Rideklubben ved Stavangers bykjerne

Kristian i åpningen inn til det som er hestenes leskur. Hestepissoaret er innenfor til venstre. På Storhaug Riseklubb gåre hestene på utegang.

Dagens pisspreik

«Du kan lede en hest til vannet, men du kan ikke tvinge den til å pisse.»

Det kjente ordtaket er forsiktig omskrevet. Storhaug rideklubb har funnet en praktisk måte å få hestene til å urinere der de vil – i hestepissoaret.

Verken tobeinte eller firbeinte liker særlig godt å bli bløte på beina når stråla går mot bakken. Hestene, og ikke minst hingster og vallaker, finner en gresstust eller høy som er lagt i luftegården når de må. Det samme ser vi når hesten har kommet seg inn i den nymøkkede boksen med fin og tørr strø. Ja, du vet hva hesten gjør. For oss mennesker er det ganske meningsløst og irriterende at hesten later vannet i den rene og fine boksen!

Hos Storhaug rideklubb går hestene på utegang. Det var ønskelig at det skulle være tørt i leskuret. Kunne en få til dette, ville det bli triveligere både for folk og fe. Tørt leie for hestene når de legger seg ned, og mindre lukt der de finner ly om natta eller når det er dårlig vær.

Ideen dukket opp etter at Anniken Kranstad, kona til Kristian Tjomsland, la ut en haug med rester av høy på utegangsområdet, og regnet med at hestene ville like å legge seg der. – I løpet av kort tid fløt det med piss og hestelort, ler Kristian Tjomsland, daglig leder hos Storhaug Rideklubb.

Dermed dukket ideen om et hestepissoar opp. En enkel treramme, drenering i bunnen og et godt lag med halm. – Hestepissoaret fungerer ganske godt, og vi ser det er blitt tørrere inne i leskuret til hestene. En og annen hest kan nok finne på å legge seg der også, eller legge fra seg møkk, sier Kristian med et smil, og legger til: – En ting er sikkert - hestepissoar har vi ikke sett andre steder!

N R S K O ISLANDSHESTFOR E N ING

NIHF Ungdomsledersamling

Utvalg for Barn, ungdom og fritid har gleden av å invitere til ungdomsledersamling 18. - 20. februar 2022. Samlingen vil finne sted på Fossanmoen Islandshestsenter, hvor det også vil være overnatting for deltakerne. Overnatting er i rom med to og fire senger per rom, og det er ett bad til hvert rom.

Pris

Pris per deltaker er kr. 1800,-. Dette dekker deltakeravgift, overnatting og følgende måltider: Middag fredag kveld, frokost, lunsj og middag lørdag og frokost og lunsj søndag.

Hvem kan delta

Arrangementet er for ungdommer mellom 16 og 25 år som er, eller ønsker å være engasjerte i sitt lokallag. Det er ikke lov å nyte alkohol under arrangementet.

Hvorfor skal jeg delta

Dette er et arrangement som har som hensikt å samle engasjerte ungdommer fra hele landet til en felles samling hvor vi blir kjent, utveksler ideer, har det morsomt og forhåpentligvis kommer hjem til lokallaget med mange nye og gode ideer, tanker og verktøy for ungdomsarbeidet i klubbene.

Hvordan melder jeg meg på

Du gir beskjed til din lokallagsleder om at du ønsker å dra på arrangementet, og lokallagslederen melder deg på til buf@ nihf.no. Hver klubb får én plass hver fram til 15. januar. Etter 15. januar åpnes ventelisten for alle, og de neste på listen slipper til. Lokallagsledere kan altså melde på flere på en gang, men må skrive en prioritert liste. Siste frist for påmelding er 1. februar. Vi må ha minst 15 deltakere for å kunne gjennomføre arrangementet. Det er kun 20 plasser til ungdomsledersamlingen, så her er det lurt å være tidlig ute.

Hvor er Fossanmoen, og hvordan kommer jeg meg dit

Fossanmoen ligger på Forsand i Sandnes kommune. Med bil har du flere valg, kommer man sørfra kan man ta ferje over Høgsfjorden, og kommer man nordfra tar man tunnelen fra Stavanger til Tau. Skal du fly til samlingen? Da flyr du til Stavanger lufthavn Sola. Vi ordner fellestransport fra Sola som går kl 1700 fredag, og som er på Sola kl 1600 på søndag.

