståelse, som understrekes av installasjonen. Den lydisolerte boksen i metall og kryssfinér har en utpreget skulpturell tilstedeværelse, som gjør oss bevisst på våre egne kropper i rommet, og tillater oss å fysisk eksistere sammen med, og i stedet for, de nå fraværende deltakerne. Ved å vitne sammen med vitnene kan vi få en forståelse av hvordan historien er innebygd i fortid, nåtid og framtid. Hvordan kan vi, individuelt og kollektivt, gå videre nå som vi har sett dette, hørt dette, følt dette?”
-Live Drønen, UKS
Fra programbladet, UKS Februar 2024
Arbeidsgruppa NY VON Ved Daniel romm og Sebastian Jørung Øverbø
Prijenos (Overføring)
Damir Avdagic
Utstillingsdesign
SPRING 2024
Arbeidsgruppa NY VON
Overblikk
Arbeidsgruppa NY VON SPRING 2024
Prijenos (Overføring)
Et utdrag fra tegningssettet.
Prijenos (Overføring)
Damir Avdagic
Utstillingsdesign
SPRING 2024
Arbeidsgruppa NY
Hans/Jean Arp & Sophie Teauber Arp
Friends, Lovers, Partners
Kanskje årets viktigste utstilling.
— Lars Elton, Dagsavisen
Det er nok den vakreste utstillingen du kan se nå.
— Line Ulekleiv, Kunstavisen
Fra Henie Onstad:
Hans/Jean Arp (f. 1886 i Strasbourg, da i det tyske riket) og Sophie Taeuber-Arp (f. 1889 i Davos-Platz, Sveits) har en spesiell plass blant kunstnerparene fra det tjuende århundre. De trodde begge på kunst uten hierarkier: Kunst kunne ikke begrenses til noen få kategorier som maleri og skulptur, men skulle gjøre alle livets områder vakrere. Arp og Taeuber-Arp utforsket ulike materialer og teknikker som design, poesi, maleri, smykker, skulptur, tekstil, tegning og mer.
Deres første møte i 1915 ble starten på et livslangt samarbeid, som venner, elskere og partnere, noe som gjenspeiles i kunsten. Noen av Arps tidlige geometriske broderier og kollasjer kan forveksles med TaeuberArps. Hun viste ham treets potensiale som materiale, mens han innviet henne i maleriets muligheter. Fra midten av 1920-årene samarbeidet de om interiørprosjekter i Strasbourg i Frankrike, og fra slutten av 1930-tallet skapte de verk sammen – duo-verk av treskulpturer, kollasjer og tegninger hvor de individuelle uttrykkene deres smelter sammen til én kunstnerisk signatur.
Da Sophie Taeuber-Arp døde plutselig og tragisk i januar 1943, kastet det Arp inn i en dyp krise. Like fullt fortsatte hun å prege diktene og kunsten hans, og hans mange nytolkninger av hennes verk viser at han ikke ønsket å gi slipp på samarbeidet.
Utstillingen gir en unik mulighet til å oppdage Sophie Taeuber-Arps fargerike, abstrakte og geometriske arbeid sammen med Arps organiske former, kollasjer og skulpturer. I tillegg til de individuelle verkene viser utstillingen også flere verk de skapte sammen.
Koblingen til Henie Onstad og Norge er ingen tilfeldighet – kunstsenteret har Arps verk Mann med bart (1925) i samlingen på deponi fra Sparebankstiftelsen DNB. Under den store Dada-utstillingen ved Henie Onstad i 2019 ble også flere verk av Sophie Taeuber-Arp og Hans/ Jean Arp vist, blant annet Taeuber-Arps marionetter. Parets relasjon til Norge strekker seg dessuten lengre tilbake i tid – allerede i 1938 var Taeuber-Arp medkurator for en gruppeutstilling på Kunstnerforbundet i Oslo, hvor hun også var den eneste kvinnelige kunstneren som ble vist. Nå er dokumentasjon fra denne utstillingen, sammen med de andre nevnte verkene, samlet i utstillingen Venner, elskere, partnere.
Utstillingen gir en rik presentasjon av Arp og Taeuber-Arps kunstneriske produksjon. Omtrent 250 verk og objekter – inkludert malerier, skulpturer, collager, tegninger, tekstiler, smykker, relieffer, fotografier, bøker og arkivdokumenter – er lånt fra nær 60 internasjonale museer, stiftelser og private samlinger. Blant utlånene er MoMA, Tate, Kunstmuseum Basel, Kunsthaus Zürich, Fondation Arp (Clamart), Fondazione Marguerite Arp (Locarno), Stiftung Arp e.V. (Berlin/Rolandswerth) og Yale University Art Gallery.
