Stall Myra The Oval Track Challenge

Hoppa er drektig, og fødselen nærmer seg -Er du klar?

Våren er en spennende tid for alle som driver med oppdrett av hest, og en ukomplisert følling der et levende friskt føll kommer til verden er heldigvis det vanligste. Hest har sjelden føllingsvansker og de aller fleste fødslene er over i løpet av en time eller to.

Veterinær Monika Pessl Norheim har jobbet med stutteriarbeid siden 1992, og hun er opptatt av å øke kompetansen hos alle som venter føll. Økt kunnskapsnivå hos hoppeeiere er i hennes oppfatning dyrevern i praksis og kan redde livet til et føll der ikke alt går slik det skal. på egenhånd er forbi, og ofte skal det lite hjelp til for å få et godt sluttresultat. Mange føll er verdifulle, og dersom man som hoppeeier har skaffet seg kunnskap om følling kan en lettere avgjøre om alt er normalt eller om en trenger hjelp fra veterinær. Monika Pessl Norheim mener enhver som avler på hest har en plikt til å kontinuerlig oppdatere kompetansen sin. En blir aldri utlært på dette, og evnen til å skaffe seg ny og bedre kunnskap er viktig skal en lykkes som oppdretter. Selv er veterinæren ydmyk overfor faget sitt, og drar regelmessig på etterutdanningskurs i Norge og i utlandet, nettopp for å kunne holde seg oppdatert.

Forberedelser

Dersom du forbereder deg til fødselen, er sannsynligheten for at alt går bra

større. Avlshopper bør selvsagt tas godt vare på. Dette innebærer korrekt fôring tilpasset drektig hoppe. Du bør sørge for regelmessig stell av høver, og gi riktig parasittbehandling (særlig viktig mot strongylus westerii som smitter føllene med hoppemelka) Vaksinering mot bl.a. stivkrampe på slutten av drektigheten anbefales. Dette sikrer at råmelka får tiltrekkelig med antistoffer slik at føllet beskyttes mot stivkrampe via hoppemelken den første tiden.

Passe hold

Vedrørende foring er den særlig siste tredjedel av drektigheten det er viktig å øke både mengden for og også mengden mineraler. Særlig kalsium kan det lett bli for lite av. Det er et øket behov for både mer energi, mer kalsium, mer selen og flere andre viktige mineraler, så det anbefales å gi hoppa kraftfor beregnet på drektige hopper, og evt supplere med multivitamin mineralblanding daglig for å sikre seg at hoppas krav er dekket.

Avlshopper bør generelt ikke være for magre, men det er heller ikke gunstig at de er altfor feite. Juret bør holdes rent siste tiden før følling. Du bør unngå transporter av hoppa siste måned før fødsel, da stress kan sette i gang følling. Melken blir også mest optimal dersom hoppa får være der hun skal følle 1-2 mnd før føllingen.

Det anbefales å tegne en egnet forsikring for hoppa og føllet mens hoppa er drektig. Dersom føllet trenger veterinærbehandling innebærer dette oftest opphold på klinikk. Syke nyfødte føll krever ofte intensiv behandling døgnet rundt skal de kunne reddes. Derfor er en god forsikring som dekker veterinærutgifter fornuftig å ha. Du kan forhøre deg med flere forsikringselskap slik du gjør ved valg av andre forsikringer, og så velge det selskapet som gir det beste tilbudet.

Viktige tlf nr

Ha lett tilgjengelig telefonnummer til flere veterinærer i området med døgnvakt. Mattilsynet har en oversikt dersom du ikke vet dette. Du bør også skaffe deg telefonnummeret til produsent av hoppemelkerstatning, slik at du lett får tak i dette raskt dersom hoppa ikke har melk, eller du er uheldig og har ei hoppe som avviser føllet, eller at hoppa dør.

Forventet følling, drektighetslengde

Det er ikke mulig å forutsi eksakt når

Avlshopper bør være i godt hold som denne, med “ hjerteformet” rumpe. Foto: Mette Sattrup

en hoppe skal følle. Drektighetslengden hos hest kan variere veldig. De fleste føller etter ca 11 måneder og 5 – 10 dager, men det er normalt med stor variasjon. 340 dager +/- 30 dager ansees faktisk som normalt! Du bør ha tilsyn med hoppa også om natten når føllingstidspunktet nærmer seg, og en såkalt føllvarsler eller et kamera kan være en god investering.