Følgende må være med i påmeldingen:

Navn: Alder: Telefonnummer til deltaker: Telefonnummer til foresatt hvis deltaker er under 18 år: E-post til deltaker: E-post til foresatt hvis deltaker er under 18 år: Klubb: Diett/allergi: Ønsker å delta i fellestransport til og fra Sola:

Systemer for bedømmelse av føll og unghester

Bedømmelser av føll og unghester er en aktivitet som engasjerer mange som driver med avl og oppdrett av islandshester.

I noen land som Tyskland blir det sagt at ca 50 % av alle føll som blir født hvert år kommer til en slik bedømmelse. Det er også vanlig at man arrangerer regionale «konkurranser» der alle bedømte føll blir målt mot hverandre ved fysisk oppmøte eller at resultatene sammenlignes.

Det har i mange år vært diskutert om vi burde få til noe liknende i Norge, og dette er noe NIHF og avlsutvalget må avgjøre.

Uavhengig av dette bør det være en målsetning at man finner fram til en felles metode/system for å bedømme føll og unghester i Norge.

I dag er det minst 3 forskjellige bedømmelser som i større eller mindre grad brukes. Jeg vil forsøke å belyse disse, samt trekke fram hva man bør være oppmerksom på når man vurderer resultatene fra disse.

Først av alt er det svært viktig å presisere at denne typen bedømmelser er en svært usikker metode som på ingen som helst måte må sammenlignes med en avlsbedømmelse/kåring der hester blir bedømt for bygning og rideegenskaper. Islandshesten er en ridehest og bør vurderes/bedømmes som trent hest under rytter.

Den viktigste delen av en føll/unghest bedømmelse er at her kommer eiere/ avlere selv med sin hest og får dem bedømt. Samtidig får eier sammenliknet sin hest med andre hester på samme alder. Økt kunnskap om forskjellen på en god hest og en veldig god hest er hva man får med seg både når det gjelder eksteriør og bevegelser. En utdannet dommer gir samtidig sine vurderinger/kommentarer av hva han ser av egenskaper hos de framviste dyra. Det er uten tvil svært motiverende å få positive beskrivelser av hesten man viser frem, samtidig som man må være forsiktig med å vektlegge dette alt for mye når fremtiden til hesten skal planlegges. Noe av dem man ser hos en unghest er kvaliteter/egenskaper som vil prege hesten i fremtiden, mens andre kan være miljøbetinget eller en konsekvens av hestens alder/utvikling.

DE MESTE VANLIGE METODENE I BRUK I DAG: Den norske modellen

Dommeren bruker det skjema som blir brukt på dagens avlsvisninger når man bedømmer eksteriør. Dommeren gir en karakter for hode, hals/manke/skulder, rygg og kryss, proporsjoner, benkvalitet, beinstilling, hov og til slutt man og hale.

Man bruker de samme vektfaktorene som ved vanlig bedømmelse for eksteriør og man får da et sluttresultat for bygning. Beskrivelsen av det dommeren ser, registreres inn i et lineært skjema fra lite til mye fordelt på 5 trinn. Dommeren vurderer så hestens bevegelser med følgende for øye: 1. Hvordan beveger hesten seg når det gjelder beinløft, steg lengde og rett bruk av kroppen (bevegelser)? 2.. Er hesten energisk og fremad tenkende?

Er den fyrrig, eller lat og lite arbeidsvillig (energi og fremdrift)? 3.. Anlegg for islandske gangarter. Ser man kun trav eller er det vekslinger mellom gangartene? Hvordan skifter hesten gangart (gangartsanlegg)?

For hver av de beskrivelsene som er over kan dommeren gi pluss eller minus i forhold til et gjennomsnitt. Viser hesten litt over/under gjennomsnitt får den +- 0,1 poeng for hver vurdering. Dersom hesten viser stort «avvik» fra gjennomsnitt får den +- 0,25 poeng. Poeng gitt fra 1 – 3 blir slått sammen og delt på tre.

