Lederen har ordet

Tekst og foto: Olav Fosså

Dette skiltet ser du ikke langt fra Storhaug Rideklubb. Et tidligere gartneri byr på god anledning til en lys og luftig ridehall. Legg merke til kledningen langs veggene. Vinduene i taket er byttet ut, og har nå herdet glass. Til dette fikk klubben tilskudd fra Sparebankstiftelsen. Kristian Tjomsland er daglig leder og almuligmann.

RIDEKLUBBEN VED Stavangers bykjerne

Skjermbilde fra Google Earth. Omtrent i midten av bildet, over Godalen badeplass, ser du Storhaug Rideklubb.

I den ene øyeblikket kjører vi gjennom byens gater i Stavangers østre og hippe bydel Storhaug. Etter å ha parkert inne på området, er vi inne i en hestesportslig oase der en umiddelbart ser det har vært drevet et gartneri.

Storhaug Rideklubb rammes inn av høyblokker mot vest og en av bydelens mest populære badeplasser i sør mot Gandsfjorden. Det er ikke mer enn 1700 meter i luftlinje til Breiavatnet som du kjenner til om du har besøkt Norges fjerde største by.

Sørnes Gartneri het det før. Hjemmesiden er fortsatt aktiv, og er et vemodig minne fra den gang en kunne kjøpe dagsferske og kortreiste roser og andre snittblomster i gartneriutsalget eller i blomsterbutikkene. «Sørnes Gartneri er dessverre stengt», står det på åpningssiden, og gartneriet ble lagt ned i 2009.

Startet som privat rideskole

Området som rideklubben disponerer, er cirka 30 mål stort og eies av Kristian Tjomsland og hans familie. Dette leies nå ut til rideklubben, og både Kristian, ektefellen Anniken Kranstad og datteren Elise Tjomsland er fulltidsansatte av Storhaug Rideklubb.

Det var Anniken som startet Sørnestunet Rideskole i 2005. Etter hvert viste det seg at inntjeningen var svak, og det var aktuelt å legge ned. Foreldre ville det annerledes, og startet Storhaug Rideklubb. Rideklubben fikk gode tilskudd fra det offentlige, og dermed var grunnlag for videre drift sikret. – Det er mange fordeler med en rideklubb, forteller Kristian. Foreldre synes blant annet at det er mye kjekkere å gjøre dugnad for klubben enn for en privat rideskole.

Kristian Tjomsland viser oss ridebanen.

Ikke bare islandshester

Akkurat nå er det oppstallet 28 hester på anlegget, fem av disse er ikke islandshester. – Fordelen med å bruke islandshester i rideopplæringen, er at de som regel er godt oppdratt, er lette å håndtere og har en grei størrelse. En ulempe er alle islandshestens gangarter som kan være vanskelige å beherske for nybegynnere, sier Kristian.

Det er mellom 160 og 170 elever i den klubbdrevne rideskolen. Ut over dette er det mange som kommer på besøk, som barnehager, gamlehjem og skoleklasser. En videregående skole i nærheten har også arbeidstrening hos Storhaug Rideklubb og har egne lokaler på området. – I løpet av en uke er det ganske mange folk som er innom, smiler Kristian.

Rir på turstier og i lite trafikkerte gater

I området rundt Storhaug Rideklubb kan en lett komme til å treffe hester og ryttere.

Kristian forteller at de bruker både turstier og gater i nærheten. – Hvordan reagerer bydelens innbyggere på dette? – De er positive, og vi får ingen sure kommentarer noe sted. Dette handler om at vi tar hensyn, skritter når vi er på tur og plukker opp møkk, opplyser Kristian, som både er daglig leder og altmuligmann i klubben. – Rytterne stanser om noen har lyst til å klappe hestene eller om folk har spørsmål. Hvis du har sure naboer, må du oppføre deg fint – og da blir de jo ikke sure!

En annerledes rideklubb

Noe som kanskje skiller oss fra andre klubber, er at vi har lite fokus på konkurranser, forteller Kristian. – Det betyr ikke at det ikke er ryttere herfra som deltar på stevner eller andre konkurranser, men hovedsaken for oss er å ha det kjekt med hesten og å lære å ri.

På Storhaug Rideklubb går hestene på utegang. Dette er nok heller ikke særlig utbredt på landets rideskoler, mener Kristian.

En siste ting som skiller Storhaug Rideklubb fra mange andre, er at de fleste hestene går barfot.

Ferdig hestegjødselkompost! Løp og kjøp!

Før brukte rideklubben 70-80.000 kroner på å bli kvitt hestemøkk. Nå er kompostert hestemøkk en inntektskilde som går unna i spann og tilhengerlass.

Hestemøkk på Storhaug Rideklubb:

Før utgift på kr 80.000 – nå inntekt inntil 120.000 årlig

Fra komposten er fersk og lastet inn i komposteringsanlegget, tar det fire måneder til vi har svart og næringsrik moldjord, forteller daglig leder hos Storhaug Rideklubb i Stavanger, Kristian Tjomsland.

Prosessen går stort sett av seg selv!

For mange år siden var Kristian på et foredrag med den amerikanske grovforspesialisten Katy Watts. Hun fortalte blant annet om en metode som kalles Aeriated static pile composting (ASP). Metoden er rask, er lite arbeidskrevende og komposteringen gir lite lukt. – I mange år var komposteringsanlegget bare en tanke i hodet mitt, men i 2019 fikk vi 190.000 kr øremerket til bygging av kompostanlegg fra Sandnes Sparebank, forteller Tjomsland.