Melk hoppa

Som regel er «melka» som drypper fra juret, eller som kan melkes ut, gjennomsiktig og vannaktig i tiden før følling. Når kalkinnholdet øker blir melken hvitaktig. Da skjer føllingen som oftest innen et døgn eller to, men desverre ikke alltid, så tilsyn trengs om natten, uansett. Det kan derfor være fornuftig i tiden før føllingen og daglig melke 1-2 dråper fra en spene, og se på jursekret. Man antar at 90 % av hoppene føller innen 48 timer etter at jursekret har blitt hvitt, og at hos 10 % av hoppene skjer dette mens de føller, så dette tegnet er en indikasjon hos de fleste, men ikke hos alle.

Boksen der føllingen skal skje: Mykt underlag og varmt nok

Boksen der fødselen skal skje bør være rengjort og det bør strøs rikelig med strø, helst med halm. God hygiene reduserer smittepresset, og reduserer faren for infeksjoner hos føllet. Ideelt sett bør det

Melken” er klar i tiden før følling, men blir hvit 24- 48 timer før følling hos de fleste. Foto: Mette Sattrup

være varmt i stallen ved føllingen, dvs ” t-skjorte temperatur”. Dersom det er kaldere enn 20 grader bør en sørge for tilleggsvarme. Nyfødte føll har lite underhudsfett, og har derfor behov for mer varme enn det f.eks nyfødte lam har. En kan henge opp en varmelampe eller sørge for ekstra varme i boksen med en ovn. Noen ønsker at hoppene føller ute, og såfremt beitet er trygt nok for nyfødte føll, og underlaget egnet, er dette like bra som å følle inne.

Du bør ha fått litt instruksjon fra en med erfaring med oppdrett av hest, eller lest litt om hva som er normal fødsel hos hest og hva du selv kan hjelpe til med, i forbindelse med eventuelle fødselsvansker. Hvert minutt er viktig i forbindelse med fødsel hos hest, og du har dårlig tid når det gjelder eventuelle problemer underveis.

Fødselen hos hoppe deles inn i 3 stadier:

Første stadiet er oppblokkingsfasen. Denne fasen varer som regel 1-2 timer, noen ganger litt lenger. Hoppa svetter, holder halen høyt eller til siden, og hun kan vise milde kolikksymptomer. Ofte er hun rastløs, legger seg ned og reiser seg opp.

Andre stadiet er selve fødselen. Denne fasen varer i alt fra 10 minutter og opp til en time, med et gjennomsnitt på 17 minutter. Hoppa har veer, og du kan se at fosterhinnen kommer til syne i skjeden. «vannet går”, dvs en av fosterhinnene sprekker. Kort tid etter kommer høvene til føllet til syne i skjeden. Den ene hoven er oftest plassert noe lenger foran den andre. Deretter fødes hode, skuldre, så resten. De fleste hoppene legger seg når de føller, men det hender at hoppa føller stående. Da bør du ta imot føllet slik at det ikke skader seg under føllingen.

Føllet må komme ut så raskt som mulig, men du må ikke bruke for mye makt. Så snart nesen til føllet er født, kan fosterhinner og væske fjernes fra føllets nesebor, slik at føllet kan begynne å puste. Noen føll kan være slappe og ha vanskelig for å puste etter fødsel. Føllet kan legges på siden, for å så løfte bakparten opp slik at hodet henger ned for at eventuell væske i luftveier og lunger kan renne ut. Etterpå bør føllet legges i brystleie og tørkes raskt med håndkle/tørr halm for å stimulere respirasjon og få opp temperaturen. Er det kaldt i stallen vil det å tørke føllet bidra til at det ikke bruker opp energien sin på å bli tørr.

Tredje og siste del av føllingen er at etterbyrden avgår

Kort tid etter at føllet er født bør etterbyrden komme. Vanligvis skjer dette innen 1- 2 timer. Dersom den sitter fast mer en 2-3 timer, trenger sannsynligvis hoppa behandling for å få den til å løsne. Tar det mer enn 3-4 timer, bør du ta kontakt med veterinær. Blir en hoppe stående med en tilbakeholdt etterbyrd i for mange timer kan hun få infeksjoner eller bli forfangen. Det at føllet dier kan hjelpe til, for mens føllet dier skiller hoppa ut hormonet Oxytocin. Dette hormonet sørger for at uterus (livmoren) trekker seg sammen etter følling. Så det at føllet dier er gunstig for hoppa. Når etterbyrden er avgått bør du undersøke den og se at den er hel. Du kan legge den utover gulvet slik at du lettere får oversikt over den.

Huskeregel

En enkel huskeregel du kan ha som en veileder er «1,2,3- regelen»: Føllet stå etter 1 time, die etter 2 timer, etterbyrden avgått etter 3 timer”

Utstyr en bør ha lett tilgjengelig

Ved føllingen kan det være lurt å bandasjere halen sånn at det er lett å holde området rent.