Oppsummert vil en hest maksimalt få +- 0,25 poeng for bevegelser lagt til sin bygningsdom, og det betyr at sluttsummen for en hest som har 7.90 for bygning kan bli mellom 7,65 og 8,15.

Den «tyske» modellen

Som vist til over er bedømmelse av unge dyr mye brukt i Tyskland. De har gjennom mange år hatt sin egen metode som ble «digitalisert» av avlsdommer Barbara Frische. Denne metoden er bygd på lineær bedømmelse fra liten til stor, eller fra lite til passe og for mye. Selve bedømmelsen er delt inn i tre hovedbolker: 1.. Hestens bygning vurdert med 21 kryss som i sum er vektet med 30 % av totalen. Den lineære bedømmelsen har 5 muligheter der hvert enkelt kryss har en verdi som påvirker totalen. 2.. Hestens «vilje og lynne» vurdert med 5 kryss som i sum er vektet med 20 % av totalen. 3.. Hestens gangarter som vurderes med 15 kryss som i sum er vektet med 50 % av totalen.

Dette systemet skulle gi en sluttkarakter som en prosent (der 100 % er max) men det er laget en omregning som gjør at totalen fremkommer som sluttsum lik den man har ved en normal kåring (5 – 10 der de fleste havner mellom 7.50 – 8.50).

Vektingen av hver av de 41 en «egenskapene» som bedømmes er fast og ikke under revisjon.

Dette systemet var i en kort periode et FEIF-system, men etter at avlsdommerkomiteen i FEIF gjorde en faglig vurdering har dette blitt forkastet.

Dommerkomiteens vurdering er at det er altfor mange «egenskaper» som bedømmes på unge hester, og det kan bidra til feilaktige vurderinger av hesten.

Systemet er fortsatt mye brukt også i Norge, men er oppsummert det som gir mest usikre vurderinger.

FEIFs system for beskriving av føll og unghester

Avlsdommerkomiteen i FEIF ble bedt om å komme med et system som holder faglige kvaliteter og som man anbefaler å bruke ved vurdering av føll/unghester.

Skjemaet som brukes har en lineær beskrivelse av hesten som de andre systemene, men det er ikke lagt inn vektfaktor for den enkelte egenskapen. Dette medfører at hesten ikke vil få en poengsum/resultat slik som de andre systemene har. Tanken bak dette er at det er kryssene på skjema som skal beskrive hesten slik den er fremstilt uten at man får en poengsum som (ofte feilaktig) kan sammenlignes med det resultatet som man oppnår på en vanlig avlsbedømmelse. 12 vurderinger beskriver hestens bygning (lineært 1 – 5), en vurdering beskriver hestens væremåte og 7 vurderinger beskriver dens bevegelser og måten den bruker kroppen på (alle har en 5-delt lineær skala).

Dersom det er ønskelig ved bruk av dette systemet å ha en resultatliste, så blir det dommerens jobb å rangere hestene til slutt.

FEIF avlskomiteen er veldig klar på at det er viktig å begrense vurderingen/ bedømmelsen av unge hester til det man kan bedømme på sikker måte.

Som avlsleder i FEIF vil jeg anbefale å ta denne bedømmelsen i bruk, men gjerne legge til en enkel poengberegning som vil gjøre det lettere å rangere hestene automatisk.

Spørrespalte

Marianne Broholm Einarsen,

administrerende direktør i Agria Dyreforsikring, svarer på dine spørsmål om hesteforsikring

? Hei. Er det noen forskjell i forsikringsdekningen/prisen hvis Islandshesten min er satt ut på fôr/står oppstallet et annet sted kontra at man selv har daglig oppsyn med hesten? Hilsen Margrethe

Hei Margrethe! Nei, det er ikke noen forskjell i verken pris eller dekning om hesten står på en stall hvor du har daglig tilsyn eller om hesten er satt bort på fôr og står på en annen stall.