Utstillingen er kuratert av Walburga Krupp i samarbeid med Henie Onstads Caroline Ugelstad.
Hans/Jean Arp & Sophie Teauber Arp Friends, Lovers, Partners
Design og katalogarbeid
+Groma
Høst 2024
Henie Onstad Kunstsenter
Kurator: Caroline Ugelstad
Gjestekurator: Walburga Krupp
Henie Onstad Kunstsenter
HANS/JEAN ARP & SOPHIE TAEUBER ARP
Christian Skredsvig
Christian Skredsvig (1854–1924) er skrevet inn i norsk kunsthistorie gjennom ikoniske bilder som Seljefløyten (1889) og Sankthansaften (1886). 100 år etter hans død ser Henie Onstad på kunstneren med nytt blikk og løfter frem hans moderne ambisjoner i stor ny utstilling.
Christian Skredsvig bodde lenge i Bærum og malte flere motiver fra blant annet Sandvika, Høvik og Fleskum. Han knyttes til kunsttradisjoner dypt forankret i 1800-tallet og ikke umiddelbart til tanker om det moderne. Likevel er utstillingen Christian Skredsvig – Mot det moderne sin kuratoriske ambisjon å sette det moderne hos Skredsvig i relieff. Ikke ved å hevde at han brøt gjennom som modernist selv, men ved å vise de ambisjonene, konfliktene og valgene som han som kunstner ble konfrontert med på veien mot et slikt kunstnermål.
Skredsvigs samtid var en enorm brytningstid på mange områder. Han tok aktiv del i denne tidens ambisjoner og utfordringer på en ofte overbevisende måte. 100 år etter hans død inviterer kunstneren og hans samtid til nylesninger og revisjoner.
Få norske kunstnere er så folkekjære og allsidige som Christian Skredsvig. Skredsvig opplevde stor suksess i Paris med sine storslåtte Salon-malerier, som begeistret kritikerne og kanskje inspirerte impresjonisten Claude Monet, som denne utstillingen blant annet spekulerer i. Etter suksessen i Paris var han også den viktigste Fleskum-maleren i sin samtid, med kjente bilder som Seljefløyten og Sankthansaften.
Skredsvig malte side-om-side med Edvard Munch på den franske rivieraen, men ble likevel aldri en utpreget modernist på samme måte som sin yngre venn. I utstillingen undersøkes Skredsvigs kompliserte forhold til modernismens tendenser ved blant annet også å trekke inn flere andre kunstnere, som Edvard Munch, Kitty Kielland, Harriet Backer, Erik Werenskiold og Eilif Petersen. Utstillingen avdekker motsetningene i et velkjent kunstnerskap, og ser på hvordan det moderne oppstår gjennom hardkjøpte forhandlinger mellom nyvinninger og tradisjon. Ikke minst kommer utstillingen med et nytt blikk på Fleskumsommeren i 1886.
Christian Skredsvig Mot Det Moderne
Design og katalogarbeid +Groma
Vår/Høst 2024
Henie Onstad Kunstsenter
Kurator: Caroline Ugelstad
Gjestekurator: Victor Tschudi
Mot det Moderne
Exhibition
Henie Onstad Kunstsenter
CHRISTIAN SKREDSVIG
Composte Bioreactor
Power Plant(s)! - Oslo Architecture Triennale 2019
Waste is one of the fundamental outputs of ‘growth’. As a society we spend a huge amount of money and energy trying to make our waste disappear and pretend it does not happen.
We also spend a huge amount of energy and money extracting fossil fuel to create heat which brings a whole new set environmental issues entwined with growth. This project illustrates how we can create a closed loop waste-to-energy systems using nature based solutions.
The system, named Power Plant(s)!, has been developed by Public Works in collaboration with Oslo School of Architecture students and Flakk/Dalziel to promote the use of waste as a viable alternative to fossil fuels for heating.
The installation relies on the natural reaction of composting, a the process of decomposing organic waste, which can generate heat of up to 60-70 degrees celsius. Its cylindrical form has been developed to create a waste heap with the highest mass and the lowest surface possible to maintain heat effectively. Hay is positioned around its edges to provide additional insulation.