Annet utstyr du bør ha klart er: • Bøtte med varmt vann og såpe, i tilfelle du må vaske hoppas kjønnsorganer, og hjelpe til.

• Noe å desinfisere navlen med når føllet er ute er også greit å ha på plass. Du kan gjerne bruke en tynn løsning med f.eks. klorhexidin eller klorhexidinsprit, dette er bedre enn jod som var mye brukt før. • Håndkle til å tørke føllet med • Tåteflaske.+ evt trakt + ren bolle til å melke hoppa. • Et teppe f.eks. i fleece er greit å ha i nærheten, spesielt dersom det er kaldt i stallen • Saks (til å evt klippe i stykker fosterhinner hvis nødvendig, så føllet ikke ”drukner”) • Evt tau, dersom du må hjelpe føllet ut

Når trenger du hjelp?

Ved enhver mistanke om at noe er galt bør du sørge for å få hjelp fra veterinær raskt. Hvis du opplever problemer med føllingen, så bør du merke deg tiden og gå med hoppa. Du kan forsinke en fødsel noe ved å gå med henne.

Du må ha hjelp fra veterinær dersom fostervannet går uten at føllet har kommet til syne innen 10-15 minutter.

Frossen råmelk fra hoppe er holdbart i fryser i to år.

Har du flere avlshopper kan det være lurt å ha en ekstra porsjon med f.eks 500 ml i fryseren. Det er holdbart i ca 2 år, og må tines ved romtemperatur. Tiner du melken i mikrobølgeovn, ødelegges de verdifulle antistoffene. Derfor må du tine melken i romtemperatur. Husk at dersom du melker en hoppe for å fryse ned en porsjon eller to med råmelk, at du merker flasken med dato / årstall.

Du kan melke 250 ml fra en frisk hoppe uten at dette ødelegger immunforsvaret til det nyfødte føllet. Dette bør gjøres etter at det nyfødte føllet har diet flere ganger, men før det har gått 8-10 timer, og gjerne like etter en diing.

De første timene. Råmelk, nok, av god nok kvalitet og i tide.

Når føllet er født, reist seg og har diet, er første kritiske fase overstått. Føll pleier å reise seg opp i alt fra 30 min til en time etter følling. De fleste føll dier innen 90 minutter.

Det er LIVSVIKTIG for føll at de får i seg råmelk, ideelt innen 2-3 timer, men de MÅ ha innen 4-5 timer. Dersom føllet ikke reiser seg innen en time og ikke suger innen to timer kan en gjerne melke hoppa, og gi føllet fra tåteflaske. På noen stutterier melkes alle hopper rett etter fødselen, ca 500 ml eller mer, og føllet får det enten fra tåteflaske eller med hjelp av

Foto: Mette Sattrup

dyrlege med en sonde rett i magesekken. Dette gjøres rett etter føllingen og du er da sikret at føllet har fått i seg de livsviktige immunoglobulinene de så sårt trenger. Det kan være greit å ha en trakt og flere hjelpere ved melking av hoppe. Noen tror feilaktig at dersom en gir føllet melk fra tåteflaske at dette kan ødelegge dielysten fra et jur. Dette er ikke min erfaring. Du kan med fordel gi føllet noe råmelk mens det fortsatt ligger. Du kan gi alt fra noen ml til 500 ml, men ikke mer enn 150 ml i timen. Du kan gi føllet dette fra en flaske før det har begynt å die fra hoppas jur. Føllet får da smaken på dette, og det kan se ut som om de får mer energi av dette. Senere, når føllet står, kan du holde tåteflasken bakfra mellom hoppas bakbein, like ved juret. Luktesansen til nyfødte føll er god, så føll vil da søke mot juret dersom du holder flasken rett sted. Du må selvsagt kun gjøre dette på hopper som ikke er farlige. Du må lage hullene i smokken i tåteflasken litt større, slik at det renner mer melk ut.

Dersom du er det minste i tvil om alt er i orden med føllet, bør du ringe dyrlegen. Nyfødte føll er enda mer sårbare enn nyfødte menneskebabyer, og de har lite motstandskraft. Dersom de ikke får i seg tilstrekkelig med god nok råmelk, eller dersom de har fått en infeksjon, er det svært viktig at de får korrekt hjelp i tide. Her er timer av avgjørende betydning! Dersom avlshoppen din ”lekker” melk den siste tiden før føllingen, bør du være obs. Da har de noen ganger mistet den verdifulle første råmelken de bare lager en liter av, eller to. Da kan det hende føllet trenger råmelk fra annet sted.