Vennlig hilsen Marianne

? Hei Marianne! Jeg har kjøpt en ponni som allerede er forsikret hos dere i Agria. Kan jeg overta denne forsikringen? Mvh. Martin

Hei Martin! Først og fremst; gratulerer så mye med hestekjøp! Det er ikke noe problem å overføre denne forsikringen på deg. Det er bare å kontakte oss, så skal vi hjelpe deg med en eventuell overføring av forsikringen. Bare pass på at det ikke blir et opphold i forsikringen, da risikerer man å få eventuelle reservasjoner eller begrensninger. Vennlig hilsen Marianne

Høstens føll- og unghestskuer

Det har vært avholdt fire føll- og unghestskuer denne høsten. Her bringer vi et kort resumé av de beste resultatene fra henholsvis Hørður 2. oktober, Hlynur 9. oktober, Hekla 10. oktober og Vestnes 20. november. Det er benyttet forskjellige bedømmingssystemer, derfor er karakterene ikke sammenliknbare for alle skuene.

Føll- og unghestskue lørdag 9. oktober 2021 på Hjerkinn i regi av Hlynur Islandshestforening

Føll- og unghestskue lørdag 2. oktober 2021 i regi av Hørður Islandshestlag

Beste føll

Skyfaxa fra Norheim, 7.56

Best i Åpen klasse

Dans fra Nedre Sveen (2011) 7.99

Beste hingst 1 år

Mimir fra Gulløy 7.63 Foto: Amund Brendryen

Beste Hoppe med føll, Best in Show og beste hingst NN fra Jakobsgården - 8,11. Har dessverre ikke bilde av dette føllet. Vi har heller ikke bilder av beste 3 års hoppe, Kylja fra Lia - 7,75, og beste hoppe, Eining fra Fjellgården - 8,01.

Beste hoppe 1 år Viska fra Kvistli - 7,96

Beste hingst 1 år Skygnir fra Kvistli - 8,03 Føll- og unghestskue samt Future Class for 4- og 5-åringer søndag 10. oktober 2021 i regi av Hekla Islandshestforening på Folkenborg Hestesenter i Mysen. Christina Lund fikk premie for Yrja fra Frøberg, Best i Future Class, og Bernt Severinsen for Kinga fra Havnås, Best in Show. De mottok vakre malerier av kunstneren Merete A. Huser.

Foto: Grethe Knapaas

Beste hoppeføll Meyla Fra Havnås - 8,15

Beste hingsteføll

Viktoríus fra Bjørkvika - 7,82

Beste hoppe 1 år

Terna fra Vassåsen - 7,96

(Hekla) Hopper 3år Ingveldur fra Vassåsen - 8,12 (Hekla) Hingst/ vallak 2 år Kveikur fra Kringeland - 8,15 (Hekla) Hopper 2år Kinga fra Havnås - 8,28

Føll- og unghestskue lørdag 20. november 2021 på Stall SP i Hjelvika i regi av Vestnes Islandshestforening.

Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal

(Hekla) Beste Future Class Yrja Fra Frøberg - Christina Lund – 7,3

Beste hingst 1 år Fønix fra Jakobsgården - 3,79 Beste hoppe 1 år Fantasia fra Jakobsgården - 4,25

Beste hingst 2 år Apollo fra Stall Øvstedal - 4,06 Beste hoppe 2 år Bita fra Stall Øvstedal - 3,77

Vlogger på SnapChat:

Islandshest.vlogg

– Jeg så på vlogger for andre hesteraser og tenkte det var artig om noen kunne gjøre det samme for å fremme islandshesten og rekruttere til den sporten, sier Susanne Wiggen Larsson til Islandshestforum. Under jubileumsfesten 14. november ble hun tildelt prisen «Årets ambassadør».

Tekst: Mette Sattrup, foto: Privat

For to år siden startet Susanne islandshest. vlogg på SnapChat. I dag har kontoen nærmere 1000 følgere, og poster en ny vlogg hver dag. På Instagram informerer Susanne om hvem som vlogger når. Selv har hun gått over til å administrere vloggingen, og har overlatt vinduet til de som ønsker å benytte det. De som vlogger bor over hele landet, men også i utlandet, Danmark, Tyskland, Island, over hele verden, men de fleste er fra Norge. Denne uken har blant annet Katie Sundin Brumpton og Hanne Smidesang vlogget, fra henholdsvis Sverige og Island. Vloggen til Susanne når ut langt utenfor Norges grenser.

Hest hele livet

Susanne har holdt på med islandshest siden hun var liten, med mor og søsken som også rir. I alt har familien sju-åtte hester. Hun er medlem i Vidir og konkurrerer for det meste i T3 og V2 med hesten sin, Rani fra Kringeland, 19 år i år. Når hun ikke driver med hest, spiller hun håndball eller sjakk. Da prisen «Årets ambassadør» skulle deles ut på Gardermoen, var Susanne i Bergen og spilte NM i sjakk for ungdom. En aktiv ung dame.

Hvem kan vlogge?

Eneste kravet til å vlogge på islandshest. vlogg er at du er 13 år eller eldre og følger SnapChats retningslinjer, forklarer Susanne. Og du må ri islandshest. – Du trenger ikke ha egen hest, du kan for eksempel ha hest på fôr. Det er de få kriteriene vi har.

Innholdet i vloggen kan være alt fra en presentasjon av deg selv og hesten din hjemme i stallen, en ridetur, eller du kan vlogge fra en kurshelg eller en treningssamling. Da kan det også være fint å ta imot spørsmål og svare på dem. Jeg tenker at alle som har lyst skal få lov til å vlogge.

Videoblogg

Om du lurer på hva en vlogg er, er det kort fortalt en video-blogg hvor du viser for eksempel hva du gjør i løpet av en dag. Du logger hva du har gjort med en video som du så legger ut på islandshest.vlogg. For at andre skal se vloggen, må de legge seg til og bli lagt tilbake. Sistnevnte går fort, forsikrer Susanne. – Det er bare å ta kontakt med meg på Instagram om noen ønsker å vlogge, oppfordrer 15-åringen, Hun kan også kontaktes via vloggen islandshest.vlogg, på SnapChat. Du vil da få utdelt et passord og brukernavn, logger inn og får kontroll over brukeren den dagen.

Vloggen ligger som «story», og kan sees så mange ganger du vil i 24 timer.

Varierte interesser

– Hva vil folk helst se? – Publikum vil se innhold fra alle nivåer. Jeg prøver å tilrettelegge for alle, både fôrryttere og medlemmer på elitelaget. Det er mange som liker å følge konkurranseryttere på høyt nivå. Men egentlig er det helt forskjellig hva folk liker. Jeg prøver å få litt av alt, sier Susanne, som nå går siste året på ungdomsskolen.

Fra statistikken kan Susanne se at følgerne er i alle aldre: 24 % er mellom 18-24, 21,9 % er 13 -17 år, og 18,7 % er mellom 25 og 34 år, mens 14,5 % mellom 35 og 44 år. Jevnt fordelt, med andre ord.

Frivillig arbeid

Susanne bruker på det meste ca. en halvtime daglig på å administrere vloggen. Hun har ingen inntjening på arbeidet. – Jeg tror ikke dette blir noe jeg skal tjene penger på. Dette er frivillig, og jeg må prioritere skolen.

Takknemlig

Susanne liker å formidle kunnskap, og det er nettopp det hun gjør gjennom vloggen sin.

Så langt er hun glad for de følgerne hun har: – Jeg vil alltid ha flere, men er veldig takknemlig for det jeg har fått til nå. Det var ekstra stas å få den prisen, så nå må jeg fortsette, avslutter årets ambassadør fra Alta.

Gloi har mange medlemmer som er glad i å ri tur. Her fra en fellestur noen år tilbake. Foto: Mette Sattrup

Gloi vinner nye medlemmer Satser sosialt og variert

Gloi Islandshestforening har de siste årene hatt fokus på rekruttering og aktiviteter som favner bredden som islandshesten byr på. Det har gitt avkastning i økt medlemsmasse. Marthe Skjæveland ble uteksaminert fra Hólar våren 2021 etter tre års studier. Vi har stilt Marthe noen spørsmål omkring studiene ved universitetet på Nord-Island.

