Anbefaler Gloi på det varmeste

Navn: Elisabeth Lind Melbye Alder: 50 år Klubb: Isafold Bosted: Sandnes Familie: Har to voksne barn og kjæreste i Egersund Dyr: To små hunder og islandshesten Næla fra Fossanmoen Arbeid: Arbeider som seniorforsker hos Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Rogaland. Tidligere professor ved UiS.

Idyllisk turterreng like ved Tryggvi islandshestgård i Sandnes. Stien går langs Figgjoelva, og det er tid for prat mellom mor og datter.

Det populære turområdet Vagleskogen ligger like ved stallen. Her er det opparbeidet egne ridestier

Kjøpte islandshest etter 25 års hestepause Hesten er min vei til mindfulness i et travelt liv

– Jeg har vært interessert i hest hele livet, og drev med hest fra jeg var ca. 10 til 20 år. Så kom en annen fase i livet med studier, barn, etablering og karriere, forteller Elisabeth.

Hestepausen varte i 25 år. – Sammen med datteren min, Lea, skulle jeg på en rideferie, og hun trengte trening. Derfor tok vi ridetimer på Tryggvi Islandshestgård i Sandnes i et halvt års tid sammen.

Må ha min egen hest

Å ta ridetimer hos Tryggvi var så kjekt, og etter hvert innså Elisabeth at hun måtte ha sin egen hest. Muligheten var kommet, penger var spart og livet var roligere. Det var rett og slett plass for en hest i hverdagen. – Alle islandshestene jeg var og så på var så dyre, at jeg endte opp med en nordlandshest. Han var ikke skolert i det hele tatt, en rampegutt, men både skjønn og snill, sier Elisabeth. Dette var for fem år siden.

En blir påvirket av å stå på en islandsheststall der det snakkes om islandshest, gangarter og tølt dagen lang, forteller hun. Nordlandshesten ble solgt, jakten på islandshest begynte. – Etter å ha fartet rundt i hele distriktet, falt jeg for Næla fra Fossanmoen, en utrolig snill og fin hoppe med godt vesen. Nå har jeg hatt henne i drøyt to år, forteller Elisabeth.

Hesten er min vei til mindfulness – men konkurranse gir et nytt perspektiv – Hva betyr det for deg å ha islandshest? – Åh – det betyr masse! Livet mitt har vært så travelt, og nå var det min tur, sier hun.

Å kunne sale opp og ri på tur, har blitt Elisabeth sin vei til ro i sjela eller mindfulness.

I høst deltok Elisabeth på sitt første klubbstevne med islandshesten sin. – Det var gøy, og jeg deltok jo bare i T7, den enkleste tøltklassen, sier hun unnskyldende.

Elisabeth er klar for å ri inn på banen til sitt første klubbstevne. Foto: Linnea Haugen Ferdig! Både Næla fra Fossanmoen og Elisabeth er strålende fornøyde etter T7-øvelsen. Foto: Anne Tonette Lilleengen

Klargjøring på salrommet. Datter Lea Sofie Melbye Aanvik (22 år) blir med på løpetur sammen med Jack Russel-terrieren, Miranda, og mor til hest.

Like fullt merket hun at det å delta, tilfører ridehobbyen et nytt og spennende perspektiv - sporten.

Uansett blir det turene på det store dyret på turveiene og i skogen som er det magiske! – Du er også en rimelig aktiv deltaker i Turkonkurransen? – Ja, dette er et virkelig godt påfunn av utvalg for barn, ungdom og fritid i NIHF. For det første motiverer Turkonkurransen en til å dra på tur. På Facebookgruppen får jeg også se bilder av fine hester, og stedene der andre rir. Så er det hyggelig å kunne kommentere de andres innlegg og bilder!