Forstoppelse er ikke uvanlig

Så gjelder det å se til at den første avføringen, ”tarmbeket” kommer uten at føllet strever for mye. Tarmbeket skal normalt passere mellom to og 12 timer etter fødsel. Når det kommer lys avføring (melkeavføring) så har tarmbeket kommet ut. Ved forstoppelse vil føllet ofte bli urolig, vifte i halen, få kolikksymptomer og/eller stille seg opp som for å tisse (forstoppelsen ligger ofte over blæra). Veterinær må da kontaktes.

Tilsyn ofte nok, føll får lett magesår

I tiden fremover er det lurt å ha daglig tilsyn med føllet, og sjekk at navleområdet ikke er betent eller hovent. Friske føll er spreke, dier ofte, er vanskelige å holde. Ser føllet ditt slappere ut enn vanlig, ligger mer enn det pleier, eller du mistenker at noe ikke er som det skal, så ta kontakt med veterinær snarest. Syke føll trenger alltid raskt hjelp. Magesekkslimhinnen deres er skjør, så de får lett alvorlige magesår dersom de ikke dier normalt. Når føllet har kvittet seg med tarmbeket, er flink til å die og ser fornøyd ut, kan du slappe av! Da vil som regel de fleste hopper være gode mødre og ta godt vare på avkommet sitt uten for mye innblanding fra oss.

Vann tilgjengelig

Du bør sørge for at vann er tilgjengelig for føllet fra det er ca en uke gammelt. De fleste føll begynner å drikke vann, i tillegg til å die, ved ca 10 dagers alder. Føll forstår ikke drikkekar, så en bør tilby vann fra bøtte i egnet høyde. Hoppas behov for vann er også stort mens føllet dier, så hun bør også få vann fra bøtte i tillegg til eventuelt drikkekar. Etter hvert begynner føllet også å spise. Du bør gi grovfor av god kvalitet, samt egnet kraftfôr, til både hoppe og føllet.

Fore utifra holdet -se på hestene!

Hoppemelk er den viktigste kilden til ernæring til føllet de første to månedene, men føllet begynner å ete ved siden av diing fra noen ukers alder. Det er viktig at edu evaluerer holdet til hoppa og til føllet regelmessig, og justerer foringen kontinuerlig utifra holdet. Er føllet eller hoppa undervektig, trenger du å øke foringen. De fleste islandshester er nøysomme, og er i godt nok hold på gode beiter om sommeren. Men det vil alltid finnes noen individer som vil trenge daglig tilskudd med kraftfor hele sommeren, for å ha et tilstrekkelig godt hold, så dette er individuelt. Et beite som er bra nok for en hoppe, kan være for lite for en hoppe som krever mer energi.

Godt og trygt beite

Avlshopper og føll bør ha gode beiter som er trygge. Skal skjelettet utvikles normalt, trenger føllet nok mosjon, helst sammen med andre føll. pH på beite bør være ca 6,5.

Feil pH kan redusere tilgjengeligheten av mineraler, og det anbefales med pH måling/ analyse av beitet. For å redusere mengden innvollsorm er god beitehygiene nyttig. En kan gjerne fjerne ugress og harve hvis det er behov. Trygge gjerder kan bidra til å redusere faren for skader.

Følldiare

Det er ikke uvanlig at føllet får diare ved ca 7-10 dagers alder. En kjenner ikke til årsakene til dette. Muligens skyldes dette flere faktorer. Årsaker til diaré kan være virus, bakterier, parasitter, fôrskifter / beiteskifter. Noen hevder hormonelle endringer i melka til hoppa kan være en medvirkende årsak siden diareen ofte skjer samtidig med at hoppa kommer i sin første brunst etter følling, men dette er ikke dokumentert.

Som regel går diareen over uten behandling.

Dersom diareen ikke går over, kan du forsøke å behandle selv, såfremt føllet er allment ok og såfremt du ser at føllet dier normalt. Diare kan være dødelig for føll, så dersom føllet blir slapt, og ikke dier slik det skal, trenger det rask behandling av veterinær.

Diaré behandling

Nyfødte: gi et glass med gulrot puré 2 ganger daglig Yoghurt, noen skjeer 4-6 ganger daglig Kullmikstur, kun en dag, samme dose som menneske Imodium, 4 mg til føll 50 – 70 kg første gang, deretter 2 mg 3 ganger pr dag (2-5 ganger pr dag) Norodine pasta- har effekt hos noen Probiotika, som f.eks. Zoolac pasta eller Cultura kan ha effekt hos føll der diareen skyldes feil tarmflora Diarsanyl pasta er og et egnet middel Huden ved anus+ bakbeina beskyttes

Veterinær Monika Pessl Norheim (Foto: Privat)

med vannavstøtende kremer. Tilstrekkelig med tilsyn. Føllet skal die ofte og oppføre seg normalt

Ormekurer

Føll trenger behandling mot innvollsorm oftere enn det voksne hester gjør.