Fokuset på sportskonkurranser har vært der hele tiden, men de senere årene har trønderklubben utvidet fokuset til også å romme aktiviter til hest og ryttere som foretrekker andre arenaer enn ovalbanen. Det har gitt en jevn tilstrøm av nye medlemmer i klubben. Marte Finseraas, styremedlem i Gloi, forteller: – Det har vært tilbud om rekruttleir til barn og unge i flere år og dette ser ut til å være et populært tilbud. Det deltar nye ryttere hvert år. Vi har hatt samme instruktør på disse helgene i flere år, Pernille Pettersen kjenner barna godt etterhvert. Det har vært en blanding mellom instruksjon på bane, teori, praktisk undervisning og turer. Det vi har erfart er viktig når det kommer til disse helgene, er at det er rom for det sosiale, gjerne i stallområdet eller eksempelvis noe hesterelatert, som å se på hestefilm eller meistaradeildin.

En viktig faktor for å få til slike helger er at medlemmer fra Gloi har vært behjelpelige med hester som de er villige til å låne ut til ryttere som ikke har egen hest. – Vi ser også at det er viktig for de yngre rytterne å ha noen å se opp til, og det er en fordel at instruktører på rekrutthelger også kan møte de yngre på stevner og kurs.

Sosialdager

Videre har Gloi hatt sosialdager for gamle og nye medlemmer: – Dette er et lavterskeltilbud hvor man kan komme med egen hest og trene sammen, eller komme uten hest og møte islandshestmiljøet. Vi har hatt vanntølt, hest og vogn, trail og treninger mm på disse samlingene. En viktig del av dette opplegget er bålet og kaffen som blir et naturlig samlingssted for alle som støtter opp om rytterne. For barne- og undomsryttere som er mer aktiv innen konkurranse rakk vi å ha en samling med meistaradeildin og sosialt samvær. Her deltok også Nina Ekle som kunne informere og svare på spørsmål angående konkurranser.

Fellesturer

– Det har vært arrangert både korte og lengre turer. Her er vi så heldig å ha turentusiaster i klubben som tar ansvaret for turer i nærmiljøet og lengre turer i fjellet. Tanken bak disse aktivitetene er å prøve å skape et mest mulig variert tilbud slik at alle kan finne en sosial arena å omgås andre islandshestentusiaster på.

Variert tilbud gir flere medlemmer

– På tross av smitten som har vært de siste årene har det latt seg gjennomføre å ha en del aktiviteter utendørs. Vi har et ønske om å øke aktivitetstilbudet når det er mulig. Vi ser at det er mulig å få med flere når vi varierer tilbudet og kan skape arenaer der du kan velge å ha med hest eller ikke. Det er videre planer om bruktmarked og ulike klinikker etterhvert, avslutter Marte Finseraas.

Uteksamineringsdagen i mai 2021 - hele klassen til Marthe foran universitetet Hólar på Island. (Foto: privat)

Studerte hest på Island: Anbefaler Hólar på det varmeste

– Hvorfor valgte du Hólar? – Jeg har alltid hatt stor interesse for islandshest. Først som en hobby, men da jeg i høsten 2016 bestemte meg for å flytte til Island for å jobbe fulltid med hest, gikk interessen mer fra lek over til «alvor». Jeg fikk øynene opp for trening og utvikling av hesten over lengre tid. Jeg fikk større behov for en dypere forståelse av hvordan hestene faktisk fungerer fysisk og psykisk, og hvordan de gjennom riktig fôring, trening og hestehold forøvrig kan prestere, enten på alvs- og konkurransebanen, eller som gode allsidige ridehester. – Hva er din bakgrunn fra hest før du startet disse studiene? – Jeg begynte på rideskole da jeg var 8 år, og da jeg var 15 år fikk jeg min første egne islandshest i konfirmasjonsgave av mamma og pappa. Senere begynte jeg på hestelinja på KVS Lyngdal. I løpet av denne perioden ble jeg også kjent med Elin Johanssen på Løland, og tilbragte mye tid på hesteryggen hos henne. Da jeg var ferdig i Lyngdal solgte jeg hesten min og flyttet til Island for å jobbe fulltid med hest. Jeg jobbet på Skáney islandshestgård hos Randi Holaker og Haukur Bjarnason i litt over 1,5 år før jeg begynte på Hólar.