10 minute read
Saltilpassing - for hestens skyld
Tilpassinger: Små filtputer legges inn under kneputene. Deretter passer salen både hest og rytter bedre.
Om du er konkurranserytter eller kun koser deg på tur, legger du gjerne sal på hesten før du stiger opp. Men når sjekket du salen sist? Vet du at den passer?
KARI ANNES 12 TIPS TIL HVORDAN DU FINNER RIKTIG SAL
Å finne riktig sal til både hest og rytter er like viktig som det kan være vanskelig. Her får du tips med på veien. 1 Det aller viktigste grunnprinsippet i all saltilpassing er å skape jevnt trykk fra salen mot hesten. 2 Trykket skal fordeles jevnt under salputene eller panlene på begge sider av ryggraden over hestens salleie. Salleiet til hesten ligger omtrent to fingerbredder bak skulderbladet der siste ribbein treffer ryggraden. 3 Hestens ryggrad skal alltid være fri for belastning eller trykk fra både sal og underlag. 4 Kanalen i salen er der for å beskytte ryggraden mot trykk og belastning, samt for å gi hesten mulighet til å løfte ryggraden opp i kanalen.
I tillegg skal den kunne bevege seg på bøyde spor uten at torntappene på siden av ryggraden kommer i klem når ryggraden er bøyd. 5 Kanalen kan også bli for bred. Da vil salen legge seg ned så mye over ryggraden at det kan være fare for direkte press på ryggraden. Hvis kanalen er for bred kan også salputene bli liggende for langt fra hverandre slik at bare en liten del av putene ligger på hesten rygg. På denne måten blir den liggende utenfor hesten og tar ikke del i bæringen. 6 Bomvidden, åpningen mellom bompunktene som lager bredden foran på salen, skal passe hesten. 7 Rytteren skal naturlig og avspent bli plassert midt i salen i dens dypeste punkt slik at trykket blir jevnt fordelt fremover og bakover. 8 Hvis salen ligger i korrekt balanse slik at rytteren blir plassert riktig så sitter de fleste ryttere korrekt og hesten får et mest mulig jevnt trykk fra både sal og rytter. 9 Salputene skal ha en utforming som passer fasongen til den ryggen de skal ligge på og muskelsettingen til hesten. 10 Forsvisselen må være riktig for hesten og skal ha en fasong som gir god klaring over og rundt manken.
Åpningen på forsvisselen skal i de fleste tilfeller ligne fasongen på mankeområdet til hesten. 11 Høyden på salputene bak skal ha korrekt høyde til hestens rygg slik at salen ligger i rett balanse, og tyngdepunktet er midt i salen. Høy manke og rett rygg gjør at man behøver høyere salputer bak for at ikke salen skal ligge i bakvekt. 12 Når hesten har fått riktig sal er det rytterens tur: Lengden på setet, lengden på kappene, størrelsen på kneputene, utformingen og bredden på tvisten i salen (den smaleste delen i setet, midjen) og bredden på bakre del av setet, er alle faktorer som påvirker rytterens komfort i salen. Hvis rytteren sitter ubehagelig eller feil er det vanskelig å prestere godt. Dette påvirker selvfølgelig også hestens prestasjon.
Saltilpasser og rytter drøfter hvordan salen sitter etter små justeringer.
En god og riktig tilpasset sal fremmer rideopplevelsen for hest og rytter, mens en feil eller dårlig tilpasset sal kan ødelegge rideopplevelsen og gi dårlige arbeidsforhold for både deg og hesten din. En sal som ikke passer hesten kan også gi ryggproblemer, halthet og slitasjeskader, sier Kari Anne Høe Strømmen som er utdannet og kvalifisert saltilpasser og innehaver av Norsk Salsenter sammen med sin mann Ole Espen Strømmen.
Det holder ikke å kjøpe ny sal og tro at alt er i orden for lange tider. Ifølge saltilpasseren må denne følges opp. Hun sammenlikner med at du får en kjole skreddersydd, så legger du på deg 15 kg, og går og ergrer deg over at kjolen ikke passer lenger. I motsatt fall, om du blir tynnere, går det an å sy inn, men det er ofte vanskeligere å legge ut. Det samme gjelder salen: – De fleste saler kan det gjøres justeringer på underveis, og det bør du følge opp. Første sjekk bør være etter ca. 30 gangers bruk. En sjekk etter tre måneder anbefales, og salen bør deretter sjekkes en gang i året - gjerne oftere, for hestene forandrer seg mye gjennom året. Men holder de seg stabile, holder det med en gang i året, sier Kari Anne.
Sklir framover
Har du problemer med at salen sklir framover? Da er det forskjellige måter å løse det på. Det finnes flere forslag til kjappe løsninger på markedet, men quick-fix er ikke alltid det beste i lengden, advarer salmakeren: – En del islandshester er litt framoverhellende i ryggen, med det resultat at salen og rytteren kan skli framover. Rytteren ønsker ofte å løfte salen og seg selv i forkant, og nå for tiden er det blitt veldig «in» å bruke en frontriser, en gel-pad som løfter opp salen foran. Med den sitter rytteren mer i balanse, og når salen ligger mer i balanse, det vil si at rytteren sitter midt i salen, ligger også salen bedre. Imidlertid er dette ofte bare en antistop-effekt, det er ikke med på å få salen til å ligge riktigere mot hesten. Et bedre alternativ er å løfte/ etterfylle salen i salputene slik at den blir liggende i balanse med rytter midt i salen. Det er viktig å ikke legge pader under salen som fyller for mye opp i kanalen. Kanalen er der for å gi plass
Kari Anne Høe Strømmen har alle data lagret fra forrige besøk.
til ryggraden og manken, og fyller du på med for mange pad’er her, kan det gjøre at hesten ikke kommer opp med ryggraden. Alt du legger under salen må du vite at det er plass til, slik at du ikke gjør noe bra for ett sted - men så oppstår det problemer andre steder. salen lenger tilbake enn jeg gjør som saltilpasser.
Kari Anne ler. – Jeg er ganske rask til å gå av hesten og flytte salen bakover, for jeg kjenner hva det gjør med skulderfriheten. Men for at salen ikke skal skli fram, plasserer mange salen langt tilbake på hesten for å ha «noe å gå på». Når salleiet til hesten er lenger fram, vil salen alltid jobbe seg 12 TEGN PÅ AT SALEN IKKE PASSER HESTEN
1. Hesten er sur eller urolig når du legger på salen eller strammer gjorden 2. Hesten senker ryggen når salen blir lagt på 3. Hesten er øm i salleiet 4. Hesten er urolig ved påstigning 5. Salen ligger ikke stille når du rir 6. Svettemerkert eller støvmerket på ryggen til hesten eller på salunderlagets underside er ikke jevnt 7. Hårene ligger i forskjellige retninger eller er slitt av i enkelte områder på ryggen 8. Hvite hår, kulter, hevelser eller nedsunken muskulatur i salleiet 9. Salen ligger nede på manken eller har kontakt med ryggraden i bakkant eller inne i kanalen 10. Dårlig muskelsatt i ryggen, hesten bygger ikke muskler selv om den blir riktig trent 11. Hesten har problemer med å bruke ryggen ordentlig under ridning, vegrer seg for å samle seg og stopper opp eller har dårlig fremdrift 12. Hesten viser unormal eller endrer adferd under ridning Alle disse problemene behøver ikke være relatert til feil sal eller feil tilpasset sal, men mange av dem er tegn på det. Dette er ofte ting det går an å gjøre noe med, så det er klokt å ikke overse symptomene. Kontakt en kvalifisert saltilpasser som kan vurdere problemet og hjelpe deg med å finne riktige arbeidsforhold for hesten din!
Nye mål tas og sammenliknes med forrige besøk.
Flexicurve - verktøy for å måle bomvidden. På de fleste saltilpassinger ønsker Kari Anne at rytteren begynner å ri i med helt lange tøyler og rir hesten fram i trav lettridning: – Da vil de fleste hester av seg selv, hvis salen ligger korrekt, og rytter sitter korrekt plassert, begynne å tråkke innunder seg med bakbeina, komme opp med ryggen og søke ned og frem med hode og hals. Det optimale er når de da blåser skikkelig ut i nesa, og viser at de klarer å slappe av.
framover, så det blir bare verre, du oppnår kun å få dratt hårene framover også. Klarer du å dra hele hånden på baksiden av skulderbladet til hesten når du har lagt på salen, og salen blir liggende der, er det veldig pluss på en islandshest. De er mer følsomme for å få salen på skulderen enn å få den litt langt tilbake.
