14 minute read
Et stort skritt i kampen mot sommereksem
De første hestene som er vaskinert mot sommereksem ble fløyet fra Island mandag 16. mars med kurs for Europa. I alt 27 hester er med på denne spennende reisen til knott-områder i Sveits.
Sigridur Björnsdottir har vært engasjert i dette prosjektet siden starten. Hun forteller til Islandshestforum at de anvender ridehester som forsøkshester, og i Sveits har de inngått samarbeid med ridesentere. Blant de 27 hestene som er med i prosjektet, er det både vallaker og hopper i alderen 6-10 år.
Den islandske avlsorganisasjonen fikk i oppgave å finne hestene blant
SOMMEREKSEM
Sommereksem er en svært ubehagelig kronisk tilbakevendende eksem hos hester, forårsaket av en allergisk reaksjon på bitt av insektet Culiloides, en type knott som ikke finnes på Island. Det er proteinet fra denne knotten som forårsaker allergisk reaksjon hos mange hester som tidligere ikke har vært eksponsert for dette insektet. Forekomsten har vært svært høy hos eksporterte islandshester, generelt rundt 30% men opptil 50% i områder med rikelig forekomst av disse knottene, og om hestene ikke sine medlemmer. Hesteeiere og oppdrettere har donnert hestene til prosjektet mot en liten godtgjørelse for treningen, ettersom det måtte være godt trente hester. Representanter for avlsorganisasjonen reiste rundt og testet alle hestene blant annet med rideprøver. Veterinærer rundt omkring i landet bidro med helseundersøkelser. Ingen av hoppene var drektige ved avreise fra Island, men det er ingen ting som hindrer at de kommende eierne kan bedekke dem, sier Sigridur: – Men først og fremst skal de gjøre oppgaver i rideskolen. Vi har ikke stilt noen andre krav enn at de blir eksponert for knott. De som har tatt imot hestene har ytret ønske om rideskoleaktiviteter. Det er det de skal brukes til disse tre årene.
(F.v.) Eysteinn Leifsson fra Export Hestar og Sveinn Steinarsson, leder av Horse Breeders Association of Iceland, sammen med forskningsteamet: Ragna Brá Guðnadóttir, Vilhjálmur Svansson, Sigríður Björnsdóttir og Sigurbjörg Þorsteinsdóttir.
det ble derfor nødvendig å finne samarbeidspartnere. Den beste løsningen ble å velge gode hester som kan anvendes på hestesentere og rideskoler. – Dessuten er det viktig for hestene at de har oppgaver og brukes til ridning.
Forsøkshestene skal tilbringe tre år på ridesentere i Sveits, og er godt trent for oppgaven før avreise fra Island.
Som vi vet har de ikke godt av å stå stille. Det er alltid fare for at de blir for feite og forfangene, så det er mye bedre velferdsmessig for hestene at de kan anvendes og brukes. De får et langt mer normalt liv på den måten. Det ble derfor en god løsning at vi kom i kontakt med hestesentere og rideskoler i Sveits, forteller Sigridur.
Må ikke beskyttes
Forskerne har stilt strenge krav til samarbeidspartnerne i Sveits om at de ikke må beskytte hestene mot eksponering for knott. – Vi valgte kun hestesentere hvor de har hester med sommerseksem, så vi vet at de eksponeres på stedet. De har ikke lov til å beskytte hestene på noen måte. De skal ha maksimal eksponering, og de skal være tilgjengelige for prøvetaking og kliniske undersøkelser hver måned. Det var kravene vi satte. Men til gjengjeld kan hestene brukes til ridning og
Hestene er klare til å eksporteres. Sveinn Steinarsson, leder av Horse Breeders Association of Iceland, står som nummer to fra høyre.
andre aktiviteter, og etter tre år overtar samabeidspartnerne hestene. De får hestene vederlagsfritt, men de tre årene prosjektet pågår, er det prosjektet som eier hestene. Det er for å garantere ett hundre prosent kontroll de årene. Deretter overtar hestesentrene hestene helt og holdent, opplyser Sigridur.
Foruten testing for utvikling av sommereksem på hester fra Island, tester man også om samme proteiner som vaksinen bygger på, kan gi lindring til hester som allerede har utviklet sommereksem. Disse forsøkene foregår både i Europa og USA.
