7 minute read

Ridekunsten og den uuværlige sitsen

Next Article
Leserbrev

Leserbrev

RIDEKUNSTEN OG DEN UUNNGÅELIGE Sitsen

Først vil jeg takke Bent Rune Skulevold som åpnet nye dimensjoner i ridningen for meg. Da Bent Rune utviklet instruktørutdannelsen i Norsk Islandshestforening, la han vekt på at ridning er en kunstart mer enn en sport. Jeg er dypt takknemmelig for å ha fått ta del i dette.

Gjennom tidene har man hatt forskjellig syn på temming/innridning og ridning av hester. Den første ridelæren som fortsatt finnes å lese, er skrevet av atheneren Xenophon. Han levde ca 430 - 354 år før vår tid. Oversatt til engelsk fra gresk av M.H. Morgan, heter Xenophons ridelære « The art of horsemanship». I denne artikkelen velger jeg å omtale «the art» - ridekunsten. Horsemanship og The art of horsemanship kan få egen oppmerksomhet i en senere artikel.

Sitsen

Et vesentligt moment i ridekunsten, er sitsen. Sitsen er det eneste vi ikke kan la være å bruke når vi rir. Vi kan la være å bruke tøylen, sjenklen, stemmen, pisken og sågar tanken når vi rir, men sitsen er der alltid.

Og sitsen er faktisk ikke bare er setet – den er hele kroppen. Hvis du dreier på hodet, så endrer vekten seg i setet og hesten kjenner det, og så videre. Unghester er ofte tydelige på dette, mens rideskolehester kan ha blitt avsensibilisert for rytterens bevegelser - noe som forøvrig kan gå å endre på.

Xenophon beskriver ridekunsten bl.a. som at « tvang og uforstand er aldri pent, og det er som om man med nåler og pisk ville tvinge en danserr til å danse – det blir bare stygt og ikke pent». Og videre sier han om sitsen, at vi skal sitte på hesten, slik at om den forsvant under oss, så skulle vi lande stående på bakken.

Vi kan godt skjønne at sitsen var uhyre viktig i gamle dager. Da gjalt det faktisk livet. Hadde du ikke evnen til å kommunisere med hesten med sitsen og balansere den, så kunne det bety døden i en kamp. Hendene måtte være frie for å håndtere lanse, sverd eller sabel og liknende.

Trening av rytter

Kurt Albrecht var direktør for Spanske rideskolen i Wien frem til 80-tallet. Han holdt ridning som kunstart høyt, og var ikke helt fornøyd med den utvikling han så:

«Dressuretablissementet må bli bevisst om at det som skjer på konkurransebanene, i alt vesentlig skiller seg fra den klassiske ridekunstens ideal. Dommere, så vel som konkurranseryttere, må lære at dressurridning innebærer aktive, fornøyde hester, og eneste

Fig. 1 Myke øyne

vei til å oppnå dette er gjennom langsom, korrekt trening etter de metoder som foreleses av de store klassiske mesterne.» Den store klassiske mesteren for Spanske Rideskolen er Guérinière (1668-1751). På spanske rideskolen anses sitsen å være helt grunnleggende. Nye elever blir longert i årevis for å få en god sits. Så der dreier det seg også om langsom korrekt trening av rytteren, ikke bare hesten.

Kurt Albrecht var av den mening at hans elever, som ikke var hvilke som helst elever, men elever og beridere på Spanske rideskolen, var aldeles for dårlige med hjelperne. Det var for mye, for harde hjelpere, hjelperne kom for sent og de ga hjelp for lenge. Dette dreier seg om rytterfølelsen som var et av rytterutdannelsens hovedområder for Müseler:

Wilhelm Müseler kom i 1933 med sin berømte Ridelære og skrev at «Hensikten med utdannelse av hester er at rytteren med minst mulig egen anstrengelse og på mest mulig skånsom måte for hesten kan ri på den.»

Müselers sammenfattet at utdannelse av rytteren dreier seg om tre områder: sitsen, følelse og innvirkninger.

Sally Swift

Nå begynner vi å nærme oss den av våre lærere som fokuserte mye på sitsen, Sally Swift. Sally Swift (1913-2009) kom fra USA og var grunnleggeren av Sentrert Riding. Sally red mye som liten, men ble rammet av skoliose. For å kunne fortsette å ri måtte hun finne nye veier. Hun ble kjent med Frederick M. Alexander, en australisk skuespiller som også var rytter. Alexander selv var så nervøs og anspent at han nesten ikke kunne være skuespiller, og ut fra sin egen situasjon utviklet han teknikker blant annet som å «la være å spenne seg». Sally samarbeidet med Alexander og ut fra Alexanderteknikken utviklet hun Sentrert Ridning.

DE GRUNNLEGGENDE PRINSIPPENE I SENTRERT RIDNING

Myke øyne tillater et større synsfelt og øker bevisstheten om din og din hests kropp. Myke øyne skaper mindre spenning og lettere og friere bevegelser hos hest og rytter. Hvor mange av oss sitter ikke og ser på hestens ører eller ned i bakken. Prøv å se langt bort, og kanskje føler vi at hesten slapper mer av. Vi blir mykere i blikket og hesten blir mykere i bevegelsene. (Fig. 1)

Riktig pust minker spenning, tretthet, senker tyngdepunktet, engasjerer den indre muskulaturen og hjelper hesten din til å få ro og bli mer oppmerksom.