Ridehus
– Skal du kjøpe ny sal, er prøveridning med salen eneste mulighet til å finne ut hva som er best for hesten. På stallgulvet er jo ikke hesten lik som når den er i bevegelse. Ofte blir du lurt av det som ser bra ut, men det er ikke alltid det stemmer i praksis, sier Kari Anne.
På Norsk Salsenter har du alt under samme tak, både stort lager med saler, salmakeri og ridehus. Der kan du prøve ny sal, eller den gamle før og etter korrigeringer, med kyndig hjelp av saltilpasser og islandshestrytter Kari Anne Høe Strømmen.
Oppfølging lønner seg
Islandshestforum traff Mia Møller på salsenteret i Sokna en dag i april. Mia hadde tatt med seg to hester til den regelmessige oppfølgingen med saltilpasser Kari Anne Høe Strømmen: – Salen har begynt å skli litt på den ene
hesten, mens den andre hesten har begynt å vise tegn til irritasjon når jeg legger salen på, forteller hun.
Saltilpasseren starter med å se på målene fra forrige besøk for omtrent et halvt år siden, tar nye mål, og sammenlikner. Hun legger på salene som Mia har fra før, som de tilpasset sist, og ser på hvordan de ligger nå. Så gjør hun noen justeringer. – De var ikke blitt skjeve, så vi trenger ikke foreta omstopping. Hun bare korrigerer med å legge litt filt for å justere der det er nødvendig, forteller Mia.
Deretter rir hun i ridehuset med salen oppjustert, og prøver en annen sal som også passer. – Jeg synes kanskje han var bedre i traven med den andre salen, sier Kari Anne lavt for seg selv, og spør deretter Mia hva hun synes. – Kanskje traven var bedre med den andre salen, og tølten er bedre med denne? svarer Mia. – Da er vi enige, ler Kari Anne
Den siste finjusteringen blir gjort ved at Mia rir, Kari Anne ser, og de snakker sammen om hva som fungerer.
I dag er det to måneder siden salen ble justert. Hvordan har den fungert siden besøket på Sokna? – Salen sklir ikke på den hesten som den skled på, og han som var litt irritert, er ikke det lenger. Det er grunnen til at jeg jevnlig tar turen til Sokna! avslutter Mia Møller.
Kari Annes ridehus er stort og lyst og gir gode forhold for prøveridning av salen.
10 TEGN PÅ AT SALEN SITTER GODT PÅ HESTEN DIN
På samme måte som du merker at noe skurrer når salen sitter feil, sier hesten ifra på mange måter når den har det bra. 1. Hesten er rolig og avslappet ved påsaling og stramming av salgjord 2. Salen ligger med god klaring til manken når gjorden er strammet og rytteren sitter i salen 3. Det dypeste punktet i salen er i midten av salen og baksvisselen på salen er tydelig høyere enn forsvisselen sett fra siden 4. Hesten står stille og er avslappet ved påstigning og igangsetting 5. Rytter sitter uanstrengt i loddrett sists i det dypeste i salen og har plass til omtrent en håndleddsbredd mellom setet og baksvisslen på salen 6. Salen ligger stille og følger hestens bevegelser i alle gangarter 7. Salen ligger rett ved ridning på begge hender, og på både rette og bøyde spor 8. Hesten arbeider relativt likt på begge hender, byr jevnt fram og søker lett fram til tøylen og arbeider i rett form 9. Støvmerket og svettemerket på salunderlag og hest er jevnt etter ridning og hårene ligger i samme retning 10. Hesten er ikke øm i ryggen ved visitering i salleiet etter bruk Både hesten din og du fortjener gode arbeidsforhold. Sett krav til din saltilpasser og ta i bruk fagkompetansen for å få den beste salen for din hest!
Når det er godt å være hest, er det gøy å være rytter!