Vanligvis må en snu og vende komposten en gang eller to i uka om det ferdige resultatet skal bli bra. Med ASPmetoden ligger komposthaugen stille i tre måneder, før den kjøres ut og ligger til modning i en måned.

Tre kompostbinger, hver på 30 kubikkmeter

Et ASP-komposteringsanlegg må stå under tak. Storhaug Rideklubb bruker drivhusene til nedlagte Sørnes Gartneri, og har anlegget sitt i en del av et av drivhusene.

Tre binger, hver med plass for 30 m2 står vegg til vegg. Fronten på hver binge kan åpnes. For å oppnå den raske komposteringen, må komposten ha tilførsel av luft. Derfor er det hulrom i golvet dekket med en grov rist. Elektriske vifter sørger for luftgjennomstrømning i komposten. – Når en binge er full, og vi stenger igjen frontluka, starter komposteringsprosessen. Det blir raskt varmt i massen, og vifta styres av temperaturføler og tidsur, forteller Tjomsland. – I starten av prosessen tilfører vi luft for at komposten ikke skal bli for varm. Etter en stund synker temperaturen, og da tilfører vi luft for å øke oksygeninnholdet, holde temperaturen oppe og skynde på komposteringsprosessen.

I begynnelsen av komposteringsprosessen skal temperaturen opp i 65 - 70 grader i en periode for at skadelige bakterier skal drepes. For å oppnå denne høye temperaturen i hele massen, legges det et lag med ferdig kompost på toppen - noen skuffer i Avanten, så sprer vi kompostjorden jevnt over hele bingen som et lokk. – Når en møkker i stallbokser og på uteområde følger det med både strø, rester av høy og grus. Er dette et problem for komposteringsprosessen? – Dette fungerer helt greit, svarer Kristian og tar et lite forbehold om det store mengder strø og lite møkk.

Hos Storhaug rideklubb tar det omtrent en måned å fylle en kompostbinge. Når den er full stenges den, komposteringen starter og fyllingen av neste binge starter. – For rideklubber eller staller som ønsker å starte med ASP-kompostering, bør det være lett å regne ut hvor stort komposteringsanlegg en trenger. En vet jo hvor mange containere med møkk som har blitt kjørt bort i løpet av ett år.

EU-regler for alt

Det er EU-regler for salg og produksjon av kompost, og komposten må godkjennes av Mattilsynet. En skal med andre ord ha en dialog med Mattilsynet allerede fra planlegging av et ASPkompostanlegg. Bedriften skal også godkjennes som kompostprodusent hos Mattilsynet. I denne forbindelse kommer de på befaring og sjekker funksjonen på anlegget. Det er særlig viktig at gjødselvann ikke forurenser ferdig kompost, og at temperaturen blir høy nok til å drepe sykdomsfremkallende bakterier, forteller Kristian.

Mye informasjon på nettet, men en bok var redningen

Det er mye informasjon om ASPkompostering å finne på internett. Blant annet på siden www.o2compost.com. Praktiske konstruksjonstegninger var det vanskelig å finne. Derimot kunne forskjellige konsulenter tilby hjelp og råd. – Vi fikk tilbud på 100.000 kr for ferdige byggetegninger fra en av dem, sier Kristian som fant boka «Communityscale composting systems» av James McSweeney. – Denne boka hadde all informasjonen vi trengte for å bygge, og dermed sparte vi altså nesten 100.000 kr.

Islandshestforum har søkt etter boka på nettet, og fant den for salg flere steder, blant annet hos www.tales.no. Boka koster 550 kr og er på 464 sider. Et fyldig kapittel tar for seg ASP-metoden.

Hver av de tre kompostbingene rommer 30 kubikkmeter hestemøkk. Legg merke til luftesjakta i golvet.

En tids- og termostatstyrt vifte i hver binge sørger for god luftgjennomstrømning, riktig temperatur og at komposteringen i bingen tar tre måneder. Etterpå ettermodnes komposten ute i en måned før salg.

I spann eller hengerlass

Den komposterte hestemøkka er blitt populær og folk kommer for å kjøpe. Blant kundene er det både hageeiere og folk som ønsker å dyrke økologisk. Rideklubben har kjøpt inn en biltilhenger folk får låne, og tar 1000 kroner for første lass, og 500 for de neste. Kunder som trenger mindre, får kjøpe i 30-liters spann. 150 kroner for det første – og 75 for neste om de kommer tilbake med tomt spann.

Hovedsesongen for salg av kompost er fra mars/april og fram til sommerferien, men vi selger hele sommeren og et stykke ut over høsten også, forteller Tjomsland. – Vinteren som var hadde vi ikke full drift så vi gikk tom for kompost, og har solgt for ca. 40.000 kroner så langt i år. Med full drift regner jeg med at vi vil selge for to til tre ganger dette beløpet, avslutter daglig leder hos Storhaug Rideklubb i Stavanger, Kristian Tjomsland, fornøyd.

Trenger du litt, kan du kjøpe kompostjord i 30-liters spann.

Boka som sparte Storhaug Rideklubb for 100.000 kroner. Selges i en norsk nettbutikk.

Det vil bli lagt ut informasjon om komposteringsmetoden på klubbens hjemmeside, storhaugrideklubb. wordpress.com