Og hvordan er det til vanlig, både når vi rir og i det daglige livet? Er det ikke slik at pusten blir kort og heftig når vi blir redde eller anspente? Eller sogar holder vi pusten. Hesten føler dette, og noen kan faktisk bli skremt.

Trekk pusten dypt ned og pust langsamt. (Fig. 2)

Sentrering tar deg til ditt sentrum for kontroll og energi, det vil si dypt inne i den nedre del av kroppen, i bekkenet. I samvirkning med de andre grunnprinsippene kan sentreringen gjøre din sits stødig og sikker. Sentreringsteknikker kan hjelpe deg å oppnå den myke kraft og det tydelige fokus som er typisk for de orientalske stridskunstene. Her kan for eksempel Qi gong eller Tai Chi hjelpe. (Fig. 3)

Byggeklossene / balansen retter opp kroppen din og gir en ekte og sikker balanse over hestens tyngdepunkt, hvilket gjør det mulig for deg å sitte sikkert, samtidig som du følger hestens bevegelser mykt og behagelig. På bildet til høyre ser vi at byggeklossene har kolapset. Rytteren viker seg bakover fra livet, og må balansere tyngden med hodet fremover. Eller er det PC-nakken som får livet til å gi seg? Aj, aj, vonde skuldre og nakke. (Fig. 4)

Jording / bakkekontakt tilhører ikke de fire grunnprinsippene, men det har blitt mye diskutert om det burde være et grunnprinsipp.

Jordingen, eller grounding, leder til bedre balanse, sikkerhet og stabilitet gjennom mer bevissthet om din kontakt med hest en din og med bakken gjennom dine sitteben og føtter. Dette minner om hva Xenophon sa om sitsen – at man skal sitte på hesten som om man ble stående på bakken, dersom hesten forsvant. (Fig. 5)

Fig. 2 Riktig pust

Sentrert Ridning (SR) er en ny måte til å beskrive de klassiske prinsippene for ridning ved å bruke kroppsbevissthet, sentrering og bildespråk. Sentrert Ridning svarer på spørsmålet “hvordan?” når din instruktør forteller hva du skal gjøre for å kommunisere med din hest. Den kan gi et nytt perspektiv både på ridning og andre forhold i ditt liv.

Hvordan fungerer det?

Ofte er vi mennesker fanget i et mønster av ubevisste (u)vaner. Måten vi bruker kroppen på føles normalt og naturlig, selv om du vanemessig beveger deg på en måte som gjør deg støl, skjev eller du kommer i ubalanse. Selvsagt føler og reagerer din hest på hvordan du bruker kroppen din, riktig eller feil. Det kan lede til ubehag og misforståelser i kommunikasjonen. Sentrert Ridning hjelper deg til å bli mer bevisst din kropp og dens muligheter. Med hjelp av de fire grunnprinsippene kan du oppdage en indre balanse og ro, noe som muliggjør større frihet, mer smidighet og evne til koordinasjon; hest din vil svare med bedre balanse, form og fremadbydning.

Hvordan lære seg sentrert ridning?

Sentrert Ridning brukes både til hest og på bakken uten hest. De øvelser som brukes er utviklet for å lære deg anatomi og funksjon, hvordan menneskekroppen arbeider og virker sammen med hestens bevegelser og balanse. Øvelser framfor alt fra Alexander-teknikken, men også Tai Chi og andre disipliner, hjelper til å utdanne hjernen og kroppen til mer balanse og integritet, særlig når det gjelder holdning og bevegelser. Det er mye enklere å først trene på dette når man ikke sitter på hest. Siden blir det mye lettere å ta det med opp på hesteryggen. Å lese bøkene Sentrert Ridning 1 og 2 gir en god introduksjon, men å ta ridetimer for en utdannet SR-instruktør er den beste måten for virkelig å få oppleve Sentrert Ridning og å få brukt det i sin egen ridning.

Hvem har nytte av sentrert ridning?

Sentrert Ridning hjelper ryttere å oppnå sitt eget og sin hests beste potensiale, fjerner redsel, tvang og unødvendige spenninger, og hjelper ryttere til å skjønne hvordan de skal bruke sin kropp bedre. Sentrert Ridning kan brukes på alle former av arbeid med hester og for alle typer av hester og ryttere. Den kan til og med fungere når du skal laste hesten på hengeren.

Metodene i Sentrert Ridning er blitt brukt av ryttere fra nybegynnere, fritidsryttere til deltakere i Olympiske leker, og av instruktører og trenere på alle nivåer. Metodene blir også brukt innen terapeutisk ridning, og har hjulpet mange ryttere til at fortsette å ri til tross for gamle skader eller kroniske sykdommer. Men fremfor alt så er Sentrert Ridning fascinerende og morsomt!

Fig. 5 Jording / bakkekontakt Fig. 4 Byggeklossene / balansen

This article is from: