Leserbrev

DNA til hinder eller for å sikre fremtiden?

På nyåret 2017 kjøpte jeg unghesten IS2016187745 Þorvar frá Arabæjarhjáleigu på Island. Ikke spesielt vakker på tidspunktet, men god stamme, fin på bilder sammen med sin mor som føll, BLUP på 121 og et flott lynne. Planen var å ha han som kommende ridehest. Kort tid etter jeg kjøpte han så jeg i Worldfengur at moren sto oppført som død, men tenkte ikke mer over det. Våren 2017 ble hans far Þórálfur frá Prestsbæ verdens høyst bedømte hingst, og jeg tenkte så bra. «Den stygge andungen» utviklet seg til en vakker hest, så jeg bestemt meg for å ta han inn til Norge som hingst, og hadde et ønske om å vise han før han eventuelt ble vallak. Høsten 2018 tok jeg han inn til Norge, og viste han på unghestskue kort tid etterpå. På unghestskue fikk han 8.07 for eksteriør og 70,04%. Planen ble så å vise han som 3-åring, men her ble det fort stopp. Selv om hingsten er fra Island, har 120 i BLUP, så kan den ikke vises på utstilling i regi av FEIF pga manglende DNA på hans mor. Hans mor er død og har ingen andre avkom.

Moren har 3 søsken med DNA, foreldre med DNA og min hest med DNA, så jeg håpet at et laboratorium kunne hjelpe meg. Stambokkontoret i Norge og Matís laboratoriet på Island har gjort en super jobb for å prøve og hjelpe meg, svaret fra Matís er som følgende: “We here at Matís have been going over this case and we can see that most likely is Þorvar (IS2016187745 Þorvar frá Arabæjarhjáleigu) son of Vök (IS2009287249 Vök frá Efra-Seli) if we look at her parents DNA profile (Hnokki frá Þúfu IS2003158162 and Villirós frá Feti IS1993286913). But it is very wake because Vök frá Efra-Seli has only one offspring with DNA-profile. So the conclusion is that the maternal bloodline of Þorvar can neither be confirmed nor denied.”

FEIF reglene G 7.3.1 er som følgende: «All stallions presented for judgement must have proof of parentage either by blood type or DNA analysis. All stallions presented for judgement and are born from the year 2006 must have a proof of parentage by DNA analysis on both the father and the mother.»

Problemet er mitt, og jeg får ikke vist hesten på visning i regi av FEIF. Jeg synes fortsatt at det er noe merkelig at en renraset hest fra Island ikke kan vises på en kåring for Islandshest. I dette aktuelle tilfellet er jeg veldig nære med DNA match, men ikke godt nok. Avlsutvalget i Norge har gjort en god jobb i å fremme saken min for avlsleder i FEIF, og jeg fikk raskt svar på at hesten ikke kan brukes. Dette siden DNA på mor ikke er kjent.

Artig side av saken er at avkom etter min Þorvar vil kunne fremstilles til FEIF kåring, siden avkommet har DNA på mor og far. Jeg har derfor søkt om å kunne bruke han på egen hoppe, og fått dette godkjent for 2019, stor takk til avlsutvalget i Norge.

Jeg har tatt ut noen interessante tall fra Worldfengur. Island har mange hester på øya, men svært få har DNA registrert i Worldfengur. På Island er det ikke krav om at hingsten er kåret for å kunne brukes.

Hester født på Island i 2016, 11,9 % har DNA i Worldfengur. Hester født på Island i 2013, 25,3 % har DNA i Worldfengur. Hester født på Island i 2010, 27,6 % har DNA i Worldfengur.

Det er også interessant å se at for hopper født på Island i 2009 (samme år som mor til min hest), så er 37,1% døde. For hopper født på Island i 2010 er 34,7 % registrert som døde i Worldfengur. Min hest er antakelig ikke den eneste unghingsten med manglende DNA på mor.

Noen flere tall fra Worldfengur:

Norge, hester født i 2016 har 94,6 % DNA. Sverige, hester født i 2016 har 99,7 % DNA.

Danmark, hester født i 2016: kun 9,6 % har DNA. Hester født i Danmark i 2010: kun 10,5% har DNA.

Tyskland, hester født i 2016: 21,8% har DNA. Hester født i Tyskland i 2010: 28,8 % har DNA registrert.

Jeg forstår FEIF sine regler. Men for hester født på Island, er det til hinder eller for å sikre fremtiden til Islandshesten?

Vennlig hilsen Anne Otneim

Tilsvar til Anne Otneim fra FEIF v/Inge Kringeland

Krav om DNA for hingster til avlsbedømmelse/kåring må oppleves som både fornuftig og rimelig. Jeg tror det har vært et krav til hingster internasjonalt i 18 år, og det har vært praktisert i alle FEIF land. Kravet er DNA på hingsten og begge hans foreldre, og dette må stemme overens. Det er det analyserende laboratorium som bekrefter dette. Resultatet er synlig i Worldfengur.

Fra og med 2019 er det et krav at alle hester som kommer til en avlsbedømmelse, også hopper og vallaker, skal ha registrert sitt DNA i Worldfengur, men det er ikke krav at foreldrene er DNA-testet.

Hvert enkelt land har hatt sin egen politikk på dette området. Island innførte krav om DNA for alle hester som kommer til avlsbedømmelse fra 2018, men det er ingen krav på Island om at alle hester skal være DNA-testet. Det foreligger heller ikke krav om DNA i forbindelse med utstedelse av et pass. Vårt naboland i sør, Danmark, har heller ikke hatt noen krav om DNA i forbindelse med utstedelse av pass. Jeg vet ikke om det i dag er et krav hos andre norske hesteraser at det må tas en DNA. I Norge var vi en pioner i hesteverdenen generelt og islandshestverdenen spesielt, da vi innførte dette i 2001.

Laboratoriene har utviklet ulike standarder for analyse og hva som må til for at en analyse skal være godkjent. Kravet vi har i dag i FEIF er at det analyseres for 15 forskjellige mikrosatelitter i DNA. Normalt er dette en kurant prosedyre når DNA fins fra begge foreldre og hesten.

Problemet oppstår når en av foreldrene ikke har registrert sitt DNA. Hvis en hest skulle ha flere avkom som det er mulig å ta DNA av, spesielt hvis det er flere fedre involvert mot ei hoppe, er det mulig å sette sammen et DNA fra alle avkom og gjenskape DNA-profilen til mor.

Som avlsleder fra 2001 innførte vi i Norge bruk av mikrochip og DNA-prøve på alle hester, og det har vist seg å være en veldig fornuftig strategi.

Allerede på den tiden tror jeg Sverige hadde et krav om blodprøvetaking av hingstene. Alle hingster som skulle fremstilles for kåring i FEIF-systemet, det internasjonale avlsdømmingssystemet, måtte sjøl ha en DNA og en DNAprofil av mor og far som bekreftet at avstammingen var korrekt. Norge begynte med dette i 2001, tok ut DNA-prøver av alle hester. I 2006 kom vi i gang med å analyserer alle hårprøvene vi hadde tatt, og det ble etablert en DNA-database i WorldFengur. Før var prøveresultatene lokalisert litt rundt omkring på laboratoriene.

Hingster som er født etter 2006 skal ha DNA, mens for hingster som er født før denne tid godtas blodprøve.

Alle som er opptatt av og engasjert i avl, er veldig opptatt av avstamming. Da er det naturlig at avstamming også skal bekreftes med DNA som en del av kvalitetssikringen i vårt avlsprogram. Samtidig er det på Island årlig født 5500 føll pr år, og et par tusen av dem går til kjøttproduksjon. Å pålegge alle land å ta DNA-prøver av alle hester, har ikke vi i FEIF verken fullmakt til eller ser grunlag for. Men det er helt klart at når føll blir født ute i det fri, i flokk, hender det at hopper bytter føll i fødselsøyeblikket, så nytten av å ta DNA på hester er stor. Mange større avlere på Island velger å ta DNA av alle sine føll og unghester.

Når det gjelder konkret denne saken med Anne Otnem, er det ikke vi i FEIF som sier nei til å akseptere denne hesten. Det er laboratoriet som ikke har tilstrekkelig materiale til å identifisere mor og far, og når usikkerheten er større enn det som kan aksepteres, er det laboratoriet som setter foten ned og sier at det ikke kan verifiseres.

Det er leit for Anne Otnem at hun er kommet i den situasjonen hun har gjort. Hun kan vise hingsten sin som vallak i en avlsvisning, men ønsker å ha ham godkjent som avlshingst. Imidlertid har hun anledning til å bruke ham på egen hoppe. Norske regler gir anlending til å bruke hingsten sin på egne hopper etter visse regler. På Island er det ikke krav om DNA for at en hingst skal kunne brukes. Det er det norske avlsutvalget som har måttet tolke sine regler når det gjelder dette. Ved bruk av ukåra hingster er det alltid en antallsbegrensning. En godkjent hingst kan få 100 avkom i løpet av ett år. Det ville være veldig uheldig om vi setter i gang med storstilt avl på uidentifiserte individer. Det ville fort gjøre at vi oppfattes som useriøse. Anne Otneims hest er født på Island. Men hva med hingsteføll som blir født utenfor Island, der man ikke kan bekrefte mors eller fars identitet? Vi kan ikke lage spesialregler for Island. Dagens regelverk rundt DNA er ikke utarbeidet for å bekrefte raserenhet, men som en del av kvalitetssikringen i et seriøst avlsprogram.