The structure works by transferring heat from the compost heap via a coil of tubing that is positioned at its centre. This leads outside and into the bench to heat it up.
At the end of its 18-month cycle, the Power Plant(s)! decomposition of the biowaste is expected to generate approximately 15-metres-cubed of nutrient-rich compost for use.
Supervisors: Matthew Dalziel, Sofie Flakk Slinning
Power Plant(s)! - Compost Bioreactor
Petanque, Filipstad Brygge
As part of Trestykker 2019, and as a contribution to the activity park Trettenparken at Filipstad, we decided to make a petanque court as that years project. A petanque court seemed suitable as programme both in terms of materiality, cost and degree of difficulty. All participants had little to none experience with building or organizing an actual project.
Trestykker is a student led workshop that alternates between AHO, NTNU, NMBU and BAS. The workshop has several partners and sponsors and is mainly focusing on building experience for students and using wood as the main material.
The project was funded by Frifond and AFAG, all wood used in the project came from Moelven and equipment and guidance came from Roald Jenssen at AHO .
The Project was planned during the spring semester 2019, built in three weeks during the summer and completely finished during fall the same year.
My role as project manager included overseeing design, ordering materials and on-site construction.
Trestykker 2019
Project manager, Designer
Collaborators:
Ask Olson Aabø
Vegard Dyrhol Riise
Eirik Spånem Eliassen
Paula Eriksen Hegg
Anastasiia Ignatova
Rebekka Vendig
Ingrid Dale
Frida Nilsen
Hans Honningsvaag
Jesper Fjellberg Magerøy
Spring 2019
Supervisor: Roald Jensen
Petanque, Filipstad Brygge
Spring 2019
Team Trestykker 2019
Trestykker 2019
Sirens of Sauda
Diploma project, AHO 2022
Norwegian Scenic Route projects are high-end architectural interventions. Fundamentally free to use, the projects are intended to guide tourists along Norway’s designated scenic routes. They are also framing devices, deeming certain pieces of landscape to be more important than others. These projects become isolated nodes along a network on the scale of international tourism.
Sirens of Sauda is a Norwegian Scenic Route project that directly deals with the Norwegian small-town’s dwindling urban center. The free-touse premise of The Scenic Route project is bridged with a potential to regenerate public spaces and social life by providing subtle leisure for both visitors and locals.
The proposal draws a path through the urban landscape of Sauda, utilizing local stakeholders, infrastructure, myths and legends as a way to expand upon and strengthen existing local history, as well as anchoring the project in the complexity of Sauda’s urban life.Instead of framing the landscape as a frozen relic, Sirens of Sauda aims to blend in, treating its surroundings as scenery in constant redevelopment.
Visitors are invited to become a stitch in the social fabric for the duration of their stay, making their presence visible.
Sirens of Sauda is a series of five leisure buildings situated along ‘Rådhusgata’ in Sauda where it latches on to the Ryfylke Scenic Route at the end of ‘Rådhusplassen’.
All projects are connected through district heating pipes serving surplus heat as well as electricity from the factory.
Small extensions are made to the already existing pipe grid to highlight entrances, heat rooms and pool-water, and melt snow.
The projects are therefore not only connected by their placement along Rådhusgata but also by their shared use of free heat and electricity as a tool for space and experiences. The heated pipelines reintroduce the old
country road that once went from the docks to the church. We will now elaborate on each intervention.
As a point of departure we identified four guiding principles to support our vision for Sauda:
1. The Ryfylke Scenic route is an established network of attractions; Sauda must create a new set of attractions anchored in its urban center.
2. The attractions must be directly attached to the Ryfylke Scenic route as well as the smelting plant.
3. The project must take advantage of the surplus heat and electricity to provide publicly free-to-use attractions.
4. The attractions must interpret local history and formal language, thus operating as familiar strangers.
The buildings are presented as follows:
1. ‘Smeltedigelen’ - Bath House
2. ‘Sauda Sogelag HQ & Galleri Spiegel’ - Office and Gallery space
3. ‘Bar Calypso’ - Bar and public park
4. The Diving tower
5. The Sauna
Featured in issue nr. 3 of Magasinet Arkitektur 2023: www.arkitektur.no/aktuelt/tema/kritikk-langs-nasjonalvegen/
Nominated for Statsbyggprisen 2023
Sirens of Sauda
Collaborator: Ask Olson Aabø
Diploma Fall 2022
Supervisors: Martin Brandsdal
External Supervisor: Benjamin Sjöberg
Sirens Of Sauda
Supervisor: Martin Brandsdal
1. ‘Smeltedigelen’ - Bath House
2. ‘Sauda Sogelag HQ’ - Gallery & Office spaces
3. ‘Bar Calypso’ - Bar and public park
Sirens
Sauda
Supervisor: Martin Brandsdal
Diploma
w/ Ask Olsson Aabø
Buildings from the ‘Memoirs’ collection - collective form.
Supervisor: Martin Brandsdal
Diploma
w/ Ask Olsson Aabø
Plan Oblique
Sirens
Sauda
Supervisor: Martin Brandsdal
Diploma
w/ Ask Olsson Aabø
‘Smeltedigelen’ - Siteplan
1:500 - A4
Sauda
Supervisor: Martin Brandsdal Diploma
Sirens
Sauda
Supervisor: Martin Brandsdal
Diploma Fall 2022
w/ Ask Olsson Aabø
‘Sauda Sogelag HQ’ - Siteplan
Entrance - Gallery ‘Spiegel’
1:500 - A4
Supervisor: Martin Brandsdal
Sirens
Sauda
Supervisor: Martin Brandsdal
Diploma
w/ Ask Olsson Aabø
‘Bar Calypso’ - Bar and Public Park
Entrace - Bar Calypso
1:1000 - A4
Supervisor: Martin Brandsdal Diploma
Sirens
Sauda
Supervisor: Martin Brandsdal
Diploma
w/ Ask Olsson Aabø
Interiør - Galleri Spiegel
Sirens Of Sauda
Supervisor: Martin Brandsdal
Diploma
w/ Ask Olsson Aabø
Interiør - Smeltedigelene
Tokyo Stonesetter
This is the legend of the Tokyo Stonesetter.
Trapped in consumerist Tokyo, The Tokyo Stonesetter searched for a way to find back to a radical way of life.
Liberating the tired shapes of everyday objects - turning them into objects of contemplation. The legend spawned out of from several subreddits in 2022. A Japanese group of amature archeologists had reached out to the community in a hope to get some answers about a collection of artifacts they had found on five different sites around Tokyo. Surprisingly an answer came from the subredit r/whatsthisthing. The user adorableboomer shared an archived image from google street view from 2010 - were a structure - now gone, was depicted. After conferencing with the Bunka-chō - the Japanese governmental agency for Cultural Property, funding for additional research was granted, and the archeologists started a dig at the first site.
After extensive digging, they found a metal box containing a folder with several documents. Maps, drawings, sketches, scans, photos and notes. The drawings hinted towards a built-structure similar to that from the street view photo, and some form of gardening activity at the site. The found material indicated that the Stonesetter had an intricate relationship with objects. Facing what he in several letters and scribbles described as total urbanisation and the death of nature, he had observed his fellows turning into immobile pillars of salt. To escape this fortune, the Stonesetter chose to engage with the very rock that his world was built from. Globalistation itself.
Roaming the streets of Tokyo, he gathered everyday objects, commodities and advertisements. Back on site he recomposed these by first decomposing them, and then resetting them into new conglomerates. The Bunka-chō link the gardening activity performed by the Stonesetter to the ancient tradition of Japanese garden making. However, rather than producing artifacts from nature, he seems to have been attempting to produce natures from artifacts. He would break the ground, and cultivate the found - and reinvent nature - again. Becoming a custodian of the post-capitalist world.
The archeologists suspect that the structure depicted in the 2010 google street view photo was made to facilitate the stonesetters performance - Setting stone. An appropriated scaffolding manual found in the metal crate shows how his house, like the garden, was a transformation of harvested pieces of city. The stonesetter pursued a radical transformation of their intended use - reuniting commodities with archaic and radical ways of being.
A fragment of a map indicates how the Stonesetter navigated his surroundings. Food-sources, toilet facilities, electricity, internet connections, microclimatic conditions and more has been identified. The connections to a larger networks turns what seems to be a primitive interpretation of a traditional tea house made from the excess of contemporary society, into a sophisticated and deeply entangled living system.
The archeologists suspect that he moved this structure from site to site. Turning plots left for property speculation into sites of contemplation. They have yet to discover when and why the gardens were the destroyed and if the Stonesetter is still active.
So goes the legend of the Tokyo Stonesetter.
This project questions how humans live, or can live, in the city. The project questions out connection with the materials around us, and shakes with the very definition of the word ‘natural’.