I tide
– Vi håper at situasjonen rundt coronaviruset ikke forstyrrer prosjektet. Vi var så heldige at vi fikk levert hestene rett før grensene ble stengt. Mottakerne ville gjerne ha hestene en stund før knottsesongen starter, for å bli kjent med dem, prøve dem og bestemme anvendelse. Når kontrollen av hestene begynner, er det et par veterinærer som reiser rundt og tar blodprøver og utfører kliniske undersøkelser, og det håper vi at kan gå som planlagt. Det tar tid før sommereksem utvikles, uansett. Jeg tror ikke coronakrisen kommer til å ødelegge prosjektet, selv om situasjonen er som den er i dag. Det hadde vært enormt trist om vi ikke hadde fått dette prosjektet i gang, avslutter Sigridur Björnsdottir.
Kan få stor betydning
– Dette er utrolig spennende forskning for å løse en av de store utfordringene vi ser innen oppdrett og hold av islandshest. Det er ikke tvil om at hester som blir alvorlig rammet av sommereksem har det veldig vondt. Det er et dyrevernfremmende tiltak, jeg håper virkelig vi kan lykkes med å få denne vaksinen, at den blir effektiv. Vi har store forvetninger til den, sier Inge Kringeland, alvsleder i FEIF, til Islandshestforum.
Han legger til at han er grundig imponert over arbeidet forskningsgruppen har gjort: – De har samlet kunnskap og bygd nettverk både innenfor humanmedisin og veterinærmedisin. Sigridur Björnsdottir holdt på vegne av gruppen et godt foredrag på avlsseminaret hvor hun gjennomgikk ting som var gjort så langt i denne saken. Dette forsøket med islandshest kan også anses som dyremodell for vaksine mot allergi generelt og bli av interesse innen humanmedisin.
Dette er den siste fasen av forskningen utført av University of Islands Institute for Experimental Pathology ved Keldur, University of Bern og andre partnere om sommereksem hos islandshester.
OM SIGRIDUR BJÖRNSDOTTIR
Sigridur Björnsdottir har sin veterinæreksamen fra Norges Veterinærhögskole 1992 og Ph.d. fra Sveriges Lantbruksuniversitet 2002. Hun er via sitt arbeid hos veterinærmyndigheden MAST ansvarlig for islandshestens velferd og helse. Fra 2018 også gjesteprofessor ved Islands Landbruksuniversitet. Sigridur.bjornsdottir@mast.is
Nyttig på nett om koronasituasjonen
Enten du er hobbyrytter, konkurranserytter, turrytter, trener eller engasjert i et lokallag, blir vi alle påvirket av tiltakene myndighetene kommer med for å håndtere koronasituasjonen. Spørsmålene er mange og informasjonen er overveldende. Derfor har Norges Rytterforbund nå laget en egen fane kun for koronarelatert informasjon på rytter.no slik at informasjonen skal være så lett tilgjengelig som mulig. Siden oppdateres fortløpende.
Norges Idrettsforbund (nif.no) har også laget en egen samleside om koronasituasjonen. Siden inneholder informasjon om:
• Juridiske konsekvenser • Økonomiske konsekvenser • Årsmøte og ting • Spørsmål og svar • Oversikt over hvem som kan svare på hva • Aktuelle saker
Informasjon fra Stambokkontoret
Stambokfører Nils Ole Gilde ber om at alle tar en oversikt over sine hester og innrapporterer nødvendige endringer til stambokkontoret. Det gjelder informasjon om hester som er døde, kastrerte hester og innrapportering av importerte hester til Norge.
Løsningsorientert landslagesleder
Tekst og foto: Mette Sattrup
– Jeg synes det er veldig givende hvis jeg kan bidra til at andre kan prestere. Jeg gjør dette fordi jeg synes det er så gøy når jeg ikke kan konkurrere selv. På grunn av mye reising med jobben har jeg ikke egen hest, så da er det fint å være med på denne måten, sier Anne Pedersen.
Sammen med Rune Svendsen er hun i landslagsledelsen for NIHF de neste fire år.
Anne hadde tidlig i egen karriere opplevelser som gjorde at hun ble nysgjerrig på mental trening og hva det kan bety for prestasjonen.
Under tøltfinalen, NM 1994, skjedde det overraskende ting: – Under finalen oppdaget jeg at armene ikke virket. Jeg følte meg ikke nervøs, men var nok det, og man opplever at ting er annerledes når man er i en presset situasjon. Det var helt klart fysiske ting som ikke var i orden. Dette var spennende, her var det mye å hente, sier Anne entusiastisk.