Det finnes ikke en bestemt behandling som alle bør gjennomføre. Du må tilpasse innvollsormbehandling utifra alder på hestene, beitehygienen, smittepresset som finnes (mange eller få hester på samme området), hvor stort areal hestene beveger seg på. Ulike staller har ulikt smittepress vedrørende dette med innvollsorm, derfor er det individuelle forskjeller på hvor ofte man skal behandle mot dette. For å få en oversikt over mengden innvollsorm kan du sende inn avføringsprøver og få disse analysert. Norges Veterinærhøgskole kan gjøre dette dersom din veterinær skriver en rekvisisjon. I tillegg finnes det andre private firmaer i Norge som også gjør dette, som en kan finne på internett. 80 % av innvollsormene er i 20 % av hestene, derfor vil analyser gi informasjon om hvilke hester som har mye innvollsorm i en besetning. Behandles disse rett, vil dette redusere mengden innvollsorm på beitet. Det optimale er derfor å velge behandlingsregime etter analyser av avføringsprøver av hestene. I tillegg er det viktig at du ikke underdoserer.

Forebyggende tiltak mot innvollsorm som renhold på beitene, rullering av beiter, kartlegging av hesteflokken og behandling av smittebærende, vil være de viktigste tiltakene man gjør.

Tannrasp ofte nok

Ved fødsel er det vanligvis ingen tenner tilstede. Innen en uke har fire tenner kommet frem, fortenner, to i overkjeven, to i underkjeven. Fortenner nummer to kommer frem noen få uker senere. Tilsammen har et føll etter hvert 24 melketenner, 12 fortenner og 12 jeksler. Første munnhuleundersøkelse og tannrasp av veterinær anbefales ved ca 4-6 mnd. Gjerne samtidig med vaksinering. Det å ha på seg en grime kan bli smertefullt dersom føllet har skarpe melketenner med tannspisser som kan skade kinnene når en setter på grimen. Er føllet vanskelig å leie, kan tannspisser være en årsak til dette.

I alderen 6 mnd. og frem til 4,5 år skjer det store endringer i munnen. Alle melketenner skal felles, og i tillegg kommer det til slutt 12 jeksler til. Melketenner har korte røtter, de skal dyttes/ skyves ut ved de blivende tennenenes frembrudd.

Tannfelling- retente melketenner

Noen ganger løsner melketennene bare delvis, «kappen» sitter da delvis fast, hemmer den blivende tannen til å komme i korrekt plassering. Dette er ofte smertefullt! Noen føll kan få hevelser på kjevebeinet dersom melketennene ikke løsner slik de skal. Løsner melketennene forsvinner disse hevelsene. Andre symptomer på vansker med tannfelling kan være: Irritabel, endret oppførsel, endret etemåte, nedsatt/ opphørt matlyst og vond lukt fra munnen. Munnhuleundersøkelse + tannrasp + evt trekking av melketenner og ulvetenner må gjøres av hestepraktiserende veterinær.

Se individet, og stell det utifra individ og ikke etter en tabell eller et skjema

Gode rutiner, som at du skriver relevant informasjon, er nyttig. Skriv føllingsdato, og planlegg gjerne deretter fra dag 1 stell og veterinære oppdrag med en gang. Skriv gjerne tider for innvollsormbehandling, vaksiner, mikrochip, munnhuleundersøkelse / tannrasp og smed/ hovstell slik at du har oversikt over dette lett tilgjengelig.

Føll bør evalueres av smed eller veterinær på høvene fra ca 4-5 ukers alder. Tidligere dersom du ser avvik.

Veterinær Monika Pessl Norheim avslutter med å minne om at nok tilsyn er vesentlig skal du lykkes som oppdretter. Samt at du regelmessig vurderer holdet, justerer fôring og stell utifra individet og forholdene omkring. Friske føll er aktive, vanskelige å holde, og de dier ofte. Svake eller syke føll er svært skjøre dyr, trenger rask kyndig og korrekt hjelp. En bør være observant..

Dersom en sørger for at hesteholdet er bra, hoppa er frisk, føllet er aktivt og i passe hold, er sjansense for å lykkes som oppdretter store. Forhåpentligvis etter noen år er sluttresultatet et spektakulært individ enhver oppdretter er stolt av.