In what state are we ‘of the earth’ - or have we already left it behind? What materials can we expect to harvest in the age of post-consumerism?
The project is explored through a fable concering a wandering man free of capitalism and the burden of ownership.
Tokyo Stonesetter
Collaborator:
Sebastian Jørung Øverbø
Positions: Radical Architecture Spring 2022
Supervisors:
Lisbeth Funck
Matthew Anderson
w/ Sebastian Jørung Øvrebø
2022
Positions: Radical Architecture
Supervisors: Lisbeth Funck, Matthew Anderson Tokyo Stonesetter
w/ Sebastian Jørung Øvrebø Spring 2022
Positions: Radical Architecture
Supervisors: Lisbeth Funck, Matthew Anderson Tokyo Stonesetter
w/ Sebastian Jørung Øvrebø Spring 2022
Positions: Radical Architecture
Supervisors: Lisbeth Funck, Matthew Anderson Tokyo Stonesetter
Site C6
Office / Garden on an urban scale
Our project is located at one of the last, big, available sites in central Oslo. Bridging the gap between Bjørvika and Gamlebyen and defining the border between the Medieval Park and the railway tracks, the project aims to take a clear stand to the different sides of a contradictory and complex context. We intend for our architectural proposal to be read as a formal response to the context as an attempt to tie this part of Oslo together.
Our proposal consists of four key structures that each discuss different topics regarding modern urban city planning, relation to context and identity.
A high-rise office building is facing Bjørvika in the west, including much needed square meters to a site where developers and investors see the potential of the double. By offering office spaces for big commercial actors, the high-rise building funds the other buildings proposed on site, relieving pressure from economic constraints.
An allotment garden is occupying most of the vacant area of the site. Other than being a garden for vegetable production and a much needed public space for Gamlebyen, the garden both contrasts and relates to the railway tracks next to it. The green vegetation of the garden confronts its opposite metallic wasteland, and the electricity poles from the railway tracks bleed into the garden becoming both a supporting structure for the allot-ments and a physical manifestation defining the space. The allotment garden discusses the frequent use of temporary structures by developers as an effort of place-making, often done to create interest in a plot before it is eventually developed. We find the popu-larity of these spaces intriguing as opposed to what’s being built later on.
A strip of commercial rental units is located along Bispegata facing the Medieval Park. We see these both as activators of the city street life, and supporting structures of the allotment garden, serving as spaces to sell products from the garden and volumes defi-ning the different entry points. A ramp, also functioning as the roof of the rental units, is
leading to the second entrance of the office building from ladegården. This ramp provides an overview of the allotment garden and the medieval park at the same time as it provides a place for an outdoor lunch. The commercial rental units are fixed in height and size, and can be either two story units or double height. Windows and doors are standardized. We invite necessary modi-fications such as awnings, signs and paint to be added as a way of mirroring the appro-priation of late 19th -century housing blocks as can be found all over Gamlebyen and which is lacking in Bjørvika.
A service building functioning as a portal, between the allotment garden and the baroque garden of Ladegården, occupies the east part of the site facing Gamlebyen. The building pivots the axis of the remnants of old Oslo represented by Ladegården, it marks the en-ding of the baroque garden and the start of the allotment garden. Functioning as a portal between the two gardens, leading you from one to the other, the building also serves a purpose of maintaining the two.
During the past 20 years Bjørvika has seen total transformation from industrial harbor and car-centric infrastructure to a modern city. Following the Fjord City master plan, Oslo reinvents itself through Bjørvika as a place for leisure and commerce. As the Bjørvika development comes to a close, our proposal on C6 gives opportunity for a look back at what has happened there these past decades and encourages a reaction towards its new and old neighboring buildings and conditions.
Site C6
Collaborators:
Ask Olson Aabø
Transformation In Practice: Gamlebyen
Fall 2021
Supervisors:
Amandine Kastler
Erlend Skjeseth
Benjamin Sjöberg
w/ Ask Olsson Aabø
Transformation in Practice: Gamlebyen
Supervisors: Amandine Kastler, Erlend Skjeseth, Benjamin Sjöberg
w/ Ask Olsson Aabø Fall 2021
Transformation in Practice: Gamlebyen
Supervisors: Amandine Kastler, Erlend Skjeseth, Benjamin Sjöberg
Site C6
w/ Ask Olsson Aabø
Transformation in Practice: Gamlebyen
Supervisors: Amandine Kastler, Erlend Skjeseth, Benjamin Sjöberg