Hun synes det er veldig interessant hvordan folk endrer seg i pressede situasjoner, hvordan det påvirker deres egen prestasjon og omgivelsene. – Sånn sett er det ekstra gøy å jobbe med Rune. I VM 2001 hadde det hendt noe i stallen med Runes hest den dagen han skulle ri sin
Den siste hesten Anne hadde døde for to år siden, og i dag er Anne forrytter på Anne Fløtakers Radius. Ringen er sluttet. (Hesten på bildet er ikke identisk med hestene i artikkelen)
Anne og Hugi over hinderet. Annes første islandshest. (Foto: Privat)
uttakning. Han var ganske opprørt, og jeg fikk høre disse frustrasjonene. Først tok jeg det personlig, men så tenkte jeg at dette handler ikke om meg. Det handler bare om at han er nervøs og fokuserer nervøsiteten sin på noe helt annet enn det som er viktig i steden for å komme til saken, og bare fokusere på det han skulle, og det var å ri. Så hvordan det hele snudde og hvordan jeg opplevde for første gang hva man kan si, hvordan det kan endre fokus til en rytter, og hvordan han faktisk presterte veldig bra... Vi har fnist litt av det i ettertid. Sånn sett tror jeg vi har et godt fundament, både tillit til hverandre og respekt for hverandres kunnskaper og egenskaper. Vi vil jo det samme.
Hest hele livet
Anne vokste opp på Riis i Oslo, og der var det staller i annenhver hage på 70-tallet, minnes hun. – Jeg fikk skreket meg til å begynne å ri ni år gammel. Etter to år fikk jeg tilbud om å ri islandshesten Hugi. Det skulle jeg få lov til, sa min far, mot at jeg fortsatte på rideskole. Jeg fortsatte i fire år på Ekeberg Rideskole, og var hekta på sprang. Etter hvert ble det mer og mer Hugi, og etter hvert flyttet han hjem til oss. Vi brukte unnarennet på Midstubakken som ridebane. Hugi var en god spranghest, bedre spranghest enn tølter, ler 56-åringen.
Venninnen Anne Fløtaker var forrytter på Hugi i 13 år, og i dag har de byttet roller. Nå er det Anne som er forrytter på venninnens islandshest Radius. I løpet av sin karriere har Anne hatt flere hester, og har konkurrert i både nasjonale og nordiske mesterskap, også i finaler. Men etter hvert ble vanskeligere. Nivået på utdannelse av hester og ryttere gjorde det tøft å henge med i toppen som glad amatør, på godt og vondt. Hun satset med gode hester, men det hun hadde råd til var unghester. De nådde aldri helt til topps. – Når man tenker VM-nivå, er det helt riktig at de som rir profesjonelt er de som er de beste. Det krever sitt av både tid og penger, ikke minst, sier hun.
Krafla fra Ketilstøðum var en fin hest som fikk 9 for tølt og 9,5 for sakte tølt i Seljord, vist av Nils Christian Larsen, minnes Anne, og ler: – Hun var mildt sagt veldig villig, ikke det helt store konkurranseemnet, men en fantastisk ridehest.
Erfaren landslagsleder
Anne var i landslagsledelsen for første gang i 2001, og var deretter landslagsleder for VM i 2003. Hun samarbeidet den gang med Åse Lene Eckhoff, og de holdt det gående til og med 2007. Da takket de for seg. Etter at de hadde vært borte noen år, ble de i 2013 kontaktet av Kristin Hauge som på den tiden var sportsleder, og hun klarte å overtale Anne og Åse Lene til å lede landslaget i Berlin dette året. – Det er en stor jobb å være landslagsleder, ha rekrutt- og landslag å følge opp hele året, lage arrangementer. Jeg så alltid mot Island, hvor de hadde en modell for lagledertam hvor man alternerte mellom VM og Nordisk. Etter hvert fikk vi følge med Jenny Lindheim og Hanne Hestvik, og vi fire alternerte med VM og Nordisk i fire år; VM Berlin og VM I Nederland. I 2018 og 2019 var det Tina Oppen og Cecilie Reiersen som hadde landslagsledelsen.
Anne ler: – Da jeg ble spurt igjen nå, kunne jeg ikke takke nei. Det er jo så moro.
Hun ler også litt av måten hun ble hentet inn på: – Even (Hedland) hadde lur taktikk med
Anne jobber som yogalærer og kostymedesigner innen film.
modellen «Rune er med hvis du er med, Anne er med hvis du er med».
Han fikk positiv respons fra begge.
Planer for landslaget
Tidligere har landslaget hatt samlinger med eksterne mentaltrenere og teambuilding, prøvd mye forskjellig. Nå vil Anne og Rune ha et annet fokus: – Vi vil ha mer fokus på at vi skal bygge laget sammen. Folk må samarbeide, ha klare, realistiske mål. Vi må prøve å få folk til å gå i seg selv. Er materialet godt nok? Prioriterer de tiden sin godt nok? Det er et hardt liv å skulle konkurrere, gå på skole, gjøre alt samtidig. Det er tidkrevene å satse. Nå skal vi ha samling under Norwegian Horse Festival, og det blir spennende å høre hva som er ønsket. Vi vil gjøre dette sammen med laget også. Det blir neppe de store endringene. Men vi ønsker å hjelpe rytterne til å ta mange små riktige valg, som til sammen vil gjøre en forskjell. Det er ingen grunn til at Norge ikke hevder seg bedre på VM med så mange gode ryttere og hester. Men det er utrolig viktig at rytterne har realistiske mål, og at de prioriterer på alle plan i hverdagen for å oppnå det de vil. At egne kvalifikasjoner er gode nok, og at man har en hest med de riktige egenskapene og med stor nok kapasitet, er en forutsetning for å lykkes.
Mange kan styrke sin kapasitet med å endre på kosthold, egen trening, både for bedre kondisjon, styrke og bevegelighet, men også for å unngå skader og begrensninger på seg selv. De kan lære regelverket bedre og unngå unødvendige diskvalifikasjoner, vite hva dommerne har ekstra fokus på for å plukke et ekstra halvt poeng. De må få erfaring fra konkurranser i utlandet. Noen har et medfødt talent for konsentrasjon, andre må trene på det. Du blir ikke en bedre rytter eller har større sjanse for en landslagsplass bare ved å være på elitelaget eller U-23 laget. Vi vil hjelpe de rytterne som innser at de kan bli bedre i samarbeid med andre. De som er villige til å jobbe litt hardere, strekke seg lengre, gå ut av komfortsonen. De som er nyskjerrige på ny kunnskap, andre metoder, de som aldri synes ting er gode nok, de som vet at det alltid kan bli bedre. Mitt hovedfokus er at folk må bli flinkere til å samarbeide, slutte å klage, slutte å legge skylden på andre, gjøre jobben selv. Det verste jeg vet er folk som klager. Det nest verste jeg vet er folk som legger skylden på andre, og som ikke kan ta selvkritikk, ikke lærer av erfaringer. Alle har noe å forbedre, alltid, og vi må begynne der, sier Anne bestemt. – Og det er vel også saken, legger hun til, at er du uenig i andres metoder eller hvordan man ter seg, så skal man ta det opp direkte i stedet for å baksnakke hverandre. Ellers så får man holde munn. Det kommer aldri noe positivt ut av sladder, hverken for dem som sladrer eller dem det sladres om.
Godt rustet
– Hva er din styrke som langslagsleder? – Jeg har mye erfaring fra mange VM. Jeg har konkurrert selv, så jeg vet hva som kan skje, og jeg har også erfaring med at jeg har mange interesser, så jeg må prioritere hardt for å få til det jeg ønsker.
Anne smiler: – Jeg har blitt mye mindre opptatt av at alle skal like meg, så jeg er ikke så redd for å si hva jeg mener lenger. Dessuten er jeg skikkelig god på logistikk og planlegging. Jeg er konsekvenstenker, ser alltid for meg mange scenarier, og jeg planlegger. Det har også mye med jobben min å gjøre. I filmproduksjon handler det om å gjøre et godt forarbeid så man er forbedret, klar til opptaket, og så løse alle problemer som oppstår underveis, og tenke alle scenarier som kan skje, så skjer de, og man må snu seg og løse det der og da. Skjer det noe, kan man ikke si nei, det går ikke, nei, man må være rask og finne en løsning. Jeg er løsningsorientert. Det er en egenskap jeg har, og som jeg setter høyt hos andre jeg samarbeider med. At de er positive og løsningsorienterte. For det er en ting som er sikkert her i livet: Alt er i endring, ingenting forblir. Man må ikke spare drømmene sine til fremtiden. Det er en dårlig idé. Man må gjøre det nå. Det hemmer mange ryttere at man tenker for langt fram, i stedet for å gå skritt for skritt, jobbe hardt og leve i den drømmen man har. Det er nå. Klokken er nå, sier Anne.
Så gjør hun klar til kveldens yogatrening i lokalet over stallen.
